Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Stig Eide Gerd Soldal / Dir. tlf.:

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Besøksadresse: Allehelgens gate 5 Postadresse: Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Epost: postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Se-Arkitektur AS Wernersholmvegen PARADIS Deres kontaktperson: Vår saksbehandler: Vårt saksnummer: Dato: Stig Eide Gerd Soldal / Dir. tlf.: AVSLAG PÅ SØKNAD Eiendom : Gnr 166 Bnr 1655 og 476 Adresse : Torget 2 Tiltakshaver Tiltaket : Bergen Sentrum Tomteselskap AS : Tilbygg, påbygg, endring restauranter, anlegging kai Vi viser til søknad mottatt og tilleggsdokumentasjon mottatt Søknaden gjelder: Oppføring av tilbygg; hjørne mot vest forlenges med 3,2 meter, ny svalgang mot sør i 2. etasje, ny svalgang mot nord utvides med 0,7 meter, karnapper mot nord utvides med 0,7 meter, ny trapp fra bakkeplan til svalgang i 2. etasje, ny heis fra bakkeplan til 4.etasje med ny ark, nye balkonger i 2. og 3 etasje mot vest for uteservering. Nytt fast glasstak i 4. etasje mellom eksisterende glasstak, heving av møne for del av bygning mot vest, fjerning av del av tak for passasje mellom omsøkte nye heis og 4. etasje. Nye dører og vinduer med ny inndeling av glassflatene i 1. etasje Nytt dekke i 2. og 3. etasje i atrium ved hovedinngang, ny hovedtrapp i plan 1, nye innvendige trapper, ny branncelleinndeling og brannseksjonering, eksisterende heis endres fra 1. til 4. etasje til 1. til 3. etasje. Anleging av ny kai. Ansvarsrett for ansvarlig søker. Det er søkt om dispensasjon fra Havneformål i sjø og Flytende Torg, Kaifront prioritert allmenn ferdsel, Fellesbestemmelser, Gravedybder, Nybygg og Bevaring av byrom og bystruktur. Tiltaket kommer også i konflikt med Gangarealer med byromsbruk, 3.3 Bebyggelsesplan og byggteknisk forskrift 12-4 Inngangsparti og 12-6 Kommunikasjonsvei.

2 Mottatte tegninger inneholder ikke rombenevnelser. Det er derfor ikke mulig å ta stilling til eventuell utvidet eller ny drift i de enkelte etasjene. Mottatte tegninger eller dokumenter viser heller ikke avfallsløsning, jfr. reguleringsbestemmelse VEDTAK Søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg, påbygg, fasadeendringer, innvendige endringer og anlegging av kai avslås, jf. reguleringsplanens Havneformål i sjø og Flytende Torg, Kaifront prioritert allmenn ferdsel, Fellesbestemmelser, Gravedybder, Nybygg og Bevaring av byrom og bystruktur. Tiltaket kommer også i konflikt med Gangarealer med byromsbruk, 3.3 Bebyggelsesplan og byggteknisk forskrift 12-4 Inngangsparti Dispensasjoner Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan nummer Havneformål i sjø og Flytende Torg, Kaifront prioritert allmenn ferdsel, Nybygg og Bevaring av byrom og bystruktur avslås, jf. plan- og bygningsloven Søknaden mangler søknad om dispensasjon fra Gangarealer med byromsbruk, 3.3 Bebyggelsesplan og byggteknisk forskrift 12-4 Inngangsparti, jfr. plan- og bygningsloven Ansvarsretter Følgende foretak godkjennes med ansvarsrett: Foretak Org.nr Godkjent Funksjon - tiltaksklasse Ansvarsområde SE- Arkitektur AS Sentral SØK tiltaksklasse 2 Hele tiltaket 3. BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET 3.1. Planstatus Omsøkte kai og restauranthus omfattes av reguleringsplan nummer , Vågen, kaiene og Bryggen vedtatt den og er regulert til Flytende Torg, Blandet sentrumsformål og Gangareal med byromsbruk med krav om helhetlig detaljplan. I kommunedelplan for Sentrum er områdene vist som Trafikkformål i sjø, Blandet sentrumsformål og Gangareal med byromsbruk. Kommuneplanens arealdel viser eiendommene som Sentrumsformål og Bruk og vern av sjø og vassdrag. Området ligger innenfor hensynssonene: Bevaring kulturmiljø, Fredet bygrunn, Gul sone luftkvalitet, Konsesjonsområde fjernvarme, Rød og Gul støysone Nabovarsling Ansvarlig søker opplyser at det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i planog bygningsloven 21-3, og det er mottatt merknad fra Bergen kommune som eier av grunnen der flere av tiltakene søkes oppført. Merknadene går i hovedsak på at det ikke er inngått avtale med kommunen om bruk av kommunal grunn. Det er inngått avtale med tidligere eier av Zachariasbryggen om utbygging av ny kai/reketrapp. Etat for bygg og eiendom forutsetter at ny eier trer inn i avtalen kommunen har inngått. Det ønskes at saken legges i bero til eventuell avtale er inngått. Side 2 av 17

