Årsmelding. Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Revisjonsberetning

Transkript

1 Årsmelding Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter til regnskapet Revisjonsberetning 2011

2 Banksjefens kommentar Gode tall på tross av urolige markeder Året 2011 ble preget av svak internasjonal vekst, finansuro og gjeldskrise i Europa. Uroen som preget den økonomiske situasjonen i Europa, påvirket også forholdene i den norske finansnæringen dette året. Dystre utsikter for landene rundt Middelhavet, og Hellas spesielt, svekket etter hvert tilliten til det europeiske bank- og finansvesenet. Ved utgangen av året ble det klart at flere europeiske storbanker måtte gjennomføre nedskrivninger på lånegjelden som Hellas etter hvert ikke maktet å betjene. Det ble stilt spørsmål ved bankenes soliditet, og følgelig deres muligheter til å tåle de tapene som så ut til å komme. På slutten av året ble det da også klart at flere banker trengte påfyll av ny egenkapital. Investorene ble i denne fasen usikker på kvaliteten i bankenes balanser. Som en konsekvens av disse forholdene steg etter hvert prisene på finansieringen til bankene. Mekanismen i bank- og finansnæringen fungerer slik at rentene på kapitalen stiger når det inntreffer uro og usikkerheter rundt tap. Økte innlånskostnader for bankene fører etter en tid også til økte renter for kundene. Selv om den norske økonomien har vært bedre stillet, har den internasjonale uroen ført til dårlig utvikling i aksje- og obligasjonsmarkedet samt dyrere funding for bankene også her til lands. Bjugn Sparebank har samlet hatt tap på aksjer og obligasjoner på 3,9 mill. kroner i 2011, men likevel er årsoverskuddet på 16,7 mill. kroner eller 1,00% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Overskuddet har gitt en vekst i egenkapitalen på 8,9% i 2011, og når forvaltningskapitalen kun har økt med 7,0%, har banken hatt en økning i egenkapitalandelen på tross av finansuroen. Dette er vi selvfølgelig svært godt fornøyde med, og vi tror dette vil medføre at banken opprettholder sin gode posisjon i det norske finansmarkedet. Banksjef Bjarne Beversmark I tillegg til god soliditet har Bjugn Sparebank også i 2011 hatt god likviditet. Innskuddsdekningen har økt til 91,4%, noe som gjør at behovet for øvrige innlån er lavt. De innlånene som banken har tatt opp, har slik vi ser det en fin forfallsstruktur. Banken er slik sett godt rustet til å møte en fortsatt urolig fremtid. Våre solide nøkkeltall har også gitt oss gode ratinger i de ulike kredittanalysene av norske banker som blir laget av ulike meglerforetak. I DnB Markets siste kredittanalyse er Bjugn Sparebank en av 12 banker som er ratet som A-bank. Det er en posisjon som vi har styrt i mot over flere år, og som vi fortsatt setter mye inn på å bevare i tiden som kommer. Bjugn Sparebank har også i år anvendt deler av overskuddet til å bidra til vekst og utvikling i kommunen. Bidraget i form av gaver, sponsormidler, annonsestøtte og annen støtte var rundt ,- kroner i En stor del av disse midlene går til lag og foreninger som har aktiviteter for de yngste. Slik banken ser det, er det viktig for en lokal sparebank å være nær og aktiv i sitt lokalmiljø. Vi ønsker å delta aktivt for å gjøre vår kommune til en trygg og attraktiv oppvekstkommune. INNHOLD BANKSJEFENS KOMMENTAR side 2 NØKKELTALL side 3 ÅRSBERETNING side 4 9 ÅRSREGNSKAP side NOTER TIL REGNSKAPET side REVISJONSBERETNING side OVERSIKT OVER TILLITSVALGTE side 20 FORSIDEN Landbruksdepartementet inkluderte i 2010 Tarva på sin liste over utvalgte kulturlandskap. Øya er også kjent for sitt kystfort som ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig. I 2011 ble Tarva landskjent gjennom Barne-TV-serien «Tuva fra Tarva». FOTO: Tom Ek. 2 B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

3 Nøkkeltall 5 siste år Resultatregnskapet utvikling 5 siste år Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Beløp Prosent Renteinntekter 90,9 mill 5,43% 79,0 mill 5,32% 79,2 mill 5,71% 93,4 mill 7,78% 70,4 mill 6,53% Rentekostnader 43,3 mill 2,59% 34,9 mill 2,35% 37,3 mill 2,69% 53,9 mill 4,49% 33,4 mill 3,10% Rentenetto 47,6 mill 2,84% 44,1 mill 2,97% 41,9 mill 3,02% 39,5 mill 3,29% 37,0 mill 3,43% Gevinster verdipapirer -2,7 mill -0,16% 1,7 mill 0,12% 3,7 mill 0,26% -3,7 mill -0,31% -0,5 mill -0,05% Andre driftsinntekter 6,2 mill 0,37% 6,0 mill. 0,40% 5,0 mill 0,37% 5,6 mill 0,47% 5,3 mill 0,50% Driftskostnader 24,6 mill 1,47% 22,6 mill 1,52% 22,1 mill 1,59% 20,2 mill 1,68% 18,6 mill 1,72% Resultat før tap 26,5 mill 1,58% 29,2 mill 1,97% 28,5 mill 2,06% 21,2 mill 1,76% 23,2 mill 2,15% Tapskostnad 2,5 mill 0,15% 3,0 mill 0,20% 3,0 mill 0,22% 6,3 mill 0,52% 2,7 mill 0,25% Nedskr./tap på anl.midler 0,0 mill 0,00% -1,1 mill -0,07% -0,3 mill -0,02% 0,2 mill 0,01% 0,6 mill 0,05% Resultat før skatt 24,0 mill 1,43% 27,3 mill 1,84% 25,8 mill 1,86% 14,7 mill 1,23% 19,9 mill 1,85% Skattekostnad 7,2 mill 0,43% 7,8 mill 0,53% 7,4 mill 0,53% 4,7 mill 0,39% 5,9 mill 0,55% Årsoverskudd 16,8 mill 1,00% 19,5 mill 1,31% 18,4 mill 1,33% 10,0 mill 0,84% 14,0 mill 1,30% Balansetall utvikling 5 siste år Beløp Vekst Beløp Vekst Beløp Vekst Beløp Vekst Beløp Vekst Forvaltningskapital mill 7,0% mill 17,0% mill 7,3% mill 18,2% mill 6,2% Egenkapital 204 mill 8,9% 187 mill 11,5% 168 mill 12,3% 150 mill 6,7% 140 mill 9,5% Brutto utlån mill 7,0% mill 8,1% mill 7,2% mill 11,8% mill 11,0% Innskudd mill 9,8% mill 30,5% 892 mill 0,2% 890 mill 3,9% 856 mill -2,2% Andre nøkkeltall utvikling 5 siste år Egenkapitalavkastning før skatt 12,8% 16,3% 17,3% 11,5% 15,6% Egenkapitalavkastning etter skatt 8,9% 11,6% 12,3% 7,2% 11,0% Innskudd i % av brutto utlån 91,4% 89,0% 73,7% 78,8% 84,8% Egenkapital i % av forvaltningskapital 11,6% 11,4% 12,0% 11,5% 12,7% Kjernekapitaldekning 20,6% 21,3% 20,9% 19,6% 18,4% Kapitaldekning 20,6% 21,3% 20,6% 19,6% 18,4% Forvaltningskapital pr. årsverk 85,2 mill 85,8 mill 81,9 mill 82,7 mill 69,9 mill Driftskostnader i % av inntekter 48,1% 43,7% 43,6% 48,8% 44,5% Driftskostn. i % av inntekter (ekskl. kursgevinst/-tap) 45,7% 45,1% 47,1% 44,8% 43,9% Brutto mislighold i % av brutto utlån 0,00% 0,01% 0,04% 0,11% 0,18% Brutto tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån 0,04% 0,09% 0,10% 1,13% 1,86% Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 3

