Miljørapport Franzefoss Pukk AS.

Transkript

1 Miljørapport 2009 Franzefoss Pukk AS

2 Historie Franzefoss Bruk ble etablert i 1919 av Wilhelm B. Markussen i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap. I 2005 ble bedriften delt i to selvstendige aksjeselskap, fortsatt 100 % familieeid, men av ulike grener innen familien Markussen. Følgende selskaper ble etablert: Franzefoss AS og Franzefoss Minerals AS. Hvem vi er Franzefoss AS er et selskap som baserer sin virksomhet på produksjon av pukk og grus mot bygg- og anleggsmarkedet gjennom Franzefoss Pukk AS, resirkulering, gjenvinning, bearbeiding og deponering av restprodukter og avfall gjennom Franzefoss Gjenvinning AS og eiendomsforvaltning/utvikling gjennom Franzefoss Utvikling AS og Franzefossbyen AS. Morselskapet Franzefoss AS har konsernovergripende fellesfunksjoner. Franzefoss Pukk AS har lang erfaring som leverandør til bygg- og anleggsbransjen. Vi ønsker å bidra til optimal bruk av steinmaterialer. Franzefoss Pukk AS bygger sin virksomhet på geologiske ressurser som ikke er fornybare. Vår utnyttelse og forvaltning av disse ressursene stiller oss overfor særlige utfordringer og ansvar. Vi arbeider kontinuerlig med sikring av ressurser og rett forvaltning av disse på lang sikt. Sand og grus er sterkt begrensede ressurser, ofte med stor miljøverdi. Vår oppgave er å finne frem til de riktige forekomstene og sikre langsiktig ressurs grunnlag. Samfunnet har behov for ca 10 tonn pukk per år og innbygger. Alt fra betong, strøsingel, gangområder, motorveier, kaianlegg og gårdsplasser mm er behov som skal dekkes.

3 Visjon Franzefoss sin visjon er å være samfunnets beste valg. Dette betyr: Våre kunder skal oppleve Franzefoss som en trygg samarbeidspartner. De skal få levert våre varer og tjenester til avtalt tid, kvalitet og pris. Våre naboer skal oppleve at de blir tatt på alvor. Vi skal oppleves som en god nabo. Dette skal skje gjennom åpenhet, dialog og løpende informasjon om vår virksomhets påvirkning på omgivelsene. Lokalmiljøene hvor vi er etablert skal oppleve Franzefoss som en lokal aktør med dialog mot skoler og utdanning. Beboere skal føle seg trygge på at virksomheten drives på en trygg og miljømessig god måte. Tilsynsmyndigheter skal oppleve og føle trygghet for at Franzefoss overholder de krav som er pålagt dem gjennom lover og forskrifter. Dette skal skje gjennom åpenhet og løpende dialog om eventuelle avvik. Franzefoss skal være aktiv premisspåvirker i utarbeidelse av nye krav og rammebetingelser. Bedriften skal oppleves som en aktør som kontinuerlig arbeider mot BAT (Best Anvendbar Teknologi). Ansatte og potensielle ansatte skal oppleve Franzefoss som en interessant, utviklende, trygg og sikker arbeidplass. Ansatte skal oppleve å bli tatt på alvor og involveres i saker som vedrører den enkelte. Arbeidsmiljøet skal oppleves positivt og kompetanseutviklende.

4 Miljøpolitikk Franzefoss sin miljøpolitikk innebærer at: Franzefoss skal tilfredsstille de krav som offentlige myndigheter setter til vår virksomhet med hensyn på utslipp til luft, vann og grunn og kontinuerlig arbeide for å redusere dette gjennom teknologi og kompetanse. Franzefoss skal gi våre omgivelser trygghet for at virksomheten ikke medfører unødige ulemper. Dette krever god dialog med omgivelsene med hensyn til virksomhetens muligheter og begrensninger i arbeidet mot null påvirkning. Franzefoss vil arbeide målrettet for å redusere bidrag til global oppvarming gjennom driftskonsepter, ny teknologi, logistikk og innkjøp. Miljømål Franzefoss Pukk hadde i 2009 følgende miljømål: Tilfredsstille konsernets krav til miljøplattform (fasader, orden og renhold) Tilfredsstille alle lover og forskrifter samt rapportering til myndighetene 0 avvik fra tilsynsmyndighet Ikke forårsake uønsket utslipp til naturen 0 naboklager Alle produksjonsanlegg skal være sertifiserbare iht ISO Registrere alle uønskede hendelser og farlige forhold Maks 3 minutter tomgangskjøring (unntatt ved streng kulde) på rullende materiell