3 Søkers kommentarer: Søker hatt samtale med Etat for bygg og eiendom og har vedlagt situasjonskart der det er markert hvilke deler av tiltaket som kommer utenfor eiendomsgrensen. Bygningsmyndighetenes kommentarer: I følge plan- og bygningsloven 21-6 skal ikke kommunen ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det er åpenbart at tiltakshaver ikke har nødvendige privatrettslige avtaler, skal søknaden avvises. Ettersom tiltakene avslås, er det ikke nødvendig at tiltakshaver sannsynliggjør at det vil bli inngått avtale med Bergen kommune Forurenset grunn Omsøkte kai ligger i et område hvor massene er forurenset. Ansvarlig søker har ikke fremlagt tiltaksplan, jf. plan- og bygningsloven Forurensningsmyndighet i sjø er Fylkesmannen i Hordaland Andre uttalelser eller vedtak Det er innhentet uttalelse fra Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune og byantikvaren. Fylkesmannen i Hordaland skriver følgende den : «Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som et område tilgjengelig for alle. Arealet rundt Zachariasbryggen er et av veldig få ferdselsområder i sentrum der man har tilgang til sjøen. Allmenne interesser veier derfor tungt her. Omsøkt reketrapp legger beslag på et stort areal i det offentlige rom. Fylkesmannen kan ikke se at behovet for en så stor utvidelse av kaiarealet har blitt drøftet i de oversendte dokumentene. Kommunen bør ta stilling til reketrappens omfang og utforming og sørge for at allmenne interesser er ivaretatt i en eventuell dispensasjon. Om det gis tillatelse til tiltaket forventer vi at kommunen setter klare føringer for at det offentlige rom ikke blir ytterligere privatisert. Fylkesmannen har ellers ingen merknader til omsøkt tiltak.» Hordaland Fylkeskommune Kultur- og idrettsavdelinga skriver følgende den : «Våre interesser Tiltaket skal finne stad mellom dei eldste og viktigaste kulturhistoriske delane av Bergen, og særleg er tilhøve til verdsarvstaden Bryggen viktig. Nordaustleg fasade til Zachariasbryggen er nær opp til og vender mot Finnegården, som er del av verdsarvstaden Bryggen. Influensområdet for tiltaket er stort, og tiltaket reiser på fleire punkt prinsipp-spørsmål som tilgjenge til kulturminna og tilhøvet til sjøfarten som historisk premissgjevar for kulturhistoria knytt til Vågen. Reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen er ved sida ev kulturminnelova den fremste reiskapen til kulturminnemyndet for å handsame spørsmål knytt til kulturminneverdiane i området rundt Vågen. Den er resultatet av ei semje mellom Riksantikvaren, Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune om korleis kulturminneverdiane skal handsamast innafor buffersonen til verdsarvstaden Bryggen. I utgangspunktet er ikkje kulturminnemyndet innstilt på dispensasjonar frå denne planen, som har som formål: «2 formålet med planen 2. Verdensarvstedet Bryggen. Alle tiltak innenfor planområdet og spesielt nærområdet til verdensarvstedet Bryggen skal utformes slik at vernebehovet i og rundt verdenskulturminnet blir sikret. Behovet for en buffersone skal ivaretas gjennom krav til saksbehandling og detaljerte Side 3 av 17

4 bestemmelser for bruk og utforming av omgivelsene, både sjø- og landarealene. 2.1 Helhetlig kulturmiljø. Alle tiltak i planområdet skal bidra til å bevare og formidle historiske og romlige sammenhenger, og sørge for vern og pietetsfull skjøtsel av antikvarisk verdifull bebyggelse, byrom og bylandskap. Historiske verdier, også maritim historie, skal ivaretas og formidles til nytte og glede for byens befolkning.» Zachariasbryggen er i dag ein bygning frå nyare tid, som vart oppført i ein form som var medviten dei kulturhistoriske omgjevnadene, og var tiltenkt offentlege formål knytt til torgdrifta som skulle kome befolkninga til gode. Arkitekt Maurseth sin bygning frå vart oppført om lag etter gamle tomtegrenser, og fotavtrykka til eldre bygningar på staden. Bygningen var broten opp for å spegle korleis eldre byggeskikk på tomta, og i området kring Vågen, innebar additive, oppbrotne bygningskroppar på lange, smale tomter der ein hadde bygd ut og om i lengda og høgda, etter som ein hadde trong for. Med tida er bygningen vorte privatisert og endra. Ei rekkje tiltak har svekka bygningen sin arkitektoniske kvalitet, og den gode relasjonen bygningen hadde til kulturminneverdiane i planområdet for Vågen, Kaiene og Bryggen, særleg gjaldt dette Bryggen. Mellomgangen i anlegget, som var ei tolking av tidligare tiders mellomgangar/ gardspassasjar, er i praksis privatisert. Likevel er fleire av dei karakteristiske hovudtrekka ved Zachariasbryggen som er nemnt ovafor bevart, mellom anna gavlar og møner som ikkje fluktar. Kulturminnemyndet legg stor vekt på å halde fast ved desse trekka ved Zachariasbryggen, også av omsyn til Zachariasbryggen, men mest av omsyn til kulturmiljøet kring Vågen som er femna av reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen, og som har nasjonal og internasjonal kulturminneverdi. Heilskapleg vurdering av tiltaket Reketrappa slik den framstår i søknaden er ikkje i tråd med reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen, og vi kan ikkje slutte oss til tiltaket slik det er prosjektert. Det er ikkje lagt opp til ei isolert reketrapp i reguleringsplan, det som er regulert er eit flytande torg (R) med funksjonar knytt til den maritime kulturhistoria knytt til Vågen og Torget, jf : «Utvidelse av Torget ved Zachariasbryggen skal gjennomføres som flytende konstruksjon uten vesentlige inngrep i sjøbunnen eller kaiene. Inngrep forutsettes behandlet som søknad om dispensasjon fra kulturminneloven jfr Konstruksjonen kan under kainivå gi plass til lager, utstillingsareal, vinduer mot Vågen og store fiskekummer for levende fisk. Fra kainivå langs ny kailinje skal etableres oppholdsbenker, reketrapp og flytebrygge for havnebåter. Det kan etableres 5 torgboder og to fiskekummer, se Alt torgareal skal være offentlig tilgjengelig, jfr Arealet har bra klimatiske forhold og er Vågen-områdets best eksponerte, og vil være en god lokalitet for profilering og markedsføring av byens maritime kompetanse og opplevelsesnæringer knyttet til sjøen. (Akvariet, sjøfartsmuseet, båtsightseeing, sjømat osv.) Selve konstruksjonen, reketrappen og torgbodene vil være godt egnet for profilering av moderne formgivning, materialbruk og tekniske løsninger, og kan gjennomføres som et ambisiøst konkurranse- eller samarbeidsprosjekt med flere profesjoner.» Side 4 av 17

