Miljørapport Franzefoss Pukk AS, Postboks 53, 1309 Rud

Transkript

1 Miljørapport 2011 Franzefoss Pukk AS, Postboks 53, 1309 Rud franzefoss.no

2 Innhold: Historie Hvem vi er Visjon Miljøpolitikk Miljømål Sertifisering Miljøkommunikasjon Presentasjon av anleggene Utslipp Klima Energi Rystelser Støv Støy Vann og grunn Revisjoner Naboklager Oppsummering og måloppnåelse

3 Historie Franzefoss Bruk ble etablert i 1919 i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen. I 2005 ble bedriften delt i to selvstendige aksjeselskap, fortsatt 100 % familieeid, men av ulike grener innen familien Markussen. Følgende selskaper ble etablert: Franzefoss AS og Franzefoss Minerals AS. Hvem vi er Franzefoss AS er et selskap som baserer sin virksomhet på pukk, grus og asfalt mot byggog anleggsmarkedet gjennom Franzefoss Pukk AS, resirkulering, gjenvinning, bearbeiding og deponering av restprodukter og avfall gjennom Franzefoss Gjenvinning AS og eiendomsforvaltning gjennom Franzefoss Utvikling AS og Franzefossbyen AS. Morselskapet Franzefoss AS har konsernovergripende fellesfunksjoner. Franzefoss Pukk AS har lang erfaring som leverandør til bygg- og anleggsbransjen. Vi ønsker å bidra til optimal bruk av steinmaterialer. Franzefoss Pukk AS bygger sin virksomhet på geologiske ressurser som ikke er fornybare. Vår utnyttelse og forvaltning av disse ressursene stiller oss overfor særlige utfordringer og ansvar. Vi arbeider kontinuerlig med sikring av ressurser og rett forvaltning av disse på lang sikt. Sand og grus er sterkt begrensede ressurser, ofte med stor miljøverdi. Vår oppgave er å finne frem til de riktige forekomstene og sikre langsiktig ressursgrunnlag. Samfunnet har behov for ca 10 tonn pukk per år og innbygger. Alt fra betong, strøsingel, gangområder, motorveier, kaianlegg og gårdsplasser mm er behov som skal dekkes. 2

4 Visjon Franzefoss - Samfunnets beste valg Dette betyr: Våre kunder skal oppleve Franzefoss som en trygg samarbeidspartner. De skal få levert våre varer og tjenester til avtalt tid, kvalitet og pris. Våre naboer skal oppleve at de blir tatt på alvor. Vi skal oppleves som en god nabo. Dette skal skje gjennom åpenhet, dialog og løpende informasjon om vår virksomhets påvirkning på omgivelsene. Lokalmiljøene hvor vi er etablert skal oppleve Franzefoss som en lokal aktør med dialog mot skoler og utdanning. Beboere skal føle seg trygge på at virksomheten drives på en trygg og miljømessig god måte. Tilsynsmyndigheter skal oppleve og føle trygghet for at Franzefoss overholder de krav som er pålagt dem gjennom lover og forskrifter. Dette skal skje gjennom åpenhet og løpende dialog om eventuelle avvik. Franzefoss skal være aktiv premisspåvirker i utarbeidelse av nye krav og rammebetingelser. Bedriften skal oppleves som en aktør som kontinuerlig arbeider mot BAT (Best Anvendbare Teknologi). Ansatte og potensielle ansatte skal oppleve Franzefoss som en interessant, utviklende, trygg og sikker arbeidplass. Ansatte skal oppleve å bli tatt på alvor og involveres i saker som vedrører den enkelte. Arbeidsmiljøet skal oppleves positivt og kompetanseutviklende. Konsernet skal ha en junior- og seniorpolitikk. 3

5 Miljøpolitikk Franzefoss sin miljøpolitikk innebærer at: Franzefoss skal tilfredsstille de krav som offentlige myndigheter setter til vår virksomhet med hensyn på utslipp til luft, vann og grunn og kontinuerlig arbeide for å redusere dette gjennom teknologi og kompetanse. Franzefoss skal gi våre omgivelser trygghet for at virksomheten ikke medfører unødige ulemper. Dette krever god dialog med omgivelsene med hensyn til virksomhetens muligheter og begrensninger i arbeidet mot null påvirkning. Franzefoss vil arbeide målrettet for å redusere bidrag til global oppvarming gjennom driftskonsepter, ny teknologi, logistikk og innkjøp. Miljømål Franzefoss Pukk hadde i 2011 følgende miljømål: Ingen alvorlige avvik etter tilsyn fra offentlige myndigheter Ingen akutte utslipp med påvirkning på det ytre miljø Gjennomføre nabomøter etter strukturert plan og registrere naboklager Alle produksjonsanlegg skal være sertifisert iht ISO innen utgangen av

