Dine ønsker - vår utfordring! MELHUS SPAREBANK

Transkript

1 Dine ønsker - vår utfordring! MELHUS SPAREBANK ÅRSBERETNING 2003

2 STYRETS BERETNING FOR 2003 Norsk økonomi Ved inngangen til 2004 er norsk økonomi igjen i bedring. Mens vi ved inngangen til 2003 opplevde en situasjon med høye lønnstillegg, svært høy kronekurs og et høyt rentenivå, er renten nå kommet ned på linje med det internasjonale rentenivået, med en vesentlig redusert kronekurs som resultat. Som følge av lav inflasjon er også veksten i lønningene forventet å bli moderate i det året vi nå går inn i. Dette bedrer nasjonens konkurranseevne i vesentlig grad. I tillegg gir en gryende internasjonal vekst, hvor særlig utviklingen i USA og Østen er positiv, forhåpninger om at 2004 skal gi økende eksport og nye arbeidsplasser i de næringer som har vært særlig hardt rammet de siste årene. Som følge av det lave rentenivået og den gryende optimismen, er interessen for aksjemarkedet sterkt økende. Dette har medført at aksjemarkedet har steget med ca. 48% i løpet av Verdsettingen på aksjebørsene ligger alltid foran de økonomiske konjunktursyklusene, noe som styrker troen på et godt økonomisk år i De økonomiske utsiktene fortoner seg noe ulikt for de ulike aldersgrupper i Norge. Lav rente skyldes i hovedsak en økonomi på lavgir. Arbeidsledigheten i Norge er ved årsskiftet på 3,8%, og har vist en svak nedgang mot slutten av I utgangspunktet er en lav rente en fordel for de aldersgrupper som har behov for lån. På den annen side må man ha et arbeid å gå til for å kunne stifte gjeld. Blant de 3,8% arbeidsledige er det en klar overrepresentasjon av unge velutdannede mennesker med høy studiegjeld. For denne gruppen er norsk økonomi, slik den fremstår i dag, ikke god. For de eldre, med oppspart kapital for å spe på en heller mager pensjon, er heller ikke norsk økonomi med lav rente en gunstig situasjon. Det er med andre ord nok en gang mellomgenerasjonen, med trygge og gode jobber, som med forventet inntektsvekst på 4%, lav rente og en forventet inflasjon på 1,5%, kan imøtese 2004 med størst optimisme. Utviklingen regionalt og lokalt Sør-Trøndelag fylke rammes ikke like hardt som enkelte fylker/områder av landet ved en internasjonal lavkonjunktur med tilhørende problemer for eksportindustrien. Derfor har den vanskelige perioden Norge har vært gjennom ikke hatt full effekt i vår region. Dessuten har større offentlige prosjekt som St. Olavs Hospital, E6 gjennom Melhus og E39 gjennom Skaun, samt store private boligprosjekter, gitt entreprenørbransjen full sysselsetting i perioden. Alle de nevnte offentlige prosjekter, med tillegg av ny Nordre avlastningsvei i Trondheim, samt lav rente med tilhørende stor interesse for nye boligprosjekter, gjør at denne bransjen kan møte 2004 med stor optimisme. Regionen er ellers en stor aktør innen IT/høyteknologi, med mange bedrifter/arbeidsplasser og med stor etableringsaktivitet. Til tross for store nedskalleringer i bransjen generelt, har bedriftene i vår region klart seg bemerkelsesverdig bra. Noen konkurser har forekommet, og noen bedrifter har redusert sin aktivitet, men gjennomgående er bransjen i vekst, så vel den enkelte bedrift som antall nyetableringer. Næringslivet i vår kommune har gjennomgående hatt et bra år i Kun enkelte små konkurser har forekommet. Sysselsettingen i de ulike bransjer har vært stabil, også innenfor landbruksnæringen. Vi har i kommunen mange mindre entreprenørbedrifter, som for de flestes vedkommende har hatt et godt år i På boligsektoren er det nå en helt markant tendens til at boligbyggingen konsentreres til enkelte områder av kommunen. Det er stor utbyggingsaktivitet i Brekkåsenområdet, vest for sentrum. Her domineres byggeaktiviteten av leiligheter i mindre enheter. Det er imidlertid i Melhus sentrum aktiviteten har vært størst. Lena Amfi, et betydelig terassehusprosjekt, ble fullført i Sammen med Lena Terasse (fullført i 2002), Melhus sykehjem (fullført 2001) og to nye prosjekt i samme område, bestående av til sammen Mill Kapitalutvikling Forvaltning Utlån Innskudd 2 I Årsberetning 2003

3 ca. 30 leiligheter, begynner området i bakkant av Melhus Leir å få et bypreg. En betydelig planlagt utbygging av Melhustorget, vil medføre at sentrum i Melhus vil berikes og gjøre Melhus til en enda mer attraktiv tilflyttingskommune. Utvikling av nye arbeidsplasser og nye bedriftsetableringer er imidlertid ikke like positiv. Etter at en rekke bedrifter har flyttet/flytter til Trondheim som følge av plassbehov for ny E6, har det skjedd lite for å fremskaffe nyetableringer. I prisverdig privat regi er det opparbeidet et industriområde på Søberg, hvor næringsbygg er under oppføring, for å gi plass for Atelier Ekren AS og Asvo AS, bedrifter som begge rammes av ny E6. Den tyske kolonialgiganten Lidl har også vist interesse for etablering av et sentrallager for Midt-Norge i vår kommune, uten at dette ved årsskiftet er avklart. Melhus kommune, med sin beliggenhet tett opp til Trondheim, med E6 og E39, samt jernbane gjennom kommunen, har unike muligheter til å bli en attraktiv etableringskommune. Dersom det er ønsket politikk, vil Melhus kommune kunne gå i møte en fremtid som vekstkommune, med de utfordringer og muligheter som dette bringer. Banknæringen 2003 har vært et begivenhetsrikt år for banknæringen, med svært varierende resultatutvikling. Den største enkelthendelsen i 2003 var utvilsomt fusjonen mellom Den norske Bank og Gjensidige Nor Sparebank. Den fusjonerte enheten vil være totalt dominerende i Norge innenfor tradisjonell bankvirksomhet for så vel næringslivs- som personkundemarkedet, samt livsforsikring. Det gjenstår å se hvordan dette vil slå ut for konkurransen innen disse områdene. Mange, så vel innen næringen som innen det politiske miljø, ble svært overrasket over denne fusjonen. Terragruppen og dens medlemsbanker advarte mot dette allerede da omdanningsadgang fra sparebank til aksjesparebank var ute til høring ble det året da 2 av landets sparebanker måtte avvikle som følge av manglende finansiering. Flere andre banker hadde også problemer med sin finansiering. Årsakene til dette er sammensatt, men mye har sin årsak i enkeltbankers betydelige tap på engasjementer av en type og størrelse som sparebanker ikke bør engasjere seg i. Noen mindre forretningsbanker har også slitt med sin finansiering i løpet av året etter å ha varslet betydelige tap. Situasjonen normaliserte seg i andre halvår og finansieringssituasjonen har vært god i andre halvår, selv om spreaden for finansiering av bankene i Norge har økt, avhengig spesielt av størrelse, mindre av soliditet og inntjeningsevne. Terragruppen har økt sin virksomhet også i 2003, gjennom opptak av nye medlemsbanker. Grupperingen rundt Gjensidige Nor Sparebank er redusert i og med at så vel Sparebanken Møre, som Sandnes Sparebank har brutt dette samarbeidet. Også innenfor Sparebank 1 gruppen har det skjedd en oppsplitting i det Sparebanken Vest har varslet sin uttreden av gruppen. Det lave rentenivået mot slutten av 2003 økte interessen for grunnfondsbevis, med en påfølgende kursoppgang for de fleste grunnfondsbevis. Mange banker benyttet denne muligheten til å styrke sin soliditet ved å tilrettelegge emisjoner. De fleste av disse emisjonene ble gjennomført med Terra Fonds ASA som tilrettelegger. Produkter og tjenester På betalingsformidlingsområdet har vi i 2003 fått en vesentlig forbedret nettbank for personkunder. Kundene kan nå i tillegg til betalingsformidling handle aksjer og aksjefond i nettbanken, samt tegne og avvikle sine forsikringer. En ny nettpostløsning medfører at all kommunikasjon med kunden foregår via nettbank, hva enten det gjelder meldinger, kvitteringer eller kontoutdrag. Nettbanken er et prosjekt som de mindre bankene ikke ville kunne finansiere over egen drift, og er således et godt eksempel på nødvendigheten av å samarbeide i Terra gruppen. I 2003 fikk vi også nettbank for næringsdrivende, Resultatutvikling Egenkapital Mill Mill ,7 41,9 78,6 41,9 3,6 86,6 3,7 41,9 93,9 3,3 41,9 101,8 1,8 89,1 112, Resultat før tap Resultat etter tap Tap Grunnfond Grunnfondsbevis Annen egenkap. Årsberetning 2003 I 3