5 Det er implisitt i dette at tiltaket ikkje skal være av permanent karakter, og det heile skal være offentleg tilgjengeleg. Det omsøkte tiltaket manglar skildring av fleire av dei funksjonane som er føresett i reguleringsplan Vågen, Kaiene, og Bryggen Det er ikkje skildra kva bruk reketrappa vil få. Kulturminnemyndet legg til grunn at det flytande torget som Vågen, Kaiene, Bryggen opnar for, er offentleg tilgjengeleg. I plankartet for Vågen, Kaiene og Bryggen er heile kaikanten til det flytande torget (R) markert som «utsiktsområde.» På Det flytande torget (R) kan det være offentlege bygningar og salsareal. Desse funksjonane formidlar eit levesett med lang kulturhistorisk djupne i området, og det er viktig for kulturminna kring Vågen at historisk handel ved Torget i størst mogeleg grad vert vidareført og opplevd av lokale og tilreisande frå regionen og utover landegrensene. Båtane som er tiltenkt liggeplass ved Torget er ein naturleg del av målsetninga om formidling og oppleving av denne kulturhistoria. Den inste delen av det flytande torget er tiltenkt liggeplass for «kulturhistoriske båter.» Det heiter om KHB i reguleringsføresegna at: «Plass for kulturhistoriske fartøy: Statsråd Lehmkuhl ved skur 7 på Bradbenken, seilbåt ved Dreggshopen nær Bryggen, dampskip ved Skur 11 og torgbåter ved Torget.» Korleis dei offentlege funksjonane som er ein del av det flytande torget (R) som er regulert i Vågen, Kaiene og Bryggen skal utførast, er ikkje tilstrekkeleg skildra i søknad. Det heiter i søknaden at «Reketrappen sammen med omsøkte tiltak for Zachariasbryggen forener driftsog publikumshensyn». Det må være ein føresetnad at den ikkje vert privatisert eller at det vert oppført private bygningar, gjerder, e.l. på det flytande torget (R), jf. Vågen, Kaiene og Bryggen Kulturminnemyndet si haldning til den omsøkte reketrappa er etter dette at den ikkje er i tråd med det som buffersoneplanen for verdsarvstaden Bryggen opnar opp for. Reketrappen slik den er omsøkt vil svekke kulturminneverdiane til kulturmiljøet knytt til verdsarvstaden Bryggen. Reketrappen utan dei formildande elementa det flytante torget var tiltenkt, er berre eit framandelement i kulturmiljøet i Vågen. Dersom flytande torg ikkje let seg byggje kan det ikkje etter kulturminnemyndet sitt syn byggjast reketrapp før reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen eventuelt vert revidert. Tiltaket er i strid med formålet i reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen 2.1, og 5.2.3, jf. ovafor. Den samla vurderinga av tiltaket er at nasjonale og internasjonale kulturminneverdiar knytt til verdsarvstaden Bryggen og til kulturmiljøet rundt Vågen vil verte svekka av den planlagte reketrappen. Kulturminnemyndet rår sterkt i frå den omsøkte reketrappen. Torget 2 er regulert i område for bevaring. Reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen seier i at: «Der ikke annet er spesielt angitt, skal eksisterende bebyggelse i planområdet bevares. Rivningstillatelse gis kun dersom det etter teknisk og antikvarisk vurdering ikke er mulig å sette bygningen i forsvarlig stand. Vurderingene skal bygge på antikvarisk dokumentasjon samt teknisk tilstandsrapport, som skal følge søknaden. Der ikke annet er angitt, skal eksisterende mønehøyde, gesimshøyde, takform, fasader og etasjeantall beholdes.» Det er tiltenkt ei rekkje endringar i bygningsmassen på Zachariasbryggen. Ein ynskjer å forlenge bygningen sitt hjørne mot nordvest slik at gavlane fluktar, og strekkje svalgangane Side 5 av 17

6 mot sørvest heilt til hjørnet. Det er teikna inn altanar i full breidde framfor gavlane mot Vågen. Det skal også gjerast endringar i takflaten i form av nybygg og takhevingar. Ombygningane som er omsøkt medfører ei slutting av bygningane til ein kvartalsliknande bygningsmasse, Bygningen vil presentere ei samla gavlrekkje mot Vågen som vil gje ein for sterk prominens i bybiletet. Altanane på tvers av gavlane er eit sterkt brot med dei historiske bygningstrukturane, og vil svekkje samspelet mellom Zachariasbryggen og dei mange sjøvende gavlane som er det fremste kjenneteiknet til kulturmiljøet frå Dreggsalmenningen til Østre Muralmenning. Tiltaket omfattar ei auke i mønehøgd og fasader, og er i strid med reguleringsplan Reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen seier i 3.3: «Bebyggelsesplan (pbl 30, 28-2) Tiltak som vil være i strid med reguleringsplanens formål, tiltak som er uavklart eller i strid med reguleringsplanen når det gjelder kulturminneforvaltning, utforming, utnyttelsesgrad eller byggehøyde, samt tiltak som gjelder rekonstruksjon av større område etter brann eller annen ødeleggelse, må fremmes som egen bebyggelsesplan eller reguleringsplan.» Zachariasbryggen med adresse Torget 2 er også i plankartet innteikna i eit felt som er merka med krav til heilskapleg detaljplan IX. Tiltaket er i strid med formålet i reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen 2 generelt, 2.1 og 6.3.1, jf. ovafor. Den samla vurderinga av tiltaka på Zachariasbryggen er at nasjonale og internasjonale kulturminneverdiar knytt til verdsarvstaden Bryggen og til kulturmiljøet rundt Vågen vil verte svekka. Reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen opnar ikkje for dispensasjon for tiltak som svekker regionale, nasjonale og internasjonale kulturminneinteresser slik tilfellet er ved denne søknaden. Tiltaket må i følgje reguleringsplanen fremjast som detaljplan, jf. reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen 3.3.(tidligare nemning bebyggelsesplan) og Fleire merknader Det er i søknaden gjort greie for ein situasjon i dag der ein er i strid med reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen og formålet med planen. Zachariasbryggen er merka (Q) i plankartet, og har tilhøyrande reguleringsføresegn i Vågen, Kaiene og Bryggen: «Faste konstruksjoner langs fasade for overdekning, platting og gjerde er ikke tillatt. Avfallshåndtering skal skje innendørs på egen grunn. Gjennomgang mellom gårdene skal være åpen for allmennheten.» Uteserveringa på fleire sider er skildra som inngjerda av faste konstruksjonar. Slike konstruksjonar gjer kulturhistoria knytt til bygningsstrukturane og det heilskaplege kulturmiljøet mindre leseleg, og er eit svært negativt framandelement i høve til dei internasjonale kulturminneverdiane knytt til verdsarvstaden Bryggen. Vi er ikkje kjent med søknad om desse konstruksjonane, og ber Bergen kommune om å føre kontroll i form av tilsyn. Vi peikar på reguleringsføresegna 3.1.3: «Tiltak som forutsetter søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser Side 6 av 17

