PLAN FOR VERRAN KOMMUNES ARBEID MED MINORITETSSPRÅKLIGE BARN

Transkript

1 PLAN FOR VERRAN KOMMUNES ARBEID MED MINORITETSSPRÅKLIGE BARN Vedtatt av kommunestyret

2 Innhold Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Begrepsavklaring Asylsøker Flyktning Morsmål Førstespråk Andrespråk To- eller flerspråklighet Minoritetsspråklig Formålet med planen Styringsdokumenter Kommunen Barnehagen Skolen Organisering av kommunens arbeid Kommunen: Konsulent minoritetsspråklige barn: Barnehagen: Skolen: Flyktningetjenesten Forebyggende enhet Rutiner for nyankomne Kompetanseutvikling på området Oversikt over ulike lokale delplaner Linker

3 1.0 Innledning Denne planen skal være retningsgivende for hvordan det skal arbeides med minoritetsspråklige barn innen helse, barnehage og grunnskole. Grunnskoleopplæring jf. voksenopplæring inngår ikke som del av denne planen. 2.0 Bakgrunn Med bakgrunn i kommunens vedtak om mottak av flyktninger vil antall minoritetsspråklige barn og elever i barnehage og skole øke. Det samme gjelder arbeidsinnvandring fra mange land. Alle barnehager og skoler i kommunen har i dag minoritetsspråklige og/eller flerspråklige barn. At vi gjør en god jobb i forhold til disse barna er en viktig samfunnsoppgave. 3.0 Begrepsavklaring 3.1 Asylsøker Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. 3.2 Flyktning En person som oppfyller vilkårene for å bli flyktning etter FNs flyktningekonvensjon eller norsk lov. I Norge får en flyktning asyl. 3.3 Morsmål Morsmål er det språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene. Et barn kan derfor ha to morsmål. (Meld.St.6 ( )) 3.4 Førstespråk Førstespråk er en persons muntlige (evt. også skriftlige) hovedspråk. Førstespråk er oftest synonymt med morsmål. (Meld.St.6 ( )) 3.5 Andrespråk Det/de språk som læres i tillegg til morsmålet. Det er gjerne storsamfunnets språk, det en møter i barnehagen og skolen (Høigård, Mjør & Hoel, 2009) 3.6 To- eller flerspråklighet Noen barn har foreldre som snakker ulike språk. Barnet behersker og identifiserer seg da med flere språk og er to-eller flerspråklig. 3.7 Minoritetsspråklig Brukes vanligvis for å betegne noen som har et annet morsmål enn majoritetsspråket. Innen grunnskoleopplæringen forstås elever fra språklige minoriteter som elever med annet morsmål enn norsk og samisk (jf. Opplæringsloven 2-8 og 3-12). Innen barnehagesektoren defineres minoritetsspråklige som barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av samisk, svensk, dansk eller engelsk. Begge foreldrene må ha et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk. 2

4 4.0 Formålet med planen Formålet med denne planen er å beskrive kommunens arbeid for å gi minoritetsspråklige barn en så god ankomst til kommunen, at de kan mestre skolegang og få muligheter til utdanning, jobb og en god framtid i Norge. Barn med annen språkbakgrunn enn norsk skal ha like muligheter som alle andre barn til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger. 5.0 Styringsdokumenter 5.1 Kommunen Lover (Introduksjonsloven og Utlendingsloven) med forskrifter Rundskriv 03/14 vedr. tilskudd - enslige mindreårige 5.2 Barnehagen Rammeplanen kapittel 2.5 Språklig kompetanse En rekke barn har et annet morsmål enn norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt for å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Rammeplanen kapittel 2.6 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. 5.3 Skolen Opplæringsloven 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elever med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringa. Om nødvendig har de også krav på morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring. Opplæringsloven 1-3: Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. På trinn skal kommunen sørge for høy lærertetthet, særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Forskrift til opplæringsloven, 3-21 Om fritak for vurdering Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 3

