Oversikt over Gløsen naturbeitemark sett fra sørøst. Foto: Marit Dyrhaug

Transkript

1 Skjøtselsplan for Gløsen naturbeitemark og Smibakken - Sørværnes sla ttemark, Rødøy kommune, Nordland fylke. Oversikt over Gløsen naturbeitemark sett fra sørøst. Foto: Marit Dyrhaug FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Norsk landbruksrådgiving Helgeland PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Marit Dyrhaug OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Nordland LITTERATURREFERANSE: Marit Dyrhaug Skjøtselsplan for Gløsen naturbeitemark og Smibakken - Sørværnes slåttemark, Rødøy kommune, Nordland fylke. 1

2 FORORD Utarbeiding av skjøtselsplanen er gjennomført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, miljøvernavdelingen. Gløsen naturbeitemark og Smibakken slåttemark ble kartlagt i 2013 i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Rødøy kommune (Hansen, U. & G. Gaarder. 2014). På grunnlag av observasjoner under befaring 25.juli 2016, og informasjon fra grunneier, er avgrensningen av slåttemarka på Smibakken endret og samla areal er noe redusert. Navn på lokaliteten endret fra Værnesos: Smibakken til Smibakken Sørværnes. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker Julianne Ellefsen. Annette Bär (NIBIO) har bidratt med utarbeiding av kartfigurer, og Fylkesmannen i Nordland v/ingvild Gabrielsen har bidratt med korrektur og konstruktive tilbakemeldinger. Tusen takk til alle for godt samarbeid. Tjøtta, Marit Dyrhaug NLR Helgeland 2

3 Innhold FORORD Generelt om slåttemark Slåttemarksutforminger i Nord Norge Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Generelt om naturbeitemark Utbredelse og naturfaglig beskrivelse Påvirkning, bruk og skjøtsel Områdebeskrivelser Værnesos: Gløsen naturbeitemark Smibakken på Sørværnes, slåttemark Driftsbeskrivelse - Gløsen naturbeitemark og Smibakken slåttemark Kart over jordbruksarealet i området Gløsen og Sørværnes Skjøtselsplan for Gløsen naturbeitemark Generelt om planlagte tiltak og utfordringer Mål for skjøtsel av Gløsen naturbeitemark Planlagte skjøtselstiltak Oppfølging av skjøtselsplanen Skjøtselsplan for Smibakken på Sørværnes, slåttemark Generelt om planlagte tiltak og utfordringer Mål for skjøtsel av Smibakken slåttemark Planlagte skjøtselstiltak Oppfølging av skjøtselsplanen Ortofoto/kart Avgrensning av lokalitetene ved registrering Kart over beiteområder og gjerder ved planlagt skjøtsel Bilder Artslister Artsliste for Gløsen naturbeitemark Artsliste for Smibakken slåttemark på Sørværnes Kilder

4 1. Generelt om slåttemark Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). De fleste jordvannsmyrene i Norge har tidligere vært slått, men myrslåtten opphørte i stor grad alt for lenge siden og forekom bare noen få steder fram til slutten av 1950-årene. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Gjennom historien har de vært, og vil også i framtiden være, viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper Slåttemarksutforminger i Nord Norge Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Nord-Norge og dermed gir denne regionen et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Nordland finnes fine dunhavreenger med forekomst av bl.a. rødflangre, brudespore, vill-lin, harerug, fjellfrøstjerne og jåblom på skjellsand. Slik eng er tidligere registrert bl.a. på Kjerringøy, Bodø kommune. Ved Kvarv i Sørfold fantes en annen utforming av dunhavreeng med arter som gulmaure, gjeldkarve og småengkall (Norderhaug 1988). Boreal slåtteeng (G7) finnes også i Nord-Norge, men her mangler sørlige arter (Fremstad & Moen 2001). Artsrike kalkenger finnes bl.a. på Skogsholmen i Vega kommune. Skogstorkenebb-ballblomeng (G13) er karakteristiske for Nord-Norge og tidligere registrert bl.a. ved Jarfjorden i Finnmark med forekomst av bl.a. flere marikåpearter, sølvbunke, fjelltimotei, hvitbladtistel, gulaks, ryllik, småengkall og harerug (Norderhaug 1988). Enger med et spesielt artsinventar er Finnmarksfrøstjerneeng og silkenellikeng (G9) som er registrert i Talvik i Alta og Anarjohka i Karasjok, samt Porsanger, Lebesby, Tana og Sør-Varanger (Alm et al. 1994, Fremstad & Moen 2001). Eksempler i god hevd finnes sannsynligvis ikke lenger, men svakt gjengrodde enger med mye finnmarksfrøstjerne og/eller russkjeks er registrert. Ved Makkenes i Vadsø finnes fine slåttemarklokaliteter som nå beites. Artsrike rester av tidligere slåttemark i tilknytning til sanddynesystemer (dyneeng W2a,b) finnes fortsatt i Nord-Norge bl.a. i Finnmark. De har imidlertid ikke vært i bruk på lang tid (Vibekke Vange pers. medd.). 4