4 STYRETS BERETNING FOR 2003 som erstatter den tidligere løsningen NV Link. I nettbankløsningen kan bedriftene foreta alle mulige betalinger, inkludert internasjonal betalingsformidling. En egen løsning for behandling av lønnstransaksjoner gir enkel håndtering av lønninger. All betaling og lønnsbehandling er integrert mot bedriftens regnskapssystemer. En ny telefonbankløsning med forbedret funksjonalitet ble introdusert i april Totalt benytter nå ca av bankens kunder telefonbank og/eller nettbank som sin betalingsløsning. Nye og forbedrede hjemmesider med bedre integrasjon mot bankens samarbeidende produktselskaper kom også i Innenfor plasseringsområdet har banken nå et tilnærmet komplett tilbud med aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond og rentefond. Totalt tilbyr banken nå 15 ulike fond til sine kunder. Av nye strukturerte produkter kan nevnes Bankinnskudd med kraftavkastning. For 2004 vil det lanseres nye strukturerte produkter minst en gang pr. kvartal. Med det lave rentenivået vi har for tiden, vil slike strukturerte produkter være et godt supplement til våre kunder, for å oppnå høyere avkastning på oppsparte midler. For øvrig er det skadeforsikringsproduktene som har gitt de store volumene også i Våre kunder generer nå årlige premieinntekter til Terra Skadeforsikring på 9 mill. En økning i 2003 med 3,2 mill. Vi forventer ytterligere økt vekst for Salget av skadeforsikring begynner etter hvert å bli en betydelig inntektskilde for banken. Livsforsikrings-produktene etterspørres også, og premievolumet er jevnt økende. Med det verdipapirmarkedet vi har opplevd i 2003 burde salget av aksjer og aksjefond vist en betydelig vekst i Kundene er imidlertid tilbakeholdende mht. å investere i denne type papirer med markedet de foregående år friskt i minne. Det meste av fondssparingen kommer fra kunder med fast månedlig spareavtale, mens det er en god del kunder som handler enkeltaksjer så vel gjennom bankens aksjeservice som gjennom nettbanken. Bankens drift Banken driver fullservice bankvirksomhet i Melhus og Trondheim kommuner. Kommentarene er basert på morbankens regnskap. Konsernregnskapet inneholder datterselskapets inntekter og utgifter. Disse ansees uvesentlig for vurdering av regnskapet. Året 2003 ble et driftsmessig godt år. Årsresultatet ble vesentlig bedret fra fjoråret. En god del av dette skyldes en bedret utvikling i bankens verdipapirer, men også bedret rentenetto som følge av større forvaltningsvolum, høyere provisjonsinntekter og tilnærmet nullvekst i kostnadene bidrar til det gode års- resultatet. Driftsresultatet før skatt ble 24,3 mill, eller 1,16% av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Grunnlaget for fortsatt drift er til stede, og dette legges derfor til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Årets rentenetto ble 51,4 mill (2,45%), en vekst fra fjoråret på 1,4 mill. Inntekter fra betalingsformidling og provisjoner økte med 0,3 mill, hovedsakelig som følge av høyere provisjonsinntekter fra off balance produkter, som forsikring, fond, strukturerte produkter mv. Andre inntekter viste en liten reduksjon på 0,2 mill. Det positive markedet for aksjer og aksjefond medførte gevinster og oppskrivninger på tidligere nedskrevne papirer med 4,5 mill. Banken følger prinsippet om laveste verdi av kostpris og markedspris ved fastsettelse av verdi på verdipapirporteføljen. Kombinert med porteføljeprinsippet innebærer dette at det ikke bokføres urealiserte gevinster ut over kostpris. Bankens portefølje av obligasjoner består hovedsakelig av bank- og industriobligasjoner. Obligasjonskupongen er knyttet opp mot 3 mndr. niborrente, og man unngår derved kursfluktuasjoner av betydning, slik som man har ved obligasjoner med fast rentekupong. Durasjonen i porteføljen er på 0,39. Med en endring i markedsrenten på 1% vil dette påvirke porteføljens markedsverdi med 0,8mill. Kostnadene viser i 2003 en ubetydelig økning på 0,6 mill eller 1,8%. Årets kostnader i % av forvaltningskapitalen er 1,59%, mot 1,81% for Årets kostnader i prosent av inntektene eksklusive kursgevinst/-tap av verdipapirer ble 57,6% mot 56,1% i Tapssituasjonen Årets tap ble 5,6 mill (0,27%) mot 4,8 mill (0,27%) i Av årets tap er 3,6 mill spesifiserte tap. Spesifiserte tap er fordelt med 2,5 mill som beregnede tap og 1,1 mill som konstaterte tap. Årets avsetning til uspesifiserte tap er på linje med fjoråret og utgjør 2,0 mill. Samlet avsetning til uspesifiserte tap utgjør etter dette 10,4 mill. Uspesifiserte tap er vurdert ut fra erfaringstall om den totale kundemasse. Økningen i årets avsetning Høyrente 64,3 % 8,8 % Innskuddssammensetning Innskudd v/megler 12,6 % 14,3 % Personkonto Driftskti. næring 4 I Årsberetning 2003