5 6.0 Organisering av kommunens arbeid Hvem har ansvar for hva? 6.1 Kommunen: Det overordnede ansvar for tjenestetilbudet. Fatte vedtak om nødvendige ressurser i barnehage og skole Ansvar for kommunalt informasjonsarbeid. 6.2 Konsulent minoritetsspråklige barn: Beskrive hvorvidt barnet har tilegnet seg det norske språket. Bistå skoler og barnehager i spørsmål i forhold til språktilegnelse. Ta en språklig vurdering. Gi nødvendig innføring i bruk av kartleggingsverktøy. Skrive tilrådning om særskilt norsk i skolen og ekstra ressurser i barnehagen. Sikre overgang mellom barnehage og skole. Samarbeid med voksenopplæringen om bruk av tospråklige assistenter i barnehage og skole. Bistå barnehage og skole i foreldresamarbeid. Bestilling av tolketjenester 6.3 Barnehagen: Barnehagen skal arbeide for å bygge opp de flerspråklige barnas norskspråklige kompetanse. For disse barna er det viktig at vi også stimulerer til utvikling på morsmålet. Det språket vi snakker er nært knyttet til vår identitet. Det er lettere å bruke morsmålet når vi skal uttrykke våre følelser. Morsmålet har også stor betydning for barnets utvikling på andrespråket. Det barnet har av ferdigheter på morsmålet kan overføres til andrespråket. Når barnet har erfaringer med et begrep på morsmålet, trenger det ikke nye erfaringer for å lære andrespråkets ord for samme begrep. God dialog og godt samarbeid med foreldrene er viktig, deres kunnskap om det landet og den kulturen de kommer fra og det språket de snakker, blir en viktig ressurs for barnehagen. Barnehagene i kommunen har egne rutiner og planer for hvordan de mottar og jobber med barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Planen er under utarbeidelse, og denne vil komme som vedlegg nr.1 Når barnehagene ikke klarer å legge til rette for god nok språkstimulering innenfor sine egne rammer, skal de kunne søke om ekstra midler. Konsulent for minoritetsspråklige barn vil da ta en språkvurdering. Kommunen fatter vedtakene. Styrer og barnehagepersonalet plikter å gjennomføre de tiltak som det er gitt vedtak om. Barnehagen forplikter seg også til å bruke kartleggingsverktøyet "Språkpermen". 4

6 6.3.1 Overgang barnehage-skole Konsulent skal, sammen med barnehage, sjekke på hvilket nivå barnet ligger, i forhold til særskilt norsk. For å kunne legge til rette fra 1.skoledag. Det må skje før 15. mars. Overføringsmøte på lik linje med andre barn. Men det bør legges ekstra vekt på språktilegnelse. 6.4 Skolen: I læreplanens prinsipp for opplæring, ligger avsnittet: Tilpassa opplæring og likeverdige føresetnader "Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. (..) Uavhengig av kjønn, alder og sosial, geografisk, kulturell og språkleg bakgrunn skal alle elevar ha like gode høve til å utvikle seg gjennom arbeidet med faga i eit inkluderande læringsmiljø.(..)" Det vil si at også i denne sammenhengen skal tilpasset opplæring være viktig på lik linje med alle andre elever. Det fordrer at kontaktlærer, faglærere og lærere i særskilt norsk har ett tett samarbeid, som gjør det mulig å tilpasse undervisning og hjemmearbeid til den enkelte elev. I skolen skal foreldresamarbeid prioriteres høyt. Det vil være veldig viktig, også i denne sammenhengen. Skolen er avhengig av et godt samarbeid med heimen, for å kunne gi en god språkopplæring for elevene. Skolene i kommunen har en egen plan for hva som skal skje når det starter en elev med minoritetsspråklig bakgrunn på en av skolene. Her vil det være utfyllende informasjon i forhold til både tilpasset opplæring, særskilt tilrettelegging, foreldresamarbeid og rutiner. Denne planen er under bearbeiding, og vil komme som vedlegg nr. 2 til denne planen. 6.5 Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten skal formidle skriftlig informasjon om barn som blir bosatt i kommunen, fra mottak eller gjennom familiegjenforening. Holde kontakt med mottakskommune og videreformidle informasjon skriftlig til skole og barnehage. 6.6 Forebyggende enhet Helsetjenesten i kommunen for bosatte flyktninger fra mottak. Ansvaret for helsetjenestene til flyktninger og familiegjenforente i kommunen er underlagt helse- og omsorgstjenesteloven. Det betyr at fagmyndigheter og helsepersonellet har ansvar for disse gruppene på lik linje med den øvrige befolkningen. Språklig tilrettelegging skriftlig og muntlig er helsetjenestens hovedansvar. Bruk av tolk kan i mange tilfeller være en forutsetning for å kunne yte gode og forsvarlige helsetjenester. Helsepersonellet har taushetsplikt som går lenger enn taushetsplikten etter forvaltningsloven. Opplysninger om " noens personlige forhold" skal behandles i samsvar med gjeldende regler, med varsomhet og respekt for integriteten til den som opplysningen gjelder. 5