5 1.2. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes/ev. hesjes før det fjernes. Bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Enkelte steder har engene i tillegg vært beitet, enten vår eller høst eller begge deler. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått, men er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må vente seg noe manuell etterrydding. Der en har tidligblomstrende arter som til eksempel søstermarihånd er det særlig viktig at en unngår vårbeite. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt 5

6 sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder.ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 6

7 2. Generelt om naturbeitemark Naturbeitemark er ugjødsla, gras- og urtedominert semi-naturlig eng som er betinget av husdyrbeite, eller som fortsatt bærer tydelig preg av beite. Spredte busker og trær kan inngå. Naturbeitemark er en artsrik naturtype med høy andel habitatspesialister. Naturtypen er vidt utbredt, men artsrik, ugjødslet beitemark i god hevd går tilbake som følge av endringer i landbruket. Gjengroing etter opphør av bruk eller intensivert drift med gjødsling og pløying har redusert arealet. Typen er også utsatt for nedbygging. På bakgrunn av dette er kulturmarkseng som helhet vurdert som sårbar (VU) i Norsk rødliste for naturtyper Naturbeitemark har høy andel rødlistearter i ulike organismegrupper, særlig karplanter, beitemarksopp og insekter, og de viktigste arealene kan ha høye konsentrasjoner av rødlistearter. Mange arter har hovedtyngden av sine forekomster innenfor denne naturtypen Utbredelse og naturfaglig beskrivelse Naturbeitemark er vidt utbredt over hele Norge fra kysten til innland og i alle biogeografiske soner, fra boreonemoral til lavalpin sone, og fra sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon. I dag er typen vanligst i regioner med mye husdyrhold, for eksempel øvre dalstrøk på Østlandet, på Vestlandet, i Trøndelag og på søndre del av Nordlandskysten. Naturfaglig beskrivelse Naturbeitemark er lysåpen, ugjødsla grasmark med langvarig hevd i form av husdyrbeite, både sau, geit, storfe og hest. Utseendemessig karakteriseres typen av lavvokst vegetasjon dominert av urter og gras. Trær og busker forekommer spredt, til forskjell fra slåttemark der disse mangler. Marka er gjerne mer ujevn enn i slåttemark, ofte med tuer, tråkk og stier. Steiner, grunnlendte partier og bergknauser er også nokså vanlig. Typisk for beitemark er dominans av beite- og tråkkresistente gras og arter som ikke spises fordi de er giftige, tornete, smaker vondt eller inneholder mye silikat. Naturbeitemark har få nitrofile arter, men spredt kan noe næringskrevende og tråkktolerante arter forekomme. Karakteristisk er også forekomst beitemarksopp om høsten. Eksempler på arter som er relativt mer vanlige i beitemark enn i slåtteeng er bakkemynte, rundbelg, bekkeblom, bergskrinneblom, sauesvingel, markjordbær, aurikkelsveve, finnskjegg, blåkoll, engsoleie, føllblom, hvitkløver, legeveronika, vårveronika og stemorsblom. Det er stor variasjon i artssammensetningen og miljøforhold i naturbeitemark. Beitetrykk, husdyrslag og tidspunktet for beite er faktorer av betydning. Tidspunkt på året og varighet av beitet er også faktorer som påvirker vegetasjonen. Det er viktig med avpasset antall beitedyr, da overbeite reduserer artsmangfoldet, og for lite beite gir gjengroing. Til forskjell fra kulturbeite er natur-beitemark ikke pløyd og tilsådd, og ikke eller i bare liten grad gjødslet. Kalkinnhold og jordfuktighet er også viktige årsaker til variasjonen i artssammensetningen. Karplantemangfoldet er størst i naturbeitemark på kalkrik grunn i lavlandet, der særlig kalktørrenger har et høyt artsmangfold. Det samme gjelder tørrbakker i dalstrøk på Østlandet. Viktige naturbeitemarker for sopp ser ut til å følge et litt annet mønster, da artsrike beiter med høy forekomst av rødlistede sopparter kan forekomme både på kalkrik og kalkfattig grunn, og gjerne i friskere enger. Lang 7

