Godt marked for tekniske installasjoner de neste årene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Godt marked for tekniske installasjoner de neste årene"

Transkript

1 nr 02/2011 nytt fra Norsk teknologi økning i boligmarkedet og for yrkesbygg Godt marked for tekniske installasjoner de neste årene SIDE 6 «Det totale markedet for tekniske installa sjoner i 2011 forventes å øke med om lag 5 % sammen lignet med i fjor. Og veksten fortsetter om lag med samme takt i 2012 og 2013»

2 energiforsyning Politisk enighet om elektrisitet som fremtidig energibærer Elektrisitet ble fremhevet som en klimavennlig energibærer i et møte som Elektroforum nylig arrangerte med en gruppe politikere. Regjeringen blir kritisert for en lite strømvennlig energipolitikk. Høyres Stortingsrepresentant Siri A. Meling og Norsk Teknologis administrerende direktør Jostein Skree er enige om at strøm er en viktig energibærer for fremtiden. Klimautfordringer og energieffektivisering var hovedtemaene under møtet. Søkelyset ble satt på dagens energipolitikk. Energiform for fremtiden. En forsamling av stortingsrepresentanter fra Høyre og Fremskrittspartiet satt i salen, og om ikke bransjen alltid får gehør hos dagens regjering, var i det minste opposisjonspartiene lydhøre. I Norge har vi en elektrisitetsproduksjon som er helt fornybar. Strøm er en energiform for fremtiden når man ser den i forhold til klimahensyn, mener Siri A. Meling, Stortingsrepresentant fra Høyre og nestleder i Energi- og miljøkomiteen. Hun tror elektrisitet som energiform vil bli viktigere og viktigere. For oss i Norge er energi også en stor industri. Vi har mye kompetanse innenfor dette området, og en natur som gir oss mange fordeler. Vi ønsker å videreutvikle rollen, forteller Meling. Behov for styrket innsats. Et annet tema på møtet var behovet for energieffektivisering. Politikerne fra begge partier orienterte om at de vil ta opp Enovas fremtidige rolle i behandlingen av lovforslag om Elsertifikater. Partiene vil fremme en rekke forslag, som innebærer at det må settes mål for energieffektivisering, lages en handlingsplan og utvikles effektive støtteordninger for å utløse potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse. Et nytt syn på el. Det skapes usikkerhet av dagens politikk. Regjeringen utviser en tvetydighet i synet på elektrisitet, uttalte Hans Erik Horn fra Energi Norge under et innlegg om miljøutfordringer. Han tok opp hvordan dagens politikk fremdeles behandler strøm som en uren energibærer, til tross for de mange miljøvennlige aspektene ved strømproduksjonen i Norge. Et nytt syn på elektrisitet er nødvendig. Vi må få en aktiv politikk for konvertering til mer elektrisk energi, sa Horn. Stortingsrepresentant Siri A. Meling fra Høyre Adm. direktør Jostein Skree i Norsk Teknologi Viktig å møte politikerne. Jostein Skree setter pris på å høre Melings synspunkter og hvordan partiene ønsker å styrke innsatsen på energieffektivisering. Han tror det kanskje må en ny regjering til for å endre dagens strømpolitikk. Det er fastlåste posisjoner i dagens energipolitikk. Å endre på den, er nesten som å forsøke å snu på en religion, mener Skree. Derfor synes han også det er svært viktig å treffe politikere i settinger som dette. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven E-post: Telefon / Norsk «Teknologi mener: Vi ønsker å styre samfunnsutviklingen i riktig retning gjennom vårt bidrag av nyskapende, energieffektive løsninger.» Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: e-post: internett: org.nr: Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 TEKNOLOGICA

3 nytt fra norsk teknologi lignet med i fjor. og veksten fortsetter om lag med samme takt i 2012 og 2013 økning i og for teknologica indd AMS høringssvar og workshop I forbindelse med den forestående massive utskiftingen av strømmålere som skal utføres hos alle private strømabonnenter de kommende årene, avholdt Norsk Teknologi i samarbeid med regionsjef og lokalforeningene i NELFO Trøndelag en workshop på Værnes 31. mai. Hensikten var å dele kunnskap om de nye kravene som stilles til de nye målerne og det fremtidige AMS-nettet, samt å diskutere markedsmulighetene. Åpne grensesnitt. Etter at fristen for tredje høringsrunde om AMS er avsluttet, har NVE som ambisjon at endelig forskrift skal foreligge før 1. juli. Spesielt er det knyttet stor spenning til tidsfristen for Midt-Norge. Flere av de store nettselskapene her har argumentert sterkt imot forseringen, og det er ingen tvil om at enkelte krav til funksjonalitet som er foreslått vil være utfordrende for nettselskapene og deres leverandører. Spesielt gjelder det kravet om tilbakemelding av forbruks-og prisinformasjon til kunden via AMS-nettet, samt at AMS-nettet skal kommunisere over åpne, standardiserte grensesnitt. Totalt skal det skiftes ca 2,5 millioner strømmålere, og de anslåtte investeringer i forbindelse med målerbytte er stipulert til 4,5-5 milliarder kroner. I tillegg vil kostnaden for utvikling og oppgradering av IT-systemer hos nettselskapene bli betydelig. I første omgang innebærer målerskiftene store markedsmuligheter for store og små installatører over det ganske land. Ulik innkjøpsstrategi. Nettselskapene vil velge forskjellig innkjøpsstrategi. Noen vil velge å sette ut hele jobben som en totalentreprise til installatør, IT-leverandør eller målerleverandør, mens andre selskaper planlegger å gjennomføre prosjektet med egne ressurser, og styre innkjøp og gjennomføring selv. Uansett gjennomføringsstrategi, er det trolig at de aller fleste selskapene vil ha behov for installatørenes kompetanse og kapasitet. Bevisst og aktiv holdning. AMS vil stille store utfordringer til kapasiteten i bransjen i årene som kommer. Utrullingen av AMS kommer i tillegg til et marked som nå viser tydelige tegn til bedring. Det kan gi en mulighet til å prioritere mellom oppdrag, og det blir viktig å ha en bevisst og aktiv holdning til markedet slik at bransjen ikke påtar seg store oppdrag med høy næringspolitikk risiko, for lave priser. I så måte vil utskifting av strømmålere innbære en relativ lav teknisk risiko, men være en krevende logistikkoperasjon med avtalebooking, håndtering av gamle og nye målere, samt strenge dokumentasjonskrav fra nettselskapene. Konkurransesituasjonen. I høringssvaret fra Norsk Teknologi har vi lagt stor vekt på den fremtidige konkurransesituasjonen i energimarkedet, og at det fremtidige AMS-nettet også må være tilgjengelig og åpent for alle leverandører etter ønske fra kunden. Selv om den nye forskriften i stor grad imøtekommer Norsk Teknologi sine innspill, er det stor grunn til å følge utviklingen nøye. Det er i tillegg viktig å påpeke at nettselskapene må følge de offentlige anskaffelsesreglene. «AMS vil stille store utfordringer til kapasiteten i bransjen i årene som kommer. Utrullingen av AMS kommer i tillegg til et marked som nå viser tydelige tegn til bedring» Teknologica utkommer 4 ganger per år og distribueres gratis til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologis bransje foreninger; NELFO, Integra, VKE og HLF. Bladet sendes også til deler av det politiske miljøet, samarbeidspartnere og deler av bygg- og anleggsbransjen. Alle utgaver av Teknologica ligger på Vi mottar gjerne innspill til saker. SIDE godt marked for tekniske installasjoner de neste årene 6 «Det totale markedet for tekniske installa sjoner i 2011 forventes å øke med om lag 5 % sammen» nr 02/2011 boligmarkedet yrkesbygg Vet du om flere? Alle medlemsbedriftene mottar et eksemplar av Teknologica merket adm. direktør. Send oss gjerne navn på flere i bedriften og eventuelt andre som kan ha interesse av å motta bladet TEKNOLOGICA 3

4 energifunn Gi skattefradrag for energieffektivisering Ny brosjyre Norsk Teknologi har utviklet en ny faktabrosjyre om EnergiFunn. Den kan lastes ned på Papirversjon kan rekvireres på epost; norskteknologi.no Skattefradrag for energieffektivisering Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete vil gi skattefradrag for huseiere som kjøper håndverkertjenester som gir energieffektivisering. Norsk Teknologi har anbefalt en slik skattefradragsordning, som har fått betegnelsen EnergiFunn. Dette er et gledelig signal fra Regjeringen. Dette vil utløse mer av potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. Nye virkemidler. Vi har i lang tid pekt på behovet for nye virkemidler for å utløse det store volumet av energieffektivisering i private boliger og boligselskaper. Innføring av skattefradrag vil øke investeringene i tiltak som kutter energiforbruket, og samtidig styrke konkurranseevnen til seriøse aktører. Erfaringer fra andre land, blant annet Sverige, viser at skattefradrag for håndverkertjenester også er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det stimulerer den hvite økonomien på bekostning av den sorte økonomien, mener Strandskog. Handlingsplan for energieffektivisering. Norsk Teknologi var medlem av Arnstad-utvalget, som på oppdrag fra Regjeringen laget et forslag til handlingsplan for energieffektivisering i bygg. Arnstad-utvalget satte mål om å spare 10 TWh innen Eksisterende bygningsmasse er viktigst på kort sikt. Minst 8 av 10 TWh besparelse må tas ut i eksisterende bygningsmasse, var konklusjonen. Stimulere volummarkedet. Et viktig forslag fra Arnstadutvalget er å forsterke støttemekanismene rettet mot eksisterende bygg, sier Strandskog. Erfaringene viser at en svært liten andel av Enovas midler brukes til å stimulere volummarkedet for energieffektivisering i bygg. Det søknadsbaserte regimet gir en rekke barrierer som hindrer realisering av mindre prosjekter. Særlig når en er avhengig av å realisere flere hundre tusen tiltak som i sum skal utløse 8 TWh årlige energibesparelser. Norsk Teknologi følger opp. Norsk Teknologi vil nå aktivt følge opp de positive signalene fra kommunal- og regionalministeren og de øvrige politiske partiene inn mot Statsbudsjettet 2012, sier Strandskog. Vi er enig med ministeren i at skattefradrag skal gis for tiltak og håndverkertjenester som dokumenterer energieffektivisering. En slik ordning må samtidig være teknologinøytral slik at alle tiltak som gir energieffektivisering behandles likt, avslutter Strandskog. 4 TEKNOLOGICA