4 Årsberetning MAKROØKONOMISK UTVIKLING Året 2011 ble på mange områder et usedvanlig begivenhetsrikt år, med en del store hendelser som var både overraskende og noe sjokkerende. I begynnelsen av året fikk vi starten på det som nå benevnes som den arabiske våren. Her ble vi vitne til at flere totalitære regimer i de arabiske landene ble styrtet, mer eller mindre preget av voldelige konfrontasjoner. Denne prosessen ser nå også til å rulle videre inn i 2012, og vi tenker selvfølgelig i den forbindelse på det som nå skjer i Syria. Senere på året fikk vi det tragiske jordskjelvet i Japan, som ga seg utslag i tsunami og påfølgende atomulykke. For en av verdens største økonomier var dette et tilbakeslag som vi fortsatt ikke helt aner konsekvensene av. Av andre årsaker var 2011 preget av sterk uro knyttet til en del europeiske lands kredittverdighet. Problemene i gresk økonomi kom til syne i 2010 og vedvarte hele 2011, og er fortsatt ikke avklart ved utgangen av året. Med Hellas sine problemer som et bakteppe, har også store økonomier som Italia og Spania dette året opplevd en betydelig renteøkning på sine statsobligasjoner. Dette risikopåslaget indikerer at investorene er usikre på om disse landene er i stand til å gjøre opp for seg. Situasjonen i Europa ble etter hvert så alvorlig at verdensøkonomien som sådan nå preges av stor usikkerhet. Den økonomiske veksten har avtatt ved utgangen av året, og vekstutsiktene har nok svekket seg betydelig. Vi begynner nå å se at mange land må stramme kraftig inn i offentlige budsjetter, samtidig som husholdningene i disse landene tynges av høy arbeidsledighet og svært lav lønnsvekst. Særlig ventes det svak vekst i euroområdet, og risikoen for en dyp resesjon har økt betydelig den siste tiden. Statsgjeldkrisen og utsikter til svak vekst internasjonalt har også ført til stor usikkerhet i finansmarkedene. Økte renter på statsobligasjoner i land med svake statsfinanser, har medført at risikopåslagene i pengemarkedet har steget markert. Bankenes finansieringssituasjon har forverret seg i løpet av året, og nye låneopptak skjer nå til risikopåslag tilsvarende det vi opplevde i forbindelse med finanskrisen i Dette fører til dyrere finansiering også for de norske bankene. De største bankene her til lands har i mange år nytt godt av internasjonal funding til gunstigere vilkår enn de øvrige norske bankene, som har finansiert seg nasjonalt og således har operert i marked med en høyere rentekurve. Prisforskjellene har blitt redusert bankene imellom, men samlet sett har fundingskostnadene steget i finansnæringen. Svak internasjonal vekst og finansuro har blitt møtt med en meget ekspansiv pengepolitikk, og i de fleste industriland er styringsrentene nå nær null prosent. Her i Europa har blant annet den europeiske sentralbanken senket styringsrenten med til sammen 0,5 prosentpoeng siden tredje kvartal, og styringsrenten er nå på 1 prosent. Imidlertid har flere store industriland, som USA og Storbritannia, gått enda mer drastisk til verks. Disse landene har nå en styringsrente nær 0 prosent, og her får vi signaler på at rentene vil holde seg på dagens nivå i lang tid framover. Til sammenligning var styringsrenten her til lands 1,75 prosent ved siste årsskifte. Gjeldskrisen i Europa, svakere vekstutsikter og nervøse investorer har også påvirket aksjemarkedene gjennom 2011, med en markant nedgang i aksjeprisene. Ser vi på den internasjonale børsindeksen, som inkluderer nær 70 prosent av verdens aksjemarkeder, falt denne med 5 prosent dette året. Imidlertid konstaterer vi at Oslo Børs falt med hele 12,5 prosent. Det har selvfølgelig gjort seg utslag i omsetningen ved børsen. Positivt sett kan det nok fastslås at børsen sjelden har vært så attraktivt priset som den var ved utgangen av Aktiviteten i norsk økonomi har bedret seg i 2011, og BNP for fastlands-norge økte samlet sett med om lag 2,5 prosent fra 2010 til Sysselsetningen steg markert gjennom inneværende året, og arbeidsledigheten har holdt seg stabil på litt over 3 prosent. Dette er et meget lavt nivå både i et historisk og i internasjonalt perspektiv. Den positive utviklingen har enkelt fremstilt vært drevet av lav rente, høy aktivitet i oljenæringen og en relativt sterk befolkningsvekst. Det siste er en av hovedforutsetningene for at et land på kort sikt skal ha vekst i sin økonomi. Det er likevel tegn til at den svake veksten internasjonalt nå også rammer norsk økonomi. Dette kommer særlig til syne i den eksportrettede industrien, der det tydeligvis er svakere etterspørsel fra utlandet og fallende priser på eksportvarer. På den annen side er aktiviteten i bedrifter som leverer til oljenæringen og innen bygg- og anlegg fortsatt høy. Slik sett er det nå klare tegn til en todeling i norsk industri. Husholdningenes disponible inntekter har økt betydelig gjennom året, bl.a. som følge av lave renter, økt sysselsetning og klar reallønnsvekst. Dette har imidlertid ikke gitt seg utslag i noen betydelig vekst i det private konsumet gjennom Unntak her er boligmarkedet, der aktiviteten fortsatt er høy og med solid omsetning og sterk prisvekst. Det er fra myndighetenes side uttrykt bekymring for husholdningenes gjeldsvekst de seneste årene, og at prisveksten i boligmarkedet er så sterk at det på sikt kan utvikle seg til en boligboble lik den som rammet USA. Husholdningenes gjeldsbelastning, det vil si gjeld i prosent av disponibel inntekt, har kommet opp på over 200 prosent. Et tiltak for å dempe denne utviklingen, er å innføre en strammere utlånspraksis i bankene. Det er en forventning fra myndighetenes side om at et slikt tiltak også vil dempe prisveksten i boligmarkedet. Siden finanskrisen i 2008 har boligprisene i Norge steget markert. Denne utviklingen fortsatte også inn i 2011, og ved utgangen av året var prisene 8,5 prosent høyere enn ved utgangen av forrige år. Årsaken ligger nok i at etterspørselen etter boliger de siste årene har økt raskere enn tilbudet. Et lavt rentenivå, god inntektsvekst blant husholdningene og høy befolkningsvekst har bidratt til raskt økende boligetterspørsel. En betydelig renteoppgang ville nok lagt en demper på boligprisene. Nå er imidlertid fastsettelsen av rentenivået sammensatt av flere forhold, ikke minst sett i forhold til det internasjonale rentenivået. Den eksportrettede industrien er som kjent sterkt påvirket av de internasjonale markeder. I den sammenheng er kronekursen svært interessant. Kronekursen svekket seg under finanskrisen, men har i ettertid styrket seg igjen og er nå på et høyt nivå. Den gjenspeiler at Norge har en svært solid økonomi sett i forhold til sine handelspartnere. Den høye kronekursen svekker norsk konkurransekraft og gjør det vanskeligere for norske bedrifter å selge sine varer til utlandet. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, og mulighetene for norske renteendringer er derfor i stor grad avhengig av rentenivået hos våre handelspartnere. Arbeidsledigheten steg med om lag ett prosentpoeng fra bunnen i 2008 til 3,5 prosent i begynnelsen av Arbeidsledigheten har siden falt noe tilbake og holdt seg på vel 3 prosent av arbeidsstyrken gjennom hele Den internasjonale finansuroen og svakere vekstutsikter i eksportmarkeder vil trolig bidra til noe høyere arbeidsledighet fremover. Allikevel 4 B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

5 Årsberetning må det være liten grunn til stor uro knyttet til arbeidsledighetstallene hvis vi velger å se hvordan situasjon er for Eurosonen. RESULTATREGNSKAPET Bjugn Sparebanks resultat av ordinær drift (før skatt) var i 2011 på 24,0 mill. kroner, eller 1,43% i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK). Tilsvarende tall for 2010 var 27,3 mill. kroner eller 1,84%. Resultatet er nesten 6 mill. kroner lavere enn budsjettert, noe som hovedsakelig skyldes kurstap på aksjer og obligasjoner. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (rentenettoen) i 2011 var 47,6 mill. kroner eller 2,84% målt i forhold til GFK. Dette er en nedgang på 0,13 prosentpoeng men en økning på 3,5 mill. kroner sammenlignet med Styret er fornøyd med at rentenettoen ikke har blitt mer redusert. Høy likviditetsbeholdning gjennom hele året bidrar til lavere rentenetto. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter er det vesentligste bidraget til det totale dekningsbidraget i banken, og står i 2011 for 93% av bankens totale inntekter. Andre driftsinntekter var i 2011 på til sammen 3,4 mill. kroner eller 0,21 prosent sett i forhold til GFK. Tilsvarende i 2010 var 7,7 mill. kroner og 0,52 prosent. Nedgangen skyldes tap på verdipapirer. Ser vi på tallene eks. gevinster/tap på verdipapirer, viser disse henholdsvis 0,37% i 2011 og 0,39% i Fordeling av andre driftsinntekter 13,5% 7,4% 79,1% Netto prov.innt: 4,884 mill. kr. Utbytte: 0,835 mill. kr. Husleie og andre innt: 0,456 mill. kr. Kursgevinster: Negativ Netto provisjonsinntekter har økt sin andel av andre driftsinntekter fra 57,9% i 2010 til 79,1% i Dette skyldes netto kurstap på verdipapirer i % ,10 2,43 Utviklingen i bankens resultat de 15 siste år Målt i prosent av bankens gjennomsnittlige forvaltningskapital 4,29 4,34 2,20 2,93 2,80 4,12 4,14 4,12 1,92 1,78 1,88 1,67 1,49 1,34 1,46 0, Driftskostnadene til banken har hatt en økning på 1,9 mill. kroner og utgjør nå 24,6 mill. kroner. Dette er 1,47% regnet av GFK. For 2010 utgjorde driftskostnadene 22,6 mill. kroner eller 1,52%. Reduksjonen i kostnadene (målt i prosent av GFK) har kommet på tross av høyere pensjonskostnader. P.g.a. inntektsføring av avsetning til gammel AFP-ordning i 2010, ble det en netto inntektsføring på 0,04%. I 2011 utgjør pensjonskostnaden 0,12%. Styret hadde som mål å komme ned på en kostnadsprosent på 1,43. Etter at banken har hatt en reduksjon i driftskostnadene på 0,34 prosentpoeng de 5 siste årene, har banken likevel kommet ned på et bra kostnadsnivå. I budsjettet for 2012 legges det opp til en ytterligere kostnadsreduksjon, i og med at det budsjetteres med en kostnadsprosent på 1,37. Personalkostnadene ble i 2011 på 13,5 mill. kroner, eller 0,80% av GFK. I 2010 utgjorde personalkostnadene 10,6 mill. kroner eller 0,71%. Økningen målt i prosent, skyldes inntektsføringen når det gjelder pensjonskostnader i Antall årsverk utført i banken økte med 1,1 fra 2010 til Personalkostnadene utgjør 54,9% av bankens totale kostnader. I de førte personalkostnadene i 2011 utgjør lønn og annen godtgjørelse til ansatte og tillitsvalgte 9,8 mill. kroner. Av denne summen er kroner godtgjørelse til styret. Som honorar for ekstern revisjon og rådgivning er det for 2011 utbetalt kroner. I dette beløpet ligger en godtgjørelse på kroner knyttet til konsulentbistand. 3,95 3,89 2,31 1,84 3,66 2,73 2,68 2,19 2, ,46 2,32 2,08 3,43 2,15 1, ,29 1,76 1,23 Rentenetto Resultat før tap Resultat før skatt Figuren viser en gradvis nedgang i rentenettoen i hele perioden. Resultatet var fallende i perioden fra 1999 til 2002, men stigende fram til Fra 2005 til 2008 var det en reduksjon i resultatet, og etter gode år både i 2009 og 2010 ble det et dårligere år i Bankens Edb-kostnader er inkludert i posten «administrasjonskostnader» i resultatregnskapet. Disse kostnadene utgjorde 5,1 mill. kroner eller 0,30% i I 2010 var tilsvarende tall 4,9 mill. kroner eller 0,33%. Hvis vi måler bankens kostnader opp mot inntektene, utgjør disse 48,1% i Dette er 4,4 prosentpoeng høyere enn i 2010, men dette er likevel bra forholdstall sammenlignet med de fleste banker i Norge. Det har vært styrets målsetting å ligge på en kostnadsandel under 50 prosent, og dette målet er nådd med god margin de 8 siste årene. Ser vi på kostnadene ekskl. kursgevinster, viser disse 45,7% i 2011 og 45,1% i Bokførte tap på utlån og garantier var i 2011 på 2,5 mill. kroner, eller 0,15% av GFK. Tilsvarende tall i 2010 var henholdsvis 3,0 mill. kroner eller 0,20%. Utlånsporteføljen er vurdert nøye, og det er utført avsetninger til tap i samsvar med forskrifter fra Finanstilsynet og med utgangspunkt i bankens risikoklassifiseringssystem. Banken har i 2011 redusert nedskrivninger på grupper av utlån med kroner. På den annen side har banken hatt 4,3 mill. kroner i konstaterte tap. Misligholdet i banken er lavt og utgjør kun kroner ved utgangen av Det har vært viktig for styret å ha et lavt mislighold, og styret er derfor godt fornøyd med utviklingen. Bankens tapstall har i 2011 vært som budsjettert. Styret er opptatt av at en lokal forankret sparebank har et sterkt engasjement knyttet til det lokale næringslivet og dermed utviklingen i lokalsamfunnet, blant annet med hensyn til sysselsetning, vekst og utvikling. Ca. 78% av bankens totale 08 3,02 2,06 1, ,97 1,96 1,84 2,84 1,58 1, Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 5