8 beitehistorie antas å være gunstig. Det er stor regional variasjon fra kyst til innland, fra lavland til fjell og fra sør til nord Påvirkning, bruk og skjøtsel Positive påvirkninger i naturbeitemark er først og fremst beitebruk som opprettholder artsmangfoldet og rydding av buskas og trær. Ulike husdyrslag beiter på ulikt vis. Sau beiter for eksempel mer selektivt enn storfe. Sambeite er derfor som regel positivt. Beite er en nødvendig forutsetning for at naturtypens verdier skal opprettholdes. Beite tilpasset naturgrunnlaget er viktig. For lite beitetrykk medfører gjengroing, mens for sterkt beite medfører slitasje og tråkkskader. De viktigste negative påvirkningsfaktorene i naturbeitemark er gjengroing eller intensivert bruk. Tidligere var husdyrhold vanlig over hele landet og typen har gått sterkt tilbake som følge av opphør av beite med påfølgende gjengroing. I sentrale jordbruksstrøk er omlegging til mer intensiv drift med gjødsling, sprøyting og oppdyrking til kornproduksjon og kunsteng typisk. I tillegg er typen utsatt for nedbygging. Tilplanting av gamle beitemarker er også et problem, ved at det (raskt og over større arealer) reduserer forekomster av naturtypen. Det samme er spredning og etablering av fremmede arter og andre problemarter. Tilførsel av nitrogen både fra langtransportert luftforurensing og fra lokale kilder fører særlig i sørlige deler av landet til eutrofiering (oppgjødsling). Råd om skjøtsel og hensyn Skjøtselstiltakene bør ta utgangspunkt i hvordan lokaliteten opprinnelig har vært skjøttet. I de fleste tilfeller er beiteregimet tilpasset den enkelte lokalitet, og artssammensetningen et resultat av det gamle driftsopplegget. En må tilpasse dyreantall, husdyrslag og tidspunkt for beite avhengig av vegetasjonen på stedet. For eksempel kan det være aktuelt å holde sau unna lokaliteter med sjeldne orkideer som svartkurle, og det kan være aktuelt å avgrense beiteperioden til vår-forsommer eller høst. Gjødsling må unngås, og manuell rydding av ungskog og kratt foretas etter behov slik at marka holdes åpen. Rydding bør foretas gradvis, fordi rask åpning av marka både kan medføre erosjon i bratt terreng, mye lauvoppslag eller åpne opp for uønskede arter. Tilleggsfôring bør unngås, da dette både medfører tråkkskader, oppgjødsling og innførsel av uønskede arter. Saltstein bør unngås. Fremmede arter bør fjernes, og slitasje og andre negative påvirkninger bør begrenses i sårbare lokaliteter. Råd om skjøtsel finnes i Skjøtselshåndboka (Norderhaug et al. 1999). Beskrivelsen er basert på Faktaark for naturbeitemark (Harald Bratli. 2014), redigert og noe forkortet av Marit Dyrhaug 8

9 3. Områdebeskrivelser 3.1 Værnesos: Gløsen naturbeitemark SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Kommune: Værnesos: Gløsen Rødøy ID i naturbase: Registrert i felt av: BN Geir Gaarder Marit Dyrhaug Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Hansen, U. & G. Gaarder Supplerende naturtypekartlegging i Rødøy kommune, Nordland fylke, i Miljøfaglig utredning, Rapport Områdenr.: Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Hovednaturtype (% andel fordeling): D04, Naturbeitemark 100 % Grunntyper etter NiN, M1:5000 (% andel fordeling): D0415, Svak lågurtbeiteeng Verdi (A, B, C): Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): A Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God x Slått Frisk fattigeng, Engkvein-rødsvingelgulaks-eng m Svak Beite X (G4) Ingen Pløying >100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell OMRÅDEBESKRIVELSE (For naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Rødøy kommune i 2013 på oppdrag for fylkesmannen i Nordland. Marit Dyrhaug har etter befaring 26.juli 2016 i forbindelse med utarbeiding av skjøtselsplan, gjort enkelte oppdateringer i områdebeskrivelsen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Værnesos, det vestligste aktive bruket på nordsiden av Værangen. Terrenget her er litt småkupert og lokaliteten ligger på sørsiden av en knaus (Gløsen), og avgrenses nokså skarpt mot kunstmarkseng i sørøst, mot lokalvei i nordøst, og dels mot beitet skog i nord. I vest avgrenses lokaliteten noe diffust mot ekstensivt utnyttet, gammel kunstmarkseng som nå drives som ugjødsla beitemark. Arealet er 6,8 daa på Gnr 46/1 og delvis 47/1. 9

10 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Mye av marka er svak lågurteng, men dels i overgang mot svak lågurtfukteng i partier, og dels i overgang mot lågurteng. Vegetasjonstypen er i hovedsak frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulakseng (G4) Artsmangfold: Engfloraen er ikke spesielt artsrik, men omfatter en del typiske naturengarter som harerug, tepperot, gulaks, blåknapp, småengkall (mye), gjeldkarve (sparsom), tiriltunge, kjerteløyentrøst (mye), dunhavre (sparsom), fjellmarikåpe, blåklokke, kattefot (et par delforekomster), hårsveve og engfiol. Det er opplagt potensial for beitemarksopp her, også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av storfe (nordlandsfe) og dels sau. Beitetrykket er moderat. Litt opptråkket i nerkant mot kunstmarksenga. Opprinnelig har dette ifølge grunneier vært slåttemark, men bærer nå preg av å ha vært beitet såpass lenge at naturbeitemark vurderes som mest korrekte betegnelse. Grunneier mente også at det ikke har vært gjødslet her. Fremmede arter: Ingen registrert. Kulturminner: Ikke registrert Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av at den gode hevden holder fram, med god nedbeiting samtidig som det i liten grad oppstår tråkkskader. Gjødsling og jordbearbeiding vil forringe naturverdiene. I kanten mot toppen av Gløsen har vi noe lauvoppslag, og det kan være behov for rydding år om annet. Langs krøtterstien i sørkanten av lokaliteten har vi erosjon. Del av helhetlig landskap: Det er lite artsrik kulturmarkseng igjen i Rødøy, men her på Værnes er det flere små, ganske intakte forekomster, så lokaliteten er absolutt en del av et helhetlig landskap. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får ut fra faktaark fra 2013 høy vekt på størrelse (ca 7 daa), middels (ut fra potensial) på rødlistearter, høy vekt på hevd, lav på antall habitatspesialister og høy på tilstand. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A. Merknad Områdene med artsrik, ugjødsla beitemark vest om lokaliteten har, ved fortsatt god skjøtsel, potensiale til å bli klassifisert som verdifull naturbeitemark og inngå i lokaliteten. 10