5 bim Tror ikke entreprenørene er modne for BIM På en nylig avholdt BIM-konferanse i forbindelse med det nye sykehuset Østfold ble den digitale prosjekteringen presentert. Samtidig ble det fra sykehusets side gjort klart at de selv vil styre BIM-prosessene. Det nye Sykehuset Østfold, som skal bygges på Kalnes ved Sarpsborg, er budsjettert til fem milliarder kroner. BIM skal benyttes til både planlegging, prosjektering og bygging i tillegg til senere drift. Alle fagområdenes tegninger samles i en sentral digital modell for å få til et smidig samarbeid mellom blant annet VVS og elektro. BIM-prosjektleder Kjell Ivar Bakkmoen ga uttrykk for at man ikke tror at entreprenørene er modne for å jobbe direkte mot den modellen sykehuset har. Byggearbeidene skal ut på anbud om kort tid, og prosjektledelsen opplever stor interesse for BIM blant potensielle kontraktsvinnere. Sykehuset vurderer i stedet en strategi der entreprenøren leverer data til prosjektledelsen, nærmere bestemt prosjekteringsgruppen. Deretter vil prosjekteringsgruppen mate inn informasjonen i modellen. Det er mulig at flere entreprenører har tilstrekkelig kompetanse, men vi tar ikke sjansen. Årsaken er at vi ikke ønsker å skremme bort gode utbyggere som ennå ikke behersker BIM, uttalte Bakkemoen til Teknisk Ukeblad. Det påpekes at sykehuset ikke vil si nei om en entreprenør eller underleverandør vil jobbe direkte mot modellen. Forutsetningen er at det ikke er et krav å beherske BIM. Det nye sykehuset får et samlet areal på hele kvm, fordelt på ca kvm på Kalnes og kvm i Moss. Kalnes blir det største bygget i Østfold, større enn 12 fotballbaner. Miljøprogrammet setter høye krav til materialbruk, energibruk, energigjenvinning, forurensing, vannforbruk, avfall, transport, støy og inneklima. «Det er mulig at flere entreprenører har tilstrekkelig kompetanse, men vi tar ikke sjansen. Årsaken er at vi ikke ønsker å skremme bort gode utbyggere som ennå ikke behersker BIM» TEKNOLOGICA 5

6 velferdsteknologi allmengjøring elkontroll Vil ha fremtidsrettet omsorgstjeneste Den 16. juni overleverte det regjeringsoppnevnte Hagen-utvalget sin rapport Innovasjon i omsorg. Fremtidsrettet bruk av teknologi kan møte mange av utfordringene i helseog omsorgstjenesten, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen. Det er spennende at utvalget i stedet for å tenke import av helse- og sosialpersonell fra utlandet er offensive og tenker at omsorg kan være et norsk og nordisk eksportprodukt. Vi må få en omsorgssektor som ser eksportmuligheter av fagkunnskap, teknologi, institusjons- og boligbygg og et næringsliv som er opptatt av omsorg, sier Trond Giske. Gjennomslag for Norsk Teknologi. Norsk Teknologi fremmet, på bakgrunn av en utredning, et forslag overfor Hagen-utvalget om å gi private skatteytere skattefradrag for kostnader til omsorgstilpasning av egen bolig, begrenset oppad til kr kroner per år. Utvalget foreslår at Husbankens økonomiske virkemidler til ombyggings- og utbedringsformål bør styrkes. Personer som ønsker å oppgradere boligen slik at den tilfredsstiller kravene til universell utforming eller livsløpsstandard, innvilges øremerket stimuleringstilskudd til dette. Personer som selv finansierer oppgradering av boligen slik at den tilfredsstiller kravene til universell utforming eller livsløpsstandard, innvilges et inntektsfradrag tilsvarende det beløp de kunne fått som tilskudd fra Husbanken. Skattefradrag. Det er gledelig at utvalget har tatt vårt forslag om skattefradrag til følge, sier adm. dir. i Norsk Teknologi, Jostein Skree. Dette er et fornuftig incentiv til omsorgstilpasning av egen bolig og er etter vårt syn det beste og mest realistiske alternativet for å sørge for faktisk utløsing av de potensielle samfunnsmessige gevinstene. Utvalget foreslår også at Husbanken får hensiktsmessige ordninger som stimulerer til installering av heis i gamle boligblokker. Boligsparing for eldre (BSE). Utvalget foreslår at det etableres en ordning med «boligsparing for eldre». Ordningen kan i hovedsak fungere etter samme prinsipp som dagens boligsparing for ungdom. Det blir mulig å spare med skattefradrag dersom pengene låses til ombygging og tilrettelegging av bolig. Ordningen er ment å stimulere seniorene til å ta ansvar for sine framtidige boligbehov og planlegge boligsituasjon med tanke på alderdommen, endret funksjonsnivå og behov. Norske verft til sak mot allmenngjøring I oktober er det duket for en historisk rettsak i Efta-domstolen. Bakgrunnen er at ni norske verft, med støtte fra NHO, har gått til sak mot allmenngjøring av en rekke lønns- og arbeidsvilkår ved verftene. Bakgrunnen for dette er vedtaket i tariffnemnda i 2008 om allmenngjøring av tariffavtalene for verftsarbeiderne. En gruppe verft, gikk da med støtte fra NHO, til sak som de tapte i Oslo Tingrett, men anket videre til Borgarting lagmannsrett. Dersom Efta skulle konkludere med at vedtakene er i strid med EUs direktiv, vil dette trolig påvirke utfallet av saken i lagmannsretten. To nye normer innen El-kontroll NEKs styre vedtok i styremøte den 10. juni, mot NELFOs stemme, å vedta de to normene, NEK og NEK Disse regulerer elkontroll næring og stiller krav til virksomhetssertifisering. Tidligere har NEK vedtatt to andre normer som stiller krav til termografering og til personer som skal utføre privat boligkontroll, hhv NEK og NELFOs holdning. NELFO er meget positiv til å klargjøre rammene for innholdet i ulike typer elkontroller. Dette har vi gitt uttrykk for gjennom høringsprosessen og i dialog med NEK. Vi ser at flere kontroller kan være med på å redusere branner og heve elsikkerheten i Norge. Vi er imidlertid sterk motstander av å innføre sertifiseringsordninger som pålegger medlemmene ekstra byråkrati og kostnader, sier Terje Hanssen, seksjonssjef i NELFO. Hva er nytt? Kontrollør kan ikke være den som har installert anlegget. Virksomheter som har utført næringskontroll kan heller ikke lukke avvik. NEK 405 legger føringer for kompetanse og habilitet til kontrollør. For å kunne oppnå sertifikat i henhold til NEK 405 kreves Fagbrev innen elektro, teknisk fagskole og 2 års praksis eller Fagbrev innen elektro og 4 års praksis. Det kreves fire timers skriftlig eksamen, 80 % rett for å bestå. Det skal være to uavhengige sensorer. Videre kreves minimum 100 timer relevant praksis per år og resertifisering hvert 5. år. Sertifikatinnehaver skal avlegge og bestå ny eksamen i tråd med krav for førstegangseksamen. Det stilles også en rekke administrative krav til virksomheten for å beholde sin sertifisering. Konsekvenser for virksomheter som har ansatt boligkontrollører. NEK stiller krav til virksomhetssertifisering. Dette medfører at NEK planlegger å revidere NEK og 2 slik at det også stilles krav til at alle virksomheter med ansatte som er sertifisert for å utføre termografering og elkontroll bolig også må sertifisere virksomheten. Dette er en av de mange ankepunkter NELFO har påpekt overfor NEK, sier Terje Hanssen. Bruk av normer er frivillig. Bruken av normer er frivillig. Det er kun i de tilfeller som kunden eller f. eks forsikringsselskaper stiller krav til at utøvende kontrollør og virksomhet skal være sertifisert at disse kommer til anvendelse. Vi er kjent med at Sparebank 1 og Gjensidige krever sertifisert personell og virksomheter for å utløse rabatt, sier Hanssen. Veien videre. Vi mener det er rettslig grunnlag for å kjøre saken frem til endelig avgjørelse rundt de EØS-rettslige og konkurransemessige forholdene, både når det gjelder nødvendigheten av å innføre kostnadsdrivende sertifiseringsordninger og parallelle regimer til myndighetenes kvalifikasjonsforskrift. Vi vil i første omgang be om et møte med Konkurransetilsynet for å fremlegge saken før vi vurderer videre EØSrettslige skritt, avslutter Hanssen. 6 TEKNOLOGICA

7 tele esa-klage oppvarming Standardisering innenfor kablingssystemer Allerede i 1995 ble den første europeiske kablingsstandarden publisert. Det ble lansert 100 Mbit med kategori 5 kabling for datakabling primært i bedrifter/næringsbygg. Med standardiserte løsninger på utførelse og komponenter åpnet markedet seg for flere installasjonsbedrifter og de proprietære løsninger forsvant fra dette markedet nærmest over natten. Rivende utvikling. Etter lanseringen har det selvfølgelig også innen dette fagområdet vært en rivende teknologisk utvikling. I dag er det standardiserte løsninger for datakabling med opptil 1 Gbit på kobber parkabler. I tillegg til kobberkablene inneholder standardene løsninger også på fiberkabler. Den første standarden som ble publisert, var for kontorbygg. I dag er det en serie standarder innenfor det fagområdet og det er separate standarder for forskjellige bruksområder innen kontor-/næringsbygg, datasentre, bolig og industri. Viktige standarder. Disse standardene er også viktige regulatorisk. På samme måte som DSB henviser til NEK400, henviser Post- og teletilsynet (PT) til kablingsstandardene. Det innebærer i praksis at den enkleste måten å oppfylle forskriftenes tekniske krav på, er å følge standardene. PT har nylig presisert standardens betydning. Standardiserte kommunikasjonsløsninger kan danne grunnlaget for utvikling av nye tjenester f.eks i forbindelse med AMS, velferdsteknologi og telemedisin. Dagens standarder og teknologi gir mulighet for kosteffektive løsninger på et 10 Gigabit Ethernet. Gode standarder akseptert av markedet, gir også trygghet for sluttkundene ved at investeringen i kablingssystemer gir en økonomisk gevinst og stort bruksområde. Norsk Teknologi er aktive i dette standardiseringsarbeidet både i Norsk Elektroteknisk Komité og CENELEC. Fotograf John Petter Reinertsen TEK ; Begrenset bruk av elvarme i næringsbygg I Teknologica 01/11 skrev vi at Norsk Teknologi klager Norge inn for EFTAs klager norge inn for esa overvåkingsorgan ESA for brudd på EØSavtalens artikkel 11. Bakgrunnen for klagen er at nye regler i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven stiller krav om at minst 60 % av varmebehov til oppvarming av rom og varmtvann i bygg over 500 kvm skal kunne dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. For bygg under 500 kvm er kravet 40 %. Formålet med de nye kravene er å redusere utslippene av drivhusgasser og bidra til forsyningssikkerheten. Norsk Teknologi mener at kravene utgjør en restriksjon i forhold til EØS-avtalens artikkel 11 om fri bevegelse av varer. ESA har mottatt klagen og sendt brev til KRD som på sin side har levert en utredning TEKNOLOGICA 7