5 skyldes økt utlånsmasse, samt noe usikkerhet i forhold til sysselsettingsituasjonen. Det forventes imidlertid ikke store endringer i bankens tapssituasjon i Det er ikke gjennomført tiltak eller policyendringer som endrer bankens risiko fremover. Veksten i bankens utlånsmasse skyldes i all hovedsak vekst i lån til boligformål. Med den vekst vi har opplevd de senere år i boligpriser, er verdiene på de pantsatte boligene høyere enn på lånetidspunktet. Banken gir unntaksvis lån ut over 80% av låneverdien. Ved behandling av lånesøknader legges det vesentlig vekt på betalingsevne over tid. Ved vurderingen legges det vekt på utdannelse og fremtidsmuligheter, stabilitet, arbeidserfaring, arbeidsgivers soliditet og bransjeutvikling, foruten betalingshistorikk og panteobjektets verdi og beliggenhet. Banken opererer med et krav til inntektsmultiplikator som er konservativt, på samme nivå som ble benyttet i tider med vesentlig høyere rentenivå. Det er således i kredittvurderingen lagt inn mulighet til betjening av lånet ved et høyere rentenivå enn dagens nivå. Alle engasjement som ikke tilfredsstiller kravene, men hvor man likevel mener det er forsvarlig å yte kreditt, behandles i en egen kredittkomité. Alle nye næringslivsengasjementer behandles i den samme komitéen. Balanseutvikling og likviditet Bankens netto utlån økte i 2003 med 322 mill (18%) til mill. Dette er prosentvis litt høyere enn for 2002 (15%). Det er primært boliglån som driver utlånsveksten, hvor sørlige deler av Trondheim fortsatt er det store vekstområdet for banken. Dette er et område som banken kjenner like godt mht. kredittvurdering som egen kommune, og banken har en egen avdeling lokalisert i dette området. I dette relativt store markedet (ca innbyggere) kan en mindre bank være svært restriktiv og likevel oppnå stor vekst med begrenset markedsinnsats. Vi anser ikke denne veksten å være spesielt risikoutsatt for banken. Veksten i innskudd fra kunder ble 116 mill. Innskuddsveksten utgjør dermed 36% av utlånsveksten. Dette er lavt i forhold til styrets krav om innskuddsdekning, men banken har samtidig tatt opp langsiktige lån og utvidet grunnfondsbeviskapitalen for å styrke balansen. Sett i forhold til det mangfold av alternative spareprodukter som nå tilbys kundene, er innskuddsfinansiering en av de største utfordringer for norske sparebanker. For øvrig vises til eget punkt om finansiell risiko. Likviditeten har gjennom året ikke skapt problemer. Som underlikvid bank gjennom mange år har vi opparbeidet god kjennskap i finansieringsmarkedet, med linjer til svært mange aktører. Det at banken er notert på Oslo Børs som grunnfondsbevisbank, gir et kvalitetsstempel som åpner nye finansieringsmuligheter hos flere aktører. Dette til tross har vi i 2003 opplevd at det har vært tyngre å beholde langsiktig finansiering, samt og etablere ny langsiktig finansiering i form av obligasjonslån. Spreaden har gått vesentlig ut og gjort bankens langsiktige fremmedfinansiering dyrere enn tidligere. Dette er på linje med de tendenser man har sett i Europa for øvrig. Av totale innlån fra kredittinstitusjoner på 379 mill er 188 mill langsiktige lån med forfall i 2005, 2007 og 2008, mens 191 mill er kortsiktig finansiering med løpetid fra én uke til 9 mndr. Banken har dessuten etablert så vel kommiterte som ukommiterte kredittrammer i året som gikk. Se for øvrig eget avsnitt om risiko og styring. Banken har ikke benyttet sin låneadgang i Norges Bank i år Risiko og styring Virksomheten i Melhus Sparebank skal holdes innenfor rammen av en lav til moderat risikoprofil. Kredittrisikoen styres gjennom forsiktig fullmaktsdelegering. Denne delegeringen har vært tilnærmet uendret de siste år både mht. vurdering av panterisiko og betalingsevne. Alle lån/kreditter som ligger utenfor spesifiserte parametre for fullmaktsdelegasjonene, skal behandles av en egen kredittkomité eller styret, Sektorfordeling Kommunefordeling 62,5 % Innskudd Utlån 77,1 % 62,1 % Innskudd 45,8 % Utlån 41,7 % 3,8 % 8,4 % 25,4 % 0,0 % 2,5 % 20,4 % 9,2 % 1,9 % 26,7 % 9,6 % 2,9 % Lønnstagere Jordbruk Annen næring Offentlig Melhus Skaun Trondheim Andre Årsberetning 2003 I 5