7 Ingen tiltak som forutsetter søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens bestemmelser skal behandles før det foreligger uttalelse fra antikvarisk fagmyndighet (pr. dags dato Hordaland Fylkeskommune).» Konklusjon Den samla vurderinga av tiltaket er at nasjonale og internasjonale kulturminneverdiar knytt til verdsarvstaden Bryggen og til kulturmiljøet rundt Vågen vil verte svekka av den planlagte reketrappen. Tiltaket er i strid med formålet i reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen 2.1, og 5.2.3, jf. ovafor. Vi rår på det sterkaste i frå den planlagte reketrappen. Den samla vurderinga av tiltaka på Zachariasbryggen er at nasjonale og internasjonale kulturminneverdiar knytt til verdsarvstaden Bryggen og til kulturmiljøet rundt Vågen vil verte svekka. Tiltaket er i strid med formålet i reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen 2 generelt, 2.1 og den viktige føresegna spesielt, jf. ovafor. Vi rår på det sterkaste i frå den tiltenkte ombygginga/ påbygginga av Zachariasbryggen. Reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen opnar ikkje for dispensasjon for tiltak som svekker regionale, nasjonale og internasjonale kulturminneinteresser slik tilfellet er ved denne søknaden. Tiltak som ikkje er i tråd med reguleringsplanen må fremjast som detaljplan, jf. 3.3.(tidligare nemning bebyggelsesplan) og Kulturminnemyndet vil likevel legge stor vekt på at formålet til reguleringsplan Vågen, Kaiene og Bryggen vert halde fast ved og vidareført i evt. detaljplan. Uteserveringa på fleire sider er skildra som inngjerda av faste konstruksjonar. Slike konstruksjonar gjer kulturhistoria knytt til bygningsstrukturane og det heilskaplege kulturmiljøet mindre leseleg, og er eit svært negativt framandelement i høve til dei internasjonale kulturminneverdiane knytt til verdsarvstaden Bryggen. Vi er ikkje kjent med søknad om desse konstruksjonane, og ber Bergen kommune om å føre kontroll i form av tilsyn. Vi ber om å få tilsendt kopi av vedtak for vurdering av klage, jf. forvaltningslova 28 ff.» Byantikvaren har den følgende uttalelse til søknaden: «Anbefaling Torget og Zachariasbryggen ligger sentralt innenfor det urbane kulturlandskapet som verdensarvstedet Bryggen er en del av, og innenfor buffersonen til Bryggen. Status som verdensarv tilsier at Bryggen har fremragende universell verdi for det internasjonale samfunnet. Reguleringsplanen for «Vågen, kaiene og Bryggen» er en bevaringsplan for Bryggen og buffersonen. Alle tiltak i området skal vurderes i forhold til dette. Byantikvaren anbefaler etablering av reketrapp da denne er forutsatt i godkjent reguleringsplan. Vi ber om at kaikanten i naturstein bevares og er synlig. Byantikvaren motsetter seg sterkt ytterligere tiltak i form av ombygging og fasadeendring av Zachariasbryggen. Torget 2 ble oppført i 1986 som en replika av tidligere bygninger som stod der. Bygningskomplekset gjennomgikk store endringer ved ombygging i 2007/2008. Etter vår vurdering er tålegrensen for fasadeendringer allerede overskredet, hvis intensjonene bak dette bygget fremdeles skal være i behold. Verneverdi Byantikvaren har uttalt seg og gjort rede for områdets verneverdier en rekke ganger i Side 7 av 17

8 forbindelse med ulike søknader om endring: : Store deler av bygningsmassen på Zachariasbryggen er av nyere dato, men den gamle bebyggelsesstrukturen er opprettholdt. Det omsøkte tiltaket vil, på tross av sin midlertidige karakter, bryte med denne verneverdige historiske strukturen. Områdene rundt denne bebyggelsen har tradisjonelt, helt siden 1702, vært offentlig tilgjengelig areal rettet mot havneaktiviteter og torgvirksomhet.[...] Bebyggelsesstrukturen på Zachariasbryggen har særdeles høy antikvarisk egen- og miljøverdi Både i kraft av seg selv og som en del av verdenskulturminnet Bryggens nærområde. Byantikvaren går derfor mot det omsøkte tiltak, men kan åpne for tilrettelegging av uteservering på et langt mer begrenset område og 21: Torget ligger som nærmeste nabo til verdensarvstedet Bryggen og godt innenfor buffersonen til dette viktige kulturminnet. Riksantikvaren varslet for noen år siden områdefredning rundt Bryggen for å ivareta de viktige kulturminneinteressene som representeres her. Bergen Kommune søkte i stedet vern av Bryggen med buffersone gjennom reguleringsplan Vågen, kaiene og Bryggen, som nå er under arbeid. Torget i seg selv er også et viktig kulturminne med funksjonen det har fylt opp gjennom århundrene. Torget som institusjon har stor tidsdybde, har høy historisk formidlingsverdi samt høy identitetsverdi. Da Zachariasbryggen ble gjenoppbygget, var det for å erstatte det tidligere sjøbodkomplekset som stod der. Det ble den gangen lagt sterke premisser for hvordan bygget skulle se ut, og den historiske bebyggelsesstrukturen ble vektlagt. Byantikvaren motsetter seg på det sterkeste de omsøkte fasadeendringene på Torget 2, Zachariasbryggen-bygget, da forutsetningene for oppføringen av bygget i sin tid var å skape en reminisens av de historiske strukturene, samt restaurere den gjenværende boden : Kaifronten langs Torget fikk sin nåværende utforming i Opp gjennom århundrene har området gjennomgått en rekke utfyllinger, som har endret både kaifronter og torgareal. Etter 1702-brannen ble Vetrlidsalmenning forbundet med Torgalmenning ved at området der Torget ligger i dag, ble ryddet og gjenfylt. Dette var svært viktig i arbeidet med å anlegge brannsikre almenninger i byen, og var konstituerende for Torgets senere vekstmuligheter og utvikling. Kaien foran Zachariasbryggen ble anlagt , og Torgutstikkeren fikk sin nåværende form i Bebyggelsen langs Torget var etablert i 1850, men trolig finnes her også eldre bygninger og bygningsdeler. Bebyggelsen representerer en middelaldersk bystruktur som henger sammen med den øvrige middelalderstrukturen i Vågsbunnen. Gjennom bebyggelsen går flere smale ganger med ferdsel fra Hollendergaten mot sjøen. I dag er denne forbindelsen brutt av Torget. Fasaderekken mot Torget har et variert arkitektonisk uttrykk, men karakteriseres i hovedsak av en modernisert og ribbet historisme. Området har stor tidsdybde og meget høy miljøverdi, samt historisk formidlingsverdi. Torget 2, Zachariasbryggen, ble bygget i sin nåværende form i Før forrige utbygging bestod Zachariasbryggen av en frittstående bygning som tidligere var del av et større anlegg med tre karakteristiske langstrakte sjøboder tilsvarende bebyggelsen på Bryggen. Zachariasbryggen har, som en videreføring av en historisk struktur, antikvarisk miljøverdi Kaien foran Zachariasbryggen ble anlagt , og torgutstikkeren fikk dagens form i Zachariasbryggen besto opprinnelig av et større anlegg med karakteristiske langstrakte sjøboder, tilsvarende bebyggelsen på Bryggen. Disse bodene ble revet etappevis. Rekken mot Bryggen ble revet ca.1954 og den bakre rekken mot Strandgaten ble revet i perioden Side 8 av 17

