Vedlegg til saker til behandling i. Lindesnesrådet. Alle vedleggene er samlet til ett pdf-dokument. Vis bokmerker for enklere navigering

Transkript

1 Vedlegg til saker til behandling i Lindesnesrådet Alle vedleggene er samlet til ett pdf-dokument. Vis bokmerker for enklere navigering (Klikk på helt til venstre i skjermbildet)

2 REFERAT (UTKAST) Styre: Sted: Styringsgruppa for DDV/Styringsgruppa for ekommunestrategi-prosjektet Mandal rådhus, Kommunestyresalen Dato: Onsdag Tidsrom: 12:00 14:00. Deltakere: Tillitsvalgt Kristin Vinsjevik (til 13.15) I tillegg deltok: Lindesnes Audnedal Farsund Flekkefjord Hægebostad Mandal Åseral Rune Stokke (leder) Kjell Olav Hæåk August Salvesen Anne Berit Berge Ims Ivan Sagebakken Knut Sæther Kjell Gunnar Olsen Nestleder for DDVs IKT-forum Erlend Fiddan (vara for leder av IKT-forum Roald Aamodt) Sekretær for DDVs styringsgruppe Dagfinn Lauvsland (ref.) Forfall: Marnardal Hans S. Stusvik Kvinesdal Camilla Dunsæd SAKSLISTE: DDV-ST-20/ Referatsaker... 2 DDV-ST-21/ Referat fra møte i Styringsgruppa DDV-ST-22/2014 ephorte oppgradering - orientering... 2 DDV-ST-23/2014 Rekruttering av ledere i Nye DDV - orientering... 3 DDV-ST-24/2014 Bemanning av etableringsprosjektet for Nye DDV... 3 DDV-ST-25/2014 Nye DDV - lokalisering... 4 DDV-ST-26/2014 Eventuelt... 5 Side 1 av 6

3 DDV-ST-20/ REFERATSAKER - (Utkast til) Referat fra møte i DDVs Arbeidsutvalg * Det var ikke kommentarer til referatsakene. DDV-ST-21/ REFERAT FRA MØTE I STYRINGSGRUPPA Vedlegg: - (Utkast til) Referat fra møtet Forslag til vedtak: Saken legges fram med følgende forslag til vedtak: Referatet fra Styringsgruppas møte godkjennes * Styringsgruppa vedtok enstemmig: Referatet fra Styringsgruppas møte godkjennes. DDV-ST-22/2014 EPHORTE OPPGRADERING - ORIENTERING Jfr. sak behandlet i DDVs arbeidsutvalg : DDV-AU-20/2014 ephorte - oppgradering Saken DDVs arbeidsutvalg vedtok i sak 20/14 følgende: DDVs IKT-forum bes om å drøfte situasjonen og det videre arbeidet med evt. ephorteoppgradering i førstkommende møte Dette med tanke på å kunne gi en omforent tilbakemelding til DDVs styringsgruppe og IDIVAs styre vedr. dette. Det gis en orientering om status i saken * Erlend Fiddan orienterte om IKT-forums behandling av saken. I møtet konkluderte IKTforum med bl.a.: «Vi begynner på nytt og må gjøre en ny anbefaling på hvorvidt oppgradering bør foregå nå. Åseral (Idiva) skal kjøre prosjektet videre og blir da også prosjektleder. I første Side 2 av 6

4 omgang vil det bli gjort en total kostnadsberegning som kan legges frem for styringsgruppa.» Styringsgruppa drøftet saken. Vedtak Styringsgruppa vedtok følgende: Styringsgruppa avventer kostnadsberegningen fra IKT-forum for oppgradering av ephorte, og tar saken til ny behandling så snart beregningen foreligger. DDV-ST-23/2014 REKRUTTERING AV LEDERE I NYE DDV - ORIENTERING Jfr. sak behandlet i DDVs arbeidsutvalg : DDV-AU-17/2014 Rekruttering av ledere i Nye DDV Saken Søknadsfristen for å søke på stillinger som daglig ledere i Nye DDV gikk ut 6.4. Det var 8 søkere til DDV Drift og 25 søkere til DDV Strategi. 5 av søkerne søkte begge stillingene. Det gis en orientering om ansettelsesprosessen videre * Rune Stokke orienterte om ansettelsesprosessen. Det benyttes et rekrutteringsbyrå; SelectionPartner (SP). Nå «grovsorteres søkerne» av SP. Det blir avsluttende intervjuer i slutten av mai. Fra DDVs side vil følgende delta i intervjuene: Rune Stokke, August Salvesen og Anne Mette Foshaugen (arbeidstakerrepresentant). DDV-ST-24/2014 BEMANNING AV ETABLERINGSPROSJEKTET FOR NYE DDV Jfr. saker behandlet: DDVs styringsgruppe : DDV-ST-15/2014 Etablering av Nye DDV status og organisering DDVs arbeidsutvalg : DDV-AU-21/2014 Etableringsprosjektet Nye DDV - bemanning Saken DDVs styringsgruppe vedtok i sak 15/2014 følgende: Arbeidsutvalget gis i oppdrag å sørge for etableringen av Nye DDV, og gis fullmakt til å engasjere intern og ekstern kompetanse slik det anses nødvendig. For øvrig legges det opp til følgende møtefrekvens ut 2014 for DDV: - Styringsgruppa: hver 4. uke. Side 3 av 6

5 - Arbeidsutvalget med samme frekvens, men slik at det er 2 uker mellom møte i Styringsgruppa og møte i Arbeidsutvalget. I etterkant er det kalt inn til møter i Styringsgruppa og Arbeidsutvalget med en frekvens som vedtatt, så langt det praktisk har latt seg gjennomføre. Arbeidsutvalget har knyttet til seg følgende kompetanse: - Intern økonomikompetanse: Sonja Svardal, økonomisjef i Marnardal kommune - Daglig leder i IKT Agder Kjetil Nyhus - Daglig leder i Drammensregionen IKT Arne Hvidsten Det er også gjort en forespørsel i forhold til intern HR-kompetanse. En håper å ha klart hvem dette blir innen Styringsgruppas møte Videre vil en forsøke å involvere nye daglig ledere i arbeidet med etableringen så snart de er ansatt (og før de begynner i jobben). Det gis en orientering om oppdatert status * Rune Stokke orienterte om arbeidet. Det er nå klart at Personalsjef i Flekkefjord Kirsten Mauland deltar (HR-kompetanse). Det ble ikke fattet særskilt vedtak i saken. DDV-ST-25/2014 NYE DDV - LOKALISERING Jfr. sak behandlet i DDVs arbeidsutvalg : DDV-AU-24/2014 Nye DDV - lokalisering Saken Det er ikke tatt stilling til hvor nye DDV skal lokaliseres. Arbeidsutvalget vedtok i sak 24/14 følgende: Saken legges fram for DDVs styringsgruppe for å få fastsatt kriterier for valg av lokalisering. Når Arbeidsutvalget drøftet saken var det enighet om at valg av lokalisering for virksomhetene bør avgjøres ut fra en vurdering av aktuelle lokasjoner opp mot et sett kriterier. Arbeidsutvalget ser at følgende kriterier kan være blant de aktuelle: Nærheten til kommunene som skal betjenes, og forventede transportutgifter for virksomheten. Arbeidsmarkedet i forhold til nyrekruttering. Side 4 av 6

6 Leiekostnader. Lokalenes egnethet. Arbeidsutvalget er innforstått med at det i tråd med vedtekter/vedtak skal legges arbeidsplasser også til Åseral. Arbeidsutvalget ser fordeler ved å samlokalisere ansatte så raskt som mulig. Det er ikke nødvendig at DDV Strategi og DDV Drift er lokalisert til samme sted. Nå legges saken fram for Styringsgruppa for fastsettelse av hvilke kriterier som bør gjelde ved valg av lokasjoner. Ut fra disse kriteriene vil Arbeidsutvalget arbeide videre med å finne fram til konkrete forslag til lokalisering, Saken legges fram for Styringsgruppa med følgende forslag til vedtak: Arbeidsutvalget bes arbeide foreslå hvor DDV Strategi og DDV skal lokaliseres ut fra følgende kriterier: * Rune Stokke innledet i saken. Han refererte også innspill fra Camilla Dunsæd om at dersom det skal være 2 lokasjoner så bør det være lokalisering i både Lister og Lindesnes. Saken ble drøftet og flere innspill ble gitt * Styringsgruppa vedtok følgende: Føringer for lokaliseringen: Ett felles, stort hovedkontor for både DDV Strategi og DDV Drift. Lokalisering av hovedkontoret til Vigeland og arbeidsplasser i Åseral. Vurdering av arbeidsplasser i Lister ut fra om det er rasjonelt for virksomheten. DDV-ST-26/2014 EVENTUELT Det var ikke saker til behandling under eventuelt. Side 5 av 6

7 Side 6 av 6

8 REGIONALT LIKESTILLINGSUTVALG Utarbeidelse av regional handlingsplan for likestilling og likeverd REFERAT (UTKAST) Styre/organ: Regionalt likestillingsutvalg Sted: Mandal rådhus, Bystyresalen Dato: Tidsrom: Møtedeltakere: Audnedal kommune Line Strisland (leder) Mandal kommune Sven Seljom Lindesnes kommune Janne Fardal Kristoffersen Åseral kommune Kristine Ljosland Lindesnesregionen Dagfinn Lauvsland (sekretær) Forfall: Marnardal kommune Hans Stusvik Saker: LR-RLU-10/2014 Referat fra møte og LR-RLU-11/2014 Regional handlingsplan for likestilling og likeverd... 1 LR-RLU-12/2014 Eventuelt... 2 LR-RLU-10/2014 REFERAT FRA MØTE OG Vedlegg Referat fra møte i Regionalt likestillingsutvalg Referat fra møte i Regionalt likestillingsutvalg Saken Referatene legges fram for evt. justering og godkjenning * Likestillingsutvalget vedtok: Referatene fra møtene i Regionalt likestillingsutvalg og LR-RLU-11/2014 REGIONAL HANDLINGSPLAN FOR LIKESTILLING OG LIKEVERD Vedlegg Regional handlingsplan for likestilling og likeverd, versjon 7. april. Side 1 av 2

9 Saken Det jobbes videre med innholdet i regional plan for likestilling og likeverd * Likestillingsutvalget arbeidet videre med struktur og innhold i planen. (Se vedlagte, oppdaterte plan). For å belyse problemområdet Vold i nære relasjoner inviteres prosjektleder Lene Morland (Kristiansand kommune) og Lise Tronstad (Mandal politikammer). Line inviterer Morland og Tronstad til neste møte i Likestillingsutvalget. LR-RLU-12/2014 EVENTUELT Det var ikke saker til behandling under eventuelt. Side 2 av 2

10 MANDAL KOMMUNE Teknisk forvaltning Til adressater på vedlagt liste DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: «REF» 2012/ Hallfrid Jostedt, Q MELDING OM VEDTAK - PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN E39 DØLE BRU - LIVOLD Mandal bystyre fattet følgende vedtak i møte : Mandal bystyre vedtar planprogrammet med de rettelser og tilføyelser som vegvesenet foreslår i kapittel 2 i sammendrag av innkomne merknader med kommentarer fra Statens Vegvesen datert , med følgende endring: Blå og grønn trase i delstrekning 2 og 3 i Mandal kommune utgår i det videre utredningsarbeidet. Bystyret mener at Rød trase samlet sett gir den beste løsningen. Videre mener bystyret det nå må vurderes om saken kan gå direkte til regulering. Vi ønsker en reguleringsprosess som sikrer en raskest mulig fremdrift. Særutskrift følger vedlagt. Med hilsen Hallfrid Jostedt rådgiver POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON : INTERNETT: Postboks 905 Rådhuset, Ytre Sandgt. 25 TELEFAKS: E-POST : fellespost@mandal.kommune.no 4509 MANDAL BANKKTO : ORG.NR :

11 Tilsvarende brev sendt til : Agder Energi Nett AS Annelise Fastrup Ervik Arnt K. Lindland Greipslandsløyfen MANDAL Asplan Viak AS v/roar Melsom Beboere på nedre Ime Holumsv MANDAL v/roald Skeie Beborere i Daleveien 416 Bente Krågeland Buøya og Frøyslandsmoen Velforening Egil Johanssen Fylkesmannen i Vest- Agder Geir Oksendal på vegne av beboere og jordbrukere på Imesletta Postboks KRISTIANSAND S. Hellvik hus Pb SØGNE Hesland Grendeutvalg Heslandsveien MANDAL v/liv Lien Innbygg/grunneiere Hjorteland,Ormestad,Årkj ær/frøyslandsmoen Buøya vel Jan Stubstad Kristian og Anne S. Sandnes Holumsveien MANDAL Kåre Hjorth Lillian og Waldon Støle Lindesnes og Mandal Bonde- og Småbrukarlag v/roar Helleren Haddelandsv MANDAL Lindesnesrådet Mandal handel og serviceforening v/ Patricia Hartmann Mandal havn Mandal senterparti Mandal skytterlag Naturvernforbundet v/ Gunnar Ervik Naturvernforbundet Vest- Agder v/peder Johan Pedersen Nedre Hålandsheia vel v/hans Arthur Frigstad Nils Gunnar Hesland Norges lastebileierforbund Norsk Maritimt Museum Roar Helleren Haddelandsv MANDAL Rolf Poulsen m/ flere Daleveien MANDAL Sayej, Ghattas Statens Vegvesen Region Sør Serviceboks Arendal

12 Storaker vel v/elisabeth Kaddan Styreleder Tor Gunnar Bartnes Sven Bragdø Syklistenes landsforening v/ Eva Saanum Tone Wårøy og Steinar Møll Tor A. Frostestad Tor Edwin Engedal Trude Skeie og Tor Ole Haagensen Turistkontoret for Lindesnesregionen Vest-Agder Fylkeskommune Vestre Skogsfjort vel v/ Marit Andresen Øyvind Holte Hålandsv MANDAL Aurebekksv MANDAL Postboks KRISTIANSAND S

13 Saksfremstilling SAKSBEHANDLER: Hallfrid Jostedt SAKSMAPPE: 2012/1247 ARKIV: Q10 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Planutvalget innstilling 13/ Bystyret 59/ PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN E39 DØLE BRU - LIVOLD Rådmannens forslag til innstilling: Mandal bystyre vedtar planprogrammet med de rettelser og tilføyelser som vegvesenet foreslår i kapittel 2 i Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer fra Statens vegvesen datert Saksordfører: Behandling i Planutvalget innstilling : Sigurd Skjelsbæk ble valgt til saksordfører Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt (6-0) Innstilling i Planutvalget innstilling : Mandal bystyre vedtar planprogrammet med de rettelser og tilføyelser som vegvesenet foreslår i kapittel 2 i Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer fra Statens vegvesen datert Saksordfører: Sigurd Skjelsbæk Behandling i Bystyret : Disse stilte spørsmål ved sin habilitet: Christoffer Westermoen inhabil ingen vara Siril F Engedal inhabil vara Nils Trygve Frivoll Nils Reidar Nilsen inhabil vara Harald Eriksen Ole G Ihme - inhabil vara Aanen Grimestad tiltrådte

14 Felles endringsforslag fra FRP/AP/H/SP/UAVH v/harald Øyslebø: Forslag til vedtak: Mandal bystyre vedtar planprogrammet med de rettelser og tilføyelser som vegvesenet foreslår i kapittel2 i sammendrag av innkomne merknader med kommentarer fra Statens Vegvesen datert Med følgende endring: Blå og grønn trase i delstrekning 2 og 3 i Mandal kommune utgår i det videre utredningsarbeidet. Bystyret mener at Rød trase samlet sett gir den beste løsningen. Videre mener bystyret det nå må vurderes om saken kan gå direkte til regulering. Vi ønsker en reguleringsprosess som sikrer en raskest mulig fremdrift. Nils Ragnar Tvedt, Statens Vegvesen orienterte VOTERING Innstillingen ble satt opp mot fellesforslaget, og fellesforslaget ble vedtatt med 27 stemmer (8 AP, 1 MDG, 6 H, 1 UAVH, 10 FRP, 1 SP), 7 stemte for innstillingen (1 SV, 1 AP, 2 V, 3 KRF) Vedtak i Bystyret : Mandal bystyre vedtar planprogrammet med de rettelser og tilføyelser som vegvesenet foreslår i kapittel2 i sammendrag av innkomne merknader med kommentarer fra Statens Vegvesen datert Med følgende endring: Blå og grønn trase i delstrekning 2 og 3 i Mandal kommune utgår i det videre utredningsarbeidet. Bystyret mener at Rød trase samlet sett gir den beste løsningen. Videre mener bystyret det nå må vurderes om saken kan gå direkte til regulering. Vi ønsker en reguleringsprosess som sikrer en raskest mulig fremdrift. Vedlegg: 1 Brev datert fra Statens vegvesen 2 Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer fra Statens vegvesen Utrykte vedlegg: Tidligere behandling. Bakgrunn: Bystyret behandlet høringsutkast til planprogram (datert ) i møte og fattet følgende enstemmige vedtak: Mandal bystyre er enig i forslag til planprogram, med følgende tilføyelser: 1. Planprogrammet må også utrede mulighetene for å bevare Mjåvann skytebane. 2. Konsekvensene for ny gravlund må beskrives. 3. Kommunen ønsker også at planleggingen tar høyde for at dyrka mark som ødelegges av veianlegget blir erstattet med tilsvarende areal og kvalitet. 4. Til konsekvensvurderinger må det utarbeides bedre temakart, i alle fall for friluftsliv og kulturmiljø. 5. Bystyret forutsetter at den opprinnelige fremdriftsplanen følges.

15 6. Utredning av tilførselsvei til Mandal må også ivareta tungtrafikken til Jåbekk/Strømsvika. Samtidig må jordbruksarealene på Imesletta bevares i størst mulig grad. 7. Det må utredes om det i kryssløsningen Mandal øst er tilstrekkelig arealer for lokalisering og utforming av rasteplass, kollektivknutepunkt, døgnhvileplass, bensinstasjon, næringsarealer (ikke detaljhandel) og regionalt idrettsanlegg. Videre må det vises hvordan tilretteleggingen av slike arealer vil påvirke landskapet lokalt. 8. Innspillene til høringen av planprogrammet må også vurderes som innspill til oppstart av arbeid med kommunedelplan. Med brev datert ber vegvesenet om at kommunen behandler endringene som ønskes innarbeidet i endelig planprogram. Med oversendelsen følger vegvesenets forslag til endringer etter høringsrunden. Vurdering: Rapporten Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer fra Statens vegvesen inneholder alle innkomne merknader og vegvesenets kommentarer. Rapporten gjelder for både Mandal og Lindesnes. Bystyrets merknad er gjengitt og kommentert på linje med andre merknader: Til pkt1: Forholdet til Mjåvann skytebane behandles i tilgrensende kommunedelplan E39 Volleberg Døle bru, hvor planprogrammet ligger på høring fram til 15.april. Til pkt 2: Forholdet til ny gravlund blir med i konsekvensutredningen tema Areal og utvikling, pkt Til pkt 3: Som merknad fra Fylkesmannen vil rapport Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging bli tatt med i konsekvensutredningen under tema Naturressurser pkt Til pkt 4: Temakart vil bli videre bearbeidet i arbeidet med selve konsekvensutredningen og kommunedelplanen. Til pkt. 5: Statens vegvesen oppfatter merknad om framdrift av planarbiedet til å være iht. framdrift i Planprogrammet pkt Til pkt. 6: Markert bredde på korridor for tilførselsveg skal være tilstrekkelig til at trafikk til Jåbekk/Strømsvika blir ivaretatt. Det vil i planen for ny E39 ikke bli tatt med ny tilførselsveg helt ut til industri/havn. Til pkt. 7: Andre samferdselsanlegg pkt. 8.7 i Planprogrammet vil bli vurdert, også evt. knyttet til kryssløsningen Mandal øst. Andre aktiviteter som næringsarealer og regionalt idrettsanlegg vurderes under tema Areal og utvikling pkt Til pkt. 8: Merknadene til Planprogrammet blir også oppfattet som innspill til oppstart av kommunedelplanen. Konklusjon: Merknad pkt. 3 medfører at rapport Fysisk kompensasjon for jordbruks- og naturområder ved samferdselsutbygging skrives inn som grunnlag under tema Naturressurser pkt i Planprogrammet.

16 Rådmannen har ingen merknader til vegvesenets behandling av innkomne forslag. Økonomiske konsekvenser: Ingen direkte. Konsekvenser for barn og unge: Konsekvenser for barn og unge blir en del av konsekvensvurderingen. Konklusjon: Rådmannen støtter vegvesenets endringsforslag. Mandal, 25. mars 2014 Knut Sæther rådmann Arne Wilhelmsen kommunalsjef

17 8. april 2014 Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen E-post: Høring til forslag til tilbudsstruktur for de videregående skolene i Vest-Agder Vi viser til epost mottatt fra Vest-Agder fylkeskommune, Utdanningsavdelingen vedr. Høring vår endring av tilbudsstruktur 2014/2015. Som en av høringsinstansene fikk Lindesnesrådet saken til behandling i møte Lindesnesrådet gav daglig leder i Lindesnesregionen i oppdrag å utforme en høringsuttalelse i samarbeid med de skolefaglige ansvarlige i regionens kommuner. På vegne av Lindesnesregionen/Lindesnesrådet ønsker vi å avgi følgende høringsuttalelse til forslag til tilbudsstruktur for de videregående skolene i Vest-Agder : Lindesnesregionen vil understreke betydningen av et godt og variert linjetilbud ved regionens to videregående skoler; Mandal videregående skole (MVS) og Byremo videregående skole (BVS). Lindesnesregionen støtter derfor høringsuttalelsene avgitt fra MVS OG BVS. Når det gjelder BVS ønsker også regionen å uttrykke tilfredshet for at det har vært mulig å opprette et tilbud om vg2 el-energi og Tungefoss Undervisningskraftverk, og håper at det også vil være mulig å finne rom for nødvendige bygningsmessige tilpasninger i den anledning. Når det gjelder forslaget om nedleggelse av tilbudet om helsearbeiderfag ved BVS er regionen sterkt uenig i det. Dette både på grunn av behovet for tilbud innenfor «jentefag», og fordi det er et stort behov for denne kompetansen i regionen. For øvrig vil vi understreke viktigheten av regionens gode samarbeid med BVS når det gjelder regionens tilbud om etter- og videreutdanning innen forskjellige fagområder. Vi håper på et fortsatt godt samarbeid, og at det legges til rette for tilstrekkelig med undervisningsarealer i den forbindelse. Når det gjelder MVS vil vi utover den generelle støtten til skolens egen høringsuttalelse, også understreke viktigheten av at det kan gis et tilstrekkelig og godt Lindesnesregionen, c/o Marnardal kommune, Rådhuset, 4534 MARNARDAL, lindesnesregionen.no Leder Oddmund Ljosland, oddmund.ljosland@aseral.kommune.no, Daglig leder Dagfinn Lauvsland, dagfinn@lauvsland.no,

18 Side 2 av 2 tilbud i forhold til arbeidslivstrening. Regionens utfordringer i forhold til høye tall for ungdom i NAV-systemet viser med all tydelighet at det er viktig at det investeres mye i å få flest mulig i jobb. Beregninger som viser samfunnsmessige kostnader på ca. 11 mill. pr. person som fra ungdommen blir stående utenfor arbeidslivet, gjør de fleste investeringer på dette feltet svært lønnsomme. Med vennlig hilsen for Lindesnesregionen Dagfinn Lauvsland Daglig leder Kopi: Lindesnesrådet Byremo videregående skole Mandal videregående skole Ordførerne i regionens kommuner Skolefaglige ansvarlige i regionens kommuner Ansvarlig for etter- og videreutdanning i regi av Lindesnesregionen Per Storetvedt

19

20

21

22 LINDESNESRÅDET Referat (utkast) Styre/organ: Lindesnesrådet Sted: Lindesnes rådhus, Kommunestyresalen Dato: Fredag Tidsrom: Deltakere: Ordfører i Åseral Oddmund Ljosland (leder) Ordfører i Lindesnes Janne Fardal Kristoffersen Ordfører i Mandal Even Tronstad Sagebakken (vara for Tore Askildsen) Ordfører i Marnardal Helge Sandåker Ordfører i Audnedal Tønnes Seland I tillegg fra Mandal Harald Øyslebø (vara for Hannah Dybesland) I tillegg fra Åseral Kari Røynlid (til og med sak 6/2014) I tillegg fra Lindesnes Svein Lysestøl I tillegg fra Audnedal Reidun Bakken Rådmann i Marnardal Hans Stusvik Rådmann i Åseral Kjell Gunnar Olsen Rådmann i Lindesnes Rune Stokke Rådmann i Mandal Knut Sæther Rådmann i Audnedal Kjell Olav Hæåk For Fylkesrådmann i Vest-Agder Regionalsjef Kenneth Andresen (fra kl. 9:20) Daglig leder Lindesnesregionen Dagfinn Lauvsland Forfall: Fylkesordfører i Vest-Agder Terje Damman (Fylkesvaraordfører kunne heller ikke møte) Ordfører i Mandal I tillegg fra Mandal I tillegg fra Marnardal Tore Askildsen (vara Even Tronstad Sagebakken deltok)) Hannah Dybesland (vara Harald Øyslebø deltok) Doris Tjelland Håland (vara kunne heller ikke møte) I tillegg deltok i enkeltsaker: Turistsjef Erling Løfsnes sak LR-07/2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen orientering Side 1 av 17

23 SAKSLISTE: LR-01/2014 Referatsaker...2 LR-02/2014 Referat fra møte i Lindesnesrådet 6. desember LR-03/2014 Samarbeid i Lindesnesregionen oppfølging etter gjennomførte møter...3 LR-04/2014 Utvidet regional museumstjeneste (utsatt behandling)...5 LR-05/2014 Lostjenesten i Lindesnesregionen...6 LR-06/2014 Arbeidet med Vegpakke for Lindesnesregionen - status LR-07/2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen - orientering LR-08/2014 Vold i nære relasjoner mulige tiltak LR-09/2014 Høring Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF - orientering LR-10/2014 Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder - orientering LR-11/2014 Høring planprogram: VINN Agder LR-12/2014 Høring planprogram: Regional transportplan Agder LR-13/2014 Styremedlem fra Lindesnesregionen i hovedprosjektet SINDPRO LR-14/2014 Videregående utdanning endring av tilbudsstruktur 2014/2015 høring LR-15/2014 Eventuelt LR-01/2014 REFERATSAKER Vedlegg Årsmelding 2013 Geodatasamarbeidet i Lindesnesregionen. Brev fra ordføreren i Mandal til statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet: Nytt fengsel i Mandal En kort oppsummering av presentasjonen. Brev fra Vest-Agder fylkeskommune : Tildeling av regionale utviklingsmidler til Lindesnesfondet * Det var ikke særskilte merknader til referatsakene. LR-02/2014 REFERAT FRA MØTE I LINDESNESRÅDET 6. DESEMBER 2013 Vedlegg Referat fra møtet Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Referat for møte godkjennes * Lindesnesrådet vedtok enstemmig: Referat for møte godkjennes. Side 2 av 17

24 LR-03/2014 SAMARBEID I LINDESNESREGIONEN OPPFØLGING ETTER GJENNOMFØRTE MØTER Vedlegg Referater fra møtene vedr. samarbeid i Lindesnesregionen: Åseral Audnedal Lindesnes Mandal Marnardal Saken Som en oppfølging av den gjennomførte evaluering av samarbeidet i regi av Lindesnesregionen, og som en forberedelse for videre samarbeid, bestemte Lindesnesrådet i sak LR-62/2013 Lindesnesregionen Prosedyre for endring som konsekvens av evalueringen følgende: Som et første steg gjennomføres en samtale med ordførere og politiske gruppeledere i alle kommunene for å avklare interessen for samarbeid i regionen. Kommunens rådmann inviteres til møtene. Leder og nestleder i rådet sammen med daglig leder tar denne runden. Kommunereformen bør være et tema i møtene. Det skrives referat fra møtene. Nå er møtene gjennomført i alle kommunene, og det henvises til møtereferatene for innholdet og konklusjonene i møtene. Oppsummert kan en si følgende: Kommunenes ønsker i forhold til interkommunalt samarbeid Kommunene hadde litt varierende fokus i forhold til hva som var viktig i forhold til interkommunale samarbeid. Fellesnevneren var at alle kommunene mente det var nødvendig med interkommunalt samarbeid, og at det gjerne kan utvikles videre. Kommunereformen generelt Fellesnevneren er at kommunene avventer hvilke oppgaver kommunene skal ta hånd om i framtiden, og oppgavefordelingen mellom kommunene, det regionale nivået og statlig nivå. Flere av kommunene understrekte også viktigheten av hvilket «styringssystem» som ville bli lagt til grunn for en evt. sammenslått kommune. Kommunereformen aktuelle partnere ved sammenslåing Her var det ganske forskjellige holdninger i kommunene. De lengst inn i landet syntes å være mest skeptiske til sammenslåinger. For Audnedal og Åseral var det uaktuelt med en sammenslåing med Mandal. De to kommunene på kysten var åpnere i forhold til hvem en evt. skulle slås sammen med. Alle kommunene var åpne i forhold til å også se ut over Lindesnesregionen etter partnere. Videre arbeid med saken Som en oppfølging av møtene i kommunene blir det et felles møte for regionens driftsstyre/formannskap der det interkommunale samarbeidet og mulige forberedelser i forhold til Kommunereformen tas opp. Møtet blir arrangert i Marnar Aula 28.4 kl Som en foreløpig forberedelse til møtet er Harald Espeland fra Tibe PR engasjert til å bistå med gjennomføringen av møtet. Dette etter innspill fra Helge Sandåker / Rådmannsutvalget. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har nedsatt et ekspertutvalg som «på fritt faglig grunnlag gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling.» Side 3 av 17

