Miljørapport Franzefoss Gjenvinning AS, Postboks 53, 1309 Rud

Transkript

1 Miljørapport 2011 Franzefoss Gjenvinning AS, Postboks 53, 1309 Rud franzefoss.no

2 Innhold: Historie 2 Hvem vi er 2 Visjon 3 Miljøpolitikk 4 Miljømål 4 Sertifisering 5 Miljøkommunikasjon 5 Presentasjon av anleggene 6 Utslipp 7 Klima 7 Energi 8 Gjenvinningsgrad 10 Vann 12 Luft 14 Støv 14 Lukt 14 Revisjoner 15 Interne revisjoner 15 Eksterne revisjoner 15 Naboklager 16 Oppsummering og måloppnåelse 17 1

3 Historie Franzefoss Bruk ble etablert i 1919 i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen. I 2005 ble bedriften delt i to selvstendige aksjeselskap, fortsatt 100 % familieeid, men av ulike grener innen familien Markussen. Følgende selskaper ble etablert: Franzefoss AS og Franzefoss Minerals AS. Hvem vi er Franzefoss AS er et selskap som baserer sin virksomhet på resirkulering, gjenvinning, bearbeiding og deponering av restprodukter og avfall gjennom Franzefoss Gjenvinning AS, pukk, grus og asfalt mot bygg- og anleggsmarkedet gjennom Franzefoss Pukk AS, og eiendomsforvaltning gjennom Franzefoss Utvikling AS og Franzefossbyen AS. Morselskapet Franzefoss AS har konsernovergripende fellesfunksjoner. Franzefoss Gjenvinning AS ble etablert i 1995 med formål om å bli en tung aktør innen gjenvinning og avfallshåndtering. Selskapet har hatt en god utvikling og vi er i dag etablert i Oslo, Bergen, Hareid, Kristiansund, Sunndalsøra, Oppdal og i Trondheim. Franzefoss Gjenvinning har i 2012 etablert seg i Stavanger-regionen med et nytt anlegg og et datterselskap, men de er ikke en del av denne miljørapporten. 2

4 Visjon Franzefoss - Samfunnets beste valg Dette betyr: Våre kunder skal oppleve Franzefoss som en trygg samarbeidspartner. De skal få levert våre varer og tjenester til avtalt tid, kvalitet og pris. Våre naboer skal oppleve at de blir tatt på alvor. Vi skal oppleves som en god nabo. Dette skal skje gjennom åpenhet, dialog og løpende informasjon om vår virksomhets påvirkning på omgivelsene. Lokalmiljøene hvor vi er etablert skal oppleve Franzefoss som en lokal aktør med dialog mot skoler og utdanning. Beboere skal føle seg trygge på at virksomheten drives på en trygg og miljømessig god måte. Tilsynsmyndigheter skal oppleve og føle trygghet for at Franzefoss overholder de krav som er pålagt dem gjennom lover og forskrifter. Dette skal skje gjennom åpenhet og løpende dialog om eventuelle avvik. Franzefoss skal være aktiv premisspåvirker i utarbeidelse av nye krav og rammebetingelser. Bedriften skal oppleves som en aktør som kontinuerlig arbeider mot BAT (Best Anvendbare Teknologi). Ansatte og potensielle ansatte skal oppleve Franzefoss som en interessant, utviklende, trygg og sikker arbeidsplass. Ansatte skal oppleve å bli tatt på alvor og involveres i saker som vedrører den enkelte. Arbeidsmiljøet skal oppleves positivt og kompetanseutviklende. 3

5 Miljøpolitikk Franzefoss sin miljøpolitikk innebærer at: Franzefoss skal tilfredsstille de krav som offentlige myndigheter setter til vår virksomhet med hensyn på utslipp til luft, vann og grunn og kontinuerlig arbeide for å redusere dette gjennom teknologi og kompetanse. Franzefoss skal gi våre omgivelser trygghet for at virksomheten ikke medfører unødige ulemper. Dette krever god dialog med omgivelsene med hensyn til virksomhetens muligheter og begrensninger i arbeidet mot null påvirkning. Franzefoss vil arbeide målrettet for å redusere bidrag til global oppvarming gjennom driftskonsepter, ny teknologi, logistikk og innkjøp. Miljømål Franzefoss Gjenvinning hadde i 2011 følgende miljømål: Deponiandel < 15% Forbedre CO2 regnskap med 10% pr tonn Ingen alvorlige avvik etter tilsyn fra offentlige myndigheter 4