5 ISO-sertifisering Franzefoss Pukk sitt anlegg på Vassfjell er sertifisert i hht ISO Øvrige anlegg er sertifiserbare i henhold til denne standarden, og ISO Sertifiseringen innbærer at vi styrer prosessene i våre verdikjeder etter kvalitetsstyringsprinsippet. TQM, konsernets kvalitetsstyringssystem er et av våre verktøy i arbeidet med å styre og lede verdikjedene våre, slik at vi lykkes i å nå konsernets overordnede mål. Kvalitetsstandarden ISO 9001, Miljøstandarden ISO14001 og Internkontrollforskriften, sammen med myndighetenes krav, danner grunnlaget for styringssystemet.

6 Miljøkommunikasjon Franzefoss Pukk bruker tid og kompetanse for å ha en god kontakt og dialog med våre omgivelser som naboer, kommuner, tilsynsmyndigheter osv. I løpet av 2009 har flere av Franzefoss Pukk sine anlegg invitert til folkemøter, hvor man med hjelp av eksterne fagspesialister belyser, informerer og diskuterer de reelle konsekvensene av anleggsdriften. Franzefoss har som mål å øke fokus på nabokommunikasjon i tiden fremover. I tillegg til nabomøter vil vi benytte oss av vår hjemmeside til fortløpende informasjon ( Her vil vi legge ut resultater fra målinger og vurderinger vi har utført på de forskjellige anleggene. En annen del i dette arbeidet er å utarbeide miljøoppfølgingsplaner for alle Franzefoss Pukk sine anlegg. Dette er et dynamisk system som skal hjelpe oss til å følge opp vårt arbeid knyttet til ytre miljø på en systematisk måte. Miljøoppfølgingsplanen vil også kunne brukes for å fortelle naboer og myndigheter om vårt arbeid innen ytre miljø. Som en del av miljøoppfølgingsplanen inngår også Franzefoss sin miljøplattform. Denne har fokus på visuelt miljø på anleggene samt at den skal se til at anleggene driftes på en miljømessig forsvarlig måte.

7 Presentasjon av anleggene Franzefoss Pukk har 15 anlegg fordelt på to regioner i Norge, Trøndelag og Østlandet (se nedenfor). Gjennom denne plasseringen er vi etablert i og rundt større befolkningssentra og i nærheten av store brukere av våre tjenester. Våre produkter er tunge og billige og tåler begrenset transport både kostnadsmessig og miljømessig. Anlegg på Østlandet: Franzefoss - Sandvika i Bærum Steinskogen - Bærums Verk Bondkall - Grorud, Oslo Vinterbro Ås Nesodden Lierskogen Lier Kobbervikdalen Drammen* Hanekleiva, Sande i Vestfold Åros Røyken Anlegg i Trøndelag: Fossberga Lånke Lia Bjørkmyr Vassfjell Sjøla Ekle Bratsberg * Søberg Melhus* Brannlia Malvik* * Anlegget hadde kun liten eller ingen produksjon i Deleide selskaper: Norsk Vekstjord (50 %) Storsand sandtak (50 %) Mobilknusing Midt-Norge (50%)

8 Utslipp Vi er fullt ut klar over at pukkverksdrift kan påvirke det ytre miljø i form av naturinngrep, støy, støv, rystelser og avrenning. Vi forsøker hele tiden å redusere dette til et minimum. Franzefoss Pukk har i løpet av en rekke år utført målinger på støv, støy og rystelser på mange av våre pukkverk. Målingene har til hensikt å dokumentere at de krav som er satt til vår virksomhet blir overholdt og at påvirkningen på våre naboer blir så liten som mulig. I de tilfeller målingene avdekker at grensene blir overskredet blir det gjennomført tiltak for å redusere påvirkningen på våre omgivelser. Franzefoss Pukk ønsker utover dette å tilpasse virksomheten så langt dette er økonomisk og praktisk mulig, etter ønsker fra våre naboer. Det er lagt mest resurser på å utføre målinger og tiltak ved pukkverk som har nærliggende bebyggelse. I tillegg har driften effekter på klimaet ved at det brukes el og/eller diesel i produksjonen. I tillegg medfører dieselforbruket ved transport i bruddet og ut til våre kunder et utslipp av CO2. Fyring i bygninger på anlegget bidrar kun til en minimal del av klimautslippet. På samme måte knytter mesteparten av energiforbruket på anleggene seg til forbruket av el og diesel til produksjon og transport.