9 Kun fremre frittstående bygning er bevart fra det opprinnelige bygningskomplekset. Torget 2, Zachariasbryggen, ble gjenreist og bygget i sin nåværendeform i 1986 og har etter dette gjennomgått flere endringer, men hovedvolumene er noenlunde uendret. Zachariasbryggen inngår som en viktig del av byrommet rundt Vågen. Bebyggelsen langs Torget var etablert i 1850, men trolig finnes her også eldre bygninger og bygningsdeler. Bebyggelsen representerer en middelaldersk bystruktur som henger sammen med den øvrige middelalderstrukturen i Vågsbunnen. Området har stor tidsdybde og meget høymiljøverdi samt historisk formidlingsverdi. I tillegg har dette byrommet høy verdi knyttet til dets rolle i forhold til Bryggen. I en slik sammenheng har Zachariasbryggen, som bygningsenhet, meget høy antikvarisk miljøverdi, i tillegg til at den som videreføring av en historisk struktur har høy egenverdi. Vi gjentar gjerne hvilke antikvariske verdier som knytter seg til anlegget som ligger som et fondmotiv innerst i Vågen og som nærmeste visuelle nabo til verdensarvminnet Bryggen. Torget 2 ligger innenfor buffersonen til verdensarvminnet Bryggen, reguleringsplanen Vågen, kaiene og Bryggen, planid Hele planområdet er regulert til spesialområde bevaring. Torget i seg selv er også et viktig kulturminne med funksjonen det har fylt gjennom århundrene, og har som institusjon tidsdybde, høy historisk formidlingsverdi samt svært høy identitetsverdi. Store deler av bygningsmassen på Zachariasbryggen er av nyere dato, men den gamle bebyggelsesstrukturen er opprettholdt. Da Zachariasbryggen ble gjenoppbygget på 1980-tallet, var det for å erstatte det tidligere sjøbodkomplekset som hadde stått der. Det ble den gangen lagt strenge kulturhistoriske føringer, både fra Bergen kommune v/kulturvernkonsulenten og fra Riksantikvaren v/ Distriktsantikvaren for Vestlandet. Her vektla man de historiske strukturene, både med tanke på proporsjoner og materialbruk. Det ble den gangen anført: «Prosjektet dreier seg om en vanskelig formoppgave i et uhyre Side 9 av 17

10 verdifullt kulturhistorisk område som er meget ømfintlig og utgjør en viktig del av byens ansikt utad.» Bebyggelsesstrukturen på Zachariasbryggen har særdeles høy antikvarisk egen- og miljøverdi, både i kraft av seg selv og som en del av verdenskulturminnet Bryggens nærområde. Alle uttalelsene fra Byantikvaren over viser at det har vært en rekke søknader for ombygging, påbygging, tilbygging og fasadeendringer, samt utomhusplan og skilting, for nevnte bygningskompleks, med en stadig forringelse av bygningens opprinnelige form og arkitektoniske uttrykk som resultat. Vi har hver gang gjort rede for hvilke antikvariske verdier som knytter seg til området og bygningene, og hva som var de gitte premissene da man søkte om å få gjenreise det tidligere sjøbodkomplekset Zachariasbryggen. Omsøkt tiltak Det søkes nå igjen om tilbygg, påbygg og fasadeendring av Zacharisbryggen, samt etablering av reketrapp. Tilbygg/fasadeendring: -Hjørne mot vest forlenges 3,2 m -Svalgang mot sør i 2. etasje forlenges -Svalgang mot nor utvides 0,7 meter og forlenges til karnapper på begge sider -Karnapper mot nord utvides 0,7 meter -Trapp til svalgang 2. etasje etableres i hjørne mot Torget (sør) -Balkonger i 2. og 3. etasje mot vest, fra glasshus og mot hjørne i sør, og fra glasshus til hjørne mot nord. Påbygg/fasadeendring: -Dagen ark mot sør heves 1,0 meter og forlenges 2,3 meter Side 10 av 17