25 Ekspertutvalget skal levere to rapporter: En delrapport i slutten av mars, og en sluttrapport i begynnelsen av desember I delrapporten skal utvalget ta utgangspunkt i dagens oppgaver i kommunene. Som et generelt prinsipp skal det legges til grunn at alle kommuner skal løse sine lovpålagte oppgaver selv. Utvalget skal ut fra dette angi kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta dagens oppgaver, samt prinsipper og kriterier for en robust kommuneinndeling som gir en enhetlig og oversiktlig forvaltning i kommunen. Delrapporten vil altså foreligge innen møtet i Lindesnesrådet 4.4. Det er også forventet at kommuneøkonomiproposisjonen som kommer i mai vil gi føringer i forhold til Kommunereformen. Saken legges fram for Lindesnesrådet til drøfting, samt med tanke på å få innspill til hva som er aktuelle tema og vinklinger i møtet * Rådmannsutvalget drøftet saken i møte 26.3 og gav følgende uttalelse: Saken bør ses som todelt med ulik oppfølging: a) Kommunereformen og faktaopplysninger i den forbindelse. b) Oppfølging og tiltak som følge av den gjennomførte evalueringen. Når det gjelder tiltak er det ønskelig at arbeidet med revisjon av vedtektene for Lindesnesregionen igangsettes. Dette kan gjøres ved at daglig leder gis i oppdrag å utrede saken som så «høres» i Rådmannsutvalget og så behandles i Lindesnesrådet og i den enkelte kommune * Lindesnesrådet drøftet saken. Det ble understreket at det måtte fokuseres på videre samarbeid i regionen uavhengig av Kommunereformen. Uansett skal det samarbeides etter nåværende kommunestruktur i minst 6 år. Videre ble Kommunereformen også drøftet bl.a. i forhold det utredningsprosjektet som Hægebostad, Audnedal og Åseral samarbeider om; flere uttrykte at det hadde vært ønskelig at alle kommunene i Lindesnesregionen hadde deltatt i prosjektet. I forhold til Rådmannsutvalgets uttalelse ble den utdypet, bl.a. slik: a) Som et «minstemål» i forhold til faktaopplysning kan det f.eks. gjennomføres et lunsj-tillunsj-seminar med deltakelse fra f.eks. kommunenes formannskap. b) Det er viktig at evalueringsprosessen sluttføres. Lindesnesrådet vedtok deretter følgende: * Når det gjelder videre arbeid i forhold til Kommunereformen avventer Lindesnesrådet kommuneøkonomiproposisjonen i mai, og ber deretter om å få til behandling sak vedr. mulig fellesprosjekt for alle kommunene i regionen inkl. kompetansehevning. Rådmannsutvalget bes komme med forslag, og saken tas til behandling i Lindesnesrådet senest i første møte over ferien. I det planlagte møtet 28.4 kan bl.a. forskjellige skisser til et slikt felles prosjekt «luftes». Når det gjelder oppfølging og tiltak som følge av den gjennomførte evalueringen bes daglig leder å utrede nye vedtekter som så «høres» i Rådmannsutvalget før behandling i Lindesnesrådet og deretter i den enkelte kommune. Side 4 av 17

26 LR-04/2014 UTVIDET REGIONAL MUSEUMSTJENESTE (UTSATT BEHANDLING) Vedlegg Sak m/vedlegg behandlet i Lindesnesrådet : LR-66/2013 Utvidet regional museumstjeneste (ny behandling) Nytt innspill fra regionens kulturnettverk: e-post Vedr. sak om utvidet regional museumstjeneste. Jfr. også tidligere saker i Lindesnesrådet: Saken : LR-18/2013 Evaluering av prosjektet «Regional museumsformidler i Lindesnesregionen» : LR-45/2013 Utvidet regional museumstjeneste Det vises til vedlegg, samt til tidligere behandlinger av saken i Lindesnesrådet. Ved tre anledninger i 2013 hadde Lindesnesrådet sak vedr. regional museumstjeneste til behandling. Ved siste gangs behandling fattet Lindesnesrådet følgende utsettelsesvedtak: Saken utsettes i påvente av budsjettbehandlingen i den enkelte kommune og i Fylkeskommunen. Bakgrunnen for dette vedtaket var bl.a. at det gjennom budsjettprosessen i Mandal kommune var blitt noe usikkerhet i forhold til kommunens videre deltakelse i samarbeidet i regionen. Nå er denne usikkerheten opphørt, og det er naturlig at saken nå får sin endelige behandling. Vest-Agder-museet har nedlagt en god del arbeid i utredninger og dialog med kommunene og regionen. Saken har også fått en forholdsvis grundig behandling i kommunene, Kulturnettverket, Rådmannsutvalget o Lindesnesrådet, og det er vel lite å hente på nye «runder». Slik det framgår av det siste innspillet fra Kulturnettverket (jfr. vedlegg), så er det et noe sprikende syn på lokalisering av stillingen, men dette ville det nok vært mulig å finne en god løsning på. Det som kanskje er mer betenkelig er at det i kommunene synes å være en noe «laber» interesse for saken; det er ingen som har «gått i bresjen» for at den regionale museumstjenesten skal utvides. Kostnadene ved en ekstra stilling som beskrevet er kr ,-/år finansiert gjennom et spleiselag bestående av museet, fylkeskommunen og regionen. Regionens andel er kr ,-/år. Regionen får altså mye mer igjen enn det som investeres. Likevel er det vel tvilsomt om kommunene enkeltvis ville prioritert en slik satsing ut fra ganske stramme økonomiske rammer. Det har derfor vært finansiering via Lindesnesfondet som har vært alternativet, men også Lindesnesfondet har relativt begrenset med ressurser, og det er mange gode formål som ønsker finansiering derfra.. Vedtak Med bakgrunn i dette legges saken fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesrådet ønsker av økonomiske årsaker ikke å bidra til etableringen av en utvidet regional museumstjeneste * Rådmannsutvalget drøftet saken i møte 26.3 og gav en delt uttalelse: Side 5 av 17

27 I forhold til daglig leders forslag til vedtak var 1 uenig (Kjell Gunnar Olsen), mens resten av Rådmannsutvalget var enige i forslaget * Lindesnesrådet drøftet saken og vedtok deretter enstemmig følgende: Lindesnesrådet ønsker av økonomiske årsaker ikke å bidra til etableringen av en utvidet regional museumstjeneste. LR-05/2014 LOSTJENESTEN I LINDESNESREGIONEN Vedlegg Sak behandlet i Rådmannsutvalget : LR-RM-04/2014 Lindesneslosen. Referat fra møte : Ungdomsprosjekter i Lindesnesregionen samarbeidsmøte. Prosjektbeskrivelse: Etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen (25. januar 2014). Epost fra Sørlandets Kompetansefond : Svar på søknad: Etablering av sosialt entreprenørskap i Lindesnesregionen. Sak behandlet i Rådmannsutvalget : LR-RM-21/2014 Prosjektmidler fra Fylkesmannen prioritering av søknader. Epost fra Sørlandets Kompetansefond : Svar på søknad: Etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen. Referat fra møte i Arbeidsgruppe for etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen. Søknad om støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet: Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Nettreferanser Nettsidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vedr. Tilskuddsordning for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom: Lindesnesregionens nettsider: Jfr. også saker behandlet i Lindesnesrådet: : LR-39/2013 Prosjekt «Reduksjon av antall uføre i Lindesnesregionen» : LR-63/2013 Lindesneslosen - status Prosjektets aktiviteter etter Lindesnesrådet vedtok i møte 8. november i sak LR-63/2013 Lindesneslosen status: Lindesnesrådet ber Prosjektarbeidsgruppa å gå i dialog med Vest-Agder fylkeskommune og Sørlandets Kompetansefond med tanke på å revidere prosjektplan og søknader om prosjektstøtte i forhold til signaler gitt. Etter at Lindesnesrådet hadde saken til behandling har det vært arbeidet videre med prosjektet på mange arenaer og i forhold til mange aktører. Både hos Sørlandets Kompetansefond, Vest-Agder Side 6 av 17

28 fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og i kommunene regionen har prosjektet fått god oppmerksomhet; både av politisk og administrativ toppledelse. Inntrykket er at alle berørte organisasjoner ønsker prosjektet realisert, og forsøker å legge til rette for det innenfor det handlingsrom de har til rådighet. Det vil være for omfattende å skulle refererer alle aktiviteter i prosjektet etter Lindesnesrådets møte i november. De viktigste resultatene er likevel forsøkt oppsummert nedenfor: Etter dialog med Vest-Agder fylkeskommune og Sørlandets Kompetansefond er den opprinnelige «Lostjenesten» delt i 2 prosjekter: Etablering av sosialt entreprenørskap i Lindesnesregionen Etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen Prosjektarbeidsgruppas forslag til separate prosjektbeskrivelser ble behandlet av Rådmannsutvalget i møte Justerte prosjektbeskrivelser var klar (vedlagt) ble det gjennomført et «samarbeidsmøte» med representanter for flere ulike satsinger inn mot den samme målgruppen som Lostjenesten har. Det ble bestemt at en skulle samle seg om ett prosjekt; Lindesneslosen. (Jfr. vedlagte møtereferat). Sørlandets Kompetansefond bevilget i møte kr ,- til Etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen. Søknad om støtte til Etablering av sosialt entreprenørskap i Lindesnesregionen ble avslått. Bevilget beløp til Lostjenesten fordeler seg med kr ,- til følgeforskning, og kr ,- til prosjektledelse. Det er berettiget håp om at tilskuddet kan komme til å bli videreført i ytterligere 2 år. Rådmannsutvalget prioriterer i møte søknad om prosjektmidler fra Fylkesmannen til Lostjenesten på 3. plass av de 6 søknadene fra regionen. De prosjektene som fikk høyere prioritering var flerårige prosjekter som allerede var igangsatt, og som hadde en delfinansiering gjennom prosjektmidlene fra Fylkesmannen. Svar på søknaden om prosjektmidler fra Fylkesmannen antas å foreligge innen møtet i Lindesnesrådet NAV Mandal har på vegne av regionen via Fylkesmannen søkt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om tilskudd fra Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. NAV Mandal fikk 1,2 mill. av de totalt 1,6 mill. som er tildelt til tiltak i Vest-Agder. Tilskuddet kan komme til å bli videreført i ytterligere 2 år. Tilskuddet vil bli benyttet til delfinansiering av NAVS 2 stillinger inn i Lostjenesten. Prosjektarbeidsgruppa utvides med representanter for Mandal videregående skole for å kunne jobbe mer konkret mot en etablering av prosjektet Lindesneslosen. Prosjektarbeidsgruppa endrer navn til Arbeidsgruppe for etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen. (heretter benevnt «Arbeidsgruppa») Møte i Arbeidsgruppa resulterte i bl.a. i følgende: Da det ser ut til å bli vanskelig å finne finansiering av prosjektet Sosialt entreprenørskap i Lindesnesregionen legges det prosjektet til side og innsatsen fokuseres mot å finansiere og realisere prosjektet Lostjenesten i Lindesnesregionen. Signalene fra flere som har vurdert prosjektet Lostjenesten er tydelige på at det er for mye ressurser avsatt til administrasjon. Innspillene går på at i stedet for 2 hele stillinger (prosjektleder og administrativ ressurs), så bør det holde med 1 stilling (prosjektleder som også tar seg av det administrative). Mandal videregående skole tilbyr å stille lokaliteter på skolen til rådighet for prosjektet. Mandal videregående skole tilbyr å ta arbeidsgiveransvaret for både prosjektmedarbeidere fra Fylkeskommunen og prosjektleder/administrativ ressurs (fra kommunene). Side 7 av 17

29 Byremo videregående skole bør få en naturlig plass i prosjektet. Det mangler fortsatt god del av finansiering av Prosjektleder/administrativ ressurs. Det tas sikte på å søke Lindesnesfondet om støtte til prosjektet. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) annonsert i månedsskiftet februar/mars en ny Tilskuddsordning for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. Søknadsfristen var , og det er søkt om tilskudd fra denne tilskuddsordningen (jfr. vedlegg). Det er søkt om støtte til 2 «loser» som skal ha et særlig ansvar for de 6 ungdomsskolene i regionen (jfr. vedlegg). Status Kort oppsummert er status i forhold til realisering følgende: Prosjektet er så langt det har latt seg gjøre endret i forhold til signaler gitt fra de sentrale samarbeidspartnerne. NAV har gjennom Barnefattigdomsmidlene skaffet finansiering til sine 2 stillinger inn i prosjektet. Finansiering til følgeforskning fra Arbeidsforskningsinstituttet er på plass gjennom delbevilgning fra Sørlandets Kompetansefond. Prosjektledelse/administrasjon er delfinansiert gjennom bevilgning fra Sørlandets Kompetansefond. Det er 2 søknader om støtte til prosjektet som ikke er besvart i skrivende stund): Søknad om prosjektmidler fra Fylkesmannen: kr ,-/år i 3 år. Et tilskudd derfra vil evt. bli benyttet til prosjektledelse/administrasjon. Søknad om prosjektmidler Fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir): kr ,- /år i 3 år. Et tilskudd herfra vil bli benyttet til å utvide med flere prosjektmedarbeidere (inntil 2 stillinger) for lostjeneste på regionens ungdomsskoler. Mandal videregående skole tilbyr lokaliteter, og er villige til å påta seg arbeidsgiveransvaret for prosjektledelsen (i tillegg til medarbeidere fra fylkeskommunen). Revidert prosjektbeskrivelse ( ) innebærer en prosjektorganisasjon der Fylkeskommunen deltar med 2 årsverk), NAV med 2 årsverk og kommunene med 2 årsverk (prosjektleder og administrativ ressurs). Status i forhold til dette er at: NAV har i hovedsak skaffet nødvendig finansiering av sine 2 stillinger. Fylkeskommunens avventer ny søknad i forhold til sin medvirkning i prosjektet. Delfinansieringen av prosjektleder og administrativ ressurs med kr ,- av totalt kr ,- pr. år. Det er sendt flere søknader om prosjektstøtte, men som det enda ikke er kommet svar på. Vurdering - økonomi Det gjenstår nå 2 store usikkerhetsfaktorer i forhold til realisering av prosjektet slik det er planlagt: Om Fylkeskommunen finner å kunne medvirke med 2 årsverk? Om det er mulig å skaffe nødvendig finansiering til kommunenes ansatte i prosjektet (prosjektleder og administrativ ressurs)? Av budsjettert kostnad på kr ,-/år er det det bare tilskuddet fra Sørlandets Kompetansefond som til nå er sikker (med kr ,-/år.) Når svar på søknadene om tilskudd fra Fylkesmannen og fra Bufdir foreligger, vil det være tydeligere om prosjektet kan la seg realisere eller ikke. Side 8 av 17

30 Signalene i forhold til at det er unødvendig høy bemanning til ledelse og administrasjon av prosjektet, tilsier at det er her en bør kutte for å få ned den totale kostnaden ved den kommunale andelen av prosjektet. Det er beregnet kontorkostnader med 15 % for de to stillingene. Mandal videregående skole tilbyr å stille lokaliteter på skolen til rådighet for prosjektet. Ved å kutte stillingen som administrativ ressurs, og takke ja til tilbudet fra Mandal videregående skole om lokaliteter, reduseres budsjettet med anslagsvis kr ,-/år. Om disse grepene foretas gjenstår ca. kr ,-/år for å fullfinansiere den kommunale delen av prosjektet. Prosjektet «Overganger, samarbeid og koordinering» ( ) kan på mange måter sies å være forprosjektet og grunnlaget som Lostjenesten bygger på. Lindesnesfondet har ved flere anledninger gitt tilskudd til prosjektet og sørget for videreføring fram til sommerferien Totalt er det bevilget fra Lindesnesfondet ca. kr ,- over en 2-års periode. Dersom det viser seg umulig å skaffe ekstern finansiering til den kommunale delen av prosjektet, er det vel nærliggende å søke Lindesnesfondet om ytterligere tilskudd til formålet. Andre vurderinger Prosjektet kan ses på som en dugnad mellom partnerne NAV, Fylkeskommunen og kommunene i regionen for å ta tak i felles utfordringer. Sett fra kommunens side kan det være fristende å takke ja til Mandal videregående skoles tilbud om å også ivareta arbeidsgiveransvaret for prosjektleder. Imidlertid kan det komme til å svekke det kommunale «eierskapet» og linken inn i kommunene, noe som vil være svært skadelig på sikt. Ved at de 3 partnerne hver især ivaretar arbeidsgiveransvaret for «sine» deltakere inn i prosjektet, ivaretas kommunikasjon med de respektive organisasjonen på best mulig måte, og alle vil nyte godt av den kompetansehevningen prosjektet kommer til å innebære. Når det gjelder lokalisering vil en samlokalisering på skolen være å foretrekke, både fordi det forenkler samhandlingen internt i prosjektet, og det gir nærhet til målgruppen. Målsettingen må være at ungdommene i størst mulig grad forblir elever og ikke må oppsøke Lostjenesten f.eks. i et kommunalt kontor eller hos NAV. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Arbeidsgruppe for etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen bes arbeide videre med prosjektet med målsetting om oppstart ved skolestart i august Det gis følgende føringer for arbeidet: Det takkes ja til tilbudet om lokalisering av prosjektet til Mandal videregående skole. Vest-Agder fylkeskommune anmodes/søkes om å reservere 2 årsverk inn i prosjektet. NAV forutsettes å reservere 2 årsverk inn i prosjektet. Stilingen som administrativ ressurs kuttes. Prosjektleder forutsettes å ivareta nødvendig administrasjon i prosjektet (utover det den enkelte prosjektmedarbeider selv ivaretar). Byremo videregående skole inviteres med i prosjektet både i planlegging og gjennomføring. Prosjektplanen oppdateres i forhold til punktene over * Dagfinn Lauvsland orienterte om prosjektet; bl.a. at Fylkesmannen hadde bevilget kr ,- i Prosjektskjønnsmidler. Lindesnesrådet drøftet saken og vedtok deretter enstemmig følgende: Side 9 av 17

31 Arbeidsgruppe for etablering av Lostjenesten i Lindesnesregionen bes arbeide videre med prosjektet med målsetting om oppstart ved skolestart i august Det gis følgende føringer for arbeidet: Det takkes ja til tilbudet om lokalisering av prosjektet til Mandal videregående skole. Vest-Agder fylkeskommune anmodes/søkes om å reservere 2 årsverk inn i prosjektet. NAV forutsettes å reservere 2 årsverk inn i prosjektet. Stilingen som administrativ ressurs kuttes. Prosjektleder forutsettes å ivareta nødvendig administrasjon i prosjektet (utover det den enkelte prosjektmedarbeider selv ivaretar). Byremo videregående skole inviteres med i prosjektet både i planlegging og gjennomføring. Prosjektplanen oppdateres i forhold til punktene over. LR-06/2014 ARBEIDET MED VEGPAKKE FOR LINDESNESREGIONEN - STATUS Vedlegg (Utkast til) Arbeidsnotat fra møte i Arbeidsgruppa for Lindesnespakken Nettreferanse Lindesnesregionens nettsider: Saken Arbeidsgruppa for Lindesnespakken startet sitt arbeid 4. februar, og har til nå gjennomført 3 møter. Alle referater fra møtene og annen relevant informasjon er tilgjengelige på Lindesnesregionens nettsider. Det siste referatet er vedlagt. Leder av Arbeidsgruppa Helge Sandåker gir en orientering om arbeidet og status så langt. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning * Helge Sandåker orienterte om arbeidet i Arbeidsgruppa for Lindesnespakken status så langt. Han informerte også om at det 22.4 blir et møte mellom representanter for Arbeidsgruppa og Samferdselsministeren. Lindesnesrådet drøftet saken og vedtok deretter enstemmig: Orienteringen tas til etterretning. LR-07/2014 TURISTKONTORET FOR LINDESNESREGIONEN - ORIENTERING Saken Side 10 av 17

32 Turistkontoret har fått mye oppmerksomhet i lokale medier i vinter, bl.a. i forhold til lokalisering og i forhold til satsing på nye medier. Nå foreligger årsrapporten for 2013, og turistsjef Erling Løfsnes vil gi Lindesnesrådet en orientering både om den, og om planene framover. Både Løfsnes og styreleder Hans Stusvik vil svare på spørsmål og ta imot innspill fra Lindesnesrådet. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning * Daglig leder Erling Løfsnes og styreleder Hans Stusvik orienterte og svarte på spørsmål. Det ble også samlet inn skriftlige innspill fra Rådet til Turistkontorets videre strategiarbeid. Lindesnesrådet fattet deretter følgende enstemmige vedtak: Orienteringen tas til etterretning. LR-08/2014 VOLD I NÆRE RELASJONER MULIGE TILTAK Sak spilt inn av ordfører Janne Fardal Kristoffersen. Nettreferanse Saken Lindesnesregionens nettsider: temaside for Plan for likestilling og likeverd: I den senere tid har det i media vært et forsterket fokus på omfang og alvorlighetsgrad av vold i nære relasjoner. Statistikkene viser at dette er langt mer alvorlig enn de fleste av oss tror. Det er spørsmål om vi i Lindesnesregionen kan ta opp dette temaet på en god og forebyggende måte, f.eks. gjennom et temamøte, konferanse, ell. Vurdering Det er viktig at evt. tiltak som evt. settes mot en slikt alvorlig og kompleks utfordring gir varig effekt og ikke bare blir et «et slag i luften». I forhold til kommunenes muligheter til å påvirke disse problemområdene, så må tiltakene innebære permanente endringer i forhold til hvordan problemstillingen håndteres og forebygges i kommunene. Det Regionale Likestillingsutvalget arbeider med forslag til Regional plan for Likestilling og Likeverd. I arbeidet med planen har utvalget også fokus på vold i nære relasjoner. Planen er ment å skulle være fokusert på de viktigste områdene, og ha en praktisk tilnærming til disse. For å gi problemstillingen vold i nære relasjoner tilstrekkelig og langvarig oppmerksomhet, kan det være naturlig at Lindesnesrådet gir Likestillingsutvalget oppdraget i forhold til dette. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Side 11 av 17

33 Regionalt likestillingsutvalg bes utrede mulige tiltak i forhold til forebyggingen og avbøting av vold i nære relasjoner. I den grad det er naturlig kan tiltakene inngå i Regional plan for Likestilling og Likeverd * Lindesnesrådet drøftet saken og fattet følgende enstemmige vedtak: Regionalt likestillingsutvalg bes utrede mulige tiltak i forhold til forebyggingen og avbøting av vold i nære relasjoner. I den grad det er naturlig kan tiltakene inngå i Regional plan for Likestilling og Likeverd. LR-09/2014 HØRING UTVIKLINGSPLAN 2030 SØRLANDET SYKEHUS HF - ORIENTERING Vedlegg Høringsbrev datert : Høring - Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus HF. Sak behandler i Rådmannsutvalget : LR-RM-25/2014 Utviklingsplan SSHF 2030 Høring - prosedyre Nettreferanse SSHFs nettsider: (Høringsdokumentet m/vedlegg) Saken Sørlandet Sykehus HF (SSHF) sendte i slutten av februar ut på høring en foreløpig prosjektrapport for Utviklingsplan 2030 Sørlandet sykehus. I høringsbrevet er høringsfristen satt til , men det signaler om at denne fristen kan komme til å bli forlenget. Regionrådene i Agder er ikke blant høringsinstansene, men har likevel fått tilsendt høringsbrevet fra SSHF. Det er kommunene som er høringsinstanser. Rådmannsutvalget i regionen har likevel i møte tatt opp saken da kommunene i regionen antas å ha en del sammenfallende interesser i forhold til høringen, og siden det er et omfattende arbeid å gå gjennom og vurdere hele sakskomplekset. Rådmannsutvalget vedtok å be regionens helsenettverk om å utarbeide forslag til uttalelse. Tanken er at en uttalelse skal kunne behandles i Lindesnesrådets møte 6. juni, og at den enkelte kommune i regionen kan nyttiggjøre seg utredningen og uttalelsen i den grad de finner det formålstjenlig. Rådmann Hans Stusvik ble i møte i Rådmannsutvalget oppnevnt som regionens representant i Styringsgruppa til SSHF Utviklingsplan Han vil gi Lindesnesrådet en orientering om høringsprosedyren og andre forhold knyttet til Utviklingsplan Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Orienteringen vedr. Utviklingsplan 2030 tas til etterretning. Lindesnesrådet imøteser sak vedr. forslag til høringsuttalelse til møtet i Rådet 6. juni. Dersom det blir gitt forlenget høringsfrist kan behandlingen i Lindesnesrådet utsettes tilsvarende. Side 12 av 17

34 - - - * Hans Stusvik gav en orientering om arbeidet med SSHF Utviklingsplan 2030 og Strategiplan Lindesnesrådet drøftet saken og fattet følgende enstemmige vedtak: Orienteringen vedr. Utviklingsplan 2030 tas til etterretning. Lindesnesrådet imøteser sak vedr. forslag til høringsuttalelse til møtet i Rådet 6. juni. Dersom det blir gitt forlenget høringsfrist kan behandlingen i Lindesnesrådet utsettes tilsvarende. LR-10/2014 PLAN FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN I VEST-AGDER - ORIENTERING Vedlegg Saken Brev fra Vest-Agder fylkeskommune : Orientering om oppstart av planarbeid for "Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder" med vedlegg: Sak behandlet i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø : Plan for kollektivtransporten i Vest-Agder: Orientering om oppstart av planarbeid. Som del av arbeidet med Regional plan for samferdsel Vest-Agder , skal det utarbeides en temaplan for kollektivtransporten i Vest-Agder. Planen avløser "Plan for kollektivtransporten i Vest- Agder " Vedlegg gir informasjon om oppstart og organisering av arbeidet. Kommunene vil bli orientert om arbeidet gjennom regionrådene, og fylkeskommunen kan delta på regionmøter for å orientere om saken. Det inviteres også til innspill underveis i planarbeidet. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Fylkeskommunen inviteres til møte i Lindesnesrådet for å orientere om arbeidet med temaplan for kollektivtransporten i Vest-Agder. Lindesnesrådet vedtok enstemmig: * Fylkeskommunen inviteres til møte i Lindesnesrådet for å orientere om arbeidet med temaplan for kollektivtransporten i Vest-Agder. LR-11/2014 HØRING PLANPROGRAM: VINN AGDER Vedlegg Brev fra Vest-Agder fylkeskommune : Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Varsling av planoppstart, og høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram jf. plan- og bygningsloven 4-1 og 8-3. Høringsfrist 4. mai Med vedlegg: Side 13 av 17

35 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Forslag til planprogram. Saken Fylkeskommunen varsler i brev 19.3 om oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Fristen som er satt for å avgi høringsuttalelse er 4. mai. For alle regionale planer skal det utarbeides et planprogram som skal gjøre rede for blant annet formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, og behovet for utredninger. Forslag til planprogram for VINN Agder er nå sendt ut på høring / offentlig ettersyn, og de ulike aktørene på Agder inviteres til å bidra med konstruktive innspill til planprogrammet for å sikre en tidlig involvering og en god regional forankring av planarbeidet. Spesielt ønskes synspunkter på - Hva som anses som hovedutfordringer som planarbeidet burde berøre - Prioritering av plantemaer - Organisering av planarbeidet og involvering - Konkrete utredningsbehov Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak, jf. Plan- og bygningsloven 8-3. Plan- og bygningsloven legger spesielt vekt på involvering av kommuner i regionale planprosesser. Kommunene oppfordres derfor spesielt om å gi innspill til planprogrammet. Der det anses som mulig og formålstjenlig kan kommunene gjerne sende samordnete høringsuttalelser gjennom sine respektive regionråd, men hver kommune står selvsagt fritt til å sende inn en egen uttalelse. Det er spesielt viktig å få innspill/signaler fra igangsatte og pågående lokale/regionale planprosesser; dette for å sikre at arbeidet med VINN Agder blir godt koordinert, samordnet og forankret i forhold til andre prosesser som pågår på Agder. Vurdering Næringsnettverket for Lindesnesregionen er vel de som er mest kompetente til å vurdere planprogrammet for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder, og til å utforme et forslag til høringsuttalelse som Lindesnesrådet kan få til behandling. Den relativt korte høringsfristen passer dårlig i forhold til møtetidspunkt for Rådet som har sitt møte 9. mai. Det er imidlertid avklart med Fylkeskommunen at et vedtak om høringsuttalelse vedtatt i mai-møtet av Lindesnesrådet vil være tidsnok til å bli tatt med i det videre arbeidet. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Næringsnettverket bes foreslå høringsuttalelse til planprogram for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Lindesnesrådet vedtok enstemmig: * Næringsnettverket bes foreslå høringsuttalelse til planprogram for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Side 14 av 17

36 LR-12/2014 HØRING PLANPROGRAM: REGIONAL TRANSPORTPLAN AGDER Vedlegg Saken Brev fra Vest-Agder fylkeskommune : Regional transportplan Agder. Varsling av planoppstart, høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram jf. plan- og bygningsloven 4-1 og 8-3. Høringsfrist 4. mai Med vedlegg: Regional transportplan Agder Forslag til planprogram Jfr. saksutredning for saken Høring planprogram: VINN Agder. Vurdering Kommunene har oppnevnt en arbeidsgruppe for utarbeidelse av forslag til en «vegpakke» for Lindesnesregionen. Selv om arbeidsgruppas arbeidsområde ikke er helt sammenfallende med temaene for regional transportplan, er det likevel en del «kontaktpunkter». For å sikre en kompetent behandling av saken uten å måtte «rigge» en ny gruppe til arbeidet, kan det være en løsning å be denne arbeidsgruppa om å utforme et forslag til høringsuttalelse som Lindesnesrådet kan få til behandling. Arbeidsgruppa for «vegpakken» har 2 representanter for Mandal kommune, 1 representant for hver av kommunene Marnardal og Lindesnes, og 1 felles representant for kommunene Audnedal og Åseral. Siden representanten for de 2 sistnevnte er fra Audnedal, kan Åseral om ønskelig oppnevne 1 representant til arbeidet med høringsuttalelse til Regional transportplan Agder. Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Arbeidsgruppa for «vegpakke» for Lindesnesregionen bes foreslå høringsuttalelse til planprogram for Regional transportplan Agder. Dersom Åseral kommune ønsker det kan en ekstra representant derfra tiltre Arbeidsgruppa når høringsuttalelsen er til behandling. Fylkeskommunen forespørres om utvidet høringsfrist fram til møtet i Lindesnesrådet 9. mai. Lindesnesrådet vedtok enstemmig: * Arbeidsgruppa for «vegpakke» for Lindesnesregionen bes foreslå høringsuttalelse til planprogram for Regional transportplan Agder. Dersom Åseral kommune ønsker det kan en ekstra representant derfra tiltre Arbeidsgruppa når høringsuttalelsen er til behandling. Fylkeskommunen forespørres om utvidet høringsfrist fram til møtet i Lindesnesrådet 9. mai. LR-13/2014 STYREMEDLEM FRA LINDESNESREGIONEN I HOVEDPROSJEKTET SINDPRO Vedlegg Saken Sak behandlet av Lindesnesrådet i møte : LR-59/2013 Repr. for Lindesnesregionen i prosjektet «Senter for innovativ design og produksjon» Side 15 av 17