8 marked lysstyring varmepumpe solcelle «Det totale markedet for tekniske installa sjoner i 2011 forventes å øke med om lag 5 % sammen lignet med i fjor. Og veksten fortsetter om lag med samme takt i 2012 og 2013» Godt marked for tekniske installasjoner De tekniske entreprenørene i Norge omsetter for nærmere 70 milliarder kroner i året. En ny markedsrapport fra Norsk Teknologi gir grunn til optimisme i de tekniske installasjons fagene. Markedet er på vei opp etter finanskrisen og det forventes et høyt nivå de nærmeste årene. Markedsrapporten, som er utarbeidet i samarbeid med Prognosesenteret, viser at det totale markedet for tekniske installasjoner i 2011 forventes å øke med om lag 5 % sammenlignet med året før. Og veksten fortsetter om lag med samme takt i 2012 og Statistikk fra NAV viser at sysselsettingssituasjonen også er god. Det er nå i underkant av 2 % registrert arbeidsledighet blant elektrikere i Norge Økning i boligmarkedet og for yrkesbygg. Det er spesielt boligmarkedet som leder an. Etter et par vanskeligere år, er etterspørselen og byggeaktiviteten økende. Spesielt gjelder det leiligheter. Høy befolkningsvekst, fortsatt sentralisering, solid inntektsvekst og bedret stemning blant husholdningene, taler for økt etterspørselsvekst, sier Jostein Skree, adm. direktør i Norsk Teknologi. Veksten fortsetter også i , hvor vi regner med at boligbyggingen er tilbake til boliger i året, samme nivå som i 2007, da norsk økonomi sist var på toppen. Også yrkesbyggmarkedet er stabilisert og økende markerte bunnivået for dette området. Større andel tekniske installasjoner. Tekniske installasjoner utgjør en stadig større andel av byggmarkedet. I nye boliger med enkel standard er om lag ¼ av byggets kostnader tekniske installasjoner. I avanserte kontorbygg og sykehus øker andelen til nærmere halvparten av byggets kostnader. Det er flere grunner til økningen, blant annet at byggherrer og leietakere stiller økte krav til funksjonalitet, komfort, energiløsninger og innemiljø. Vi forventer at denne utviklingen vil fortsette også de neste årene, bl.a. som følge av strengere forskrifter, energimerkeordningen og generelt økende fokus på energieffektive installasjoner, energistyring og integrerte løsninger som viktige innsatsfaktorer for grønne og samtidig funksjonelle bygg, sier Jostein Skree. Andre markedsområder. Også på de andre markedsområdene som de tekniske entreprenørene deltar er det god aktivitet og gode utsikter. For tiden er ordrebøkene fulle på skipsutbyggersiden og i offshorenæringen gjøres det store investeringer. På industrisiden er det god aktivitet. Fremtiden bestemmes i stor grad av kronekurs og forholdet til de landene vi har mest med å gjøre på eksportsiden. Hva betyr så dette for bransjen? I første omgang vil det snart bli knapphet på arbeidskraft. Det stilles også store krav til ønsket om å sikre rekruttering til bransjen. Konsekvensen av dette vil nok bli press på lønnskostnadene. Dette vil med andre ord medføre store utfordringer i tiden fremover, påpeker Skree. 8 TEKNOLOGICA

9 energibruk i bygg «Det er utfordrende å bygge energipositive næringsbygg i Norge. Svært kalde vintre, kombinert med varme sommerdager gir klimatiske utfordringer man ikke finner mange andre steder i verden» Norske solforhold tilsier at man i liten grad kan basere seg på elektrisitetsproduksjon fra solceller. I hovedsak vil derfor Powerhouse finne andre løsninger, som for eksempel varmepumper, solfangere og ny teknologi for å generere fornybar energi. Bygger Norges første energipositive næringsbygg Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta arkitekter, miljøorganisasjonen ZERO og aluminiumselskapet Hydro har inngått en intensjonsavtale om å bygge Norges første energipositive næringsbygg. Den nye alliansen Powerhouse presenterte nylig det første byggeprosjektet. Det første prosjektet blir et kontorbygg i Trondheim på kvm med arbeidsplasser. Fasaden blir av aluminium som reduserer energiforbruket. Ved hjelp av solfangere skal bygget produsere strøm. Partene i Powerhouse ønsker å utvikle næringsbygg som i løpet av byggets levetid skal produsere mer fornybar energi enn det som til sammen blir brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Powerhouse skal utfordre eksisterende byggekonvensjoner og utarbeide banebrytende konsepter for energipositive bygg på kommersielle vilkår. Store utfordringer. Det er utfordrende å bygge energipositive næringsbygg i Norge. Svært kalde vintre, kombinert med varme sommerdager gir klimatiske utfordringer man ikke finner mange andre steder i verden. Norske solforhold tilsier at man i liten grad kan basere seg på elektrisitetsproduksjon fra solceller. I hovedsak vil derfor Powerhouse finne andre løsninger, som for eksempel varmepumper, solfangere og ny teknologi for å generere fornybar energi. For bygg som produserer energi er det også store utfordringer knyttet til å levere strøm til nettet, noe som vil være nødvendig dersom man skal få et energipositivt bygg til å fungere. Det finnes en rekke bygg i Europa som er svært energieffektive, og som til og med produserer mer energi enn til eget forbruk. I Norge kan man ikke skilte med lignende type bygg. Powerhouse skal vise at energipositive næringsbygg er mulig også i Norge. Målet er at et vellykket signalbygg vil vise vei slik at Norge ikke bare får ett, men mange energipositive bygg å være stolte av TEKNOLOGICA 9

10 energibruk i bygg BREEAM Det britiske miljøklassifiseringsverktøyet BREEAM (BRE Environmental Assessment Method) er Europas ledende og mest brukte miljøsertifiseringsverktøy for bygg. Mens de fleste andre standarder, som for eksempel Lavenergi- og Passivhustandarden, tar for seg enkeltområder, tar BREEAM for seg hele miljøspekteret. Dermed kan byggherre forholde seg til kun ett klassifiseringsverktøy. BREEAM ble etablert i 1990 og oppdateres kontinuerlig i henhold til UK Building Regulations. Forskjellige versjoner er skreddersydd forskjellige typer bygg som industri, helse, bolig, skole og fengsel for å nevne noen. De enkelte versjonene forholder seg alle sammen til temaene» Ledelse» Helse og komfort» Energi» Transport» Vann» Materialer» Avfall» Arealplan og økologi» Forurensning Bygget klassifiseres i henhold til fem klasser; Pass, Good, Very Good, Excellent eller Outstanding. Ifølge Norwegian Green Building Councils daglige leder, Sverre Tiltnes, bør alle statlige brukere kreve BREEAM Very Good ved inngåelse av leiekontrakter. Etter initiativ fra Grønn Byggallianse har 110 av landets ledende aktører i hele bygg- og eiendomsbransjen gått sammen om å stifte Norwegian Green Building Council (NGBC). NGBC arbeider med en nasjonal tilpasning av den internasjonale versjonen av BREEAM som skal være ferdig i september i år. NGBC vil være ansvarlig for BREEAM NORsertifiseringen i Norge. Selv om den norske tilpasningen av BREEAM ennå ikke er helt klar, har noen allerede lagt BREEAM standarden til grunn. Blant disse er Lysaker Nova (NEAS) i Bærum, Hotel Royal Christiania og Miljøhuset GK i Oslo. GK s nye hovedkontor øst i hovedstaden ble designet som passivhus, og prosjektet foredles nå i henhold til den helheten som settes i BREEAM. Det m 2 store kontorbygget er planlagt ferdigstilt våren Trykket øker i markedet: Vil ha energieffektive næringsbygg Det siste halvåret har markedet fått opp øynene for energisparing og energieffektive næringsbygg, sier advokat Stig Bech i advokatfirmaet BAHR. Eget omdømme er en sterk drivkraft, og økonomi - selvfølgelig. Av Inger Lise Welhaven Leietakere vil ikke lenger svi av unødige energi- og avfallskostnader, eller bli heftet av dårlige bygg. Internasjonale finansmiljøer begynner å skille på byggenes miljøstandarder. Også i det norske markedet må det etableres gode systemer for å dokumentere miljøstandarder, sier advokat Stig Bech. Nærmest en samlet næring, gjennom Norwegian Green Building Council, har gått sammen om å benytte BREEAM som grunnlag for et nytt, felles miljøsertifiseringsverktøy for norske bygg. Dette er et solid verktøy med høyt faglig nivå, sier Bech, som mener det er lurt å velge et internasjonalt system som gjør det enklere å forholde seg til for internasjonale aktører i det norske markedet. Sertifisering driver markedet. Vi må sørge for å legge kriteriene i sertifiseringsverktøyet på et høyt nivå, slik at sertifiseringen i seg selv bidrar til investering i grønne bygg. I tillegg må vi jobbe for å skape felles incentiver i samarbeidet mellom utleier og leietakere, blant annet gjennom leiekontraktene, for å opprettholde og videreutvikle miljøtiltak, understreker Bech. Eiere og brukere må jobbe sammen for å nyttegjøre den miljøteknologiske utviklingen. Grønne bygg prioriteres. Reduserte energikostnader, miljøvennlige materialer, godt inneklima, stedstilpasning og lave utslipp av miljøskadelige stoffer er kriterier som blir stadig viktigere for investorer, leietakere og långivere når næringsbygg er oppe til vurdering. Stig Bech hevder at det har» Klare krav og korte frister EU forsterker innsatsen. EUs Bygningsenergidirektiv fra 2002 kom i revidert utgave i mai Her gis klare føringer for hvordan medlemsstatene skal bedre energieffektiviteten i bygg i årene mot Tekniske installasjoner, aktive energitiltak og helhetstenking blir vektlagt i langt større grad enn tidligere. Klare frister. EU stiller krav i direktivet om at alle nye bygg innen utgangen av 2020 skal være nesten null-energibygg. Offentlige bygg skal møte kravet to år tidligere. Alle medlemslandene, også Norge, skal utforme en nasjonal handlingsplan og tilpasse forskrifter for å sikre at alle nye bygg er nesten null-energibygg innen utgangen av I de fleste land, også Norge, må det påregnes at kravene til nesten null-energibygg innføres i 2-3 etapper frem mot TEKNOLOGICA

11 energibruk i bygg Foto: Aspelin Ramm/Finn Ståle Felberg Økt innsats i eksisterende bygg. EU publiserte i mars 2011 en oppdatert samlet handlingsplan for energieffektivisering. Her rettes blant annet stor oppmerksomhet mot potensialet som ligger i eksisterende bygningsmasse. Det offentlige må gå foran, og minst doble renoveringsraten i offentlig bygningsmasse. EU varsler at det skal utformes et Energisparedirektiv som vil hjemle nye krav og utvikling av markedsbaserte mekanismer for å utløse energisparepotensialet i blant annet eksisterende bygg. «Leietakere vil ikke lenger svi av unødige energi- og avfallskostnader, eller bli heftet av dårlige bygg. Internasjonale finansmiljøer begynner å skille på byggenes miljøstandard. Også i det norske markedet må det etableres gode systemer for å dokumentere miljøstandarder» Advokat Stig Bech TEKNOLOGICA 11