6 STYRETS BERETNING FOR 2003 avhengig av lånet/kredittens størrelse. Maksimal administrativ fullmakt er 5 mill. for et kundeengasjement, mens normalfullmakt for en erfaren kredittkonsulent 2,5 mill. Største engasjement banken kan yte en enkeltkunde tilsvarer 25 % av bankens egenkapital, dvs. ca. 40 mill. Banken ønsker ikke eksponering i en slik størrelsesorden, og største enkeltengasjement er i dag på 19,7 mill, et engasjement med god dekning. Banken har en forsiktig holdning til investeringer i verdipapirer. Banken har en aksjefondsportefølje som ved utgangen av 2003 hadde en verdi på 12 mill. I følge egen instruks er det åpnet adgang for en viss eksponering i enkeltaksjer. Ved utgangen av år 2003 hadde banken en eksponering i slike aksjer på 2,9 mill (se note). Banken hadde ved utgangen av 2003 obligasjoner i norske og utenlandske banker, kommuner og fylkeskommuner samt annen næringsvirksomhet for en verdi av 139 mill. Mesteparten av obligasjonene er deponert i Norges Bank for å opprettholde en låneadgang, som sammen med kontanter tilfredsstiller lovens krav til minimum likvide midler i norske banker. Bankens finansiering skjer hovedsakelig gjennom innskudd fra egne kunder og ansvarlig kapital. Innskuddsmassen utgjorde ved utgangen av fjoråret mill, mens ansvarlig kapital utgjorde 240 mill. Herav utgjorde kjernekapital 200 mill, mens tilleggskapitalen (ansvarlig lån) utgjorde 40 mill. Tilsammen utgjorde innskudd og ansvarlig kapital 70% av bankens forvaltningskapital. Den øvrige finansiering fordelte seg med 258 mill (11,3%) i sertifikat- og obligasjonslån og 379 mill (16,6%) i lån og innskudd fra kredittinstitusjoner. Lån fra kredittinstitusjoner på 379 mill fordeler seg med 191 mill i kortsiktig innlån med rentebinding fra én uke til 9 mndr, mens 188 mill er langsiktige lån med forfall i mai Det siste lånet har renteregulering hvert kvartal basert på 3 mndr. niborrente. Obligasjonslånene på til sammen 133 mill har begge en løpetid på 3 år, med en restløpetid mellom 2,5 og 2,8 år (Se note). Det ene obligasjonslånet har kvartalsvis renteregulering, basert på 3 mndr. NIBOR. Det andre har fastrente (4,62%), men vi har inngått en rentebytteavtale slik at banken betaler flytende rente basert på 3 mndr NIBOR også på dette. Disse obligasjonslånene sammen med flere lån med lang løpetid (1,5 5 år), har banken en finansiell struktur som gir stor grad av forutsigbarhet. Langsiktig fremmedfinansiering utgjorde 51,4% av den totale fremmedfinansieringen. Fremmedfinansieringen i forhold til forvaltningskapitalen er 28%, og dette er mindre enn styrets måltall på 35%. Banken har ved årsskiftet ubenyttede kommiterte trekkrettigheter på til sammen 70 mill samt låneadgang i Norges Bank på vel 100 mill. Banken har etablert et system for risikoklassifise- ring av utlån hvor porteføljen deles i tre risikogrupper; lav, middels og høy risiko. Engasjementene henføres til gruppe ut fra en vurdering av sikkerheter og betalingsevne. Alle større næringsengasjementer er vurdert og klassifisert etter en individuell vurdering. Låneformål, sikkerheter og betalingsevne er bestemmende for bankens produktinndeling. Det er knyttet ulike priser til de forskjellige låneprodukter slik at produkter med lav sikkerhet gir høyere pris. Hva angår volum og tapsavsetninger i forhold til gruppene vises til egen note. Bankens operasjonelle risiko overvåkes og styres gjennom en rekke systemer, rutiner og kontroller. Rapportering skjer årlig gjennom ledelsesrapportering til styret i henhold til Internkontrollforskriften. Datterselskap Bankens datterselskap Kroakvartalet AS ble oppløst i slutten av 2003, og eiendeler og kapital ble overtatt av banken. Det er ikke utarbeidet konsernbalanse for Årsresultatet ble kr. etter skatt og er innarbeidet i resultatregnskapet for konsernet. Bygget som banken har overtatt av Kroakvartalet, er utleid til en forrentningsverdi på 9 % målt i forhold til bokført verdi. Som en følge av at Kroakvartalet er oppløst, er Fond for vurderingesforskjeller fordelt mellom Sparebankens fond og Utjevningsfond i henhold til grunnfondsbeviseiernes andel (46,8%) av bankens egenkapital. Organisasjon, personal og arbeidsmiljø Antall årsverk utgjorde 36 ved utgangen av , fordelt på 40 ansatte. Tilsvarende tall ved utgangen av 2002 var 32,2 årsverk fordelt på 36 ansatte. Årsverkene fordeler seg med 33,8 årsverk i bankarbeid og 2,2 årsverk i kantine, renhold og vaktmestertjenester. Ingen medarbeidere har sluttet i banken i Det er i 2004 ansatt 4 nye medarbeidere. Bruken av vikarer og engasjement har vært vesentlig mindre i 2003 enn tidligere år, som følge av faste ansettelser. Bankens HMS utvalg har ikke utøvd spesiell aktivitet i år Stk Minibank Melhus Minibank Heimdal Korttransaksjoner 3 siste år Varehandel våre kunder Våre brukersteder I Årsberetning 2003

7 Det totale sykefraværet i år 2003 ble på 8,1%, mot 6,6% i Av dette utgjør sykdom med egenmelding 0,8%. Det har ikke forekommet skader eller ulykker på arbeidsstedet i løpet av året. Etter evaluering av de organisasjonsendringer som ble gjennomført i 2001, ble det foretatt en ny organisasjonsendring fra høsten Samtlige ansatte deltok i evalueringsprosessen, som endte ut med en organisasjon bestående av 3 linjeledere med personalansvar. For å understøtte bankens ulike fagområder er det utnevnt 6 fagansvarlige, med operativt ansvar for sine fagområder. Disse fagområdene er: kreditt bedriftsmarked, salg og kreditt personmarked, kundeservice, økonomi, kantine/vaktmester og renhold samt avdeling Heimdal. Det er også i 2003 gjennomført tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Ombyggingen av 1. etg. i den eldste delen av banken ble sluttført i 2002, noe som har gitt gjennomgående dagslys i lokalene. I 2003 ble 2. etg. renovert, med bla. maling av vegger og tak, samt nye gulv hvor tepper er skiftet med fast belegg. Dette medfører bedre luftkvalitet og letter renholdet vesentlig. Også bankens kantine ble renovert i 2003, med maling av vegger og tak, samt ny belysning. Etter dette er alle bankens kontorer og sosiale rom oppgradert til tilnærmet ny standard. Banken legger stor vekt på kompetanseheving generelt og produktkompetanse spesielt. Flere medarbeidere er i ferd med videreutdanne seg gjennom BI/BA systemet. Det har også blitt gjennomført noe bedriftsintern opplæring det siste året. Gjennom nyrekruttering og studier er banken tilført vekttall tilsvarende års universitets/høyskoleutdannelse de to siste år. Det er i bankens bedriftsoverenskomst avtalt en omfattende lesefriordning både i studietiden og ved eksamener. Det avholdes møter med tillitsvalgte jevnlig og ved spesielle behov. Det er et godt samarbeidsklima i banken. Banken forurenser ikke det ytre miljø. Det legges vekt på å anvende miljøriktige produkter der dette lar seg gjøre. Banken legger vekt på likeverd og rettferdighet. Som en følge av dette er alle bankens medarbeidere, mann eller kvinne, innplassert i et likeverdig lønn/normeringsregulativ, som gir lik lønn for likt arbeid. I ledergruppen, bestående av tre medlemmer er det en kvinne og to menn. Styret ekskl. banksjef er siste år endret fra fem menn og en kvinne, til fire menn og to kvinner. Blant bankens medarbeidere er det en overrepresentasjon av kvinner. Banken tilstreber gjennom nyrekruttering å skape en bedre balanse mellom kjønnene. Årsresultat og disposisjoner Årets resultat etter skatt på kr foreslås disponert som følger: Utbytte på grunnfondsbevis kr Til utjevningsfond grunnfondsbevis kr Avsetning til gaver kr Overført til sparebankens fond kr Sum disponert kr Melhus 31. desember 2003 / 29. januar Styret for Melhus Sparebank Per Dolmseth Morten Gunnes Sigmund Gråbak Styrets formann Nestformann Lars Sjømo Inger Tangvik Tove Børseth Ansattes repr. Knut Olav Lian Banksjef Fondssparing Markedsverdier Forsikring Total portefølje Mill Mill 9 8 8, , , , Årsberetning 2003 I 7