11 -Møne ved ark mot sør heves 1,0 meter -Etablere fast glasstak i 4. etasje mellom eksisterende glasstak, hvor det også legges opp til fleksible tak i form av markiser. -Det søkes om nye dører og vinduer på fasade mot sør, 1. etasje. Etablering av reketrapp Byantikvaren har tidligere uttalt seg til etablering av reketrapp, saksnr : «Det søkes om å etablere en reketrapp i det innerste hjørnet av Vågen, utenfor Zachariasbryggen-bygget. Trappen blir 12 meter bred og 52 meter lang. Trappen utformes i tremateriale. Byantikvaren har både gjennom reguleringsplan og i andre uttalelser, stilt seg negativt til installasjoner i Vågens vannspeil. I kulturminnegrunnlaget for Vågen, kaiene og Bryggen står det: Kaier og utfyllinger rundt Vågen er i stor grad beholdt slik de ble utformet fra slutten av og begynnelsen av 1900-tallet. Vågens vannspeil har forblitt åpent, uten moloer, flytebrygger eller andre installasjoner. De ubebygde kaiarealene og Vågens vannspeil, er svært sårbare for nye tilføyelser. Imidlertid åpner reguleringsplanen, Vågen, kaiene og bryggen for etablering av en installasjon i sjø her. Dette er blitt endret fra å være et flytende element med plass til kummer og fiskehandlere, til en installasjon med fast forankring i kaien. Formålet er gang- og uteoppholdsareal med nærhet for publikum til sjøen. Da dette elementet i sjø inngår i reguleringsplanen, vil ikke Byantikvaren motsette seg tiltaket på tross for at både formål og konstruksjon er endret. Byantikvaren anmoder om at kaikanten bevares og er synlig.» Vurdering Som bildene ovenfor viser, var det i 1950 arker på de fasadene som vender mot den åpne hopen mellom bodene (der det i dag er et overbygget areal med glasstak over). Disse arkene, som kalles vindearker, hadde en helt spesifikk funksjon; her ble varer heist inn i bodene direkte fra båtene. Sjøbodene på Bryggen, Strandsiden og i Sandviken, representerte en svært tidlig form for industri og er i dag havnetekniske kulturminner. Som vi ser på bilde av de opprinnelige bygningene fra 2002, før de store endringene i 2007/2008, er det store fellestrekk mellom disse og bygningene avbildet over. I et vedlegg til søknaden gjøres det rede for historisk forankring og inspirasjon. I dette fotodokumentet vises det til bygninger som tidligere har stått på Zachariasbryggen, på Bryggen, i Sandviken og på Strandsiden. Det er positivt at man har funnet fram fine bilder av ulike sjøbodtyper i Bergen, men vi ser ikke helt relevansen med denne sammenligningen, da utgangspunktet her må være den opprinnelige Zachariasbryggen, slik den ble bygget i 1986, som en replika som integrerer den ene opprinnelige bygningen. Side 11 av 17

12 Bygningskomplekset gjennomgikk store endringer ved ombygging i 2007/2008, og etter vår vurdering er tålegrensen for fasadeendringer allerede overskredet, dersom intensjonene bak dette bygget fremdeles skal være i behold. Nye endringer nå bør snarere være tilbakeføringer enn ytterligere tilbygg, påbygg og endringer. Vi vil i den forbindelse også anmode om at de «nye» delene av Zachariasbryggen fra 1986 og senere, igjen blir malt engelsk rød. Dette er en tradisjonell farge som også ble anbefalt da bygget var nytt, som en kontrast til den opprinnelige boden som skulle beholdes gråhvit. Konklusjon Vi motsetter oss ikke den omsøkte reketrappen, som er regulert inn i planen for Vågen, kaiene og Bryggen. Vi ber om at kaikanten bevares og beholdes synlig. Torget og Zachariasbryggen ligger sentralt innenfor buffersonen til verdensarvstedet Bryggen og er regulert til spesialområde bevaring etter 25.6 i pbl Status som verdensarv tilsier at Bryggen har fremragende universell verdi for det internasjonale samfunnet, på linje med andre verdenskjente kulturminner. Reguleringsplanen for Vågen, kaiene og Bryggen er derfor først og fremst en bevaringsplan for Bryggen og buffersonen rundt. Alle tiltak i området skal vurderes i forhold til dette. Det er dette området som både lokale, og tilreisende, oppfatter som byens hjerte og sentrum. Store deler av turistene som kommer til Bergen, oppholder seg i løpet av sitt besøk i dette området, som er en del av det urbane kulturlandskapet som verdensarvstedet Bryggen er en del av. Tiltak i området får konsekvenser for oppfattelsen av hele dette bymiljøet, og alle tiltak må derfor ta hensyn til dette, slik reguleringsplanen forutsetter. Vi kan ikke se at tiltaket oppfyller disse kravene og motsetter oss sterkt ytterligere endringer. Tiltakene vil, som vi har gjort rede for, forringe bygningens arkitektoniske form, proporsjoner og forankring i de historiske omgivelsene. Vi anmoder samtidig om at det ryddes opp i uteservering, skilting og reklameinnretninger. Disse fremstår nå som lite tiltalende. De visuelle verdiene i området er svært viktige for å ivareta opplevelsesverdiene knyttet til verdensarven og stedets kulturminnestatus. Side 12 av 17

13 Forhold til byggteknisk forskrift: Søker opplyser at alle nye tiltak vil oppfylle gjeldende byggtekniske forskrift, men at eksisterende deler ikke vil endres. Søker mener at tiltaket ikke kan betraktes som hovedombygging og at tekniske krav derfor kun vil gjelde nye deler. Etter vårt skjønn oppfyller ikke omsøkte nye heis og atkomst for brukere som må benytte heis, byggteknisk forskrift 12-4 Inngangsparti og 12-6 Kommunikasjonsvei. Inngangsparti skal være lett å finne og tre tydelig frem i fasaden. Kommunikasjonsvei skal være sikker, hensiktsmessig og brukbar. Et byggverk kan etter forskriften ha flere likeverdige innganger, men omsøkte nye inngang med heis fremstår ikke som hovedinngang, hverken i forhold til plassering eller visuelt. Med den nye heisen, må brukerne benytte utvendig passasje for å komme til øvrige deler av 4. etasje. Den utvendige passasjen vil være uhensiktsmessig i forhold til vær og vind og vil ikke være likestilt med innvendig trappeatkomst til 4. etasje Dispensasjon Det er søkt om dispensasjon fra Havneformål i sjø, Flytende Torg, Kaifront prioritert allmenn ferdsel, Fellesbestemmelser, Gravedybder, Nybygg og Bevaring av byrom og bystruktur. Tiltaket kommer også i konflikt med Gangarealer med byromsbruk og 3.3 Bebyggelsesplan. Når det gjelder forholdet til Fellesbestemmelser og Gravedybder, så krever tiltaket dispensasjon eller tillatelse etter kulturminneloven og må behandles av kulturminnemyndighet. For at dispensasjon kan gis etter plan- og bygningsloven 19-2, kreves det at verken hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra eller hensynene i plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å dispensere være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. I følge formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven skal plan og vedtak sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger for samfunnet, likeverd og tas hensyn til barn og unges oppvekstmiljø samt estetisk utforming av omgivelsene. Havneformål i sjø: I følge reguleringsbestemmelsene skal vågen benyttes til havnevirksomhet. Innerste delen, ca 15 meter av regulert ny kaifront, er vist som Plass for kulturhistoriske fartøy og skal forbeholdes torgbåter. Det søkes om å bygge reketrapp i en lengde på 28 meter. Resterende del som er 26 meter, vil tilrettelegges for fortøyning av båter. Innerste delen av reketrappen vil komme i konflikt med havneformålet. Søker begrunner søknad om dispensasjon fra bestemmelsen med at 28 meter av havneformålet bør kunne prioriteres byens befolkning og tilreisende fremfor tilreisende med båt. Hensynet bak bestemmelsen er ønske om å bevare havnens ubrutte tradisjon som flerbrukshavn. Kulturhistoriske fartøy skal formidle den lange tradisjonen. I denne konkrete saken vil den store trappen og plasseringen ødelegge en lang havnetradisjon. Med reketrapp innerste i Vågen, må både kulturhistoriske fartøy og andre båter plasseres andre steder. Reguleringsplanen for «Vågen, kaiene og Bryggen» er en bevaringsplan for Side 13 av 17

