Utviklingsplan Sykehuset Østfold Fag, teknologi og samhandling

Transkript

1 Utviklingsplan Sykehuset Østfold Fag, teknologi og samhandling Behandlet i styret SØ 18. desember 2017 på høring med svarfrist 26. mars

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag 3 1. Bakgrunn og historikk Historikk for helseforetaket Gjennomføring av prosjektet Nåsituasjon Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet Pasientbehandling faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Oppgavedeling og samhandling Organisering og ledelse Bemanning og kompetanse Forskning og innovasjon Økonomi Teknologi og utstyr Dagens bygg tilstand og muligheter Overordnede strategier og føringer Utviklingstrekk og framskriving Demografi og sykdomsutvikling Endringsfaktorer Kapasitetsberegning Analyse og veivalg Målbilde, tiltak og organisering for pasientens helsetjeneste 24 Mål for Sykehuset Østfold Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet Mål og tiltak for bedre pasientforløp Mål og tiltak for brukertilfredshet Pasientbehandling Mål og tiltak for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Mål og tiltak for bedre bruker-/pasientopplæring Etablering av kreftsenter i SØ Faglige prioriteringer (psykisk helse, TSB, rehabilitering, habilitering, hjerneslag og prehospitale tjenester) Oppgavedeling og samhandling Bemanning og kompetanse Forskning og innovasjon Økonomi Teknologi og utstyr Bygg

3 Sammendrag Sykehuset Østfold (SØ) skal tilby gode spesialisthelsetjenester og gi et bredt tilbud til befolkningen i Østfold. Det er særlig viktig å gi pasienter med langvarige behandlingsforløp et tilbud i SØ, avanserte og sjeldne behandlinger, hvor reiseavstand er mindre viktig, kan gis i andre helseforetak. Hovedutfordringen mot 2030 vil være knyttet til en økende andel eldre innbyggere og dermed flere pasienter med langvarige, kroniske lidelser. Dette må løses blant annet gjennom omprioriteringer, kapasitetstilpasninger, nye behandlingsmåter og bruk av moderne teknologi for kommunikasjon, målinger og oppfølging. Tilbudet til pasientene må være mest mulig koordinert og sømløst både i sykehuset og mellom sykehus og kommunehelsetjeneste. De fleste pasientene krever oppfølging etter utskrivning fra sykehus, og det vil være særlig nødvendig med gode rutiner og systemer for samhandling med kommunene og fastlegene. SØ skal arbeide for å øke pasientenes medvirkning og mestringsevne (patient empowerment). Dette innebærer å hjelpe folk til å ta kontroll over eget liv og øke deres muligheter og evne til å handle på områder som er viktige for dem. Dersom pasientens potensial for egeninnsats og medvirkning utnyttes i samarbeid med helsetjenesten, kan det føre til bedre helse, mindre behov for oppmøte på sykehuset og færre sykehusinnleggelser. Moderne teknologi er et viktig verktøy for å sette pasientene i bedre stand til å ta egne valg, kommunisere med helsetjenesten og foreta enkle målinger som kan forhindre unødvendige oppmøter på sykehus. Pasienter med diabetes er et eksempel på hvordan opplæring og ny teknologi kan bidra til økt egenomsorg og mestring. SØ skal utvikle en fremtidsrettet og god struktur for en bedre pasient- og brukeropplæring. Brukere, kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere vil inviteres med i dette arbeidet. Medisinsk forskning og innovasjon bringer frem nye behandlingsmuligheter, legemidler og medisinsk utstyr i stort omfang og høyt tempo. Dette ser vi blant annet når det gjelder tilbudet til pasienter med kreft. Dette er positivt for pasientene, men stiller også helsevesenet overfor vanskelige etiske og økonomiske dilemmaer. Problemstillinger rundt overdiagnostikk, medikalisering og «overbehandling» må i samarbeid med pasient, pårørende og primærhelsetjenesten prioriteres høyere i den kliniske hverdagen. Med et godt samarbeid rundt pasienten, der mål med behandling avklares, vil kommunehelsetjenesten i større grad kunne ivareta flere pasienter i siste fase av livet. SØ står overfor en stor oppgave i forhold til å gjøre organisasjonen og medarbeiderne i stand til å håndtere alle prioriteringer og etiske problemstillinger som oppstår daglig i møtet med pasientene. SØ skal utrede etablering av et kreftsenter med stråleterapi. Gjennom gradvis utvikling og styrking av behandlingstilbudet for kreft, skal det etableres et kreftsenter som samler tilbudet for voksne kreftpasienter. Dette vil gjøre det mulig å tilby gode forløp til kreftpasientene og legge forholdene bedre til rette for koordinering av pakkeforløpene for kreft og arbeid i multidisiplinære team. Dette vil være av stor betydning for å styrke fagkompetansen på kreftområdet, samtidig som det vil gjøre sykehuset mer attraktivt som arbeidsplass for dyktige fagfolk. Helse Sør-Øst har vedtatt at det skal etableres strålebehandling i SØ mellom 2025 og Når dette er på plass, vil hele pasientforløpet være samlet under ett tak, og store pasientgrupper slipper hyppig og belastende transport til Oslo. Gitt de store investeringene som nylig er gjort, er det ikke aktuelt i planperioden (15 år) å gjøre omfattende endringer i sykehusstruktur eller i den interne oppgavefordelingen. Imidlertid vil bygningsmassen i Moss nærme seg slutten av sin levetid. Det vil dermed være behov for å utrede nye alternativ for dagens virksomhet i Moss mot slutten av planperioden. Det vil være faglig og økonomisk hensiktsmessig å gjennomgå oppgavefordelingen mellom områdesykehusene, der det ikke av helsemessige årsaker er nødvendig at «alle gjør alt». SØ vil ta initiativ til at dette utredes videre. 3

4 SØ ligger langt fremme når det gjelder teknologi og infrastruktur. Dette er et potensial som må utnyttes og videreutvikles og vil være viktige elementer for å skape pasientens helsetjeneste. Det er viktig å trekke hele organisasjonen og medarbeiderne med på utviklingen fremover. Innføring av nye systemer må tilpasses kapasiteten for involvering og opplæring av brukerne av systemene. SØ har som mål å være ledende innen tjenesteinnovasjon. Det innebærer at innovasjon må sees på som en integrert og tydelig del av virksomheten, støtte oppunder sykehusets overordnede mål og nasjonale strategier, og følge teknologiske utviklingstrekk i samfunnet for øvrig. SØs moderne teknologiske infrastruktur gir et stort potensial for innovasjon. Dette skal utnyttes systematisk blant annet gjennom innovasjonsaktiviteter i samarbeid med næringsliv, aktører i helsetjenesten, innovasjons-, høyskole- og universitetsmiljøer. SØ har tre strategiske fokusområder: digitalisering/selvbetjening, bruk av kunstig intelligens og spillteknologi. SØ har som mål å utføre pasientnær forskning av høy kvalitet, som kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt, og som bidrar til økt kvalitet på helsetjenesten. Medvirkning Nå-situasjonen er utarbeidet med innspill fra interne fagmiljøer. Dokumentet ble publisert på nettsiden, og det ble invitert til innspill fra interessenter både fortløpende og i dialogmøte. Det ble gjennomført et stort dialogmøte 15. juni 2017 hvor kommuner, brukere, tillitsvalgte, styret og ledere i SØ var invitert. Tema var de faglige satsningsområdene som er valgt av Helse Sør-Øst: psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering i tillegg til nye arbeidsformer, trygg utskrivning, skreddersøm for kronikere og barn og ungdom. Internt i SØ er det gjennomført prosesser for å beskrive nå-situasjonen og utvikle planer, for eksempel innen prehospital virksomhet og psykisk helsevern. Her har både brukere, kommunehelsetjeneste, tillitsvalgte, verneombud, ansatte og ledergrupper vært involvert. Resultatene av disse prosessene ble presentert i sykehusledermøte 12. september Arbeidsgruppen har avholdt separate møter innen fagområder hvor det har vært nødvendig å utdype problemstillinger, for eksempel når det gjelder rehabilitering, psykiske helsevern og pasientopplæring. Utviklingsplan har også vært tema i ordinære samarbeidsmøter med brukere, kommunene (administrativt samarbeidsutvalg og kommuneoverlegegruppen) og foretakstillitsvalgte/hovedverneombudet. 4

5 1. Bakgrunn og historikk 1.1 Historikk for helseforetaket Somatikk (Sykehuset Østfold) og psykisk helsevern ble etablert som to separate helseforetak i 2002 og fusjonert til ett foretak i Somatikk har utviklet seg fra fem lokalsykehus til en to-struktur modell, mens psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB, overført fra fylkeskommunen til SØ i 2004) har gått «motsatt vei» fra å ha sentraliserte institusjoner med fylkesdekkende funksjoner til også å vektlegge distriktsbaserte tjenestetilbud spredt rundt i hele fylket. Ambulansetjenesten er etablert i alle fylkets (fem) regioner. Første spadestikk for nytt sykehus på Kalnes ble tatt 5. september 2011 og i 2015 ble bygget tatt i bruk. Psykisk helsevern, enkelte poliklinikker og støttefunksjoner flyttet inn i mai 2015, øvrig virksomhet (somatikk) gjennomførte flytting november samme år. All akuttvirksomhet er samlet på Kalnes. Moss er rehabilitert og påbygd og er et av landets største senter for dagkirurgi, planlagt operasjonsvirksomhet og poliklinikk. 1.2 Gjennomføring av prosjektet Mandat og organisering Utviklingsplan for SØ er utarbeidet etter oppdrag fra Helse Sør-Øst (HSØ). Oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan var til behandling i foretaksmøte for SØ 8. juni Foretaksmøtet ba om at Nasjonal helse- og sykehusplan, med presiseringer fra HSØ, skulle legges til grunn i arbeidet med planer og drift av spesialisthelsetjenesten. Alle regioner skal innen 31. desember 2018 utarbeide utviklingsplaner i tråd med veilederen for utviklingsplaner med en tidshorisont fram mot SØ har utarbeidet utviklingsplan basert på regionale føringer og felles mal. Det praktiske arbeidet med utviklingsplanen er utført av en arbeidsgruppe oppnevnt av administrerende direktør. Arbeidsgruppen har kompetanse innen utviklings- og strategiarbeid, fag, samhandling og kommunikasjon og har koordinert arbeidet internt og eksternt, innhentet innspill og skrevet planen basert på dette. Interessenter Det er gjennomført interessentanalyse som har vært forelagt brukerutvalget og administrativt samarbeidsutvalg innen arbeidet startet. Det er etablert egen nettside hvor relevante dokumenter er publisert fortløpende. Medvirkning og aktiviteter Nå-situasjonen er utarbeidet med innspill fra interne fagmiljøer. Dokumentet ble publisert på nettsiden, og det ble invitert til innspill fra interessenter både fortløpende og i dialogmøte. Det ble gjennomført et stort dialogmøte 15. juni 2017 hvor kommuner, brukere, tillitsvalgte, styret og ledere i SØ var invitert. Tema var de faglige satsningsområdene som er valgt av Helse Sør-Øst: psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og rehabilitering i tillegg til nye arbeidsformer, trygg utskrivning, skreddersøm for kronikere og barn og ungdom. Internt i SØ er det gjennomført prosesser for å beskrive nå-situasjonen og utvikle planer, for eksempel innen prehospital virksomhet og psykisk helsevern. Her har både brukere, kommunehelsetjeneste, tillitsvalgte, verneombud, ansatte og ledergrupper vært involvert. Resultatene av disse prosessene ble presentert i sykehusledermøte 12. september

6 Arbeidsgruppen har avholdt separate møter innen fagområder hvor det har vært nødvendig å utdype problemstillinger, for eksempel når det gjelder rehabilitering, psykisk helsevern og pasientopplæring. Utviklingsplan har også vært tema i ordinære samarbeidsmøter med brukere, kommunene (administrativt samarbeidsutvalg og kommuneoverlegegruppen) og foretakstillitsvalgte/hovedverneombud. 2. Nåsituasjon 2.1 Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet SØ får data om brukertilfredshet gjennom den nasjonale undersøkelsen PasOpp. Den siste undersøkelsen ble gjennomført mens flyttingen fra Fredrikstad pågikk. På de fleste områder ligger sykehuset innenfor norm, men avviker signifikant negativt innen målområdene omtalt i første avsnitt over. Høyskolen i Østfold har et eget forskningsprosjekt som har fulgt medarbeidere og pasienter før og etter flytting. Pasientenes erfaring er bedre på samtlige målområder etter flytting. 170 pasienter svarte også på en spørreundersøkelse i forbindelse med statusrapporteringen etter 6 og 12 måneder med drift i sykehuset. Resultatene viser at pasientene er fornøyd med enerom og standarden i sykehuset. Et tiltak i SØs strategi for kvalitet og pasientsikkerhet er å gjennomføre flere brukerundersøkelser i egen regi. Dette for å få mer informasjon om brukertilfredshet knyttet til enkeltavdelinger og pasientforløp slik at dataene kan brukes i forbedringsarbeid lokalt. Nasjonale brukerundersøkelser gjennomføres i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og sykehuset har ambisjoner om betydelig forbedring på flere målområder i nytt sykehus. Under utarbeidelsen av utviklingsplanen, ga ungdomsrådet følgende innspill: - Kommunikasjon er viktig vi må bli hørt og møtt på en tilpasset måte i forhold til alder. Må kunne chatte med sykehuset i stedet for å snakke - Alt som kan gjøres hjemme, er bra - Journalen skulle vært et smart-kort - Vi vil ha forutsigbarhet 2.2 Pasientbehandling faglig prioritering, pasientsikkerhet, kvalitet og pasientopplæring Pasientsikkerhet og kvalitet SØ arbeider systematisk med pasientsikkerhet og kvalitet. Resultatene for nasjonale kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorene er på flere områder bedre enn landsgjennomsnittet. Det arbeides strukturert og godt med innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet med solid forankring i sykehusledelsen. SØ har spesielt gode resultater for rask og korrekt behandling av hjerneslag. Det er fortsatt utfordringer knyttet til samstemming av legemidler og å etablere en god struktur på dette i samhandling med kommunehelsetjenesten. SØ arbeider aktivt med smittevern og infeksjonsforebyggende arbeid for å redusere forekomst av sykehusinfeksjoner, og det gjenstår fortsatt arbeid når det gjelder riktig bruk av antibiotika. Det legges stor vekt på systematisk forbedringsarbeid for å sikre pasientene trygg og kvalitetsmessig god helsehjelp. Virksomheten skal styres etter resultater av behandlingen og andre kvalitetsmål som er 6