6 Sertifisering Alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er sertifisert ihht ISO 9001 og ISO Sertifiseringen innbærer at vi styrer prosessene i våre verdikjeder etter kvalitetsstyringsprinsippet. TQM, konsernets kvalitetsstyringssystem er et av våre verktøy i arbeidet med å styre og lede verdikjedene våre, slik at vi lykkes i å nå konsernets overordnede mål. Kvalitetsstandarden ISO 9001, Miljøstandarden ISO14001 og Internkontrollforskriften, sammen med myndighetenes krav, danner grunnlaget for styringssystemet. Videre er vi godkjent av kvalifikasjonsordningene Achilles JQS (olje og gass), Sellicha (energi), transq (transport) og StartBANK (bygg og anlegg). Miljøkommunikasjon Vi er fullt ut klar over at våre virksomheter påvirker det ytre miljø i form av naturinngrep, støy, støv, lukt og avrenning. Vi forsøker hele tiden å redusere dette til et minimum. At vår virksomhet er uønsket i et nabolag forstår vi, men samfunnet er helt avhenging av våre varer og tjenester. Videre brukes tid og kompetanse for å ha en god kontakt og dialog med våre omgivelser som naboer, kommuner, tilsynsmyndigheter osv. Vi mottar vårt avfall og utfører tjenester i lokalmiljøene rundt våre anlegg. Vårt avfall tåler begrenset transport både kostnadsmessig og miljømessig. Vi er således hovedsakelig etablert i og rundt større befolkningssentra og i nærheten av store brukere av våre tjenester. I erkjennelse av at det er våre kunder som sørger for vår suksess er det vår primæroppgave å tilfredsstille deres behov og forventninger slik at de blir fornøyd i møte med bedriftene og at de gjerne kommer tilbake. Det arbeides strukturert over hele konsernet for å nå våre ambisjoner i kundetilfredsstillelse. 5

7 Presentasjon av anleggene Franzefoss Gjenvinning er i dag etablert på Østlandet med 2 anlegg i Bærum og 1 i Oslo og et på Skedsmo. Datterselskapene FFF Hage og Miljø og Røyken Grovfyllplass dekker markedet i Røken, Hurum og delvis Drammen samt dekker konsernets deponibehov på Østlandet. Trondheim KristiansundOppdal Sunndalsøra Hareid Bergen Oslo/Bærum I region Vest har vi to anlegg. Det ene betjener avfall fra næringsvirksomhet i Bergen samt farlig avfall. Det andre er et behandlingsanlegg for boreavfall fra Nordsjøen samt et vannrenseanlegg for internt og eksternt forurenset vann. Som beskrevet tidligere er det i 2012 etablert et nytt anlegg i region Vest, i Tananger. Amdal Miljø Container AS i Stavanger er også et nytt datterselskap i Region Nord-Vest med anleggene på Hareid, Sunndalsøra, Kristiansund og Oppdal betjener markedet nord for Sognefjorden og opp til Trøndelag. Region Midt-Norge er etablert på Lade meget nært Trondheim sentrum. Dette bidrar til at vi er tett på kunden med kort transport. I tillegg til egne anlegg og datterselskaper har vi det tilknyttede selskapet Finnmark Gjenvinning AS i Alta og Repparfjord. 6