11 3.2 Smibakken på Sørværnes, slåttemark SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten: Kommune: Smibakken - Sørværnes Rødøy ID i naturbase: Registrert i felt av: BN Geir Gaarder Marit Dyrhaug Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Hansen, U. & G. Gaarder Supplerende naturtypekartlegging i Rødøy kommune, Nordland fylke, i Miljøfaglig utredning, Rapport Områdenr.: Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Hovednaturtype (% andel fordeling): D01, Slåttemark 100 % Verdi (A, B, C): A Grunntyper etter NiN, M1:5000 (% andel fordeling): D0115, Svak lågurtslåtteeng Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.): Bilder Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11): Stedkvalitet Tilstand/Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m x God x Slått x Frisk fattigeng, Engkvein-rødsvingelgulaks-eng m Svak Beite X (G4) Ingen Pløying >100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving Torvtekt Brenning Park/hagestell OMRÅDEBESKRIVELSE (For naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Rødøy kommune i 2013 på oppdrag for fylkesmannen i Nordland. Marit Dyrhaug har etter befaring 25.juli 2016 i forbindelse med utarbeiding av skjøtselsplan, foretatt mindre endringer i avgrensningen av lokaliteten samt enkelte oppdateringer i områdebeskrivelsen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Sørværnes, det vestligste aktive bruket på nordsiden av Værangen. Terrenget her er litt småkupert, og avgrenset lokalitet ligger ut mot sjøen i vest og omfatter deler av det tidligere bruket Sørværnes. Lokaliteten avgrenses mot Naustholmen i vest, mot grunnlendt naturbeitemark og strandberg i sørvest, og gradvis mot mer oppgjødslet og nå beitet eng i sør og øst. I nord avgrenses slåttemarka mot en skrent med lauvskog. Arealet er ca 9 daa på Gnr/Bnr 47/1. 11

12 Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Mye av marka er nok svak lågurteng, men dels i overgang mot svak lågurtfukteng i partier, og dels i overgang mot lågurteng. Deler av området er såpass artsfattig og med svak forekomst av naturengarter, at den kan betegnes som ekstensivt utnyttet kunstmarkeng. Men overgangene så utydelige og svake at nå at alt etter hvert trolig bør regnes som kulturmarkseng. Vegetasjonstypen er i hovedsak frisk fattigeng, engkvein-rødsvingel-gulakseng (G4). Artsmangfold: Engfloraen er ikke spesielt artsrik, men omfatter en del typiske naturengarter som harerug, gulaks, marinøkkel, småengkall, gjeldkarve, blåklokke, tiriltunge, fjellmarikåpe, engfrytle, hvitmaure, dunhavre, lodnerublom (sparsom) og kornstarr. I tillegg ble det her også funnet litt beitemarksopp, inkludert rødlisteartene mørkskjellet vokssopp (VU), lillagrå rødspore (NT) og lutvokssopp (NT). I tillegg arter som kjeglevokssopp, honningvokssopp, seig vokssopp, grønn vokssopp, engvokssopp, kantarellvokssopp, skjør vokssopp, brunfnokket vokssopp og antatt skjellvokssopp. Det er opplagt potensial for flere beitemarksopp her, sannsynligvis også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten beites av storfe (nordlandsfe) på sensommeren, og dels av sau vår og høst. Beitetrykket har vært svært moderat. Opprinnelig har dette utvilsomt vært slåtteeng, og følge grunneier blir den fremdeles brukt til slåtteeng i enkelte år. Mindre områder har utviklet tuestruktur, og enga bærer noe preg av manglende slått. Ut fra artsmangfold og struktur virker det ganske opplagt at enkelte partier tidligere har vært drevet mer intensivt med noe gjødsling, kanskje også innsåing av tradisjonelle kunstengarter som engsvingel og timotei. Området gjødsles ikke i dag. Fremmede arter: Ingen registrert. Kulturminner: Ikke registrert Skjøtsel og hensyn: For å ivareta naturverdiene og slåttemarkspreget vil fortsatt slått være nødvendig, helst årlig slått. Lokaliteten kan også beites, fortrinnsvis høstbeite. Storfebeite er å foretrekke framfor sauebeite. Eventuelt vårbeite bør være moderat. Gjødsling vil forringe naturverdiene, og jordarbeiding må unngås. Del av helhetlig landskap: Det er lite artsrik kulturmarkseng igjen i Rødøy, men her på Værnes er det flere små, ganske intakte forekomster, så lokaliteten er absolutt en del av et helhetlig landskap. Verdibegrunnelse: Lokaliteten får ut fra faktaark fra 2013 høy vekt på størrelse (ca 9 daa), middels (ut fra potensial) på rødlistearter, høy vekt på hevd, lav på antall habitatspesialister og høy på tilstand. Samlet sett gir dette verdien svært viktig - A. 12