7 relevante for pasientene. Uønskede hendelser overvåkes og analyseres for å lære av disse, for å finne årsaken til at det skjer og unngå lignende hendelser i fremtiden. Pasientopplæring God opplæring har direkte sammenheng med kvalitet og pasientsikkerhet og bør i størst mulig grad skje i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Kunnskapsrike pasienter er den beste garanti for sikring av kvalitet i helsetjenestene, fordi god opplæring har gitt dem vurderingskompetanse og evne til å formulere sine interesser og ønskemål for behandlingen. Pasientopplæringen er en sentral del av virksomheten i samtlige klinikker i sykehuset. Lærings- og mestringssenteret (LMS) bistår de kliniske avdelingene med utvikling og gjennomføring av kurstilbud og brukere er involvert gjennom råd for pasient- og pårørendeopplæring og er bindeledd mellom fagfolk og erfarne brukere. De ansatte ved LMS veileder, koordinerer og tilrettelegger for opplæring av pasienter og pårørende basert på at hovedansvaret for opplæring ligger i klinikken. LMS innehar helsepedagogisk kompetanse og bidrar til helsepedagogisk opplæring og forståelse for fagpersoner og erfarne brukere i SØ og kommunehelsetjenesten. Utfordringer når det gjelder pasientopplæring Det gjennomføres mye god opplæring av pasienter og pårørende. Opplæringen er ikke alltid planlagt, strukturert og kvalitetssikret og det kan også mangle forankring i ledelsen Avdelinger mangler plan for opplæring av pasienter og pårørende og fagfolk kan være utrygge i undervisnings-/opplæringssituasjoner Språkutfordringer, for pasienter og pårørende som ikke snakker/forstår norsk Pasientene kan mangle motivasjon til opplæring/læring, særlig ungdomsgruppen Lite brukervennlige nettsider som må bli bedre og gi enklere oversikt over tilbud. Medarbeidere er heller ikke godt nok kjent med internettsidene og for å kunne veilede pasienter til å bruke disse. Det mangler rutiner for å kommunisere med pasienter, pårørende og kommunene angående kurs og opplæring Pasient- og pakkeforløp SØ har beskrevet de generelle pasientforløpene for alle akutte og elektive pasienter i prosessmodeller. SØ har i tillegg til diagnosespesifikke pasientforløp beskrevet noen administrative forløp som for eksempel henvisningsforløpet og pasientadministrativt forløp for BUP. SØ har per i dag 40 publiserte og godkjente pasientforløp. Disse oppdateres med måleindikatorer og det gjennomføres halvårlige oppfølgingsmøter med prosesseiere. Her gjennomgås resultater, ny kunnskap oppdateres og det vurderes behov for eventuelle ytterligere forbedringer. Alle klinikkene deltar i utviklingen av pasientforløp. SØ har som mål at 80 % av pasientene skal ha et beskrevet pasientforløp «fra hjem til hjem» der dette er aktuelt og hensiktsmessig. Arbeidet utføres tverrfaglig og involverer bruker og kommunehelsetjenesten der det er mulig. Når det gjelder diagnosespesifikke pasientforløp er 30 % av de somatiske døgnoppholdene omfattet av et pasientforløp. Innen psykisk helsevern er andelen 18 % av døgnoppholdene. SØ har implementert 28 pakkeforløp for kreft etter modell fra Helsedirektoratet. Resultatene følges opp månedlig i Forum for pakkeforløp. I tillegg gjennomgås de enkelte forløpene to ganger per år med alle involverte fagområder, eventuelt også med andre helseforetak. 7

8 Prosessforbedring SØ arbeider for at alle seksjoner, avdelinger og klinikker etablerer kultur for forbedring av pasientens helsetjenester basert på involvering av pasienterfaringer. Målet er kontinuerlig forbedring av kvalitet og effektivitet i pasientbehandlingen. Dette ved hjelp av metoder som setter pasienten først, er medarbeiderdrevet, lederledet og som systematisk forbedrer kvalitet og flyt i pasientforløp og arbeidsprosesser. Å innhente og benytte erfaringer fra pasient og pårørende er viktige elementer i forbedringsarbeidet. Om lag halvparten av sykehusets kliniske virksomheter er i gang med eller har gjennomført opplæringen Program for prosessforbedring. I tillegg til et program som understøtter selvforbedrende virksomhet setter sykehuset sammen tverrfaglige forbedringsteam dersom det oppstår større utfordringer knyttet til kvalitet og/eller effektivitet. Forbedringsteamene arbeider etter samme metodikk. Begge disse tiltakene har ført til dokumenterte forbedringer av pasientens helsetjeneste. Nedenfor følger noen eksempler fra arbeidet med pasientforløp og prosessforbedring. Pasientforløp psykose - systematisk kartlegging av behandlingsbehov (HoNos): HoNos (Health of the Nation Outcome Scale, Wing et al., 1998) er et enkelt vurderingsverktøy med tolv punkter for kvalitetssikring av utfallsmål i psykisk helsevern. Verktøyet kan anvendes både for å vurdere pasientens aktuelle tilstand så vel som endring over tid, og det er nyttig å bruke som et strukturerende verktøy for det pågående kliniske arbeidet med pasienten. Per august 2017 viser registreringene en nedgang på alle målte symptomer, med unntak av vold. Målingen er foretatt ved innleggelse og utskrivning. Pasientforløp sepsis (blodforgiftning) Nasjonalt mål er at antibiotika skal gis innen en time fra pasienten ankommer sykehus, ved definerte kriterier. 0-punkts måling utført i SØ sommer 2016, viste at svært få pasienter fikk behandlingen innen en time. SØs delmål er 75 % innen 1. oktober Resultatet per august 2017 er 65 %. Prosessforbedring operasjon av tykktarmskreft Gjennom bedre og mer effektiv organisering av operasjonsforløpet i Kalnes, har antallet operasjoner av tykktarmkreft økt fra 2 til 3 operasjoner, 3 dager i uken. 2.3 Oppgavedeling og samhandling SØ har et formalisert samarbeid med alle kommunene i opptaksområdet. Samarbeidet er regulert i avtaler og det er faste og jevnlige møteplasser. I tillegg er praksiskonsulentordningen (PKO) et viktig bindeledd mellom sykehuset og fastlegene i fylket. Oslo universitetssykehus (OUS) er sykehusets viktigste samarbeidspartner blant andre helseforetak i HSØ. I tillegg samarbeider SØ også med private aktører og avtalespesialister. 8

9 Oppgavefordeling internt i SØ Somatikk All akuttbehandling og de fleste sengeposter og poliklinikker er lokalisert til SØ Kalnes. Ved sykehusets avdelinger i Moss utføres kun elektiv virksomhet, hovedsakelig poliklinisk. Innenfor ortopedi og kirurgi er det i tillegg omfattende operasjonsvirksomhet for inneliggende pasienter med tilhørende sengepost og en stor dagkirurgisk virksomhet. Psykisk helsevern Psykisk helsevern for voksne består av desentraliserte spesialisthelsetjenester ved distriktpsykiatriske sentre (DPS) og en mer spesialisert sykehusavdeling. DPS er normalt første kontaktpunkt med spesialisthelsetjenesten, og har et hovedansvar for å gi behandlingstilbud i et gitt geografisk område både i akuttsituasjoner og på bakgrunn av henvisninger. DPS skal gi spesialisert utredning og tilby differensiert behandling poliklinisk, ambulant eller som dag- og døgnbehandling. I samarbeid med de spesialiserte sykehustjenestene har DPS akuttberedskap gjennom døgnet. Den spesialiserte sykehusavdelingen for pasienter med psykiske lidelser er lokalisert på Kalnes, og ivaretar utredning og behandling av pasienter som har behov for mer spesialisert kompetanse og/eller der det er behov for forsterkede rammer rundt pasienten. Sykehusavdelingene er godkjent for bruk av tvang med døgnopphold, mens tvang uten døgnopphold kan forvaltes ved DPS-ene. DPS har et særlig ansvar for å bistå den kommunale helse- og omsorgstjenesten med råd og veiledning. Kommunene og spesialisthelsetjenesten (både sykehusavdelinger og DPS) yter ofte tjenester sammen til personer med alvorlige og sammensatte lidelser. Psykisk helsevern for barn- og ungdom består også av desentrale og sentraliserte tjenester. De desentrale tjenestene (BUPP) har ansvar for poliklinisk og ambulant utredning og behandling innenfor sitt geografiske område. I tillegg er det etablert fylkesdekkende poliklinikker som har et mer spesialisert og avgrenset ansvar. Døgnbehandling for ungdom med psykiske lidelser er lokalisert til Kalnes, og har ansvar for å ivareta både akutt og elektiv utredning og behandling. Døgnbehandling for barn med psykiske lidelser gis ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. De barne- og ungdomspsykiatriske fagmiljøene ved SØ samarbeider med, og gir og veiledning til, et bredt spekter av tjenester innenfor kommunehelsetjenesten, så som barnevern, helsestasjoner, skole og PPT. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Tilbudet til pasienter med rusmiddelproblemer ivaretas av avdeling for rusbehandling, og består av både desentrale og sentrale tjenester. Poliklinisk og ambulant virksomhet ivaretas av 5 sosialmedisinske poliklinikker (SMP) lokalisert i Askim, Halden, Fredrikstad, Moss og Sarpsborg. Døgnbehandlingstilbudet er fylkesdekkende og er lokalisert i Moss. For døgnbehandling utenfor eget helseforetak vil de private institusjonene som har avtale med Helse Sør-Øst fortsatt brukes. Tjenestetilbudet ytes ofte i nært samarbeid både med det kommunale tjenestetilbudet, og i samarbeid med psykisk helsevern i eget foretak. Oppgavedeling med andre helseforetak Som et ledd i funksjonsfordelingen innen HSØ utføres følgende ved OUS: - all stråleterapi - en del kreftkirurgi - thorakale aortoaaneurismer (utposning på hovedpulsåren) - netthinneoperasjoner - akutt hjerteinfarkt - nevrokirurgi (operativ behandling i sentralt og perifert nervesystem) 9

10 - trombektomi («utfisking» av blodpropp ved alvorlig hjerneslag) - behandling av barn født før uke 28 Slagrehabilitering utføres ved Sunnaas sykehus. SØ samarbeider med private (kommersielle og ideelle) helseinstitusjoner innen spesialisert rehabilitering og hjerteoperasjoner. SØ benytter seg også av regionale avtaler, f.eks. innenfor ortopedi og rituell omskjæring. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) ble overført fra SØ til OUS i Private avtalespesialister I forbindelse med avvikling av fristbrudd kjøpte sykehuset i 2016 tjenester fra private tilbydere gjennom Helfo for 5,7 mill. kroner. Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling samarbeider i liten grad med avtalespesialistene i Østfold (rundt 30 psykologer og psykiatere). I tilknytning til egne initiativ, tatt fra HSØ, har det vært gjort flere forsøk på å komme fram til forpliktende samarbeidsformer, men dette har ikke lykkes så langt. En årsak til dette er at det ikke finnes noen formell styringslinje mellom spesialhelsetjenesten og avtalespesialistene. Kommunesamarbeid Sykehuset har inngått en likelydende samarbeidsavtale (overordnet avtale med 16 tilhørende retningslinjer) med 17 av Østfolds 18 kommuner (Rømskog har avtale med Akershus universitetssykehus). Partnerskapsmøtet som består av rådmenn fra 17 kommuner og administrerende direktør SØ er det strategisk overordnede organet for samhandlingsarbeidet mellom kommunene og SØ. Dette avholdes en gang per år og beslutninger baseres på konsensus og skal være førende for de oppgaver som Administrativt samarbeidsutvalg (ADMS) er tillagt. ADMS består av 5 representanter fra kommunene (en fra hver region) og 5 representanter fra SØ og har ansvaret for det praktiske og strukturerte samarbeidet. Representantene oppnevnes av og representerer henholdsvis kommunenes rådmenn og administrerende direktør i SØ. I tillegg deltar 3 observatører med tale- og forslagsrett brukerrepresentant, representant fra ansattes organisasjoner og fastlegerepresentant ved leder av praksiskonsulentordningen. Det avholdes ca. 10 møter per år og vedtak forutsetter enstemmighet og forplikter partene. SØ og kommunene i Østfold har hatt en samarbeidsavtale siden 2005 og samarbeidsklimaet har vært godt, preget av tillit og vilje til å finne gode løsninger. Befolkningen i Østfold vil øke de nærmeste årene. Vi blir eldre og de eldste eldre blir langt flere. Flere vil få behov for behandling og pleie, og presset på helse- og omsorgstjenestene både på sykehus og i kommunehelsetjenesten vil øke. Dette stiller økende krav til god samhandling mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten. Sykehuset og kommunene står overfor utfordringer som må løses i fellesskap, for eksempel i behandlingen av store grupper med kroniske lidelser. Felles for disse er høyt forbruk både av spesialistog kommunehelsetjenester. Ytterligere forventet vekst av disse gruppene vil måtte håndteres på en annen måte enn i dag. Pasient- og pakkeforløp må dekke hele forløpet fra hjem og tilbake til hjemmet, hvor kommunehelsetjenesten involveres i arbeidet. Kompetanseoverføring, utvikling og pasientopplæring må settes i system. Det må være godt fungerende kommunikasjonskanaler og rutiner. Nye arbeidsformer og ny teknologi kan gi pasientene bedre tjenester og bidra til å dempe presset på helsetjenestene. 10

11 Noen av kommunene i Østfold har, i forbindelse med utarbeidelsen av utviklingsplanen, signalisert at de vil bidra aktivt i arbeidet med å utvikle fremtidens helsetjenester. Utviklingen må skje i et samarbeid, og SØ vil invitere kommunene til å delta i konkretisering og gjennomføring av tiltak og prosjekter som skal bidra til å realisere pasientens helsetjeneste. Fastlegesamarbeid Sykehuset har en velfungerende praksiskonsulentordning (PKO). Fastlegene knyttet til ordningen involveres hyppig i forbedrings- og utviklingsarbeid i sykehuset. PKO har utviklet et kommunikasjons- og samhandlingsverktøy Fastlegeportalen til bruk for alle leger i og utenfor sykehuset. Samhandlingsutvalg for fastleger (SUFF) er nedsatt av ADMS for å sikre tidlig og god involvering av fastleger i saker som påvirker dem slik at de kan ha reell påvirkning på resultatet. Møtefrekvens er fire ganger per år. Hensikten er å samstemme forventninger og ansvarsfordeling mellom sykehus og fastleger. Sykehuset arrangerer årlig mange kurs for fastlegene i samarbeid med PKO og Østfold legeforening. Kommunale akutt døgnplasser (KAD) Østfold har 37 plasser fordelt på fem KAD-enheter. Beleggsprosent for 2016 er 75 %. Fagutvalg KAD (nedsatt av ADMS) med representanter fra kommuner og sykehus bidrar til å sikre samarbeid, utvikling, kvalitet og kompetanseoppbygging mellom de enkelte KAD-ene og mellom SØ og KAD-ene. Utfordringen er å få fastleger og legevaktsleger til å henvise de rette pasientene til disse tilbudene slik at de kan utnyttes optimalt. SØ og enkeltkommuner samarbeider om tjenestetilbud til spesielle pasientgrupper som har behov for langvarige og koordinerte tilbud, f.eks. ACT-teamet innen rus og psykisk helsevern. Innenfor psykiske helsevern og rusbehandling er det inngått egne avtaler med kommunene om utredning og behandling av innsatte i fengslene. 2.4 Organisering og ledelse Dagens organisering 11

12 Frem til våren 2016 hadde SØ en flat organisasjonsstruktur med tre nivå bestående av administrerende direktør, avdelinger og seksjoner. Etter innflytting på Kalnes og fokus på driftsoptimalisering, ble det 11. april 2016 innført et fjerde klinikknivå hvor store deler av den kliniske driften nå er organisert (se organisasjonskart ovenfor). Ledelsesstruktur Organisasjonen er formelt delt inn i fire nivåer bestående av: Administrerende direktør Klinikk Avdeling Seksjon Det er nå fem klinikker, tre frittstående organisasjonsenheter og en divisjon (FM) samt staber. I tråd med lov om spesialisthelsetjenester 3-9 og ledelse i sykehus er det ansvarlige ledere på alle nivåer, i tillegg til administrerende direktør er disse klinikksjefer, avdelingssjefer og seksjonsledere. Medarbeiderundersøkelsen om ledelse og arbeidsmiljø Medarbeiderundersøkelsen 2016 viser at det samlede lederskapet i SØ skårer marginalt under referanseverdiene (HSØ). Arbeidsmiljøet viser samme mønster med størst negativt avvik på temaene egenkontroll og arbeidsbelastning. 2.5 Bemanning og kompetanse 12