37 I sak 59/2013 vedtok Lindesnesrådet følgende: Lindesnesrådet oppnevner Sven Seljom som Lindesnesregionens representant i Styringsgruppa for prosjektet «Senter for innovativ design og produksjon». Samarbeidet går nå over i en ny fase: forprosjektet avsluttes i løpet av mars, og videreføring skjer gjennom hovedprosjekt SINPRO fra april. Lindesnesregionen er anmodet om å fortsatt ha et styremedlem i SINDPRO. Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesrådet oppnevner Sven Seljom som Lindesnesregionens representant i Styret for SINDPRO. Lindesnesrådet vedtok enstemmig: * Lindesnesrådet oppnevner Sven Seljom som Lindesnesregionens representant i Styret for SINDPRO. LR-14/2014 VIDEREGÅENDE UTDANNING ENDRING AV TILBUDSSTRUKTUR 2014/2015 HØRING Vedlegg Saken Brev mottatt 26.3 fra Vest-Agder fylkeskommune; Høring vår endring av tilbudsstruktur 2014/2015. Vest-Agder fylkeskommune ber om høringsuttalelse i forhold til foreslått tilbudsstruktur ved de videregående skolene i fylket for skoleåret 2014/2015. Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Lindesnesrådet gir følgende høringsuttalelse til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i fylket for skoleåret 2014/2015: * Lindesnesrådet drøftet saken, og fattet deretter følgende vedtak: Lindesnesrådet ber daglig leder utforme en evt. høringsuttalelse ut fra innspill fra skolefaglige ansvarlige i kommunene. Det forutsettes at skolefaglige ansvarlige i Audnedal og Mandal etablerer dialog med hhv. Byremo videregående skole og Mandal videregående skole. LR-15/2014 EVENTUELT Etter- og videreutdanning i Lindesnesregionen Side 16 av 17

38 Lindesnesrådet ønsker en orientering om aktiviteter og planer for regionens arbeid med etter- og videreutdanning. Lindesnesrådet vedtok enstemmig: Ansvarlig for dette arbeidet; Per Storetvedt inviteres til neste møte i Lindesnesrådet for å gi en slik orientering. Side 17 av 17

39 LINDESNESRÅDET Særutskrift av sak behandlet av Lindesnesrådet 21. juni 2013 LR-30/2013 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR LINDESNESREGIONEN. Jfr. sak behandlet i Lindesnesrådet : LR-19/2013 Strategisk næringsplan for Lindesnesregionen Vedlegg Utskrift av saker behandlet i Rådmannsutvalget : o LR-RM-34/2013 Næringsnettverk i Lindesnesregionen o LR-RM-35/2013 Rullering av strategisk næringsplan for Lindesnesregionen Saken Lindesnesrådet fattet i møte 24.5 i sak LR-19/2013 Strategisk næringsplan for Lindesnesregionen følgende vedtak: Strategisk næringsplan for Lindesnesregionen rulleres. Daglig leder gis i oppdrag å foreslå overfor Lindesnesrådet et opplegg for nødvendig utredings-/prosjektarbeid i den forbindelse. Rådmannsutvalget har oppnevnt næringsnettverk for Lindesnesregionen, er blitt rådspurt i forhold til prosedyre for rullering av Strategisk næringsplan for Lindesnesregionen. Med dette som bakgrunn legger daglig leder saken fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Strategisk næringsplan for Lindesnesregionen rulleres/oppdateres i forhold til endrede forutsetninger, og med tanke på snarlig behandling i kommunene i Lindesnesregionen. Lindesnesrådet forutsetter det kun er mindre endringer/oppdateringer som er nødvendige i forhold til allerede utarbeidet plan, samt at planen forblir overordnet i sin form. Lindesnesrådet gir Næringsnettverket for Lindesnesregionen i oppdrag å være styringsgruppe for arbeidet med rulleringen. Næringsnettverket oppnevner arbeidsgruppe(r), engasjerer evt. ekstern bistand, og holder Lindesnesrådet informert om arbeidet med rulleringen. Så langt det er mulig forankres arbeidet med rulleringen i den enkelte kommune både politisk og administrativt. Ved evt. behov for økonomisk tilskudd til ekstern bistand til arbeidet, fremmes sak vedr. dette for Lindesnesrådet/Lindesnesfondet. Lindesnesrådet fattet følgende enstemmige vedtak: * Strategisk næringsplan for Lindesnesregionen rulleres/oppdateres i forhold til endrede forutsetninger, og med tanke på snarlig behandling i kommunene i Lindesnesregionen. Lindesnesrådet forutsetter det kun er mindre endringer/oppdateringer som er nødvendige i forhold til allerede utarbeidet plan, samt at planen forblir overordnet i sin form. Lindesnesrådet gir Næringsnettverket for Lindesnesregionen i oppdrag å være styringsgruppe for arbeidet med rulleringen. Næringsnettverket oppnevner arbeidsgruppe(r), engasjerer evt. ekstern bistand, og holder Lindesnesrådet informert om arbeidet med rulleringen. Så langt det er mulig forankres arbeidet med rulleringen i den enkelte kommune både politisk og administrativt. Side 1 av 2

40 Ved evt. behov for økonomisk tilskudd til ekstern bistand til arbeidet, fremmes sak vedr. dette for Lindesnesrådet/Lindesnesfondet. Side 2 av 2

41 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR LINDESNESREGIONEN ARBEIDSGRUPPENS FORSLAG OVERSENDT LINDESNESRÅDET

42 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer Regionale utfordringer i en nasjonal og internasjonal kontekst Lindesnesregionens utgangspunkt Infrastruktur... 4 Situasjonen i dag Vei Jernbane Havn Mobil- og bredbåndsdekning Areal og naturressurser... 7 Situasjonen i dag Areal Naturressurser Kompetanse... 9 Situasjonen i dag Innovasjon og entreprenørskap

43 1. Bakgrunn og rammer Regionplanen for Lindesnesregionen ble endelig vedtatt av fylkestinget i desember Planens visjon er at innbyggerne skal oppleve regionen som grenseløs. En anbefaling fra Lindesnesplanen var å lage en strategisk næringsplan for regionen. Næringsplanen skulle konkretisere hvordan vi kan nå målene som ble satt i Lindesnesplanen. Denne ble laget i 2010 og senere vedtatt av alle kommuner med unntak av Mandal. Som Lindesnesplanen hadde næringsplanen en tidshorisont på om lag ti år, og på samme måte som Lindesnesplanen ble det anbefalt at den strategiske næringsplanen rulleres hvert fjerde år. Dette er en rullering av planen fra Planen er på et overordnet nivå. Det vil være opp til den enkelte kommune å lage mer detaljerte planer for sin kommune. Planen er i utgangspunktet næringsnøytral, det vil si at ingen næringer er valgt ut som prioriterte på et overordnet nivå. Det brukes begrenset med midler på næringsutvikling i regionen. Åseral kommune er eneste kommune med egen næringsavdeling/næringssjef. De fire andre kommunene gir et tilskudd til Næringshagen for å drive næringsutvikling i regionen. Næringshagen har også tilskudd fra fylkeskommunen og staten til å drive næringsutvikling. I tillegg gis det støtte til Turistkontoret og landbrukskontorene. Mandal Havn har også en rolle innenfor næringsutvikling. Lindesnesrådet sitter på midler til næringsutvikling gjennom Lindesnesfondet. Det er samarbeid mellom de ulike aktørene, men det kan være rom for et tettere samarbeid. 2. Regionale utfordringer i en nasjonal og internasjonal kontekst Som alle andre blir også Lindesnesregionen påvirket av nasjonale og globale trender og utviklingstrekk. Disse må fanges opp slik at man kan tilpasse sin politikk. Noen av disse uviklingstrekkene er: Varer og personer er i større grad i flyt. Økt flyt av personer vil stille krav til at regionen utvikler seg til et attraktivt sted å bo. At flere pendler vil gjøre at god kommunikasjon blir avgjørende. Miljø og klimaspørsmål vil i større grad påvirke hverdagen. Dette gir nye utfordringer, men også nye muligheter. Sentraliseringstendens. Mennesker trekkes stadig mot sentrene, både mot byene og mot bygdesentrene. Dette stiller andre krav til arealplanleggingen og servicetilbud. Endrede utdanningskrav. Arbeidslivet stiller stadig nye krav til kompetanse og kravene endres raskere. Lindesnesregionen har noe større levekårsproblemer enn gjennomsnittet. Dette resulterer at noen flere står utenfor arbeidslivet. 3. Lindesnesregionens utgangspunkt For å avdekke regionens utgangspunkt er det laget en SWOT-analyse. Denne tar for seg regionens sterke og svake sider, samt hvilke trusler og muligheter regionen står overfor. Sterke sider Geografisk plassering. Regionen er landets sørligste, med gunstig klima. Mange bruker regionen til rekreasjon, både på fjellet og ved sjøen. 3

44 Nærhet til Kristiansand er en styrke i forhold til at det gir et stort arbeidsmarked, til kompetanseinstitusjoner som Universitetet og Agderforskning, samt til infrastruktur som flyplass og ferje. Har et bredt næringsliv innen blant annet industri, reiseliv, handel, landbruk og bygg og anlegg. Har store naturressurser til å utvikle opplevelser, vannkraft og bioenergi. Har mulighet til å utvikle gode arealer til næringsliv, sjørettet næring, bolig og reiseliv. Har to gode videregående skoler og et karrieresenter. Sørlandets Kompetansefond har betydelige midler til kompetansebygging. Sterk satsing på kultur, det er nye kulturbygg i samtlige av de fem kommuner. Det går jernbane gjennom regionen. Svake sider E39 er i elendig forfatning. Også dårlige riks- og fylkesveier. Nærhet til Kristiansand og Lyngdal gir betydelig handelslekkasje. Ingen permanent høyere utdanning. Har utfordringer på enkelte områder innen levekår. Mangel på næringsarealer. Lite ressurser til næringsutvikling. Muligheter Ny E39 vil øke arbeidsmarkedet det er mulig å nå fra regionen. Arealer i tilknytning til Strømsvika kan gi nye spennende muligheter for å utvikle sjønær industri. Naturressurser innen land- og havbruk, bioenergi og småkraft gir nye industrimuligheter. Spennende muligheter innen reiseliv, kreativ og kulturbasert næring. Utvikling av arealer rundt de to jernbanestasjonene. Samarbeid mellom UiA, vgs og næringsliv. Mulighet for å utvikle rekreasjon og friluftsliv. Trusler Utviklingen av Sørlandet konsentrerer seg om aksen Kristiansand Arendal 4. Infrastruktur Situasjonen i dag Både for næringslivets konkurranseevne og for regionens attraktivitet som bosted og reisemål er god infrastruktur viktig. Varer skal raskt og rimelig frem, mens mennesker må kunne bevege seg raskt og sikkert til arbeid og andre aktiviteter. God mobil- og bredbåndsdekning er blitt en forutsetning for bosetting. 4

45 Lindesnesregionen har i dag store utfordringer når det gjelder infrastruktur. Dette gjelder vei, kollektivtrafikk, jernbane, samt mobildekning og bredbåndsdekning. For i fremtiden å fremstå som en attraktiv region må mye gjøres. 4.1 Vei E39 er det viktigste strategiske næringsutviklingsprosjektet for Lindesnes noen sinne. I forbindelse med dette prosjektet er det viktig å planlegge tilførselsveier som gir trafikksikre og effektiv løsninger. Dagens E39 tilfredsstiller ikke innbyggernes ønsker og krav til standard. Dette har innvirkning på flere forhold, hvor de viktigste er ulykkestall, fremkommelighet og reisetid. For næringslivet i regionen er en ny 4 felts vei med gode tilførselsveier viktig både for kundetilgjengelighet, varetransport og rekruttering av arbeidskraft. E39 er en viktig transporttåre mellom Kristiansand og Stavanger, Sørvestlandet og Østlandet, og en meget viktig transportforbindelse til kontinentet. Den aktuelle strekningen har for dårlig standard til sin funksjon som stamveg i dag. Det er satt i gang arbeid med mål om å få vedtatt en kommunedelplan/reguleringsplan som avklarer framtidig korridor og som gir grunnlag for en reguleringsplan. Nødvendige tilførselsveger fra kryss på E39, både nye og utbedring av eksisterende veger, er med i planen. Korridor for strekningen skal være vedtatt innen Fv 455 Mandal Marnardal stasjon og Fv 459 Nøding - Døle bro er svært viktige for næringslivet. Fv 460 er en sterkt belastet veistrekning fra Vigeland til Lindesnes. Det går mye tungtrafikk til GE på Ramsland. Mer eller mindre hele året er det stor turisttrafikk helt ut til Lindesnes fyr. Veien er ikke dimensjonert for dagens trafikk. Det er gjort diverse småutbedringer, men det er behov for en standardheving på hele veien, evt. en omlegging av den. Strekningen fra Rv 42 til Vigeland er også i dårlig forfatning. Fv 42 er en viktig avlastningsvei for E18 og E39. Videre er det Indre Agder sin viktigste ferdselsåre på tvers av dalførene. Veien er derfor viktig for både næringsliv og innbyggere i hele Agder. Slik veien framstår i dag har den en svært dårlig standard fra Hornnes i Aust- Agder til Helleland i Rogaland. Audnedal kommune har i sist vedtatte kommuneplan satt av areal til nødvendige utbedringer. Mål: E39, Fv 42, Fv 455 og Fv 460 har en moderne, trafikksikker og framtidsrettet standard. Tiltak Mandal og Lindesnes kommuner følger opp arbeidet med kommunedelplan og prioriterer arbeidet med reguleringsplaner i tett samarbeid med Statens vegvesen. E 39 Lindesnes Kristiansand må prioriteres i neste NTP. Det etableres en veipakke for å finansiere bygging av ny/utbedring av Fv 460. Det etableres gang- og sykkelvei mellom Mandal og Vigeland. Tilførselsveier til E39 utbedres. Oppfordre kommuner langs Fv42 til å sette av nødvendig areal til utbedring i kommuneplanene. Lindesnesregionen prioriterer Fv42 i forbindelse med handlingsplan for Fylkesveier og oppfordrer kommuner langs Fv42 utenfor regionen til også å prioritere veistrekningen. 5

46 Ansvar: Lindesnesrådet har et spesielt ansvar i forhold til oppfølging av veipolitikk. Mandal, Lindesnes og Audnedal kommuner har reguleringsansvar. 4.2 Jernbane Sørlandsbanen er en viktig samferdsels åre for Indre Agder når det gjelder arbeidspendling inn og ut av regionen. Tilknytningen til «Agderbyen» gjennom forutsigbare 2 timers frekvenser er avgjørende i forhold til å utvikle Indre Agders næringspotensialet. Dette gjelder i forhold til å utvikle kompetansearbeidsplasser i Lindesnesregionen som er tilgjengelig for arbeidskraft fra Agder, og i forhold til å ha attraktive boplasser i kommunene med tilknytning til jernbane for de som ikke ønsker å være bosatt i by sentra. Sørlandsbanen kan også i enda større grad tilrettelegges for godstrafikk i forhold til blant annet treindustrien, det finnes tilstøtende arealer i forhold til Sørlandsbanen som kan være godt egnet til et slikt formål ved å ruste opp enkelt sidespor til tilknyttede næringsområder. Mål: Jernbanen skal være et viktig kommunikasjonsmiddel for regionen Tiltak Være pådriver mot beslutningstakere som har ansvar for stasjonsområdene i Audnedal og Marnardal. Tilrettelegge for nærings- og boligområder i nærhet av stasjonsområdene Sørge for å opprettholde tilbringertjenesten til stasjonsområdene. Ansvar: Lindesnesrådet har overordnet ansvar. Audnedal og Marnardal kommune har ansvar i forhold til tilrettelegging av boligområder og tilbringertjeneste. 4.3 Havn Utvikling av næringslivet i regionen forutsetter velfungerende offentlig infrastruktur. Effektive miljøvennlige logistikkløsninger er en viktig forutsetning for utvikling og vekst, og bare gjennom en felles regional forståelse av disse utfordringene vil vi fullt ut kunne utnytte dette potensialet. Havnene i Lindesnesregionen må sees i et større regionalt og langsiktig perspektiv med samhandling mellom havnene i begge Agderfylkene. Effektive miljøvennlige logistikkløsninger er en viktig forutsetning for utvikling og vekst, og bare gjennom en felles regional forståelse av disse utfordringene vil vi fullt ut kunne utnytte dette potensialet. Det finnes i dag havner i Lindesnes og Mandal som gir et tilbud til sjøgående transport og til fiskeriene. Både Lindesnes og Mandal har ledige plasser i småbåthavner. Det er behov for en videreutvikling av havner for sjøgåene transport og for sjønære næringsområder. Mål: Regionen har havner som tilfredsstiller behovene til sjøgående transport, fiskeriene, havrelatert rekreasjon og cruiseanløp. I tilknytning til havnene for sjøgående transport er det tilrettelagt næringsarealer Tiltak Strømsvika utvikles til havn med sjønære næringsarealer. MES er i dag eier av den mest sentrale eiendommen i Strømsvika. MES er et heleid datterselskap av MAREN 6

47 AS. Eierkommunene i regionen må gjennom sitt eierskap i MAREN bidra til at dette målet kan realiseres der arbeidsplasser og verdiskaping er det primære målet og avkastning på eiendommene er det sekundære målet. Mandal Havn skal være med å legge til rette for etablering av en offentlig havn i Strømsvika med tilhørende sjønære næringsarealer. Mandal havn utvikles videre som Lindesnesregionens transport- og industrihavn ved siden av at det satses på tilrettelegging for fiskerinæringen Båly utvikles som fiskerihavn, besøkshavn og turistområde (cruise) Havnene har IPS-godkjenning for å kunne ta i mot cruiseskip Gjestehavnene videreutvikles Ansvar: Mandal Havnevesen 4.4 Mobil- og bredbåndsdekning Avtalen Det Digitale Agder har inngått med Telenor på vegne av kommunene i Agder satte som et krav at 98 % skulle ha mobil dekning innomhus. Telenor har selv økt dette til 99 %. Utbyggingen pågår. Dersom en skal oppnå 100 % må en vel ta i bruk lokale løsninger (antenner, ol.). Lindesnesregionen har hatt en avtale med TDC om at alle skulle ha et tilbud (fiber, kobber eller satellitt). Avtalen med TDC går nå ut og noen mister kontakten. Det mest realistiske er at en del av de som blir stående uten bredbåndstilbud får dette dekket gjennom mobilt bredbånd. Telenor framskynder sin 4G-utbygging i Agder, og lover 100 basestasjoner med 4G, og minst 1 sender i hver kommune. Utbyggingen pågår fram til Mål: Full mobildekning for fastboende og langs sentrale veier i regionen innen Alle skal ha et bredbåndstilbud, som er tilpasset brukerbehov i Tiltak: Samling av innkjøpskraft, som gjør det mulig å finansiere utbygging av mobildekning Sørge for robust infrastruktur frem til aktuelle basestasjoner, for å sikre grunnlag for mobilt bredbånd Legge til rette for fiberutbygging til sentrale oppkoblingspunkter Ansvar Lindesnesrådet har ansvar for dette. 5. Areal og naturressurser 7

48 Situasjonen i dag Tilgang på riktige arealer er svært viktig for regionens utvikling. Lindesnesregionen har store arealreserver på mange områder. I dag har regionen industriarealer på blant annet Jåbekk, Gismerøya, Hestehaven, Heddeland, Helle og Austrudsmoen. Videre har Mandal kommune regulert området Strømsvika NATO-anlegget til havn og sjønær industri. Regionen er stor innen reiseliv og det utvikles stadig spennende områder på dette i regionen. Åseral har i flere år utviklet fjellarealer, mens langs sjøen er det spesielt blitt utviklet spennende arealer i Spangereid. Lindesnesregionen ønsker økt tilflytting. For å fremstå som en attraktiv region er det også viktig å ha gode arealer for boliger. Lindesnesregionen har store muligheter innen utvikling av naturressurser. Mange små vassdrag kan utvikles for kraftproduksjon. Store skogsarealer og kompetanse innen skogsdrift kan gi muligheter innen bioenergi. Mål: Utvikle og tiltrekke ny næringsvirksomhet og flere innbyggere gjennom utnyttelse av areal- og naturressurser 5.1 Areal Tiltak Jåbekk, Hestehaven, Gahre, Trebesmoen, Heddeland, Helle og Austrudsmoen industriområder videreutvikles. Ansvarlig: Kommunene Strømsvika utvikles til havn/havneområde og sjønær industri Ansvarlig: Mandal kommune og Maren Nye næringsarealer utvikles langs ny trase til E39 når den er vedtatt Ansvarlig: Mandal og Lindesnes kommuner Utvikle nærings- og boligarealer knyttet til tilførselsveier til ny E39 Ansvarlige: Mandal og Lindesnes kommuner Det utvikles nye næringsarealer knyttet til jernbanen Ansvarlige: Marnardal og Audnedal kommuner Sørge for at det til enhver tid finnes et variert tilbud av byggeklare tomter i regionen Ansvarlige: Kommunene 5.2 Naturressurser HER MÅ DET SKRIVES MER Prisene på energi og råvarer har steget kraftig de siste 10 årene. Dette gjør at interessen for kommersiell utnytting av naturressurser øker. Økt nettkapasitet som følge av oppgradering av sentralnettlinje fra Kvinesdal til Arendal samt bygging av en større transformatorstasjon i 8

49 Åseral utløser muligheter for ytterligere utbygging av elkraft. For kommunene i regionen er det viktig at både kraftutbygging og annen bruk av naturressurser skjer på en minst mulig naturødeleggende måte. Samtidig er det viktig å arbeide for at kommunene og lokalsamfunnene skal få en tilfredsstillende del av den aktuelle verdiskapingen gjennom direkte inntekter og i form av arbeidsplasser. Tiltak Kommunalt engasjement i videre utbygging av mindre vannkraftanlegg skal utredes. Det skal utarbeides en rapport om dette i løpet av. Rapporten skal inneholde konkrete forslag til videre arbeid. Vindkraft Biomasse Fiskeressurser og havbruk Ansvarlig Lindesnesrådet 6. Kompetanse Situasjonen i dag Det stilles stadig nye krav til kompetanse i næringslivet og kompetansebehovet endres stadig raskere. Tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse er avgjørende for om lokalt næringsliv skal utvikle seg. Lindesnesregionen har ingen høyere utdanning, utover desentralisert sykepleierutdanning lokalisert på Byremo. Regionen har to videregående skoler i Mandal og Byremo. I tillegg har vi Karrieresenteret ved Mandal vgs. Lindesnesregionen har en næringsstruktur som påvirker kompetanseprofilen mot tekniske og teknologiske fag. Det påvirker vår tiltrekningskraft på arbeidskraft. Skal kompetente mennesker velge å bosette seg her, betyr det at begge parter i en familie skal ha tilbud om jobb. En snever kompetanseprofil begrenser mulighetene. Derfor må vi ha fokus på tiltak som kan utvide vår kompetanseprofil. Lindesnesregionen ligger helt på Norgestoppen når det gjelder nyetableringer. Statistikk viser at de som har lært om gründerskap på skolen har større tilbøyelighet for å starte egen virksomhet. Mål: Øke utdanningsnivå hos innbyggerne i regionen, gjennom nært samarbeid med skolene, fra barneskolen til videregående og karrieresenteret. Tiltak: Videreutvikle den nyetablerte BLI messen til å bli en sentral møteplass mellom arbeidsliv/skole/elever. 9

50 Etablere et Forum med regionale aktører som jobber med kobling arbeidsliv/skole og se på fremtidige muligheter i sammen med: Kompetansesenteret, Karrieresenteret, Næringshagen, NAV og Lindesnesrådet Styrke og spisse våre to videregående skoler: o Mandal videregående skole innen realfag og automasjon/elektro o Byremo videregående skole innen elektro, spesielt med tanke på kraftindustrien. o Ha et spesielt fokus på jenter og teknologi. Videreutvikle den desentraliserte utdanningen som er etablert på Byremo. Bidra til at prosjektet Lindesneslosen når sine målsetninger. 7. Innovasjon og entreprenørskap I fremtiden vil det ikke være tilstrekkelig med kun høy kompetanse. Det skjer en eksplosjon i antall mennesker med høyere utdanning i verden, og prisen på kompetanse vil falle drastisk. Det er derfor helt nødvendig at norsk næringsliv hele tiden er best på innovasjon og nyskaping. I dette bilde er kreativitet et nøkkelord. Mål: Øke regionens innovasjonsgrad og være landsledende innen entreprenørskap Tiltak Styrke kompetansen til regionens nye og etablerte næringsliv gjennom tilgang på kompetanse i form av rådgiving, kursing og seminarer. Dette gjøres i nært samarbeid med aktører lokalt, regionalt og nasjonalt. Tilføre regionens næringsliv tilgang på kapital til utvikling og nyskaping, gjennom nasjonale virkemidler som Skattefunn, IFU/OFU-ordningen, Etablerertilskudd og lignende. Etablere SKAP: kreativ folkehøgskole i Mandal. Skolen skal være tett knyttet til næringslivet og skolen skal bli et kompetansesenter for kreativitet og innovasjon på nasjonalt nivå, for elevene, næringsliv og det offentlige. Bidra til at næringsinitiativet SINPRO lykkes. SINPRO har som formål å etablere et klyngesamarbeid og nettverk av industribedrifter, kompetanseorganisasjoner og offentlige aktører. Videre ønsker SINPRO å etablere et senter for innovativ design og produksjon i samarbeid med SINTEF og UiA. Alle elever ved skolene i Lindesnesregionen skal få tilbud om å trenes i entreprenørskap. Dette skal gjøres i nært samarbeid med Ungt Entreprenørskap. 10

51

52 Innhold Innledning 3 Bakgrunn 4 Visjon, verdier og mål 5 Hvem skal gå her? 6 Kreativitet og dannelse Skolens eier Næringshagens eierstruktur To know is Skolens styre Lokalisering nothing at all; Plantegninger 12 Kreativitet og Innovasjon Pedagogisk mål og ramme to imagine is Kreativ metode 17 Praktisk kreativitet 4 Perspektiver Perspektivene Årsplan Prosjekt i bedrift, eksempler everything - Albert Einstein Valgfag og helgeaktiviteter 23 ERASMUS+, ut i Europa 24 Faglige lærekrefter 25 Uttalelser 26 Vedlegg: Intensjonsavtale, økonomi, støttebrev.

53 Innledning Lindesnesregionen Næringshage søker om opprettelse av SKAP: kreativ folkehøyskole i Mandal. Skolen skal være tett knyttet til næringslivet, arbeids- liv og samfunnsliv. Motto; To know is nothing at all; to imagine is everything Albert Einstein For å skape noe nytt må man kunne forestille seg og lage nye koblinger av det man kan og vet. Og det er nettopp evnen til å kunne forestille seg som er kreativitet, og det betyr at kreativitet er en forutsetning for nyskaping og innovasjon. På SKAP: skal elevene trenes i kreative teknikker og metoder som de deretter får prøvd ut på reelle utfordringer. Vi ønsker å utvikle skolen til å bli et kompetansesenter for kreativitet og innovasjon på nasjonalt nivå. «Nye tall viser at egenskapen kreativitet faktisk er den som etterspørres mest blant arbeidsgiver» Geir Kaufmann, professor Handelshøyskolen BI (Dagens Næringsliv 2012) 3

54 BAKGRUNN Mandal, en industriby og en by kjent som «Den lille byen med de store kunstnere»*, Våre store kunstnere og våre industrietablerere har det til felles at de tenkte nytt og de våget. Vi tenker at det er en arv som gir oss grunn til å satse på en kreativ skole. Både byen og regionen tømmes for unge mennesker etter videregående skole. Og bra er det! Vi ønsker at ungdommen vår skal utdanne seg og vi ønsker at de skal oppleve en større verden. Men for at en by og en region skal leve og utvikles må det fylles på med unge voksne, enten ved at de som dro kommer tilbake, eller at nye kommer til. Helst en kombinasjon. En utdanning etter videregående har i en slik sammenheng to hensikter: Tiltrekke unge mennesker til regionen og tilføre en kompetanse som kan bidra til utvikling og vekst. * Mandal har fostret fem kunstnere av nasjonal størrelse; Adolph Tidemand, Olaf W. Isaachsen, Amaldus Nielsen samt brødrene Gustav og Emanuel Vigeland. 4

55 Visjon, verdier og mål VISJON: Sette spor gjennom å utfordre skaperkraften og motet i unge mennesker. VERDIGRUNNLAG: Ideen bak SKAP: er troen på den kreative kraften i mennesket og potensialet som ligger i å utfordre den, utvikle den og anvende den. Samfunnet, bedrifter og enkeltpersoner står daglig ovenfor utfordringer som skal løses. For å finne de gode løsningene og skape fornyelse trenger vi mennesker som kan tenke nye tanker, som tør å utfordre seg selv og andre. Kreativitet er en metode som kan læres, og det er en muskel som kan trenes. Skolen skal utfordre elevene til å tenke selvstendig og nytt, samtidig som de skal lære å bruke kraften som ligger i samspill og samarbeid. MÅL: SKAP: skal bli en folkehøyskole hvor skapende krefter frigjøres, til gagn for den enkelte elev og til gagn for det samfunn de skal virke i. Skolen skal bli et kraftsenter innen kreativ tenkning og metode, i tett dialog med samfunn og næringsliv. Undervisningen skal være prosjektbasert, og den skal være interaktiv med omgivelsene, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. 5

56 Hvem skal gå her? Unge mennesker på terskelen til å velge utdanning og yrkesliv er ofte på søken. Folkehøyskolen har i den forbindelse en funksjon som et modningsår. SKAP: tilbyr et år hvor man lærer kreativitet som et verktøy som vil ha verdi i alle fag, men som også kan bidra til å gi elevene en retning. Skolen ligger i en industriby og har et tett samarbeid med næringslivet. Denne koblingen kan gi elevene en god ballast for å velge sin vei videre. Vårt skolesystem premierer ikke alltid kreativitet like mye som kunnskap, og her kan skolen ha en viktig funksjon som inspirasjon til videre utdanning. Kreativitet er evnen til å skape, fantasere, forestille seg og utvikle nye ideer og det er avgjørende for å løse utfordringer inne alle fag, og for å skape forandring. Kreativitet er en forutsetning innovasjon. Dagbladet april 2012: I den tredje verden ser vi en utdanningseksplosjon, som igjen vil føre til at prisen på kunnskap synker. Vi i Vesten har ikke en sjanse til å konkurrere på kunnskap. Derfor har EU fremholdt at kreativitet er den nye oljen. Både det offentlige og næringslivet skal kunne benytte skolens kompetanse. Det kan være oppgaver, utplasseringer, kurs, etterutdanning og samarbeidsprosjekter. Skolen skal bli et kompetansesenter og leverandør av kreativitet på mange plan og til mange arenaer. Denne koblingen gjør skolen unik og gir både elevene og bedriftene erfaringer som løfter dem videre. Vi tror også denne koblingen er så viktig og så ny at mange unge vil være tiltrukket av SKAP: Det vil gjelde både de som tenker et videre løp innen kreative utdannelser som industridesign, arkitektur og kommunikasjon, men også som en generell kompetanse og erfaring. 6