7 Det er hensiktsmessig og nødvendig at helsetjenestenes personell samarbeider med andre i den kommunale virksomheten. I dette samarbeidet skal taushetsplikten ivaretas, men må ikke hindre et effektivt samarbeid. Helsepersonellet skal vurdere om det er nødvendig å innhente skriftlig samtykke fra personen det gjelder. Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen må gjennomføres for personer som kommer direkte til kommunen ved familiegjenforeninger og for andre som kommer fra risikoområder for tuberkulose. For flyktninger skal tuberkuloseundersøkelsen være gjennomført innen fjorten dager etter innreise. Tjenesten har også et ansvar for å avverge kjønnslemlestelse og melde fra ved brudd på lover som regulerer forbud mot tvangsekteskap. Helsetjenesten til øvrige minoritetsspråklige er ikke særskilt regulert, og er dermed likestilt med øvrige innbyggere Fastlegetjenesten Enhver som er bosatt i en kommunen har rett, men ikke plikt til å stå på liste hos fastlege. Fastlegen har ansvaret for allmennlegetilbudet til personer som står på sin liste. Barn under 16 år tildeles fastlege i tråd med foreldrenes ønsker Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til alle barn og unge. Flyktningbarn bosatt i kommunen og familiegjenforente skal tilbys vanlige kontrollundersøkelser i tråd med det anbefalte programmet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll. Tjenesten har blant annet ansvar for å følge opp smittevern, vaksinasjon og barnevaksinasjon. Hvis barnet eller ungdommen mangler dokumentasjon på vaksiner skal de tilbys vaksinering i samsvar med det norske vaksinasjonsprogrammet. Helsestasjonen har en sentral rolle i veiledningsarbeid overfor foreldre og foresatte, allerede fra spedbarn stadiet og videre opp gjennom skolealder. Helsestasjonen vil også være en viktig samarbeidspartner for barnehage/skole bl.a. når det gjelder foreldreveiledning og kartlegging av språkutvikling, å fange opp barn med annen språkbakgrunn enn norsk som ikke går i barnehage. Når det gjelder minoritetsspråklige barn skal man også være oppmerksom på at det er en overrepresentasjon mht. syn- og hørselsproblemer blant disse barna. Helsestasjonen har et ansvar for at barn som ikke er blitt hørselsscreenet umiddelbart etter fødselen, får gjort dette i samarbeid med hørselssentral. Bosetting i kommunen gir rett til tannhelsetjenester på lik linje som norske borgere. Lov om tannhelsetjenesten angår hvilke grupper av personer som har rett til vederlagsfri tannhelsetjeneste Ergoterapitjenesten Når det oppstår et gap mellom krav i hverdagen og helsa, skal ergoterapeuten bistå i å finne løsninger og bidra til å gi muligheten til å leve et aktivt liv og delta i samfunnet. Ergoterapeuten jobber med barn på ulike arenaer som barnehage/skole og hjem. Ergoterapeutens arbeidsområder omfatter barn / unge som kan ha behov for tiltak av forebyggende art, kartlegge, tilrettelegge og følge opp slik at barnets ressurser og mestring ivaretas best mulig. 6

8 6.6.5 Fysioterapitjenesten Hensikten med fysioterapi er å optimalisere livskvalitet og bevegelsespotensial innenfor helsefremmende, forebyggende, behandlende og habiliterende virksomhet. Fysioterapeuten har et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar i pasient-/klientsituasjoner, og kunnskapsfeltet er kropp, bevegelse og funksjon. Fysioterapeuter har bred kunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og funksjon hos frisk og syk og om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom. Fysioterapeuter anvender kroppslige innfallsvinkler og en rekke metoder og tilnærminger for å stimulere til lærings- og endringsprosesser som kan bidra til best mulig funksjon Pedagogisk psykologisk tjeneste Sentrale oppgaver for PPT er sakkyndig utredning, forebyggende og systemrettet arbeid, som f.eks. vurdering av behov for spesialpedagogiske tiltak. PPT gir råd, veiledning og hjelp til barn, foreldre og personale i barnehager og skoler. Det kan f.eks. være ved fagvansker, lærevansker, språktalevansker, funksjonshemninger, atferdsvansker, mistrivsel i barnehage, på skole eller hjemme, ved skolestart, overganger fra barnehage til skole eller fra barnetrinn til ungdomstrinn. Tjenesten gis til barn i alderen 0-16 år, samt voksne innenfor grunnskoleopplæring i kommunen. Barnehage/ skole kan få veiledning fra PPT mht. språkstimulering/ pedagogiske tiltak og kartlegging av barn med annen språkbakgrunn enn norsk Barneverntjenesten Barneverntjenestens oppgave er å avklare risikoutsatte barns livssituasjon og utviklingsmuligheter, samt å bistå til bedring av situasjonen. Tjenestens hovedmål er å sikre barn og ungdom nødvendig omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter, samt å utøve rett hjelp til rett tid. Det er et grunnleggende prinsipp at foreldrene selv skal sørge for sine barn. Barnevernet skal tale barnas sak og være barnas representant når foreldrene ikke makter sin omsorgsoppgave. Ansatte i barnehage, skole, PPT, helsetjenesten og NAV plikter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikten, å gi informasjon til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet viser vedvarende alvorlige atferdsvansker. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar Bosetting av flyktninger med ressurskrevende helseproblemer Tjenesteyter skal ta initiativ til utarbeidelse av individuell plan (IP) for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Ved bosetting av flyktninger med omfattende pleiebehov/ ressurskrevende bistandsbehov kan kommunen søke om ekstra tilskuddsmidler. 7