6 Sertifisering Franzefoss Pukk sine pukkverk i Trøndelag er sertifisert i hht ISO Øvrige pukkverk på Østlandet gjennomgikk en sertifiseringsprosess i løpet av 2011, og ble sertifisert i starten av Sertifiseringen innbærer at vi styrer prosessene i våre verdikjeder etter kvalitetsstyringsprinsippet. TQM, konsernets kvalitetsstyringssystem er et av våre verktøy i arbeidet med å styre og lede verdikjedene våre, slik at vi lykkes i å nå konsernets overordnede mål. Kvalitetsstandarden ISO 9001, Miljøstandarden ISO14001 og Internkontrollforskriften, sammen med myndighetenes krav, danner grunnlaget for styringssystemet. Miljøkommunikasjon Franzefoss Pukk bruker tid og kompetanse for å ha en god kontakt og dialog med våre omgivelser som naboer, kommuner, tilsynsmyndigheter osv. I løpet av 2011 har de fleste av de større av Franzefoss Pukk sine anlegg invitert til folkemøter, hvor man informerer og diskuterer de reelle konsekvensene av anleggsdriften. Denne strategien har på de fleste av pukkverkene vært veldig vellykket og har blitt tatt imot på en veldig positiv måte av våre naboer. Derfor har Franzefoss som mål å opprettholde høy fokus på nabokommunikasjon i tiden fremover. I tillegg til nabomøter har vi de siste årene begynt å benytte oss av vår hjemmeside til fortløpende informasjon ( Her legger vi ut resultater fra målinger og vurderinger vi har utført på de forskjellige anleggene. Her informerer vi også om planlagte eller pågående målinger. En annen del i dette arbeidet er å utarbeide miljøoppfølgingsplaner for alle Franzefoss Pukk sine anlegg. Dette er et dynamisk system som skal hjelpe oss at på en systematisk måte følge opp vårt arbeid knyttet til ytre miljø. Miljøoppfølgingsplanen vil også kunne brukes for å fortelle naboer og myndigheter om vårt arbeid innen ytre miljø. 5

7 Trøndelag Presentasjon av anleggene Franzefoss Pukk har 17 anlegg fordelt på to regioner i Norge, Trøndelag og Østlandet (se nedenfor). Gjennom denne plasseringen er vi etablert i og rundt større befolkningssentra og i nærheten av store brukere av våre tjenester. Østlandet Anlegg på Østlandet: Franzefoss - Sandvika i Bærum Steinskogen - Bærums Verk Bondkall - Grorud, Oslo Vinterbro Ås Nesodden Lierskogen Lier Lyngås - Lier Kobbervikdalen Drammen* Hanekleiva, Sande i Vestfold Åros Røyken * Deleide selskaper: Norsk Vekstjord (50 %) Mobilknusing Midt-Norge (50 %) Anlegg i Trøndelag: Fossberga Lånke Lia Bjørkmyr Vassfjell Sjøla Ekle Bratsberg * Søberg Melhus* Brannlia Malvik* Havdal - Melhus * Anlegg som er merket med * hadde kun liten eller ingen produksjon i

8 Utslipp Vi er fullt ut klar over at pukkverksdrift og asfaltproduksjon kan påvirke det ytre miljø i form av naturinngrep, støy, støv, rystelser og avrenning. Vi forsøker hele tiden å redusere dette til et minimum. Franzefoss Pukk har i løpet av en rekke år utført målinger på støv, støy og rystelser på mange av våre pukkverk. Målingene har til hensikt å dokumentere at de krav som er satt til vår virksomhet blir overholdt og at påvirkningen på våre naboer blir så liten som mulig. I de tilfeller målingene avdekker at grensene blir overskredet blir det gjennomført tiltak for å redusere påvirkningen på våre omgivelser. Franzefoss Pukk ønsker utover dette å tilpasse virksomheten så langt dette er økonomisk og praktisk mulig, etter ønsker fra våre naboer. Det er lagt mest resurser på å utføre målinger og tiltak ved pukkverk som har nærliggende bebyggelse. I tillegg har driften effekter på klimaet ved at det brukes el og/eller diesel i produksjonen. I tillegg medfører dieselforbruket ved transport i bruddet og ut til våre kunder et utslipp av CO 2. Fyring i bygninger på anlegget bidrar kun til en minimal del av klimautslippet. På samme måte knytter mesteparten av energiforbruket på anleggene seg til forbruket av el og diesel til produksjon og transport. Klima Franzefoss Pukk begynte i 2009 å lage årlige klimaregnskap. I klimaregnskapet er fyring (kontorer, verksted etc.), produksjon, transport i bruddet, tjenestereiser (persontransport) og transport av produkt ut til kunde, inkludert. Når det gjelder transport ut til kundene er transport som er utført i regi av Franzefoss tatt med, dvs transport knyttet til henting av våre produkter av kunder tas ikke med. Franzefoss Pukk hadde i 2010 en klimabelastning på i snitt ca. 1,6 kg CO 2 per produsert tonn pukk og 14 kg CO 2 per produsert tonn asfalt. Utslippet fra de forskjellige pukkverkene varierte fra 0,9 til 3,6 kg CO 2 per produsert tonn pukk, mens utslippene fra de 2 asfaltverkene varierte mellom 12 til 17 kg CO 2 per produsert tonn. Dette er en liten forbedring for både Franzefoss sine pukkverk og asfaltverk sammenlignet med de 2 foregående årene. 7