13 4. Driftsbeskrivelse - Gløsen naturbeitemark og Smibakken slåttemark Dato for utarbeiding av driftsbeskrivelse: 26.juli og 3.november Driftsbeskrivelsen er utarbeidet av Marit Dyrhaug i samarbeid med grunneier og bruker Julianne Ellefsen. Gårdens drift Gården har melk- og storfekjøttproduksjon på rasen nordlandsfe, og kjøttproduksjon på norsk kvit sau. Besetningen består av 6-7 melkekyr samt ungdyr og ca 25 vinterfôra sau. Dagens drift på Gløsen og Sørværnes: Marka rundt Værnesosen og på Sørværnes drives ekstensivt. Gjødsling foretas bare på beitene i øst (Parten) og i nordøst (Sulan), og på kunstmark-slåtteenga. Resten er ugjødsla beitemark. Beiteopplegg Sauene har vårbeite på vestre deler av Sørværnes og Lyngneset, og har fri tilgang til å trekke vestover mot Mølndalen og videre nord til utmarka. Beiteområdet skilles fra Gløsen av et elektrisk gjerde fra berg nordom veien ved Sulan, over Skolehågjen og til sjøen på Lyngneset i sør (se Kart over marktyper og dagens drift). Beiteperioden varer fram til begynnelsen av juni, og beitetrykket er moderat. Beitemarka i øst, inkludert Gløsen, blir ikke vårbeitet med sau. Som høstbeite benyttes innmarka på hovedbruket fram til slakt/levering av lamma, og det er bare på seinhøsten at sauene får trekke til Gløsen og Sørværnes. Storfeet beiter på våren på de gjødsla beitene (se Kart over marktyper og dagens drift). Etter slått av kunstmarkenga flyttes de elektriske gjerdene suksessivt vestover slik at Gløsen og en stadig større del av den ugjødsla beitemarka og slåttemarka på Sørværnes beites. Beitinga i Gløsen vil ikke begynne før i slutten av juli. Dette er et bevisst valg grunneier har gjort av følgende grunner: Vil ta vare på blomsterfloraen på Gløsen. Blomstene skal få blomstre av før avbeiting Mye av marka på Gløsen er skrinn og svært tørkesvak. Tidlig beiting vil svekke plantebestanden og øke faren for erosjon Problemer med erosjon langs krøtterstiene som danner seg i naturbeitemarka på Gløsen Sommeren 2016 prøvde brukerne et annet beiteopplegg der storfeet på seinsommeren beitet på vestenden av Sørværnes adskilt fra østenden med elektrisk gjerde (plassert noen lunde likt som gjerdet ved sauebeite på våren). Beitene på og rundt Gløsen ble beitet med ungfeet. Kyrne brukte kjøreveien på tur til og fra melking (og ikke krøtterstiene gjennom Gløsen). Beiteopplegget var noe mer arbeidskrevende enn før, men fungerte veldig bra med mht at det ga mindre tråkkskader og mindre erosjon i stiene på Gløsen. Slått av slåttemarka på Smibakken på Sørværnes: Omfanget av slått har variert fra år til år, avhengig av vær og arbeidskapasitet. De østre delen har blitt slått oftere enn bakkene ned mot sjøen i vest. Slåtten har som regel vært gjennomført i august, og det har vært benyttet 2-hjuls traktor og ljå. Tidligere skjøtsel og bruk: Slåttemarka har en lang historie som slåttemark. Mye av det som nå er ugjødsla beite og store deles av Gløsen har også vært slåttemark. Området har i liten grad vært gjødslet. 13

14 Ønsket endring av dagens skjøtsel: Brukerne er positiv til skjøtsel gjennom økt omfang av slått i slåttemarka på Sørværnes. Tidligere var det mye blomstrende prestekrager i området, bl.a langs veien utover mot Åkvika og i enga på Sørværnes. Disse er nå borte, og det er ønskelig å finne tiltak som kan få prestekragen tilbake. Det er også viktig å finne et beiteopplegg som hindrer erosjon og tråkkskader i Gløsen. 4.1 Kart over jordbruksarealet i området Gløsen og Sørværnes Figur 1. Ved siden av naturbeitelokaliteten på Gløsen (grønn) og slåttemarklokaliteten Smibakken på Sørværnes (gul), består området av 3 gjødsla kunstmarksenger (oransje), gjødsla beitemark på Sulan (blå), samt vel 30 daa med ugjødsla beitemark (lysegrønn). Om våren strekkes et elektrisk sperregjerde fra berg i nord til sjøen i sør, og sauebesetningen vårbeiter på vestsiden av gjerdet fram til de trekker på fjellbeite i begynnelsen av juni. Det gjødsla beitet på Sulan vårbeites med storfe. Hele området høstbeites med storfe. 14