14 Bryggen og buffersonen og har vært gjennom en grundig prosess med bevaring som formål. Vi mener omsøkte utforming av kai og plassering av reketrappen i vesentlig grad vil tilsidesette hensynet bak bestemmelsen og formålsbestemmelsen i loven. Vi kan ikke se at det er fordeler ved å dispensere. En dispensasjon vil redusere havneområdet og svekke kulturminneverdiene i området. Flytende torg: Det følger av reguleringsplanens bestemmelse 5.2.3: "Utvidelse av Torget ved Zachariasbryggen skal gjennomføres som flytende konstruksjon uten vesentlige inngrep i sjøbunnen eller kaiene". Det søkes om å benytte fast konstruksjon og forankring med peler for å anlegge den nye kaien. Dispensasjonssøknaden begrunnes med at flytende brygge ikke er tilrådelig med hensyn til stabilitet og i forhold til universell utforming. Bygningsmyndighetene legger til grunn at bestemmelsen om at utvidelsen av Torget skal utføres som flytende konstruksjon, har sammenheng med føringer fra Hordaland fylkeskommune og Riksantikvaren under behandlingen av reguleringsplanen for Vågen, kaiene og Bryggen. Her motsatte Riksantikvaren seg en løsning med utfylling i Vågen for utvidelse av kaiområdet uten en helhetlig vurdering. Gjeldende reguleringsplan har vært gjennom en omfattende prosess der berørte interesser og myndigheter har medvirket i prosessen. Det er ikke dokumentert i søknaden at torget ikke kan anlegges som flytende i forhold til stabilitet eller universell utforming. Konsekvensene av en forankring i bunnen er heller ikke kartlagt. Hordaland fylkeskommunen frarår på det sterkeste omsøkte nye kai. Fylkeskommunen viser til at nasjonale og internasjonale kulturminneverdier knyttet til verdensarvstedet Bryggen og til kulturmiljøet Vågen vil bli svekket av den planlagte kaien (reketrappen). Etter vårt skjønn, vil en dispensasjon fra bestemmelsen tilsidesette hensynet bak planbestemmelsen og hensynet bak formålsbestemmelsen. Uten konkret dokumentasjon er det vanskelig for oss å se hvilke fordeler en dispensasjon har. Ulempene vil som antikvariske myndigheter skriver, være en svekkelse av kulturminneverdier. I følge plan- og bygningsloven 19-2 bør ikke kommunen dispensere når andre myndigheter har uttalt seg negativt til søknaden. Kaifront prioritert allmenn ferdsel: I følge reguleringsbestemmelse skal hele kailinjen langs de offentlige arealene rundt Vågen kunne benyttes til fortøyning av fartøy. Det skal samtidig være uhindret tilgjengelighet for allmennheten. Selve trappen som utgjør 28 meter og halvparten av ny kai, kommer i konflikt med bestemmelsen. Søker begrunner dispensasjonssøknaden med at 28 meter av havneområdet bør kunne prioriteres byens befolkning og tilreisende fremfor tilreisende med båt. I likhet med bestemmelsen om Havneformål i sjø, er hensynet bak Kaifront prioritert allmenn ferdsel, et ønske om å bevare havnens ubrutte tradisjon som flerbrukshavn. Bestemmelsen skal også ivareta allmennhetens behov til tilkomst til og opphold langs kaifronten. Side 14 av 17