57 KREATIVITET OG DANNELSE Prest, forfatter, filosof, historiker, salmedikter, folkeopplyser og politiker Nikolai Frederik Severin Grundtvig kalles ofte for «Folkehøgskolens far». Hans idé var en skole for livet, annerledes fra datidens latinskole; og han mente opplysning i seg selv var noe annet enn oppdragelse. Grundtvig var barn av sin tid, opplysningstiden, med sin positive tro på samfunnsutviklingens fremskritt. Den nye skolen skulle ikke påtvinge folk flest de ledende klassers kultur og synspunkter, den skulle være et sted for hele folket. En skole for ungdommen, hvor man fikk nok innsikt i samfunnet til at kunne ta stilling til dets innretning og utvkling. Dannelse handler om hvordan vi forholder oss til oss selv, til andre og til verden for øvrig. Et år på folkehøyskolen handler ikke om å bli til noe snarere å bli noen. Det er et år hvor refleksjon og personlig utvikling er det viktigste. Kritisk evne, evne til fri og selvstendig tenkning og evnen til å gjøre etiske valg er viktige verdier. Elevene på SKAP: skal stimuleres til å ta tak selv, lære verktøy og metoder de kan ta i bruk for å øve på kreativitet og mot til å prøve ut sine prosjekter i det virkelige liv. De skal føle seg trygge i egen utvikling - bygge selvtillit, energi, vilje, lyst og tro på egne evner. På SKAP: skal vi få frem og dyrke det skapende, den åpne og søkende pådrivermentaliteten. Gjennom en bevisstgjøring av seg selv og sin rolle i samfunnet vil elevene få verktøy for gode og bærekraftige valg. Nikolai Frederik Severin Grundtvig 7

58 Skolens eier Lindesnesregionen Næringshage er søker og eier av prosjektet frem til godkjenning. Ved opprettelsen av skolen vil det dannes et eget selskap som skal eie skolen. Dette selskapet vil som Næringshagen ha et bredt sammensatt offentlig og privat eierskap. Næringshagens visjon er å Gi næring til vekst i Lindesnesregionen. SKAP: skal også gi næring til vekst, for individ, næringsliv og samfunn. Som regionens aktør innen næringsutvikling arbeider Næringshagen tett med næringslivet. Næringshagen har også nært samarbeid med akademia og det offentlige, og SKAP: vil med det få tilgang på et godt etablert nettverk, lokalt, regionalt og nasjonalt. SKAP: har bred støtte i regionens næringsliv, og bedriftene står både klare til å ta imot skolens elever og være i løpende interaksjon med skolen. Universitetet i Agder ser svært positivt på SKAP: og ønsker et nært samarbeid med skolen. Fylkeskommunen og de fem kommunene i regionen omfavner ideen med SKAP:. I Vest- og Aust-Agders felles regionplan står blant annet: «Agder er en skapende region. Satsinger som åpner for å frigjøre talent og kreativitet blir viktig for å oppnå dette». 8

59 Næringshagens eierstruktur Vest-Agder fylkeskommune 7,22% Siva SF 13,12% Åseral kommune 1,31% Marnadal kommune 1,31% Audnedal kommune 1,31% Lindesnes kommune 5,91% Mandal Kommune 19,69% Private aksjonærer 50.13% Applica SR-Bank Næringsfond J B Ugland Holding GE Healthcare Nøsted Kjetting UMOE Mandal Sparebanken Pluss Sparebanken Sør T K Brøvig Båtservice Holding Mandal Fiskegarnfabrikk Elektro Sør Tools Verktøy Maskin Mandal Industriforening Jonas B Gundersen SWECO MEC Kristiansen og Selmer-Olsen TT Anlegg Konsmo Fabrikker EDB Avdelingen Sør Alfa Computing 9

60 Skolens styre Hilde Elisabeth Tallaksen, rådgiver Næringshagen Raymond Johnsen, leder av NODE Inkubator Stina Skeie, eier av Mandal Veveri Bernt Ove Bjørgsvik, styreleder Stavern fhs Fredtun Bjørge Reiersen, fabrikksjef Nøsted Kjetting as Industridesigner fra SKHS Tilleggsutdanning i sosiologi, markedsføring, eksport, styre-kompetanse, entreprenørskap og innovasjon. Gründer av Via Industridesign, Tallaksen Industridesign og SeaBa as. Produktsjef på Jensen Møbler as, produktutvikler i Applica Attend as. Diverse styreverv, bla WPR Medical, imandal. Maskiningeniør fra NTH Utviklingserfaring fra bl.a minesveipere og MTB for den norske marine, samt skistaver, golfstaver, materialer for Airbus flyvinge etc. Har ledet UMOE Advanced Composite i Kristiansand. Erfaring fra etablering av bedrift i Litauen. Medgrunder av selskapet SalVision som utvikler kamera og algoritmer for automatisk telling av lakselus. 5 års studier med kurs i Art & design og en Ba (hons) Fashion Textiles with business studies. Tilleggsutdanning i økonomi, tekstil og styrekompetanse. Arbeidserfaring fra Cody studio I New York, Nicky Studio i Milano, H&M i Stockholm og Høie, Norge. Styreleder i Mandal Veveri og Veronica B Vallenes. Styremedlem i Skeie Eiendom, Skeie Capital Invest, Skeie Technology og Skagerak Seed Capital Cand.mag. fra Universitetet i Oslo. 8 år som lærer og rektor i grunnskolen og i alt 25 år i ulike roller i folkehøgskoler. Rektor ved Lundheim folkehøg- skole Lærer/kortkurs-leder til år med utviklingsarbeid i Bangladesh. Ingeniørutdannet fra Bergen, tilleggsutdanning i undervannsteknologi og pedagogikk og ledelse. Arbeidserfaring som laborant, lærer i Automasjon, ingeniør, produksjonssjef og bedriftsleder. Erfaring fra etablering av virksomhet i Norge og utlandet. Diverse styreverv, bla. Igland as, Kjættingfabriken as, Cursor as, Mandal Maskinering as. 10

61 Lokalisering Mandal har en bydel i transformasjon: Malmø, et bynært industriområde blir nå kultur, hotell og bolig. Vårt fantastiske nye kulturhus har gitt byen et veldig løft, og vi venter nå på byens nye hotell. Vårt gamle hotell, Solborg, skal få ny anvendelse, og eierne av den gamle bygningsmassen ønsker å leie ut til SKAP:. Kontrakten med driverne av hotellet i dag utgår april Solborg er totalt kvm og har 66 rom, et stort konferanserom som kan deles i fire mindre, samt andre møterom og oppholdsrom. Det er fullt utstyrt kjøkken med spisesal. I tillegg er det badebasseng, badstu og trimrom. Bygningens planløsning og tilstand er egnet for skoleformål, og det er tilrettelagt for rullestol. Noe tilpasninger for skoledrift vil være nødvendig, og vi beregner omfanget til ca. 2 mill. kroner. Bygningen ligger i kort avstand til Furulunden, et fantastisk rekreasjonsområde med turstier og lysløype, og ikke minst til Mandals fantastiske strender. I tillegg er hotellet plassert i umiddelbar nærhet av byens sentrum og gjør at elevene vil bli del av et samfunnet. Mandal kommune er del av Lindesnesregionen, og kommunene i regionen representerer et mangfold i natur og kultur som vil være lett tilgjengelig for elevene. De vil få oppleve en by og en region med mange kvaliteter og med rom for dem og behov for dem. 11

62 Plan 1.etasje 12

63 Plan kjeller 13

64 Plan 2., 3., 4. og 5. etasje 14

65 Kreativitet og Innovasjon Kreativitet betyr formende. Å være kreativ forstår vi som å ha skapende evne og initiativ. Alle mennesker er i utgangspunktet kreative. Som barn er vi naturlig utstyrt med umettelig nysgjerrighet og kreativitet. Kreativitet er en tilstand, og med rett kunnskap og erfaring har man lettere for å sette seg i denne spesielle tilstanden. Innovasjon I Stortingsmelding nummer 7 av 2009 Et nyskapende og bærekraftig Norge, også kalt innovasjonsmeldingen, defineres innovasjon som: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» Stortingsmeldingen fremhever også betydningen av at kreativitet og innovasjon settes mer på dagsorden i Norge. En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse. På den annen side får man ingen innovasjon hvis man ikke greier å komme opp med ideer til nye løsninger. Vi trenger dermed både skaperevne og kreativ kraft for å lykkes med innovasjon. Samfunnet blir stadig mer komplekst og endringstakten på alle felt akselererer. Kreativitet og kontinuerlig fornyelse er allerede etterspurte evner i alle deler av arbeidslivet. Norges konkurransekraft vil avhenge av at befolkningen trener kreativitetsmusklene» og tar den i bruk, i jobb og privat, livet gjennom. 15

66 Pedagogisk mål og ramme Populært sagt kan man si at kreativitet er å finne på noe nytt, mens innovasjon er å gjøre noe med det. Kreativitet blir dermed ikke et mål i seg selv, men et middel for å utvikle nye løsninger, innovasjoner. Noe som løser problemer og oppfyller behov på en ny måte og som skaper verdi, enten i form av penger, tid, opplevelse eller andre verdier vi anerkjenner. Elevene skal bli bevisste på og motiveres til å dyrke sine evner til å tenke og skape nytt. Skolen skal være et sted for pådrivere, de skal få utvikle sin kreativitet og lære seg å bruke den målrettet. Elever med høyst forskjellige interesser, det være seg teknologi, kunst og kultur, entreprenørskap, design, arkitektur og andre skapende interessefelt skal komme sammen og inspireres, lære metodikk og i felleskap praktisere i felt med og blant næringsliv og offentlig sektor i regionen. Vårt overordnede rammeverk bygger på bidrag blant annet fra Sjur Dagestad (Dr. ing. og Professor i innovasjon ved NTNU) og Stig Roar Wigestrands (PhD i pedagogikk) mangeårige praksis med kreativitet og innovasjon i norsk næringsliv, kulturliv og offentlig sektor. Videre har vi tatt inn Lotte Darsø s (Cand. Psych og PhD) forskning på kreativitet og innovasjon og da særlig hennes arbeid med innovasjonskompetanser. Etter fullført hovedkurs på 33 uker får elevene vitnemål som gjøre rede for den faglige læringen og elevens deltakelse, samt eventuelle valgfag. 16

67 Kreativ metode Darsø beskriver fire muskelgrupper eller kompetanser som vi mennesker trenger å trene på og beherske for å være kreative og skapende. For å lykkes med kreativitet og gode kreative prosesser trengs egnede rom hvor det er åpenhet, trygge rammer og tillit og plass til å slippe løs lekenheten. De fire innovasjonskompetansene kan deles i fire: ROM B ROM A ROM C ROM D Rom A: Utforsking i det ukjente og ustrukturerte i trygge rammer I dette rommet skal det trenes på å være utenfor komfortsonen. Gjennom drama, improvisasjonsteknikker, gruppedynamikk skal elevene lære seg å våge å tenke det utenkelige, å tenke det professor Sjur Dagestad omtaler som å være i «270 grader», altså ikke de løsningene som ligger rett frem, men det som finnes rundt og bak det som gjerne er opplagt. Rom B: Uttrykke det ukjente i en strukturert form I rommet B skal elevene lære å mestre ulike uttrykk eller presentasjonsteknikker for å visualisere idéarbeidet. Dette er uttrykk som tegning, film, figurative modeller (såkalte mock-ups) osv.. Rom C: Bruke kjent og strukturert metodikk/metodearbeid I rom C skal elevene undervises i innovasjonsmetodikk, prinsipper, verktøy og modeller. Rom D: Teste ut og skaffe seg innsikt og tilbakemeldinger I rom D skal elevene gjennom praksis utprøve sin kreativitet og gjennomføre et innovasjonsprosjekt. I dette inngår innsikts- og designarbeid, eksperimentering, prototyping og testing. 17

68 Praktisk kreativitet Kreativ metode og Praktisk kreativitet er skolens mest sentrale fag, og fellesfag. Elevene skal gjennom alle rommene før de i det siste rommet skal iverksette BEHOV Hva er egentilig behovet vi skal løse? LØSNING Skaper løsningen verdi for de som har behovet? ILDSJEL Har prosjektet en dedikert pådriver? TEAM Jobber teamet godt sammen, og på lag med pådriveren? FORANKRING Er de som skal dra nytte av resultatet involvert? sine teknikker på reelle utfordringer fra problemleverandører i lokalsamfunnet. Elevene skal bryne seg på å skaffe innsikt, lage kreative idéer, lage prototyper, teste ut og forankre nye løsninger. Problemleverandøren vil alltid være ekstern og reell, mens skolens personale veileder elevene gjennom arbeidet. Målet med faget er at elevene skal lære seg å se etter behov, øve den kreative muskelen, teste løsningsforslagets effekt og bli gode på å forankre det de kommer frem til. Faget tar utgangspunkt i de fem fundamenter: Behov x Løsning x Ildsjel x Team x Forankring I tillegg til de fem fundamenter, skal elevene ha et prosessverktøy, som hjelper dem med det praktiske arbeidet. Dette verktøyet kaller vi BLT. Det står for Behov-Løsning-Test. BLT tar utgangspunkt i de to første fundamentene; behov og løsning. I tillegg innføres det absolutt viktigste elementet vi kjenner for å lykkes med innovasjon, nemlig eksperimentering og utprøving av ikke-ferdige løsninger. Dette arbeidet kaller vi ganske enkelt Testing. Når elevene skal jobbe med BLT-verktøyet skal de gå mange runder, ikke bare en eller to, men gjerne ti til 12 før de kan regne med å ha kommet til noe de kan lykkes med. Elevene vil bli introdusert for et utvalg av hjelpeverktøy som kan bidra til å skaffe innsikt i og avdekke behov. 18

69 4 Perspektiver I tillegg til hovedfagene Kreativ metode og Praktisk kreativitet vil elevene velge sitt perspektiv utfra sine egne interesser. Når vi snakker om kreativitet snakker vi gjerne om generell kreativitet og domenespesifikk kreativitet. I SKAP: skal begge disse musklene trenes! En av forutsetningene for innovasjon i team er at de som deltar i teamet har forskjellig innfallsvinkel, forskjellig perspektiv på hvordan en utfordring skal løses. Perspektivene vil gi elevene mulighet til å fordype seg i konkrete verktøy. Her kan de kan bygge domenespesifikk kreativitet i løpet av folkehøgskoleåret. KREATIV METODE & PRAKTISK KREATIVITET SAMFUNN Etikk, Miljø, Filosofi, Sosialt Entreprenørskap KOMMUNIKASJON Tekst, Bilde, Lyd, Medier ARKITEKTUR & DESIGN Arkitektur, Design, Tjenester, Teknologi PROSESS Ledelse, Entreprenørskap, Metode, Inspirasjon 19

70 Perspektivene SAMFUNN Etikk, Miljø, Samfunnsansvar, Sosialt entreprenørskap KOMMUNIKASJON Tekst, Bilde, Lyd, Medier Elevene lærer om dagsaktuelle etiske og miljømessige utfordringer i arbeidslivet og samfunnslivet. Hva er etikk i et samfunnsperspektiv? Kan det være lønnsomt å ta samfunnsansvar? Elevene vil også bli kjent med eksempler på sosialt entreprenørskap og kjente utfordringer og muligheter som knytter seg til denne måten å jobbe på. Elevene vil lære om å få frem et budskap og om hva som er god kommunikasjon. Forenkling vil ha en sentral rolle. Hvordan treffer jeg mitt publikum best? Elevene vil kunne fordype seg i forskjellige mediekanaler, herunder trykte medier, radio, film, sosiale medier og annen form for tekstuell eller visuell kommunikasjon. ARKITEKTUR & DESIGN Arkitektur, Design, Tjenester, Teknologi PROSESS Ledelse, Entreprenørskap, Metode, Inspirasjon Elevene vil lære om hva som gir grunnlag for å utvikle nye løsninger. Hvordan blir man kjent med underliggende behov og motiver, og hvordan bruker man innsikten til å utvikle nye løsninger? Elevene vil få innføring i designmetodikk som utviklingsverktøy og lære å bruke modelleringsteknikker. Elevene vil lære om hvordan prosessledelse er avgjørende for at et team skal lykkes med et prosjekt. Hvordan bygger man et godt team? Hvordan utnytte gruppas dynamikk og hvordan skape inspirasjon? Elevene vil også lære noen grunnleggende momenter innenfor kreativ forretningsmodellering og entreprenørskap. 20

71 ÅRsPLAN SKAPs årsplan er bygd opp rundt fagene metode og praktisk kreativitet, sosial ekspresscamp, utveksling til virksomheter i Europa og planlegging og gjennomføring av SKAP:konferansen. Noen uker er normaluker, mens andre uker preges av prosjekter. En del av den pedagogiske plattformen ved SKAP: er at problemene i hvert enkelt prosjekt skal komme fra problemleverandører. Både det private og offentlige arbeidslivet kan være leverandører, samt organisasjoner og foreninger. Det er nærliggende å begynne med lokale aktører, men vi ønsker ikke å sette geografiske begrensninger for hvem som kan være leverandør. Prosjekter med virksomheter deles i to, det lille prosjektet og det store prosjektet. På høsten vil elever med forskjellig perspektiv arbeide i to uker for en virksomhet de selv har valgt med en utfordring de er enige med virksomheten om at er viktig. På våren vil elevene ut i litt større prosjekter for virksomhetene disse varer i fire uker. Arbeidet kan foregå hos virksomheten, på skolen eller hos virksomhetens kunder, alt ettersom hva som passer og er praktisk mulig. Hvert folkehøgskoleår vil kulminere i en konferanse som planlegges og gjennomføres av elevene under de ansattes veiledning. Planlegging og gjennomføring av konferansen vil være et av de store prosjektene i folkehøgskoleåret, og et felles mål som alle elevene jobber mot. 21

72 Prosjekt i bedrift, eksempler Mandal Kommune har over innbyggere og omlag 1400 ansatte med ansvar for drift av alt fra skoler til NAV-kontor, hjemmebaserte tjenester og teknisk forvaltning. «Det hadde vært kjempespennende å få inn elever som kan tenke nytt og har en annen bakgrunn» - Rådmann Knut Sæther Nøsted Gruppen er i dag 9 selvstendige firmaer hvor Nøsted Kjetting AS eier 100% i samtlige døtre. Samlet sett jobber vel 350 ansatte i bedriftene. Konsernomsetningen er omlag kr 400 mill. «Vi jobber hele tiden med å være innovative, og vi har mange spennende oppgaver som elevene ved SKAP kunne tatt fatt på. Bare på Kjettingfabrikken er det massevis av spennende problemstillinger» - Fabrikksjef Bjørge Reiersen Reef Subsea Dredging and Excavation Norway AS er en del av Reef Subsea Group, et internasjonalt konsern som tilbyr spesialiserte subseatjenester innen olje & gass og fornybar energi. Mandals AS og Mandals Technology AS har tilsammen ca. 125 ansatte i Mandal. Samlet omsetning er ca. 240 mill. og er forventet å øke betydelig de kommende år. Bedriftene eksporterte sist år til ca. 40 land. «Elevene ved SKAP kan definitivt være en del av R&D-prosessen vår og peke ut retninger - de kan delta i spesielle oppgaver som har med fremtidige konstruksjoner å gjøre, ting vi skal realisere, og også helt andre ting som har med organisasjon, kultur, etc. å gjøre.» Markedssjef Jarle Skjelnes «Vi anser innovasjon og produktutvikling som avgjørende for å utvikle oss videre og vil gjøre vårt beste for å involvere SKAP-studenter i relevante prosjekter. Det kan være å se alternativ bruk / nye nisjer for våre nåværende produkter samt tenke ut av boksen på fremtidig utnyttelse av vår nisjebaserte teknologi.» - Daglig leder Øyvind Berntsen 22

73 Valgfag og helgeaktiviteter Valgfag: I tillegg til fag knyttet til kreativitet og perspektiver vil det være valgfag hvor elevene i stor grad får være delaktige i form og innhold. Alle elevene har minst et valgfag knyttet til fysisk aktivitet. VilBli: Mange elever i videregående skole og folkehøgskole oppgir at de vet lite om hva de vil bli, og at de ikke vet hva forskjellige yrker og utdanninger innebærer i praksis. I SKAP:s frivillige tilbud Vilbli får elevene som avslutning på uken hver fredag en mulighet til å bli kjent med en person som har nyttige erfaringer fra arbeidsog organisasjonsliv. Hver fredag vil et nytt yrke presenteres. Lørdagsforedrag: Lørdagsforedraget kan holdes av en noen som representerer alternative synspunkt eller perspektiver på dagsaktuelle tema. Søndagsdialog: I en uformell setting bruke dialog som verktøy for å utvikle oss selv og vår forståelse av filosofiske, politiske, sosiologiske, litterære, poetiske, teknologiske, språklige, kulturelle eller på annen måte interessante spørsmål. Søndagstur: Hver søndag er det en felles tur ut i naturen. 23

74 ERASMUS+, ut i Europa I løpet av skoleåret skal elevene i samarbeid med lokalt næringsliv reise ut til en selvvalgt virksomhet i Europa. Valget av virksomhet gjøres med utgangspunkt i noe hver enkelt elev vil lære om og bli god på, hvilke utfordringer som oppgaven fordrer. Elevene vil under kyndig veiledning ta kontakt med virksomheter og tilby seg selv som kreativ arbeidskraft og problemløsere. Slik utveksling vil kunne la seg finansiere gjennom Erasmus+, Interreg og andre EU-ordninger. SKAP: kan ta imot studenter fra Europa for hospitering. Erasmus+ skal bidra til at flere unge, gjennom studier og opplæring i andre land, opparbeider seg den kompetansen det faktisk er behov for. Dette skal gjøre dem mer attraktive på arbeidsmarkedet i sitt eget hjemland, men skal også bidra til arbeidsmobilitet mellom de europeiske landene. Erasmus+ bygger på prioriteringene i EUs 10-årige strategi for vekst og sysselsetting, Europa I tråd med disse, er noen av de mest sentrale satsingsområdene i Erasmus+ kvalitet i undervisning og opplæring, innovasjon og koblingen mellom utdanning og arbeidsliv. Innoco AS har erfaring med slik utveksling til Europa og vil kunne bistå SKAP: i å utløse reise- og oppholdsstipender, samt rapportere bruk av disse. 24

75 Faglige lærekrefter Skolen vil samarbeider med ledende miljøer på det pedagogiske opplegget: Sjur Dagestad er stifter og innehaver av innovasjonsselskapet Innoco AS. Han har også en professor II stilling på NTNU hvor han underviser i innovasjon. Tidligere har han jobbet som innovasjonssjef i Tomra ASA, Forsknings- og Utviklingsdirektør i Auranorgruppen og utviklingssjef i HTS. Sjur er en ekte rennesanseingeniør. Han både konstruerer, tegner og bygger og har hatt en rekke utstillinger hvor han stiller ut egne tegninger og skulpturer. I 1994 var han landets første vinner av Reodorprisen (1994) for utviklingen av fakkeltennere på oljeplattformer. Sjur har også skrevet boken Vekstbedriften utgitt på Universitetsforlaget i 2012 og barneboken «Martin og boblemaskinen» utgitt på eget forlag i Stig Roar Wigestrand er en erfaren kursholder og workshopfasilitator. Han holder jevnlige kurs og workshops for fagpersoner og ledere/ ledergrupper/ prosjektgrupper. Med en doktorgrad i improvisasjon er han også mye benyttet som kursholder og fasilitator for kreative prosesser. Stig Roar har tidligere vært ansatt som førsteamanuensis i pedagogikk/ pedagogisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Vestfold. Wigestrand har i flere år vært gjesteforeleser i kreativitet og innovasjon ved NTNU og vært 1. opponent ved Sibeliusakademiet i Finland. I tillegg til en fast faglig og administrativ stab skal skolen trekke inn faglige lærerkrefter fra inn- og utland. Vi ønsker å være i front og kunne tilby det beste og siste. Slik vil skolen bli et dynamisk senter som stadig vil være i utvikling og som vil utfordre og utvikle elevene og samfunnet. 25

76 UTTALELSER «Vi ønsker skolens elever velkommen til «Instituttet ser gjensidig nytte av samarbeid regionen og til å bidra inn i våre bedrifter med en fremtidig folkehøyskole som skal gjennom samarbeidsprosjekter, utplasseringer bidra til kreativitet og nyskaping hos unge Alf Arne Nøsted, leder Mandal Industriforening og mentorordninger» Gudmund Frode Berg, Instituttleder Institutt for arbeidsliv og innovasjon, UiA mennesker» «Gjennom koblingen med lokalsamfunnet vil skolen representere en unik mulighet til å spre kunnskap og øke kreativiteten både hos elevene, næringslivet og samfunnet forøvrig» Gunnar Skaar, utdanningsdirektør Fylkesmannen i Vest Agder «Vi ser positivt på etablering av forskoler som kan bidra til å forberede, styrke og bevisstgjøre potensielle søkere til designstudier innen høyere utdanning» Harald Skulberg, førsteamanuensis Institutt for design, AHO Øyvind Brandt, leder «Med sitt program og nettverk med utgangspunkt i næringslivet vil skolen tiltrekke seg andre elevgrupper enn vi tradisjonelt har sett i norsk folkehøgskole» Frank Reichert, dekan «A competence center for creativity would be an excellent complement for our education and research activities» Folkehøgskoleforbundet Institutt for teknologi og realfag, UiA 26

77 VEDLEGG 27

78 Skrevet av: Lindesnesregionen Næringshage as / Innoco as Grafisk design: Markus Tallaksen Halvorsen Design

79 1 av 2 Vår dato Vår referanse / Saksbehandler: Manuel Birnbrich Deres dato Deres referanse Se vedlagt liste over høringsinstanser Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Varsling av planoppstart, og høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram jf. plan- og bygningsloven 4-1 og 8-3. Høringsfrist 4. mai Det varsles med dette om oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram, jfr. plan- og bygningslovens 4-1 og 8-3. Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok den og å legge forslag til planprogram for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 4. mai Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder, i det følgende omtalt som VINN Agder (Verdiskaping +Innovasjon), er en oppfølging av Regionplan Agder 2020 og vedtatt Regional planstrategi. Formålet med VINN-planen er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor. I planprosessen skal det settes overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder. Tre hovedtemaer skal særlig trekkes frem i planen o o o Verdiskaping og næringsutvikling Forskning og utvikling (FoU) Innovasjon i offentlig sektor Som en del av planarbeidet skal også to strategier, som er felles for Aust- og Vest-Agder, revideres: 1. Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder (vedtatt 2009) 2. Reiselivsstrategi Felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune (vedtatt 2006) Organisering av arbeidet med disse to strategiene er beskrevet i avsnitt 6 i vedlagt forslag til planprogram. For alle regionale planer skal det utarbeides et planprogram som skal gjøre rede for blant annet formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, og behovet for utredninger. Forslag til planprogram (se vedlegg) sendes med dette ut på høring / offentlig ettersyn. Vi inviterer ulike aktørene på Agder til å bidra med konstruktive innspill til planprogrammet for å sikre en tidlig involvering og en god regional forankring av planarbeidet. Spesielt ønsker vi synspunkter på - hva som anses som hovedutfordringer som planarbeidet burde berøre - prioritering av plantemaer

80 2 av 2 - organisering av planarbeidet og involvering - konkrete utredningsbehov Innspillene vil bli behandlet i begge fylkeskommunene. Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vil fastsette planprogrammet i midten av juni Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak, jf. Plan- og bygningsloven 8-3. Plan- og bygningsloven legger spesielt vekt på involvering av kommuner i regionale planprosesser. Vi oppfordrer derfor spesielt kommunene å gi innspill til planprogrammet. Der det anses som mulig og formålstjenlig kan kommunene gjerne sende samordnete høringsuttalelser gjennom sine respektive regionråd, men hver kommune står selvsagt fritt til å sende inn en egen uttalelse. Det er spesielt viktig å få innspill/signaler fra igangsatte og pågående lokale/regionale planprosesser; dette for å sikre at arbeidet med VINN Agder blir godt koordinert, samordnet og forankret i forhold til andre prosesser som pågår på Agder. Høringssvarene merkes "VINN Agder" og sendes til Vest-Agder fylkeskommune som leder planarbeidet på vegne av begge fylkeskommuner: Postmottak@vaf.no eller Vest-Agder fylkeskommune, Postboks 517 Lund, 4605 Kristiansand. Frist for høringsinnspill er 4. mai Forslag til planprogram og ytterligere informasjon om planarbeidet vil være å finne på: - Regionplan Agder 2020 sin nettside - Aust-Agder fylkeskommunes nettside - Vest-Agder fylkeskommunes nettside Eventuelle spørsmål til planprogrammet eller planprosessen kan rettes til: Manuel Birnbrich Torleiv Momrak Rådgiver strategi og utvikling Rådgiver næring Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Tlf Tlf manuel.birnbrich@vaf.no torleiv.momrak@austagderfk.no Med vennlig hilsen Kenneth Andresen Regionalsjef Vest-Agder fylkeskommune Kirsten Borge Regionalsjef Aust-Agder fylkeskommune Antall vedlegg: 2 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Liste over høringsinstanser

81 VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist: 04. mai 2014

82 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Innhold 1. Innledning Bakgrunn, premisser og definisjoner Om dette planprogrammet Formål med planarbeidet Plantemaer Organisering Revisjon av Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder Revisjon av Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder Informasjon, medvirkning og dialog Behov for utredninger Fremdriftsplan Fremdriftsplan revisjon av Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder Fremdriftsplan revisjon av Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder Vedlegg Forkortelser Litteratur og referanser Forsiden: Foto til venstre: Flumill Foto til høyre: Arild Danielsen 1

83 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping 1. Innledning Regionplan Agder 2020, som ble politisk vedtatt i Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner i 2010, er det viktigste overordnete styringsdokument for utvikling av Agder. Verdiskaping er et gjennomgående tema under alle fem satsingsområder i Regionplanen. Temaet er særlig berørt under satsingsområdet "Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap". Der står det som et mål at "Regionen skal utvikle en verdiskapingsstrategi basert på samarbeid og samhandling mellom arbeidsliv, FoU-institusjoner og offentlig sektor, både nasjonalt og internasjonalt". Regionplan Agder 2020 er i gjennomføringsfasen. I de regionale planstrategiene i Austog Vest-Agder fra 2012 ble det vedtatt at det at det skal lages en Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping. Arbeidet med denne planen er en konkret oppfølging av Regionplan Agder 2020 og er forankret i dens handlingsprogram. For å gjøre dette dokumentet mer leservennlig vil en i det videre omtale planen som "VINN-plan" (for Verdiskaping +Innovasjon). 2. Bakgrunn, premisser og definisjoner Det har de siste årene blitt publisert flere store rapporter om Agder sine utfordringer og muligheter når det gjelder næringsstruktur, verdiskaping og innovasjonsevne, levekår, utdannelse og likestilling. Agderforskning sin rapport Surt liv på det blide Sørland fra 1993 var oppstarten på en rekke analyser av felles utfordringer for Agder. Siden har det blitt mange flere. Under følger et utvalg av rapporten og utredninger som en ønsker å se nærmere på i arbeidet med VINN-planen. Listen er ikke uttømmende: 1. Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder Region, Norway (OECD 2009) 2. Utfordringer og muligheter på Agder innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi (Agderforskning 2012) 3. Krise, omstilling og vekst en regionalanalyse av Sørlandet (Agderforskning 2013) 4. Sørlandet i verden verden på Sørlandet (Sørlandsutvalget 2013) 5. Innovasjon organisasjon, region, politikk (red. B. Abelsen, A. Isaksen, S.-E. Jakobsen 2013) 2