15 5. Skjøtselsplan for Gløsen naturbeitemark 5.1 Generelt om planlagte tiltak og utfordringer Vegetasjonen og artsammensetningen i ei naturbeitemark er et resultat av tidligere drift og beitepraksis. På Gløsen har praksis vært at det beites bare på sensommeren. Siden vi ikke lenger har slått som fjerner alt graset, kan nåværende beitepraksis på sikt gi for dårlig nedbeiting i de mest frodige delene av beiteområdet. I skjøtselsplanen blir det derfor anbefalt at deler av lokaliteten beites av storfe også i en periode på forsommeren. 5.2 Mål for skjøtsel av Gløsen naturbeitemark SKJØTSELSPLAN Dato utarbeiding av skjøtselsplan: Dato befaring: 26.juli 2016 Dato samtale med grunneier/bruker: 26.juli og 3.november 2016 Utformet av: Marit Dyrhaug Firma: Norsk Landbruksrådgiving Helgeland UTM sone: 33W Nord: Øst: Gnr./Bnr.: 46/1 og 47/1 Areal (nåværende): 6,8 daa Areal (etter evt. restaurering): Del av verneområde: Nei Hvilket vern: Finnes det særskilte skjøtselshensyn i området, hvilke: Nei MÅL Hovedmål for lokaliteten: 1) Bevare artsmangfoldet i lokaliteten og holde den i god hevd gjennom fortsatt beiting av nordlandsfe og ingen bruk av gjødsel Konkrete delmål: 1) Hindre videre erosjon langs krøtterstier sørøst i lokaliteten 2) Hindre lauvoppslag i øvre deler av lokaliteten 3) Sikre bedre nedbeiting i de mest fruktbare områdene av lokaliteten, dvs i enden mot veien i nordøst og i området lengst vest i lokaliteten Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Nedbeitingsgraden skal være såpass sterk at en ikke får problematisk lauvoppslag 5.3 Planlagte skjøtselstiltak Beiterelaterte tiltak Fortsatt ikke vårbeite med sau på Gløsen. I de tørre og skrinneste partiene av lokaliteten anbefales et beiteopplegg med storfebeite på seinsommeren som i dag. Om mulig benyttes ungfe slik som gårdsbruket prøvde ut i 2016, da man erfarte at dette ga mindre tråkkskader og slitasje langs krøtterstiene (se skjøtselskart i kap. 7.2) 15

16 I de mer fruktbare områdene av lokaliteten i nordøst og lengst vest, anbefales noe storfebeite i en periode også på forsommeren, f.eks i forbindelse med at en har beitedyr på det gjødsla beitet på Sulan (se skjøtselskart i kap 7.2). Dette kan kanskje gjennomføres ved at en setter opp et elektrisk gjerde fra veien i nordøst, langs kanten av kunstenga, opp over toppen av Gløsen og ned på vestsiden hvor gjerdet kan knyttes til gjerdet som brukes til å skiller sauene fra vårbeite på Gløsen. På toppen av Gløsen må gjerdet plasseres slik at områder med lauvoppslag kommer innenfor området for forsommerbeite. Andelen av naturbeitemarka som bør beites på forsommeren utgjør ca 3,5 daa. Forslag til mulig plassering av gjerdet er vist på skjøtselskart i kap 7.2. Gjerdet fjernes før høstbeite KOSTNADSOVERSIKT Prioritering Antall daa/år Kontroll (år) Vår/forsommerbeite med storfe (Gul skravering på kart) Gjerne årlig 3,5 daa Sommer/høstbeite med storfe, fortrinnsvis ungfe (Rosa og Gul skravering på kart) Årlig 7 daa Utstyrsbehov knyttet til beiting og tilrettelegging for beiting: Det kan være ønskelig at deler av dagens elektriske gjerde som avgrenser vårbeiteområdet for sau, ca 330 m, erstattes av permanent gjerde. Elektrisk gjerde over Gløsen for å avgrense forsommerbeite med storfe; ca 310 m Planlagte restaureringstiltak Lauvoppslaget på toppen av Gløsen er nå såpass stort at rydding er nødvendig. Ved beiting på våren kan vi regne med at lauvoppslag blir beitet og rydding blir unødvendig. KOSTNADSOVERSIKT Prioritering (år) Antall daa Kontroll (år) Spesifikke restaureringstiltak: Rydding av lauvoppslag 2017/Ved behov 0,1 daa Utstyrsbehov knyttet til rydding/slått/fjerning av problemarter: Ryddesag og kraftig beskjæringssaks til rydding av lauvoppslag 5.4 Oppfølging av skjøtselsplanen OPPFØLGING Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år Behov for registrering av spesifikke naturtyper og/eller artsgrupper: Nei Nylig gjennomførte eller påbegynte tiltak som er finansiert: ANSVAR Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen: Grunneier og bruker Julianne Ellefsen 16