15 Omsøkte reketrapp vil etter vårt syn ivareta fotgjengernes ønske om å komme nærme sjøfronten. Den vil imidlertid ikke ivareta allmenhetens ønsker om å fortøye båt langs havnen. Tiltaket vurderes til å vesentlig tilsidesette de hensyn bestemmelsene i planen og formålsbestemmelsen skal ivareta. Vi kan ikke se at det er behov for en trapp med omsøkte omfang eller plassering. Vi kan ikke se at det er fordeler ved å dispensere fra bestemmelsen. Nybygg: Det fremgår av reguleringsbestemmelse at det sammen med rammesøknad skal vedlegges beskrivelse av fundamentering og beregninger av trykk. Kopi av dokumentasjonen skal sendes kulturminnemyndighet. Hvis kulturminnemyndighet ikke finner dokumentasjonen dekkende, vil det være krav til særskilt søknad og dispensasjon etter kulturminneloven. Søker skriver at det søkes om dispensasjon fra kravet til dokumentasjon fordi bestemmelsen innebærer mye prosjektering som søker mener kan avklares ved søknad om igangsetting av tiltaket. Hensynet bak bestemmelsen er å få kartlagt om tiltaket er mulig å realisere sett i forhold til kulturminneinteresser. Vi har forståelse for at det er ønskelig å avvente kostnader til prosjektering til det er avklart om tiltaket kan godkjennes. Det er imidlertid ikke mulig å ta stilling til om det kan tillates fundamentering av kaien uten at konsekvensene på forhånd er kartlagt. Spesielt må vektlegges miljøhensyn og kulturhensyn. Slik vi ser det, er det nødvendig å få en helhetlig og grundig vurdering av tiltaket. Vi viser til reguleringsbestemmelse 3.3 der det står: «Tiltak som vil være i strid med reguleringsplanens formål, tiltak som er uavklart eller i strid med reguleringsplanens når det gjelder kulturminneforvaltning, utforming, utnyttelsesgrad eller byggehøyde, samt tiltak som gjelder rekonstruksjon av større område etter brann eller annen ødeleggelse, må fremmes som egen bebyggelsesplan eller reguleringsplan.» Vi mener en dispensasjon vil tilsidesette hensynet bak kravet til dokumentasjon og hensynet bak formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven. Vi kan ikke se at det er fordeler ved å dispensere. Bevaring av byrom og bystruktur: Det følger av retningslinjene til at: Etablering av torgutvidelse langs Zachariasbryggene kan skje ved flytende konstruksjon. Søker skriver at det søkes om dispensasjon fra bestemmelsen og i begrunnelsen viser det til dispensasjon som gjelder reketrapp. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra Flytende torg med hensyn til valgt konstruksjon. Bebyggelsesplan: Som nevnt, følger det av reguleringsplanens bestemmelse 3.3 at hvis tiltaket er i strid med reguleringsplanens formål, tiltaket er uavklart eller i strid med reguleringsplanen når det gjelder kulturminneforvaltning, utforming, utnyttelsesgrad eller byggehøyde, må tiltaket fremmes som egen bebyggelsesplan eller reguleringsplan. Bebyggelsen på Zachariasbryggen er allerede bygget ut over det maksimale av det gjeldende reguleringsplan gir adgang til. Ifølge reguleringsplanens 2.1 skal alle tiltak bidra til å bevare Side 15 av 17

16 og formidle historiske og romslige sammenhenger og sørge for pietetsfull skjøtsel av antikvarisk verdifull bebyggelse, byrom og bylandskap. I likhet med fylkeskonservator og byantikvaren, mener vi at omsøkte tilbygg, ombygginger og påbyggene ødelegger de historiske bygningsstrukturene og samspillet med eksisterende kulturmiljø. Av planens kart og bestemmelse i , følger at gjennomgang mellom gårdene skal være åpen for allmennheten. Arealet mellom gårdene og kaiarealene skal benyttes til opphold og ferdsel for fotgjengere, jf. reguleringsbestemmelsen Omsøkte ombygging og påbygg fører til gjenbygging av «åpningen» mellom gårdene og vesentlig svekkelse av passasjen som offentlig gangareal og det visuelle inntrykket av gårdene som 2 separate bygg. Det søkes også om tilbygg i flere varianter som ligger på eller over offentlig gangareal mot nordøst, nordvest og sørvest. Tilbyggene vil gjøre kaiområdene mindre tilgjengelig for allmennheten og for området mot sørvest, vil omsøkte heistilbygg stenge kaien for passasje for fotgjengere. Flytende torg skal i følge benyttes til torgboder samt profilere byens maritime kompetanse og opplevelsesnæringer knyttet til sjøen. Omsøkte nye kai gjenspeiler ikke regulert formål. Omsøkte torgutvidelse (kai), tilbygg med balkonger, terrasser, heistilbygg, arker og påbygg kommer i konflikt med reguleringsplanens formål, saksbehandling, arealbruksformål og spesialområde bevaring. Av 3.3 følger at tiltaket da må fremmes som detaljplan. Vi er enige med fylkeskonservator og byantikvaren at omsøkte tiltak svekker nasjonale og internasjonale kulturminneverdier knyttet til verdensarvsted Bryggen og kulturmiljøet rundt Vågen. 4. GENERELLE BESTEMMELSER OG KLAGEADGANG Vedtaket kan påklages, se orientering om rett til å klage og andre generelle bestemmelser på siste side. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Gerd Soldal - saksbehandler Glenn M. Kristensen - gruppeleder Brevet er elektronisk signert og har derfor ingen underskrift. Kopi: Bergen Sentrum Tomteselskap AS, Postboks 1290 Sentrum, 5811 BERGEN Bergen kommune v/etat for bygg og eiendom, Postboks 7700, 5020 BERGEN Hordaland Fylkeskommune, Kultur- og Idrettsavdelinga, Postboks 7900, 5020 BERGEN Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 16 av 17

17 Generelle bestemmelser: Rettslig grunnlag: Ferdigstillelse: (plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften kapittel 8) Bortfall av tillatelse: (plan- og bygningsloven 21-9) Orientering om rett til å klage på vedtaket: Klagerett: (forvaltningslovens 28) Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Når tiltaket er ferdigstilt skal det søkes om ferdigattest. Ferdigattest utstedes når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon fra ansvarlig søker. Er tiltaket ikke satt i gang senest innen 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Tillatelsen faller også bort hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Den som er part eller har rettslig klageinteresse har rett til å klage over vedtaket. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltningslovens 29, 30 og 31) Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltningslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltningslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltningslovens 42) Rett til å se sakens dokumenter: (forvaltningslovens 11) Rett til å få veiledning: (forvaltningslovens 11) Kostnader ved klagen: (forvaltningslovens 36) Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: (forvaltningsloven 27 b) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner eller klager ikke kan lastes for forsinkelsen. Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om dette innen klagefristen utløp. Klagen må nevne det vedtaket det klages over, hva som ønskes endret og være undertegnet av klageren eller hans fullmektig. Klagen bør begrunnes. Vedtaket kan gjennomføres selv om det er påklaget. Klager kan imidlertid anmode om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til anmodning om utsatt iverksetting av vedtaket. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Kommunen vil kunne gi nødvendig veiledning for at alle parter skal kunne ivareta sine interesser på best mulig måte. Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader, f. eks advokatbistand, i forbindelse med klagesaken der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen tre uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til klager. Søksmål om gyldigheten av vedtaket, eller krav om erstatning som følge av vedtaket, kan ikke reises uten at en har brukt sin adgang til å klage på vedtaket og klagen er avgjort av høyeste klageinstans. Søksmål kan likevel reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Side 17 av 17