9 I figuren nedenfor er klimautslippene fra pukkverkene og asfaltfabrikkene for vist. Den store forskjellen mellom klimautslippene fra pukkverkene og asfaltverkene beror på at det blir brukt en stor mengde olje og propangass (LPG) i produksjonen av asfalten, hvilket bidrar betraktelig til klimautslippet. Overgang fra oljefyring til bruk av LPG i asfaltproduksjonen bidro imidlertid til at klimautslippene per tonn produsert asfalt minsket i I 2011 har man senket temperaturen ca. 5 grader i produksjonen. Dette vil også bidra til lavere klimautslipp. Dieselforbruket i pukkverkene er avhengig av transportavstand til knuser. Avstanden varierer ut fra hvor i bruddet steinen blir tatt ut. Dette påvirker klimaregnskapet betydelig. Dette gjør at klimaregnskapene for pukkverkene kan være vanskelige å sammenligne fra år til år. 8

10 Energi Energiforbruket på pukkverkene i 2011 er 22 MJ/produsert tonn pukk. Dette er en betydelig nedgang i forhold til tidligere år. Også for asfaltverkene har energiforbruket per tonn produsert asfalt gått ned i 2011 sammenlignet med tidligere år. I 2011 ble det brukt 206 MJ/tonn. Energiforbruket er vist i figurene nedenfor Franzefoss Pukk har de seneste årene jobbet en del med optimalisering og ombygging av knuseprosessene for å minske strømforbruket. Ytterligere forklaringer til hvorfor energiforbruket gikk ned i 2011 er beskrevet under avsnittet om klima ovenfor 9

11 Rystelser Anleggene på Steinskogen, Bondkall og Lierskogen har kontinuerlig rystelsesmåling (2 målere). På pukkverkene i Trøndelag utføres målinger etter ønske fra naboer. Det er gjennomført enkeltmålinger på disse pukkverkene i Grenseverdier for rystelsesskader på bygninger settes iht. norsk standard (NS 8141) basert på avstand mellom pukkverket og nærmeste hus, fundamentering på huset og hvilket materiale huset er bygget av. På de pukkverkene som Franzefoss har utført målinger har vi fått eksterne konsulenter til å sette grenseverdiene basert på denne standarden. I tillegg har Franzefoss siden mange år tilbake hatt et internt krav på 50 µm for rystelser (dette tilsvarer ca. 5 mm/s som er enheten som blir benyttet i NS 8141). Alle Franzefoss sine pukkverk, hvor det er målt rystelser fra sprengingen, har nivåer som ligger betydelig under de grenseverdier som er satt, både i forhold til norsk standard og interne krav i Franzefoss Pukk. Selv om målingene viser at det ikke er risiko for skader på hus eller grunn fra sprengingen kan rystelsene oppleves svært ubehagelige. Mennesker kan føle rystelser helt ned til 0,1 mm/s og kan oppleve rystelser på 0,5 mm/s som ubehagelige. Opplevelsen av rystelser varierer betydelig fra person til person. 10