8 Utslipp Franzefoss Gjenvinning sine virksomheter medfører utslipp til vann og luft. Utslippene er regulert med tillatelser gitt av myndighetene. Franzefoss Gjenvinning måler jevnlig sine utslipp for å kontrollere at de krav som er satt til våre virksomheter blir overholdt. Resultatene rapporteres også årlig inn til myndighetene. Utslipp av lukt fra deponier kan også være et problem for de nærmeste omgivelsene. Franzefoss har i løpet av de siste årene jobbet hardt for å minimere disse plagene. Franzefoss Gjenvinning bidrar positivt til klimaet gjennom energi- og materialgjenvinning av avfall. Deponering av avfall leder derimot til et utslipp av klimagasser. I 2009 ble deponiforbudet innført. Det innebærer at det ikke er lov å deponere avfall med et organisk innhold på mer enn 10%. Dette bidrar til en betydlig lavere produksjon av klimagasser fra deponert avfall. Klima Franzefoss Gjenvinning hadde i 2011 en samlet klimanytte på ca tonn CO 2. Dette tilsvarer i snitt ca. 450 kg CO 2 per behandlet tonn avfall. Klimaeffekten fra de forskjellige anleggene varierte fra en klimabelastning på 360 kg til en klimanytte på 1,1 tonn, begge per behandlet tonn avfall. I løpet av de 3 siste årene har Franzefoss Gjenvinning klart å øke klimanytten betydelig ved å sortere avfallet enda bedre og finne mer miljøvennlige nedstrømsløsninger for avfallet. Franzefoss Gjenvinning hadde i 2011 et mål om å forbedre klimaregnskapet med minimum 10 % sammenlignet med året før. Resultatene viser at klimaregnskapet ble forbedret med 80 %. I klimaregnskapet er gjenvinning og deponering av avfall, fyring (kontorer, verksted etc.), transport internt på anleggene, tjenestereiser (persontransport) og transport av avfall fra kunde, inkludert. Når det gjelder transport fra kundene er transport som er utført i regi av Franzefoss tatt med. 7

9 Energi Totalt energiforbruket i Franzefoss Gjenvinning de to siste årene: Olje/Diesel 1,2 mill. 1,1 mill. 1,6 mill. liter El MWh LPG (propan) tonn tonn 8

10 Energiforbruket over tilsvarer i snitt ca. 360 MJ/behandlet tonn avfall, hvilket er noe høyere enn i 2010, men betydelig lavere enn i Det som utgjør den største delen av økningen sammenlignet med året før er at energiforbruket på anlegget på Eide har gått opp betydelig. Det har i 2011 vært nødvendig å bruke mer energikrevende utstyr for å transportere oljeboringsavfallet internt på anlegget og i forbindelse med tømmingsprosesser i behandlingsanlegget. Tidligere år er det i tillegg til oljeboringsavfall mottatt andre typer avfall som krever betydelig mindre mengder energi å behandle. Hoveddelen av energiforbruket går til prosessen for behandling av oljeboringsavfall samt bearbeiding av foredlet avfallsbrensel. 9

11 Gjenvinningsgrad En stor del av avfallet som blir behandlet på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg går til gjenvinning. Gjenvinningen består av materialgjenvinning eller energigjenvinning. Den totale gjenvinningsgraden for Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er ca. 86 %, dvs. totalt 14 % av behandlet avfall går til deponi eller forbrenning uten energigjenvinning. Franzefoss Gjenvinning hadde for 2011 et mål om maksimalt 15 % deponiandel og målet er dermed nådd. Gjenvinningsgraden i 2011 var noe lavere enn de to foregående årene. Dette kan forklares med at uorganisk avfall fra anleggene på Eide og Lade, som tidligere har vært materialgjenvunnet, måtte leveres til deponi grunnet for høyt innhold av forurensninger. I 2011 ble også en betydelig større del av avfallet sendt til forbrenning enn tidligere. Den største forskjellen ligger i at anlegget på Haraldrud siden 2011 er en del av gjenvinningsgraden. Anlegget behandler en stor mengde avfall og en relativt stor del av dette blir sendt til forbrenning. Anlegget på Knarrevik har også sendt en større del til forbrenning enn tidligere. 10