13 Analyse basert på nasjonal bemanningsmodell HSØ utarbeidet i 2016 en overordnet behovsanalyse på regionalt nivå. Denne er dels basert på helseforetakenes tilbakemelding vedrørende sårbare fagområder, data fra personalportalen, utvikling beskrevet i legestillingsregisteret og bruk av nasjonal bemanningsmodell. I tillegg er det utarbeidet ulike nasjonale og regionale rapporter og framskrivninger, basert på behovet for arbeidskraft for HSØ frem mot 2030 (SSB og SINTEFs aktivitets- og kapasitetsanalyse). Disse analysene indikerer et langsiktig behov for styrking av kompetansebeholdningen i foretakene og behov for endret kompetansesammensetning innen følgende områder: Økt behov for sykepleiere med grunnutdanning. Utdanningskapasitet i høgskolene/antall praksisplasser må tilpasses Økt behov for spesialsykepleiere. Den medisinsktekniske utviklingen påvirker behovet, ved flere av helseforetakene er det i dag mangel på intensiv- og operasjonssykepleiere Økt behov for bioingeniører Økt behov for legespesialister innen f.eks. psykisk helsevern, radiologi, patologi, geriatri, endokrinkirurgi, lungemedisin og gastroenterologi Ny modell for utdanning av legespesialister kan føre til økt generell etterspørsel etter legespesialister Behov for stråleterapeuter krever bl.a. økt utdanningskapasitet for disse gruppene Behov for styrking av helsesekretærrollen. Dette anses som et virkemiddel for å avlaste klinikerne og sikre trygg oppfølging av det pasientadministrative arbeidet Med bakgrunn i denne overordnede analysen har SØ gjort følgende analyse som baserer seg på uttrekk fra pivot og personalportalen, og dialog med ledere innen de ulike fagområder: Servicemedarbeidere SØ har opprettet en ny yrkesgruppe (servicemedarbeider) med ansvar for all varelogistikk. I samarbeid med Fagskolen i Østfold har SØ utarbeidet en ny fagskoleutdanning, Logistikk og service i helsetjenesten. Utdanningen er godkjent i NOKUT og startet høsten Servicemedarbeidere er en av hovedmålgruppene for denne utdanningen. Sykepleiere med grunnutdanning Behovet for antall sykepleiere vil trolig holde seg stabilt. Utdanningskapasiteten er per dags dato høy/ godt tilpasset det fremtidige behovet og antall studenter må til enhver tid tilpasses muligheten for kvalitative gode praksisplasser. Mange enheter har overført eller vurderer å overføre enklere sykepleieroppgaver til helsefagarbeider. Det pågår nå en nasjonal revidering av dagens rammeplan og ny felles forskrift for alle bachelorutdanningene innen helse- og sosialfagene og nytt studieprogram for sykepleierutdanningen tilpasset dagens helsetjeneste er under arbeid. Medisinskteknisk utvikling har allerede forenklet mange arbeidsprosesser og denne trenden vil fortsette. Teknologi og endrede arbeidsprosesser bør derfor i større grad inn i både grunn- og videreutdanning av sykepleiere. Selv om utdanningstakten anses som god, opplever SØ færre antall søkere til ledige sykepleiestillinger sammenlignet med tidligere. En årsak til dette kan være at de fleste kommunene i Østfold tilbyr høyere lønn til nyutdannede sykepleiere. Enkelte avdelinger opplever rekrutteringsutfordringer når det gjelder sykepleiere med spesialutdanning (gjelder særlig operasjon, intensiv og jordmødre). SØ registrerer også en nedgang i antall sykepleiere rekruttert fra Sverige (lønnsvilkårene er betydelig bedret i Sverige). Gode praksisstudier er et viktig rekrutteringstiltak og det er viktig å markedsføre SØ som en god og spennende arbeidsplass. 13

14 Spesialsykepleiere Behovet for spesialsykepleiere er dekket i dag, men SØ kan få et underskudd i løpet av noen få år, spesielt intensiv- og operasjonssykepleiere. Det planlegges derfor traineestillinger for sykepleiere i intensivavdelinger. I tillegg ser man på oppgaveglidning fra operasjonssykepleiere til helsefagarbeidere med videreutdanning. Et arbeid med å utvikle en ny fagskoleutdanning for helsefagarbeidere innen operasjonsvirksomhet er påbegynt. Den medisinsktekniske utviklingen fører til en mer spesialisert rolle for spesialsykepleiere. Innholdet i eksisterende videreutdanninger må endres i tråd med denne utviklingen. I tillegg vil SØ ta initiativ til at det etableres et internt opplæringsprogram/etterutdanning i regi av Høgskolen i Østfold (HiØ) for ferdigutdannede spesialsykepleiere. Bioingeniører Nytt medisinskteknisk utstyr og nye arbeidsprosesser med automatisering av arbeidsoppgaver fører til at bioingeniørene kan få endrede arbeidsoppgaver. Det utdannes flere bioingeniører ved HiØ enn sykehuset har behov for og SØ opplever god rekruttering til ledige stillinger. Legespesialister SØ har som mål å ansette leger i spesialisering (LIS) i tråd med det fremtidige behovet for overleger/ legespesialister. SØ har rekrutteringsutfordringer innen flere fagområder. Det er to grunner til dette. Den ene er at det tar for lang tid å utdanne enkelte spesialister på grunn av mangel på gjennomstrømningsstillinger. Gjennomstrømningstillinger er en tjenesteperiode som LIS-leger må ha på et annet sted (såkalte gruppe-1-sykehus) for å få spesialiseringen godkjent. Den andre grunnen er at noen velger å slutte i SØ til fordel for stilling på OUS, som er gruppe-1-sykehus, når spesialistgodkjenningen endelig foreligger. Helsesekretærer Helsesekretærer har en viktig rolle med å sikre trygg oppfølging av det pasientadministrative arbeidet og SØ vurderer at det er behov for å styrke denne rollen. Helsesekretærene er en av hovedmålgruppene i ny fagskoleutdanning (jfr. servicemedarbeider over). I tillegg vurderes et samarbeid med Mysen videregående skole. Målet er å tilpasse det faglige innholdet i utdanningen til helsetjenestens kompetansebehov i større grad enn tilfellet er i dag. Ambulansepersonell Det ansettes årlig nye lærlinger innen ambulansefaget og det er god dekning av medarbeidere med fagbrev. SØ har inngått avtale med HiØ om kjøp av videreutdanning i paramedic for medarbeidere med fagbrev. Dette er en deltidsutdanning over to år, og det utdannes nye medarbeidere i paramedic kontinuerlig. SØ har også meldt inn behov for en bachelorutdanning i paramedic ved HiØ, og vil jobbe for at den nåværende videreutdanningen i paramedic blir overført fra høgskolen til Fagskolen i Østfold. Andre yrkesgrupper I det nye sykehuskonseptet er det et behov for høyere kompetanse innen teknologi med tanke på nye IKT-systemer, nytt medisinskteknisk utstyr og ny byggteknologi. For å ivareta kontinuerlig vedlikehold, reopplæring og implementering av stadig ny teknologi (herunder opplæring i bruk og innføring av nye arbeidsprosesser) vil behovet for ingeniører i sykehuset øke. Stråleenhet planlegges opprettet i SØ og rekruttering av stråleterapeuter kan bli en utfordring. SØ har i tillegg utfordringer i forhold til å rekruttere psykologspesialister og kliniske pedagoger. Utdanning og kompetanseplaner, samarbeid med utdanningsinstitusjoner Utdanning av helsepersonell er en av sykehusets lovpålagte oppgaver og vårt viktigste rekrutteringstiltak. I tillegg til leger og psykologer i spesialisering har sykehuset i løpet av året ca. 800 elever, lærlinger, studenter og turnuskandidater i praksis, både grunn-, videre-, master- og 14

15 etterutdanninger. Alle som er i praksis får introduksjonsprogram, tilpasset opplæring iht. læringsmål og individtilpasset veiledning. For å sikre nok praksisplasser jobbes det kontinuerlig med å finne nye praksisarenaer og mange poliklinikker og dagenheter har kontinuerlig studenter. Det jobbes mye med å sikre kvalitet i praksis gjennom økt veilederkompetanse og utvikling av gode læringsutbyttebeskrivelser. SØ har inngått forpliktende samarbeidsavtaler med videregående skoler, Fagskolen i Østfold, høgskoler og universitet. SØ deltar på formelle samarbeidsmøter og stiller praksisplasser til rådighet der praksis i spesialisthelsetjenesten er avgjørende for å oppnå læringsmål. SØ bidrar med evaluering av eksisterende/utvikling av nye studieplaner og samarbeider også med utdanningsinstitusjonene om flere utviklings-/innovasjonsprosjekter og forskning. SØ har utviklet en strategisk plan for fag- og kompetanseutvikling som revideres årlig i samarbeid med avdelingssjefene. Alle enheter i SØ skal ha en egen plan for fag- og kompetanseutvikling som utarbeides årlig under budsjettprosessen. I tillegg utarbeider leder og medarbeider individuell utviklingsplan i den årlige medarbeidersamtalen. Leger i spesialisering har egne utdanningsplaner. Nye medarbeidere følger sykehusets vedtatte (obligatoriske) opplæringsprogram og alle medarbeidere må ha gjennomført obligatorisk introduksjonsdag for å få utdelt permanent ID-kort. 2.6 Forskning og innovasjon Forskning I SØ skal forskning utgjøre en forskjell for pasientene og bidra til fagutvikling for medarbeiderne. For å oppnå disse målene definerer Forskningsstrategien følgende tiltak: omorganisering av forskning gjennom etablering av forskningsgrupper større fokus på integrering av klinikk og forskning rekruttering av gode forskere og stipendiater styrke regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid øke ekstern finansiering bygge infrastruktur som tillater større utnyttelse av pasientmateriale (registre og biobank) fokus på synliggjøring Det har blitt opprettet tilsammen 9 forskningsgrupper ved SØ, fem av disse i Etablering av forskningsgrupper er blitt gjort for å bygge opp solide miljøer som vil kunne hevde seg internasjonalt innen sitt fagområde og som etter hvert vil kunne konkurrere om større ekstern finansiering. Det er lagt ned mye arbeid i å utvikle og forbedre infrastrukturen rundt sykehusets forskning. Et av hovedområdene har vært å etablere tematiske forskningsbiobanker, den første startet opp i april I tillegg til å etablere gode rutiner for innsamling av biologisk materiale er det også innført et nytt registerverktøy (Medinsight) der kliniske data kan lagres forsvarlig og anvendes til kvalitetsregistre ved sykehuset. Det tilstrebes å utvikle en kultur som innebærer større aksept og forståelse i sykehuset for forskningens betydning for pasientbehandling og rekruttering. Forskningsavdelingen har en nær dialog med avdelingssjefene, og en tett oppfølging av stipendiater og forskere. Forskningsaktiviteten ved sykehuset har økt betydelig de siste årene. I 2016 ble det publisert 79 artikler, noe som nesten er en fordobling av antall artikler fra Antall stipendiater ved sykehuset har også økt betydelig p.t. er det over 30 stipendiater og over 20 postdoktorer og forskere. Forskningsmidlene 15

16 er firedoblet de siste tre årene og tilslaget på søknader om ekstern finansiering har også økt, hele tre HSØ-søknader ble innvilget i 2016 (jf. graf under). Innovasjon Innovasjon sees på som en integrert og tydelig del av sykehusets virksomhet. SØ har ambisjon om å være ledende innen tjenesteinnovasjon og har siden 2011 jobbet systematisk for å utvikle ideer, tjenester og prosesser for å oppnå bedre pasientbehandling, mer optimal ressursutnyttelse og samtidig bidra til næringsutvikling. Gjennom god organisering av innovasjonsarbeidet, utnyttelse av moderne teknologi og tett samarbeid med næringslivet og innovasjonsaktører er sykehuset blitt anerkjent for sitt fokus på behovsdrevet innovasjon. Siden 2011 har SØ fått tilslag på totalt 25 søknader om eksterne innovasjonsmidler, og har dessuten bidratt med betydelig innsats for å gjennomføre diverse innovasjonsaktiviteter. 2.7 Økonomi Bygging av nytt sykehus på Kalnes og ut-/ombygging i Moss har medført økte kostnader i form av renter og avskrivninger. Analyser viser at sykehuset har behov for en driftseffektivisering på ca. 360 mill. kroner for å ha en bærekraftig økonomisk utvikling. I denne bærekraftanalysen var ikke investeringer knyttet til IKT i regi av SP inkludert. Avskrivningskostnader på IKT-investeringer utgjør en årlig kostnad på ca. 150 mill. kroner. Dvs. at det samlede behov for driftsoptimalisering er i overkant av 500 mill. kroner (forventet rentenivå 3 %, levetid på prosjektet 27 år). For å oppnå nødvendig økonomisk bærekraft og handlingsrom må SØ redusere kostnadsnivået samtidig med at aktivitetsbaserte inntekter økes. Gjeldende langtidsplan har økonomisk bærekraft i et langsiktig perspektiv ( ), men innehar et betydelig tiltaksbehov for å bli innfridd. SØs handlingsrom i forhold til nye investeringer er på kort sikt svært begrenset. Økt investeringsevne skapes gjennom regnskapsmessige overskudd og det forventes en periode med regnskapsmessige negative resultater ( ) da pådraget av avskrivninger og renter er størst i denne perioden. Det må jobbes aktivt med kostnadsbesparende tiltak for å begrense denne perioden med underskudd uten at dette går utover kvaliteten på pasientbehandlingen. 2.8 Teknologi og utstyr Medisinskteknisk utstyr (MTU) Utstyrsparken har en verdi på 700 mill. kroner. Gjennomsnittsalderen på medisinskteknisk utstyr er 4,43 år, den laveste av alle helseforetak i Norge. Byggingen av nytt sykehus på Kalnes, sammen med oppgradering av MTU i Moss i samme periode, har bidratt til dette. Fornyingsplaner for MTU legges 16