6 Årsberetning utlån er gitt til de private husholdningene, mens ca. 22% er utlån til næringslivet (inkl. landbruk). Bjugn Sparebank har dermed en forholdsvis høy andel av utlånene til næringslivet, og andelen er økt fra 21% til 22% det siste året. Det legges stor vekt på å analysere bankens risikoeksponering i de forskjellige næringer og bransjer. Denne analysen bygger på beregninger med utgangspunkt i egne erfaringstall over lang tid samt den økonomiske situasjonen og utviklingen regionalt. Banken er særskilt eksponert innen landbruk, eiendom og varehandel. Noen store engasjementer ligger også innen havbruksnæringen. Felles for flere av de nevnte bransjene, er at vi ser til dels store svingninger i aktivitetene og ikke minst i rammebetingelsene. I 2006 kom det nye regler når det gjelder vurdering av utlån. Engasjementer som risikoklassifiseres i de 2 mest risikofylte klassene (D og E) eller som har hatt overtrekk/restanse sammenhengende i over 90 dager, vurderes nedskrevet. Differansen mellom samlet engasjement og nåverdien av forventet kontantstrøm for disse kundene, føres som tap. Pr utgjør de totale nedskrivninger på utlån 6,2 mill. kroner, noe som utgjør 0,45% av brutto utlån. Pr hadde banken tapsavsetninger på 7,4 mill. kroner, noe som utgjorde 0,57% av brutto utlån. Bjugn Sparebank er en stor skattebetaler. Skattekostnaden for 2011 er på 7,2 mill. kroner, mot 7,8 mill. kroner i DISPONERING AV OVERSKUDDET Styret foreslår at det av overskuddet på kroner blir overført kroner til bankens gavefond. Fra dette fondet foreslår styret at det blir benyttet kroner til gaver til allmennyttige formål. Det resterende overskuddet på 16,4 mill. kroner overføres til sparebankens fond. Med denne overføringen vil fondet således utgjøre 202,7 mill. kroner. FORVALTNINGSKAPITALEN Ved årets slutt utgjorde forvaltningskapitalen i Bjugn Sparebank 1.754,7 mill. kroner. Dette er en økning fra året før på 115,3 mill. kroner eller 7,0%. Veksten ble i 2011 lavere enn året før, da den var på 17,0%. Banken nådde dermed ikke sitt budsjettmål på en forvaltningskapital på mill. kroner. Den gjennomsnittlige forvaltningskapitalen for banken har i 2011 vært på 1.676,7 mill. kroner, mot 1.487,3 mill. kroner i Årets vekst har medført at banken de siste fem årene har hatt en samlet økning på 68,5%. INNSKUDD Etter flere år med lav vekst i innskuddene, ble det en kraftig vekst i innskuddene i Veksten ble noe lavere i 2011, men styret er likevel fornøyd med utviklingen i bankens innskuddsdekning. Kampen om innskuddsmidlene er hard, noe vi tror skyldes tilpasning til de nye LCR-reglene. Ved slutten av året utgjorde de samlede innskudd fra kunder 1.278,2 mill. kroner. Dette er en økning på 114,3 mill. kroner eller 9,8%. I 2010 var det en økning i innskuddene på hele 30,5%. Andelen av innskudd på særvilkår er redusert fra 26,6% i 2010 til 21,5% i Plasseringskonti har økt med 6,4 prosentpoeng til 43,6%. Totalindeksen ved Oslo Børs har hatt en reduksjon på 12,5% i 2011 etter en økning på 18% i Dette viser at det innebærer betydelig risiko å plassere sine sparepenger i aksjemarkedet. Etter et år som i 2011 vil det være naturlig med en vridning fra fonds- og aksjeplasseringer til bankinnskudd. Banken har ikke rentebinding i innskuddsporteføljen ut over 12 måneder. Fastrenteinnskuddene utgjør 557,9 mill. kroner, eller 43,6% av de samlede innskudd, men en stor del av fastrenteinnskuddene har en gjenstående rentebindingsperiode under 3 måneder. Styret mener derfor at renterisikoen på fastrenteinnskuddene er lav. UTLÅN Rentenivået har vært stabilt lavt også i Norges Bank økte sin rente med 0,25 prosentpoeng i mai, men i desember ble den redusert med 0,5 prosentpoeng. I 2010 økte Norges Bank renten 1 gang med 0,25 prosentpoeng. Etter at banken hadde en utlånsvekst på 8,1% i 2010, ble det i budsjettet for 2011 lagt opp til en vekst på 13,2%. Dette målet ble ikke nådd i og med at brutto utlån økte med 90,9 mill. kroner eller 6,95%. Brutto var utlånene ved siste årsskifte på 1.398,6 mill. kroner. Lån til næringslivet (jordbruk + andre næringer) utgjør til sammen 22,0% i 2011, noe som er en økning fra 21,2% i Lån til boliger utgjør 70,5 %, noe som er det samme som forrige år. Alle utlånsengasjement over en viss størrelse risikovurderes hvert år. Konklusjonen sammenfattes i en årlig rapport til styret. Hensikten er å gi styret en oversikt over kvaliteten i vår utlånsportefølje. Både nærings- og privatkundeporteføljen blir gjennomgått, og resultatet av denne risikoklassifiseringen blir fremlagt for styret og senere tatt inn i notene til årsregnskapet. Med en vekst i utlånene også dette året, har styret hatt et våkent øye med hensyn til misligholdte lån. Totalt sett har disse vist en nedgang også i Styret er godt fornøyd med utviklingen, men det er viktig å ha et sterkt fokus på misligholdte engasjementer også i tiden framover. Det er i den forbindelse tatt høyde for hyppig rapportering til styret, især store engasjement og engasjementer med stor risiko. 6 B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