12 » energibruk i bygg skjedd en markant endring i markedet det siste halvåret, og at han merker et helt annet trøkk med hensyn til å vektlegge miljømessige aspekter. Toneangivende store, profesjonelle, internasjonale aktører krever grønne bygg når de er ute i leiemarkedet. Det offentlige kommer for fullt. Store norske leietakere er også i miljømodus. Tidligere var energi- og miljøtiltak ofte fordyrende, men nå er det ikke lenger nødvendigvis slik. Bedre kunnskap om miljøtiltak, herunder tilgjengelig teknologi, reduserer blant annet prosjekteringstilleggene. Men viktigst er naturligvis markedskreftene; utleier har sterk egeninteresse i å ha et attraktivt bygg for bedre robustitet i leiemarkedet og stødigere inntekstbilde. Leietakere er i økene grad opptatt av å finne energieffektive bygg og her blir sertifiseringsverktøyet et presist virkemiddel når alternativer skal settes opp mot hverandre. Still krav til utleier Sjekklisten er et viktig hjelpemiddel når bedriften skal fornye leiekontrakten eller leie nye lokaler. Bruk sjekkpunktene når dere skal forhandle med utleier, slik at dere kan stille presise krav til tekniske kvaliteter og funksjonalitet. Det aller beste er å be en elektriker om en systematisk gjennomgang. Elektrikeren avdekker feil og gir en oversikt over hva som må, bør og kan gjøres for å få energieffektive og funksjonelle lokaler. Enkle og effektive tiltak som byggeier og leietaker kan samarbeide om:» synliggjør energiforbruket ved å skille mellom energikostnader for egne og felles lokaler, og ha målere som viser forbruket til enhver tid.» gjennomfør en energianalyse for å få oversikt over energibruken. Hvor mye energi brukes til ulike formål?» bytt til energieffektiv teknologi som moderne belysning.» ta i bruk styringssystemer for å styre i forhold til behov og tilstedeværelse.» bruk styringssystemet også for å kontrollere og overvåke, samt å sikre at energi kjøpes på billigste tariffer.» iverksett tiltak i forhold til resultatet av overvåkingen. Sjekklisten kan lastes ned på: Hvem betaler? Hvem som skal ta kostnaden og gevinsten ved investering i miljøtiltak kan være en kontraktsmessig nøtt for mange utleieforhold, innser BAHR-advokaten. Er det flere leietakere med ulik gjenværende leietid, sier det seg selv at interessen kan variere. Men, det bør definitivt la seg gjøre å lage en standardavtale der man ser på muligheter for å fordele slike tiltak blant annet gjennom felleskostnadene. I et leieforhold som går over tid, og hvor det er nødvendig at investeringen går over en viss periode, bør det etableres mekanismer som deler utgiftene mellom utleier og leietaker. Her finnes det mange modeller, blant annet at leietakerfellesskapet årlig bidrar til en pott til miljørelaterte tiltak hvor det også forutsettes at utleier yter sin andel. I tillegg mener Stig Bech at det offentlige må enda bredere på banen, både med incentiver gjennom byggesaksbehandlingen, for eksempel ved reduserte gebyrer for bygg med høy miljøstandard, og som leietaker, for eksempel ved krav om visse nivåer på BREEAMskalaen ved annonsering etter lokaler og leie. God butikk Alle er enige om at energiforbruket i bygninger skal ned. EU, norske myndigheter, en samlet byggenæring og kundene arbeider i samme retning. Også leietakere må være bevisste og stille krav til utleier. EUs Bygningsenergidirektiv fra 2002 har vært drivkraft for utviklingen av nye krav, også i Norge. Plan- og bygningsloven av 2008 med revidert byggteknisk forskrift, den såkalte TEK 10, sikrer at nye bygg blir mer energieffektive. Energimerkeordningen som ble innført i 2010 stiller krav om at alle bygninger som skal selges eller leies ut skal energimerkes. Yrkesbygg over 1000 m 2 skal uansett alltid ha et gyldig energimerke. Energimerket god indikasjon. For leietaker gir Energimerkets bokstavkarakter en god indikasjon på byggets energieffektivitet. A og B sier at bygget har behov for lite tilført energi, som betyr generelt lave energikostnader. Bokstavene F og G viser at bygget har behov for mye tilført energi, hvilket fører til høyere energikostnader. Samtidig gir dårlig bokstavkarakter indikasjon på at potensialet for lønnsomme energieffektiviseringstiltak er stort, og at det kan være mye å spare ved å samarbeide med utleier og kvalifisert personell for å få ned energikostnadene. Motivasjon: økonomi. Teknisk utstyr og belysning står for en betydelig del av energiforbruket i bygg. Investeringer i moderne utstyr og styringssystemer gjør at du kun bruker energi der du trenger den, når du trenger den og i den mengde du trenger. Redusert energiforbruk gir lønnsomhet i slike investeringer. Ofte dreier det seg om samkjøring og styring av systemer. Ved å sørge for at for eksempel ventilasjonssystem og oppvarming jobber mot samme styringsparameter, kan kostnadene i mange tilfelle reduseres betraktelig, sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Norsk Teknologi. 12 TEKNOLOGICA

13 energibruk i bygg Ny rapport om energibruk i bygninger Fotograf John Petter Reinertsen Å få mer kunnskap om hva energien går til i bygg og hva vi kan gjøre for å få ned energibruken, er svært viktig både for byggenæring og myndigheter, sier daglig leder Guro Hauge i Lavenergiprogrammet. beregnet energibruk i undersøkte passivhus. De samme erfaringene har vi fra Norge. Brukerne har stor påvirkning på energiforbruket og det kan derfor være store sprik mellom boenheter i samme kompleks, understreker Guro Hauge i Lavenergiprogrammet. Når det gjelder yrkesbygg finnes det svært få internasjonale undersøkelser der man systematisk har sammenlignet målt og beregnet energibruk. Lavenergiprogrammet vil jobbe videre med oppfølging av rapporten og anbefalingene som kommer frem i den. Lavenergiprogrammet er oppdragsgiver for en rapport om energibruk i bygninger som Sintef Byggforsk står bak. Prosjektet har hatt en referansegruppe med medlemmer fra Statsbygg, Skanska, Storebrand, NVE, Enova, BE, Energeticadesign, Grønn Byggallianse og SSB.Her kan man lese om spriket mellom beregnet og målt energibruk, samt behovet for en nasjonal database. Dårlig på evaluering. Norge har en svak tradisjon når det gjelder etterprøving og evaluering av byggeprosjekter. Land som Tyskland, Østerrike og Sverige har langt bedre tradisjoner på dette området, hvor man blant annet planlegger og setter av ressurser til etterprøving og evaluering av byggeprosjekter tidlig i prosjektene. Tallene fra Europa viser blant annet at det er stor brukermessig påvirkning på energibruken og gjennomsnittet for boliger viser bra overensstemmelse mellom målt og» Rapporten kan lastes ned på Nasjonal database som sammenstiller energibruken Det må være et mål å etablere en nasjonal database som sammenstiller beregnet og faktisk målt energibruk i bygg. Nå er det for stor usikkerhet med de forskjellige statistikkene, sier dr. ing. Tor-Helge Dokka hos Sintef Byggforsk. Vi må få detaljert informasjon om faktorer som kan forklare eventuelle avvik mellom beregnet og målt energibruk. I tillegg må vi få målinger av faktisk energibruk med sammenlignbare verdier, samt målinger av beregningene, og eventuelle fysiske teorier som ligger til grunn for avvikene, sier Dokka. I rapporten foreslås det hvordan en slik database kan bygges opp og det pekes også på hvilke områder det må jobbes videre med. Få av prosjektene blir systematisk etterprøvd og det hjelper lite med høye ambisjoner, hvis det ikke etterleves i praksis, understreker Tor-Helge Dokka. I følge daglig leder i VKE Mats Eriksson, som også er leder av SN/K 034 Energi i bygninger (www.standard.no/komiteer/sn/snk-34/), er et forslag om etablering av Norsk standard for etterprøving av energibruk nylig behandlet og gitt positiv støtte i komiteen TEKNOLOGICA 13

14 medlemsfordeler nye medlemsfordeler for alle bransjeforeningene i norsk teknologi Websider for medlemmene Norsk Teknologi har inngått en fordelsavtale med Idium AS som er leverandør av Norges mest kjøpte nettsideløsning. Idiums nettløsninger benyttes i dag av norske bedrifter. Avtalen innebærer sterkt rabattert pris på programvare for å lage gode egne websider. Nettsiden vil bli designet spesielt av en webdesigner. Nettsiden kan også bli oppdatert automatisk med nyheter fra Norsk Teknologi. Samtidig får man tilgang til et enkelt moderne verktøy for oppdatering med tekst og bilde. Kontakt: Kim Leinan på Garantistillelse på web Tryg Garanti, som er et datterselskap av Tryg Forsikring, tilbyr den enkelte bedrift en rammeavtale der garantipremien og størrelsen blir fastlagt ved søknad. Bransjenes garantier er ofte bankene som sjelden har konkurranse. Vi tror at avtalen med TrygGaranti kan få ned prisnivået på dette. Når garantirammen er etablert, kan garantier bestilles via et onlinesystem. Garantien blir utstedt samme dag som den blir bestilt. Ta kontakt på Referanse Norsk Teknologi Kjørebok og flåtestyring Guard Systems tilbyr maskinvare og driftsavtale for elektronisk kjørebok og flåtestyring til særdeles gunstige priser. Guard Systems har i en årrekke levert tilsvarende løsninger til det norske markedet, og har blant annet spesialisert seg på verdigjenfinning. Løsningene for kjørebok og flåtestyring oppfyller myndighetene og bedriftenes behov for å dokumentere og planlegge bruk av bransjens firmabiler. Kontakt: Pål Tveitan, konferanser» 29. september Norsk Teknologis lederkonferanse Den 29. september 2011 arrangerer Norsk Teknologi sin lederkonferanse på Grand Hotel i Oslo. Det vil bli inspirasjonsforedrag og fremtidstrender - hvor peker pilen mot 2012, 2015 og 2020? Er bedriftene forberedt på endringer? Vi setter dessuten fokus på rekruttering og kreativt lederskap. Sett av dagen 29. september allerede nå.» 19. oktober Kameraovervåkingskonferansen Konferansen legger vekt på innsikt og bevisste valg knyttet til utbredelse og stadig mer bruk av kameraovervåking. Bransjen er i ekspansiv vekst og vi står overfor nye utfordringer. Kompetanse både hos installatører og eiere i tillegg til brukererfaringer og utstyrsoppdatering er sentrale temaer på konferansen. Bruk av overvåkingskamera i forbindelse med alarm blir også et av hovedtemaene. Overvåkingskameraer kan brukes som et viktig verktøy for å skille falske alarmer fra reelle og for å avgjøre om det er brann, vannlekkasje eller annet som har utløst alarmen, sier fagsjef IKT i Norsk Teknologi, Bjørn Fossum. Konferansen arrangeres på Quality Hotell Olavsgaard på Hvam utenfor Oslo. Dato Lokalforening Sted 7. september 2011 Vestfold/Østfold/Telemark Grand Hotel, Larvik 22. september 2011 Nordland/Troms/Finnmark Radisson, Bodø 6. oktober 2011 Trøndelag Rica, Hell 20. oktober 2011 Buskerud/Hedmark/Oppland Hadeland hotell, Gran 3. november 2011 Bergen/Haugaland/Sunnhordaland Veiten 3, Bergen 17. november 2011 Sør Rogaland Gjesdalsveien 6A,Sandnes 12. januar 2012 Sørlandet Kristiansand 26. januar 2012 Møre/Sogn og Fjordane Ålesund? Førde? 2. februar 2012 Oslo/Romerike Norsk Teknologi, Oslo» Tariffoppgjøret 2012 Tariffkonferanser Som et ledd i forberedelsene til tariffoppgjøret 2012 skal Norsk Teknologi avholde 9 tariffkonferanser fordelt på hele landet. Formålet med konferansene er å sette prioriterte saker som medlemmene er opptatt av på dagsorden. Det er viktig at arbeidsgiverutvalget får et tydelig mandat foran oppgjøret som medlemmene har eierskap til. 14 TEKNOLOGICA