8 RESULTATREGNSKAP KONSERN MORBANK Note Renteinntekter og lignende inntekter Renter o.l. innt. av utlån til og fordr. på kred.inst Renter o.l. innt. av utlån til og fordr. på kunder Renter o.l. innt. av obligasjoner Rentekostnader og lignende kostnader Renter o.l. kostn. på gjeld til kredittinstittusjoner Renter o.l. kostn. på innskudd fra kunder Renter o.l. kostn. på utstedte verdipapirer 13,16, Renter o.l. kostn. på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte o.a. innt. av verdipapirer m/var. avk Inntekter av aksjer og andre verdipapirer Inntekter av eierinteresser i tilknyttede selskap Inntekter av eierinteresser i konsernselskap Provisjonsinnt. og innt. fra banktjenester Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter Provisjonskostn. og kostn. v/banktjenester Netto gevinst/tap av valuta og verdipapirer 0-8 Netto gevinst/tap(-) på obligasjoner Netto gev/tap(-) på aksjer o.a. verdip. m/var avk Netto gevinst/tap(-) på valuta Andre driftsinntekter Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III SUM driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonkostnader Lønn 9b,c Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Avskrivninger av varige driftsmidler Andre driftskostnader Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader 7,9a, IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap og nedskrivninger Tap på utlån og garantier Nedskr. og gevinst/tap på verdipapirer anl.midler 55 Nedskrivning/reversering(-) av nedskrivning Gevinst(-)/tap verdipapirer som anleggsmidler VI Driftsresultat før skatt Skatt på ordinært resultat VII Resultat av ordinær drift etter skatt Disponering Utbytte på grunnfondsbevis Ovf til sparebankens fond Ovf til gaver Ovf til(+) fra(-) utjevningsfond Sum disponert I Årsberetning 2003

9 BALANSEREGNSKAP KONSERN MORBANK Note EIENDELER 16, Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 1, Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån 9c Sum utlån før spes. og uspes. tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger 1b, Uspesifiserte tapsavsetninger 1c Sum netto utlån og fordringer på kunder Overtatte eiendeler 1L Sert., obligasj. o.a. rentebærende verdipapirer 4a Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Eierinteresser i tilknyttede selskaper Eierinteresser i konsernselskaper Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger o.a. faste eiendommer Datterselskap er oppløst i 2003, derfor ingen konsernbalanse. II II II II Andre eiendeler 4 Finansielle derivater Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Datterselskap er oppløst i 2003, derfor ingen konsernbalanse. GJELD OG EGENKAPITAL 16,17 Gjeld til kredittinstitusjoner Lån og innsk. fra kredittinst. u/avtalt løpetid Lån og innsk. fra kredittinst. m/avtalt løpetid 16, Innskudd fra og gjeld til kunder Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt løpetid 19, Sertifikater og obligasjonsgjeld Annen gjeld Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter Avsetninger til forpliktelser og kostnader Ansvarlig lånekapital 13, Sum gjeld Innskutt egenkapital Grunnfondsbeviskapital 10, Overkursfond Opptjent egenkapital 11, Fond for vurderingsforskjeller Sparebankens fond Utjevningsfond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Garantiansvar o.l Pantstillelser o.l Derivater 21 Se note Melhus, 31. desember 2003 / 29. januar 2004 Per Dolmseth Morten Gunnes Sigmund Gråbak Lars Sjømo Inger Tangvik Tove Børseth Knut Olav Lian Formann Nestformann Ansattes repr. Banksjef Årsberetning 2003 I 9

10 NOTER TIL REGNSKAPET Regnskapsprinsipper Årsregnskapet for 2003 er utarbeidet i samsvar med de regnskapsprinsipper som fremgår av ny Regnskapslov av og Forskrift om årsregnskap m.m. for banker av Inntektsføring / Kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i regnskapet etter hvert som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Etablerings- og depotgebyr som privatpersoner og næringslivskunder belastes ved låneopptak, inntektsføres i sin helhet. Aksjeutbytte og andre provisjoner og gebyrer som banken mottar inntektsføres fortløpende. Aksjeutbytte og konsernbidrag fra konsernselskap inntektsføres i mottakerselskapet i det år det avsettes i giverselskapet. Forskuddsbetalte inntekter eller påløpne kostnader ved årets slutt peridiseres og bokføres som gjeld. Opptjente inntekter og forskuddsbetalte kostnader inntektsføres og bokføres som fordring. Gevinst ved salg av eiendeler bokføres når det har skjedd en overføring av risiko til kjøper. Konsernregnskap Datterselskapet Kroakvartalet AS ble oppløst i slutten av Det er utarbeidet konsernregnskap kun for resultatet i 2003, og i dette inngår Melhus Sparebank med datterselskap. Eiendeler og kapital er overtatt av banken. Verdipapirer Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond klassifisert som omløpsmidler, vurderes til laveste av anskaffelseskost og markedsverdi, hvilket innebærer at porteføljen ikke for noen del er vurdert som handelsportefølje. Beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond samt inntekter av disse er klassifisert som verdipapirer med variabel avkastning. Obligasjoner og sertifikater er klassifisert som ordinære langsiktige plasseringer og vurderes til det laveste av anskaffelseskost og markedsverdi basert på en porteføljevurdering. Aksjer og grunnfondsbevis klassifisert som langsiktige plasseringer vurderes til anskaffelseskost. Aksjer og grunnfondsbevis klassifisert som langsiktige plasseringer nedskrives til virkelig verdi når denne er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen ikke anses som forbigående. Virkelig verdi er normalt basert på observerbare markedsverdier. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Melhus Sparebank følger Norsk regnskapsstandard om pensjonskostnader. Netto pensjonskostnad klassifiseres i sin helhet under driftskostnader i resultatregnskapet og omfatter periodens pensjonsopptjening og rentekostnad på forpliktelsen fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene. I balansen presenters netto pensjonsforpliktelse for sikret og usikret ordning som langsiktig gjeld. Estimatendringer vurderes mot høyeste av samlet pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler. Dersom avviket ved utløpet avregnskapsåret utgjør mer enn 10 % av dette grunnlaget, blir det overskytende periodisert i resultatrergnskapet over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta er omregnet etter kurser ved regnskapsårets utgang. Innlån i utenlandsk valuta sikres normaltved sikringsposter utenfor balansen. Sikringskostnaden fordeles over lånets løpetid og inngår i rentekostnader. Skatt Utsatt skatt beregnes på grunnlag av skatteøkende eller skattereduserende midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Det benyttes nominell skattesats. Skatteøkende og -reduserende forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Finansielle instrumenter Finansielle instrumenter omfatter omsettelige finansielle eiendeler og gjeldsposter, samt finansielle derivater. Finansielle instrumenter i balansen omfatter aksjer, andeler i aksjefond, obligasjoner, grunnfondsbevis og derivater. Banken har ingen finansielle instrumenter som er klassifisert som handelsportefølje. Melhus Sparebank anvender finansielle derivater for å styre bankens risiko. Det benyttes både egenkapitalrelaterte og renterelaterte derivater. Banken har egenkapitalrelaterte derivater knyttet 10 I Årsberetning 2003