7 Årsberetning Banken har 36,4 mill. kroner i fastrentelån, noe som innebærer en reduksjon på 5,3 mill. kroner siste år. 15 mill. kroner av fastrentelånene er sikret, og styret mener at banken har en lav renterisiko knyttet til utlånsvirksomheten. LIKVIDITETSSITUASJON God likviditet i starten av 2011 kombinert med at innskuddene har økt mer enn utlånene, har bidratt til svært god likviditet gjennom hele Banken hadde et obligasjonslån på 67,5 mill. kroner som hadde forfall i september 2011, og i denne forbindelse ble det foretatt en økning på 52,5 mill. kroner i obligasjonslånet som forfaller i desember Banken deltar dessuten i obligasjonslån via Kredittforeningen for Sparebanker, og har en fin forfallsstruktur ved utgangen av 2011 (se note 7.3. til regnskapet). Banken har følgende likvide midler pr : 7,8 mill. kr. i kontanter 54,7 mill. kr. i Norges Bank 76,6 mill. kr. i andre banker (uten løpetid) 169,1 mill. kr. i obligasjoner (omløpsmidler) Banken har dessuten en trekkfasilitet knyttet til oppgjørsvirksomheten på 80 mill. kroner. Ved utgangen av året utgjorde bankens innskuddsdekning 91,4%, mens tilsvarende i 2010 var 89,0%. Styret har som strategi at banken skal ha en god likviditetssituasjon, og har i den forbindelse en målsetning om at innskuddsdekningen minst skal være 80%. Styret er derfor svært godt fornøyd med at dette målet er nådd med god margin. Styret kontrollerer og overvåker den likviditetsmessige risikoen ved månedlige rapporter fra administrasjonen. Etter styrets oppfatning er taps- og likviditetsrisikoen fortsatt blant bankens viktigste utfordringer i tiden som kommer. VERDIPAPIRER I løpet av inneværende år har bankens beholdning av obligasjoner økt med 24,1 mill. kroner. Styret har en policy at det skal investeres i obligasjoner med lav risiko, selv om dette gir noe lavere avkastning. Likeledes har styret valgt å investere i verdipapirer som er likvide, det vil si at de raskt kan avhendes for å skaffe banken likvide midler hvis behovet er der. Hele bankens beholdning av obligasjoner klassifiseres som omløpsmidler og består av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF-er), finansobligasjoner og obligasjoner i børsnoterte industriselskaper. Av en samlet bokført verdi på 169,1 mill. kroner, er 66,7 mill. kroner plassert i OMF-er mens 35,3 mill. kroner er beholdningen av finansobligasjoner. De øvrige obligasjonene (67,1 mill. kroner) er i børsnoterte industriselskaper med god rating. Det ligger renterisiko i obligasjonsporteføljen, men bare 12,6 mill. kroner av obligasjonene har rentefastsettelse utover 1 år. For en stor del av obligasjonene er renten knyttet opp mot 3 mnd Nibor. 22,6 mill. kroner av porteføljen har en fast rente, men 10 mill. kroner av disse har forfall i Renterisikoen vurderes derfor som akseptabel. Banken har hatt netto tap på obligasjoner på 1,9 mill. kroner i Dette skyldes nedskrivninger av porteføljen pga. høyere «spreader» på til sammen 2,2 mill. kroner pr I 2010 hadde banken en netto gevinst på 0,6 mill. kroner på obligasjoner. Bankens beholdning av aksjer utgjør 28,8 mill. kroner ved utgangen av Dette er en økning på 9,4 mill. kroner fra året før. Beholdningen av omløpsaksjer har økt med 6,9 mill. kroner, mens beholdningen av anleggsaksjer har økt med 2,5 mill. kroner. Høsten 2011 har det vært en svært dårlig utvikling i aksjemarkedet, noe som førte til at banken har bokført 2,0 mill. kroner i tap på aksjer i I 2010 hadde banken en samlet gevinst på 0,6 mill. kroner når det gjelder omløpsaksjer. Det er mottatt utbytte på omløpsaksjer med kroner i 2011 mot kroner i BETALINGSFORMIDLING Veksten i bankens forvaltningskapital gjenspeiler seg selvfølgelig i flere kunder og økt omsetning. Veksten har i 2011 hovedsakelig kommet utenom egen kommune. Dette indikerer at vi har tatt en større markedsandel i bankens sekundære markedsområde. Ser vi på bankens totale utlånsportefølje, viser denne en fordeling på 54,9% i Bjugn kommune og 45,1% utenfor kommunen. Andelen for Bjugn kommune er redusert med 2,3 prosentpoeng fra forrige årsskifte. Når det gjelder innskudd kommer 47,2% av disse fra kunder i Bjugn, mens 47,9% kom fra kunder i Bjugn ved forrige årsskifte. Vi forventer økt kundetilstrømning av kunder bosatt utenfor kommunen også i tiden som kommer. Dette skyldes bankens høye markedsandel i hjemkommunen. Når det gjelder betalingsformidling, fortsetter banken sitt arbeid mot stadig økt bruk av automatiske tjenester. Det har også siste år blitt gjennomført flere salgskampanjer for å øke bruken av selvbetjente betalingsløsninger. I den forbindelse har arbeidet vært organisert i salgsteam, der oppnådde salg registreres som poeng og ukentlig blir målt opp mot budsjett. Resultatet av denne innsatsen har også i 2011 vært svært godt, og det er besluttet å videreføre dette arbeidet også neste år. Priser på betalingsformidlingen har vært tilnærmet uendret også i Det er dermed flere av bankens tjenester som fortsatt ikke er priset slik at det gir kostnadsinndekning. Styret har imidlertid valgt å ikke benytte prismekanismen som et virkemiddel for å fremme økt bruk av automatiske tjenester. Styret er av den oppfatning at banken har benyttet blant annet automatiseringen i betalingsformidlingen til å effektivisere bankdriften. Målt i forvaltningskapital i forhold til antall årsverk, viser dette at hvert årsverk forvalter 85,2 mill. kroner pr Dette er riktignok en reduksjon på 0,6 mill. kroner siden forrige årsskifte, men i antall årsverk pr er det inkludert 1 årsverk lærling. Måler vi eksklusiv bankens lærling, forvalter hvert årsverk 89,5 mill. kroner. EGENKAPITAL OG SOLIDITET Bankens kapitaldekningsprosent forteller hvor stor bankens ansvarlige kapital (egenkapital) er i forhold til en risikovektet balanse. Ved utgangen av året var bankens kapitaldekning på 20,57%. Kapitaldekningen er dermed redusert med 0,70 prosentpoeng i Dette skyldes litt fratrekk pga. økning i ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner, en liten økning i næringsandelen når det gjelder utlån samt en større beholdning av verdipapirer. Styret er likevel fornøyd med kapitaldekningen. Banken ligger 12,57 prosentpoeng eller 121,8 mill. kroner over minstekravet. Styret ønsker allikevel å legge vekt på en moderat risiko og kvalitet i risikostyringen. Den bokførte egenkapitalen utgjør 203,8 mill. kroner ved utgangen av 2011, noe som utgjør 11,6% av bankens forvaltningskapital. Tilsvarende tall for 2010 var 187,2 mill. kroner eller 11,4%. Egenkapitalandelen viser dermed en økning på tross av lavere overskudd enn budsjettert, noe som skyldes lavere vekst enn forventet. Styret har også for 2012 en målsetning om at veksten ikke skal medføre noen svekkelse av bankens egenkapital. Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 7

8 Årsberetning Egenkapitalrentabiliteten før skatt ble i 2011 på 12,8%. Dette er litt lavere enn året før, da den var 16,3 %. Styret er likevel bra fornøyd med resultatet når man tar hensyn til finansuroen i Med så god soliditet og fortsatt god inntjening, har styret avlagt et årsregnskap som forutsetter videre drift. RISIKOSTYRING Risikostyringen i Bjugn Sparebank skal sikre at risikoeksponeringen til enhver tid er kjent og er innenfor rammer trukket opp av styret. God risikostyring er en viktig forutsetning for at banken når sine mål og bidrar til stabil og god drift. Bankens kvalitetsprogram gjennom nye og oppdaterte policyer og retningslinjer trekker opp de overordnende retningslinjene for risikostyringen, herunder styring av kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, og operasjonell risiko. Risiko styres gjennom rammer, fullmakter, retningslinjer og rutiner, samt krav til rapportering, organisering og kompetanse. Gjennom Basel II er det innført et tilleggskrav til kapital ICAAP (Internal Capial Adequacy Assessment Process). Dette er en prosess som skal sikre at banken har tilstrekkelig kapital selv i vanskelige tider. Kredittrisiko Styring av kredittrisiko gjøres gjennom de prosesser som har til formål å sikre at banken oppnår sine målsetninger om ønsket avkastning innenfor kredittområdet. For å styre kredittrisiko utarbeider banken kredittpolicy, kredittprosesser, kredittfullmakter, og måling /overvåkningssystemer. Kredittbehandlingsrutinene skal være med å sikre at banken søker å minimalisere sin kredittrisiko gjennom kritisk vurdering av kundenes betjeningsevne, økonomi og sikkerhet og gjennom oppfølging av problemengasjement. Som en del av bankens kredittprosess har banken utarbeidet et risikoklassifiseringssystem. For bedriftskundene er det tatt hensyn til lønnsomhet, soliditet, sikkerhetsdekning, marked og ledelse. For privatkundene klassifiseres disse ved å ta hensyn til økonomi og sikkerhet. Klassifisering skjer løpende for nye lånesaker og årlig for alle engasjement over 1,5 mill. kroner. Totalt er fordelingen mellom de forskjellige risikoklasser forholdsvis stabil. Det vises her til note 2.7. til regnskapet. Misligholdet har i løpet av året blitt ytterligere redusert og er på et svært lavt nivå. Banken har dessuten et lavt volum av tapsutsatte engasjementer. Det har vært en prosentvis økning i utlån til næringslivskunder i 2011, men denne økningen har ikke gitt noen særlig økning i bankens kredittrisiko. Bankens beholdning av obligasjoner utgjør ved årsskiftet 169,1 millioner kroner. Disse verdipapirene påvirker også bankens kredittrisiko. Beholdning av rentebærende verdipapirer omfatter verdipapirer utstedt av finansforetak og solide industriforetak. En mer detaljert beskrivelse av obligasjonsporteføljen er gjengitt i notene. Ut fra dette vurderer styret kredittrisikoen som lav til moderat. Markedsrisiko Renteendinger, svingninger i aksje-/verdipapirkurser og endringer i valutakurser utgjør markedsrisikoen. Bankens utlåns- og innskuddsvirksomhet og virksomhet i tilknytting til aktiviteter i norske og internasjonale penge- og kapitalmarkeder påfører banken renterisiko. Ulik bindingstid på rentene på aktiva og passivasiden i banken utgjør bankens renterisiko. I bankens markedspolicy vedtatt av styret , har banken fastlagt rammer for bankens markedsrisikorammer, herunder aksje-, fonds- og grunnfondsbevisplasseringer, obligasjoner/sertifikater, renter, finansielle instrumenter og valuta. Det meste av bankens virksomhet er knyttet opp mot flytende rente. Summen av utlån med fast rente er redusert i 2011, og utgjør bare 2,6% av de totale utlån ved utgangen av året. Renterisikoen er dessuten også redusert i 2011 når det gjelder obligasjoner. Det henvises for øvrig til notene til årsregnskapet for mer detaljert informasjon. Bankens egenhandel med aksjer, andeler og grunnfondsbevis har vært moderat. Styret har satt rammer for aksjeplasseringer som ligger langt lavere enn de lovrammer som er satt. Styret vurderer derfor at bankens totale aksjekursrisiko er moderat, selv om banken har bokført tap i 2011 på 2,0 mill. kroner. For mer detaljert informasjon vises det til notene. Banken handler lite i annen valuta enn NOK. Banken har eiendeler i andre valutaer tilsvarende 7,1 mill. kroner pr Dette er 4,6 mill. kroner høyere enn pr , men styret vurderer likevel bankens valutaeksponering som lav. Lividitetsrisiko I bankens likviditetsstrategi heter det at Bjugn Sparebank skal til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet til å dekke sine forpliktelser ved forfall og til å dekke opp ønsket lønnsom vekst. Styringen av bankens likviditet baserer seg på likviditetsbehovet i ulike tidsintervaller, krav til langsiktig finansiering, størrelse på udisponerte trekkrettigheter, størrelsen på likviditetsreserver og lengden på tidsperioden som banken skal være uavhengig av ny finansiering fra penge- og kapitalmarkedet. I tillegg har banken fastsatt mål på hvor mye kundeinnskudd skal utgjøre av brutto utlån. Dette målet er 80%. Verdiene på Finanstilsynets likviditetsindikatorer for finansiering med gjenstående løpetid over ett år og over en måned, var ved slutten av året henholdsvis 117,1 og 122,9. Dette er tilnærmet uendret siden utgangen av 2010, og tall som styret er svært godt fornøyd med. For nærmere detaljer vises til avsnitt likviditet og til noter. Med bakgrunn i innskuddsdekningen som har økt fra 89,0% til 91,4%, og bankens gode egenkapital, vurderes likviditetsrisikoen som lav. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Det gjennomføres årlige risikovurderinger av ulike områder. Disse danner grunnlaget for kontrollhandlinger som følges opp gjennom bankens internkontrollsystem. Administrasjonen og styret arbeider kontinuerlig med forbedringer av den interne kontroll gjennom oppdateringer av retningslinjer, policyer og rutinebeskrivelser. I 2009 ferdigstilte banken et nytt internkontrollsystem som det nå blir rapportert etter. På bakgrunn av den løpende rapporteringen av driften og risikosituasjonen gjennom året, mener styret at banken har hatt god oversikt over den operasjonelle risiko også i Dermed kan den operasjonelle risiko betegnes som lav til moderat ved årsskiftet. 8 B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