17 årlig, og er en del av økonomisk langtidsplan. Dersom den lave gjennomsnittsalderen skal opprettholdes, må investeringstakten øke. Det økonomiske handlingsrommet som skal til, skapes gjennom økonomisk overskudd i driften. IKT I SØ har IKT-arbeidet frem mot 2016 i vesentlig grad vært fokusert mot realiseringen og innflyttingen i nytt sykehusbygg på Kalnes og oppgradert bygg i Moss. Det har blitt realisert en moderne infrastruktur og applikasjonsporteføljen er oppgradert og regionalisert for å understøtte nye arbeidsprosesser. Dette har skjedd gjennom arbeidet i eget mottaksprogram, i samarbeid med Prosjekt Nytt Østfoldsykehus og Sykehuspartner, og påfølgende IKT-prosjekter etter innflytting. Ny IKT infrastruktur inkluderer et moderne kablet og trådløst nettverk og to datarom for servere og infrastrukturinstallasjoner. Regional plattform er etablert i SØ og alle applikasjoner er flyttet til denne. SØ har implementert mange IKT-løsninger i tråd med regional IKT-strategi og har vært pilot for flere regionale løsninger. SØ er for tiden det helseforetaket i Norge med mest utbredt bruk av kliniske IKTløsninger, herunder: o Elektronisk kurve o Lukket legemiddelsløyfe o Digital EKG-løsning o IKT-støtteverktøy i forbindelse med pasientlogistikk, legemiddellogistikk og logistikk for ulike forbruksvarer, inkludert sterilsentral o Elektronisk selvinnsjekk o Elektroniske tavler for pasientlogistikk og ressursstyring o Elektronisk meldingsvarsler og rollebaserte telefoner for intern kommunikasjon og varsel fra overvåkningsutstyr og telemetri o Elektronisk meldingsflyt til primærhelsetjenesten og elektroniske henvisninger og rekvisisjoner til klinisk kjemi, mikrobiologi og bildediagnostikk fra fastlegene o Opptak av bilde og film fra de fleste operasjonsstuer o Løsninger for opptak, lagring, redigering og opphenting av bilder/film tatt i klinisk virksomhet Innen telefoni har SØ Kalnes 600 fasttelefoner med mulighet for akuttvarsling en blanding av IP- og digitale telefoner tilknyttet flere separate telefonsentraler (Kalnes og Moss) for å opprettholde en god driftssikkerhet. Det benyttes 1600 mobiltelefoner tilknyttet et system som muliggjør flåtestyring og kun har tilgang til utvalgte applikasjoner via VPN og sikkert nettverk. Mobiltelefonene benyttes primært som meldingsvarslere og mottar pasientsignal og varsling fra medisinskteknisk utstyr, tekniske alarmer, laboratorium, renhold, portør, automatisk gående vogner, rørpost, m.m. I tillegg brukes de til talekommunikasjon og er utstyrt med intern telefonkatalog-app. Innføring av de nye systemene med tilhørende endrede eller nye arbeidsprosesser har vært utfordrende. Det er fortsatt behov for videre utbredelse og utvikling av funksjonalitet innen visse områder. Det er et kontinuerlig opplæringsbehov når det gjelder nye systemer. Det etableres bl.a. nytt styringssystem for informasjonssikkerhet og det gjennomføres sikkerhetsrevisjon for å øke sikkerhetskulturen blant brukerne. Det er etablert et porteføljestyre og et prosjektkontor i SØ slik at prosjekter som understøtter SØs overordnede mål, IKT-mål og regionale og nasjonale føringer blir prioritert og igangsatt. Spesielle utfordringer og muligheter Enkelte systemløsninger er fortsatt noe umodne, det er derfor vanskelig å sikre gevinstrealisering fra investeringene som er gjort innen IKT for nytt østfoldsykehus. SØ mangler fortsatt løsning for digital kommunikasjon med fastleger og digital samhandling med andre helseforetak er svært mangelfull. 17

18 Helseforetaket har få og lite funksjonelle integrasjoner mellom vår elektroniske pasientjournal og nasjonale løsninger som kjernejournal, kreftregister og nasjonale kvalitetsregistre. Digital samhandling med pasienter og pårørende er lite utviklet, men pasienter har tilgang til egne epikriser og brev de har mottatt fra helseforetaket via løsningen Min journal. Pasienter får SMS-varsel om poliklinisk time og kan sende elektronisk melding om at en time ikke passer. Helseforetaket har ikke etablert mulighet for sikker elektronisk kommunikasjon med pasienter. 2.9 Dagens bygg tilstand og muligheter Areal SØs mål er å ha funksjonelle og arealeffektive bygg som understøtter trygg pasientbehandling. Samlet arealeffektivitet er 0,65 m² BTA per pasient, og det er blant de mest arealeffektive i Helse Sør-Øst. Landsgjennomsnittet ligger på ca. 1,0 m² BTA per pasient. Bygg og infrastruktur skal støtte opp under dagens og fremtidig pasientbehandling. SØs samlede eiendomsportefølje er (m² BTA): Lokasjon Eid Leid Utleie Bolig Sum Bygg Halden Haldenklinikken, ambulansestasjon, boliger Moss Sykehuset Moss, ambulansestasjon, DPS Moss, boliger Sarpsborg Sykehuset Kalnes, Helsehuset Sarpsborg, Dokumentasjonssenteret, Sarpsborgklinikken Fredrikstad St. Joseph, Åsebråten, Helsehuset Fredrikstad, Nygaardsgata 13, Kirkebrygga 2-4, boliger, Furutun (solgt) Indre Østfold Edwin Ruud, ambulansestasjon, Prestenggata 4, Skolegata 6, Helsehuset Askim Sum Kapasitet i forhold til SØs virksomhet er tilfredsstillende. Etter åpning av nytt sykehus på Kalnes viser det seg imidlertid at dimensjoneringen av poliklinikkområder allerede overskrider planlagt framskriving av antall polikliniske behandlinger. Likevel er det fortsatt en mulighet for ytterligere optimalisering av arealene, forutsatt at arealene utnyttes i tråd med de driftsprinsippene som er lagt til grunn ved planleggingen av sykehuset. Eksempelvis har poliklinikkene ledig kapasitet i behandlingsrom dersom konseptet om forlenget åpningstid for alle arbeidshverdager gjennomføres, og at operasjonsstuer kan utnyttes ytterligere ved forlenget drift. Flere av døgnområdene har korridorpasienter og akuttmottaket er noe underdimensjonert. Det er vedtatt å samlokalisere psykisk helsevern og rusbehandling i distriktene (Moss, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Askim). Samlokaliseringen er gjennomført i Halden, Moss og Sarpsborg. Det er utarbeidet konseptrapport for en ny Fredrikstadklinikk som konkurranseutsettes ultimo 2017 i det eksterne leiemarkedet. I denne anskaffelsen tas det forbehold om endelig godkjenning fra Helse Sør- Øst. Planarbeidet med samlokalisering i Indre Østfold pågår og løsningen er fortrinnsvis i leide lokaler i Askim helsehus. Det er vedtatt en desentral modell for ambulansestasjonene i Østfold. I dag er de lokalisert i Fredrikstad, Sarpsborg, Halden, Moss og Eidsberg kommune. Stasjonene i Fredrikstad, Moss og Eidsberg har de senere årene fått nye og oppgraderte lokaler og det foreligger ingen planer om endringer her. Stasjonen i Sarpsborg har fått en midlertidig oppgradering, og våren 2017 startet arbeidet med å se på mulig 18

19 utvidelse og oppgradering (leide lokaler i Sarpsborg helsehus). Stasjonen i Halden har midlertidige løsninger, utredning om fremtidig arealbehov i egne lokaler på Haldenklinikken starter ultimo I november 2016 fikk sykehuset et «Friluftsykehus» i gave. Dette skal kunne benyttes av både pasienter og pårørende og det vil bli tilrettelagt for mulighet til å trille sengeliggende pasienter hit. «Friluftsykehuset» er i nær fremtid planlagt plassert på et egnet sted på Kalnes, nært innpå naturen. Ved ibruktakelse av Kalnes ble boligstrukturen i sykehuset endret. Sykehuset leier en boligrigg på Kalnes for korttidsvikarer. Sykehusets forpliktelser med å stille bolig til rådighet er kartlagt og nytt forslag til forvaltningsmodell er utarbeidet. En fremtidig forvaltningsmodell for boliger vil medføre avhending av boliger i Fredrikstad og fornyet tilbud i Moss og på Kalnes. Boligene i Søsterveien i Halden er planlagt solgt, men det foreligger en juridisk uenighet mellom Halden kommune og SØ. Juridisk avklaring pågår. Stab- og støttepersonell i SØ er planlagt samlet i et administrasjonsbygg for ca. 285 medarbeidere, som tilsvarer i overkant av 200 arbeidsplasser med en dekningsgrad på 70 %. Utredning av nytt administrasjonsbygg har vært igjennom flere optimaliseringsprosesser, senest i august Konseptrapport er revidert og godkjent av styret i SØ og oversendt til styret i HSØ for godkjenning av finansiering. Inntil videre er administrasjonen lokalisert i midlertidige lokaler på Kalnes og i leide lokaler på Tuneteknikeren. Det har vært gjennomført flere midlertidige flyttinger og våren 2017 ble det fortettet ytterligere ved Kalnes og på Tuneteknikeren. Den siste endringen har et to-tre års perspektiv inntil en ny og helhetlig arealløsning for stab- og støttepersonell foreligger. Etter åpning av Kalnes er det konkludert med at klinisk ledelse i SØ har et sterkt behov for å være tett på den daglige driften. Dette vil påvirke dimensjoneringen av fremtidig administrasjonsbygg og behovet for nye arealer i sykehusbygget. Det er derfor vurdert at det er hensiktsmessig at arealene for klinisk ledelse er lokalisert så tett opp til sykehusbygget som mulig. Per i dag er det utredet flere arealløsninger som fordrer finansiering ut over sykehusets økonomiske bærekraft. Tilstandsvurdering av SØ bygningsportefølje Det er gjennomført kartlegging av bygningenes tekniske tilstandsgrad basert på Norsk Standard 3424 Tilstandsanalyse av byggverk. I NS 3424 opereres det med 4 tilstandsgrader (TG), fra 0 til 3, som kort kan oppsummeres som: - TG 0: Ingen avvik - TG 1: Mindre eller moderate avvik - TG 2: Vesentlig avvik - TG 3: Stort eller alvorlig avvik I kartleggingen er tilstandsgrader registrert for i alt 18 grupperinger av bygningsdeler/teknisk infrastruktur per etasje som er basert på Norsk Standard 3451 Bygningsdelstabellen. Figur 1. Tilstandsgrader på porteføljenivå for Sykehuset Østfold HF,

20 Det gjennomført kartlegginger i 2008, 2011 og senest i mai En overordnet vurdering viser at helhetsbildet for SØ har endret seg vesentlig fra Samlet TG er redusert fra 1,8 (2008) til 1,4 (2011) og 1,01 (2017). Sistnevnte inkluderer nytt bygg på Kalnes og avhending av Fredrikstad og Veum. Samlet vektet TG uten lokasjonen Kalnes er i dag 1,60, som avrundes til TG 2. Bygningsporteføljen består primært av nytt sykehus på Kalnes ( m² BTA), eldre bygningsmasse i Moss, Halden, Indre Østfold og Fredrikstad (totalt m² BTA) og boliger og leide bygg ( m² BTA). På byggporteføljenivå er i dag 4,6 % av bygningsmassen vurdert å ha dårlig eller svært dårlig avrundet tilstandsgrad (TG 3), som vist i figur 1. Det indikerer at det er funnet mange vesentlige og alvorlige avvik ved flere av de kartlagte bygningsdelene. 22,4 % av bygningsmassen er avrundet til TG 2, som indikerer vesentlige avvik. Hele 73,1 % av bygningsmassen er vurdert å ha god eller svært god tilstand (TG 0 og TG 1). En samlet overordnet vurdering viser at SØs samlede tilstandsgrad vurderes som god. Det må fortsatt være et særskilt fokus på å redusere tilstandsgrad 3 i bygg med fremtidig drift. Det forventes en vesentlig reduksjon her når planlagt salg er gjennomført. Totalt vil opp mot m² BTA selges i løpet av en 5-års periode. I dag står 8 % (ca m² BTA) av eide arealene tomme av ulike årsaker. Tilpasningsdyktighet (fleksibilitet, generalitet og elastisitet) SØ har delt fylket i fem områder (Sarpsborg, Moss, Fredrikstad, Halden og Indre Østfold) for å sikre like gode tilgjengelige tjenester for alle innbyggerne. Prehospitale tjenester er lokalisert i alle fem områder og har riktig tilgjengelighet. Psykisk helsevern er samlokalisert i tre av fem områder to gjenstår og forventes å være fullført i løpet av 3 til 5 år. Dagens lokasjoner sikrer god tilgjengelighet for alle pasientgrupper. I nytt bygg på Kalnes er det tilrettelagt for god intern logistikk for pasientbehandlingen. Byggets utforming medfører at det er lange avstander, særlig for støttetjenestene. Kalnes og deler av Moss er moderne bygg og har hensiktsmessige behandlingsfasiliteter og en tilstrekkelig fleksibel bygningsmasse, herunder enerom for pasientene. Andel leide arealer er 14 % og har økt vesentlig den siste 5-årsperioden. Leieavtaler som har en «kortere» tidshorisont enn eide bygg gir fleksibilitet og et bedre handlingsrom for større endringer. Tomt og eiendomsforhold Akuttsykehuset på Kalnes er sentralt plassert i fylket ved E6 og definert etter medisinske kriterier er det forsvarlig reiseavstand til Kalnes ved akutt sykdom i Østfold. Alle lokasjoner har klare reguleringsmessige forhold som legger til rette for utvikling av eiendommene og det er gode utvidelsesmuligheter på eksisterende tomter ved majoriteten av eide bygg. 3. Overordnede strategier og føringer Utviklingsplanen skal bidra til realisering av føringene i Nasjonal helse- og sykehusplan, og i foretaksmøtet for Sykehuset Østfold 8. juni 2016 fikk SØ i oppdrag å utarbeide en utviklingsplan i tråd med veileder fra Helse Sør-Øst. Dokumentet «Utviklingsplaner for helseforetakene Strategier, planer og regionale føringer» utarbeidet av Helse Sør-Øst, er lagt til grunn for SØs arbeid med utviklingsplanen, og har vært særlig førende for prioritering av satsningsområder i dette som er foretakets første utviklingsplan. Det er besluttet at opptaksområdet for SØ utvides med Vestby kommune fra 2. mai

21 4. Utviklingstrekk og framskriving 4.1 Demografi og sykdomsutvikling Demografi og sykdomsutvikling skal utredes regionalt, og vil tas inn i utviklingsplanen for SØ når dette foreligger fra Helse Sør-Øst. Innbyggerne i Østfold har en folkehelseprofil som avviker i negativ retning fra resten av Norge. Forventet levealder er signifikant lavere i Østfold enn i resten av landet. 13,7 prosent av østfoldingene er utenfor arbeidslivet grunnet uførhet. Tilsvarende for resten av Norge er 9,5 prosent. I Østfold er det flere som behandles for hjerte- og karsykdommer i sykehus, det er flere tilfeller av tykk- og endetarmskreft og en høyere andel av befolkningen tar diabetesmedisiner (type 2). Det er også flere som mottar behandling mot psykiske lidelser i primærhelsetjenesten i Østfold sammenlignet med resten av landet. Helse og sykdom (FHI - Folkehelseprofil Østfold 2016) Østfold Norge Forventet levealder menn (år) 78,6 79,2 Forventet levealder kvinner (år) 82,8 83,5 Hjerte- og karsykdommer behandlet i sykehus (per 1000) Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller (per ) Type 2 diabetes, legemiddelbrukere (per 1000) Psykiske symptomer/lidelser, primærhelsetj., år (per 1000) Det er klare sammenhenger mellom levevaner og helse. Kosthold, fysisk aktivitet og bruk av rusmidler er noen eksempler på faktorer som spiller inn. I Folkehelseinstituttets statistikk har Østfold flere unge som er overvektige, flere unge som snuser og røker og flere ungdommer som er fysisk inaktive. Også blant den voksne befolkningen er det flere røkere. Levevaner (FHI - Folkehelseprofil Østfold 2016) Østfold Norge Fysisk inaktive (prosent) Røking, daglig, år (prosent) Røking daglig, år (prosent) Snusbruk, daglig, menn år Overvekt inkl. fedme, 17 år (prosent) Det er også en rekke sammenhenger mellom en befolknings levekår og sosioøkonomisk status på den ene siden og helse på den andre, selv om det i mindre grad er mulig å peke på direkte årsaker til det. Utdanningsnivået i Østfold er lavere, det er større frafall i videregående skole og det er flere barn som gjør det dårlig på lese- og regnetester i skolen sammenlignet med landet forøvrig. Det er 2,9 prosent arbeidsledige i Østfold mot 2,8 prosent i hele landet. 4.2 Endringsfaktorer Sykehusene må tilpasse seg utviklingstrekk i samfunnet og innen medisinen. I takt med nye avanserte metoder innen utredning, diagnostikk og behandling og økt kunnskap i befolkningen, stilles det nye og større krav til spesialisthelsetjenesten. Nye metoder gjør at sykdommer som tidligere ikke lot seg behandle, nå kan behandles. Flere lever lenger med sine sykdommer og flere blir også friske av sykdommer som tidligere var kroniske. Dette fører til økning av behandling og oppfølging av eldre pasienter og stiller krav til god geriatrisk kompetanse. Oppgavefordeling og samspill med 21