11 til produktet Bankinnskudd Med Børsavkastning (BMB). Avtalene innebærer at banken betaler flytende rente kvartalsvis frem til forfallstidspunktet, som motytelse har banken opsjon på aksjeavkastning på forfallsdagen. Avkastningen reguleres i forhold til indeksutviklingen på nærmere definerte aksjemarkeder. Bytteavtalen er inngått for å sikre den fremtidige rente-utbetalingen for innskudd med avtalt børsavkastning. Banken har mottatt bankinnskudd fra kunder hvor det er avtalt børsavkastning. Dette innebærer at bytteavtalen skal sikre kundenes rettigheter til børsavkastning. Banken bærer risikoen for avkastningens størrelse når det gjelder den resterende del av bytteavtalen som ikke er knyttet opp mot kundeinnskudd. Banken benytter renterelaterte derivater ved inngåtte renteswapavtaler for bytte av rentebetingelser (fast mot flytende) for et bestemt beløp over en gitt periode. Dette er gjort for å begrense renterisiko i forbindelse med bankens tilbud om fastrenteinnskudd og -utlån til sine kunder. Avtaler som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning av balanseposter, er definert som sikringsforretninger. Bankens finansielle derivater, som ikke er sikringsforretning, vurderes generelt etter laveste verdis prinsipp. Bytteavtalen er en opsjonsavtale der premien betales etterskuddsvis gjennom kontraktens løpetid. Avtalen skaper således både en eiendel - en opsjon (rettighet til børsavkastning) og en gjeld - skyldig opsjonspremie. Dette innebærer at bankens åpne posisjon, behandles etter følgende prinsipper: Den skyldige opsjonspremien er regnskapsført til nåverdien av de fremtidige rentebetalinger. Opsjonen er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Resultatelementer knyttet til den åpne posisjon er nettoført mot resultat av derivater. Transaksjonene har langsiktig karakter og er derfor klassifisert som anleggsmiddel. Banken har ingen handelsportefølje i derivater. Kursrisikoen er knyttet til verdiutviklingen på definerte aksjeindekser på utenlandske børser. Bankens kredittrisiko i forbindelse med bytteavtalen vurderes som ubetydelig. Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter at bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Virksomhetsområder Melhus Sparebank vurderer virksomheten i banken som ett samlet virksomhetsområde. Utlån, tap og tapsvurderinger Utlån verdsettes til nominelle verdier med fradrag for konstaterte, spesifiserte og uspesifiserte tap. Engasjementsvurdering foretas ved utgangen av hvert kvartal. Alle engasjement hvor det foreligger manglende termininnbetaling (f.o.m. 1. termin) på lån, og overtrekk på kreditter gjennomgås og vurderes. Gjennomgangen foretas uavhengig av beløpsstørrelse. Et engasjement defineres som misligholdt 90 dager etter manglende terminbetaling/overtrekk. Ved mislighold (eller tidligere) vurderes de sikkerheter som er deponert for engasjementet. Sikkerheter vurderes til påregnelig salgspris redusert med salgskostnader. Tilbakeføring av renter gjennomføres fra vurderingstidspunkt tilbake til 1. januar i vurderingsåret. For næringslivskunder bokføres differansen mellom saldo redusert for tilbakeført rente og salgsverdi deponerte sikkerheter som tap. Beregnede tap bokføres dersom bedriften går videre og gjeldssanering ikke er endelig, konstaterte tap dersom bedriften avvikler eller gjeldssanering er endelig. For personkunder følges samme prinsipp m.h.t. tilbakeføring av renter og vurdering av sikkerheter. Dog vurderes kundens betalingsevne ved tapsføringen. Tap vedrørende personkunder som har en fremtidig forventet betalingsevne bokføres som beregnet tap. Tap på øvrige personkunder bokføres som konstaterte tap. Spesiell vurdering foretas en gang pr. år av næringslivskunder med lånesaldo høyere enn kr , uavhengig av mislighold eller ikke. Ved vurderingen legges det til grunn bedriftens inntjening, egenkapitalsituasjonen og vurdering av deponerte sikkerheter til salgsverdi. Viser engasjementet et tapspotensiale, vurderes stans i renteberegning kombinert med tilbakeføring av rente og tapsavsetning. Uspesifiserte tap er vurdert ut fra erfaringstall og kunnskap om den totale kundemasse. Overtatte eiendeler engasjementet. Ved overtakelse vurderes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres er klassifisert som omløpsmiddel. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler, føres som tap/reduksjon av tap på utlån. Vedlikeholdskostnader og leieinntekter på overtatte eiendeler er ført i resultatregnskapet som ordinære inntekter og kostnader. Gjeld Gjeld i norske kroner vurderes til pålydende. Leasing- og factoringavtaler Banken har ingen leasing eller factoringavtaler. Årsberetning 2003 I 11

12 NOTER TIL REGNSKAPET Alle beløp i tusen kroner hvis ikke annet er presisert. 1 Tap og tapsavsetninger 1a Konstaterte og anslåtte tap på utlån Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger Periodens endring uspesifiserte tapsavsetninger Periodens konstaterte tap som det tidligere år er avsatt spesifiserte tapsavsetninger for Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spesifiserte tapsavsetninger for Periodens inngang på tidl. perioders konstaterte tap Periodens tapskostnader b Spesifiserte tapsavsetninger Spesifiserte tapsavsetninger Periodens konstaterte tap hvor det tidligere er foretatt spesifisert tapsavsetning Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden Tilbakeføring av spesifiserte tapsavs. i perioden Spesifiserte tapsavsetninger c Uspesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte avsetn. til dekningav tap på utlån pr Periodens uspesifiserte avsetning til dekn. av tap på utlån Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr e Ikke inntektsførte renter på tapsutsatte lån Totalt f Årets inntektsføring av tidligere års ikke inntektsførte renter Påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån Periodens inntektsføring av tidligere perioders renter på utlån Påløpte, ikke innt.f. renter på utlån som har gått ut av balansen Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifiserte som tapsutsatte Påløpte, ikke inntektsførte renter på bal.førte utlån I forbindelse med konvertering til nytt datasystem i 2002, tok vi i bruk system for LangTidsOvervåking (LTO) av tapsførte lån. Samtidig ble det foretatt en grundig gjennomgang av tidligere tapsavsatte lån og en stor del av disse ble konstatert i Dette medførte en stor reduksjon av spesifiserte tapsavsetninger og tilbakeførte renter. Se også note 1a og 1b. 1g Samlede misligholdte engasjement Brutto misligholdte engasjement Spesifiserte tapsavs Netto misligh. engasj h Øvrige tapsutsatte lån Brutto tapsutsatte lån Spesifisert tapsavsetning Netto øvr. tapsutsatte lån d Tapsutvikling Konstatert tap Spesifiserte tapsavs. (akk.) Uspes. tapsavs. (akk.) I Årsberetning 2003

13 Brutto utlån Garantier 1i Utlån og garantier fordelt etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum Misligholdte Tapsutsatte 1j Misligholdte og tapsutsatte engasjement etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum Spes. tapsavs. Uspes. tapsavs. Tapsavsetninger etter sektor Personmarked Jordbruk Annen næring Sum k Utlån og garantier fordelt etter geografi Banken har kun lån eller garantier i det norske markedet og vurderer dette markedet samlet som ett geografisk risikoområde. 1l Overtatte eiendeler Banken tok over en næringseiendom som sikkerhet for engasjement i Eiendommen ble verdsatt og er fortsatt bokført til Sommeren 2003 tok banken også over en næringseiendom som sikkerhet for engasjement. Denne eiendommen ble solgt i slutten av året med et tap på ca Garantiansvar og pantstillelser Garantiansvar Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Sparebankenes Sikringsfond Sum garantiansvar Ingen del av garantiansvaret er kontragarantert av andre kredittinstitusjoner. Pantstillelser og lignende Obligasj. stillet som sikkerhet for lån i Norges Bank, bokf. verdi Sum pantstillelser Årsberetning 2003 I 13