12 2009: 2010: 2011: 11

13 Vann Anleggene på Eide og Knarrevik har behandlingsanlegg for oljeholdig vann fra oljeindustrien. I tillegg har anlegget på Eide en behandlingsprosess for mud og kaks fra off-shoreindustrien som blir behandlet med en termisk prosess. Vannfraksjonen fra denne prosessen er en del av det vann som renses i vannrenseanlegget. Anlegget på Knarrevik hadde noen overskridelser på utslippskravene fra oljeutskilleren fra tankparken i 2010 og fra vannrenseanlegget i Det er gjennomført tiltak og tatt ekstra kontrollprøver som bekrefter at tiltakene hadde effekt. På Eide startet i slutten av 2010 byggingen av et nytt renseanlegg for å kunne forbedre rensingen og øke kapasiteten på vannbehandlingen. Det var en del oppstartsproblemer i 2011, som medførte noen overskridelser på utslippsgrensene. Disse er det meldt i fra om til Klif. Det ble gjennomført flere tiltak i 2011 som forbedret rensingen betydelig. Anlegget på Eide har også et deponi for ordinært avfall. Deponiet består av en gammel og en ny del. Den nye delen ble tatt i bruk i 2008, samtidig som den gamle delen ble avsluttet. Sigevannet fra begge delene ble i 2011 overvåket ihht veileder fra Klif. Resultatene fra overvåkingen rapporteres årlig til Fylkesmannen i Hordaland. Sigevannsovervåkingen i 2011 viser at forurensingene er på tilsvarende nivå som for andre deponier. Likevel er de fleste parametre som er målt i sigevannet fra både den gamle og den nye delen høyere enn terskelverdier som er satt av Klif. Terskelverdier angir grensen for når tiltak må vurderes. I oktober i 2011 ble det etablert et renseanlegg for sigevannet. Rensningen består av at sigevannet luftes og deretter passerer et utfellingstrinn før utslipp til sjøen. Påvirkningen på grunnvannet fra deponiet synes å være liten. Fortynningen av sigevannet og grunnvannet i sjøen er veldig stor. 12

14 Anlegget på Hareid behandler spillolje. Vannfraksjonen fra spilloljen behandles i et enklere renseanlegg. Det har i 2011 blitt installert et ekstra rensetrinn for å oppnå bedre rensekapasitet. Vannet renses ytterligere i en oljeutskiller før utslipp til fjorden. Det gjennomføres hyppig prøvetaking fra denne oljeutskilleren samt fra en annen oljeutskiller som renser overvann fra skrapjernshåndteringen på anlegget. Prøvene viser at konsentrasjonene av olje er variabel og at utslippsgrensene fra tid til annen er overskredet. Anlegget har en god dialog med Fylkesmannen i Møre og Romsdal angående dette. De jobbes videre med andre tiltak i løpet av 2012 for å forbedre rensingen. I 2010 og 2011 har anlegget utvidet sin prøvetaking med flere parametre for å få bedre oversikt over påvirkningen på resipienten. Anleggene på Lade, Sunndalsøra og Haraldrud har installert oljeutskillere for å rense overvann fra områdene. Prøver som ble tatt av vannet ut fra oljeutskillerne viste at utslippskravene ble overholdt. På anlegget i Sandvika samles alt vann fra industriområdet opp og behandles ved sedimentering i gamle gruver på området. Etter at dette tiltaket ble gjennomført i 2008 tyder resultatene fra overvåkingen av vannet ut fra gruvene og i Sandvikselven på at effekten er relativt god. Resultater rapporteres årlig til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Det har ikke vært noen ukontrollerte utslipp til vann eller grunn på noen av anleggene i Luft Det er kun behandlingsanlegget for oljeavfall på Eide som har konsesjon for utslipp til luft. Anlegget fikk en ny tillatelse fra Klif i midten av Det ble gjennomført målinger etter måleprogram utarbeidet av DNV på utslipp til luft i De målte parametrene var under gjeldende grenseverdier, unntatt for to parametre. Det er planlagt en utvidelse av prosessanlegget i 2012 og denne vil også påvirke rensingen. Det forventes at konsentrasjonene i røykgassene vil bli 13

15 lavere etter denne ombyggingen. Støv Håndtering av avfallet på anleggene, fremfor alt kverning av flis, kan medføre støvulemper. For å minske disse plagene blir det brukt vanning og feiing på anleggene. I 2010 ble det på anlegget i Sandvika installert et støvdempingsanlegg i sorteringshallen og i 2011 ble et tilsvarende anlegg etablert på anlegget på Haraldrud i Oslo. Dette medførte en betydelig minskning av støv. Lukt Mennesket er veldig følsomt for enkelte luktforbindelser. Dette gjelder spesielt for svovelholdige forbindelser. For denne typen stoffer er konsentrasjonen for hva som gir luktplager betydelig lavere enn de konsentrasjoner som gir helseeffekter. Følsomheten for lukt varierer også betydelig fra person til person. I 2008 hadde Franzefoss Gjenvinning store problemer med lukt på deponiet på Eide. Det ble i denne forbindelsen gjennomført en luktrisikovurdering for å identifisere hvor man burde legge innsatsen for å minimere luktproblemene. Etter at det er gjennomført en rekke tiltak på deponiet, som ble konstatert å være den største luktkilden, har luktproblemene minsket betraktelig. Likevel har anlegget fortsatt noe problem med lukt. Luktbildet på anlegget er svært sammensatt og kildene kan være mange. Det er fortsatt høy fokus for å holde luktulempene på lavest mulig nivå. Anlegget i Sandvika hadde ved et tilfelle problem med lukt fra anlegget. Det er gjennomført tiltak for å fjerne denne lukten. Øvrige anlegg har ikke hatt problemer med sjenerende lukt for naboene. 14