9 Årsberetning PERSONALE OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2011 hadde banken 21 fast ansatte, og av disse var 2 på deltid. Antall årsverk er 20,6, og inkludert i dette er en 100%-stilling som lærling. Antall årsverk nedlagt i bankvirksomheten i løpet av året er 19,8. Dette er 1,2 årsverk høyere enn i Fordelt på kjønn har banken totalt 14 kvinner og 7 menn blant de ansatte pr Av styrets 5 medlemmer er det 2 kvinner, og av forstanderskapets 12 medlemmer er det 5 kvinner. I tillegg er både valgkomiteens og kontrollkomiteens formann, kvinner. Som et ledd i bankens kompetanseplan har det også i 2011 blitt gjennomført en betydelig etterutdanning blant de ansatte. I erkjennelsen av at det stadig blir innført nye og til dels krevende produkter, stilles det også krav til banken som leverandør av disse. Flere av bankens medarbeidere har tatt autorisasjon som rådgivere innenfor de ulike områder av bankdriften. Banken har i 2011 fått autorisert sin 3. finansielle rådgivere gjennom AFR. Antall personer med gjennomført godkjenningsordning innenfor skadeforsikring er økt fra 4 til 6, og det jobbes med å godkjenne flere forsikringsrådgivere også i Bjugn Sparebank har i 2011 hatt et sykefravær på 5,3%. Dette utgjør til sammen 246 sykdomsdager, men 3 langtidssykmeldinger utgjør 64,4% av samlet sykefravær. Fravær pga. syke barn utgjør 0,30% i I 2010 var sykefraværet 2,80%, noe som utgjorde 134 sykdomsdager. Banken foretok i 2008 en full renovering av bankbygget. Det ble tatt i bruk kontorlokaler i 2. etasje i banken, og det ble lagt opp ny ventilasjon i hele bygget. For øvrig har banken en løpende prosess med henblikk på å ha arbeidsplasser med en optimal ergonomi. Lån til de ansatte i banken utgjorde ved utgangen av ,9 mill. kroner. Det er ikke stilt garanti for noen av de ansatte. Det totale engasjement vedrørende de tillitsvalgte som omfattes av Lov om finansieringsvirksomhet 2 15, var ved årsskiftet 4,0 mill. kroner. Samarbeidet mellom ledelsen og de ansattes tillitsvalgte har vært godt. Etter styrets oppfatning har også arbeidsmiljøet i 2011 vært godt. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. FREMTIDSUTSIKTER Usikkerheten knyttet til den videre utviklingen i verdensøkonomien vil fortsette å prege situasjonen også i det kommende året. For Eurosonen blir det avgjørende hva som til slutt blir fasiten når det gjelder Hellas. I skrivende stund har de etter sterkt påtrykk fra de øvrige land i unionen, innført strenge innstramningstiltak. Det er grunn til å stille spørsmål ved om disse tiltakene er til å leve med for grekerne. Resulterer virkemidlene til å føre deler av landets innbyggere ut i sosial nød, vil vi kunne oppleve et opprør som vil føre Hellas fra vondt til verre. Det stilles nå også spørsmål fra flere hold om de øvrige Eurolandene egentlig ønsker Hellas ut av Eurosamarbeidet, og at de derfor pålegger landet krav som de ikke er i stand til å etterleve. Situasjonen for vekstutsiktene i Eurosonen kan også gå mot en bedring hvis Kina kommer inn som en investor i området, slik de nå har signalisert at de er villige til. For vår eksportrettede industri vil nok utviklingen i Eurosonen ha mye å si med hensyn til både vekst og inntjening. En annen viktig handelspartner for denne industrien er USA. Ved utgangen av 2011 kom det positive tall fra landet, og det ser ut til at de igjen har fått i gang en vekst i sin økonomi. Selv om det meldes om lavere aktivitetsprognoser og fallende priser i eksportrettede næringer, ser det ut til at vi vil få høy aktivitet i bedrifter innen verkstedindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Og særlig ser det lyst ut for bedrifter som leverer til oljenæringen. Det siste har nok sammenheng med det nye store oljefunnet i Nordsjøen, og at oljeselskapene ved bruk av ny teknologi greier å utnytte eksisterende oljefelt enda bedre. For vår region er dette gode meldinger, og vi ser allerede nå at vår skipsverftindustri har gode ordrereserver. I følge budsjettet vil regjeringen øke bruken av oljeinntektene med 10 milliarder kroner fra 2011 til På grunn av sammensetningen av pengebruken vil imidlertid dette budsjettet virke nøytralt på økonomien. Som følge av finansuroen og svakere vekstutsikter internasjonalt, har vi tro på at regjeringen velger å gå inn for et budsjettopplegg for 2012 i en mer ekspansiv retning. Finansnæringen vil også i 2012 oppleve et høyt risikopåslag i prisene på fundingen. Dette gir bankene en utfordring når det gjelder prisene på blant annet boliglånene. Videre vil bankene ha utfordringer knyttet til begrensningene knyttet til finansieringsgraden av anskaffelseskostnaden ved boligkjøp. I vår nære region er også spenningen stor knyttet til Stortingets valg av Luftforsvarets nye hovedbase for de kommende kampflyene. Blir Ørland valgt som enebase, vil dette medføre enorme investeringer i årene som kommer. Dette vil helt klart innvirke på næringslivet i hele regionen Midt-Norge, og det vil også gi finansnæringen gode muligheter til vekst og utvikling. Slik sett er året vi nå går inn i svært spennende på alle vis. Bjugn, Odd Einar Drilsvik Jan Vollan Ingjerd Harøy Ansattevalgt Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 9

10 Resultatregnskap RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinst Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Andre renteinntekter og lignende inntekter RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Andre rentekostnader og lignende kostnader NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER UTBYTTE AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTN. VED BANKTJENESTER Andre gebyrer og provisjonskostnader NETTO GEVINST PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER (OMLØPSMIDLER) Netto verdiendr. og gevinst på sertifikater og obligasjoner Netto verdiendr. og gevinst på aksjer og grunnfondsbevis Netto verdiendr. og gevinst på valuta og finansielle derivater ANDRE DRIFTSINNTEKTER Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER SUM DRIFTSINNTEKTER LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader AVSKRIVNINGER MV. AV VARIGE DRIFTSMIDLER Ordinære avskrivninger (note 5) ANDRE DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER RESULTAT FØR TAP OG NEDSKRIVNINGER/GEVINSTER TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER MV. (note 2) Tap på utlån Tap på garantier NEDSKRIVNINGER OG TAP (GEVINST) PÅ VERDIPAPIRER SOM ER ANLEGGSMIDLER Nedskrivninger 0 0 Tap 0 0 Gevinst RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT FØR SKATT SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT (note 9) RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET DISPONERING (note 6) Overført til sparebankens fond Overført til gavefond SUM DISPONERT B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