14 NOTER TIL REGNSKAPET 3 Bankens beholdning av aksjer pr a Kortsiktige plasseringer Vår beholdning Total Anskaffelses- Balanseført Markeds- Aksjer, Grunnf.bevis og and. (børsnoterte) kapital Antall Pålydende kost verdi verdi Aksjer: Altinex CorrOcean Ementor Nera ASA Norske Skogindustrier Office Line Orkla ASA Pan Fish ASA Schibsted Sum aksjer Aksjefond: Terra Asia Terra Europa Terra Finans Terra Global Terra Japan Terra Nord-Amerika Terra Norden Terra Norge Terra Vekst Sum aksjefond Sum kortsiktige aksjer, grunnfondsbevis og aksjefond 1) Kortsiktige plasseringer er klassifisert som omløpsmidler og disse er bokført til laveste verdi av anskaffelseskost og markedsverdi. 1) Kortsiktige plasseringer er nedskrevet til markedsverdi med (urealiser tap), etter at det i løpet av året er foretatt en regnskapsmessig oppskrivning med basert på stigningen på Børsen. 14 I Årsberetning 2003

15 3b Langsiktige plasseringer Vår beholdning Total Anskaffelses- Balanseført Aksjer og Grunnfondsbevis: kapital Antall Pålydende kost verdi Aksjer og Grunnfondsbevis (børsnoterte): Enebakk Sparebank Nesset Sparebank Sum børsnoterte aksjer og grunnfondsbevis Aksjer (ikke børsnoterte): BBS/Bank-Axept Holding AS Bøndernes Hus AS Melhus Tomteselskap AS Næringsdrift AS Spama AS Spar Investor Norge AS Terra-Gruppen AS Trøndelag Vekst AS Sum ikke børsnoterte aksjer Sum langsiktige aksjer og grunnfondsbevis 1) Aksjer til anskaffelseskost 500 er omklassifisert fra kortsiktige til langsiktige aksjer i Langsiktige plasseringer er bokført til anskaffelsesverdi eller virkelig verdi hvor denne er lavere, og verdifallet ikke anses som forbigående. 1) Langsiktige aksjer og grunnfondsbevis er regnskapsmessig nedskrevet med 55. Totalt aksjer, andeler og grunnfondsbevis c Beholdningsendring langsiktige plasseringer Balanseført verdi Langsiktige aksjer og grunnfondsbevis Tilgang Avgang Nedskrivning Sum langsiktige plasseringer Obligasjoner 4a Ihendehaverobligasjoner Pålydende Ansk. kost Bal.ført v. Markedsv. Risikoklasse Statsobligasjoner Utenlandske banker Norske banker Ansvarlig lån Andre obligasjoner Bokført verdi iflg. regnskap Bankens obligasjonsbeholdning er bokført til anskaffelsesverdi (kjøpskurs). De fleste obligasjonene er børsnoterte. Banken har ingen egne obligasjoner, og alle obligasjoner er i NOK. Gjennomsnittlig effektiv rente var 4,85 % i Renterisiko ved en renteendring på 1% er for hele obligasjonsbeholdningen beregnet til 764 pr Årsberetning 2003 I 15

16 NOTER TIL REGNSKAPET 4b Beholdningsendring ihendeh.obligasjoner Balanseført verdi Langsiktige ihendehaverobligasjoner Tilgang Avgang Sum langsiktige obligasjoner Godtgjørelse og honorar 9a Honorarer til revisor Revisjonshonorar Teknisk og annen revisjonrelatert bistand Sum honorar Andre provisjonsinntekter Kredittformidling Fondssalg Forsikringstjenester Betalingsformidling Øvrige provisjoner og gebyrer Sum andre provisjoner og gebyrer b Godtgjørelser Lønn til banksjef Godtgjørelse til banksjef Godtgjørelse til styret Godtgjørelse til andre tillitsvalgte Banksjef har ingen avtale om godtgjørelse ved fratredelse, ut over arbeidsmiljølovens regler. Banksjef har ingen opsjonsavtale med banken om kjøp eller salg av grunnfondsbevis. 6 Andre driftsinntekter Inntekt betalingsterminaler Gevinst ved salg av driftsmidler 0 16 Sum driftsinntekter Andre driftskostnader (post 10.2) Leide lokaler Maskiner/Inventar Honorar Kontigenter Øvrige driftskostnader Sum driftskostnader Sparebankenes Sikringsfond Avgifter knyttet til Sparebankenes Sikringsfond c Utlån og garantier tillits- og tjenestemenn Lån til daglig leder Lån til styrets leder 0 0 Lån til forstanderskapets formann Lån til kontrollkomité, styrets øvrige medlemmer, og selskap hvor ovennevnte er ansvarlig medlem eller styremedlem Rentesubsidierte lån til ansatte Andre lån til ansatte (ord. vilkår) Rentesubsidierte lån til ansatte ytes med inntil 4 x brutto årslønn, maksimum Grunnfondsbeviseiere Banken har grunnfondsbeviskapital på 80 mill. kr fordelt på grunnfondsbevis etter at banken gjennomførte emisjon av nye grunnfondsbevis i nov største grunnfondsbeviseiere er pr : Antall Andel Tine Pensjonskasse ,38 % Warrenwicklund utbytte ,70 % Swekk AS ,50 % Aurskog Sparebank ,03 % Lars Sjømo ,50 % Gunnar Horten ,98 % Terra Skadeforsikring ,93 % Per Kirksæter ,88 % Sigurd Jr. Samuelsen ,81 % 16 I Årsberetning 2003