9 Klima 2009 var det første året som Franzefoss Pukk laget klimaregnskap. I klimaregnskapet er fyring (kontorer, verksted etc.), produksjon, transport i bruddet, tjenestereiser (persontransport) og transport av produkt ut til kunde, inkludert. Når det gjelder transport ut til kundene er transport som er utført i regi av Franzefoss tatt med, dvs transport knyttet til henting av våre produkter av kunder tas ikke med. Franzefoss Pukk hadde i 2009 en klimabelastning på ca tonn CO2 fra de 8 største pukkverkene og mobilknusingsenheten og ca tonn CO2 fra de to asfaltverkene. Dette tilsvarer ca. 1,8 kg CO2 per produsert tonn pukk. Utslippet fra de forskjellige pukkverkene varierte fra 1-3 kg CO2 per produsert tonn pukk. Asfaltverkene hadde et utslipp som tilsvarer ca. 19 kg CO2 per produsert tonn asfalt. Den store forskjellen mellom klimautslippene fra pukkverkene og asfaltverkene beror på at det blir brukt en stor mengde olje i produksjonen av asfalten. Denne oljen bidrar betraktelig til klimautslippet. Energi Energiforbruket i Franzefoss Pukk 2009 Energikilde Enhet Pukkverk Asfaltverk Totalt Franzefoss Pukk AS Olje/Diesel liter 1,07 mill. 1,86 mill. 2,93 mill. El MWh LPG (propan) tonn 1,7 0 1,7 Dette tilsvarer i snitt 26 MJ/produsert tonn pukk og 250 MJ/tonn produsert asfalt. Franzefoss Pukk skal i løpet av 2010 se på optimalisering av knuseprosessene i forhold til strømforbruk og etablere gassfyring på asfaltverket på Bondkall.

10 Rystelser Anleggene på Steinskogen, Bondkall og Lierskogen har kontinuerlig rystelsesmåling (2 målere). På Lia pukkverk utføres målinger etter ønske fra naboer. Grenseverdier for rystelser settes iht. norsk standard (NS 8141) basert på avstand mellom pukkverket og nærmeste hus, fundamentering på huset og hvilket materiale huset er bygget av. På de pukkverkene som Franzefoss har utført målinger har vi fått eksterne konsulenter til å sette grenseverdiene basert på denne standarden. I tillegg har Franzefoss siden mange år tilbake hatt et internt krav på 50 µm for rystelser (dette tilsvarer ca. 5 mm/s som er enheten som blir benyttet i NS 8141). Alle Franzefoss sine pukkverk, hvor det er målt rystelser fra sprengingen, har nivåer som ligger betydelig under de grenseverdier som er satt, både i forhold til norsk standard og interne krav i Franzefoss Pukk.

11 Støv På cirka halvparten av de større anleggene er det utført støvmålinger i løpet av den siste 10-årsperioden. På mange av pukkverkene har aktivitetene ikke forandret seg betraktelig siden disse målingene er utført og derfor vil resultatene fortsatt være representative for aktiviteten på pukkverket. Målingene viser at nivåene av mineralsk støv (fra produksjonen), i forhold til naboer, er under gjeldende grenseverdier for alle anlegg, unntatt Lierskogen og Hanekleiva. På Lierskogen er det gjennomført støvreduserende tiltak. Målinger etter at tiltakene er gjennomført viser at støvnivåene er tilfredsstillende. Målingen på Hanekleiva viste at støvnivåene av mineralsk støv var noe forhøyet i 1 av 3 prøvepunkter i forbindelse med snørydding. Basert på en helhetsvurdering anser Fylkesmannen i Buskerud at støvnivåene ligger på et tilfredsstillende nivå. Videre har det blitt beregnet en konsentrasjon av svevestøv, sett i forhold til nærområde og naboer, ut fra de målinger som er utført. Konsentrasjonene av svevestøv er tilfredsstillende. Behovet for nye støvmålinger vil bli vurdert i løpet av 2010.

12 Støy På 6 av de 9 største pukkverkene er det siden 2001 gjennomført støymålinger. Nivåene var stort sett under gjeldende grenseverdier, med noen unntak. På anlegget på Steinskogen var nivåene over grenseverdiene, men det er deretter utført et flertall tiltak for å redusere støybelastningen. Ved støymålinger/støyberegninger på Lia pukkverk viste det seg at 3 naboer hadde støynivåer over grenseverdiene. 2 av disse naboene ønsker ikke å få utført tiltak. Støytiltak for den tredje naboen skal vurderes i forbindelse med bygging av en gang- og sykkelvei forbi den aktuelle naboen. Støymålingene på Lierskogen gav stort sett bra resultater, med unntak av noen høye impulslyder ved betongstasjonen. Behovet for nye støymålinger vil bli vurdert i løpet av 2010.