11 Balanse EIENDELER KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Utlån uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER (note 2) Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før nedskrivninger Individuelle nedskrivninger på utlån Nedskrivninger på grupper av utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder OBLIGASJONER (note 3) Obligasjoner utstedt av det offentlige Obligasjoner utstedt av andre AKSJER, ANDELER O.A. VERDIPAPIRER MED VAR. AVKASTNING (note 4): Aksjer, andeler og grunnfondsbevis IMMATERIELLE EIENDELER Utsatt skattefordel (note 9) VARIGE DRIFTSMIDLER (note 5) Maskiner og inventar Bygninger og andre faste eiendommer ANDRE EIENDELER (note 4) Andre eiendeler FORSKUDDSBETALTE KOSTNADER OG OPPTJENTE INNTEKTER Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (note 8) Andre forskuddsbetalte kostnader SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL GJELD GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER Lån uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 0 0 Lån med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER Obligasjonsgjeld ANNEN GJELD (note 9) Annen gjeld (inkl. påløpt, ikke-ilignet betalbar skatt) PÅLØPTE KOSTNADER OG FORSKUDDSBETALTE INNTEKTER Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter SUM GJELD EGENKAPITAL (note 6) OPPTJENT EGENKAPITAL Sparebankens fond Gavefond SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN (note 2) Garanti overfor Bankenes Sikringsfond Garanti overfor Terra Boligkreditt Samlet øvrig garantiansvar Bjugn, Odd Einar Drilsvik Jan Vollan Nestformann Ingjerd Harøy Ansattevalgt Regnskapet er fastsatt i forstanderskapsmøte Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 11

12 Noter til regnskapet 1. REGNSKAPSPRINSIPPER 1.1. GENERELT Bankens årsoppgjør er utarbeidet i samsvar med de kravene som stilles i regnskapsloven, sparebankloven, Finanstilsynets forskrifter for årsregnskap i sparebanker og god regnskapsskikk. I den grad det er behov for utvidet forklaring av prinsipper i enkelte noter, er dette tatt inn i de aktuelle notene. Bjugn Sparebank er ikke et konsern og fører dermed bare selskapsregnskap. Bankens virksomhet er vurdert som ett virksomhetsområde. Bankens regnskapsprinsipper er ikke endret siden forrige årsskifte. Alle beløp er oppgitt i 1000 kroner PERIODISERING INNTEKTSFØRING/KOSTNADSFØRING Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter og forskuddsbetalte kostnader inntektsføres og føres opp som eiendeler i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Alle gebyrer i forbindelse med etableringen av lån anses opptjent det året lånet tas opp VALUTA Banken har egen beholdning av utenlandske sedler, og pr var omregnet verdi av denne beholdningen på NOK 273. I tillegg har banken aksjeposter i AUD tilsvarende NOK 23, i USD tilsvarende NOK 133, i DKK tilsvarende NOK kr og obligasjoner i USD tilsvarende NOK (valutasikret), i SEK tilsvarende NOK og i EUR tilsvarende NOK Samlet valutaeksponering er dermed NOK 7.073, hvorav kr er valutasikret. Valutarisikoen er derfor lav FINANSIELLE INSTRUMENTER Bankens finansielle instrumenter består av obligasjoner og aksjer når det gjelder eiendeler og obligasjonslån når det gjelder gjeld. Notene 3, 4 og 7.3. viser bankens beholdninger av finansielle instrumenter. Banken har dessuten inngått en swapavtale (rentebytteavtale) for å redusere renterisikoen for fastrentelån. Aksjer og obligasjoner som klassifiseres som omløpsmidler, verdsettes ikke som en handelsportefølje, men som ordinære omløpsmidler. De bokføres derfor til det laveste av anskaffelsesverdi og virkelig verdi. Anleggsmidlene er i utgangspunktet bokført til anskaffelseskost, men de er nedskrevet hvis markedsverdi er lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art PENSJONSMIDLER Bankens pensjonsforpliktelser blir hvert år aktuarberegnet. Hvis pensjonsmidlene overstiger beregnet forpliktelse (korrigert for estimatavvik), føres differansen opp som eiendel i balansen. Hvis forpliktelsen overstiger pensjonsmidlene, blir differansen ført som gjeld. I forbindelse med endringer i forutsetninger, oppstår det endringer i beregnet forpliktelse. Slike endringer føres opp som estimatavvik, og estimatavviket fordeles på gjenværende aktuarberegnede tjenestetid. På grunn av nye pensjonsregler fra 2011, ble gammel AFP-ordning lukket fra Banken hadde ingen ansatte som ønsket å benytte gammel AFP, og avsetningen på kr for denne ordningen, ble derfor inntektsført i Dette ga en netto inntektsføring når det gjelder pensjonskostnadene for UTLÅN OG GARANTIER Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til pålydende med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Disse lånene blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer samt egne rutiner. Banken har ikke leasingavtaler, factoring eller poster i balansen ført som «overtatte eiendeler». Bankens utlån er vurdert med utgangspunkt i utlånsforskriften som trådte i kraft Det er 2 typer nedskrivninger på utlån; individuelle nedskrivninger og nedskrivninger på grupper av utlån. Individuelle nedskrivninger er avsetninger til dekning av påregnelige tap på engasjementer som er identifisert som tapsutsatt. Nedskrivninger på grupper av utlån er avsetninger til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert etter reglene om individuelle nedskrivninger. Ved vurderingen om nedskrivninger på utlån og garantier er følgende lagt til grunn: 1. Nedskrivninger på individuelle engasjementer Et utvalg av engasjementer identifisert etter nedenstående kriterier er vurdert nedskrevet: 1.1. Engasjementer som er misligholdt (dvs. 90 dager restanse/overtrekk) Engasjementer klassifisert i risikoklasse D eller E Kunder som har gått konkurs, søkt gjeldsordning eller er under akkord. 2. Nedskrivninger på grupper av engasjementer 2.1. Nedskrivning med bakgrunn i bankens risikoklassifisering for næringskunder Spesielle hendelser som har inntruffet for en spesiell gruppe av engasjementer. Dette kan være en spesiell næring med problemer, eller spesielle hendelser geografisk. Tap anses som konstatert ved stadfestet akkord eller konkurs, ved at utleggsforretning ikke har ført fram, ved rettskraftig dom, eller forøvrig ved at banken har gitt avkall på hele eller deler av engasjementet, eller at engasjementet vurderes som tapt av banken. Ved friskmelding av engasjementer inntektsføres tidligere nedskrivninger. Engasjementet friskmeldes når det blir klassifisert i en av de to minst risikofylte gruppene eller når nåverdien av fremtidige kontantstrømmer overstiger engasjementet VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler blir ført opp i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte ordinære avskrivninger og eventuelle nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er basert på kostpris, og avskrivningene er fordelt lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Årets avskrivninger og evt. nedskrivninger føres som driftskostnader i resultatregnskapet. Banken benytter følgende avskrivningssatser: EDB-utstyr 30% Andre maskiner 20% Inventar/innredninger 20% Bankbygg/hytte 4% 12 B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

13 Noter til regnskapet Dersom den virkelige verdien etter ordinære avskrivninger er vesentlig lavere enn den bokførte og nedgangen ikke regnes som forbigående, blir det foretatt nedskrivning av driftsmidlet til virkelig verdi. Det benyttes maksimale skattemessige avskrivninger SKATT Bankens skattekostnad består av betalbar skatt og utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt er skatten som beregnes av bankens skattepliktige nettoinntekt og -formue. Utsatt skatt/skattefordel knytter seg til periodisering av skatt på de inntekts- og kostnadspostene hvor den regnskapsmessige periodiseringen avviker fra den skattemessige. Utsatt skatt i balansen defineres som skatt (28%) beregnet på skatteøkende midlertidige forskjeller. Utsatt skattefordel i balansen defineres som skatt (28%) på skattereduserende midlertidige forskjeller. Skatteøkende forskjeller oppstår når regnskapsmessig verdi er høyere enn skattemessig verdi på eiendelsposter eller når skattemessig verdi er høyere enn regnskapsmessig verdi på gjeldsposter. Skattereduserende forskjeller oppstår når regnskapsmessig verdi er lavere enn skattemessig verdi på eiendelsposter eller når skattemessig verdi er lavere enn regnskapsmessig verdi på gjeldsposter. Utsatt skatt og skattefordel skal føres netto. 2. UTLÅN OG GARANTIER 2.1. UTLÅN Brutto utlån kan spesifiseres som følger: Kasse-/drifts- og brukskreditter: Kassekreditt Driftskreditt landbruk Boligkreditt Lønnskontokreditt Byggelån: Boligbyggelån Byggelån næringsliv Nedbetalingslån: Boliglån Næringsliv Forbrukslån Fastrentelån Sum utlån Bankens samlede utlån har økt med 7,08% i 2011 mot 8,07% i Lån til privatmarked har økt med kr eller 5,8% i 2011, mens næringslån har økt med kr eller 11,1% GARANTIER Bankens garantiansvar kan deles opp slik: Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Sum garantier Garantiene har økt med kr eller 17,9% i I 2010 var det en vekst på 3,7%. Banken har ikke hatt tap på garantier verken i 2011 eller TAPSKOSTNAD Bankens tapskostnad er kr i 2011 mot kr i Tapskostnaden kan inndeles som følger: Nedskrivninger på personlån Nedskrivninger på lån til næringsliv Beregnet tap på garantier Nedskrivninger på grupper av utlån Konstatert tap der det ikke er avsatt tidl Konstatert tap der det er avsatt tidligere Konstatert tap på garantier 0 0 Inngang på tidligere konstaterte tap = Tapskostnad Selv om tapskostnaden er lavere i 2011 enn i 2010, er tapene som kan identifiseres høyere. Tapene har vært klart størst når det gjelder «tjenesteytende virksomhet» i 2011, noe som skyldes tap på 2 engasjementer. I 2010 var det størst tap når det gjelder «utlandet» (målt i prosent) NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN Det har i løpet av 2011 vært følgende utvikling i bankens individuelle nedskrivninger på utlån og garantier (hele nedskrivningen både pr og pr gjelder utlån): Individuelle nedskrivninger pr Konstaterte tap i 2011 hvor det tidligere er foretatt nedskrivninger Økte nedskrivninger i Nye nedskrivninger i Tilbakeførte nedskrivninger i = Individuelle nedskrivninger pr Når det gjelder nedskrivninger på grupper av utlån, har utviklingen vært slik i 2011: Nedskrivninger på grupper av utlån pr Reduserte nedskrivninger i = Nedskrivninger på grupper av utlån pr Banken har forholdsvis lav renterisiko i og med at fastrentelånene er redusert i % av fastrentelånene er dessuten rentesikret. 79,0% av utlånene er gitt til privatkunder pr Dette er 0,6 prosentpoeng lavere enn året før. Pr er 54,9% av bankens samlede utlån gitt til kunder som er tilhørende i Bjugn kommune. Pr var denne andelen 57,2%. Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 13