9 7.0 Rutiner for nyankomne Rektor/styrer/flyktningkonsulent informerer konsulent og lærere/barnehagepersonell om at det kommer barn med minoritetsspråklig bakgrunn til kommunen. Førstesamtale med helsesøster (foreldre, helsesøster), (gjelder flyktninger) Helsebakgrunn Evt vaksineringsprogram Førstesamtale med skole og eller barnehage (foreldre, konsulent, rektor/styrer) o Konsulent ordner med tolketjeneste ved behov o Innhenting av informasjon: Skolebakgrunn Språkbakgrunn Foreldres språk og skolebakgrunn Barnet er på besøk på skolen/tilvenning i barnehagen. Formidle informasjon om kommunen Skole Hva forventes av foreldre Hva forventes av elever Hva forventes av skole Rettigheter i forhold til språklig oppfølging Informasjon om rutiner og regler (ordensreglement, mobbeplan osv) Informasjon om skoledagen og skoleåret o Rutiner o Utstyr som kreves (klær, sko osv) Barnehage Hva forventes av foreldre Hva forventes av barn Hva forventes av barnehage Rettigheter i forhold til språklig oppfølging Informasjon om barnehagedagen og året o Rutiner o Utstyr som kreves (klær, sko osv) Forebyggende enhet Kort info om enhetens tjenester 8

10 8.0 Kompetanseutvikling på området God kunnskap om barns språkutvikling og tospråklighet, samt et tett og godt samarbeid med foreldrene må alltid ligge til grunn for språkopplæringen. Foreldrenes kunnskap om det landet og den kulturen de kommer fra og det språket de snakker, er en viktig ressurs for barnehagen og skolen. Alle barn kan lære to eller flere språk samtidig. For at barn skal utvikle språkene på et tilfredsstillende nivå, kreves det at både hjem, barnehage, skole og andre hjelpeinstanser hjelper aktivt til. Det er viktig at de voksne i barnets omgivelser oppmuntrer og støtter utviklingen av morsmålet. Ved å bruke morsmålet i hverdagen viser foreldre og lærere barna at det er naturlig med tospråklighet. De ansatte i skole, barnehage og andre hjelpeinstanser bør ha et tverrfaglig samarbeid, der erfaringer og kunnskap deles slik at vi på best mulig måte kan imøtekomme de minoritetsspråklige. 9.0 Oversikt over ulike lokale delplaner Barnehagene: vedlegg nr.1 (kommer når den er ferdig) Skolene: vedlegg nr.2 (kommer når den er ferdig) 9

11 10.0 Linker Her er det listet en del linker og andre ressurser for ytterligere informasjon om minoritets/- flerspråklig arbeid. Dette vil bli utdypet mer i de lokale planene for barnehage og skole. Pedlex: Minoritetsspråklige i skole og barnehage lover og retningslinjer "Med språket som døråpner"- en film om språkstimulering av minoritetsspråklige barn. Kan bestilles på sørlandet@statped.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Barn i flerspråklige familier-veileder om tospråklighet Broer mellom hjem og skole- håndbok for samarbeid mellom minoritetsspråklig foreldre og skolen Hør på maken- om tospråklig assistanse i barnehagen Informasjonstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. Bibliotek, barnehager og skoler kan låne og kjøpe barnebøker på ulike språk fra Det flerspråklige bibliotek Flerspråklig nettsted: Norsk som andrespråk i barnehage og skole Kibsgaard/Husby (Universitetsforlaget) UDI -Informasjonshefter om enkeltland Barne-og likestillingsdepartementet Integrerings-og mangfoldsdepartementet IMDI 10