22 primærhelsetjenesten blir enda viktigere fremover. SØ vil fokusere på nye grep og løsninger med spesielt fokus på teknologi, forskning, innovasjon og samhandling. Forebygging og folkehelsearbeid vektlegges høyere gjennom systematisk og godt samarbeid med mange aktører og gjennom deltakelse i screeningsprogram er målet at færre skal bli syke. De som har fått en sykdom skal leve lenger og oppleve bedret livskvalitet. SØ vil ha et spesielt fokus på folkehelsearbeid rettet mot utvalgte kronikergrupper hvor målet er færre unødvendige innleggelser/reinnleggelser i sykehus, større vekt på oppfølging i hjemmet og pasientenes egenmestring. SØ har startet et folkehelseprosjekt med dette som fokus. Nye behandlingsmetoder og nye legemidler er viktige endringsfaktorer, for eksempel innenfor kreftbehandling. Kreft vil i fremtiden i større grad bli en kronisk sykdom preget av immunterapi, personalisert medisin og genreparasjon. Pasientene vil ta langt større del i valg av behandlingsform og «bigdata» vil føre til raskere diagnostikk og evaluering av behandlingen. Det er en rivende utvikling innen kreftforskning, nye legemidler utvikles kontinuerlig. Dette er positivt for pasientene, men stiller også helsevesenet overfor vanskelige etiske og økonomiske dilemmaer. Det er et økt fokus på effekten av behandlingen virker den? og ga behandlingen resultater som forventet? I følge føringer fra HSØ har psykisk helsevern svake tradisjoner for å måle om tjenestetilbudet er godt og det er med stor sannsynlighet også et forbedringspotensial innen somatiske fagområder. Det vil stilles større krav til alle fagområder mht. å dokumentere effekt av behandlingen som gis. Endring i oppgavedeling Det skjer en gradvis oppgave- og kompetanseforskyving fra regionalt nivå til områdesykehusene og videre fra spesialist- til primærhelsetjenesten. Internt i helseforetak Oppgaveforskyving mellom fagpersonell vil øke i fremtiden blant annet på grunn av mangel på flere typer helsepersonell. Sykepleiere vil i større grad utføre «legeoppgaver», radiografer «radiologoppgaver» og servicemedarbeidere tradisjonelle «sykepleieroppgaver». Mellom helseforetak Økende krav til faglig kvalitet og gode behandlingsresultat, ikke minst fra pasienter og brukere, løses bl.a. gjennom å øke pasientgrunnlaget. Helseforetakene må i større grad samarbeide om oppgaveløsning. Det vil ikke være verken faglig eller økonomisk grunnlag for spredning av kompetanse og utstyr som i dag. Mellom offentlige og private sykehus/avtalespesialister Innenfor enkelte fagområder, for eksempel radiologi, er det et betydelig innslag av private aktører i dag. De mest kompliserte undersøkelsene gjøres i offentlige sykehus, mens de enkleste (hvor offentlige sykehus har lavere kapasitet) gjennomføres i privat regi. Trenden har vært et økende innslag av private leverandører, og det antas at denne vil fortsette. For å være pasientenes foretrukne valg, må SØ opprettholde og videreutvikle høy kvalitet på tjenester og fagpersonell. Mellom helseforetak og primær- og kommunehelsetjenesten Kommunehelsetjenesten vil fremover overta flere oppgaver fra spesialisthelsetjenesten, blant annet fordi behandlingsmetoder og teknologi endrer seg og det er en tverrpolitisk ønsket retning. Den medisinske og teknologiske utviklingen gir muligheter for at pasienten i stadig større grad kan få behandling og oppfølging nærmere/i eget hjem. Dette vil antakelig være en av de viktigste endringsfaktorene i fremtiden, og helseforetaket og kommunehelsetjenesten må samarbeide om kompetanseoverføring, dimensjonering og teknologi. Dette vil kreve gode arenaer for samhandling og kommunikasjon og åpenhet for nye måter å yte helse- og omsorgstjenester på, til beste for pasientene. 22

23 Endring i organisering av tjenestetilbudet Nye medisinske og teknologiske metoder innen kirurgi, anestesi og medikamentbehandling bidrar til at flere pasienter som tidligere ble innlagt, kan behandles uten behov for innleggelse. Dette, sammen med redusert liggetid, gir en ytterligere forskyvning fra døgn til dag og poliklinikk. Denne trenden går raskere enn forventet. Det er gjort endringer i poliklinikkdrift etter ibruktakelse Kalnes, i hovedsak mht. logistikk. En kapasitetsøkning må i hovedsak baseres på utvidet åpningstid (etter kl. 16). Sykehuset på Kalnes har en innebygget fleksibilitet for å tilpasse seg nødvendige arealmessige endringer. Utfordringene fremover vil være tilpasning av kompetanse og bemanning både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Nye teknikker og metoder påvirker skillelinjene mellom fagfeltene. Hjertelidelser som tidligere krevde åpen kirurgi, behandles med intervensjonsteknikker av radiologer eller kardiologer. Robotkirurgi, intraoperativ monitorering og andre nye teknikker gjør at vi i større grad må organisere oss i tverrfaglige team. Generell effektivisering og reduksjon i interne ventetider Gjennom arbeidet med pakke- og pasientforløp arbeides det systematisk med å forbedre pasientlogistikken og dermed redusere intern forløpstid. Dette vil bidra til bedre og mer effektiv pasientbehandling og en reduksjon i antall korridorpasienter. God logistikk frigjør kapasitet til flere pasienter, nye pasientgrupper og flere tjenestetilbud. Befolkningens etterspørsel og atferd Pasientene får stadig større valgfrihet både i forhold til behandlingssted og behandlingsform. Pasientrettighetene utvides og ventetid til utredning og behandling kuttes. Helsetjenesten må innrette seg etter dette gjennom god logistikk, riktig prioritering og effektivisering. Med økt brukermedvirkning og samvalg gis pasientene større påvirkning, både på system- og individnivå. Brukerne er den viktigste stemmen inn i helsevesenet. Dette styrkes også med økt brukerkompetanse og større innsikt gjennom blant annet bruk av internett/sosiale medier og sterkere brukerorganisasjoner. Å styrke pasientenes egenmestring definere sine problemer og finne løsninger (patient empowerment) - blir derfor en viktig del av sykehusets strategiske arbeid fremover. I psykisk helsevern skal tvangsbruken reduseres og det meste av behandlingen baseres på frivillighet. Utformingen av helsetjenesten og helsepersonellet må tilpasse seg denne utviklingen blant annet gjennom kompetansebygging og holdningsskapende arbeid. Befolkningen forventer å møte en sterkere digitalisert helsetjeneste, hvor de selv kan styre timebestillinger og behandlingsforløp ved hjelp av ny teknologi. God tilgang til egen journal og faste kontaktpersoner, spesielt for pasienter med kroniske lidelser, er også krav som stilles. Dette må tas på alvor og virksomheten må innrettes for å møte disse forventningene. Ny teknologi Ny teknologi vil bidra til å endre pasientrollen og gi pasientene større eierforhold til egen helse og behandling. Pasientene vil få full tilgang til sin journal, inklusiv bilder og beskrivelser. Pasientene vil selv kunne booke og ombooke timer til undersøkelser og behandling etter henvisning fra fastlege. Dette vil frigjøre mye tid for administrativt personell i sykehuset. Enkelte fagområder vil starte med «drop-in-tilbud» og dermed fjerne behovet for booking av timer. Pasientene ønsker tilgang til chatte-tjenester med sykehuset og dermed slippe fysisk oppmøte og ha mulighet til å følge egne aktiviteter ved hjelp av f.eks. en app på egen mobil/nettbrett. Gjennom tilgang til elektronisk sporingsinformasjon kan pasienten også følge henvisnings- og svarflyt. Ny teknologi gir mulighet for sømløs utveksling av informasjon mellom offentlige og private helsetjenesteleverandører og pasienter. Alle bør kunne jobbe i samme system, uavhengig av eierforhold og behandlingsnivå. 23

24 4.3 Kapasitetsberegning Kapasitetsberegningen skal bygge på regionale analyser som vil foreligge i begynnelsen av desember Analyse og veivalg Sykehusstruktur og oppgavedeling SØ har ved inngangen av strategiperioden en avklart sykehusstruktur der hovedaktiviteten innenfor somatisk virksomhet er fordelt mellom Kalnes og Moss. Innen psykisk helsevern er virksomheten fordelt mellom Kalnes og et desentralisert tilbud i all hovedsak knyttet til de fire DPSene. Ved inngangen til strategiperioden er det også en avklart oppgavedeling mellom Kalnes og Moss når det gjelder somatisk virksomhet. Gitt de korte avstandene i fylket, er samtlige akuttfunksjoner samlet på Kalnes. Det nye sykehuset er utformet og utstyrt for å ivareta denne hovedfunksjonen. Moss er, etter totalrenoveringen som ble ferdigstilt i 2014, utformet og utstyrt til å ta imot et stort volum av pasienter i planlagte pasientforløp. I all hovedsak er dette pasienter som skal til poliklinisk utredning og behandling eller til dagkirurgi. Det finnes også et døgnområde for pasienter til planlagt kirurgi med hovedvekt på ortopedi. Gitt de store investeringene som nylig er gjort, er det ikke aktuelt i langtidsplanens virkeperiode å gjøre omfattende endringer i sykehusstruktur eller i den interne oppgavefordelingen. Sykehuset på Kalnes har høy fleksibilitet og vil løpende tilpasses nødvendige arealmessige behov som følge av endret pasientbehandling. Imidlertid vil bygningsmassen i Moss nærme seg slutten av sin levetid. Det vil dermed være behov for å utrede nye alternativ for dagens virksomhet i Moss mot slutten av planperioden. Det vil være faglig og økonomisk hensiktsmessig å gjennomgå oppgavefordelingen mellom områdesykehusene, der det ikke av helsemessige årsaker er nødvendig at «alle gjør alt». SØ vil ta initiativ til at dette utredes videre. 6. Målbilde, tiltak og organisering for pasientens helsetjeneste Mål for Sykehuset Østfold (sist behandlet av styret ) 1. Pasientene skal oppleve tilgjengelige, forutsigbare og helhetlige tjenester. 2. Kvalitet, pasientsikkerhet og service skal gjenspeiles i alt vi gjør. 3. Pasientene skal i møte med sykehusets medarbeidere oppleve empati, profesjonalitet, god kommunikasjon og rett kompetanse. 4. Pasientene skal oppleve at SØ har god samhandling med alle deler av helsetjenesten. 5. SØ skal utnytte moderne teknologi og nytt sykehus for å bli ledende innenfor definerte områder innen forskning og tjenesteinnovasjon. 6. SØ skal skape et økonomisk handlingsrom som sikrer utvikling og investeringer. 24

25 6.1 Pasientens helsetjeneste brukertilfredshet Mål og tiltak for bedre pasientforløp 1. For å bedre kvaliteten og behandlingsresultatet vil stadig større deler av behandlingen standardiseres i form av pasient- og pakkeforløp. SØ har som mål at 80 % av pasientene skal ha et beskrevet pasientforløp «fra hjem til hjem». Pasientforløpene må utarbeides i samarbeid med brukere og primær- og kommunehelsetjeneste 2. Systematisk forbedring av pasientforløp og arbeidsprosesser 3. Alle pasientbeløp skal beskrive hvordan kunnskapsdeling med pasienten og medvirkning i valg av behandling skal skje Satsningsområder Litt bedre hver dag: Alle klinikker, avdelinger og seksjoner gjør pasientens helsetjeneste stadig bedre gjennom systematisk videreutvikling av pasientforløp, kvalitet og pasientsikkerhet. Pasientnær ledelse: Alle ledere er ute i egen virksomhet for å følge pasient og medarbeidere i daglig virksomhet. Pasientforløp i ledermøter: Effektivisering og forbedring av pasientforløp skal være tema i ledermøtene. Alle tar initiativ til forbedringer: Gjennom ukentlige forbedringsmøter deltar medarbeiderne i forbedring av pasientforløp og arbeidsprosesser. Lettere å skape forbedringer som gjør en forskjell: Gjennom tverrfaglige samlinger arbeider seksjoner/avdelinger med større forbedringer som ikke kan løses gjennom korte, ukentlig forbedringsmøter. Tiltak kompetanseutvikling: Alle avdelinger og seksjoner deltar i sykehusets program for prosessforbedring: Program for prosessforbedring: Kompetanseutvikling i forbedringsmetodikk gjennomføres i alle sykehusets klinikker og avdelinger Pasientforløp utarbeides «fra hjem til hjem» der det er mulig og hensiktsmessig. Dette innebærer involvering av fastlege og eventuelle andre deler av kommunehelsetjenesten Brukerinvolvering i utviklingen av alle nye pasientforløp Forbedringsteam: Det nedsettes et tverrfaglig team for bred og tilpasset oppfølging ved spesielt utfordrende problemstillinger Prosessveilederteam: Alle nye pasientforløp og seksjoner som ønsker å igangsette eller videreutvikle sitt forbedringsarbeid, får tildelt en prosessveileder De enkelte pasientforløpene følges to ganger årlig i møte mellom prosesseiere, ledere og prosessdirektør Forskning det er inngått et samarbeid mellom SØ og Chalmers University og mellom SØ og Høgskolen i Østfold. Det etableres også et tilsvarende samarbeid med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) knyttet til prosessforbedring. Mål og tiltak for brukertilfredshet Mål 1. Pasienter og brukere skal få informasjon og medvirke i behandlingen «ingenting om meg uten meg!» 2. Pasienter og brukere skal oppleve trygg utskrivning fra sykehuset 25