84 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Dette er noen av hovedutfordringene som Agder har og som nevnes i flere av de nevnte rapportene: Lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet Relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon Ensidig industristruktur; for sterk avhengighet av noen få, sterke næringer Todelingen i næringsliv; vekst i virksomheter som er relatert til olje og gass, store utfordringer i øvrige eksportrettede næringer Sterk i industri, svak i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting I de fleste næringer er produktiviteten lavere enn i landet forøvrig Uutnyttete verdiskapingspotensialer på grunn av levekårs- og likestillingsutfordringer Utdanningsnivået i befolkningen under landsgjennomsnittet Infrastrukturutfordringer Særutfordringer i de «ikke sentrale» delene av Agder Frafall i grunn- og videregående opplæring Forbedringspotensialer offentlig virkemiddelapparat I tillegg til utfordringer har landsdelen også en god del muligheter og utviklingspotensialer: Konkurransedyktig og eksportorientert industri; flere av bedriftene er internasjonalt ledende innenfor sine markeder Flere sterke næringsklynger Formidabel vekst i olje- og gassrelaterte næringer Sterk på energieffektiv industriproduksjon Godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor og akademia Store potensialer for ny energiproduksjon fra fornybare energikilder og energiutveksling Stort potensiale for vekst innenfor kultur- og opplevelsesnæringen Sterk satsing på realfag som har gitt resultater Geografisk nærhet til Kontinentaleuropa Arbeidet med Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping skal blant annet sørge for at det som rapportene har gitt av informasjon og anbefalinger følges opp. Når det gjelder planens tittel vil de enkelte begrepene forstås slik i dette planarbeidet: Innovasjon: I dette planarbeidet legger vi definisjonen fra OECD sin "Oslo Manual" til grunn. Oversatt fra engelsk lyder den: "En innovasjon er implementeringen av et nytt eller betydelig forbedret produkt (vare eller tjeneste), eller en prosess, en ny 3

85 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping markedsføringsmetode, eller en ny organisasjonsmetode i næringspraksis, organisasjon av arbeidsplass eller eksterne relasjoner." Bærekraft: En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov ("Brundtlandrapporten" 1987). Selv om denne planen i hovedsak ser på verdiskaping, er forståelsen av bærekraftbegrepet ikke bare begrenset på økonomisk bærekraft. Alle tre bærekraftelementer (økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraft) skal berøres i planen (f. eks. også bedriftenes samfunnsansvar). Verdiskaping: Vi ønsker å se på verdiskaping i bred forstand i dette planarbeidet. NOU 2012:9 (Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø) gir en god definisjon på det: Verdiskaping skjer når verdien av det vi lager (varer og tjenester) er større enn verdien av ressursene som benyttes. 3. Om dette planprogrammet Fylkestingene har besluttet at VINN-planen skal følge plan- og bygningsloven når det gjelder regionale planer. Dette legger noen premisser for arbeidet. Planarbeidet for VINN-planen består av to faser: Planprogram og planfasen. Dette dokumentet er et planprogram, kort fortalt "en plan for planen". I plan- og bygningsloven heter det at en ved oppstart av et (regionalt) planarbeid skal lage et planprogram som beskriver hvordan prosessen i arbeidet med planen er tenkt gjennomført. Et planprogram skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert, behov for utredninger. I tillegg til plan- og bygningsloven danner følgende nasjonale eller regionale dokumenter bakteppet eller legger føringer for planarbeidet: Nasjonalt: - Distrikts- og regionalmeldinga, St. meld nr 13 ( ): Ta heile Noreg i bruk - Nærings- og handelsdepartementet (2012): Regjeringens reiselivsstrategi. Destinasjon Norge. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen - Meld. St. 9 ( ): Melding til Stortinget. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords - Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging (2011) 4

86 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet - St. meld. Nr. 7 ( ): Et nyskapende og bærekraftig Norge - St. meld. Nr. 17 ( ): Verdiskaping og miljø muligheter for skogsektoren (Skogmeldingen) Regionalt: - Regionplan Agder Internasjonal strategi for Agder - Regional planstrategi for Aust-Agder Regional planstrategi for Vest-Agder Regionalutviklingsprosjekter Aust-Agder og Vest-Agder 2014 / Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP) som er en del av fylkeskommunenes årsbudsjetter - Regionalt næringsutviklingsprogram Aust-Agder og Vest-Agder Vest-Agder: Regionalt bygdeutviklingsprogram, Strategier og mål Landbruksmelding for Aust-Agder, vedtatt av fylkestinget 21. juni Visit Sørlandet - Om verdiskaping og markedsføring. Hele Sørlandet - ett nettverk. Innstilling fra Sørlandsutvalget for reiseliv (2008) 4. Formål med planarbeidet Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder skal være et strategisk dokument for næringsutvikling spesielt og regional- og samfunnsutvikling generelt på Agder. Planen vil være retningsgivende for prioritering av næringsrettede og andre regionale virkemidler. Derfor er det avgjørende for planens legitimitet og gjennomføringskraft at det legges opp til en prosess som sikrer eierskap til planarbeidet og den endelige planen hos dem som skal gjennomføre planen, eller deler av den. Planen skal ta utgangspunkt i en sammenstilling av hovedutfordringer og -muligheter som Agder har når det gjelder faktorer som påvirker nærings- og samfunnsutvikling. Formålet med planen er å legge til rette for økt samarbeid og kompetansedeling som et bidrag til økt konkurranseevne og bærekraftig verdiskaping ved hjelp av innovasjon i privat og offentlig sektor i hele Agder. Planen skal bidra til å gjøre Agder til et enda bedre og enda mer attraktivt sted å bo og arbeide i og å besøke. Hovedmål: Planprosessen skal sette overordnete mål for næringslivsutvikling og verdiskaping i Agder. Som bærende element i planen skal det formuleres en visjon for næringslivsutvikling og verdiskaping som løfter landsdelen. Gjennom arbeidet med 5

87 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping VINN-planen skal vår landsdel fremstå mer synlig og tydelig og ta en nasjonal posisjon på områder der vi har våre fortrinn. Delmål: Foreslå og utvikle tiltak for o å øke innovasjonsgraden i både private bedrifter og offentlig sektor o økt næringsutvikling, verdiskaping og nyskaping o å etablere flere kompetansearbeidsplasser, blant annet i kunnskapsintensive servicenæringer o tilrettelegging for bedriftenes konkurranse- og omstillingsevne o å videreutvikle og styrke samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og akademia o å styrke og videreutvikle det regionale virkemiddelapparatet En operasjonalisering og konkretisering av de foreslåtte målene, samt drøfting av flere mulige mål, skal skje som en del av planprosessen. Planen skal bidra til at offentlige og private aktører har samme forståelse av overordnete mål, prioriteringer og strategier i næringsutviklingsarbeidet. Med hensyn til privat sektor er det viktig at planarbeidet ikke bare har fokus på de store bedriftene eller nettverkene, men også har fokus på små og mellomstore bedrifter. Målgruppen: Planen skal være relevant for hele Agder; innbyggere (også potensielle innbyggere), næringsliv, offentlig sektor, med mer. For øvrig er det regionale myndigheter og kommuner som anses å være hovedmålgruppen for å gjennomføre planen, i tett samarbeid med privat næringsliv og FoU-sektor. Ambisjonen er å lage en plan som oppfattes som relevant for hele landsdelen, som er godt forankret, som skaper engasjement og som brukes aktivt av alle aktører som jobber med næringsutvikling i Agder. 5. Plantemaer Det er viktig å understreke at VINN-planen ikke bare skal omfatte innovasjon og verdiskaping i privat næringsliv. Innovasjon i offentlig sektor spiller en viktig rolle for vekst og utvikling også for privat sektor. Offentlig sektor bestreber seg på å tilrettelegge for næringsutvikling og entreprenørskap (blant annet gjennom utdanning, infrastruktur, virkemidler). Planen skal gi en tydelig beskrivelse av hva det offentlige kan og skal bidra med når det gjelder verdiskaping, og hva det offentlige ikke bør bruke ressurser på. 6

88 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Offentlig sektor sin hovedrolle i denne sammenheng bør være å legge til rette for næringsutvikling; ikke drive næringsvirksomhet selv. Tidshorisonten for planen er Tre hovedtemaer skal særlig trekkes frem i planen: o Verdiskaping og næringsutvikling o Forskning og utvikling (FoU) o Innovasjon i offentlig sektor Det understrekes at de tre hovedtemaene som er trukket frem her ikke er uttømmende, dvs. endelige. I høringsrunden til planprogramutkastet er det derfor viktig at en får inn andre innspill og forslag til temaer. Mer konkret foreslås følgende temaer tatt opp i planen: - Utdanning og kompetanse - Entreprenørskap og nyetableringer - Innovasjon fra et Agder-perspektiv - Diversifisering og fornyelse av næringslivet / tilrettelegging for fremvoksende næringer ("emerging industries") - Infrastrukturens betydning for næringsutvikling - Samhandling, samarbeid og arbeidsdeling på Agder - Offentlig sektor som verdiskaper (mulig med et avsnitt om offentlig sektor som viktig bestiller/kunde for privat sektor, jf. leverandørutviklingsprosjektet) - Den todelte økonomien og dens konsekvenser for Agder - Bærekraftig verdiskaping basert på Agder sine naturgitte fortrinn: Land- og skogbruk, marin verdiskaping, energi - Særutfordringer i de ikke-sentrale delene av Agder Det foreligger en del planer og strategier som vil være viktige premissleverandører for dette planarbeidet. VINN-planen bør ha et samlende og koordinerende overordnet fokus. 7

89 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping 6. Organisering Organiseringen for VINN-planen følger den strukturen som alle felles regionale planer for Aust- og Vest-Agder skal ha, jamfør vedtak i begge fylkeskommuner i Prosjekteier: Fylkestingene i Aust- og Vest-Agder. Vedtar planprogram, planen og handlingsprogram. Prosjektledelse: Vest-Agder fylkeskommune, ass. prosjektledelse Aust-Agder fylkeskommune. Prosjektledelsen har ansvar for utarbeiding av planen og gjennomføring av planprosessen. Politisk styringsgruppe: Fylkesutvalgene i Aust- og Vest-Agder fylkeskommune. Legger planprogrammet og planutkast ut på høring. Administrativ styringsgruppe: Adm. styringsgruppe tar beslutninger ved viktige milepæler i planarbeidet. Medlemmene sørger for forankring av planarbeidet i sine respektive organisasjoner og har dialog om planarbeidet med sine viktigste samarbeidspartnere. Medlemmer: Representanter fra Aust-Agder fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Arendal kommune, regionrådene, Innovasjon Norge, NHO, LO. Referansegrupper: Politisk samordningsgruppe og rådmannsgruppe for gjennomføring av Regionplan Agder Gir innspill til planprosessen og sørger for at planarbeidet er forankret i oppfølging av Regionplan Agder Intern arbeidsgruppe: Fageksperter fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Koordinerer planarbeidet og skriver endelig planutkast basert på innspill fra de andre gruppene. Prosjektgruppen: Denne gruppen er hovedarbeidsgruppen i planprosessen og består av representanter fra fylkeskommunene, kommunene, nærings- og arbeidslivsorganisasjoner, næringsklynger og FoU-sektor. Prosjektgruppen skriver forslag til plantekst, henter inn kunnskap ved behov og bidrar til forankring i sine respektive organisasjoner. Gruppen kan knytte til seg flere ressurspersoner eller - grupper ved behov, for eksempel fageksperter fra begge fylkeskommunene og medlemmer i faggruppene for oppfølging av Regionplan Agder

90 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Tematiske arbeidsgrupper: Det foreslås å nedsette flere tematiske arbeidsgrupper som skal utarbeide innhold til de enkelte temaområdene. o Reiseliv (egen strategiprosess, se under) o FoU (egen strategiprosess, se under) o Landbruk og marine næringer o Innovasjon i offentlig sektor (herunder velferdsteknologi) o Entreprenørskap, nyskaping og fremvoksende næringer / tilrettelegging for entreprenørskap og gründervirksomhet Følgende aktører foreslås som representanter i enten prosjektgruppen eller en av de tematiske arbeidsgruppene. Endelig antall og sammensetning av disse gruppene skjer tidlig i planprosessen. Aktørene får mulighet til medvirkning med hensyn til om de heller ønsker å delta i prosjektgruppen eller i temagruppene: - Agderforskning - Arena DIGIN - ARENA Eyde - Arena Fritidsbåt - Arena USUS - Aust-Agder utviklings- og kompetansefond - Aust- og Vest-Agder Agder fylkeskommune - Arendal næringsforening - Bondelaget - Bonde- og Småbrukarlaget - Fiskerlaget Sør - Fylkesmennene i Aust-Agder / Vest-Agder - Havforskningsinstituttet - Inkubatorer (Coventure, Innoventus, Node Inkubator) - Innovasjon Norge - Kristiansand og Arendal kommune - KS - Lindesnesregionen næringshage - Lister alliance - Lister nyskaping - LO - NAV - NCE Node - NHO - Norges forskningsråd - Næringsforeningen i Kristiansandsregionen 9

91 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping - Regionalt forskningsfond Agder - Regionrådene - SIVA - Skogeierforbundet - Sørlandet sykehus - Sørlandets kompetansefond - Sørlandsporten næringshage - Sørlandsporten teknologinettverk - Teknova - UiA - Visit Sørlandet og andre reiselivsaktører - VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon - Med flere Organisasjonskart 10

92 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping 6.1 Revisjon av Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder I de regionale planstrategiene for Aust- og Vest-Agder ble det vedtatt at Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest-Agder skal revideres. Dette skjer som en del av arbeidet med Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Konkret betyr det at det skal lages en egen revidert reiselivsstrategi som en del av planprosessen for VINN-planen. De viktigste elementene fra det arbeidet vil i tillegg omhandles i et eget avsnitt i VINN-planen En revidert regional reiselivsstrategi skal gi svar på hvordan Agder både kan møte den nye nasjonale reiselivsstrategien (vedtatt i 2012) på utvalgte satsingsområder og regionale utfordringer. Som en konsekvens av nasjonal reiselivsstrategi har rammevilkårene og organisasjonsstrukturene i reiselivet (reisemålsselskap og turistkontor) i både Norge og Agder endret seg. En revidert reiselivsstrategi vil bidra til at Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner behandler reiseliv i et strategisk perspektiv, også i fremtiden. Den reviderte regionale reiselivsstrategien skal bidra til en bevisstgjøring i forhold til betydning og verdiskapingspotensial som turisme representerer. Det skal ses spesielt på hvordan reiselivssektorens andel av verdiskapingen i Agder kan økes for å bidra til en mer diversifisert og mindre sårbar næringsstruktur. I tillegg skal den reviderte reiselivsstrategien beskrive hvordan en fylkeskommunal satsing på reiseliv kan bidra til å innfri målene i Regionplan Agder En revidert reiselivsstrategi for hele Agder vil kunne bidra til en bedre koordinering av reiselivsarbeidet internt i fylkene og mellom de ulike virkemiddelaktørene. Vest-Agder fylkeskommune vil ha prosjektledelsen for revisjon av felles reiselivsstrategi for Agder; Aust-Agder fylkeskommune vil inneha assisterende prosjektledelse. Det etableres en prosjektgruppe som består av representanter fra UiA, NHO, kommunene/regionråd, Innovasjon Norge, Fylkesmennene, Visit Sørlandet og næringsaktører. I tillegg henter gruppen inn kompetanse fra fageksperter på friluftsliv, samferdsel, kultur, næring, kulturminnevern, etc. fra de to fylkeskommunene etter behov. Denne organiseringen skal sørge for en bred forankring både internt og eksternt. Prosjektgruppen fungerer samtidig som temagruppe reiseliv for VINN-planen, og utarbeider forslag til reiselivsstrategien. 6.2 Revisjon av Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder Som reiselivsstrategien er også revisjon av FoU-strategi for Agder vedtatt i de regionale planstrategiene for Aust- og Vest-Agder. 11

93 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping FoU-strategien skal skape en felles oppslutning i regionen om den regionale FoUinnsatsens omfang og retning. Hovedmålet er å øke FoU-aktiviteten og internasjonalisering av forskning på Agder i både næringsliv, offentlig sektor og FoUsektor. En viktig del av arbeidet vil være en gjennomgang og ny vurdering av satsingsområdene for FoU i regionen. Sammen med den overordnete VINN-planprosessen skal revisjon av FoU-strategi også bidra til å gi svar på hvordan fylkeskommunene har tenkt å videreføre strukturene som er bygget opp som en del av VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon, etter at siste VRI programperiode avsluttes ved utgangen av Revidert FoU-strategi skal også legge vekt på en bedre rolleavklaring mellom de ulike regionale virkemidler for FoU, særlig mellom Regionalt forskningsfond Agder og VRI Agder. Prosessen for revisjon av FoU-strategi Agder ligner i stor grad prosessen med revisjon av reiselivsstrategi. Det skal lages en egen revidert FoU-strategi, pluss at de viktigste elementene fra det arbeidet omhandles som et eget avsnitt i VINN-planen. Det som imidlertid skiller denne strategiprosessen fra den andre er at revidert FoU-strategi skal være ferdig og vedtas politisk før selve VINN-planen vedtas. Dette er nødvendig, fordi Regionalt forskningsfond Agder har behov for oppdaterte føringer for sine utlysninger. Bestillingen er at revidert FoU-strategi skal være politisk vedtatt i fylkestingene i oktober Temagruppen FoU er samtidig arbeidsgruppen som skal utarbeide forslag til revidert FoU-strategi. Temagruppen foreslås sammensatt med representanter fra begge fylkeskommuner, UiA, Agderforskning, Innovasjon Norge, NHO, Sørlandet sykehus, og flere offentlige utviklingsaktører. 7. Informasjon, medvirkning og dialog Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder vil ha status som regional plan etter plan- og bygningsloven og vil legges til grunn for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen. Derfor er det viktig å ivareta god kommunikasjon og bred medvirkning i planprosessen. Den foreslåtte organiseringen som ble skissert i forrige kapittel skal sikre at både offentlig sektor, privat næringsliv, politikere og akademia involveres og får et aktivt eierskap i hele planprosessen. Det vil bli informert om planarbeidet på fylkeskommunene sine nettsider, i regionavisene, på Regionplan Agder 2020 sin nettside, og på Facebook. I tillegg oppfordres alle deltakere i de enkelte gruppene å informere i sine egne kanaler. I oppstarten av planprosessen arrangeres det en konferanse der det inviteres bredt. 12

94 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Det vil være viktig å holde fortløpende dialog med regionråd og enkeltkommuner, slik at arbeidet med VINN-planen forankres i pågående lokale og regionale plan- og strategiprosesser som nå skjer innen strategisk næringsutvikling. Dialogen vil også innebære å prøve å begrense egne møter i VINN-planarbeidet gjennom bruk av eksisterende møtearenaer, det vil si at VINN-planen presenteres og diskuteres i kommunestyrer og regionråd. I tillegg ønsker prosjektledelsen for VINN-planen å invitere seg inn til møter med næringslivets organisasjoner og næringsklynger. Generelt vil det være et viktig prinsipp for arbeidet å se allerede igangsatte prosesser regionalt/lokalt i sammenheng med VINN-planen. De arenaer som allerede er rigget for å ivareta lokale og regionale prosesser må utnyttes. Medvirkning sikres ikke minst gjennom formell høring av både planprogram og planutkast jamfør plan- og bygningsloven. I høringsperioden for planen legges det opp til en egen høringskonferanse. 8. Behov for utredninger I arbeidet med VINN-planen ser en ikke behov å få laget flere store analyser og rapporter som viser Agder sine utfordringer. Det foreligger flere omfattende og delvis helt nye rapporter som er relevante i denne sammenheng og som kan brukes som faktagrunnlag for planarbeidet, ref. det som er omtalt i kapittel 2. I arbeidet med reiselivsstrategien ser en imidlertid behov for en oppdatert utredning, fordi eksisterende faktagrunnlag om reiseliv på regionalt nivå anses til å være for gamle. Den siste store ringvirkningsanalysen på reiseliv som ble gjennomført for Agder er f. eks. snart 10 år gammel. Nye analyser vil danne et mye bedre grunnlag for fremtidige investeringer på reiseliv. Det vil gjøres et arbeid med å innhente nyere og relevant forskning og analyser hos samarbeidspartnere (f.eks. Agderforskning) som skal bidra til at innholdet i revidert reiselivsstrategi holder høy kvalitet. Det legges opp til at behovet for ytterligere utredninger avklares i de enkelte plangruppene, tilpasset tilgjengelig budsjett. 13

95 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping 9. Fremdriftsplan Januar-februar 2014: Første dialogmøter med kommuner, regionråd og andre lokale og regionale aktører Mars 2014: Formell oppstart av planarbeidet. Planprogram legges ut på høring med seks ukers frist Mars-april 2014: Høring utkast til planprogram Mai 2014: Behandling av høringsinnspillene til planprogram Juni 2014: Fastsettelse av planprogrammet i fylkestingene August 2014: Oppstartskonferanse, etablerende møter i administrativ styringsgruppe, prosjektgruppen og temaarbeidsgruppene September-desember 2014: o Orientering og diskusjon om planen i styrings- og referansegruppene o Utarbeidelse av planforslag i prosjektgruppen og temagruppene o Flere innspills-arrangementer / strategisamlinger etter behov Januar 2015: Sammenstilling av planutkast Februar 2015: Politisk behandling av planutkast. Planforslag legges ut på høring med seks ukers frist Mars-april 2015: Høring planutkast, inkl. høringskonferanse Mai-juni 2015: Behandling av høringsinnspillene til planen Juni 2015: Endelig vedtak / fastsetting av planen i fylkestingene 9.1 Fremdriftsplan revisjon av Felles reiselivsstrategi for Aust-Agder og Vest- Agder Juni 2014: Innhenting av relevante analyser og forskningsrapporter August 2014: Produksjon av oppdatert faktagrunnlag/situasjonsrapport for reiselivet på Agder September 2014: Innpillskonferanse September-desember 2014: Prosessmøter i (utvidet) prosjektgruppe Januar 2015: Utarbeiding av strategiutkast (høringsutkast) Februar-april 2015: Politisk behandling av strategiutkast og offentlig høring Mai 2015: Innarbeiding av høringsinnspillene og forslag til endelig utkast reiselivsstrategi Juni 2015: Vedtak av revidert reiselivsstrategi i fylkestingene 14

96 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping 9.2 Fremdriftsplan revisjon av Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder Mars 2014: Etablering av arbeidsgruppen April/mai 2014: FoU-konferanse Mai 2014: Utarbeiding av strategiutkast Juni 2014: Politisk behandling av strategiutkast og offentlig høring August-september 2014: Behandling av høringsinnspillene til strategien Oktober 2014: Politisk behandling i fylkeskommunale utvalg/komiteer og vedtak av revidert FoU-strategi i fylkestingene 15

97 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping 10. Vedlegg Forkortelser AAFK: Aust-Agder fylkeskommune VAF: Vest-Agder fylkeskommune VINN-plan: Akronym for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (for Verdiskaping +Innovasjon). Litteratur og referanser Entrepreneurship and the Innovation System of the Agder Region, Norway (OECD 2009) Forsknings- og utviklingsstrategi for Agder (Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, vedtatt 2009) Innovasjon organisasjon, region, politikk (red. B. Abelsen, A. Isaksen, S.-E. Jakobsen 2013) Internasjonal strategi for Agder (Aust- og Vest-Agder fylkeskommune, vedtatt 2012) Kompetanseutfordringer på Agder (Agderforskning-rapport januar 2014) Krise, omstilling og vekst en regionalanalyse av Sørlandet (Agderforskning 2013) Landbruksmelding for Aust-Agder, vedtatt av fylkestinget 21. juni 2012 Meld. St. 9 ( ): Melding til Stortinget. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords Meld. St. 13 ( ) Ta heile Noreg i bruk. Distrikts- og regionalpolitikken NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet NOU 2012:9 Energiutredningen verdiskaping, forsyningssikkerhet og miljø Nærings- og handelsdepartementet (2012): Regjeringens reiselivsstrategi. Destinasjon Norge. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen Oslo manual. The measurement of scientific and technological activities. Proposed guidelines for collecting and interpreting technological innovation data (OECD) Regionalt næringsutviklingsprogram Aust-Agder og Vest-Agder (2013) Reiselivsstrategi Felles reiselivsstrategi for Aust- og Vest-Agder fylkeskommune

98 Forslag til planprogram Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Report of the World Commission on Environment and Development: Our Common Future ("Brundtlandrapporten", 1987) St. meld. Nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge St. meld. Nr. 17 ( ): Verdiskaping og miljø muligheter for skogsektoren (Skogmeldingen) Sørlandet i verden verden på Sørlandet (Sørlandsutvalget 2013) Surt liv på det blide Sørland Helse og levekår i Agderfylkene (Agderforskning 1993) Utfordringer og muligheter på Agder innspill til diskusjon om regional utvikling og regional planstrategi (Agderforskning 2012) Vest-Agder: Regionalt bygdeutviklingsprogram, Strategier og mål (2013)Visit Sørlandet - Om verdiskaping og markedsføring. Hele Sørlandet - ett nettverk. Innstilling fra Sørlandsutvalget for reiseliv (2008) Økonomiske virkninger av reiseliv for Aust-Agder og Vest-Agder, Transportøkonomisk Institutt,

99 LINDESNESRÅDET Særutskrift av sak behandlet av Lindesnesrådet 4. april 2014 (Forbehold om Lindesnesrådets endelige godkjenning av referatet). LR-11/2014 HØRING PLANPROGRAM: VINN AGDER Vedlegg Saken Brev fra Vest-Agder fylkeskommune : Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Varsling av planoppstart, og høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram jf. plan- og bygningsloven 4-1 og 8-3. Høringsfrist 4. mai Med vedlegg: Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Forslag til planprogram. Fylkeskommunen varsler i brev 19.3 om oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder Fristen som er satt for å avgi høringsuttalelse er 4. mai. For alle regionale planer skal det utarbeides et planprogram som skal gjøre rede for blant annet formålet med planarbeidet, planprosessen, opplegg for medvirkning, og behovet for utredninger. Forslag til planprogram for VINN Agder er nå sendt ut på høring / offentlig ettersyn, og de ulike aktørene på Agder inviteres til å bidra med konstruktive innspill til planprogrammet for å sikre en tidlig involvering og en god regional forankring av planarbeidet. Spesielt ønskes synspunkter på - Hva som anses som hovedutfordringer som planarbeidet burde berøre - Prioritering av plantemaer - Organisering av planarbeidet og involvering - Konkrete utredningsbehov Ved utarbeiding av regional plan skal regional planmyndighet samarbeide med berørte offentlige myndigheter og organisasjoner. Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres virkeområde eller egne planer og vedtak, jf. Plan- og bygningsloven 8-3. Plan- og bygningsloven legger spesielt vekt på involvering av kommuner i regionale planprosesser. Kommunene oppfordres derfor spesielt om å gi innspill til planprogrammet. Der det anses som mulig og formålstjenlig kan kommunene gjerne sende samordnete høringsuttalelser gjennom sine respektive regionråd, men hver kommune står selvsagt fritt til å sende inn en egen uttalelse. Det er spesielt viktig å få innspill/signaler fra igangsatte og pågående lokale/regionale planprosesser; dette for å sikre at arbeidet med VINN Agder blir godt koordinert, samordnet og forankret i forhold til andre prosesser som pågår på Agder. Vurdering Næringsnettverket for Lindesnesregionen er vel de som er mest kompetente til å vurdere planprogrammet for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder, og til å utforme et forslag til høringsuttalelse som Lindesnesrådet kan få til behandling. Den relativt korte høringsfristen passer dårlig i forhold til møtetidspunkt for Rådet som har sitt møte 9. mai. Det er imidlertid avklart med Fylkeskommunen at et vedtak om høringsuttalelse vedtatt i mai-møtet av Lindesnesrådet vil være tidsnok til å bli tatt med i det videre arbeidet. Side 1 av 2

100 Vedtak Saken legges fram for Lindesnesrådet med følgende forslag til vedtak: Næringsnettverket bes foreslå høringsuttalelse til planprogram for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Lindesnesrådet vedtok enstemmig: * Næringsnettverket bes foreslå høringsuttalelse til planprogram for Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Side 2 av 2

101 Intern kvalitetssikring Alternative scenarioer Tidslinje Analyser Intern høring Eksterne høringsuttalels er studeres/vurder es Mandat for ROS-analyse Samfunnsmessig konsekvensanalyse 19. mai 20 juni Arbeidsperiode oppdragstaker ROS /samfunnsanalyse Analyser, intervjuer etc, kommunene må stille med informanter 15. okt. Frist høring SSHF U2030 jfr. Styrevedtak (Utfordrende ift. Kommunal politisk behandling.1 nov vurderes) Anbefalinger revurderes Prosjektrapport oppdateres desember 2014 April April 7-13 April April April/mai 28-4 Mai 5-11 Mai Mai Mai/juni 26-1 Juni 2-8 Juni 9-15 JULI AUG SEPT OKT NOV DES AU etablert 1 møte Tilbudsfase Frist 02. Mai Avtaleinngåelse Utsending til Høringsinstanser 3. april 09. april AU møte Konkretisere Styringsgrup pemøte Mandat U2030 Oppdragsbestillin Godkjenningn av oppdrags bestilling 10. april Oppdrag ut Valg av leverandør 06. mai Vurdering av oppdragstilbud Styringsgruppemøte U2030 Overlevering oppdrag 15.aug. Uavklart Kobling/Sammenheng ROS analyser Strategiplan 2030?