15 Standard Norge har vedtatt nye alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser Den 31. mai 2011, vedtok sektorstyret i Standard Norge to nye kontrakter for totalentrepriseoppdrag. De nye standardene har fått benevnelsene NS 8407 og NS 8417 (underentrepriser). De er relativt inngripende revisjoner av de eksisterende standardkontraktene for totalententrepriseoppdrag. Fra 1. juli 2011 trer NS 8407 og NS 8417 i kraft, og fra samme dato blir NS 3431 og 3406 trukket tilbake som norsk standard. Dette innebærer ikke at de to gamle standardene går ut av bruk umiddelbart. Vi kommer sikkert til å se disse brukt i noe tid ennå. Bruken av slik standarddokumenter er frivillig, og for gyldig å kunne påberopes fullt ut av en part, må det være avtalt at de skal anvendes som vilkår i et kontraktsforhold. Det tar tid før man blir familiær med slike nye, og til dels omfattende vilkår. Man må kort og Gunnar Aalde, advokat i Norsk Teknologi godt lære seg dem. Revisjonskomiteen, som ble oppnevnt av Standard Norge, høsten 2008, har vært bredt sammensatt. Nytt er det at også Statsbygg har vært aktivt med i utviklingen av de nye totalentreprisekontraktene. Statsbygg uttaler at totalentrepriser absolutt er en entrepriseform som vil benyttes fremover. I tillegg til Statsbygg, har også andre offentlige oppdragsgivere som Forsvarsbygg og KS, vært representert blant oppdragsgiverne. Det er tydelig at man også i forbindelse med offentlige oppdrag, langt oftere vil se at prosjektene blir organisert som totalentrepriser. I tillegg har både rådgivere, arkitekter, byggentreprenørene, de tekniske entreprenørene og representant for de typiske underentreprenørene vært representert i komiteen. Store likhetstrekk med NS De nye kontraktsstandardene er i stor grad samkjørt med løsningene og reguleringene i de eksisterende NS 8405 og NS Disse kontraktene regulerer, som man vet, utførelsesentrepriser og tilhørende underentrepriser. De nye standardkontraktene er relativt komplekse kontrakter i likhet med NS 8405, og for de virksomhetene som ønsker å være i totalentreprisemarkedet, vil det være helt nødvendig å sette seg inn i de forpliktelser man påtar seg i disse prosjektene i tillegg til den rene utførelsen. Og det er jo særlig tilleggsoppgavene som totalentreprenør med omgjøring av funksjonskrav til konkrete, tilfredsstillende løsninger og utførelse, samt administreringen av en totalentreprise, med f.eks tiltransport av prosjekterende, som øker kompleksiteten og risikoen i forhold til de prosjektene hvor byggherren har stått for prosjekteringen. Upresise funksjonsbeskrivelser. Utgangspunktet er at en totalentreprenør har rett til å velge løsninger innenfor de funksjonskrav som er satt fra byggherre/ oppdragsgiver. Dette gir ikke minst en utfordring i å forstå det som er skrevet av oppdragsgiver. Funksjonsbeskrivelser kan utformes på mange forskjellig vis, og ikke sjelden vil også funksjonsbeskrivelsene være upresise og mangelfulle. Så å komme i dialog med oppdragsgiveren i en tidlig fase, og ikke minst sørge for å få alle nødvendige underlag hvis man er engasjert som underentreprenør, altså i en NS 8417 situasjon, er det vesentlig å ha med seg. Når det vises til store likhetstrekk med NS 8405, vil man bl.a. kunne se dette av hvordan strukturen i kontrakten er bygget opp. Den følger i stor grad kjente linjer fra den eksisterende utførelseskontrakten. Og det materielle innholdet i regler som ikke er spesielle for totalentreprisen, vil man se er uforandret. Revisjonskomiteen har bl. a. hatt som ledesnor gjenkjennbarhet fordi de forskjellige kontraktstypene i NS kontraktene i stor grad benyttes av de samme aktørene. Forutsigbarhet er et vesentlig poeng i standardisering av kontrakter. Dog vil man se at enkelte reguleringer er løst forskjellig fra NS Dette har bl.a. med de erfaringer man har gjort seg siden NS 8405 ble vedtatt i Tilhørende protokoll en nyhet. Nytt i de to standardkontraktene er at de innledes med en protokoll hvor enkelte momenter ved totalentreprisen forklares/anbefales særskilt. Protokollen er laget etter inspirasjon av tilsvarende offshorekontrakter, og er ikke en del av de forpliktelsene som de enkelte reglene i kontraktene omhandler. jus Protokollen sier blant annet noe om avvik fra kontraktsbestemmelsene. I sammenheng med dette er det all grunn til å nevne at de organisasjonene og institusjonene som var representert i revisjonskomiteen forpliktet seg til å arbeide for bruken av en standard uten avvik utover det som beskrives i protokollen. Protokollen er altså ment å være et informativt vedlegg, og omhandler særskilt tiltransport av prosjekterende, bruken av referanseobjekt / avtalte krav, avtalt plassering av risikoen for forhold ved grunnen (som for byggentreprenørene er et meget vesentlig risikoområde), byggherrens valg av løsninger og annen prosjektering, og endelig er det tatt inn en liten anbefaling relatert til Bustadoppføringslova, som jo får virkning i alle boligprosjekter. Man kan ikke avtale seg bort fra de absolutte kravene som stilles i forbrukerlovgivningen til beskyttelse for forbrukerne. Det tilbys kurs i de nye totalentreprisestandardene. Som nevnt ovenfor, er undertegnede av den klare mening at den virksomheten som tilbyr sine tjenester som totalentreprenør, bør sette seg skikkelig inn i hva dette innebærer. Det er også så vidt mye nytt i forhold til de eksisterende standardene at selv om man mener å beherske disse, vil det nok være nyttig å få en oppdatering gjennom en dags gjennomgang av de nye. Kurs i de nye totalentreprisestandardene Som nevnt ovenfor, er undertegnede av den klare mening at de virksomhetene som tilbyr sine tjenester som totalentreprenør, bør sette seg grundig inn i hva dette innebærer. Det er i tillegg mye nytt i forhold til de eksisterende standardene. Selv om man mener å beherske disse, vil det være nyttig med en oppdatering og gjennomgang av. dagskurs Norsk Teknologi tilbyr et dagskurs i NS 8407 og NS Advokat Arne Sørsdahl er ansvarlig for kursene. Han har solid erfaring fra oppdrag for de tekniske entreprenørene. De første kursene i NELFOs lokalforeninger er allerede avtalt. Mer info på TEKNOLOGICA 15

16 world skills 2011 Fredrik Størdal Gundersen Alder: 20 Fag: Telekommunikasjonsmontørfaget Kommer fra: Oppegård Bedrift/skole: YIT AS avd. Bryn Service Oslo Kjetil André Aamodt og Elisabeth Lange, World Skills Norway Hvilken utdanning har du og hvordan trivdes du med den? Fullført videregående opplæring VG1 Elektrofag og VG2 Data & Elektronikk. Jobber nå som lærling i bedrift, går opp til fagprøven i desember i år. Jeg trives veldig, jobber stort sett hos store bedriftskunder med datanett, fiberoptikk, kobberkabling og telefoni. Hvorfor har du valgt ditt fag? Mine interesser har alltid ligget på det tekniske plan, særlig med tilknytning til elektrofaget. Jeg valgte derfor å gå elektrofag under videregående opplæring. Jeg var da utplassert i bedrift og fikk prøve meg i flere yrker innen elektrofaget. Jeg valgte til slutt Telekomfaget. Hva er det beste med faget ditt? Jeg får jobbe svært variert, mine arbeidsoppdrag kan være alt fra å flytte en datakontakt hos en kunde, til å skjøte fiberoptiske kabler utendørs i all slags vær. Arbeidsstedene er aldri like og byr på ulike problemstillinger som må løses. Det er givende å se resultatet av arbeidet, særlig fordi tele og datakommunikasjon er blitt en så viktig del av samfunnet vårt. Hvorfor skal andre velge det faget du har valgt? Det er interessant for den som vil være med på utviklingen innen dette spennende faget og som interesserer seg for teknologi. Varierte arbeidsoppgaver, fysisk aktivitet og rom for å tenke løsninger er viktige elementer. Hvordan vil du beskrive deg selv som person? Glad i utfordringer, positiv og optimistisk og sosial. Hvordan opplever du å være tatt ut til å være en del av det norske landslaget i yrkesfag? Det å være en del av yrkeslandslaget gir meg mange erfaringer jeg vil ta med meg videre. Synes det er veldig gøy å gjøre det bra i mitt fag. Hvilke forventninger har du til din egen innsats i WorldSkills? Forventer å gjøre mitt aller aller beste og vise hva jeg kan. Hvordan forbereder du deg til WorldSkills? Jobber som normalt. Jeg skal også gjennomgå alle moduler i testoppgaven og få inn rutiner med målsetting om å gjøre alt feilfritt og få inn finmotorikk for hver enkelt operasjon på oppgavene. På hvilken måte kan din deltakelse i World- Skills få innvirkning på din videre karriere? Det vil gi meg gode erfaringer som jeg tar med videre i min karriere, samtidig vil det gjøre seg godt på CV og i jobbsøknad. Man lærer også å takle stressituasjoner. Joachim Strømme Alder: 22 Fag: Kulde- og varmepumpefaget Kommer fra: Mandal Bedrift/skole: Mandal Kjøleservice/Mandal Videregående skole 16 TEKNOLOGICA