26 Tiltak Brukerperspektivet inngår i utvikling av klinisk praksis Brukernes erfaringer kartlegges og skal være grunnlag for forbedring av tjenestene og bidrag til å forebygge uønskede hendelser Gi opplæring i samvalgsverktøy for medarbeidere og brukere for å sikre informasjon og medvirkning Gjennomføre strukturerte utskrivningssamtaler med sjekklister Videreutvikle systemer slik at viktig informasjon formidles til samhandlingspartnere i kommunen og andre helseforetak 6.2 Pasientbehandling Mål og tiltak for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Mål 1. Pasientene skal få trygg og sikker behandling av god kvalitet basert på sammenhengende helsetjenester fra hjem til sykehus og tilbake. 2. Kvalitet- og pasientsikkerhetsmålinger og brukernes erfaringer benyttes aktivt i utformingen av tjenestetilbudet. Tiltak Kvaliteten skal måles og registreres systematisk og sammenholdes med pasientrapporterte data (PROM/PREM), som belyser pasientenes egen opplevelse av resultat og prosess Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere, samt nasjonale kvalitetsindikatorer er virkemidler for å bidra til riktigere prioriteringer, redusere uønsket variasjon og heve kvaliteten på helsetjenesten Ledere på alle nivåer i SØ benytter styringssystemene til å planlegge, gjennomføre, evaluere og forbedre virksomheten og er åpne om resultatene i pasientbehandlingen Uønskede hendelser skal analyseres for å avdekke årsaker til svikt og bidra til læring for å hindre at feil gjentar seg Tiltak som styrker pasientsikkerhet og arbeidsmiljø implementeres for å forebygge skader og komplikasjoner Mål og tiltak for bedre bruker-/pasientopplæring God pasient- og pårørendeopplæring er viktig ved behandling og tjenester i SØ. Det er også et ledd i pasientsikkerhet, egenmestring, forståelse av situasjonen, samhandling og riktig bruk av teknologi og medisinering. Det bidrar også til å unngå komplikasjoner og forverring av tilstanden. SØ skal invitere brukere, kommunehelsetjenesten og andre samarbeidspartnere for i fellesskap å utvikle en fremtidsrettet og god struktur for en bedre pasient- og brukeropplæring, hvor elementene nedenfor skal inngå. Opplæringstilbud generelt Bruke evidensbasert kunnskap om opplæring og bidra i forskning og prosjekter Tilby flere kurs/gruppetilbud til pasienter og pårørende Økt fokus på forebygging og psykisk helse Økt bruk av erfaringskonsulenter i pasient- og pårørendeopplæring 26

27 Sikre kompetanseheving og jobbe bevisst med dialog, samvalg og målarbeid (individuelt, gruppebasert, pårørendeinvolvering) pasientens mål og ønsker for behandling skal være styrende, fagpersonellet jobber aktivt støttende Sikre at pasient- og pårørendeopplæring blir obligatorisk del av pasientforløpene Legge til rette for at alle fagpersoner er kjent med avdelingens opplæringsoppgaver og at dette blir en naturlig del av pasientarbeidet Opplæringsmetoder Sikre større kunnskap/informasjon om kvalitetssikrede nettbaserte verktøy og i større grad benytte slike i opplæringen. Diagnoseinformasjon på avdelinger, informasjons-/undervisningsfilmer som pasienten kan se flere ganger Bruke sosiale medier i større grad særlig i forhold til barn og ungdom Barn/ungdom og familie Satse mer på tidlig intervensjon overfor barn, unge/unge voksne Flere familiefokuserte tjenester med større vekt på pårørende som en ressurs Fremmedspråklige Sikre tilrettelagt informasjon og opplæring for fremmedspråklige Sørge for likeverdige helsetjenester innen pasient- og pårørendeopplæring til innvandrere som ikke snakker/forstår norsk (faller ofte utenfor kurs/grupper pga. språkproblemer) Samarbeid og samhandling med primær- og kommunehelsetjeneste Hva som må prioriteres i spesialisthelsetjenesten, hva som skal ligge til kommunene og hva som er egnet for samarbeidstiltak (gråsoner, oppfølging begge steder, tverrfaglig samarbeid osv.) må klargjøres bedre. Departementet foreslår i primærhelsemeldingen å tydeliggjøre kommunens plikt til å sørge for nødvendig opplæring av pasienter, brukere og pårørende. Bidra til å øke kompetansen i kommunene i forhold til barn og unge med psykiske og/eller somatiske lidelser for å redusere risiko for alvorlig tilleggsproblematikk Familieskoletilbud til pårørende ved psykiatrisk avdeling er i gang, dette konseptet egner seg godt i samhandling med kommuner/nettverksbygging Følge opp opplæring/informasjon som er gitt gjennom dokumentasjon og senere samtaler og involvere fastleger mer i forhold til oppfølging Etablering av kreftsenter i SØ Med økende levealder vil ikke bare antall pasienter med nyoppdaget kreft øke, men også andel av befolkningen som lever med sin kreftsykdom og som overlever denne vil øke. Mange vil leve lenger med sin kreftsykdom slik at kreft vil mer og mer gå over til en kronisk sykdom. I dag overlever for eksempel 9 av 10 barn blodkreft. Nye former for diagnostikk, behandling og oppfølging vil være førende for hvordan spesialist- og primærhelsetjenesten sammen organiserer kreftomsorgen. Immunterapi, personalisert medisin og genreparasjon er behandling som vil gi nye muligheter men også vanskelige dilemmaer både økonomiske og etiske, da dette er kostbar behandling. Det er en rivende utvikling innen kreftmedisin og nye medikamenter utvikles kontinuerlig. Dette kan føre til et todelt helsevesen der de med god økonomi kan kjøpe behandlingen privat. SØ vil etablere et kreftsenter for voksne med et komplett behandlingstilbud innen flere typer kreftformer. Dette innebærer god diagnostikk med PET-CT (som SØ allerede har), stråleterapi og robotkirurgi. Utredning av strålekapasiteten i HSØ med fremskrivning av behov har resultert i en fremdriftsplan for nye stråleenheter i HSØ. For SØ vil dette bety behov for en stråleenhet med 2 27

28 strålemaskiner i Dette krever tidlig planlegging, både med hensyn til økonomi, men også oppbygging av rett kompetanse og rett ressursbehov. Dette vil gi pasientene i Østfold et helhetlig tilbud innen kreftomsorg uten å måtte reise jevnlig til andre foretak for strålebehandling. Nytt kreftsenter vil kreve tettere samarbeid med primærhelsetjenesten rundt oppfølging og palliativ behandling. Ny teknologi og påstartede innovasjonsprosjekter vil kunne gi mulighet for å følge opp pasientene hjemme mellom cytostatikakurer, hvor det kan utføres målinger som vekt, temperatur og blodprøver i hjemmet som sendes elektronisk til kreftpoliklinikken på sykehuset. Pasientene vil på den måten ha mer ansvar for egen helse. Barn og ungdom med kreftsykdommer ivaretas ved barne- og ungdomssenteret i SØ i samarbeid med OUS. Faglige prioriteringer (psykisk helse, TSB, rehabilitering, habilitering, hjerneslag og prehospitale tjenester) Psykisk helse Utviklingsplan for barn, ungdom og voksne med psykiske lidelser ved SØ tar utgangspunkt i de tre føringene som Helse Sør-Øst har bedt helseforetaket legge til grunn for utviklingsplanen og i en vurdering av nåsituasjonen. 1. Brukermedvirkning og samvalg 2. Standardiserte pasientforløp 3. Behandlingseffekt 1. Brukermedvirkning og samvalg Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive hvordan brukermedvirkning kan styrkes i alle ledd innen psykisk helse og gjøre rede for hvordan en skal styrke erfaringskompetansen i kliniske enheter. Nåsituasjonen Brukermedvirkning og samvalg foregår på (a) individnivå og (b) systemnivå a) Individnivå Anerkjent behandlingsmetodikk forutsetter at pasienten/pårørende involveres og tar aktive valg. Ved SØ erfarer vi at pasienter og pårørende i langt større grad enn tidligere forventer at deres synspunkter og erfaringer legges til grunn i tilbudet som gis. Pasienttilbudet innenfor psykisk helsevern har tradisjonelt blitt tilrettelagt innenfor døgnbehandlingenheter og i poliklinikk. De siste årene har det foregått en kontinuerlig dreining mot i større grad å tilby behandling ambulant/arenafleksibelt. SØ har flere typer ambulante team innenfor alle deler av virksomheten. Enkelte team (ACT-team og FACT) drives i nært samarbeid med kommunene. Konsekvensen av å møte pasienten på egen «hjemmebane» er blant annet at tilbudet i større grad tar utgangspunkt i og blir lagt på pasientens egne premisser. Psykoedukasjon som behandlingsform bidrar til at pasient og pårørende får kunnskap og informasjon om egen diagnose. Behandlingsformen gir mulighet til å skape realistiske forventninger til utvikling og prognose og setter pasient/pårørende i stand å ta aktive valg og reflektere rundt alternative løsninger. Psykoedukasjon benyttes i omfattende grad og tilbys både individuelt og i grupper, og både til pasient og pårørende. 28

29 Ved de fleste poliklinikkene (både voksne og barn/ungdom) tilrettelegger man for forberedende møter (individuelt/gruppe) med tanke på ulike avklaringer rundt status, tilbudets art, sannsynlig framdrift og ansvar og roller. Dette bidrar til en gjensidig forventningsavklaring. Pasient/pårørende deltar dessuten systematisk i utarbeidelse av planer (utrednings- og behandlingsplaner, individuelle planer, kriseplaner etc.). Særlig innenfor barne- og ungdomspsykiatrien (og i tilknytning til lengre forløp) gjennomfører man evalueringer der pasientens/pårørendes synspunkter og erfaringer blir forelagt behandler umiddelbart og forløpende. Dette gir mulighet for fortløpende justeringer i tilbudet. Innenfor psykisk helsevern kan medvirkning i noen grad kompliseres av at enkelte pasienter ikke mottar frivillig behandling eller er samtykkekompetente. Man bestreber seg på frivillighet innenfor de rammene som gjelder for den enkelte. Det arbeides generelt med å redusere bruk av tvang. Ettersamtaler som metode benyttes blant annet for få tak i opplevelsen av bruk av tvang og blant annet avklare med pasienten hvordan vedkommende i eventuelt tilsvarende situasjoner på et senere tidspunkt vil ønske å bli behandlet. b) Systemnivå Det er etablert brukerfora innenfor alle DPS-ene. Disse foraene gir innspill til forbedringstiltak og involveres i overordnede problemstillinger. Utvikling av tjenestetilbudet SØ skal, gjennom ledelse og samarbeid med brukerorganisasjoner og brukere, utvikle og tilrettelegge for: kunnskapsbasert familiesamarbeid både for voksne og barn/ungdom psykoedukasjon og kunnskapsformidling at pasientens valg ivaretas uavhengig av funksjonsnivå/behandlingsnivå/situasjon hensiktsmessig dokumentasjon og elektronisk tilgang til pasientens valg og sentrale opplysninger gjennom hele forløpet for alle involverte aktører (spesialisthelsetjeneste og kommunale tilbud) alternative former av involvering av brukere på systemnivå 2. Standardiserte pasientforløp Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive hvordan standardiserte pasientforløp (pakkeforløp) skal implementeres innen psykisk helse. Status i dag for standardiserte pasientforløp Ved SØ er det utviklet flere pasientforløp innenfor psykisk helsevern. Enkelte forløp inkluderer svært mange aktører, inklusive kommunale tjenester, mens andre er mer avgrenset. Den spesialiserte/ fylkesdekkende delen av psykisk helsevern og somatikk ved SØ er samlokalisert. Dermed åpner det seg muligheter for større grad av helhetlig tilnærming til pasienttilbudet for en lang rekke pasientgrupper. Det er derfor allerede utviklet flere pasientforløp i samarbeid mellom psykiatriske og somatiske fagområder. Pasientforløpene bidrar til sammenheng og kvalitetsforbedring gjennom en tydeliggjøring av faglige kriterier, utviklingsverktøy, standardisering, ansvar og roller. Utviklingen av flere av forløpene har skjedd i et nært samarbeid med aktører fra ulike fagfelt. Utvikling av tjenestetilbudet SØ skal gjennom ledelse, analyse av behov og kunnskapsformidling: Arbeide systematisk med forankring, implementering og måling av eksisterende pasientforløp og pakkeforløp som nå er under utvikling 29

30 Utvikle og implementere flere forløp som inkluderer det kommunale tjenestetilbudet og andre samarbeidspartnere for pasienter med langvarige og koordinerte behov for helsetjenester Utvikle og implementere tverrfaglige forløp som inkluderer psykisk helsevern, somatikk og TSB Sikre brukermedvirkning i tilknytning til utvikling og implementering Ta i bruk digitale løsninger i kommunikasjon og samhandling mellom involverte aktører 3. Behandlingseffekt Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive en struktur for forbedringsmetodikk innen psykisk helse. Arbeidet skal forankres i «Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten». Status i dag for måling av behandlingseffekt Det benyttes flere ulike scoringsverktøy/psykometriske tester som gir umiddelbar tilbakemelding på behandlingseffekt. Innenfor flere deler av feltet benytter man også anerkjente klient- og resultatstyrte tilbakemeldingssystemer/metoder. Gjennom disse fanger man umiddelbart opp pasientens opplevelse, og legger disse til grunn for det videre tilbudet. Utvikling av tjenestetilbudet SØ skal gjennom ledelse, analyse av behov og kunnskapsformidling: Sikre en enhetlig og gjennomgående praksis, og bruk av evidensbaserte metoder Sikre at definerte elektroniske scoringsverktøy digitaliseres og inngår fast i konkrete pasientforløp Utvikle indikatorer i tilknytning til pasientforløpene Sikre at funn og tilbakemeldinger implementeres systematisk i det kontinuerlige forbedringsarbeidet Sikre elektronisk tilgang til funn, slik at data blir tilgjengelig for flere (inklusive samarbeidspartnere i kommunene) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Planen tar utgangspunkt i de to føringene som HSØ bedt helseforetaket legge til grunn for utviklingsplanen og i en vurdering av nåsituasjonen. 1. Utviklingen av basistjenester og organisering av disse 2. Samarbeid med kommunal virksomhet og annen spesialisthelsetjeneste 1. Utviklingen av basistjenester og organisering av disse Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive utvikling av basistjenester innen TSB og en optimal organisering av disse for å understøtte et helhetlig behandlingstilbud til pasientene, smidig pasientflyt, god oversikt over bruk av ressurser og prioriteringer, synlighet / tilgjengelighet og robuste fagmiljøer som kan drive fagutvikling og forskning. Nåsituasjonen Avdeling for rusbehandling er en del av klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling i SØ og har ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling av personer med rusmiddelproblemer. Avdeling for rusbehandling har 5 sosialmedisinske poliklinikker (SMP) lokalisert i Askim, Halden, Fredrikstad, Moss og Sarpsborg. Det er 2 døgnseksjoner lokalisert i Moss, seksjon for avgiftning og kartlegging og seksjon for utredning og behandling. 30