102 Styrebehandling januar 2015 Samordne med Nasjonal helse- og sykehusplan 2015 Ny høringsrunde Styrebehandling sent i 2015? Jan 2015 Febr 2015 Mars 2015 April 2015 Mai 2015 Juni 2015 Juli 2015 Aug 2015 Sept 2015 Okt 2015 Nov 2015 Des 2015

103 Marit Reinertsen, Annette Jeneson, Tore Wentzel-Larsen og Dagfinn Ulland RETT HJELP PÅ RETT STED TIL RETT TID? Evalueringsrapport for samhandlingsprosjektet Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen et pilotprosjekt med utgangspunkt i samhandlingsreformen

104 FORORD Høsten 2011 ble det satt i gang et samhandlingsprosjekt, Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen, med mål om å oppnå et helhetlig og sammenhengende pasientforløp med fokus på brukernes behov. Brukerne i Nytt grensesnitt er barn, ungdom og voksne som er henvist til spesialisthelsetjenesten på grunn av psykisk helse- eller avhengighetsproblematikk. Etter innføring av Nytt grensesnitt henvendte prosjektleder og styringsgruppen 1 seg til Regionsenter for Barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør og Enhet for forskning ved Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet Sykehus Helseforetak med ønske om en evaluering. Resultatet er denne rapporten, gjennomført i et samarbeid mellom RBUP Øst og Sør og Enhet for forskning ved ABUP. Målet var å kartlegge organiseringen av Nytt grensesnitt, vurdere i hvor stor grad målene for prosjektet ble nådd, og å reflektere over mulige endringer med tanke på en eventuell videreføring av prosjektet. Evalueringen er begrenset til barn, unge og deres foresatte som har vært henvist til ABUP i prosjektperioden. Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt med sin tid og kunnskap. En særlig takk til brukerne som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet og til fagfolkene i kommunene og ABUP som deltok på fokusgruppeintervjuene. Vi vil også takke kontorsjef Gro Anita Poulssen ved ABUP og hennes stab som har funnet fram talldata og mer. Prosjektleder Roy Madsen fortjener en takk for sin velvilje til å hente inn forskjellige data fra kommunene og for at han alltid har vært parat til å svare på spørsmål som har dukket opp underveis. Takk også til Magnus Lindroth, Anne Mellbye, og Brynhildur Axelsdottir ved RBUP Øst og Sør som har bidratt med hver sin ekspertise. Sist, men ikke minst, en stor takk til Arild Bjørndal, som initierte arbeidet ved RBUP Øst og Sør og som var essensiell for gjennomføring av evalueringen. Marit Reinertsen, Annette Jeneson, Tore Wentzel- Larsen og Dagfinn Ulland Kristiansand/Oslo, februar Prosjektleder for Nytt grensesnitt er Roy Madsen, ansatt ved ABUP. Styringsgruppen bestod av klinikksjef ved Sørlandet Sykehus Helseforetak Anders Wahlstedt, kommunalsjef Norman Udland (Mandal kommune), rådmann Kjell Olav Hæåk (Audnedal kommune), Kjell Rune Olsen (Marnadal kommune), ansattes representant Eli Olsen (Delta) og brukerrepresentant Aase J. Abrahamsen (Mental helse).

105 Innhold Sammendrag Samhandlingsprosjektet Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn for Nytt grensesnitt Nye henvisningsrutiner Overføring av personalressurser fra ABUP til kommunen Kommunale ressurser på tvers av kommunegrensene Tiltak som har utviklet seg underveis Ambulant tilbud til småkommunene Familiesenter i småkommunene ABUP kommune på skolen Saker som ikke var henvist fra Nytt grensesnitt Evaluering av Nytt grensesnitt: Spørsmål og metoder Spørsmål og begrepsavklaring Datamateriale og metoder Tall fra spesialisthelsetjenestens og prosjektleders registreringer Spørreskjema til brukerne (ungdommer og foresatte) Fokusgruppeintervju med fagfolk fra kommunen og ABUP kommune Avgrensning Har Nytt grensesnitt ført til en effektivisering? Antall henvisninger behandlet i ABUP Gjennomsnittlig ventetid i ABUP før og etter innføring av Nytt grensesnitt Ventetid i kommunen Avslag i ABUP Fokusgrupper: ventetid og reisevei Hvordan opplevde brukerne kvaliteten av tjenesten? Respekt og medbestemmelse Resultat og utbytte Fornøydhet med tilbudet Utsagn fra kommentarfeltet om oppfølgingen Hvordan opplever fagfolkene samhandlingen i den nye modellen? Samhandling og kontinuitet Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 2

106 5.2 Tverrfaglighet og trygghet Kartlegging og diagnose Hva kan gjøres bedre? Informasjon og medbestemmelse Ledelse og forankring Overføring av tilstrekkelige ressurser Journalføring Endringer av rutiner for henvisning/inntak og dokumentasjon Oppsummering og drøfting av resultatene Effektivitet: oppfølging av henviste saker til ABUP Antall saker og ventetid i ABUP og kommune Fagfolkenes refleksjoner om oppfølging i kommunen og ABUP Var de som fikk oppfølging i kommunen i Nytt grensesnitt fornøyd med tjenesten? Hvordan opplevde fagfolkene samhandlingen i Nytt grensesnitt? Hva kan gjøres bedre? Litteratur Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 3

107 SAMMENDRAG Før innføring av Nytt grensesnitt fikk mange som var henvist til Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet Sykehus Helseforetak avslag fordi saken ikke hørte hjemme i spesialisthelsetjenesten. Saken ble da sendt tilbake til henviser, som vurderte eventuelle tiltak i kommunen. Det tok ofte lang tid før brukeren fikk hjelp. I Nytt grensesnitt ble henvisninger til ABUP først vurdert i et inntaksteam, etter samtykke fra brukeren. Inntaksteamet sendte så saken videre til ABUP eller til oppfølging i kommunen. I Nytt grensesnitt fikk også kommunene støtte fra ABUP i form av overføring av personalressurser og veiledning i enkeltsaker. Målet var å kunne plassere sakene på riktig tjenestenivå og å øke lavterskeltilbudet for å gi et mer helhetlig tjenestetilbud med kortere ventetid fra henvisning til oppfølging. Evalueringen ble påbegynt etter innføring av Nytt grensesnitt og med begrensede ressurser. Det gir naturligvis noen begrensninger i hvilke mål vi kunne evaluere tiltaket opp mot. Vi har likevel forsøkt å finne svar på spørsmål om oppfølging av saker som henvises til spesialisthelsetjenesten i regionen, brukernes opplevelse av tjenestekvalitet, og samhandling. Tabellen under oppsummerer sentrale spørsmål i evalueringen, datamaterialet vi benyttet for å belyse disse, og i hvilke kapitler du kan lese mer om temaene. Tabell 1: Evalueringsspørsmål, datamateriale, og tilhørende kapittelanvisning. SPØRSMÅL DATAMATERIALE KAPITTEL Hvordan er Nytt grensesnitt organisert? Implementeres prosjektet som planlagt? Ble antall saker som fikk avslag i ABUP redusert etter innføring av prosjektet? Hvor mange av henvisningene til ABUP fikk oppfølging i kommunene etter vurdering i Nytt grensesnitts inntaksteam? Ble ventetiden fra henvisning til oppfølging redusert etter innføring av Nytt grensesnitt? Hvordan opplevde brukerne som fikk oppfølging i kommunen etter vurdering i Nytt grensesnitts inntaksteam, kvaliteten på tjenesten? Hvordan opplevde fagfolkene samhandlingen mellom kommunene og ABUP? Rapport om et forprosjekt til Nytt grensesnitt, prosjektbeskrivelse, informasjon fra prosjektleder. Registreringer i ABUP og tre av kommunene i prosjektet 20 måneder før og 20 måneder etter innføring av Nytt grensesnitt. Brukerundersøkelse (spørreskjema) av ungdom 16 år og eldre og foresatte av ungdom under 16 år. Fokusgruppeintervjuer av fagfolk som deltok i prosjektet. 1, 7 2, 3, 7 2, 4, 7 2, 5, 7 Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 4

108 Hva kan gjøres bedre ved en eventuell videreføring av prosjektet? Fokusgruppeintervjuer av fagfolk, kommentarer i brukerundersøkelsen, vurdering av Fylkesmannen i Vest- Agder. 6 De sentrale funnene kan oppsummeres slik: Prosjektet er gjennomført etter planen, med unntak av at det er overført færre personalressurser fra spesialisthelsetjenesten til kommunene enn planlagt. Andre tiltak for samhandling enn de som var beskrevet i prosjektplanen utviklet seg også underveis. I løpet av 20 måneder før innføring av Nytt grensesnitt ble 44 saker som var henvist til ABUP sendt tilbake til henviser fordi de ikke hørte hjemme i spesialisthelsetjenesten. I løpet av 20 måneder etter innføringen ble ingen saker sendt tilbake til henviser. Etter vurdering i Nytt grensesnitts inntaksteam fikk omtrent halvparten av alle saker som opprinnelig ble henvist til ABUP oppfølging i kommunene med støtte fra ABUP kommune. I ABUP var det ingen nedgang i ventetid fra henvising til oppfølging etter innføring av Nytt grensesnitt (tross nedgang i antall saker som ble behandlet i ABUP). Ventetiden var betydelig lavere i kommunene enn i ABUP. Brukerne som fikk oppfølging i kommunen etter vurdering i Nytt grensesnitts inntaksteam, opplevde å bli møtt med respekt og omsorg. Derimot skåret temaområdet som omhandler informasjon og medbestemmelse relativt lavt. Brukerutvalget er lite og vi er forsiktige med å generalisere disse funnene. Flere brukere svarte på den positive enden av skalaen på spørsmål om fornøydhet av tilbudet enn på spørsmål om utbytte av tilbudet. I en eventuell ny vurdering ville det være viktig å bruke objektive kvalitetsindikatorer for å kunne evaluere helsetjenestetilbudet. Fagfolkene fra kommunene og fra ABUP opplevde at de utfyller hverandre godt når de samarbeider tett. De fremholdt at en bruker som møter begge instanser tidlig, får en mer helhetlig oppfølging. Ansatte i kommunen følte seg tryggere på hvilke saker de kan jobbe med og beholde i kommunen når de har mulighet til å drøfte sakene med ansatte i spesialisthelsetjenesten. Ansatte i kommunene og spesialisthelsetjenesten uttrykte at de ønsker å samarbeide tett slik de gjorde i starten av prosjektet, men at det har blitt mindre samhandling underveis. En årsak kan være at kommunen har fått en økende mengde saker gjennom Nytt grensesnitt, mens overføring av personalressurser fra spesialisthelsetjenesten ikke har økt tilsvarende. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 5

109 Fokusgruppeintervjuene med fagfolkene viste til områder som kan forbedres ved en eventuell videreføring av prosjektet. Fagfolkene foreslo blant annet å: sette opp et fagteam for å støtte prosjektleder tydeliggjøre forankring av ABUP ansattes rolle i kommunene (avklaring av hvem som har ansvar for å følge opp enkeltsaker; praktisk tilrettelegging for arbeid i kommunene; faglig forum for ABUP kommune) overføre flere personalressurser fra spesialisthelsetjenesten til kommunene i samsvar med det økende antallet saker som følges opp i kommunen forbedre journalføringsrutinene, inkludert tilgang til journalsystemet i kommunene. En tilsynssak medførte endringer i inntaksrutinene og journalføring. Alle henvisninger som sendes til ABUP, blir nå vurdert i avdelingens inntaksmøte i Kristiansand hvor spesialist i barne- og ungdomspsykiatri/psykologspesialist deltar. Dersom det vurderes at pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og bedre kan ivaretas i kommunehelsetjenesten, blir henvisningen avslått og returnert til henviser med forslag om Nytt grensesnitt. Ved en eventuell videreføring kan det vurderes om Nytt grensesnitts inntaksteam kan bestå av representanter både fra spesialisthelsetjenesten (psykologspesialist/legespesialist) og fra kommunehelsetjenesten. Det gjenstår å se hva som skjer med antall saker som beholdes i ABUP og i kommunene etter justeringen av inntaksrutinene. Nytt grensesnitt er vedtatt videreført i nye kommuner på Sørlandet. Det bør vurderes å gjøre en forskningsmessig evaluering der en standardisert versjon av denne ordningen prøves ut. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 6

110 1. SAMHANDLINGSPROSJEKTET NYTT GRENSESNITT I LINDESNESREGIONEN I dette kapittelet presenteres bakgrunnen for samhandlingsprosjektet Nytt grensesnitt, hvordan prosjektet var planlagt gjennomført og hvordan det har blitt gjennomført i praksis. I tillegg til planlagte tjenester har Nytt grensesnitt utviklet nye tiltak underveis. Vi beskriver også disse nye utviklingene her. 1.1 Bakgrunn for Nytt grensesnitt Nytt grensesnitt tok Samhandlingsreformen på ordet ved å prøve ut nye henvisningsrutiner og samarbeidsformer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Prosjektet er støttet av Helsedirektoratet og er et samarbeid mellom Sørlandet Sykehus Helseforetak ved Klinikk for psykisk helse, psykiatri og avhengighetsbehandling og de fem kommunene i regionen; Mandal, Marnadal, Lindesnes, Åseral og Audnedal. Utgangspunktet var Samhandlingsreformen, som vektlegger økt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Brukerne skal få rett behandling på rett sted og til rett tid (Helse- og omsorgsdepartementet, ). Behovet for nye samarbeidsformer ble synliggjort gjennom et forprosjekt som ble gjennomført våren I dialog med fagfolk i de fem kommunene i Lindesnesregionen og ABUP kom det frem at spesialisthelsetjenesten mottar henvisninger som kunne vært håndtert av det kommunale hjelpeapparatet (103- rapport- ver 1.00). Målet var å finne nye samarbeidsformer, blant annet ved å flytte ressurser fra spesialisthelsetjenesten ut mot kommunene og forenkle henvisningsrutinene. Disse nye samhandlingsformene skulle redusere ventetiden fra henvisning til oppfølging og gi brukeren et mer helhetlig tilbud. 1.2 Nye henvisningsrutiner Den største endringen fra tidligere praksis var nye henvisningsrutiner og økt samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten (figur 1A og 1B). Med de nye henvisningsrutinene for barn og unge ble henvendelser til ABUP som ikke trengte øyeblikkelig hjelp først sendt til prosjektleder Roy Madsen. Madsen, som er klinisk sosionom med lang fartstid i spesialisthelsetjenesten både som kliniker og leder, foretok en fortløpende vurdering av sakene i samarbeid med barnets foresatte (eller ungdom over 16 år), som ble kontaktet pr telefon. Prosjektleder informerte om Nytt grensesnitt og innhentet muntlig samtykke fra de foresatte, eller ungdom over 16 år, vedrørende samarbeid med et tverrfaglig/tverretatlig inntaksteam. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 7

111 Figur 1. Henvisningsrutiner før (A) og under (B) Nytt grensesnitt. I noen tilfeller ble også den som hadde henvist saken til ABUP kontaktet. Inntaksteamet har bestått av Roy Madsen, fagleder ved Mandal familiesenter Kari Ziegler Madsen og kommunepsykolog Lars Inge Johnsen. De nye henvisningsrutinene var godkjent av henvisende instanser (fastlegene og barnevernstjenesten). Prosjektleder gjorde brukerne oppmerksomme på at de kunne takke nei til en vurdering i det tverrfaglige teamet; pasienten har rett til å få vurdert nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ved en henvisning fra fastlegen eller barnevernstjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven 3-12). Ifølge prosjektleder har ca. 1 % ønsket vurdering i spesialisthelsetjenesten og ikke i det tverrfaglige teamet i løpet av prosjektperioden. Inntaksteamet møttes to ganger per uke og vurderte behovet for videre oppfølging på mandat fra samtlige fem kommuner i Lindesnesregionen. Vurderingen kunne resultere i oppfølging i spesialisthelsetjenesten eller et oppfølgingsopplegg i kommunene med støtte fra en fagperson fra spesialisthelsetjenesten, heretter benevnt som ABUP kommune. Brukeren og henvisende instans mottok et skriv med bekreftelse på hvem som fulgte opp saken videre. Med disse nye rutinene var målet at brukeren skulle få tilpasset hjelp raskt og unngå avslag ved ABUP dersom saken ble vurdert å høre hjemme i førstelinjetjenesten. Vi kommer tilbake til endring og utvikling av disse nye henvisningsrutinene i kapittel Overføring av personalressurser fra ABUP til kommunen Den nye henvisningsmodellen innebar også at spesialisthelsetjenesten i større grad brukte ressurser i veilednings-, vurderings- og behandlingsprosessen i kommunen. Spesialistressursene var fortsatt knyttet til spesialisthelsetjenesten, men rapporterte fortløpende til kommunene i denne funksjonen. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 8

112 Med utgangspunkt i resultatene fra forprosjektet ble det planlagt at ABUP skulle stille ressurser tilsvarende ti dagsverk per uke (to årsverk) for gjennomføringen av Nytt grensesnitt. Hvordan ABUP- ansatte skulle jobbe i kommunen ble vurdert fortløpende i inntaksteamet sammen med foresatte, og i enkelte tilfeller i samarbeid med øvrige fagfolk i kommunen. Oppfølging i kommunen kunne for eksempel innebære at brukeren fikk: oppfølging av kommunehelsetjenesten, for eksempel helsesøster, som mottok veiledning/støtte fra ABUP kommune. tverrfaglig oppfølging av fagfolk fra både kommunehelsetjenesten og ABUP kommune. oppfølging fra ABUP kommune. Overføring av ressurser fra ABUP til ABUP kommune skjedde gradvis i løpet av det første året. I mars 2013, da det gjenstod ca. seks måneder av prosjektperioden, var det overført personalressurser tilsvarende ca. 1,3 årsverk. Personalet som var overført til ABUP kommune har bestått av ansatte med spesialistkompetanse (psykologspesialist, klinisk sosionom, helsesøster/marte Meo- terapeut og pedagog). De som arbeidet i ABUP kommune hadde mellom 20 % og 40 % stilling i kommunen mens de arbeidet ordinært i ABUP i den resterende stillingsprosenten. De var underlagt Kommunehelsetjenesteloven samt Sosialtjenesteloven mens de jobbet i kommunene og Spesialisthelsetjenesteloven når de arbeidet ordinært i ABUP. Primært ble ABUP kommuneansatte som hadde frammøtested i Mandal og som var kjent i Lindesnesregionen rekruttert. Ingen har blitt pålagt å arbeide i Nytt grensesnitt; frivillighet har vært en grunnleggende føring. 1.4 Kommunale ressurser på tvers av kommunegrensene I prosjektperioden har prosjektleder hatt mandat til å rekvirere personell fra de fem kommunene som ble vurdert som mest relevant i det enkelte tilfellet, uavhengig av hvilken kommune brukeren var bosatt i. Dersom en helsesøster i én kommune hadde spesiell kompetanse i forhold til flyktningeproblematikk kunne hun for eksempel rekvireres til en aktuell sak i nabokommunen. De formelle ansvarslinjene var ikke endret, og den enkelte fagpersons overordnede måtte godkjenne ressursdisponeringen (se også pkt ). Hensikten var å utnytte kompetansen som fantes i de små kommunene slik at det kom brukerne til gode. 1.5 Tiltak som har utviklet seg underveis I tillegg til endringene i inntaksrutinene og samhandling beskrevet ovenfor og i figur 1b, har det utviklet seg forskjellige andre tiltak i løpet av prosjektperioden. Disse tiltakene beskrives her. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 9

113 1.5.1 Ambulant tilbud til småkommunene Tiltaket ble utviklet i løpet av våren 2012 og har vært et tilbud til de tre minste kommunene i regionen (Åseral, Audnedal og Marnadal). Spesialisthelsetjenesten, ved prosjektleder Roy Madsen og psykiatrisk sykepleier Roald Storaker som var leder for poliklinikken (DPS) i Mandal da Nytt grensesnitt startet, kom til småkommunene hver sjette uke. Tiltaket var ment som et tilbud for voksenpsykiatrien, men har i praksis vært benyttet av familier med barn. En av de kommunalt ansatte ved helsestasjonen eller i psykiatritjenesten koordinerte tjenesten. Foreldre/foresatte, helsestasjoner, skoler, barnehager eller andre kommunale instanser meldte inn saker dersom de ønsket et nettverksmøte eller ønsket en bestemt sak belyst eller drøftet. I all hovedsak var brukerne (foresatte) til stede på møtet, hvor barnets perspektiv var i fokus. I enkelte tilfeller ble også saker drøftet anonymt Familiesenter i småkommunene De tre minste kommunene har også fått tilbud om å delta i et forum der de møtte prosjektleder Roy Madsen ca. én gang pr måned i en av kommunene. I forumet gis kollegaveiledning og saker vedrørende fordeling av kommunal kompetanse på tvers av kommunegrensene ble drøftet og «godkjent» (se punkt 1.4.). Målet var å utvikle kompetanse og fagmiljø også i småkommuner. Den enkelte kommune avgjorde hvem som skulle representere kommunen, fortrinnsvis en person med god oversikt over de hjelpebehov som rørte seg i kommunen. I praksis har det vært ledende helsesøstre eller en familiekonsulent som har deltatt på møtene ABUP kommune på skolen I løpet av prosjektperioden kom det fram et ønske fra noen skoler om «ABUP- tid på skolen». Ansatte fra Familiesenteret i Mandal har i flere år før prosjektstart hatt faste ukentlige møtetider på skolene. Gjennom Nytt grensesnitt har dette blitt styrket ved at en fra ABUP kommune har deltatt én gang pr måned. Ansatte fra Familiesenteret har i samarbeid med skolen hatt ansvaret for å koordinere møtene med ABUP kommune. Under disse møtene med ABUP kommune møttes skoleledelse og representanter fra det kommunale hjelpeapparatet, og det var satt av tid til samtaler og veiledning i etterkant av møtet. Sakene kunne variere ut i fra hva lærerne hadde fanget opp eller hadde behov for. Det kunne for eksempel være en bekymring som læreren hadde for en elev som virket trist eller ukonsentrert. Sakene ble drøftet anonymt, eller man hadde innhentet samtykke og hadde møte med elev og/eller foresatte Saker som ikke var henvist fra Nytt grensesnitt Ansatte i ABUP kommune rapporterte at de i løpet av prosjektperioden har fått et økende antall henvendelser vedrørende saker som ikke var henvist fra inntaksteamet i Nytt grensesnitt. De ble Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 10

114 brukt i veiledning, og i mange tilfeller også i konsultasjoner med brukere. Disse sakene kunne komme direkte til ansatte i ABUP kommune via helsestasjonen, familiesenteret, skolene eller andre kommunale instanser. Høsten 2012 vedtok styringsgruppen at disse sakene skulle registreres for å se om et økende antall henvendelser til ABUP kommune påvirket henvisningstallet til ABUP. Noen av de ansatte i ABUP kommune har registrert sakene, mens andre ikke har gjort det. Det eksisterer derfor ikke eksakte tall for hele prosjektperioden vedrørende hvor mange konsultasjoner ABUP kommune har tatt utenom de henviste sakene i kommunene. Vi velger derfor ikke å ta med dette tallmaterialet i rapporten, men vil allikevel nevne at dette er en praksis som utviklet seg for å bidra til å oppfylle styringsgruppens mål om å utvikle et lavterskeltilbud og gi brukerne rask hjelp. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 11

115 2. EVALUERING AV NYTT GRENSESNITT: SPØRSMÅL OG METODER I dette kapittelet presenteres spørsmålene vi ønsket svar på gjennom evalueringen av Nytt grensesnitt, samt metodene vi har brukt. 2.1 Spørsmål og begrepsavklaring Evalueringen av Nytt grensesnitt tok utgangspunkt i målsettingen for prosjektet: Gjennom nye ansvarslinjer, organisasjonsutvikling, endrede rutiner og nye måter å samarbeide på skal vi oppnå effektivisering og kvalitetsforbedringer. Dette skal igjen bidra til helhetlige og sammenhengende pasientforløp til beste for den enkelte bruker. Rapport fra forprosjektet: 103- rapport- ver 1.00, s.1 Evalueringen forsøker å belyse spørsmål om effektivisering, kvalitet, samhandling og forbedringspotensiale: Hvordan er måloppnåelse i forhold til målsettingen om effektivisering? Hvordan er måloppnåelse i forhold til målsettingen om kvalitet? Hvordan opplever fagfolkene samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten? Hva kunne blitt gjort bedre? Begrepet effektivisering kan defineres på flere måter. Rett behandling på rett sted og til rett tid er nevnt som et overordnet mål i Samhandlingsreformen. Vi valgte derfor å gå ut fra dette som en definisjon på hva effektivisering kan innebære. I rapporten fra forprosjektet legges det vekt på at brukerne kan oppleve ventetiden som lang. Vi undersøkte derfor om ventetiden er redusert etter innføring av Nytt grensesnitt (behandling til rett tid). Videre fremholdt styringsgruppen at ABUP fikk mange henvisninger av for eksempel psykososial karakter som kunne vært behandlet i kommunen og at ca. 20 % av henviste saker har blitt avslått med begrunnelse i at ABUP ikke var den rette hjelpeinstansen. Vi sammenlignet derfor også antall avslag i ABUP før og etter innføring av Nytt grensesnitt. Kvalitet er et annet begrep som defineres på flere måter og som kan være vanskelig å måle. Sentrale mål på kvalitet for en helsetjeneste er om brukerne av tjenesten faktisk blir bedre og om de er fornøyd med tjenesten. Denne evalueringen startet etter oppstart av Nytt grensesnitt, og det ble ikke foretatt noen målinger før oppstart av prosjektet. Vi kan derfor ikke måle forbedringer av kvaliteten; sammenlikningsgrunnlaget er ikke til stede. Evalueringen vil derimot kunne gi en pekepinn om tjenestens kvalitet gjennom å belyse hvordan brukerne opplever tjenesten i forhold til utbytte av Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 12

116 oppfølgingen, medbestemmelse og respekt, og om de får den hjelpen de ønsker (Friedmann, 2005). Brukerens stemme er sentral, da prosjektet legger vekt på et pasientforløp til beste for den enkelte bruker. Brukerne i Nytt grensesnitt ble opprinnelig henvist til ABUP, men har fått hjelp i kommunen med støtte fra ABUP kommune. I en mer grundig evaluering av et initiativ som Nytt grensesnitt ville det være viktig å også analysere mer objektive mål på om brukerne blir bedre etter oppfølgingen, og skape et godt sammenlikningsgrunnlag Datamateriale og metoder Evalueringen bygger på både kvantitative og kvalitative data. Datainnsamlingen er basert på statistiske målinger fra ABUPs registreringer, prosjektleders registreringer, spørreskjema til brukergruppen, samt fokusgruppeintervju av fagfolk som har deltatt i prosjektet. I tillegg har vi hentet informasjon fra prosjektbeskrivelsen i søknaden til Helsedirektoratet og fra forprosjektets rapport. Prosjektleder Roy Madsen har vært en sentral informant i beskrivelsen av prosjektets tjenesteutvikling. Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK sør- øst) har vurdert evalueringsplanen for Nytt grensesnitt og konkludert med at evalueringen ikke er fremleggspliktig. Evalueringsprosjektet ble meldt til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som godkjente gjennomføringen av prosjektet Tall fra spesialisthelsetjenestens og prosjektleders registreringer Vi hentet månedsvise tall fra ABUPs registreringer 20 måneder før og 20 måneder etter prosjektstart. For å få svar på om samhandlingsprosjektet førte til effektivisering så vi på tre variabler: 1) antall henviste saker til spesialisthelsetjenesten, 2) gjennomsnittlig ventetid og 3) antall avslag. Vi ønsket å se om det har skjedd en endring som er større enn det man kan forvente av tidstrenden eller pga. naturlige svingninger (Rossi et al. 2004). I tillegg til tall fra spesialisthelsetjenesten hentet vi tall fra prosjektleder i Nytt grensesnitt over antall henviste saker som fikk oppfølging i kommunene fra prosjektstart 1. september Vi så også på gjennomsnittlig ventetid fra henvisningsdato til brukeren har fått oppfølging i kommunen. Ventetid i kommunene ble registrert i et begrenset tidsrom (fra og med august 2012 til og med februar 2013) Spørreskjema til brukerne (ungdommer og foresatte) For å få svar på hvordan brukerne opplevde kvaliteten av tjenesten sendte vi en brukerundersøkelse til de som hadde fått oppfølging i kommunen med støtte fra ansatte i ABUP kommune (dvs. de som i figur 1B er i kategorien «Oppfølging i kommunen, støtte fra ABUP»). Vi tok utgangspunkt i et spørreskjema om brukertilfredshet utviklet av Kunnskapssenteret (Holmboe & Garrat, 2007; Kunnskapssenteret, 2012). Skjemaene er noe endret og tilpasset vårt formål. Ungdom som var 16 år og eldre svarte på skjemaene selv; for barn og ungdom under 16 år svarte foresatte på skjemaene. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 13

117 Hovedtemaer i spørreskjemaene presenteres i tabell 2. Tabell 2: Hovedområder og underliggende enkeltspørsmål i spørreskjema til ungdom fra 16 år. Tilsvarende spørreskjema ble gitt til foresatte av barn og unge under 16 år. HOVEDOMRÅDER ENKELTSPØRSMÅL Opplever du at fagpersonene har omtanke og omsorg for deg? Opplever du at fagpersonene forstår din situasjon? Blir du møtt med høflighet og respekt av fagpersonene? Respekt og ivaretakelse Snakker fagpersonene til deg på en måte som du forstår? Tar fagpersonene dine synspunkter på alvor? Får du nok tid til samtaler og kontakt med fagpersonene? Opplever du at fagpersonene samarbeider godt med deg? Informasjon og medbestemmelse Blir du tatt med på råd i valg av oppfølgingsopplegg? Har du hatt innflytelse på valg av oppfølgingsopplegg? Har du fått informasjon om hvilke oppfølgingsmuligheter som finnes for deg? Alt i alt hvilket utbytte har du hatt av oppfølgingen? Er din situasjon/tilstand dårligere eller bedre nå sammenliknet med før oppfølgingen startet? Utbytte Hvordan har du det i familien nå sammenliknet med før oppfølgingen startet? Hvordan har du det utenfor familien nå sammenliknet med før oppfølgingen startet (på skole, jobb eller liknende)? Hvordan har du det sammen med venner sammenliknet med før oppfølgingen startet? Alt i alt, hvor misfornøyd eller fornøyd er du med tilbudet du har mottatt? Svarprosent og representativitet Totalt 74 foresatte og 19 ungdommer fikk invitasjon til å svare på spørreskjema elektronisk eller på papir. Av ulike årsaker ble seks foresatte og én ungdom ikke inkludert (ukjent adresse, ikke kommet i gang med oppfølgingen, henvist til andre instanser). Vi mottok svar fra 33 foresatte og ni ungdommer etter to purringer, som gir en svarprosent på henholdsvis 49 % og 50 %. Til Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 14