16 Revisjoner Interne revisjoner Det ble gjennomført interne revisjoner på alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg i Revisjonene omhandlet ISO 9001 og Det er ikke registrert avvik ved de interne revisjonene som har medført utslipp med negative konsekvenser for det ytre miljø i Imidlertid kunne noen av de avdekte manglene på kontroll og sikring ha ført til uheldige situasjoner. Det jobbes nå på flere anlegg med å få gjennomført tiltak for å minimere denne risikoen. Øvrige avvik er lukket. Eksterne revisjoner Det har i løpet av 2011 blitt gjennomført følgende eksterne revisjoner eller tilsyn på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg: Tilsyn Fylkesmannen (Knarrevik, Eide og Haraldrud) Tilsyn Klif (Haraldrud) Revisjon Dovre sertifisering AS (Lade, Haraldrud, Bøler og Hareid) Det er ikke registrert avvik ved revisjon fra sertifiseringsfirma som har medført utslipp med negative konsekvenser for det ytre miljø i Et par av avvikene på Haraldrud kan imidlertid lede til utslipp. Det jobbes med tiltak for å begrense risikoen for dette. Øvrige tiltak var mest av administrativ art. Ved tilsyn fra Fylkesmannen ble det ikke avdekket avvik på Knarrevik, men noen på Hareid og Haraldrud. På Hareid var avvikene knyttet til avrenning og risikovurdering i forbindelse med bilopphugging. På Haraldrud ble det registrert avvik på støv fra avfallshåndteringen og avrenning fra rive- og gravemasser. Tiltak er gjennomført og avvikene er lukket. Ved tilsyn av Klif på Haraldrud var tilsynsomfanget knyttet til transport av farlig avfall. Det ble avdekket noen mangler, som nå er rettet opp i. 15

17 Naboklager På anleggene på Lade, Eide, Sandvika og Haraldrud er det registrert naboklager i Klagen på Lade og Haraldrud var på støv fra kverning av tre for produksjon av flis. Det ble avholdt nabomøter på begge anleggene for å diskutere problemene. På Eide og i Sandvika omhandlet klagene lukt. I Sandvika var det også en klage som omhandlet flyveavfall ved innkjøringen til et av anleggene. Det er gjennomført tiltak for å minske ulempene for naboene. 16

18 Oppsummering og måloppnåelse Mål 2010, ytre miljø Oppnåelse og forslag til forbedringer Resultat Deponiandel < 15 % Deponiandel totalt i Franzefoss Gjenvinning AS var 14 % i 2011 og dermed er målet oppnådd. Deponiandelen i 2011 var imidlertid høyere enn i Dette kan hovedsakelig forklares med at et restprodukt fra rensning av oljeboringsavfall på Eide og rivingsavfall på Lade måtte deponeres i stedet for å gjenbrukes, grunnet for høyt forurensingsinnhold. Forbedre CO 2 regnskap med 10 % pr tonn Ingen alvorlige avvik etter tilsyn fra offentlige myndigheter Klimanytten økte fra 250 til 450 kg per tonn fra 2010 til Dette utgjør en forbedring på ca. 80 %, hvilket er betydelig mer enn 10 %, som var målet. I løpet av de 3 siste årene har Franzefoss Gjenvinning fokusert på å sortere avfallet enda bedre og finne mer miljøvennlige nedstrømsløsninger for avfallet. Dette gir en positiv effekt på klimaregnskapet. Det er ikke registrert avvik fra offentlige myndigheter (Fylkesmannen og Klif) som har medført utslipp med negative konsekvenser for det ytre miljø. Likevel kunne noen av de avdekte manglene på kontroll og sikring ha ført til uheldige situasjoner. Derfor er det viktig av slike ting avdekkes. Det er iverksatt tiltak eller tiltak er under gjennomføring. Franzefoss vil fortsette å ha høy fokus på dette i fremtiden. 17