31 Dagens organisering av TSB i SØ vurderes som hensiktsmessig for å ivareta synlighet for fagfeltet og tilgjengelige tjenester, og vil bli opprettholdt. Når det gjelder døgnbehandling utenfor eget helseforetak vil de private institusjonene som har avtale med Helse Sør-Øst fortsatt brukes. Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) har følgende oppgaver: Vurdering av pasientrettigheter til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Utredning og behandling av rusmiddelproblemer og avhengighet Vurdere behov for å henvise til TSB døgnbehandling Koordinere behandlingsforløpet der hvor det er behov for behandling i poliklinikk og døgn og oppfølging av kommunale tjenester Kontaktlegefunksjonen Vurdere behov for legemiddelassistert rehabilitering (LAR), inklusjon og behandlingsansvar Ambulante tjenester Oppsøkende rus team (ORT) Moss, Flexible assertive community treatment (FACT) Sarpsborg, samhandlingsteam Fredrikstad, ORT Halden Seksjon for avgiftning og kartlegging har følgende oppgaver: Ivareta avrusning fra rusmidler som krever tett medisinsk oppfølging i døgnbehandling og kartlegging Oppstart/opptrapping av substitusjonsmedikamenter for pasienter som er inkludert i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Ivareta pasienter innlagt etter helse- og omsorgstjenesteloven Seksjon for utredning og behandling har følgende oppgaver: Gi tilbud om behandling av rusavhengighet, og tilbud om utredning av behandlingsbehov Bidra til at SMP og kommunal rustjeneste sammen med pasienten skal få til et bedre behandlingsresultat Bidra til at pasientens oppfølgingsbehov etter oppholdet i seksjonen er kommunisert til samarbeidspartnere Ivareta pasienter innlagt etter helse- og omsorgstjenesteloven 10.2 og 10.4 Utvikling av tjenestetilbudet Tilrettelegge for Akutt-TSB som inkluderer både SMP og døgnseksjonene og som sikrer avtaler med somatisk akuttavdeling og psykisk helsevern på Kalnes. Dette for å ivareta akutt-tsb kveld/natt/helligdager i tråd med nasjonal retningslinje Utvikle større fleksibilitet og gjennomstrømming av pasienter i egne døgnseksjoner i Moss med tanke på å ivareta akutt-tsb Ivareta tvangsinnleggelser etter helse- og omsorgstjenesteloven Ivareta kortere kartleggings- og utredningsoppdrag Ivareta innleggelser knyttet til komplekse tilstander og sammensatte tjenester Videreutvikle poliklinikk med tanke på: Ambulante tjenester Øyeblikkelig-hjelp funksjonen Etablering av LAR-poliklinikker Samarbeid med DPS knyttet til ROP-pasienter Samarbeid med ambulante akutteam 31

32 Fortsette implementeringen av: Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet Nasjonal retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler 2. Samarbeid med kommunal virksomhet og annen spesialisthelsetjeneste Oppdrag: Helseforetaket skal i arbeidet med utviklingsplanen vurdere og beskrive hvilke etablerte samarbeidsstrukturer som skal videreutvikles og nye som planlegges utviklet i tidsperioden Nåsituasjonen Samarbeidsavtaler som er inngått mellom SØ og kommunene i Østfold inkluderer også tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Utover dette er det utarbeidet egne avtaler i form av Oppsøkende rusteam (ORT), Assertive community treatment team (ACT) og Flexible assertive community treatment team (FACT) og andre samhandlingsteam. Utfordringen framover består i å utvikle og opprettholde ambulante tjenester i samarbeid med kommunene, som for eksempel ORT, FACT og samhandlingsteam Utvikling av tjenestetilbudet Utvikle og opprettholde ambulante tjenester i samarbeid med kommunene, som for eksempel ORT, FACT og samhandlingsteam Videreutvikle gode ordninger for kommunal oppfølging før, under og etter innleggelse i døgnbehandling både innen planlagte forløp og ved tvangsinnleggelser Rehabilitering HSØ har gitt tre føringer innen rehabilitering som helseforetakene skal legge til grunn for sitt arbeid med utviklingsplaner. 1. Tilbud innen døgnbasert rehabilitering og ambulant virksomhet Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive tilbudet for døgnbasert rehabilitering i tidlig fase etter akutt sykdom/skade og for ambulant virksomhet. Beskrivelsen skal inkludere organisering, prioritering og nødvendige endringer i tidsperioden. SØ har i dag ingen senger definert til rehabilitering, men pasientene blir rehabilitert i avdelingene hvor de ligger. SØ har skriftlig avtale med Sunnaas sykehus om en rehabiliteringsplass for hjerneslag per uke. I tillegg har man også samarbeid med andre private institusjoner for spesialisert rehabilitering, blant annet muntlige avtaler om én rehabiliteringsplass i uken eller mer med rehabiliteringsinstitusjonene på Bakke i Halden og på Jeløya i Moss. SØ vurderer modeller for postakutt rehabilitering for pasienter som bør være noen døgn ekstra i sykehuset før videre oppfølgning på Sunnaas, i private institusjoner eller kommune. Det utarbeides gode rutiner for tverrfaglig samarbeid internt, slik at man kan formidle pasientens behov til kommune/annen institusjon hvor rehabiliteringen hovedsakelig skal foregå. SØ har (2017) opprettet en intern rehabiliteringskoordinator. Dette for å: få en total oversikt over pasienter som søkes til spesialisert rehabilitering bevisstgjøre avdelingene om ulike rehabiliteringsmuligheter og få overført pasientene til rett behandlingsnivå koordinere kommunikasjon og sørge for at rett dokumentasjon sendes til aktuell rehabiliteringsinstitusjon ha ukentlig kontakt med rehabiliteringsinstitusjonene/ha oversikt over ledige rehabiliteringsplasser 32

33 sammen med henvisende avdelingsfysioterapeut bistå med å vurdere hvilken rehabilitering/ opptrening pasienten er mottagelig for ved utskrivelsestidspunktet vurdere om det skal søkes til spesialisert rehabilitering noe frem i tid 2. Rehabiliteringsfaglig tyngdepunkt «én dør inn» til tjenesten Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive hvor og hvordan et rehabiliteringsfaglig tyngdepunkt er synlig organisert, hvilken virksomhet og kompetanse som inngår, samt tilhørende roller og oppgaver. Planen skal også beskrive hvilke nødvendige endringer som skal gjennomføres i tidsperioden. Fysioterapiavdelingen ble i 2017 reorganisert til avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering og består av fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionom og fysikalsk medisiner. Det ble også opprettet en rehabiliteringskoordinatorfunksjon (se over) med et overordnet ansvar for rehabilitering internt i SØ, samarbeid med kommuner, Sunnaas sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner. Det foreligger etablerte rutiner med kommunenes koordinatorer som koordineres med avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Følgende tiltak vil styrke rehabiliteringstilbudet ytterligere i fremtiden: merkantil funksjon med god kunnskap om SØs rehabiliteringstilbud generelt (veilede pasienter i systemet og være «ansikt/ stemme utad» - vil bidra til at det blir «en dør inn») fysikalsk medisiner med rehabiliteringsfokus knyttet til døgnområdene på Kalnes en rehabiliteringspoliklinikk der også ambulante tjenester inngår. Dette kan eventuelt gjennomføres ved hjelp av telemedisin. SØ vil søke prosjektmidler i 2017 for å prøve ut teknologien sammen med prosjektet i de 7 indre østfoldkommunene 3. System for samarbeid innen rehabilitering - formalisering i samarbeidsavtalene Oppdrag: Helseforetaket skal gjennom arbeidet med utviklingsplanen ta initiativ til å formalisere struktur for samhandling innen rehabilitering i samarbeid med kommunene. Arbeidet skal forankres i de lovpålagte samarbeidsavtalene. Gjeldende samarbeidsavtale revideres og konkretiseres ytterligere. I tråd med føringer i utviklingsplanen (formaliserte strukturer for samhandling) er det formålstjenlig å gjenopprette Klinisk utvalg for rehabilitering. Dette utvalget bestod av representanter fra SØ, kommunene, Sunnaas sykehus og private rehabiliteringsinstitusjoner. Hensikten vil være å samarbeide om gode pasientforløp, ha en tett dialog og være visjonære og løsningsorienterte når det gjelder utvikling av rehabiliteringstilbudet i Østfold. Habilitering Planen tar utgangspunkt i fire føringer som HSØ har bedt helseforetaket legge til grunn for utviklingsplanen og i en vurdering av nåsituasjonen. 1. Samarbeidsavtaler, retningslinjer og samarbeidsformer omhandlende barn og ungdom Oppdrag: Helseforetaket skal gjennom arbeidet med utviklingsplanen etablere samarbeidsavtaler, retningslinjer og samarbeidsforum mellom spesialisthelsetjenesten for barn og unge i helseforetakene og barne- og ungdomstjenesten i kommunene. Nåsituasjonen Samarbeidsavtaler som er inngått mellom SØ og kommunene i Østfold inkluderer også habiliteringstjenesten. Retningslinje 2 «Melding om behov for langvarige og koordinerte tjenester» benyttes systematisk og ofte. Som en prøveordning er det etablert faste samarbeidsmøter med PPT Sarpsborg 1 gang per måned, der man avklarer og drøfter felles pasientsaker. 33

34 Utvikling av tjenestetilbudet Nødvendige samarbeidsavtaler er inngått på helseforetaksnivå Kontinuerlig vurdere og utvikle andre effektive og gode samarbeidsformer 2. Behandlingslinje for barn og unge med ervervet hjerneskade Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive hvordan ny regional behandlingslinje for barn og unge (1-18 år) med ervervet hjerneskade skal implementeres Nåsituasjonen Behandlingslinjen for barn og unge med ervervet hjerneskade gjelder flere pasienter innenfor habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU). Det er en forutsetning at det gjøres kognitive utredninger som ledd i pasientoppfølgingen. Utvikling av tjenestetilbudet Gjennom ledelse tilrettelegge for og sikre implementering Involvere kommunehelsetjeneste gjennom etablerte kanaler Utvikle/etablere system for måling av effekt 3. Tjenestetilbudet for barn og unge med autismespekterforstyrrelser Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive hvordan tjenestetilbudet i spesialisthelsetjenesten for barn og unge med autismespekterforstyrrelser (ASF) kan samles i en enhet i hvert sykehusområde Alle barn før skolealder med mistanke om ASF utredes ved HABU. Barn i skolealder med kognitive evner innenfor normalområdet henvises til BUP, mens HABU har ansvar for de øvrige. SØ vurderer dagens ansvarsfordeling som hensiktsmessig. 4. Pasientforløp for voksne med atferdsvansker ved utviklingshemming Oppdrag: Utviklingsplanen skal beskrive hvordan pasientforløp for utredning og behandling av moderat og alvorlig grad av atferdsvansker ved utviklingshemming kan implementeres. Nåsituasjonen Ved habiliteringstjenesten for voksne ved SØ er det utarbeidet retningslinjer som legges til grunn for utredningen/behandlingen, disse omfatter: Atferdens omfang, type, frekvens Atferdens mulige årsaker Intervensjon, tiltak for endring Opprettholdende innsats Utvikling av tjenestetilbudet Utarbeide og implementere et standardisert pasientforløp som beskriver og sikrer hele forløpet. Hjerneslag Oppdrag: Organisering av hjerneslagsbehandling og etablering av nettverksstruktur inngår som en del av helseforetakenes arbeid med utviklingsplaner. All slagbehandling i SØ ble samlet ved ett slagsenter under nevrologisk avdeling i Dette førte til signifikant bedre 30-dagers overlevelse av slagpasientene sammenlignet med status før reorganiseringen. Likevel viser aktuelle data fra Kunnskapssenteret og Norsk hjerneslagregister at 34

35 slagbehandling i Østfold fortsatt har store utfordringer. En signifikant lavere andel av pasienter med akutt hjerneinfarkt behandles med trombolyse sammenlignet med nasjonale mål (20 %) og det er signifikant lavere 30-dagers overlevelse i Østfold sammenlignet med nasjonalt gjennomsnitt. SØ utvikler for tiden et Østfold-spesifikt informasjonskonsept som vil innebære kampanjer vedrørende hjerneslag ved hjelp av media og folkemøter. Hensikten er å øke bevisstheten rundt behov for hyperakutt behandling ved nyoppstått hjerneslag. Pasienter i Østfold tar for sen kontakt med helsevesenet. To millioner nevroner skades per minutt ved et stort, ubehandlet hjerneinfarkt. Behandling med intravenøs trombolyse ved hjerneinfarkt er begrenset av et tidsvindu for behandlingsstart oppad til 4,5 timer etter symptomdebut. European Stroke Organisation (ESO) anbefaler derfor å supplere intravenøs trombolytisk behandling med intraarteriell trombektomi (mekanisk fjerning). Det anslås at opptil 20 % av pasientene ( pasienter per år i SØ) er aktuelle for slik behandling i SØ. Internt i SØ jobbes det hovedsakelig med optimalisering av prosessene i akutt trombolysesløyfe så vel som standardisering av pasientforløp. Dette innebærer videre utvikling av vårt prosjekt med spillbasert trening av trombolysesløyfe (samarbeid med ekstern partner). Når det gjelder pasientforløp er det planlagt et arbeid for å implementere både den prehospitale delen (før ankomst SØ) og den kommunale delen av pasientforløpet (etter utreise fra SØ). Dette skal gjøres i samarbeid med kommunen. Med hensyn til de positive erfaringene knyttet til «pasientkoordinator kreft» vurderes nå tilsvarende funksjon for hjerneslag. Denne vil samarbeide tett med kommunale tjenester. Prehospitale tjenester Oppdrag: Eksisterende samarbeid og samarbeidsavtaler vurderes og konkretiseres slik at de fungerer som felles planleggingsverktøy for kommuner og helseforetak for å sikre en best mulig akuttmedisinsk kjede med hensiktsmessig ressursbruk. Prehospitale tjenester omfatter i utgangspunktet helsetjenester som utføres før sykehus. En godt fungerende akuttmedisinsk tjeneste forutsetter et forpliktende samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjeneste felles planlegging av ressursbruk og dimensjonering. Kravet til slikt samarbeid er styrket de senere år. Det pågår et regionalt arbeid (ferdigstilles høsten 2017) for å sikre felles planlegging og optimal utnyttelse av samfunnets ressurser. Her vil samarbeid med fastleger og legevakt være sentralt. SØ deltar også i et pågående arbeid for å beskrive en felles utviklingsplan for prehospitale tjenester i Helse Sør-Øst. Samhandlingsarenaer Utvalg for akuttmedisinsk beredskap (UFAB) UFAB (klinisk utvalg underlagt Administrativt samarbeidsutvalg) er en viktig arena der de ulike aktørene i kjeden samarbeider for å sikre befolkningen gode akuttmedisinske tjenester. Dette er en sentral samarbeidsarena der legevakter, akuttmottak, ambulansetjenesten, AMK og representant for akuttpsykiatrien møtes månedlig for å løse utfordringer, planlegge og sikre godt samarbeid. Det utarbeides konkrete planer i fellesskap (f.eks. for felles beredskapsøvelser). Samhandling med kommuner Lokalt utvikles det samhandling mellom legevaktene og ambulanseseksjonene om bl.a. HLRkurs/trening. Prehospitale tjenester utvikler også fortløpende avtaler med brannvesenet i Østfold om samhandling og bistand, herunder samarbeid om hvordan brannvesen kan ivareta «first responder»- oppgave frem til ambulanse er på stedet. Det arbeides med utvikling av bistand for å bygge nødvendig 35