17 Roar Øverbø ,76 % Brage Invest ,75 % Iver A. Juel ,44 % Hønefoss Sparebank ,25 % Selbu Sparebank ,25 % State Street Bank & Trust Co ,18 % Terra Finans ,13 % Tor Leik Feragen ,00 % Sigvard Fossum ,00 % Totens Sparebank ,00 % National Financial Services LLC ,99 % Øvrige ,56 % Totalt utstedte grunnfondsbevis ,00 % Totalt antall grunnfondsbeviseiere 507 Grunnfondsbevis eid av tillitsvalgte: 1) Antall Styremedlemmer: Lars Sjømo Knut Olav Lian, banksjef Anne Jagtøien, varamedlem Tove Schult, varamedlem Tove Børseth 269 Morten Gunnes 220 Odd Jarle Brodal, varamedlem 169 Bernt Gagnås, varamedlem 100 Forstanderskap: Roar Øverbø Terje Bråthen Even Borten Tor Otto Olsen Jørgen Tøndel, varamedlem Simon Husby Kåre Skånøy, varamedlem Harald Vik Rolf Havdal, varamedlem Else Løhre Inger Anne Aamo, varamedlem Mari Tøndel Ståle Vandvik 938 Jan Erik Helgemo, varamedlem 738 Egil Grinde 569 Jon Halvor Langås 419 Berit Johanne Holthe 400 Gunn Inger Løvseth 400 Ingeborg Stendahl 215 Martin Klungen 200 Sigrid Bredesen, varamedlem 200 Eli Losen 169 Magnar Kvaal, varamedlem 169 Per Arne Berge, varamedlem 169 Petra Løvseth, varamedlem 150 Torill Mevik 138 1) Grunnfondsbevis eid av nærstående er inkludert. RISK-opplysninger: RISK pr. grunnfondsbevis ,00 RISK pr. grunnfondsbevis ,00 RISK pr. grunnfondsbevis ,45 RISK pr. grunnfondsbevis ,04 RISK pr. grunnfondsbevis ,06 11 Egenkapital morbank Spare- Fond Grunnfonds- Overkurs bankens for vurd. Utjevnings- Egenbevis kapital fond fond forskj. fond kapital Bokført verdi Salg egne grunnfondsbevis 9 9 Emisjon Fordeling av fond for vurd.forskj. v/oppløsn. Kroa AS Årets disponeringer Bokført verdi Annen egenkapital i konsernregnskapet tilsvarer fond for vurderingsforskjeller i banken regnskap. Ut over disse disponeringer er avsatt som utbytte til grunnfondsbeviseiere og 150 til gaveutdeling. Disse beløpene inngår i annen gjeld. Årsberetning 2003 I 17

18 NOTER TIL REGNSKAPET 12 Kapitaldekning Innskutt kapital Opptjent kapital Fradrag i ansvarlig kapital Ansvarlig lånekapital, tilleggskapital Netto ansvarlig kapital Pensjonsforpliktelser Banken har en kollektiv pensjonsordning for ansatte som er dekket gjennom Storebrand ASA. Forpliktelsen gjennom denne ordning dekker bankens 32 fast ansatte og 3 pensjonister. Banken har også en forpliktelse knyttet til AFP. Den etterfølgende oppstilling omfatter begge ordningene. Sum eiendeler som ikke inngår i handelsportefølje Sum poster utenom balansen (ikke handelsportefølje) Sum poster som inngår i handelsporteføljen Fradrag for tapsavsetn. o.l Beregningsgrunnlag Kapitaldekning i % 16,33 % 13,67 % Alle beløp i ansvarlig kapital teller med. 13 Ansvarlig lånekapital Bankens ansvarlige lån ble tatt opp den 8. april 2002 og løper til 10. april Lånet ble utvidet fra 30 til 40 mill kr den Lånet forrentes til Nibor +1,7 prosentpoeng. Renten er for tiden 4,51%, renten reguleres hver 8. oktober og 8. april. Renten betales etterskuddsvis på rentereguleringsdato. Lånet kan innfris av låntager 10. april Ved beregning av de framtidige pensjoner er følgende forutsetninger lagt til grunn: Diskonteringsrente 6 % 6 % Forventet avk. på pensjonsmidler 7 % 7 % Lønnsregulering 3,5 % 3,5 % Pensjonsregulering 3 % 3 % G-regulering / inflasjon 3 % 3 % Avtalefestet pensjon, antatt uttakstilbøylighet 40 % 40 % Turnover 0 % 0 % Årets pensjonskostnad fremkommer slik: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelser Pensjonskostnad (brutto) Forventet avkastning av pensjonsmidlene Resultatført virkning av estimatendringer og avvik mellom faktisk og forventet avkastning Kostnadsført arbeidsgiveravgift Sum pensjonskostnader Pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser vedrørerende kollektive ordninger og AFP Estimert påløpt pensjonsforpliktelser Estimert verdi av pensjonsmidlene Estimert underdekning pr Ikke resultatførte estimatendringer Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsforpliktelse I Årsberetning 2003

19 15 Betalbar skatt/utsatt skatt. Resultat og skattepliktig inntekt Resultat før skatter Ikke fradragsberettigede kostnader/ sk.pl. innt Forskjell resultat- og skattemessig gevinst aksjer Endringer midlertidige forskjeller Melhus Sparebank Kursregulering av verdipapirer Fradragsberettigede kostn. v/emisjon Tbf korreksjonsinntekt Kroa -649 Nettoresultat datterselskap beskattet i selskapet Skattepliktig inntekt Betalbar skatt 28% herav Korrigert skatt på mottatt utbytte Formuesskatt Beregnet betalbar skatt Endring utsatt skattefordel Avvik skatt forrige år (+ for lite / - for mye) Årets skattekostnad Kroakvartalet AS blir etter oppløsningen skattet sammen med banken. Avsatt skatt av årets resultat i Kroakvartalet AS 73 Beregning utsatt skatt Ved utgangen av regnskapsåret eksisterer det midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Det er beregnet skatt/skattefordel på grunnlag av disse forskjellene. Utsatt skatt Utsatte skattefordeler Nedskrivn. aksjer og obligasjoner Skattereduserende midlertidig forskjell anleggsmidler Pensjonsforpliktelse Resultatmessig nedskrivning Swap-avtaler Sum skattereduserende midlertidige forskjeller Balanseført utsatt skattefordel Årsberetning 2003 I 19

20 NOTER TIL REGNSKAPET 16 Restløpetid eiendeler og gjeld Inntil Fra 1 Fra 3 mnd. Fra 1 1 mnd. til 3 mnd. til 1 år. til 5 år Over 5 år Sum Kontanter og fordr. på sentralbanker og kred.institusjoner Utlån til og fordr. på kunder 1) 2) Overtatte eiendeler Sertifikat, obligasjoner o.a. renteb. verdipapirer Aksjer o.a. verdipapirer med variabel avkastning Utsatt skattefordel Varige driftsmidler Andre eiendeler og opptjente ikke mottatte inntekter Sum eiendeler Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Sertifikater og obligasjonsgjeld Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbet. inntekter Avsetninger til forpliktelser og kostnader Ansvarlig lånekapital Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Netto likviditetseksponering på balanseposter ) Kasse-, drifts- og brukskreditt er gruppert under restløpetid inntil 1 mnd, byggelån er gruppert under restløpetid fra 3 mnd. til 1 år. 2) For nedbetalingslån er avdragene fordelt etter forfallsstruktur. All gjeld er vurdert til pålydende. Det er ikke stilt sikkerhet i bankens eiendeler for låneopptak. Likviditetsrisiko: Likviditetsrisiko kan litt forenklet sies å være risikoen for at banken ikke kan gjøre opp sine forpliktelser rettidig. Tabellen over illustrerer forskjellen mellom avtalte inn- og utbetalinger innenfor de ulike tidsperiodene. Banken har arbeidet bevisst med å skaffe langsiktig funding, bedre innskuddsdekningen og sikre trekkrettigheter. Innskuddsdekningen (Innskudd i % av utlån) er viktig for likviditeten, og denne var pr ca 65%. Banken har dessuten et måltall på at langsiktig finansiering skal være minimum 60% av fremmedfinansiering, denne var pr %. Styret vurderer bankens likviditet som betryggende, med gode relasjoner til aktører i penkemarkedet og ubenyttete trekkrettigheter. 20 I Årsberetning 2003