17 Første landslagssamling WorldSkills 2011: Næringslivet vakler uten yrkesfag world skills 2011 Det er en spent og entusiastisk gjeng som nå forbereder seg på å forsvare Norges ære i verdensmesterskapet i yrkesfag i London. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og tidligere toppidrettsutøver Kjetil André Aamodt motiverte det norske yrkeslandslaget til å trene hardt og gjøre sitt aller beste Vi er helt avhengig av den kompetansen dere representerer, næringslivet vakler om vi ikke satser på yrkesfag, sa Halvorsen. Det norske landslaget i yrkesfag, som skal i ilden i verdensmesterskapet WorldSkills i London til høsten, har hatt sin første landslagssamling. WorldSkills går av stabelen 5.-8 oktober og finner sted i samme område som det kommende OL skal gjennomføres. Norge har 21 deltakere som skal delta i 18 ulike fag; alt fra konditor, kokk og servitør til sveising, bilskade, frisør og grafisk design. I helsefagarbeiderfaget og i mekatronikk/automatisering jobber to personer i team. De norske ungdommene får omtrent 1000 konkurrenter fra til sammen 50 land. Det er ventet hele besøkende til arrangementet som skal se på når yrkesutøverne jobber med sine oppgaver. Tre deltagere. Fredrik Størdal Gundersen fra YIT AS avd. Bryn Service Oslo skal konkurrere i Telekommunikasjonsmontørfaget. Bernt Erlend Fridell fra YIT AS avd. Øvre Årdal skal konkurrere i elektrofaget, og Joachim Strømme fra Mandal Kjøleservice i Mandal skal konkurrere i kulde- og varmepumpefaget. (Se egen sak) Begeistret av WorldSkills. Kunnskapsministeren har fulgt World- Skills-bevegelsen over flere år. Hun har tidligere møtt noen av landslagsdeltakerne, både under Yrkes-NM på Lillehammer og i forbindelse med Yrkes-EM i Portugal i desember i fjor. Hun blir begeistret av å møte ungdommene. Må satse på yrkesfag. Norsk næringsliv vakler om vi ikke satser på yrkesfag, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen da hun møtte deltakerne på landslagssamlingen i Oslo 26. mai. Dere er en del av den satsingen. Dette er en nasjonal dugnad, som vi er glad dere er med på. Dere trodde dere skulle være med for å ha det hyggelig dere, men dette er en del av en større plan, ler Halvorsen og viser at hun er tydelig stolt av yrkeslands laget. Dere skaper positiv blest rundt yrkesfagene ved den deltakelsen og innsatsen dere gjør. Vi trenger flere fagarbeidere. Om vi ikke gjør noe, vil vi kunne mangle mange tusen fagarbeidere i framtiden, sa Kristin Halvorsen på samlingen. Takk for at dere er gode rollemodeller og ambassadører for fagene deres. Kanskje til London. Det hadde vært gøy å komme til London å få med seg den store happeningen dere skal være med på. Jeg er nok midt i høstens budsjettopplegg da, men jeg skal se om det kan være mulig å få til å komme over en liten tur. Er det mulig også å lære av sine konkurrenter, eller har dere mer enn nok med dere selv? spurte Halvorsen deltakerne. Kunnskapsministeren fikk høre om deltakere som også lærer av andre og at flere opplever at man løfter hverandre opp. Skap en god vinnerkultur. Å løfte hverandre opp var også noe Kjetil André Aamodt hadde fokus på i sitt motivasjonsforedrag på landslagssamlingen. De unge ble satt i toppidrettsmodus da Aamodt fortalte om sin oppvekst, sin trening og sine medaljer. Han delte sine erfaringer og ga de unge gode råd. Dere er en del av et stort apparat. Det er viktig å bidra til å» Hvilken utdanning har du og hvordan trivdes du med den? Jeg har tverrfaglig eksamen i elektrofag, VG1 og 2 Automatiker og har tatt fagbrev som kulde- og varmepumpemontør. Hvorfor har du valgt ditt fag? Jeg var utplassert hos Mandal kjøleservice for å vurdere dette faget i forhold til Automatiker og Elektrikerfaget. Dette virket mer spennende så jeg valgte å ta læreplass her fremfor Automatiker. Hva er det beste med faget ditt? Det er veldig variert og spennende som gir meg nye utfordringer hver dag. Hvorfor skal andre velge det faget du har valgt? Fordi det er et lærerikt og variert yrke med mange muligheter. Hvordan vil du beskrive deg selv som person? Jeg liker å være i aktivitet og ha mye å gjøre. Hvordan opplever du å være tatt ut til å være en del av det norske landslaget i yrkesfag? Det er stort for meg, det er få som får sjansen til å være med på landslaget. Hvilke forventninger har du til din egen innsats i World Skills? Jeg skal gjøre mitt aller beste og håper på en god plassering. Hvordan forbereder du deg til World Skills? Jeg har vært i Bredford i England fra 6 8. juni og så på det engelske mesterskapet, der utøverne konkurrerte om deltagelse i World skills London Det var veldig lærerikt å se hvordan de jobbet. De hadde en oppgave som var ganske lik den vi får i London. Videre skal jeg skal bygge to stk kjøleaggregat som er identiske med dem vi bygde i NM. Disse skal så sendes til Nordland for demonstrasjon og opplæring. Jeg skal også trene på å bøye rør og gjøre finest mulig arbeid. På hvilken måte kan din deltakelse i World Skills få innvirkning på din videre karriere? Det er en fordel at dette står på CV en. I tillegg får jeg god erfaring innen faget gjennom all trening og forberedelse til konkurransen TEKNOLOGICA 17

18 » world skills 2011 «Bruk hver eneste dag på å bli en bedre utøver, oppfordret Aamodt. Alle vil oppleve press rundt det de driver med. Kjenn på nervøsiteten, men ha fokus på det du skal gjøre, så kan du heller sjekke resultatet etterpå.» Kjetil Andre Aamodt Bernt Erlend Fridell Alder: 20 Fag: Elektriker Kommer fra: Vik i Sogn Bedrift/skole: YIT AS avd. Øvre Årdal Hvilken utdanning har du og hvordan trivdes du med den? Har utdanning som elektriker. Trives veldig godt. Driver med alt fra montering av stikkontakter og lys hos Ola Normann, til programmering av motorstyringer på store fabrikker. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen med deltagerne i World Skills få en god kultur, at man heier på hverandre og lærer av hverandre. Hvert enkelt individ må ta ansvar for å skape en slik kultur. Klarer man å få til en god vinnerkultur, med gode holdninger, er utfordringen å fortsette å ha kulturen og videreutvikle den. Husk det er mye å lære også av de ferske, de som er yngre, det er de som kommer til å utvikle seg mest i tiden foran, sa Aamodt. Respekter hverandres holdninger og bli inspirert av hverandres resultater. Mye penger er ikke nødvendigvis grunnlag for vekst. Bruk hver eneste dag på å bli en bedre utøver, oppfordret Aamodt. Alle vil oppleve press rundt det de driver med. Kjenn på nervøsiteten, men ha fokus på det du skal gjøre, så kan du heller sjekke resultatet etterpå. Satser på medaljer. Yrkeslandslaget vil jeg si er Norges viktigste landslag. Ungdommene er våre beste utøvere i forskjellige yrkesfag, forteller sekretariatsleder Elisabeth Lange. Hver dag bidrar de til verdiskaping i det norske samfunnet. Vi er stolte over å ha med oss så mye dyktig ungdom. De er uttatt på landslaget etter både regionale, nasjonale og internasjonale konkurranser, og i konkurranse med ungdom fra hele landet. De 18 TEKNOLOGICA er alle under 23 år, og de aller fleste er enten lærlinger eller helt ferske fagarbeidere/svenner. Norge har som mål bl.a. å ta medaljer i minst fire fag, sier Lange entusiastisk. Tar faget på alvor. I en tid hvor det har vært mye negativ fokus på yrkesfag, bl.a. grunnet høyt frafall, er det hyggelig å observere at Norge faktisk har mange dyktige og kompetente unge yrkesutøvere. De tør å vise at de er opptatt av faget sitt og at de er gode. De er fine rollemodeller for annen ungdom som kanskje ikke vet hva de skal velge, eller som ikke er så motiverte, sier Lange. Yrkeskonkurranser er med på nettopp å motivere og inspirere ungdom til å ta faget sitt på alvor og til å jobbe seriøst. Norsk arbeids- og næringsliv er helt avhengig av at det kontinuerlig utdannes mange dyktige ungdommer innen yrkesfagene om hjulene skal gå rundt også i framtiden, sier Lange. Hvorfor har du valgt ditt fag? Har alltid vært veldig interessert i teknologi, og alltid likt å vite hvordan ting fungerer og henger sammen. Gikk VG1 Elektro, og der bestemte jeg meg for å bli elektriker. Hva er det beste med faget ditt? Varierende arbeid. Kan som oftest jobbe ute på dager med fint vær, og inne når det regner og blåser. Det er dessuten en rivende teknologisk utvikling i faget, som gjør det svært interessant å være elektriker. Hvorfor skal andre velge det faget du har valgt? Det er en god blanding av teori og praksis. Hvordan vil du beskrive deg selv som person? Jeg liker å være i aktivitet, og å engasjere meg. Jeg beholder roen i stressede situasjoner, og liker godt å snakke med folk. Hvordan opplever du å være tatt ut til å være en del av det norske landslaget i yrkesfag? Det er kjempemoro og gir utrolig gode erfaringer, og er et fint mål å jobbe mot. Hva er forventningene til din egen innsats i WorldSkills? Forventer å komme på topp 10 og håper på topp 5. Vil gjøre mitt aller beste. Hvordan forbereder du deg til WorldSkills? Jobber stort sett som vanlig, men jeg tenker ekstra gjennom alt jeg gjør. Skal i løpet av sommeren lage en prøvebås, der jeg skal montere opp testoppgaven jeg har fått fra Wordskills. Blir også en del øving med utenlandsk materiell, blant annet med landskamp mot Sverige. Bernt Erlend Fridell På hvilken måte kan din deltakelse i WorldSkills få betydning for din videre karriere? Gir meg et stort fortrinn ved jobbsøking. Får mange gode erfaringer som jeg tar med meg videre. Kanskje spesielt viktig er erfaringen jeg får ved å jobbe under sterkt press med mange tilskuere.

19 kompetanse helse, miljø og sikkerhet Energirådgiver: Fagskolestudium i Telemark og Nordland Etter to års gode erfaringer med den nye energifaglige utdanningen ved Fagskolen Telemark, etableres nå tilbudet også i Nordland. Høsten 2011 starter både Fagskolen Telemark (Porsgrunn) og Hadsel tekniske fagskole (Melbu) nye fagskolekurs. Rekruttering av deltakere pågår nå og det er begrenset antall plasser. Søknadsfristen er 20. august Energi- og klimautfordringene engasjerer oss alle i stor grad. Det er en utvikling som vil forsterkes i årene fremover. For å møte markedet for energieffektivisering er kompetente bransjeaktører viktig. Energirådgiverutdanningen vil kvalifisere elektrobransjen til å ta rollen som energirådgiver og leverandør av energieffektive løsninger. Kurset gjennomføres med undervisningssamlinger over ca 9 måneder:» Telemark (Porsgrunn): 5 samlinger à 2 dager. Første samling uke 37/2011.» Nordland (Melbu): 4 samlinger à 2-3 dager. Første samling uke 40/2011. Nye regler om sykefravær: Dialog på arbeidsplassen er fortsatt viktig Fra 1. juli innføres nye regler om sykefravær og sykefraværsoppfølging for arbeidstaker, arbeidsgiver og sykmelder. Reglene omfatter alle norske virksomheter, med eller uten IA-avtale. Aktivitet og gradering av sykemeldinger. Ved spørsmål om sykemelding skal sykmelder vektlegge aktivitet og arbeidsevne og i størst mulig grad ta i bruk gradert sykmelding. Aktiv sykmelding avvikles samtidig. Oppfølgingsplan. For å få til en best mulig dialog rundt sykefraværet skal det utarbeides en oppfølgingsplan av arbeidstaker og arbeidsgiver, senest etter 4 uker. Arbeidsgiver skal sende oppfølgingsplanen til sykmelder fordi sykmelder skal ha best mulig innsikt i arbeidssituasjonen. Det er viktig at det fremgår av oppfølgingsplanen hvilke muligheter som finnes til fortsatt å kunne være i arbeid. Dialogmøter. Dialogmøtet har til hensikt å kartlegge hvilke muligheter den sykmeldte har for å komme tilbake i fullt arbeid. Det første dialogmøtet skal gjennomføres for alle sykmeldte, også graderte, senest innen 8 uker. Bedriftshelsetjenesten skal delta dersom bedriften har en avtale om dette. Det andre dialogmøtet skal gjennomføres etter 26 uker eller tidligere. Ved behov skal også sykmelder delta på møtet. Obligatorisk opplæring. De som har rett til å sykmelde skal gjennomgå en obligatorisk opplæring, primært for å tilegne seg bedre kunnskap om hvordan den sykmeldte lettere kan komme tilbake i jobb. «Dialogmøter har til hensikt å kartlegge hvilke muligheter den sykmeldte har for å komme tilbake i fullt arbeid.» Sanksjoner for alle. Hvis arbeidstaker unnlater å samarbeide, kan vedkommende miste retten til sykepenger. Arbeidsgiver kan ved manglende samarbeid og oppfølging bli ilagt et gebyr. Sykmelder kan også ilegges gebyr, karantene og i verste fall miste retten til å praktisere for trygdens regning. Det er derfor viktig å følge opp og dokumentere hvordan den ansatte har blitt fulgt opp. Fordel for IA-bedrifter. IA-bedrifter kan få bistand i sykeoppfølgingen ved egen kontaktperson hos NAV med spesialkompetanse på sykefravær. Dette vil være til stor hjelp i prosessen fordi det kan være krevende å følge opp en sykmeldt. IA-bedrifter er forbeholdt tilretteleggingstilbud og tilskuddsordning ved bistand av bedriftshelsetjenesten TEKNOLOGICA 19