36 kompetanse for oppgavene. Brannvesenet bistår også ambulansepersonellet ved pasienter som trenger ekstra assistanse til frigjøring/løft/bæring. Andre samarbeidspartnere Operative ledere helse og lederfunksjoner i prehospital avdeling har mulighet til å delta i Taktisk lederforum sammen med de andre nødetatene i Østfold. Dette er et forum under utvikling. Personellet i prehospital avdeling samarbeider med de andre nødetatene under opplæring i/løsning av PLIVO-hendelser (skarpe/voldelige hendelser). Prehospital avdeling har de siste årene samarbeidet tett med Norsk Luftambulanse (NLA) om et forskningsprosjekt slagbil. Her stiller NLA med legebemanning og spesialbygd ambulanse (bl.a. CT) og ambulansetjenesten med paramedic og sykepleier. Formålet er å avklare om CT på mulige slagpasienter kan gjøres prehospitalt og trombolysebehandling startes før transport inn til sykehus (sikre rask diagnostikk og behandling). Siden SØ overtok ansvaret for drift av ambulansetjenesten har man utviklet et formalisert samarbeid med Østfold Røde Kors (transportmidler og beredskapsforsterkning). I tillegg har man et samarbeid med Sarpsborg Røde Kors som har egnede biler for transport av pasienter som må flyttes i seng. Samarbeid med Sverige SØ har et mangeårig samarbeid med Västra Götalandregionen om bistand til pasientbehandling. Dette omfatter akuttbehandling/kritisk syke i grensetraktene og fødselstilbud til kvinner i Nordre Bohuslän. SØ mottar (kostnadsfritt) sjøredningstjeneste bemannet med ambulansepersonell og sykepleier i Hvalerområdet. Utvikling av den akuttmedisinske kjede Det er etablert et nært samarbeid mellom ambulansetjenesten, akuttmottaket og den øvrige virksomhet i SØ. Det legges opp til halvårlige møter mellom ledere i klinikk for akuttmedisin, interne samarbeidspartnere, kommunale aktører, brukerrepresentanter og arbeidstakerorganisasjonene. Målet med møtet er å forbedre den akuttmedisinske kjede og å bidra til at pasientene får behandling på rett nivå. Et samarbeid mellom fastlege og ambulansetjenesten knyttet til vurdering av pasienter i hjemmet vil være et tema som diskuteres i framtiden Klinikk for akuttmedisin vil bidra til utvikling av koordinerte og kunnskapsbaserte pasientforløp som setter pasienten i fokus, bidrar til helhetlige og forutsigbare pasientforløp med gode overganger mellom leddene i den akuttmedisinske kjede, og som gir pasientene rett behandling til riktig tid og på rett sted. Utvikling og ibruktakelse av standardiserte og integrerte IKT-systemer og MTU som gir god og kvalitetssikret informasjonsflyt skal også vektlegges. 6.3 Oppgavedeling og samhandling Primærhelsetjenesten Overordnet samarbeidsavtale, med retningslinjer, med 17 kommuner i Østfold og Vestby kommune i Akershus skal være styrende for overordnet, strukturert samhandling. Samarbeidsavtalen må utvikles med tydeligere retningslinjer som sikrer: Tydelig oppgave- og ansvarsdeling mellom kommuner og sykehus Enighet om god prosess for overføring av oppgaver At SØ bidrar til ønsket kompetanse i kommunene for deres endrede/nye oppgaver (jf. veiledningsplikten) 36

37 Møteplasser, kontaktinformasjon og nettverk for kvalitetssikret og praktisk samarbeid Felles utarbeidelse av pasientforløp hjem-hjem Enkel og rask tilgang til dialog og relevante pasientdata mellom virksomhetene Utvikling av nye elektroniske løsninger for kommunikasjon og pasientbehandling (velferdsteknologi) Ibruktakelse av elektroniske løsninger for kommunikasjon og pasientbehandling (velferdsteknologi), når løsningene er utviklet, uten unødvendig forsinkelser. Målrettet samarbeid om pasienter med store og sammensatte behov og kronikere samt innvandrerbefolkningens særlige utfordringer. Godt samarbeid rundt etiske dilemma i pasientbehandlingen, blant annet om å avslutte behandling til rett tid og på rett nivå Avtalespesialister Det er igangsatt et arbeid for å beskrive oppgavefordelingen gjennom formelle og forpliktende samarbeidsavtaler med avtalespesialistene. 6.4 Bemanning og kompetanse Hvordan påvirker framtidig aktivitet behovet for bemanning og kompetanse? Spesialisthelsetjenesten blir stadig mer digitalisert og høyteknologisk og mange flere arbeidsoppgaver vil også bli automatisert i årene som kommer. Utviklingen innen robotkirurgi gjør at flere inngrep vil kunne utføres raskere, med mindre personellressurser/annen kompetanse enn i dag. Datastyrt robotteknologi vil føre til oppgavegliding og ny arbeidsdeling og endret kompetansebehov. Sykepleiere vil kunne spesialiseres til å utføre enkelte kirurgiske inngrep og overta et ansvarsområde for behandling av sykdom som er fjernt fra dagens pleie- og omsorgsfunksjoner. Opphold i spesialisthelsetjenesten vil i hovedsak være av kort varighet, mens kommunehelsetjenesten følger pasientene gjennom hele livsløpet. Ny teknologi og økt spesialisering vil utfordre etablerte profesjonsgrenser og kunnskapsmonopoler. Flere må påregne andre funksjoner og arbeidsoppgaver og behov for ny kompetanse er påkrevet. Nye yrkesgrupper som fysikere og ingeniører vil sannsynligvis innta en sentral plass i tverrfaglige team rundt pasienten. SØ skal blant annet etablere en stråleenhet som er en høyspesialisert behandling som krever særskilt kompetanse. Her vil det bli behov for flere stråleterapeuter, medisinske fysikere, serviceingeniører og onkologer. Hvordan påvirkes behovet for kompetanseoverføring og samhandling mellom sykehus i et helseforetak og mellom sykehus og kommunehelsetjeneste? Pasienter skrives raskere ut etter inngrep/behandling og kommunehelsetjenesten overtar den videre oppfølgingen/rehabiliteringen. Utvikling av velferdsteknologi gjør at pasienter med kroniske lidelser og lungesykdommer vil kunne få digital oppfølging i hjemmet og ivaretas i større grad av kommunehelsetjenesten. Behovet for god kompetanseoverføring og samhandling mellom sykehuset og kommunehelsetjenesten vil øke. Det er viktig at spesialist- og kommunehelsetjeneste bruker tid og ressurser på å jobbe med utvikling av tjenestene og særlig informasjonsflyt mellom nivåene. 37

38 6.5 Forskning og innovasjon Forskning SØ har som mål å utføre pasientnær forskning av høy kvalitet, som kan hevde seg både nasjonalt og internasjonalt, og som bidrar til økt kvalitet på helsetjenesten. Det vil arbeides videre med tiltakene som er nedfelt i SØs forskningsstrategi : Skape robuste, selvfinansierende forskningsmiljøer som bidrar til forskning av høy kvalitet og som kan hevde seg internasjonalt - Etablering av forskningsgrupper og bidra til videreutvikling av disse Å oppnå Helse Sør-Østs mål om at fem prosent av pasientene er inkludert i klinisk forskning - Integrere forskning og klinikk - Skape interesse og legge til rette for forskning på de ulike avdelingene - Opprette en selvfinansierende klinisk forskningsenhet som har spisskompetanse på gjennomføring av kliniske studier, inklusiv oppdragsforskning Øke antall stipendiater og forskere - Ved ansettelse av medarbeidere ved SØ, skal forskningserfaring og interesse vektlegges Øke ekstern finansiering - styrke regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid - knytte dyktige forskere til sykehuset - bidra med søknadshjelp Legge til rette for forskning på biologisk materiale og registerdata - bygge infrastruktur som tillater større utnyttelse av pasientmateriale og pasientdata, inkludert utstyr og registerverktøy - opprette flere tematiske biobanker og forskningsregistre - ansette flere biobankmedarbeidere Øke brukermedvirkningen i forskningsprosjekter - Utarbeide prosedyrer og retningslinjer i samarbeid med sykehusets brukerutvalg Synliggjøre SØs forskning - Formidle forskningen internt på SØ, blant Østfolds befolkning, og nasjonalt og internasjonalt Legge til rette for forskning på nye områder, slik som Big Data og maskinlæring - Opprette samarbeid med Høgskolen i Østfold og NTNU som innehar spisskompetanse på nevnte fagfelt Etablere kompetanse som er nødvendig for å utføre epidemiologisk forskning - Planlegge aktuelle biobanker og registre som muliggjør epidemiologisk forskning - Knytte samarbeid innen epidemiologisk forskning - Ansette en epidemiolog Innovasjon I Nasjonal helse- og sykehusplan ( ) nevnes innovasjon som et nødvendig virkemiddel for å skape pasientens helsetjeneste og for at Norge skal takle alle utfordringene knyttet til økt antall pasienter og mangel på helsepersonell. SØ har som mål å være ledende innen tjenesteinnovasjon. Det innebærer at innovasjon må sees på som en integrert og tydelig del av virksomheten, støtte oppunder sykehusets overordnede mål og nasjonale strategier, og følge teknologiske utviklingstrekk i samfunnet for øvrig. SØs moderne teknologiske infrastruktur gir et stort potensial for innovasjon. Dette skal utnyttes systematisk blant annet gjennom innovasjonsaktiviteter i samarbeid med næringsliv, aktører i helsetjenesten, innovasjons-, høyskole- og universitetsmiljøer. SØ har tre strategiske fokusområder: 38

39 1. Digitalisering/selvbetjening: Designe, utvikle/forbedre, teste og ta i bruk tjenester der pasienten selv kan ta del i eget sykdomsforløp, gi nødvendig sanntidsinformasjon til og kommunisere med helsetjenesten. Dette er en viktig forutsetning for at pasienten skal settes i stand til å være en likeverdig partner som tar ansvar for og har kontroll over egen helse. 2. Bruk av kunstig intelligens: SØs moderne teknologiplattform og oppdaterte IKT-løsninger gir et særlig fortrinn for høsting av data som kan legges til grunn for prediktiv analyse og beslutningsstøtte, både på administrativt og klinisk nivå. SØ skal utvikle, teste og ta i bruk analyse-, planleggings- og oppfølgingsverktøy som gir økt forutsigbarhet og beslutningsstøtte for helsepersonell og pasienter og pårørende. 3. Spillteknologi: SØ har lang erfaring med bruk av spillteknologi/spillbasert simulering som læringsarena. SØ skal fortsatt undersøke mulighetene som ligger i bruk av dette og VRteknologi, og teste og ta i bruk løsninger for både medarbeidere, pasienter og pårørende. 6.6 Økonomi SØ har i den økonomiske langtidsplan et mål om å være i økonomisk balanse i forhold til et nullresultat innen Dette er nødvendig for å generere fremtidige overskudd som kan benyttes til reinvesteringer i nødvendig utstyr og bygningsmasse. For å oppnå en bærekraftig økonomisk utvikling må produktiviteten økes gjennom kontinuerlig optimalisering av alle prosesser i sykehuset med henblikk på å redusere ressursforbruket uten at kvaliteten forringes. Det forventes at aktivitetsvekst må skje uten tilsvarende økning i ressursforbruk. Nye teknologiske løsninger i SØ må utnyttes slik at bruken understøtter nødvendig effektivisering av arbeidsprosesser og rutiner. En bærekraftig økonomisk utvikling må være hovedfokus i det årlige arbeidet med budsjett og økonomisk langtidsplan. Det må tilstrebes at alle tiltak som planlegges er realistiske og gjennomførbare slik at budsjetterte økonomiske resultater innfris. 6.7 Teknologi og utstyr For å sikre fortsatt optimalisering av driften ved SØ må den teknologiske utviklingen, og mulighetene denne representerer, utnyttes systematisk. Dette gjøres blant annet gjennom kontinuerlige innovasjonsaktiviteter tilknyttet grensesnittet mellom klinikk og IKT/teknologi. SØs oppdaterte IKTløsninger fra byggingen av nytt østfoldsykehus, gir et særlig fortrinn for høsting av data som kan legges til grunn for prediktiv analyse og beslutningsstøtte både på administrativt og klinisk nivå. Den kraftige utviklingen innenfor kunstig intelligens, maskinlæring og prediktiv analyse, vil gi et stort kvalitets- og effektiviseringspotensial for foretaket. Høsting av data fra ulike medisinske instrumenter for sentral lagring, behandling og presentasjon er en del av grunnlaget for slik avansert dataanalyse, men er samtidig et viktig mål i seg selv for enkel tilgjengeliggjøring av medisinske data på tvers av organisasjonen. Det planlegges flere innovasjonsaktiviteter innenfor disse områdene ved SØ i årene fremover. SØ har samlet sine mål innenfor teknologiområdet i foretakets IKT områdeplan. Planen beskriver de viktigste tiltakene, aktivitetene og prosjektene som skal gjennomføres i den neste 5-års perioden, for å realisere de overordnede virksomhetsmålene og de vedtatte regionale målsetningene. En tett kommunikasjon mellom det kliniske miljøet, ledelse og sentrale stabsfunksjoner er en viktig forutsetning for videreutvikling av ny teknologi. 39

40 Planen ble vedtatt i 2016 og inkluderer mål innenfor oppkobling av, og høsting av data fra medisinsk utstyr, utvikling av app er for den mobile plattformen ved foretaket, og opplæring og kompetanseheving for alle ansatte. 6.8 Bygg SØs mål er å ha funksjonelle og arealeffektive bygg som understøtter trygg pasientbehandling og gode arbeidsforhold for medarbeiderne. Fremtidige ombygginger og tilpasninger av SØs bygningsportefølje vil sees opp mot pasientgrunnlag og behandlingsbehov, slik at det legges til rette for funksjonsbehovet for både pasient og medarbeider. Ny byggteknologi på Kalnes kan utnyttes ytterligere og bane vei for «smarte egentenkende bygg». I fremtidens bygg, som også omfatter dagens «eldre bygningsmasse», vil det være vesentlig større andel av smart byggteknologi som vil tilrettelegge for en god utnyttelse, riktig drift og vedlikehold av bygningsmassen. Gjennomsnittlig tilstandsgrad for SØs byggportefølje skal være 1,0 og dette skal være et vedvarende snittmål for SØs totale bygningsmasse. Ingen bygg skal ha tilstandsgrad 3,0. SØ eiendomsportefølje mot 2035 En samlet fremtidig vurdering av arealbehovet tilsier at SØs eiendomssportefølge vil være tilnærmet lik dagens sykehusstruktur. Dagens somatiske to-strukturmodell, med akutt virksomhet på Sykehuset Østfold Kalnes og planlagt aktivitet i Sykehuset Østfold Moss, opprettholdes inntil ny utredning om en-strukturmodell gjennomføres på slutten av planperioden. Sykehuset på Kalnes har høy fleksibilitet og vil løpende tilpasses nødvendige arealmessige behov som følge av endret pasientbehandling. Akuttmottak på Kalnes utvides for gående pasienter, det er behov for økt MR-kapasitet og Helse Sør-Øst har vedtatt etablering av stråleterapi i perioden mellom , jf. figur 2. I tillegg må det tilrettelegges arealer for stab- og støttepersonell fra Denne utredningen pågår. Ambulansestasjoner vil være bygget ut og har tilpassede lokaler i eide og leide bygg på alle hovedlokasjoner. Psykisk helsevern og rusbehandling vil være samlokalisert på hver hovedlokasjon. Ny forvaltningsmodell for boliger som understøtter sykehusets forpliktelser, er innført med ny boligrigg for korttidsvikarer tett knyttet opp mot Kalnes. Langtidsleie flyttes til Moss. 40

41 Figur 2. Sykehuset Østfold Kalnes om 5-10 år, inkludert utvidelse av akuttmottak og nytt kreftsenter. Alle arealer som ikke benyttes vil være solgt i løpet av en 5-årsperiode. Samlet eiendomsportefølje vil i 2035 være tilnærmet m² BTA, jf. figur 3. Det tilsvarer en arealeffektivitet per pasient på godt under 0,6 m² BTA, som forventes å være blant landets laveste. SØ bygg porfølje , antall m² BTA Figur 3. SØ bygg portefølje , antall m² BTA. 41