118 sammenligning var svarprosenten 46 % i en nasjonal brukerundersøkelse innenfor BUP (Bjærtnes et al. 2008). Et sentralt spørsmål er i hvilken grad resultatene for dem som svarte på spørreskjemaet er representative. Vi har ikke gjort noen oppfølgingsundersøkelse av ikke- svarerne og kan derfor ikke med sikkerhet vite om svarene er representative for hele gruppen. Oppfølgingsundersøkelser fra tidligere studier er ikke entydige på dette området. Noen hevder at misfornøyde pasienter gjerne søker å unngå oppfølging og evalueringsundersøkelser (Moutoussis et al. 2000). Oppfølgingsundersøkelser som ble gjort i den nevnte nasjonale brukerundersøkelsen innenfor BUP viste derimot at tilfredshetsnivået var det samme for de postale svarerne som for ikke- svarere som senere ble fulgt opp med telefonintervju (Dahle et al. 2008) Fokusgruppeintervju med fagfolk fra kommunen og ABUP kommune For å få et inntrykk av hvordan fagfolkene opplevde Nytt grensesnitt og spesielt samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten foretok vi også fokusgruppeintervju fordelt på to grupper. Den ene gruppen bestod av fagfolk fra ABUP kommune og den andre av fagpersoner fra de fem kommunene som deltok i Nytt grensesnitt. I gruppen fra ABUP kommune deltok tre personer som hadde utdanning innen pedagogikk, psykisk helse eller sosialfag. Det var planlagt at fem ansatte skulle delta, men to meldte forfall samme dag. I gruppen med kommuneansatte deltok tre helsesøstre, tre familiekonsulenter og én konsulent fra barnevernstjenesten. Gruppene ble ledet av en moderator (M. Reinertsen). Hun brukte den modifiserbare intervjuguiden gjengitt under og hadde fokus på at alle «stemmer» skulle få komme fram. Intervjuene ble tatt opp på lydfil. For at intervjuene skulle bli strukturert slik at de egnet seg for analyse ble de transkribert fra muntlig til skriftlig materiale. Vi benyttet systematisk tekstkondensering, som er en metode utarbeidet av Georgi (1988) og modifisert av Kvale og Brinkmann (2009). Hvert intervju varte i ca. halvannen time. Modifiserbar intervjuguide Hvilke erfaringer og opplevelser har dere med prosjekt: «Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen»? o Hva er du fornøyd/misfornøyd med? o Gode erfaringer? o Hva kunne vært gjort bedre eller annerledes? o Ulemper ved den nye ordningen? o Hvordan opplever du samhandlingen med kommunen/abup? Hvordan kan Nytt grensesnitt komme brukerne til gode? Er det noe mer du har lyst til å tilføye? Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 15

119 2.2.4 Avgrensning Nytt grensesnitt var egentlig planlagt til også å omfatte voksne. ABUP, i samarbeid med helsestasjoner og familiesenter i kommunene, hadde kommet lengst i forhold til igangsetting av prosjektet. Vi valgte derfor å avgrense evalueringen til barn, unge og deres foresatte. Mange fagfolk var berørt av samhandlingsprosjektet. I denne evalueringen har vi valgt å intervjue personell fra helsestasjoner, familiesenter og ABUP som var direkte involvert i prosjektet og samhandlet med henholdsvis første- eller andrelinjetjenesten på en annen måte enn tidligere. Fastlegene er en annen viktig gruppe som har vært berørt av Nytt grensesnitt, men av ressursmessige hensyn var det ikke mulig å inkludere deres vurdering i evalueringen. Totalt fem kommuner var med i samhandlingsprosjektet. Kommunene varierer i størrelse og innbyggertall, fra 912 innbyggere i den minste kommunen (Åseral) til innbyggere i den største kommunen (Mandal). Totalt bodde det personer i regionen pr (tabell 3). Av hensyn til informantenes anonymitet og på grunnlag av disponible ressurser valgte vi å avgrense datainnsamlingen fra brukergruppen i tre kommuner, den største og to mellomstore kommuner: Mandal, Marnadal og Lindesnes. Tabell 3. Tallene er pr og er hentet fra Statistisk Sentralbyrå. Kommune Mandal Lindesnes Marnadal Audnedal Åseral Innbyggere (totalt) Barn under 18 år 3616 (24 %) 1122 (24 %) 575 (24 %) 438 (26 %) 245 (27 %) Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 16

120 3. HAR NYTT GRENSESNITT FØRT TIL EN EFFEKTIVISERING? I dette kapittelet legger vi frem resultatene knyttet til spørsmålet om Nytt grensesnitt har ført til en effektivisering. Vi har undersøkt antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten, antall avslag, og gjennomsnittlig ventetid før og etter innføring av Nytt grensesnitt. Vi har også sett på relevante data fra spørreskjemaet og fokusgruppeintervjuene, som refleksjoner om reisevei Antall henvisninger behandlet i ABUP Antall henvisninger til ABUP som behandles i spesialisthelsetjenesten er redusert etter innføringen av Nytt grensesnitt. 190 barn/ungdommer fikk behandling i ABUP i løpet av 20 måneder før innføring av Nytt grensesnitt (figur 2A), mens 106 barn/ungdommer fikk behandling i ABUP i løpet av 20 måneder etter at prosjektet var innført (figur 2B). Det er en nedgang på ca. 44 % for de tre kommunene som er med i evalueringen. Nedgangen i antall saker som behandles i ABUP etter Nytt grensesnitt skyldes at mange av brukerne som ble henvist til ABUP i stedet fikk oppfølging i kommunen med støtte fra ABUP kommune (figur 2B). Figur 2. Antall saker i Lindesnes, Mandal, og Marnadal 20 måneder før (A) og 20 måneder etter (B) oppstart av Nytt Grensesnitt av 216 henviste saker ble vurdert i inntaksteamet til Nytt grensesnitt. Tre av sakene ble ved en saksbehandlingsfeil sendt direkte til ABUP i stedet for til inntaksteamet. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 17

121 Figur 3 viser antall henvisninger til ABUP som ble beholdt i kommunen spredt ut over de 40 månedene og de tre kommunene vi hentet tallmateriale fra. Antall henvisninger pr 1000 innbyggere Lindesnes Antall henvisninger pr 1000 innbyggere Mandal Antall henvisninger pr 1000 innbyggere Marnardal Jan 2010 NG (Sep 2011) Apr 2013 Jan 2010 NG (Sep 2011) Apr 2013 Jan 2010 NG (Sep 2011) Apr 2013 Figur 3. Antall henvisninger til ABUP som beholdes i ABUP, per 1000 innbyggere i kommune, 20 måneder før (venstre side av den stiplede linjen) og 20 måneder etter (høyre side av linjen) innføring av Nytt grensesnitt. Dataene presentert i figur 3 er analysert på grunnlag av data på månedsnivå, med separate analyser innen hver kommune. Folketallet er hentet fra ssb.no eller senere datafiler fra SSB, som gir folketall innen kommuner ved inngangen til hvert kvartal. For å få anslåtte folketall på månedsbasis, er det antatt at eventuelle endringer fra et kvartal til det neste er jevnt fordelt over måneden i kvartalet (dvs. folketallet per kvartal er interpolert lineært til å gi anslag for folketall ved inngangen til hver måned). Det er skilt mellom perioden før og etter Nytt grensesnitt, der etter- perioden omfatter overgangsmåneden (september 2011). Antall henvisninger er modellert ved Poissonregresjon for rater per 1000 innbyggere, og en kvasi- Poisson- framgangsmåte for å ta hensyn til mulig overdispersjon (dvs. at tallene varierer mer enn det enn skulle forvente i en Poissonregresjon, noe som ofte forekommer i praksis). Folketallet som er lagt til grunn hver måned bygger på kvartalsdata som beskrevet ovenfor. Det er gjort to undersøkelser: en enkel før- etter sammenlikning og en undersøkelse av om det er ulik endring per måned før og etter Nytt grensesnitt. Poissonregresjon gir som resultat et rateforhold (RR). I den enkle før- etter- sammenlikningen er dette forhold mellom henvisningsratene (antall henvisninger pr 1000 innbyggere) før og etter overgang til Nytt grensesnitt. I enkle før- etter- sammenlikninger er det ikke signifikant forskjell i Lindesnes (p=0,072, RR 64%, 95% konfidensintervall 39% av før- nivået til 4% over nivået i førperioden). I Mandal er det signifikant nedgang etter innføringen; rate etter overgangen er 33% av før- nivået (95% konfidensintervall 24% til 45%, p- verdi<0,001). I Marnardal er det også signifikant nedgang etter innføringen: rate etter overgangen 34% av før- nivået (95% konfidensintervall 18% til 62%, p- verdi <0,001). Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 18

122 3.2 Gjennomsnittlig ventetid i ABUP før og etter innføring av Nytt grensesnitt Ventetiden er undersøkt med tidsplott (figur 4). Lindesnes Mandal Marnardal gjennomsnittlig ventetid (dager) gjennomsnittlig ventetid (dager) gjennomsnittlig ventetid (dager) Jan 2010 NG (Sep 2011) Apr 2013 Jan 2010 NG (Sep 2011) Apr 2013 Jan 2010 NG (Sep 2011) Apr 2013 Figur 4. Gjennomsnittlig ventetid i ABUP 20 måneder før (venstre side av den stiplede linjen) og 20 måneder etter (høyre side av linjen) innføring av Nytt grensesnitt. Sirklene ved hvert måletidspunkt illustrerer antall henviste saker (større sirkler indikerer flere henvisninger). Det er valgt å modellere med medianregresjon som et spesialtilfelle av fraktilregresjon (quantile regression, Koenker 2005). Det er også modellert med ulik stigningstakt før og etter innføring av Nytt grensesnitt, uten et sprang ved overgangen, på grunn av tette målinger i tid. For å ta hensyn til at gjennomsnittene bygger på ulike antall saker er analysene gjentatt med vekting på antall henvisninger, for å se om det forandrer resultatene vesentlig. Autokorrelasjon, et uttrykk for repeterende mønstre i data, er et mulig problem i tidsserier. Her ser det ikke ut til å være et dominerende trekk. En enkel før- etter- sammenlikning av ventetid i ABUP viser ingen signifikante forskjeller i noen av de tre kommunene før og etter innføring av Nytt grensesnitt (p 0,646), og heller ikke signifikante forskjeller i analyser med ulik stigningstakt før og etter NG (p 0,179). I regresjon av medianen var det ikke signifikante forskjeller mellom periodene i noen av de enkle to- periode sammenlikningene (p- verdi 0,646) eller i modellene med mulig ulik stigning i de to periodene (p- verdi 0,179). 3.3 Ventetid i kommunen Gjennomsnittlig ventetid i kommunen er registrert i totalt sju måneder, fra til , etter innføringen av Nytt grensesnitt september 2011). Gjennomsnittlig ventetid for brukerne som har fått et tilbud i kommunen er registrert til mellom null og femten dager for perioden (tabell 4). Prosjektleder anslår at gjennomsnittlig ventetid har ligget på omtrent det samme i løpet av hele prosjektperioden. Her har vi imidlertid ikke registrerte tall. De fleste brukerne som fikk oppfølging i Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 19

123 kommunen og som svarte på spørreundersøkelsen opplevde heller ikke ventetiden som lang (figur 5). Tabell 4: Tabellen viser antall henviste saker og gjennomsnittlig ventetid (i antall dager) for de sju månedene ventetiden ble målt i 2012, etter innføring av Nytt grensesnitt. Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mandal Henvisn Ventetid Lindesnes Henvisn Ventetid Marnadal Henvisn Ventetid 8 Totalt Henvisn Måtte du vente lenge for å få et tilbud om oppfølging? Antall Nei Ja, men ikke lenge Ja, ganske lenge Ja, altfor lenge 0 0 Foresatte Ungdom Figur 5. Figuren viser svarfordelingen på spørsmålet: Måtte du vente lenge for å få et tilbud om oppfølging? Én som svarte på spørreskjemaet kommenterte også at han/hun er fornøyd med at det tok så kort tid fra henvisning til oppfølging, mens en annen kommenterte at det tok lang tid fra de «spurte om hjelp på skolen til det ble gjort noe». To brukere kommenterte at de er fornøyd med at de får hjelp på hjemstedet eller på skolen: Godt å ha et lokalt tilbud i distriktet med tanke på skolefravær- problemer. Da trenger ikke en avtale bety mer enn 1 ½ time borte fra skolen (ungdom i kommentarfeltet). Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 20

124 3.4 Avslag i ABUP Registreringene illustrert i figur 2A viser at 44 fikk avslag i løpet av 20 måneder før innføring av Nytt grensesnitt. Kun tre fikk avslag 20 måneder etter innføring av prosjektet (figur 2B). Det har vært en klar nedgang i antall avslag, og vi kan anta at flere brukere har fått raskere hjelp enn de ville ha fått før innføring av Nytt grensesnitt (da gikk avslag tilbake til henviser for en ny vurdering). Vi har ikke målinger for hvor lenge brukerne måtte vente på hjelp dersom saken ble avslått av ABUP, men det er rimelig å tro at også disse brukerne får raskere hjelp etter innføring av Nytt grensesnitt. 3.5 Fokusgrupper: ventetid og reisevei I begge fokusgruppene kom deltakerne inn på forhold som kan føre til at brukere, gjennom Nytt grensesnitt, får hjelp til rett tid på rett sted i større grad enn tidligere. Spesielt ventetid og reisevei ble nevnt som betydningsfulle faktorer. Kort ventetid Både ansatte i kommunen og i ABUP opplevde at det er kort ventetid i prosjektet. Flere informanter fremhevet betydningen av at brukeren får rask hjelp, til rett tid, slik at problemene ikke får utvikle seg. Det er jo bra at det er kort ventetid. Og i noen saker så gjør det at vanskene ikke utvikler seg. Jeg husker den aller første saken vi hadde. Den var sånn. Det var ei fra familiesenteret og meg. Det var ei jente med noe angstproblematikk. Jeg tenker at hadde hun stått og ventet tre måneder på å komme inn her (ABUP) så hadde det tatt veldig lang tid. Men det var fem samtaler og ei jente som fungerte godt på alle andre områder. Det gikk veldig fort over og det løste seg utrolig bra, og det var et godt eksempel på hvor prosjektet medvirket til at vanskene gikk mye fortere over (ansatt i ABUP). sånn tilbakemelding en får at det er positivt og blir tatt veldig godt imot (kommuneansatt). Saker som ABUP ansatte går inn i uten at de er henvist via inntaksmøtet blir også trukket fram i forhold til tidlig intervensjon for å unngå at problemene utvikler seg: Jeg har også hatt [ ] mange ikke henviste saker, sikkert 20 i alle fall, underveis - og noen av dem har blitt henvist etter hvert. Det er klart at for dem å få hjelp fort, altså det er jo en fordel. Det å kunne gjøre noe underveis, i stedet for å stå i tre måneder på venteliste. Så det å komme i kontakt med dem etter en uke, da har de gjerne hatt det vanskelig en stund når de tar kontakt, altså det er jo veldig positivt syns jeg (ansatt i ABUP kommune). Det har i alle fall vi opplevd at det er ikke så skummelt hvis vi (helsesøstre) sier at vi jobber sammen med ei som er i ABUP som er her oppe hver fjortende dag. Hadde det vært greit hvis vi inviterte henne med neste gang? For jeg er litt usikker sånn og sånn (kommuneansatt). Vi hadde en sak på en skole hvor det var en gutt med veldig stor atferdsproblematikk, så det ble så kjempestor konflikt mellom foreldre og skolen. Og så ble den gutten henvist til ABUP sånn midt i dette her. Men da gikk vi inn sammen og kunne jobbe underveis med å få til Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 21

125 samarbeide mellom foreldre og skole, så når han ble henvist hit (ABUP) så var det på et helt annet plan, ikke sant. Så det synes jeg også var et sånt spennende arbeid det tenker jeg at har mye å si for den gutten han sin utvikling, i stedet for at det bare eskalerer. At vi kan gå tidlig inn... (ansatt i ABUP kommune). Tid og reisevei Spesielt ansatte i de kommunene med lengst avstand til ABUPs kontorer la vekt på at kort reisevei gjør at det kan være lettere å takke ja til et oppfølgingstilbud. I tillegg ga de uttrykk for at terskelen oppleves lavere både i forhold til samarbeid og at det er mindre skummelt for brukerne når ABUP er ute i kommunen. Noen av de ABUP- ansatte ga uttrykk for at de jobber mye ute i kommunen også utenom prosjektet, og opplever ikke noen stor forskjell på Nytt grensesnitt og ordinært ABUP- arbeid i forhold til reisevei: Hvis vi har en bruker som skal ha samtale med ABUP, så går det ofte en hel skoledag. Pluss at foreldrene må ta fri en dag for å kjøre de att og fram. Så det er jo en kjempefordel at de nå kanskje kan få fravær på én skoletime, og ofte så får de ikke fravær heller for de er jo på skolens område, og blir tatt ut i en samtale i stedet for å bruke en hel dag. Så for oss som bor litt utenfor så har det jo vært kjempepositivt (kommuneansatt). Det å kunne gi hjelp der folk lever og bor, det er jo ofte veldig lurt og veldig bra. Så den tanken er jeg veldig med på. Men jeg vil si at vi jobber også sånn i ABUP (ansatt i ABUP kommune). Så tror jeg også at terskelen er mye lavere. Det er ikke så skummelt å snakke med ABUP på skolen som det er å snakke med ABUP når de må sitte og vente på et sykehus eller det tror jeg og gjør en del forskjell (kommuneansatt). Begge gruppene kom inn på at oppfølgingen blir mer effektiv ved at ingen får avslag, og at brukeren dermed slipper å vente på at saken går tilbake til fastlegen som må vurdere andre muligheter for hjelp: [ ]noen av de som ville blitt avvist her (ABUP), at noen av dem får hjelp, på en eller annen måte da, det tenker jeg at kan være en fordel, absolutt (ansatt i ABUP kommune). Altså før så kunne vi risikere å miste folk. De ble henvist og så viste det seg at de ikke ble tatt inn og så ble de sendt fram og tilbake. Så det er jo blitt et nærmere, mer sammenhengende tilbud [ ](kommuneansatt). Resultatene oppsummeres og drøftes i kapittel 7. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 22

126 4. HVORDAN OPPLEVDE BRUKERNE KVALITETEN AV TJENESTEN? I dette kapittelet oppsummerer vi resultatene fra brukerundersøkelsen til ungdom og foresatte som fikk oppfølging i kommunene gjennom Nytt grensesnitt. Sentrale tema er respekt og ivaretakelse, informasjon og medbestemmelse, og utbytte av oppfølgingen Respekt og medbestemmelse Figurene under oppsummerer svarene fra foresatte (n = 33) og ungdom (n = 9) på spørsmål om respekt og ivaretakelse og medbestemmelse og informasjon. Både foresatte og ungdom opplever stort sett at de blir møtt med omsorg, høflighet, respekt og forståelse. I begge gruppene kunne imidlertid enkelte ønske mer tid til samtaler og kontakt med fagpersonene. Det er også noen brukere som svarer at de ikke har hatt innflytelse på valg av oppfølgingsopplegg og/eller informasjon om oppfølgingsmuligheter. Figur 6. Grønne fargetoner viser positive svar og røde fargetoner viser negative svar. Gult er nøytralt. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 23

127 Figur 7. Grønne fargetoner viser positive svar og røde fargetoner viser negative svar. Gult er nøytralt. 4.2 Resultat og utbytte Figuren under oppsummerer svarene fra foresatte og ungdom på spørsmål om resultater av og utbytte av oppfølgingen. Over halvparten svarer at barnet eller ungdommen har blitt litt eller mye bedre, men en relativt stor andel svarer at de verken har blitt bedre eller dårligere. På spørsmål om hvilket utbytte barnet eller ungdommen har hatt av oppfølgingen er det flest som svarer «en del utbytte». Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 24

128 Figur 8. Grønne fargetoner viser positive svar og røde fargetoner viser negative svar. Gult er nøytralt. 4.3 Fornøydhet med tilbudet Figur 9 oppsummerer svarene på spørsmålet om hvor fornøyde eller misfornøyde de foresatte er med tilbudet barnet deres har mottatt. Vi har sett på svar totalt, uavhengig av hvem de har fått hjelp av, og svar avhengig av hvem de har fått hjelp av. Andel (%) Svært misfornøyd Ganske misfornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Ganske fornøyd Svært fornøyd Foresatte: Alt i alt, hvor fornøyd eller misfornøyd er du med tilbudet barnet ditt har mottatt Total Fra kommunen Fra ABUP Fra både kommunen og ABUP Figur 9. Svarene oppsummert her er fra 31 foresatte. To av de 33 foresatte som svarte på skjemaet visste ikke hvor fagpersonen barnet mottok hjelp fra var ansatt. Disse to var ganske fornøyde med tilbudet. Tallene over stolpene viser antall besvarelser, mens andel på y- aksen viser hvor stor andel disse svarene utgjør av de som fikk hjelp i den aktuelle gruppen (for eksempel, 7/15 = 47 % av de som fikk hjelp fra både kommunen og ABUP var ganske fornøyde). Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 25

129 4.4 Utsagn fra kommentarfeltet om oppfølgingen Fire brukere kommenterte at de var godt fornøyd og hadde hatt utbytte av oppfølgingen de har fått. En foresatt kommenterte at de burde fått mer informasjon fra fagpersonen. En annen foresatt kommenterte at barnet var henvist ABUP og hadde fått avslag to ganger, og at de opplevde det som vanskelig. En av de foresatte uttrykte takknemlighet over at barnet deres ikke var blitt sykeliggjort, og var glad for at de fikk hjelp på hjemstedet i stedet for å reise «den lange veien til psykolog i Kristiansand». Den foresatte skrev videre at familien hadde fått god hjelp på helsestasjonen og at de ble møtt med forståelse. Resultatene oppsummeres og drøftes i kapittel 7. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 26

130 5. HVORDAN OPPLEVER FAGFOLKENE SAMHANDLINGEN I DEN NYE MODELLEN? I Nytt grensesnitt samarbeider fagfolkene på en annen måte enn tidligere. I fokusgruppene ble de spurt om hvordan de opplever samhandlingen i denne nye. Svarene deres presenteres under temaene samhandling og kontinuitet, tverrfaglighet og trygghet, og kartlegging og diagnose. 5.1 Samhandling og kontinuitet Informantene i begge gruppene kom inn på verdien av samhandling knyttet til at fagfolk fra både kommunen og ABUP er sammen i møte med brukeren. De trakk fram flere faktorer for at dette er verdifullt både fra eget ståsted i forhold til trygghet og i forhold til et sammenhengende pasientforløp til beste for den enkelte bruker : Det oppleves bra for brukeren også at helsesøster er med på samtalen, da kan vi jo følge opp etterpå i forhold til hva som ble sagt og det oppleves veldig trygt (kommuneansatt). I enkeltsaker, de sakene som jeg har best erfaring med [ ] er de der jeg klarer å ha et samarbeid med en eller flere i førstelinje. Altså, vi går inn sammen i saker og kan gjerne gjøre litt hver underveis. Men at da, når vår kompetanse ikke er nødvendig lenger og de kan drive videre så er det veldig strømlinjeforma, [ ] det er ikke noe overgang for disse brukerne heller. Det er en rød tråd for dem. Vi bare trekker oss stille ut på en måte. Og så fortsetter de å jobbe. Jeg tenker at det er veldig bra (ansatt i ABUP kommune). Ansatte fra både første- og andrelinjetjenesten uttrykte at de ønsker å samarbeide tett slik de gjorde i starten av prosjektet, men at dette har endret seg underveis i noen kommuner. Flere faktorer ble oppgitt som årsak til at det har blitt vanskeligere å få til et tett samarbeid. Informantene fremholdt at kommunen har fått en økende mengde saker gjennom Nytt grensesnitt, mens overføring av personalressurser ikke har økt tilsvarende, slik som beskrevet i prosjektplanen. I tillegg er det ofte en utfordring å møtes pga. deltidsarbeid og andre oppgaver som skal ivaretas. Jeg føler at vi ikke har så ofte to terapeuter i en samtale. Vi var til å begynne med,[ ] men så har vi avtalt at vi jobber mer og mer aleine. [ ] Ja, så jeg vil si at jeg skulle ønske mer samhandling. Altså, det var bedre i starten (kommuneansatt). Jeg hadde en sak i starten hvor jeg jobbet sammen med en i familiesenteret, som jeg synes var veldig ok. Vi fikk det til på en ordentlig måte, så det var ok. Men så har vi prøvd å si det mange ganger, men så sies det bare at sånn må det bli, vi kan ikke jobbe sammen i alle saker. Og da synes jeg at piffen min har i alle fall gått ut [ ] (ansatt i ABUP kommune). Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 27

131 5.2 Tverrfaglighet og trygghet Forskjellig kompetanse var også et tema som begge gruppene var opptatt av. Det kom fram at de ulike faggruppene opplevde at de kan utfylle hverandre gjennom samhandlingen slik at brukeren får en mer helhetlig oppfølging. Videre ble det hevdet at ansatte i førstelinjetjenesten kan bli tryggere på hvilke saker de kan jobbe med og beholde i kommunen når de har mulighet til å drøfte sakene med ansatte i andrelinjetjenesten: Jeg tenker litt det der med at vi også tilfører ABUP noe i samtalene. For det er litt sånn som jeg tenkte når psykologen fra ABUP kom, [ ] hun har noen vinklinger som er bra. Mens vi er vant til å jobbe konkret her og nå, det enkle er ofte det beste [ ] det er veldig sånn utfyllende, tenker jeg. For det er veldig bra det samarbeidet [ ] så når brukeren møter begge instanser så tidlig, så tror jeg det er kjempebra (kommuneansatt). Og det er kanskje noe av det viktige en kan bidra med inn med prosjektet: å trygge dem som er i kommunen. At det er godt nok det de gjør, og tørre å gå inn å gjøre det (ansatt i ABUP kommune). Så tenker jeg at det er en annen som er med å dele det ansvaret. Vi er to, ikke sant, og hun (fra ABUP) kan og vurdere [ ] Det der å høre at: Ja det er greit. Jobb med det dere. Eller Det er riktig fremgangsmåte. Så det er vel litt med det tenker jeg, at en vet hva en kan beholde og ikke (kommuneansatt). 5.3 Kartlegging og diagnose Som en konsekvens av den nye modellen kom informantene fra ABUP inn på at det kunne være fordeler og ulemper med kartlegging og oppfølging i kommunen kontra diagnostisering og utredning i andrelinjetjenesten: I noen av de sakene så tenker jeg at det er ok at en jobber med dem i kommunen, men veldig mange av dem kunne jeg nok tenkt å gjøre mer strukturerte kartlegginger og en kan godt kalle det utredning, men altså i den ramma som vi har her (ABUP). Så det er et dilemma noen ganger synes jeg, at en ikke skal bruke det men det er veldig gode hjelpemidler for oss og raskt få et godt overblikk i saker (ansatt i ABUP kommune). [ ]jeg tenker at når de opplever mestring og ting går riktig vei, så unner jeg dem å slippe å få (en diagnose) - for jeg tenker at alle intervensjoner vil gjøre noe. Du kan ikke putte noen inn i spesialisthelsetjenesten uten at det og påvirker et eller annet, ja selvbilde eller et eller annet. Jeg tenker at hvis en kan gjøre stor endring med relativt liten intervensjon, så må det være ok. Men jeg tenker særlig når pasientene eller barna er så unge - Det at foreldrene føler at de har kontroll og at dette mestrer de og sånn, jeg tenker at det [ ]er et godt utgangspunkt for en positiv endring (ansatt i ABUP kommune). Resultatene oppsummeres og drøftes i kapittel 7. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 28

132 6. HVA KAN GJØRES BEDRE? Her sammenfatter vi kommentarer fra fokusgruppeintervjuene og reflekterer over hva som kan gjøres bedre eller annerledes ved en videreføring av prosjektet. Ved slutten av prosjektperioden ble vi gjort kjent med at en tilsynssak medførte endringer i inntaksrutinene og journalføring. Vi beskriver også denne saken og endringene her. 6.1 Informasjon og medbestemmelse Spesielt fokusgruppeintervjuene med fagfolkene viste til områder som kan forbedres ved en eventuell videreføring av prosjektet, men resultatene fra spørreskjemaet viste også til områder med forbedringspotensiale. Brukerne var minst fornøyd med temaer som omhandlet informasjon og medbestemmelse. Vi anbefaler at resultatene gjøres kjent og diskuteres med de ansatte slik at de blir bevisst på at dette er et område som kan forbedres. Videre anbefaler vi at det legges en plan om hvordan den enkelte kan imøtegå denne utfordringen. I forkant av dette arbeidet kunne det være nyttig med kvalitative intervjuer av brukergruppen for å gi et mer utfyllende bilde av deres opplevelse av tjenesten. 6.2 Ledelse og forankring Begge fokusgruppene fremhevet at prosjektleder er en engasjert person som er svært tilgjengelig. Samtidig understrekes det at modellen kan være sårbar dersom det legges opp til at én person skal ta så mye ansvar: Jeg tenker at det er veldig sårbart i forhold til at det er en person (prosjektleder) som skal ha så mye oversikt [ ] og trekke i så mange tråder. Det er sårbart, og et prosjekt - det må ikke være avhengig av den ene personens engasjement, og det må forankres på en annen måte hvis det skal være liv laga, for hva hvis han ikke var her? (ansatt i ABUP kommune). Prosjektlederen i Nytt grensesnitt har stor arbeidskapasitet og er sjelden borte fra jobb. Implementeringsforskning viser at slike ildsjeler er en positiv faktor for å sette i gang nye prosjekter. Samtidig er det viktig at ildsjelene ikke står alene, men har med seg et team som bl.a. kan jobbe med forankring og motivasjon over tid slik at prosjektet ikke faller sammen dersom ildsjelen forsvinner (Elliot & Mihalic, 2004). Nytt grensesnitt har hatt en styringsgruppe som har vært med å utforme prosjektet, og de har fungert som et forum hvor prosjektleder har kunnet ta opp aktuelle problemstillinger. Ved en eventuell utprøving andre steder bør man vurdere å opprette et fagteam eller lignende som støtter prosjektleder. En mulig løsning er at det etableres et team hvor ansatte i ABUP kommune kan møtes regelmessig sammen med prosjektleder og de ansvarlige i den enkelte kommune. Teamet kan for eksempel drøfte faglige og praktiske problemstillinger samt evaluere og korrigere videre utvikling av prosjektet. Prosjektleder kan ha ansvar for innkalling og ledelse av Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 29

133 teamet. Vår vurdering er for øvrig at dette prosjektet er av en slik karakter (på tvers av linjer og lovgivning) at det i relativt lang tid vil trenge en dedikert prosjektleder. Ansatte i ABUP kommune etterlyste en tydeligere forankring av prosjektet i den enkelte kommune hvor det er klarert hvem i ABUP som har ansvar for å følge opp sakene fra kommunen sin side. Enkelte uttrykte at de ofte følte seg alene og at det er krevende å skulle jobbe i flere kommuner uten å ha en kontaktperson å forholde seg til i hver kommune. Praktisk tilrettelegging som kontorplass og tilgang til PC var ikke på plass i alle kommunene. ABUP kommune- ansatte savnet også et faglig forum der de kunne møtes. Forankringen som er knyttet til kommunen er veldig utydelig veldig ofte. Og det krever av oss som ABUPere at vi kjenner kommunen godt, og at vi vet hvem vi kan spille på og hvem vi kan linke til sakene. Og det har blitt påpekt ganske tidlig i prosjektet at når de fordeler saker i kommunen, så bør de også si hvem i kommunen er det som har oppfølgingsansvar i denne saken. Sånn at hvis det skal være reell samhandling så er det viktig [ ] at det er noen som har saken og som kan følge den videre (ansatt i ABUP kommune). Og noen av de som jeg synes har vært litt vanskelige saker, de ville jeg jo heller jobba med i ABUP i og med at jeg står så aleine i kommunen. For da har jeg jo tross alt et team rundt meg og på en måte flere faggrupper da (ansatt i ABUP kommune). [ ] Så har jeg begynt å ta meg selv i at jeg har blitt dårligere til å få sakene ut av hodet. Jeg begynner å gå og tenke på ting på fritiden min. Og det irriterer meg mye, for det gjorde jeg ikke før. Og det sier faktisk ikke så mye om alvoret, det behøver ikke være noen alvorlige saker en gang. Det er bare det at de er ikke plassert. Og det er unødvendig. Det er noe med organiseringa som kunne vært bedre (ansatt i ABUP kommune). Det går på helt enkle ting som en sitteplass altså, et rom å være på, arbeidsplass. Det at man har samme sted å gå til altså, hjelper for min del, og også for den som skal komme. La oss si at det blir en avlysning da, så kan kanskje noen henge opp en lapp eller et eller annet (ansatt i ABUP kommune). En av brukerne påpekte også, i kommentarfeltet i spørreskjemaet, at det er problematisk å få gitt beskjed til terapeuten dersom det er behov for å endre på en timeavtale fordi det ikke er noe sentralbord å henvende seg til. Vi anbefaler at en person, fortrinnsvis en leder, som er ansatt i hver enkelt kommune, får ansvaret for å legge til rette for Nytt grensesnitt og sørge for praktiske løsninger som kontorplass, PC og lignende, samt ha ansvaret for at noen kan ta imot beskjed ved for eksempel sykdom eller avlysning av en timeavtale. Det er viktig å få på plass dette for å unngå slitasje og frustrasjon hos ansatte, og øke trygghet og forutsigbarhet for brukerne. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 30