17 6. Skjøtselsplan for Smibakken på Sørværnes, slåttemark 6.1 Generelt om planlagte tiltak og utfordringer Slåttemarka er ikke preget av gjengroing og har ubetydelige innslag av gjengroingsarter som f.eks mjødurt, skogstorkenebb og enghumleblom. Store deler av slåttemarka er tungdrevet med bergrygger som stikker opp. Det må benyttes 2-hjulstraktor med smalt slåtteaggregat, og % av arealet kan bare slås med ljå. Gjennomføring av slått har derfor ikke blitt gjennomført årlig, og arealet som har blitt slått har ikke omfattet hele slåttemarka. Beiting har redusert faren for gjengroing, men er ikke tilstrekkelig tiltak for å bevare artsmangfoldet og strukturen i slåttemarka. For framtidig god skjøtsel blir det viktig at hele slåttemarka slås, helst årlig. Grasavlingene må fjernes etter slått. Graset bør bakketørkes eller hesjes på slåttemarka før bortkjøring slik at frø får drysse på stedet. Vårbeite med sau kan ha negativ innvirkning på artsmangfoldet og blomsterfloraen (inkl prestekrager?) fordi sauen har en tendens til å beite spesielt hardt på urter. Vårbeitet i området er imidlertid positivt for å holde kantsoner og naturbeitemarka rundt i hevd. Det er viktig at beitetrykket og nedbeitingsgraden ikke økes, og beiteperioden må ikke forlenges i forhold til i dag. Høstbeite med storfe er uproblematisk og bør fortsette som før. 6.2 Mål for skjøtsel av Smibakken slåttemark SKJØTSELSPLAN Dato utarbeiding av skjøtselsplan: Dato befaring: 25.juli 2016 Dato samtale med grunneier/bruker: 26.juli og 3.november 2016 Utformet av: Marit Dyrhaug Firma: Norsk landbruksrådgiving Helgeland UTM sone: 33W Nord: Øst: Gnr./Bnr.: 47/1 Areal (nåværende): 9 daa Areal (etter evt. restaurering): Del av verneområde: Nei Hvilket vern: Finnes det særskilte skjøtselshensyn i området, hvilke: Nei MÅL Hovedmål for lokaliteten: 1) Bevare artsmangfoldet og slåttepreget i lokaliteten, og holde hele slåttemarka i god hevd gjennom årlig slått og beiting Konkrete delmål: 1) Øke andelen urter i slåttemarka, forhåpentlig også prestekrage Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: 17

18 6.3 Planlagte skjøtselstiltak Generelle tiltak knyttet til slått og beite Dagens vårbeite med sau kan fortsette som før, men beitetrykk og beiteperiode må ikke økes Slått gjennomføres etter blomstring, tidligst 20.juli. Graset skal fortrinnsvis tørkes på bakken eller hesjes slik at enga blir tilført frø gjennom dryssing før avlingen fjernes fra enga. Dersom værforholda ikke gir tilstrekkelig høytørk, må også vått gras/høy fjernes fra enga. Høstbeite med storfe anbefales, og bør gjerne komme i gang så snart enga er høstet. KOSTNADSOVERSIKT Vårbeite med sau, moderat beitetrykk Prioritering (år) Antall daa/år Kontroll (år) Årlig 9 daa Sein slått med påfølgende bakketørking eller hesjing (Kategori tung slått) Årlig 9 daa Høstbeite med storfe Årlig 9 daa Utstyrsbehov knyttet til slått og beiting: Har i dag 2-hjulstraktor med nedslitt slåtteaggregat. Ønsker nytt, smalt slåtteaggregat. Utstyr til høyvending og raking kan også bli aktuelt. Slåttemarka er såpass stor at bruk av samle-/venderive for montering på 2-hjulstraktor ville vært en stor fordel for å rasjonalisere arbeidet Planlagte restaureringstiltak Ingen KOSTNADSOVERSIKT Prioritering (år) Antall daa/år Kontroll (år) Spesifikke restaureringstiltak: Ingen Utstyrsbehov knyttet til rydding/slått/fjerning av problemarter: 6.4 Oppfølging av skjøtselsplanen OPPFØLGING Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år Behov for registrering av spesifikke naturtyper og/eller artsgrupper: Dukker prestekragen opp igjen? Nylig gjennomførte eller påbegynte tiltak som er finansiert: ANSVAR Person(-er) som har ansvar for iverksettelse av skjøtselsplanen: Grunneier og bruker Julianne Ellefsen 18

19 7. Ortofoto/kart 7.1 Avgrensning av lokalitetene ved registrering Figur 2. Avgrensning av lokalitetene Gløsen naturbeitemark og Smibakken-Sørværnes slåttemark. Ved registeringen i 2016 ble arealet av slåttemarkslokaliteten redusert litt, slik at deler av de mest tungdrevene områdene ble tatt ut av lokaliteten. Samtidig ble et lite område i nordøstenden som slås nesten årlig, inkludert i lokaliteten. 19