14 Noter til regnskapet 2.5. MISLIGHOLDTE LÅN Banken har kun 1 engasjement som er misligholdt pr Pr var antallet 2. Mislighold foreligger når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Bankens misligholdte lån har vært som følger de 5 siste årene (før og etter nedskrivninger): Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Lån til næringslivet: 0-3 mnd mnd Over 1 år Lån til private: 0-3 mnd mnd Over 1 år Sum Det har vært en reduksjon i bankens mislighold gjennom hele 3-årsperioden. Banken har ikke hatt misligholdte engasjementer som har vært nedskrevet de 3 siste årene. Det er imidlertid nedskrevet engasjementer som ikke er misligholdt, og utviklingen har vært følgende de 3 siste årene: Brutto nedskrevne engasjementer som ikke er misligholdt Nedskrivninger = Netto nedskrevne engasjementer som ikke er misligholdt RISIKOKLASSIFISERING AV UTLÅNSKUNDENE Banken har også i år foretatt risikoklassifisering både av bedriftskunder og personkunder som har lån, kreditter eller garantier. Det er foretatt klassifisering av alle kunder med engasjement over kr 30, og nesten alle med mindre engasjement. Når det gjelder bedriftskunder, er det tatt hensyn til lønnsomhet, soliditet, sikkerhetsdekning, marked og ledelse. Etter å ha tatt hensyn til disse forholdene, klassifiseres kundene i 5 ulike risikoklasser, A, B, C, D og E. Banken har minst risiko når det gjelder A- kundene og mest risiko på E-kundene. Kunder som klassifiseres som E-kunder, er under avvikling. Resultatet av klassifiseringen ble følgende: Risikokl. Brutto Ubenytt. Andel Andel bedrift Ant. utlån kred. Garant. SUM A-kunder ,1% 49,3% B-kunder ,5% 33,7% C-kunder ,2% 15,9% D-kunder ,0% 0,8% E-kunder ,2% 0,3% Sum klass Fra 2010 til 2011 har det vært en reduksjon i andelen A-kunder. Det har vært størst økning når det gjelder andelen B-kunder, men det har også vært en liten økning når det gjelder de 3 mest risikofylte gruppene. Til sammen 79,6% (83,0% i 2010) av de samlede engasjementer er i de 2 minst risikofylte gruppene i Når det gjelder privatkunder klassifiseres disse ved å ta hensyn til økonomi (netto likviditet og gjeldsgrad) og sikkerheter. Ut fra disse forholdene klassifiseres kundene i risikoklassene A, B, C, D og E, der A innebærer minst risiko. Resultatet av klassifiseringen ble som følger: Risikokl. Brutto Ubenytt. Andel Andel private Ant. utlån kred. Garant. SUM A-kunder ,7% 70,0% B-kunder ,7% 26,0% C-kunder ,4% 3,9% D-kunder ,2% 0,1% E-kunder ,0% 0,0% Sum klass Det har vært en økning i andelen av A-kunder i 2011, og en reduksjon i andelen B-, og C-kunder. Til sammen 96,4% av privatengasjementene ligger i de 2 minst risikofylte gruppene (mot 96,0% i 2010). Konklusjonen på risikoklassifiseringen er at bankens utlånsportefølje er sunn. Vi føler derfor at vår samlede nedskrivninger på utlån på kr for tiden er tilstrekkelig. Noen få av bankens låneengasjementer er ikke klassifisert, men disse utgjør kun kr 24 i utlån og kr 8 i ubenyttede kreditter. 3. OBLIGASJONER/ANSVARLIGE LÅN 3.1. OBLIGASJONER Hele bankens obligasjonsbeholdning er klassifisert som kortsiktige obligasjoner (omløpsmidler). De bokføres til det laveste av anskaffelsesverdi og virkelig verdi. Bankens obligasjonsbeholdning pr består av følgende poster: Pålyd. Anskaff.- Bokført Markedsverdi verdi verdi verdi Obl. med fortrinnsrett (OMF) Finansobligasjoner Finansobligasjon (ansvarlig) Industriobligasjoner Sum obligasjoner Banken har hatt netto tap på obligasjonsporteføljen i 2011 på kr I 2010 hadde banken netto gevinster på kr 612. Pr er obligasjonsbeholdningen nedskrevet med kr Bankens kredittrisiko ligger i omløpsmidlene ført som «Industriobligasjoner». Disse postene er imidlertid i solide selskaper notert på Oslo Børs. Det ligger renterisiko i obligasjonsporteføljen. En stor del av beholdningen har imidlertid rentefastsettelse hver 3. måned og prises med en fast margin på 3-mndr NIBOR. Her er renterisikoen lav. Kr 22,6 mill. av beholdningen har fast rente, og her ligger det noe renterisiko, men kr 10 mill. av disse har forfall i Renterisikoen på obligasjonsporteføljen er derfor lav ANSVARLIG LÅNEKAPITAL I ANDRE FORETAK Banken har kun 2 ansvarlige lån i andre foretak ved utløpet av Denne posten er ført under obligasjoner, og bokført verdi er kr Pr hadde banken 1 ansvarlig lån med en bokført verdi på kr B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

15 Noter til regnskapet 4. AKSJER, ANDELER OG DERIVATER Bankens beholdning av aksjer og andeler er delt i 2 grupper, langsiktige (anleggsmidler) og kortsiktige (omløpsmidler) AKSJER OG EGENKAPITALBEVIS GRUPPERT SOM ANLEGGSMIDLER Selskapets Pålyd. Bokført Markedskapital Antall verdi verdi verdi Finansinstitusjoner: Terra-Gruppen AS Hjelmeland Sparebank Kvinesdal Sparebank Eiendomskreditt AS Sum Andre: Strandkanten Eiend. AS German Property AS Nets Holding A/S (DKK) Nordito Property AS Visa Inc. (USD) Midvest I AS Midvest II AS Inter Ice AS AquaCulture Eng. AS Andre aksjer Sum Anskaffelseskostnaden er lik bokført verdi på alle anleggsaksjene med unntak av posten «Andre aksjer» som er nedskrevet med kr 5. Det er til sammen mottatt aksjeutbytte på anleggsaksjer i 2011 på kr 683 mot kr 745 i Banken har i 2011 avhendet egenkapitalbevis i Hjelmeland Sparebank for kr 67 (gjenkjøp). Disse ble solgt for bokført verdi. I 2010 ble det avhendet 2 aksjeposter klassifisert som anleggsmidler. Den ene skyldes fusjonen mellom Nordito AS og PBS Holding A/S, mens den andre skyldes at aksjefondet Terra Bankinnskudd ble avviklet. Samlet gevinst på disse postene ble kr Det er kjøpt anleggsaksjer for kr i 2011 (Terra- Gruppen AS, Kvinesdal Sparebank og Midvest I og II) mot kr i AKSJER OG EGENKAPITALBEVIS GRUPPERT SOM OMLØPSMIDLER Bokført Markeds- Antall verdi verdi Finansinstitusjoner: Sparebank 1 SR-Bank Sparebank 1 Ringerike-Hadeland Sandnes Sparebank Sum Andre: Petroleum Geo-Services Norsk Hydro Aker Solutions Yara International Marine Harvest Group Kværner Prospector Offshore Drilling Elixir Petroleum (AUD) NEF Kraft 100 AS NEF Energi Vekst (3 ulike fond) NEF Råvare Vekst (2 ulike fond) Sum Banken har bokført netto tap på omløpsaksjer på kr i I 2010 var det samlede gevinster på kr 592. Det er mottatt aksjeutbytte på omløpsaksjer for til sammen kr 152 i 2011 mot kr 213 i VARIGE DRIFTSMIDLER Bankens varige driftsmidler består av maskiner og inventar/innredninger, bankbygget i Botngård samt en hytte på Oppdal. En stor del av 2. etasje i bankbygget i Botngård leies ut. Samlede leieinntekter på bankbygget var kr 222 i 2011 og kr 239 i Hytta på Oppdal leies ut til bankens ansatte, styremedlemmer og pensjonister, og i 2011 var leieinntektene kr 20 (kr 18 i 2010). Øvrige leieinntekter på kr 209 i 2011 og kr 313 i 2010 kommer fra bowlingbygget i Bjugn som banken har rettighet til. Varige driftsmidler kan spesifiseres slik: Mask./ Bankbygg Hytte inv. Botng. Oppdal Tomter Sum Anskaffelseskost 1/ Tilgang Avgang Akk. avskrivn. 31/ = Bokført verdi 31/ Årets ord. avskrivninger Årets skattemessige avskr Skattemessig verdi 31/ Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 15