20 helse, miljø og sikkerhet En annen verden Det ble en helt ny verden med IA-avtalen, sier Odd Arne Bakker, som er svært fornøyd med Arbeidslivssenteret og IA-rådgiverne. Jeg fikk hjelp til å ta tak i noen vanskelige fraværssaker, og siden har ting gått bra. Jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke på og hvem jeg skal kontakte. Han trekker fram nyhetsbrevet IA-nytt og det rike kurstilbudet som veldig nyttig. Kontrollører finner ofte feil og mangler under miljøtilsyn. Fotograf John Petter Reinertsen Tett på. Fraværet har lenge vært stabilt lavt på mellom 2,5 og 3 %. Bakker tror at dette har med høy trivsel å gjøre, og at Time Elektro er en liten og oversiktlig virksomhet. Alle kjenner alle, og da blir det enklere å følge opp de ansatte. Hvis jeg får et hint om at noen sliter på grunn av et dødsfall, brudd med kjæresten eller lignende, tar jeg umiddelbart initiativ til samtale, seier han. Tilrettelegging uproblematisk. En annen grunn til det lave sykefraværet er at de ansatte nå langt oftere kommer på jobb og tar alternative oppgaver i stedet for å sykmelde seg. Bakker forteller blant annet at han har lykkes med å få gravide arbeidstakere til å stå mye lengre i arbeid. Bedriften er godt forberedt på å legge til rette. Vi har en lang liste over oppgaver, for eksempel innen prosjektering, tegning eller dokumentasjon. Kilde Idebanken «Fraværet har lenge vært stabilt lavt på mellom 2,5 og 3 %. Dette har med høy trivsel å gjøre, og at Time Elektro er en liten og oversiktlig virksomhet.» Daglig leder Odd Arne Bakker, Time Elektro 20 TEKNOLOGICA

Vi moderniserer Norge

Vi moderniserer Norge Vi moderniserer Norge Norsk Teknologi er en landsforening i NHO og en paraplyorganisasjon for fire bransjeforeninger som representerer elektro, IKT, ventilasjon, kulde, automatisering, systemintegrasjon

Detaljer

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren Bransjeforening for ledende eiendomsaktører MEDLEMMENE MANDATET "Norsk Eiendom arbeider for forutsigbare rammer og handlingsrom som legger til rette

Detaljer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo Entra med staten som eier i et krevende marked. Hva er Entras miljøprofil? Fredrik Selmersvei 4, Oslo Dette er Entra Eiendomsselskap med prosjektutvikling, utleie og drift Eid av Nærings og Handelsdepartementet

Detaljer

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten

Utbyggeres utfordringer knyttet til dagens håndtering av tilknytningsplikten Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Rådhuset 0037 Oslo postmottak@byr.oslo.kommune.no Oslo, 18.juni 2014 Høring om forslag til kommuneplan Oslo mot 2030 Smart, trygg og grønn Uttalelse fra Norsk Teknologi

Detaljer

Strategier 2014 2015

Strategier 2014 2015 Strategier 2014 2015 Norsk Teknologi skal fortsette moderniseringen av Norge Gode rammebetingelser danner basis for gode lønnsomme virksomheter og nye markedsområder. Derfor er næringspolitikk og arbeidsgiverpolitikk

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN

NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg JØRN HOLTAN NEK 405-serien: Kompetansekrav og sertifiseringsordninger for markedsstyrt kontroll av elektriske anlegg Utgangspunkt Det brenner for mye grunnet feil i, eller feil bruk av elektriske anlegg og elektrisk

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser

Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Styrket satsning på energieffektivisering -konsekvenser støttemekanismer, avgifter og energispareforpliktelser Energi Norge AS, EnergiAkademiet Oslo, 6.september 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Etablerte

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM

MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM MYNDIGHETENE NØLER BRANSJEN TAR ANSVAR STEIN OLAF ONARHEIM STYRELEDER I NORSK EIENDOM BLI MED I NORSK EIENDOM Norsk Eiendom har som formål å fremme bransjens interesser, herunder å bidra til robuste og

Detaljer

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS Fra idé til virkelighet Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS ENOVA seminar 1. oktober 2013 DNB Næringseiendom 2. kvartal 2013 En av Norges største private eiendomsforvaltere 100 % eid

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

Energieffektiviseirng

Energieffektiviseirng Energieffektiviseirng - Fra visjon til virkelighet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Oslo, 11. oktober 2011 - Visjonen - 1 Energiutfordringen Slide 3 Energieffektivisering er det viktigste energi- og

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012 Agenda DNB Næringseiendom AS og vår Miljøstrategi ENOVA program 2007-2012 ENOVA program 2012-2016 Suksess kriterier

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering

OKTOBER 2013. Gi skattefradrag for energieffektivisering OKTOBER 2013 Gi skattefradrag for energieffektivisering Gi skattefradrag for energieffektivisering Energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket. Flere internasjonale studier viser dette.

Detaljer

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker.

I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker. I pluss Energibygget i Trondheim kan bli en verdenssensasjon. Det skal produsere mer energi enn det bruker. 42 A-MAGASINET 16. MARS 2012 A-MAGASINET 16. MARS 2012 43 44 utfordring: Med Powerhouse har Snøhetta

Detaljer

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals

Foredrag Norsk bygningsfysikkdag 23. november 2010. Jørgen Hals Foredrag Norsk bygningsfysikkdag g y g 23. november 2010 Jørgen Hals AF Gruppen Tre år etter TEK 2007 en entreprenørs erfaringer med nye energikrav Status Ulike aktørers holdninger til økte krav Avhengigheter

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten.

TAC EnergyEdge. Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. TAC EnergyEdge Vi finner besparelsene. Du får gevinsten. Vi realiserer lønnsomme energibesparelser og gir din bedrift gevinsten Energiprisene stiger. Driftsbudsjettene man har til rådighet blir stadig

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren

Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Protecting People, Property and the Planet Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren Anders Nohre-Walldén Utviklingssjef, NGBC Part of the BRE Trust «Oppgaven» Markedsdrevet innovasjon i byggesektoren.

Detaljer

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen Rom Eiendoms miljøambisjoner Tema i dag 1. Kort om Rom Eiendom 2. Hva var bakgrunn for miljøengasjementet?

Detaljer

PlussHus Steinkjer - forprosjekt

PlussHus Steinkjer - forprosjekt PlussHus Steinkjer - forprosjekt Sammendrag: (versjon 1. feb 11) Forprosjektets målsetning er å legge forholdene til rette for at det kan gjennomføres et hovedprosjekt hvor det skal bygges ett eller flere

Detaljer

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012

Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Innspill til statssekretærens innlegg på NVEs energimerkeseminar 2.2.2012 Energibruk i bygg Norske bygg står for omtrent 40 prosent av den stasjonære energibruken i Norge. Dette tilsvarer om lag 80 TWh

Detaljer

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg 28.01.2015 Disposisjon Litt om Omsorgsbygg Problemstillinger Investering i miljøtiltak Hvor kommer tilbakebetalingen?

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

næringspolitiske saker 2016.indd 1

næringspolitiske saker 2016.indd 1 Næringspolitiske saker 2016 næringspolitiske saker 2016.indd 1 22.01.16 14.30 Sikre gode rammebetingelser Formålet med Nelfos næringspolitikk er å sikre gode rammebetingelser, som igjen utløser markedsutvikling

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014

Miljøledelse. Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige. Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Miljøledelse Petter Eiken, Adm.dir. Rom Eiendom 25 November 2014 Byggenæringen - grønn innkjøper og leverandør til det offentlige Bedre byrom der mennesker møtes Rom Eiendom i tall: Eiendommer 2200 Bygg

Detaljer

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen

Enovas støtte til nye bygg. Ole Aksel Sivertsen Enovas støtte til nye bygg Ole Aksel Sivertsen Energirådgivere og entreprenører Bruk: Energimerkeordningen BREEAM Enovas støtteordninger Få: Forbildeprosjekter (Referanser) Økt oppdragsmengde Kompetanseutvikling

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger?

Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Høye krav til energieffektivisering hva gjør vi med eksisterende bygninger? Problemstilling Totalt er ca 3.8 millioner bygninger registrert i Matrikkelen. Ifølge Enovas byggstatistikk for 2007 var det

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS

Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Presentasjon av Energimonitor Fornybar forum Molde, 9. desember 2011 Entelligens AS Om Entelligens Bakgrunn Entelligens har utspring fra Prognosesenteret, som har analysert den norske boligmassen siden

Detaljer

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg

Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Rehabilitering Ombygging Tilbygg Nybygg Utfordringer og løsninger i byggeprosessen Foto: Byggeindustrien Utfordringer Byggeprosjekter skal planlegges, prosjekteres og gjennomføres på en slik måte at resultatet

Detaljer

ARGUMENTASJONSDIAGRAM MHT VALG AV NORSK STANDARD PR 2013.