13 Vann og grunn Ingen av Franzefoss Pukk sine anlegg hadde ukontrollerte utslipp til vann eller grunn i Imidlertid vil alltid pukkverksdrift lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. For å minimere spredningen av partikler har de fleste av de større pukkverkene til Franzefoss etablert sedimenteringsløsninger for å rense overvann fra pukkverkene for partikler. Det har spesielt på Steinskogen blitt gjort relativt store investeringer for bygging av sedimenteringsanelgg. På et flertall av anleggene ble det i 2009 gjennomført prøvetakinger. Resultatene viste at effekten av renseløsningene er god. Overvåkingen vil fortsette i 2010.

14 Videre har anlegget på Lierskogen i løpet av 2009 arbeidet med en handlingsplan for håndtering av nitrogenholdig vann fra pukkverket. Nitrogen kommer fra sprengingen samt fra udetonert sprengstoff som festet seg til steinen som lagres i pukkverket. Handlingsplanen utarbeides etter pålegg fra Fylkesmannen i Buskerud. Anlegget på Vassfjell har konsesjon for å lagre slam fra kommunale renseanlegg i pukkverket. Avrenningen fra slamdeponiet overvåkes. Resultatene fra 2009 viser at påvirkningen på bekken i området er liten, men at det er noe forhøyede konsentrasjoner av enkelte tungmetaller i sigevannet. Dette følges opp i 2010.

15 . Olav Ingstadsvei 5, Postboks Rud Telefon Telefax E-post Franzefoss Pukk AS Oppsummering og måloppnåelse Mål 2009, ytre miljø Tilfredsstille konsernets krav til miljøplattform (fasader, orden og renhold) Tilfredsstille alle lover og forskrifter samt rapportering til myndighetene Oppnåelse og forslag til forbedringer Resultat Det har blitt gjennomført flere tiltak, fremfor alt på utearealene på anleggene i 2009, for å forbedre det visuelle miljøet. I tillegg har bevisstheten rundt dette økt betydelig på anleggene i løpet av året som har gått. Det vil arbeides videre med dette i løpet av Franzefoss har et stort fokus på å overholde lover og forskrifter. Det er ikke registrert at de lover og forskrifter som er relevante for oss ikke har blitt fulgt. 0 avvik fra tilsynsmyndighet Ikke forårsake uønsket utslipp til naturen 0 naboklager Alle produksjonsanlegg skal være sertifiserbare iht ISO Registrere alle uønskede Minimum 3 minutter tomgangskjøring (unntatt ved streng kulde) på rullende materiell Franzefoss Pukk har i 2009 hatt 1 avvik i forhold til ytre miljø fra Fylkesmannen i Buskerud. Avviket ble avdekket ved en inspeksjon på Lierskogen i 2008 og omhandlet utslipp av nitrogenholdig vann fra pukkverket til et naturvernområde nedstrøms pukkverket. Det er laget en handlingsplan for lukking av avviket, som er sendt over til fylkesmannen. Franzefoss Pukk har ikke hatt utslipp av betydning til det ytre miljøet i Det har vært registrert en del naboklager på anleggene på Steinskogen, Lierskogen og Bondkall i løpet av Med bakgrunn i disse har det blitt besluttet i Franzefoss Pukk at det i 2010 skal være større fokus på proaktiv nabokommunikasjon ved å jevnlig avholde nabomøter på anleggene. I tillegg har Franzefoss Pukk begynt å benytte seg av selskapets hjemmeside for å informere om resultatene fra de målinger og vurderinger vi gjennomfører. Vassfjell er sertifisert iht ISO Øvrige pukkverk følger samme systemer og anses dermed å være sertifiserbare. Det vil i løpet av 2010 jobbes med å sertifisere anleggene på Lia og Fossberga. Det er registrert en del hendelser på anleggene i vårt kvalitetssikringssystem, TQM, men det er rom for forbedringer (flere registreringer). Det jobbes videre med dette i Alle pukkverkene har hatt fokus på å minske tomgangskjøring i løpet av 2009, men det finnes fortsatt noe rom for forbedringer.