16 Noter til regnskapet 6. EGENKAPITAL/KAPITALDEKNING 6.1. EGENKAPITAL Bankens egenkapital består av «Sparebankens fond» og «Gavefond». Utviklingen i bankens egenkapital har vært som følger i 2011: Sp.b. fond Gavefond Bokført egenkapital 1/ Utdelt fra gavefond i Disponering av årets overskudd = Bokført egenkapital 31/ KAPITALDEKNING Banken tok fra 2008 i bruk de nye reglene for kapitaldekning (COREP), jfr. forskrift av Etter de nye reglene skal det beregnes et kapitalkrav på ulike risikoområder. Banken benytter standardmetoden i sine beregninger, og kravet fastsettes som 8% etter en vekting av de ulike postene. Beregningene har gitt følgende kapitalkrav: Kreditt-, motparts- og forringelsesrisiko Operasjonell risiko og valuta Fradrag i kapitalkrav Kapitalkrav (min. krav til ansv. kapital) Den ansvarlige kapitalen består av bankens egenkapital fratrukket overfinansiering av pensjonsforpliktelser og immaterielle eiendeler, og redusert med den delen av bankens ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner som overstiger 10% av egen ansvarlig kapital. Banken har følgende tall når det gjelder kapitaldekning: Sum kjernekapital Netto ansvarlig kapital Kapitaldekning 20,57% 21,27% Overskudd på ansvarlig kapital Dette viser at kapitaldekningen har gått noe ned i Følgende faktorer forklarer nedgangen: fratrekk for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner næringsandelen har økt når det gjelder utlån større beholdning av verdipapirer Banken har fortsatt en kapitaldekning som ligger over gjennomsnittet for mindre sparebanker. 7. LIKVIDITETSFORHOLD/FINANSIERING Styring av likviditeten er blitt et svært viktig område i banken. Styret har i denne forbindelse fastsatt som mål å holde innskuddsdekningen over 80%. Etter en kraftig økning i innskuddene i slutten av 2010, har innskuddsdekningen ligget godt over dette målet. I 2011 har innskuddsdekningen økt fra 89,0% til 91,4%. Det er også viktig å ha fokus på forfallsstrukturen når det gjelder obligasjonsgjeld og gjeld til kredittinstitusjoner, og pr er det følgende forfall på disse postene: Feb F-lån kr Mars 2012 Lån via KfS kr Okt Lån via KfS kr Okt Lån via KfS kr Des Obligasjonslån kr Juni 2015 Lån via KfS kr LÅN/PENSJONER TIL ANSATTE/TILLITSVALGTE 8.1. LÅN TIL ANSATTE Lån til ansatte Lån til styremedlemmer Lån til nærstående til styremedlemmer Sum Pr hadde banken 21 personer i arbeid som til sammen jobber 20,6 årsverk hvorav 1 gjelder lærling. Dette er en økning på 1 person (lærling) og 1,1 årsverk fra året før. Gjennomsnittlig antall årsverk i 2011 har vært 19,8 hvorav 0,2 årsverk gjelder lærling. I 2010 var det jobbet 18,6 årsverk hvorav 0,4 årsverk gjelder renhold. Fra 2011 har banken kjøpt renholdstjenester PENSJONER Banken har kollektiv pensjonsordning for de ansatte gjennom Vital Forsikring. Forpliktelser gjennom denne ordningen dekker pr ansatte og 4 pensjonister. Det er også i år foretatt aktuarberegning for å anslå bankens pensjonsforpliktelser. Følgende forutsetninger er da lagt til grunn ved beregningen: Diskonteringsrente 4,00% Forventet avkastning på midlene 4,80% Lønnsregulering 4,00% G-regulering 3,75% Pensjonsregulering 3,75% Da bankens pensjonsmidler overstiger beregnet forpliktelse på den ordinære pensjonsordningen (den sikrede ordningen), blir differansen ført opp som en eiendel i balansen. Tallene kommer fram som følger: Verdi av bankens pensjonsmidler Beregnet forpliktelse Estimatavvik Arbeidsgiveravgift (10,6% av 4.901) = Overfinansiering (oppført i balansen) B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

17 Noter til regnskapet De ansatte hadde tidligere mulighet til å gå av med pensjon ved fylte 62 år etter den såkalte AFP-ordningen, men denne ordningen ble lukket og banken hadde ingen som ønsket å benytte seg av «gammel» AFP. Det var satt av kr på denne ordningen pr , og hele beløpet er derfor inntektsført i Bankens kostnad vedrørende pensjonsordningen var kr i 2011, men på grunn av ovennevnte inntektsføring var det en netto inntektsføring på kr 632 i Det er samlet innbetalt pensjonspremier med kr 768 (inkl. kostnader) i 2011 mot kr i I tillegg er det i 2011 innbetalt kr 89 i AFP-premie. 9. DIVERSE ANDRE TILLEGGSOPPLYSNINGER 9.1. SKATTEBEREGNING Netto utsatt skattefordel blir som følger: Endring Utsatt skattefordel Utsatt skatt Netto utsatt skattefordel Bankens skattepliktige resultat er kr i 2011, mens skattepliktig nettoformue er kr Med en inntektsskatt på 28% og en formueskatt på 0,3%, får banken en betalbar skatt på kr Det er satt av kr i regnskapet INNSKUDD FRA KUNDER Bankens innskudd fra kunder fordeler seg som følger på de ulike kontotypene: Innskudd uten løpetid: Folio-/kassekredittkonto Driftskredittkonto Lønns- og budsjettkonto Særvilkår anfordr.konti Kapitalkonto Kapitalkonto ungdom Særvilkår kapitalkonto Innskudd med løpetid: BSU-konto IPA-konto Skattetrekkonto Plasseringskonto Sum innskudd Innskuddene har økt med kr eller 9,82% i I 2010 var det en økning på kr eller 30,49%. 51,0% av de samlede innskudd kommer fra privatmarkedet (ned fra 51,2% i 2010). Kunder tilhørende i Bjugn kommune står for 47,2% av bankens samlede innskudd. Dette er redusert fra 47,9% i Skattekostnaden i resultatregnskapet for 2011 blir da: Avsatt betalbar skatt Avsatt for mye skatt i fjor 0 Økning i utsatt skattefordel 911 = Skattekostnad KOSTNADER KNYTTET TIL BANKENES SIKRINGSFOND Lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av finansinstitusjoner pålegger alle banker å være medlem av Bankenes Sikringsfond. Fondet plikter å dekke tap som en innskyter har på innskudd i en medlemsinstitusjon. Dersom en innskyter har innskudd som samlet overstiger kr 2 mill., plikter ikke fondet å dekke tap på den del av samlet innskudd som overstiger dette beløp. Dette gjelder ikke innskudd fra finansinstitusjoner. I 2004 ble sparebankenes og foretningsbankenes sikringsfond slått sammen, og det førte til at sparebankene slapp avgift for årene Pga. at fondet da var stort nok, slapp også foretningsbankene å betale avgift. Det ble heller ingen avgift i 2007, men i 2008 måtte Bjugn Sparebank innbetale kr 181 i avgift og i 2009 og 2010 ble det innkrevd full avgift (kr 649 i 2010 og kr 578 i 2009). Det ble imidlertid ingen avgift å betale i 2011, og det ser også ut som om bankene slipper avgift for Både årsberetning og noter til regnskapet er forkortet noe i forhold til bankens fullstendige årsregnskap. Komplett årsregnskap med årsberetning, noter og beretninger fra revisor og kontrollkomité, ligger utlagt i bankens lokaler til gjennomsyn. Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 17

18 Revisjonsberetning 18 B J U G N S P A R E B A N K Å R S M E L D I N G

19 Revisjonsberetning Å R S M E L D I N G B J U G N S P A R E B A N K 19

20 Ulleberg Wold / Fosen Trykkeri, Brekstad Tillitsvalgte i Bjugn Sparebank FORSTANDERSKAPET Innskytervalgte medlemmer Ole Graneng (formann), Inger Dahlen, Ola Nygaard, Tormod Renolen, Roar Skånøy, Unni M. Solhaug, Bernt Jørgen Stranden, Trond Ulset Kommunevalgte medlemmer Knut Hellem, Anne Torill Rødsjø Ansattevalgte medlemmer Anita Andresen, Inger Dueskar STYRET Odd Einar Drilsvik (formann), Jan Vollan (nestformann), Sissel Eide Fremstad, Ingjerd Harøy, Lars Oksvold (ansattevalgt) KONTROLLKOMITEEN Anne Torill Rødsjø (formann), Knut Hellem, Hanna Murvoll Bjugn Sparebank, Pb 232, N-7159 Bjugn Telefon Telefax post@bjugn-sparebank.no