ARGUMENTASJONSDIAGRAM MHT VALG AV NORSK STANDARD PR 2013. ARGUMENTASJONSDIAGRAM MHT VALG AV NORSK STANDARD PR 2013. Velg først gruppe. De fleste jobber ligger i gruppe 3. 1. Totalentrepriser og total underentrepriser NS 3431 [1994] Denne er utgått og erstattet

Detaljer

Prisstigningsrapporten NR. 04/2007

Prisstigningsrapporten NR. 04/2007 Prisstigningsrapporten NR. 04/2007 www.opak.no NØKKELTALL FOR DRIFT AV NÆRINGSEIENDOM - DRAMATISK ØKNING I ENERGIKOSTNADENE side 2/5 I vår prisstigningsrapport nr 4/2006 skrev vi: "Tiden for å iverksette

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

NELFOs mål og strategier

NELFOs mål og strategier NELFOs mål og strategier 2014 2015 Nye utfordringer gir nye muligheter NELFOs strategier for 2014 2015 sammenfaller med at Norge har fått et nytt politisk flertall på plass. Det gir oss nye muligheter,

Detaljer

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet

Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets. Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Framtidens Byer Nytt fra Lavenergiprogrammets Guro Hauge daglig leder i Lavenergiprogrammet Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - EBLE Det er ikke foretatt større systematiske undersøkelser av hvordan

Detaljer

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen

Slik går du frem: Grønne leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Slik går du frem: e leiekontrakter og andre verktøy for energieffektiviseringsprosessen Guro Nereng Fagrådgiver Energieffektivisering i bygg, Bellona Styringsgruppemedlem i Bergen SmartCity Rapporten om

Detaljer

28 medlemmer 23 mill m²

28 medlemmer 23 mill m² MEDLEMSMØTE 29.01.2009 Hvordan dekke opp varmebehovet i bygninger ihht. til TEK07? Skanska Eiendomsutvikling Undervisningsbygg Oslo Kommune Storebrand Eiendom Sektor Gruppen Forsvarsbygg BundeEiendom Aspelin

Detaljer

10 år 2005 2015. www.integranett.no

10 år 2005 2015. www.integranett.no 10 år 2005 2015 www.integranett.no Integras medlemmer øker effektiviteten, produktiviteten og sikkerheten i samfunnet. Foreningen skal styrke grunnlaget for medlemmenes verdiskaping og markedstilgang.

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet

Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Energi og miljø - Elektrobransjen tilbake i førersetet Jørgen Festervoll ADAPT Consulting Drammen, 25. september 2012 Utgangspunktet for El-Core Økt verdiskapning i de elektrotekniske virksomhetene i Drammensregionen

Detaljer

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg

Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Bransjenorm for fysisk bredbåndsinfrastruktur i nybygg Norm for utbyggers tilrettelegging av fysisk infrastruktur for utbygging av fysisk bredbåndsnett i nye bygninger Normen er rettet primært mot nye

Detaljer

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse 28.8.2014 INNHOLD Hvem er Statsbygg Hva er vår miljøambisjon og mål Hva er de viktigste virkemidlene for

Detaljer

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge

Krav og muligheter til framtidens bygg. Guro Hauge Krav og muligheter til framtidens bygg Guro Hauge Hva har skjedd til nå? 2000-2005: Lavenergiboliger som forbildeprosjekter 2005: Soria Moria lavenergiboliger som forskriftsstandard 2007: TEK 2007 2008:

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen)

Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Oslo, 30.9.2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Høringsuttalelse til forskrift om energieffektivitet i bygninger (energimerkeordningen) Norges Naturvernforbund vil

Detaljer

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Få et forsprang med energimerking. Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Få et forsprang med energimerking Konferanse om energimerking 9. mars 2010 Seksjonssjef Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Alle kan energimerke nå 1. januar 2010: Ordningen trådte

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013

Nybygg og ambisiøs rehabilitering. Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Nybygg og ambisiøs rehabilitering Enovas støtteprogram Magni Fossbakken Bergen 01.10.2013 Hvorfor? Enovas tilbud til nye bygg og rehabilitering 1. Støtte til utredning av passivhus 2. Rådgiverteam 3. Investeringsstøtte

Detaljer

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR

AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3. med 2år med opplæring i bedrift. -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G E L E K T R O F A G AUTOMATISERING ELENERGI VG1+VG2 +VG3 med 2år med opplæring i bedrift = -gir deg fagbrev som TAVLEMONTØR U T D A N N I N G T A V L E M O N T Ø R VG1 Elektrofag er grunnfaget

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER OPPRETTET AV -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem BREEAM-AP OPPDRAGSNUMMER 832927 OPPDRAGSLEDER Sven Myrdahl Opalic OPPRETTET AV Sven Myrdahl Opalic DATO 30.03.2013 BREEAM Prosessen I dette notatet vil Sweco kort gi en

Detaljer

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014

Enovas tilbud til byggsektoren. Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enovas tilbud til byggsektoren Jan Peter Amundal 6. februar 2014 Enova SF Vår visjon Et energieffektivt og fornybart Norge Vårt ansvar Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011

Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Enovas strategi og tilbud til byggmarkedet 2011 Klimaforum: Smart og effektiv energibruk Bergen Næringsråd Ole Aksel Sivertsen Vår visjon Drivkraften for fremtidsrettede energiløsninger Vårt ansvar Fremme

Detaljer

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?

Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV?

HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Foto: FutureBuilt/Flashpoint Studio Foto: TU HVORFOR ER ENERGIEFFEKTIVISERING VIKTIG FOR NORSK NÆRINGSLIV? Politisk bakteppe; Krav som kommer og støtteordninger Innhold Muligheter for ulike deler av næringen

Detaljer

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg?

SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013. Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? SINTEF-seminarene Oslo, 19. mars 2013 Bli din egen strømprodusent hvordan anser markedet denne type bygg? Marit Thyholt Seniorrådgiver, Skanska Teknikk 1 Marked for strømproduserende bygg? Ja Stort marked?

Detaljer

Energimerking & Energieffektivisering

Energimerking & Energieffektivisering Energimerking & Energieffektivisering Energi Norge 8. mars 2010 Gunnar Westgaard 8. mars 2010 Storyline Stange Energi SEEN Nordic Energimerking muligheter og utfordringer 8. mars 2010 Slide 2 Stange Energi

Detaljer

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard

Hvor kommer alle standardene fra? www.standard.no. Kriterier for lavenergihus/passivhus. Utkast til ny Norsk Standard 25. november 2008, 10.30 10.50 Kriterier for lavenergihus/passivhus Utkast til ny Norsk Standard siv.ing. Thor Lexow prosjektleder Standard Norge Standard Norge er en privat og uavhengig medlemsorganisasjon

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet

Build Up Skills Norge. Guro Hauge Lavenergiprogrammet Build Up Skills Norge Guro Hauge Lavenergiprogrammet BuildUp Skills prosjekt Status quo analysis Handlingsplan Gjennomføringsplan INorge Koordinator: Direktoratet for byggkvalitet Prosjektleder: Lavenergiprogrammet

Detaljer

Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus.

Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus. 2014 Det grønnes i Norge Miljøeffektive bygg er god økonomi både for lommeboka, samfunnet og omdømmet. Aldri tidligere har byggenæringen opplevd et sterkere miljøfokus. Grønn Byggallianse er Norges største

Detaljer

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i

Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Etablert 1992 Driver entreprenørvirksomhet og er en del av BundeGruppen Bygger og rehabiliterer: Næringsbygg og boliger, for privat og offentlige i Oslo og Akershus 185 ansatte Omsetning 2013: 1,2 milliarder,

Detaljer

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl

Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Energiøkonomiseringsperspektivet i ny pbl Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Bygningsenergidirektivet Litt om energi i bygg Lavutslippsutvalget

Detaljer

NELFOs mål og strategier 2011 2013

NELFOs mål og strategier 2011 2013 NELFOs mål og strategier 2011 2013 Prioriteringer 2013 Kompetanse og politisk påvirkning NELFOs strategier for de neste to år er konkrete og målbare. To viktige stikkord kjennetegner vår mulighet for å

Detaljer

KUBEN YRKESARENA. Samarbeidsplattform. Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen. [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31]

KUBEN YRKESARENA. Samarbeidsplattform. Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen. [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31] KUBEN YRKESARENA Samarbeidsplattform Kuben kurs- og teknologisenter (KKT) og referansegruppen [Prosjektleder Ingunn Marie Eide, 2013-10-31] 1 SAMARBEIDSPLATTFORM INKL STYRINGSSTRUKTUR OG MANDAT Visjon

Detaljer

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder

Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder Opplæringsmodul 5. for mellomstore og utviklede EPC markeder EPC støttestrategi Project Transparense OVERSIKT OVER OPPLÆRINGSMODULER I. Grunnleggende EPC II. EPC prosess fra identifisering av prosjekt

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen

Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hva vil revisjonen innebære av utfordringer for bransjen Hvilke praktiske fordeler og ulemper ser NELFO med det nye forskriftforslaget» Gunnar Visnes Fagsjef kompetanse Norsk Teknologi Norsk Teknologi

Detaljer

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse.

Lavenergiprogrammet og deltagende organisasjoner i programmet, må søke å koordinere sine aktiviteter for høyest mulig resultatoppnåelse. Handlingsplan 2015: Handlingsplanen bygger på strategien for 2013 2015 der overordnet mål er å heve kompetansen om energieffektivisering og energiomlegging hos den profesjonelle delen av byggenæringen.

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

BREEAM NOR IN-USE. Roy Frivoll Forvaltningsdirektør

BREEAM NOR IN-USE. Roy Frivoll Forvaltningsdirektør BREEAM NOR IN-USE Roy Frivoll Forvaltningsdirektør Avantor - Eiendom for hodet og hjertet Visjon om å være Norges ledende bydelsutvikler Har utviklet Nydalen til å bli et attraktivt sted å bo, jobbe, studere

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011

Byggenæringen Stabil utvikling og vekst. Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringen Stabil utvikling og vekst Trondheim 26. Oktober 2011 Byggenæringens Landsforening Organiserer nesten hele verdikjeden i byggenæringen NHOs nest største landsforening 4.100 medlemsbedrifter

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Elkontroll - metode, kontrollforetak, personell og sertifisering

Elkontroll - metode, kontrollforetak, personell og sertifisering NEK 405 Elkontroll - metode, kontrollforetak, personell og sertifisering 27-5-2014 Norsk Elektroteknisk Komite 1 Eiers og brukers ansvar FEL 9 Ansvar Hvem forskriften retter seg mot Eier og bruker av anlegg

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Ulike aktører innen elsikkerhet

Ulike aktører innen elsikkerhet Ulike aktører innen elsikkerhet -hvem er aktører -hvilke roller spiller hver enkelt -hvordan kan rollene utnyttes til felles beste DLE-konferansen Gardermoen 18. og 19. september 2007 Kjell Myrann Nettkonsult

Detaljer

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD Strategi- og utviklingsdir. Bjørne Grimsrud, Frokostmøte, Standard Norge, 20.05.15 Den norske opera og ballett. Arkitekt: Snøhetta KLIMAPROBLEMET BYGGENÆRINGEN

Detaljer

AMS i Norge. Audun H. Wilberg, EnergiAkademiet

AMS i Norge. Audun H. Wilberg, EnergiAkademiet AMS i Norge Audun H. Wilberg, EnergiAkademiet Forslag til fremtidige kurs og aktiviterer innen AMS Anskaffelse av AMS-utstyr Modulbaserte kurs/e-læring innen AMS Informasjonsopplegg og underlag til bruk

Detaljer

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS

Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS 1 Bransjeavtaler med Enova Bjørn S. Johansen tekn. dir. GK NORGE AS Innhold i denne ½ timen Litt om Enova Bransjeavtaler GK som eksempel Vårt potensiale og målsetning Noen eksempler Litt om hindringer

Detaljer

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innledning Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2 Innhold Kursets tema Bakgrunn

Detaljer