20 7.2 Kart over beiteområder og gjerder ved planlagt skjøtsel Figur 3. Kartet viser forslag til omtrentlig plassering av gjerder for avgrensning av beiteområdene: Gul skravering: Vår- og høstbeiting med storfe. På Sulan og nordre/vestre deler av Gløsen Rosa skravering: Høstbeite med storfe/ungfe. På skrinne bakker på Gløsen og områder rundt i sør Blå skravering: Vårbeite med sau og høstbeite med storfe 20

21 8. Bilder Alle foto: Marit Dyrhaug Bilde 1, GLØSEN. Oversikt over nordøstre del av Gløsen. I bakgrunnen ser vi en ospelund som også blir beitet Bilde 2. GLØSEN. I skråningen sørøst i lokaliteten har vegetasjon og markstruktur fortsatt slåttepreg Bilde 3, GLØSEN. På toppen av haugen Gløsen har vi noe lauvoppslag, hovedsakelig av bjørk

22 Bilde 4, GLØSEN. Oversikt over lokaliteten sett fra sørvest (Trongskaret) mot nordøst. I midten til høgre i bildet ser vi ei erosjonsgrop som har utviklet seg langs en krøttersti Bilde 5, GLØSEN. Tørrbakke i sørkanten av lokaliteten. I stien med åpen jord ble det observert ettårige planter som vrangdå, paddesiv, tunbalderbrå og kildeurt Bilde 6, SKOLEHÅGJEN. I området mellom Gløsen og slåttemarka på Sørværnes har vi store områder med ugjødsla beitemark som ved fortsatt beiting og ingen gjødsling har potensiale til å utvikle seg til artsrik, verdifull naturbeitemark

23 Bilde 7, SMIBAKKEN-SØRVÆRNES. Oversikt over lokaliteten sett fra Nausthågjen i vest Bilde 8, SMIBAKKEN-SØRVÆRNES. Oversikt over lokaliteten sett fra sørvest mot nordøst. I august er mye av blomsterfloret på hell Bilde 9, SMIBAKKEN-SØRVÆRNES. I juli har bakkene vestom tunet på Sørværnes et vakkert blomsterflor. Bildet viser en rødknapp som forekommer sparsomt i lokaliteten

24 9. Artslister 9.1 Artsliste for Gløsen naturbeitemark Blåklokke Gjeldkarve Smalkjempe I øverkant mot Blåknapp Gulaks Smyle toppen av Dunhavre 1) Gullris Småengkall Gløsen: Einer Harerug Tepperot Skogstjerne Engfiol Hårsveve Tiriltunge Skrubbær Engfrytle Karve, vanlig Vanlig arve Fugletelg Engkvein Kattefot 1) Vendelrot Kvitveis Engsoleie Kjerteløyentrøst Engsyre Kvitbladtistel I krøttersti nederst Trær som vokser Fjellfiol Kvitkløver i beitemarka: spredd i beitemarka: Fjellmarikåpe Lodnerublom Kildeurt Bjørk Flekkmarihand Mjødurt Paddesiv Osp Fuglevikke Ryllik Tunbalderbrå Selje Følblom Rødkløver Vrangdå Rogn Listen viser arter registrerte under befaring 26.juli 2016, samt arter fra tidligere registeringer i hht opplysninger i Naturbase. Arter merket med 1) ble ikke registrert under befaring i Artsliste for Smibakken slåttemark på Sørværnes Bleikstarr Engsyre Jåblom Ryllik Blåklokke Fjellmarikåpe Karve Rødkløver Blåknapp Fuglevikke Kjerteløyentrøst Rødsvingel Dunhavre Følblom Kornstarr Smyle Engfiol Gjeldkarve Krypsoleie Småengkall Engfrytle Grasstjernebolom Kvitmaure Sveve sp Enghumleblom Gulaks Lodnerublom 1) Sølvbunke Engkvein Gulflatbelg Marigras Tiriltunge Engrapp Gåsemure Marikåpe sp Vanlig arve Engsoleie Harerug Marinøkkel 1) Åkersnelle Engsvingel Hundegras Mjødurt Listen viser arter registrerte under befaring 25.juli 2016, samt arter fra tidligere registeringer i hht opplysninger i Naturbase. Arter merket med 1) ble ikke registrert under befaring i

25 10. Kilder Bratli, Harald Faktaark for naturbeitemark. 01.juni 2013 Bratli, Harald Faktaark for naturbeitemark. 07.november 2014 Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA temahefte 12:1-179 Hansen, U. & G. Gaarder Supplerende naturtypekartlegging i Rødøy kommune, Nordland fylke, i Miljøfaglig utredning, Rapport Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Svalheim, Ellen Faktaark for slåttemark. 21.mai Svalheim, Ellen Faktaark for slåttemark. 29.november