134 6.3 Overføring av tilstrekkelige ressurser Begge gruppene fremholdt at de har opplevd en økende arbeidsmengde og samtidig har kjent på egne og andres forventninger om å strekke seg og gjøre en god jobb. Kommuneansatte i noen av kommunene kom inn på at overføringen av personalressurser ikke har stått i forhold til merarbeidet. Også tror jeg at vi ikke hadde like mye ressurser i forhold til antall saker, for vi fikk mange saker, men ABUP var ikke der så ofte. Så da ble det egentlig bare mer belastende (kommuneansatt). Jeg ser at av og til strekker jeg meg og kommer hjem litt seinere og sånt noe. Men så mange forventninger om at man skal hive seg rundt og gi den der lille ekstra innsatsen, det går ikke. Jeg må i alle fall komme og gjøre mitt beste innenfor de tidsrammene jeg har. Og ikke måtte kjenne på det der presset om at: kan du få skvist han inn der, kan du få skvist han inn.. Nei jeg har ingenting å skvise på. Det er fullt altså (ansatt i ABUP kommune). En av utfordringene kan være at kommunen kan få henvisninger om at nå må du gå inn sånn og sånn, også har ikke kommunen kapasitet. For det var en tilbakemelding jeg har fått at de får en tiltaksperson fra ABUP, også kan ikke tiltakspersonen gjøre den jobben som sånn sett er blitt bestilt. [ ] altså det kan være at det er mindre kapasitet i kommunen enn det inntaksteamet sitter og vurderer, og man må være oppmerksom på det (kommuneansatt og representant fra inntaksteamet). [..] de (ABUP- ansatte) er vanskelige å gjøre avtale med. På grunn av forskjellige ting så blir effektiviteten så dårlig hvis du skal vente på det. Det er blitt satt inn mindre ressurser enn det som er beskrevet i prosjektet (kommuneansatt). Tallene fra ABUPs og prosjektleders registreringer viser også at et stort antall saker har blitt beholdt i kommunene. Vi anbefaler at man i det videre arbeidet med prosjektet ser på behov for ressurser i forhold til antall saker som følges opp i kommunen. 6.4 Journalføring Journalsystemet var ikke tilfredsstillende. Det var uklart hvem som skulle skrive journal og hvordan journalføringen skulle gjøres. Tilgang til et tjenlig journalprogram manglet. En av de ansatte satte spørsmålstegn ved om loven følges på dette punktet. Dette handler jo også om [ ] journal og dokumentasjon, som jeg synes er en stor svakhet med prosjektet, at det ikke var tenkt på i forkant. Og dette vet vi jo at vi har lover og regler å forholde oss til når det gjelder det. Det burde vært på plass i forkant (ansatt i ABUP kommune). Også har jeg lyst til å si litt om en utfordring som jeg har kjent på litt, og det er dette med journalføring. I forhold til prosjektet, så er vel det egentlig den største utfordringen (kommuneansatt). Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 31

135 Jeg skulle ønske at det med journalføring hadde vært litt mer tydelig. Hvem skal du journalføre på? Er det mor, er det far, er det barnet? Er det helsesøster som skal gjøre det eller er det den som er inne i ABUP? Jeg tenker ja, det er litt uklart (kommuneansatt). [ ] jeg skulle ønske at jeg bare kunne hevet opp en laptop, også bare skummet fort igjennom hva vi snakket om forrige gang, også brukt fem minutter etter en samtale på å skrive ned. Så at det var ferdig, da.. så tenkte jeg ikke mer på det, også kunne jeg gå videre til neste plass, også gjøre det samme der (ansatt i ABUP kommune). 6.5 Endringer av rutiner for henvisning/inntak og dokumentasjon Etter en klage fra en allmennlege vurderte Fylkesmannen i Vest- Agder Nytt grensesnitt. Fylkesmannen konkluderte med at det forelå flere brudd på helselovgivningen: Brudd på forsvarlighetskravet jfr. Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Brudd på journalføringsplikten jfr. Helsepersonelloven 39 og 40 Pasient har ikke fått oppfylt rett til vurdering og rett til helsehjelp, j.fr pasient og brukerrettighetsloven 2-1b og 2-2 ABUP ble pålagt tiltak for å rette opp avvikene. I dialog med prosjektleder, ledelsen i styringsgruppa for Nytt grensesnitt og kommunene har ABUP derfor innført følgende endringer for henvisnings- og inntaksrutiner fra oktober 2013 for elektive henvisninger (figur 9): Alle henvisninger som sendes til ABUP blir vurdert i avdelingens inntaksmøte i Kristiansand hvor spesialist i barne- og ungdomspsykiatri/psykologspesialist deltar. Dersom det vurderes at pasienten ikke har rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten og bedre kan ivaretas i kommunehelsetjenesten, blir henvisningen avslått og returnert til henviser med forslag om Nytt grensesnitt. Henvisninger til Nytt grensesnitt skal sendes til en egen postadresse i Mandal kommune. Disse blir daglig vurdert av kommunalt helsepersonell ved Familiesenteret i Mandal kommune for å avdekke behov for rask helsehjelp. Deretter blir de videresendt til aktuell kommune i regionen for vurdering av rett til nødvendig hjelp. ABUP kan også bistå med råd og veiledning, men vurderingene gjennomføres av kommunene. Forutsatt Fylkesmannens godkjenning vil de nye rutinene være som skissert i figur 10. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 32

136 Figur 10. Henvisnings- og inntaksrutiner fra oktober 2013 for saker som ikke trenger øyeblikk hjelp. I Nytt grensesnitt har journalføringsrutinene blitt forbedret ved at Mandal kommune har opprettet to arbeidsstasjoner på Familiesenteret hvor ABUP- ansatte har tilgang til journalsystemene i samtlige kommuner i Lindesnesregionen. Det jobbes med å forbedre tilgangen til journalsystemet for ansatte i ABUP kommune ytterligere. I ABUP blir all kontakt med henviser/pasient dokumentert i avdelingens pasientadministrative system/elektronisk pasientjournal. Pasient og henviser blir skriftlig orientert om vurderinger og rettigheter. Styringsgruppen mener at tiltakene ivaretar dokumentasjonsplikten i Helsepersonelloven 39 og 40. Fylkesmannen har ikke behandlet saken etter tilbakemeldingen fra ABUP. Vi kan derfor enda ikke si med sikkerhet at endringen er i samsvar med lovverket. Det påpekes også at Styringsgruppen og sykehusledelsen bør se nærmere på utfordringen at ansatte i ABUP kommune gir hjelp til pasienter med hjemmel i Helse- og sosialtjenesteloven. Samtidig er de ansatt i ABUP hvor helsehjelp gis med hjemmel i Spesialisttjenesteloven. Det kan være derfor være en utfordring å skille mellom når de ansatte i ABUP jobber på oppdrag fra kommunen og når de jobber i spesialisthelsetjenesten. Dette kan skape uklarhet for pasienter og henvisere om på hvilket nivå pasientene får hjelp. Utfordringen synliggjør dilemmaet mellom ønsket om en sømløs tjeneste og tett samarbeid på den ene siden, og et tydelig skille mellom de forskjellige tjenestene og brukerens rettigheter på den andre siden. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 33

137 7. OPPSUMMERING OG DRØFTING AV RESULTATENE Her oppsummerer og drøfter vi resultatene fra de foregående kapitlene vedrørende effektivitet, brukerfornøydhet, fagfolkenes opplevelse av samhandling, og forbedringspotensiale. 7.1 Effektivitet: oppfølging av henviste saker til ABUP I hvilken tjeneste har sakene som ble henvist til ABUP før og etter innføring av Nytt grensesnitt fått oppfølging? Ser vi en endring i antall avslag i ABUP og ventetid etter innføring av den nye samhandlingsmodellen? Hvilke refleksjoner har fagfolkene om oppfølging i de ulike tjenestene? Antall saker og ventetid i ABUP og kommunene Etter innføring av Nytt grensesnitt er omtrent halvparten av alle henviste saker til ABUP beholdt i kommunene med støtte fra ABUP kommune (Figur 2A versus Figur 2B, kapittel 3). Et annet viktig resultat av den nye modellen er at antall avslag i ABUP ble kraftig redusert. 44 saker fikk avslag i ABUP før innføringen (figur 2A), mens ingen av sakene som først ble vurdert i Nytt grensesnitts inntaksteam fikk avslag i ABUP (figur 2B). I samsvar med at flere saker beholdes i kommunene i Nytt grensesnitt har ABUP hatt færre saker å behandle i månedene etter sammenlignet med før innføringen av den nye modellen (figur 2: 106 saker til behandling etter Nytt grensesnitt versus 234 til vurdering før Nytt grensesnitt, hvorav 190 fikk behandling og 44 ble avvist). Tross denne reduseringen i antall saker som behandles i ABUP så vi ingen nedgang i ventetid fra henvisning til oppfølging i ABUP (figur 4; mønsteret er spesielt tydelig for Mandal kommune som har flest innbyggere). ABUP har overført noen personalressurser til ABUP kommune i Nytt grensesnitt, men det er relativt få ressurser og forklarer ikke hvorfor det ikke er noen endring i ventetid i ABUP med færre saker i ABUP etter innføring av Nytt grensesnitt. Ved en eventuell videreføring av prosjektet og en grundigere evaluering ville det være interessant å undersøke nærmere sammenhengen mellom antall saker og ventetid. En mulighet er at det med færre henvisninger blir mer tid til de komplekse og alvorlige sakene som beholdes i spesialisthelsetjenesten. Man kunne ta i bruk data fra ABUPs registreringer for å undersøke denne hypotesen nærmere. Ventetid fra henvisning til oppfølging er betydelig lavere i kommunen enn i ABUP (tabell 4 versus figur 4). Brukerne som opprinnelig ble henvist til ABUP og som fikk et tilbud i kommunen gjennom Nytt grensesnitt har derfor antakeligvis fått raskere hjelp enn de ville ha fått i den gamle modellen (også med tanke på at et betydelig antall av disse sakene ville blitt sendt tilbake til henviser i den gamle modellen). I figur 2 ser vi at 11 av brukerne som fikk oppfølging i kommunen gjennom Nytt grensesnitt senere ble overført til ABUP. Vi vet ikke om disse sakene kunne vært vurdert som saker for Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 34

138 spesialisthelsetjenesten i utgangspunktet, eller om det har skjedd en utvikling som etter hvert viser at utredning og diagnostisering er nødvendig. Vi kan heller ikke si noe om brukerne ville fått avslag etter den gamle modellen. Disse brukerne har fått et raskt oppfølgingstilbud i kommunen som senere har ført til oppfølging i ABUP, men vi kan ikke si om denne oppfølgingen har vært mer effektiv eller «sømløs» enn etter den gamle modellen Fagfolkenes refleksjoner om oppfølging i kommunen og ABUP I fokusgruppeintervjuene la fagfolkene vekt på at det er positivt at brukerne får rask hjelp og at «ingen mistes på veien», noe som kunne skje etter den gamle modellen når saken fikk avslag i ABUP og den gikk tilbake til henviser. Deres opplevelse var at ventetiden var kort for de brukerne som fikk hjelp i kommunen. Fagfolk fra ABUP kommune fremhevet også at rask hjelp i kommunen kan forebygge at problemene utvikler seg, og at hjelpen som brukeren trenger dermed blir mindre omfattende. Slik forebygging er ressursbesparende og gir ikke minst mindre lidelse for den enkelte bruker. Informantene fra kommunehelsetjenesten ser en sammenheng mellom kort reisevei og lavterskeltilbud: det lettere å ta imot hjelp når brukerne kan få tilbud om samtaler der de bor. Fra et brukerperspektiv er det mer effektivt at hjelpen kommer ut i kommunen slik at foreldre og barn slipper å ta fri store deler av dagen for å kjøre til ABUP. På den annen side medfører det mer kjøring for de ansatte i ABUP kommune, men ansatte i ABUP kommune hevder at de reiser mye også etter den gamle modellen. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det nærliggende å anta at det er ressursbesparende at én fra ABUP reiser ut til kommunene og treffer flere brukere enn at brukerne og deres foresatte reiser inn til ABUPs kontorer. Her er det lokale forskjeller fra kommune til kommune. Noen har lang vei til ABUP mens andre bor i nærheten. Brukerne fikk ikke direkte spørsmål om deres opplevelse av reisevei, men to informanter har føyd til på kommentarfeltet i spørreskjemaet at de er fornøyd med at de får hjelp i kommunen eller på skolen og slipper en lang og tidkrevende reisevei, samt at fravær fra skolen reduseres. Disse kommentarene er sammenfallende med de kommuneansattes opplevelser av reisevei og lavterskeltilbudet. 7.2 Var de som fikk oppfølging i kommunen i Nytt grensesnitt fornøyd med tjenesten? Mange av brukerne som opprinnelig ble henvist til ABUP fikk oppfølging i kommunen etter innføring av Nytt grensesnitt. Var de fornøyd med tilbudet de fikk? Utvalget er lite, og vi er forsiktige med å generalisere funnene. Det er likevel interessant å merke seg at svarene fra spørreundersøkelsen vår i stor grad er sammenfallende med spørreundersøkelsen utført for BUP i 2006 (Bjærtnes et al. 2008). Brukerne er stort sett fornøyde med den tjenesten de har mottatt gjennom Nytt grensesnitt, men det er noe variasjon i de ulike temaområdene. De fleste opplever å bli møtt med respekt og omsorg, men noen skulle ønske mer tid til kontakt med fagpersonell. Dersom personalressursene hadde vært overført som planlagt, kan man tenke seg at Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 35

139 resultatet her kunne vært bedre. Samtidig kan det være flere faktorer som spiller inn i forhold til opplevelsen av hva som er «nok». Kvalitative intervjuer av brukergruppen kunne gitt et mer utfyllende bilde av deres opplevelse av tjenesten. Temaområdet som omhandler informasjon og medbestemmelse skårer også relativt lavt og er et område med forbedringspotensiale. Informasjon som skal gis til mennesker i en vanskelig livssituasjon krever ofte gjentakelse og at man sjekker ut om de har forstått informasjonen som er gitt (Cullberg & Hambro, 2007). Ved innføring av et nytt prosjekt kan det i tillegg være vanskelig å forstå hvordan prosjektet fungerer og hvilke rettigheter og muligheter som finnes. Det kan derfor være krevende å gi god informasjon og sikre at de det gjelder har oppfattet informasjonen rett. Vi ser i vårt svært begrensede utvalg at brukere som fikk støtte fra både kommune og ABUP er de som er mest fornøyde (figur 9). Det ville være interessant å se om dette mønsteret gjentok seg i et større utvalg. Vi ser også at flere brukere svarer på den positive enden av skalaen på spørsmålet om fornøydhet av tilbudet (figur 9) enn på spørsmål om utbytte av oppfølgingen (figur 8). Som nevnt innledningsvis er resultat eller utbytte av oppfølgingen et sentralt mål på kvaliteten av tjenesten. Det ville være viktig, i en mer omfattende evaluering med før- og etter- målinger og objektive indikatorer på resultat, å gi et tydeligere bilde på om tjenesten faktisk gjør brukerne bedre, og å sammenlikne resultat av behandling i ny versus gammel tjenestemodell. Med andre ord, det ville være viktig å kunne svare på om brukere som opprinnelig blir henvist til ABUP og som i stedet får oppfølging i kommunen får et godt helsetjenestetilbud der. 7.3 Hvordan opplevde fagfolkene samhandlingen i Nytt grensesnitt? Informanter fra både kommunen og ABUP fremholdt at prosjektet fungerer best i de sakene hvor de har mulighet til å gå inn i sakene sammen. En informant bruker uttrykket «strømlinjeformet» for å påpeke at brukeren får et mer helhetlig tilbud når kommune og ABUP samarbeider tett. Samtidig hevdes det at det var mer samhandling i starten av prosjektet, men at et økende antall saker har ført til at fagfolkene har måttet jobbe mer alene. Det er også overført færre personalressurser enn det som var skissert, noe som antakelig har svekket graden av samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten. Brukergruppen kan ikke gi oss svar på hvordan fagfolkene opplever samhandlingen, men brukernes oppfatning av hva som er god hjelp er interessant. Som nevnt er brukerne som fikk hjelp fra både kommuneansatte og ABUP kommune mest fornøyd med tilbudet (figur 9). Tallmaterialet er såpass lite at vi vanskelig kan trekke noen sikre konklusjoner, men fagfolkenes og brukernes opplevelser av hva som er god hjelp ser ut til å være sammenfallende. Flere kommuneansatte hevdet at de opplevde mer støtte og trygghet i jobben sin etter at den nye samhandlingsmodellen ble innført. Ansatte i ABUP kommune rapporterte at de i løpet av prosjektperioden har fått et økende antall henvendelser fra kommunen med ønske om veiledning også i saker som ikke var henvist fra inntaksteamet i Nytt grensesnitt. Disse sakene kunne komme Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 36

140 direkte til ansatte i ABUP kommune via helsestasjonen, familiesenteret, skolene eller andre kommunale instanser. Denne praksisen tyder på at det er et behov og ønske om veiledning fra spesialisthelsetjenesten i kommunen. Med mer støtte fra spesialisthelsetjenesten og trygghet for kommuneansatte kan kanskje flere saker lettere beholdes i førstelinjen og få god oppfølging der. Ved en eventuell videreføring av prosjektet og en ny evaluering ville det være nyttig å også se på denne samhandlingspraksisen som har utviklet seg utenom Nytt grensesnitt. Antall saker ABUP kommune har veiledet i utenom Nytt grensesnitt er blitt registrert siden høsten Det ville være viktig å måle resultater av oppfølgingen i kommunen med og uten støtte fra spesialisthelsetjenesten. I enkelte saker etterlyste ansatte i ABUP kommune muligheten til å benytte kartleggingsverktøy (utredningsverktøy) som benyttes i spesialisthelsetjenesten. På den annen side fremholdt andre at det kan være en fordel å slippe diagnoser. En ansatt i ABUP kommune hevdet at diagnostisering og oppfølging i spesialisthelsetjenesten kan påvirke selvbildet til et barn i negativ retning, og at det derfor er bra om man kan oppnå endring på et lavere nivå, i kommunen. 7.4 Hva kan gjøres bedre? Brukerne var minst fornøyd med områder som omhandlet informasjon og medbestemmelse. Bakgrunnen for denne misnøyen bør undersøkes nærmere før tjenestene iverksetter tiltak for forbedringer. Fokusgruppene ønsket et fagteam for å støtte prosjektleder og et fagteam der ABUP kommune ansatte kunne drøfte saker. Det er et behov for tydeligere forankring av prosjektet i den enkelte kommune, med mer tydelighet om hvem i kommunen som har ansvar for å følge opp sakene. Det er også behov for praktisk tilrettelegging, som kontorplass med PC for ansatte i kommunen og et sentralbord hvor brukere kan formidle beskjeder til terapeutene. Færre personalressurser enn planlagt ble overført fra ABUP til kommunene, og kommuneansatte opplevde at personalressursene ikke har vært tilstrekkelige i forhold til merarbeidet. I en videreføring bør man kartlegge ressursbehov i forhold til det økende antall saker som beholdes i kommunen. Journalsystemet var ikke tilfredsstillende og brøt journalføringsplikten. Journalføringsrutinene har nå blitt forbedret og det jobbes med ytterligere forbedring av tilgangen til journalsystemet for ansatte i kommunene. Nytt grensesnitt ble vurdert av Fylkesmannen i Vest- Agder etter en klage fra en allmennlege; det forelå flere brudd på helselovgivningen. Det viste seg at ideen om én vei inn (via Nytt grensesnitts inntaksteam) ble vanskelig å gjennomføre uten å komme i konflikt med Spesialisthelsetjenesteloven. Inntaks- og henvisningsrutinene er derfor endret fra oktober 2013 (figur 10). Alle henvisninger som sendes til ABUP vurderes nå i et inntaksmøte der spesialist i barne- og ungdomspsykiatri eller psykologspesialist deltar. Det gjenstår å se hva som skjer med antall saker som beholdes i ABUP og i kommunene etter justeringen av inntaksrutinene. For å opprettholde effektiviteten krever videreføringen at henvisende instans er godt informert om hvilke saker som kan følges opp i kommunene med støtte fra ABUP Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 37

141 kommune, slik at de kan gjøre en vurdering og sende henvisningen enten til Nytt grensesnitt eller til ABUP. Fastlegene har en viktig rolle som henviser og i forhold til langsiktig oppfølging av pasienten. Ved en videreføring er det derfor viktig å kartlegge deres opplevelse av samhandlingsmodellen. Man bør også drøfte om inntaksteamet kan bestå av representanter både fra spesialisthelsetjenesten (psykologspesialist/legespesialist) og fra kommunehelsetjenesten. Etter vår vurdering har dette prosjektet krav på større interesse. Nytt grensesnitt er vedtatt videreført i nye kommuner på Sørlandet. Det bør vurderes å gjøre en forskningsmessig evaluering der en standardisert versjon av denne ordningen prøves ut, i et kontrollert forsøk, i flere områder i landet. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 38

142 LITTERATUR Bjertnæs, Ø.A., Garrat, A., Helgeland, J., Holmboe, O., Dahle, K.A., Hanssen- Bauer, K., & Røttingen, J. (2008). Foresattes vurdering av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. Tidsskrift for den norske legeforening, 128 (9), Cullberg, J. & Hambro, C. (2007). Mennesker i krise og utvikling. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Dahle, K.A., Helgeland, J., & Garratt, A. (2008). Foresattes vurderinger av tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2006: Metodedokumentasjon for nasjonal undersøkelse. Oslo: Kunnskapssenteret. Elliot, D.S. & Mihalic, S. (2004). Issues in disseminating and replicating effective prevention programs. Prevention Science, 5(1), Friedman, M. (2005).Trying hard is not good enough: How to produce measurable improvements for customers and communities. Victoria, Canada: Trafford Publishing. Giorgi, A. (1985). Phenomenology and Psychological Research.Pittsburgh, PA: Duquesne University Press. Holmboe, O. & Garratt, A. (2007). Foresattes erfaringer med tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker: Utvikling av spørreskjema og innsamlingsopplegg. Oslo: Kunnskapssenteret. Holmboe, O., Dahle, K.A. & Helgeland, J. (2008). Foresattes vurderinger av tilbudet ved barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2006: Resultater fra en nasjonal undersøkelse. Oslo: Kunnskapssenteret. Kvale, S., Brinkmann, S., Anderssen, T. M., & Rygge, J. (2009). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk. Helsepersonelloven. (1999). Lov, 2. juli 1999 nr. 64, om helsepersonell. Oslo: Sosial- og helsedepartementet ?q=helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven (1999). (1997). Lov, 2. juli 1999 nr. 61, om spesialisthelsetjenesten. Oslo: Sosial- og helsedepartementet ?q=spesialisthelsetjenesteloven Nytt grensesnitt innen rus og psykisk helse i Lindesnesregionen: Et pilotprosjekt med bakgrunn i Samhandlingsreformen. Rapport fra forprosjektet. (2011). Upublisert. Moutoussis, M., Gilmour F.,Barker D., & Orrell M.W. (2000). Quality of care in a psychiatric out- patient department. Journal of Mental Health, 9(4), Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 39

143 Rossi, P.H, Freeman, H.E., & Lipsey, M.W. (2004). Evaluation: A systematic approach. Thousand Oaks, CA: Sage Shadish, W.R., Cook,T.D., & Campell, D.T. (2002). Experimenta and quasi- experimental designs for generalized causal interference. Boston, MA: Houghton- Mifflin. Spørreskjemabanken, Kunnskapssenteret. (2012). Barns foresatte, psykisk helsevern, poliklinikk (BUP). +Psykisk+helsevern/Barns+foresatte%2C+psykisk+helsevern%2C+poliklinikk+%28BUP% c ms St. meld. nr. 47 ( ). (2009). Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 40

144 ISBN Årstall: 2014 Utgiver: RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør Postboks 4623 Nydalen 0405 Oslo Forfattere: Marit Reinertsen, Annette Jeneson, Tore Wentzel- Larsen og Dagfinn Ulland Evalueringsrapport Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen 41

145 Vår dato Vår referanse STRATEGI- OG UTVIKLINGSSEKSJONEN / : 131 Q10 Saksbehandler: Inger Nilsen Holen Deres dato Deres referanse Regional transportplan Agder. Varsling av planoppstart, høring og offentlig ettersyn av forslag til planprogram jf. plan- og bygningsloven 4-1 og 8-3. Høringsfrist 4. mai Det varsels med dette om oppstart av planarbeid og høring av forslag til planprogram, jfr. plan- og bygningslovens 4-1 og 8-3. Fylkesutvalgene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok den og å legge forslag til planprogram for Regional transportplan Agder ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 4. mai Regional transportplan Agder (i det følgende omtalt som RTP Agder) følger opp Regionplan Agder 2020 og vedtatt Regional planstrategi. Formålet med RTP er å sikre at Agder videreutvikles som en attraktiv region for bosetting og arbeidsliv. Det er avgjørende å etablere en infrastruktur som oppleves effektiv, forutsigbar, sikker og miljøvennlig. Arbeidet skal bidra til å videreutvikle robuste bo- og arbeidsregioner noe som innebærer regional utvikling og regionalforstørring. Planen skal samordne og prioritere regionens innspill og forventninger til Nasjonal transportplan I planprosessen skal det settes overordnete mål for en fremtidig bærekraftig infrastruktur. Følgende plantema er foreslått: - Status utviklingstrekk og utfordringer - Transportsystemet og transportstrømmer - Risiko og sårbarhet i transportsystemet - Plangrunnlag (gjeldende planer og vedtak) - Utfordringer og muligheter i forhold til klima, miljø og folkehelse - Utfordringer og muligheter i forhold til klima, miljø og folkehelse - Transportkorridorer og knutepunkter, herunder havnesamarbeid - Samarbeidsforhold til våre naboregioner - Rammebetingelser/finansiering - Prioritering og tiltak Vi inviterer ulike aktørene på Agder til å bidra med konstruktive innspill til planprogrammet for å sikre en tidlig involvering og en god regional forankring av planarbeidet. Spesielt ønsker vi synspunkter på Postadresse: Sentral E-postadresse: Telefon sentralbord: Postboks 517 Lund, 4605 KRISTIANSAND S postmottak@vaf.no Telefon intern: Besøksadresse: Internettadresse: Telefaks: Tordenskjoldsgate 65 Foretaksregisteret:

146 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 2 av 4 - hva som anses som hovedutfordringer prioritering av plantemaer - organisering av planarbeidet og involvering - konkrete utredningsbehov Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vil fastsette endelig planprogrammet i midten av juni Plan- og bygningsloven legger spesielt vekt på involvering av kommuner i regionale planprosesser. Der det anses som formålstjenlig kan kommunene gjerne sende samordnete høringsuttalelser gjennom sine respektive regionråd. Høringssvarene merkes "RTP Agder" Postmottak@vaf.no eller Vest-Agder fylkeskommune, Postboks 517 Lund, 4605 Kristiansand. Frist for høringsinnspill er 4. mai Forslag til planprogram og ytterligere informasjon om planarbeidet vil være å finne på: - Regionplan Agder 2020 sin nettside: Aust-Agder fylkeskommunes nettside - Vest-Agder fylkeskommunes nettside Eventuelle spørsmål til planprogrammet eller planprosessen kan rettes til: Ola Olsbu Plan- og samferdselssjef Aust-Agder fylkeskommune Mobil: Ola.olsbu@austagderfk.no Vidar Ose Samferdsels sjef Vest-Agder fylkeskommune Mobil: Vidar.ose@vaf.no Antall vedlegg: 2 Liste over høringsinstanser Forslag til planprogram Regional transportplan Agder Med vennlig hilsen Kenneth Andresen (sign.) Regionalsjef Vest-Agder fylkeskommune Ola Olsbu (sign.) Plan- og samferdselssjef Aust-Agder fylkeskommune

147 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 3 av 4 Høringsinstanser - Fylkesmennene Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Stortingsrepresentantene i fra Vest Agder Stortingsrepresentantene i fra Aust Agder ALLE KOMMUNENE I VEST-AGDER Audnedal kommune Farsund kommune Flekkefjord kommune Hægebostad kommune Kristiansand kommune Kvinesdal kommune Lindesnes kommune Lyngdal kommune Mandal kommune Marnardal kommune Sirdal kommune Songdalen kommune Søgne kommune Vennesla kommune Åseral kommune ALLE KOMMUNENE I AUST-AGDER Arendal kommune Birkenes kommune Bygland kommune Bykle kommune Evje og Hornnes kommune Froland kommune Gjerstad kommune Grimstad kommune Iveland kommune Lillesand kommune Risør kommune Tvedestrand kommune Valle kommune Vegårshei kommune Åmli kommune Regionrådene på Agder Listerrådet Lindesnesrådet Knutepunkt Sørlandet Setesdal Østre Agder Andre

148 VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE 4 av 4 NAV Aust-Agder NAV Vest-Agder Agderforskning Agdering Arena fritidsbåt Arena DIGIN Arena Eyde Arena USUS Arendal næringsforening Avinor Jernbaneverket KS Agder Kystverket Lindesnes-regionen næringshage AS LO Aust-Agder LO Vest-Agder NCE Node NHO Agder Node Inkubator Norges Bondelag, Agder Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Rogaland fylkeskommune Statens vegvesen Sørlandet sykehus HF Telemark fylkeskommune Turistkontoret for Lindesnesregionen Universitetet i Agder Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Aust-Agder Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Vest-Agder -

149 Regional transportplan Agder FORSLAG TIL PLANPROGRAM Høringsfrist: 04. mai 2014