12 Støv Støv er et av de mest utfordrende miljøproblemene som stammer fra pukkverksdrift. Det gjennomføres stadig flere tiltak på Franzefoss sine pukkverk for å minimere støvflukten fra anleggene våre. På de fleste av de større anleggene er det utført støvmålinger i løpet av den siste 10-årsperioden. På mange av pukkverkene har aktivitetene ikke forandret seg betraktelig siden disse målingene er utført og derfor vil resultatene fortsatt være representative for aktiviteten på pukkverket. Det seneste året er det gjennomført nye målinger på pukkverkene på Steinskogen og på Lia. Det kommende året er det planlagt å gjennomføre målinger på Lyngås, Bondkall og Fossberga. Målingene som er gjennomført viser at naboene stort sett ikke er utsatt for mineralsk støv (fra produksjonen), over gjeldende grenseverdier, med unntak av Lia. På Lierskogen og Steinskogen, hvor man ved tidligere målinger har hatt overskridelser, har man gjennomført en rekke støvreduserende tiltak. Målinger etter at tiltakene er gjennomført viser at støvnivåene er tilfredsstillende. Målingen på Hanekleiva viste at støvnivåene av mineralsk støv var noe forhøyet i 1 av 3 prøvepunkter i forbindelse med snørydding. Basert på en helhetsvurdering anser Fylkesmannen i Vestfold at støvnivåene ligger på et tilfredsstillende nivå. På Lia viser målingene, som er gjennomført fra høsten 2010 til og med vinteren 2012, overskridelser i et par måleperioder. Støvproblemene sammenfaller med perioder med lave temperaturer, da det er vanskelig å bruke vann til støvdemping. Det vurderes tiltak for å minimere støvulempene. Vi har også en tett dialog med våre naboer. Videre har det ved de fleste av målingene blitt beregnet en konsentrasjon av svevestøv, sett i forhold til nærområde og naboer. Konsentrasjonene av svevestøv er tilfredsstillende. Asfaltfabrikkene måler årlig støvutslipp over pipe. Støvnivåene har ligget godt under grenseverdiene. 11

13 Støy På alle de største pukkverkene, unntatt på Vinterbro, er det i løpet av den siste 10-årsperioden gjennomført støymålinger/-beregninger. Det seneste året er det gjennomført nye vurderinger på Steinskogen, Lyngås, Fossberga, Lia og Vassfjell. Nivåene var stort sett under gjeldende grenseverdier, med noen unntak. Til tross for at det er gjennomført et flertall tiltak for å redusere støybelastningen fra anlegget på Steinskogen siden siste måling, viste de nye målingene i 2011 at støynivåene var over grenseverdiene ved 3 hus. Overskridelsene var imidlertid små. Resultatene er diskutert med de aktuelle naboene, og de melder tilbake at de ikke føler seg plaget med støy. I løpet av noen få år vil mange av de støyende aktivitetene som nå foregår på et industriområde utenfor bruddet, flyttes inn i bruddet. Dette vil bidra til betydelig lavere støynivåer. Ved støymålinger/støyberegninger på Lia pukkverk for dagens driftssituasjon var det ingen overskridelser av grenseverdier. For støy fra trafikk inn til pukkverket er grenseverdien overskredet ved fasade av én bolig. Det vil også utarbeides støysonekart for fremtidig driftssituasjon med en ny uttaksretning. På Fossberga viste det seg at det var flere nabohus som ble utsatt for støy over grenseverdien. Det ble gjennomført flere tiltak, blant annet ble det bygget en støyvoll i bruddet. Dette medførte at det, etter at tiltakene var gjennomført, kun var det nærmeste huset som lå helt på grensen for akseptabel støynivå. Det er diskutert mulige tiltak med den aktuelle naboen. Støyvurderingene på Vassfjell viste noen mindre overskridelser på grenseverdiene. Dette er diskutert i et nabomøte. Det ble besluttet at man skal gjennomføre kontrollmålinger ved de mest støyutsatte husene. Basert på resultater fra disse må behovet for tiltak vurderes. I løpet av et par år vil det gjennomføres nye støyvurderinger ved et par pukkverk. 12

14 Vann og grunn Ingen av Franzefoss Pukk sine anlegg hadde betydelige utslipp til vann eller grunn i Imidlertid vil alltid pukkverksdrift lede til noe spredning av finstoff fra produksjonen med vann som drenerer gjennom pukkverket. For å minimere spredningen av partikler har de fleste av de større pukkverkene til Franzefoss etablert sedimenteringsløsninger for å rense overvann fra pukkverkene for partikler. På alle de store pukkverkene ble det i 2011 gjennomført prøvetakinger. Resultatene, med unntak fra enkelte høye målinger på et par pukkverk, lå på et tilfredsstillende nivå. Det vurderes tiltak for å minske påvirkningen på resipientene ved de pukkverk hvor det ble påvist spredning av partikler. Overvåkingen vil fortsette i

15 I tillegg til spredning av partikler fra pukkverksdrift vil urenset vann fra pukkverk normalt innholde en del nitrogen. Nitrogen kommer fra sprengingen samt fra udetonert sprengstoff som festet seg til steinen som lagres i pukkverket. Nitrogen inngår også som en del av overvåkingen av avrenningen fra pukkverkene. Anlegget på Lierskogen har i løpet av flere år arbeidet med etableringen av et renseanlegg for å fjerne nitrogen fra vann fra pukkverket. Vannet fra pukkverket drenerer til et naturvernområde som er ekstra følsomt for påvirkning. Renseanlegget etableres etter pålegg fra Fylkesmannen i Buskerud. Anlegget vil være i drift i løpet av våren Renseanlegget er det første i sitt slag som blir bygget på et pukkverk i Norge. Ved overvåkingen fra Vinterbro i 2010 og 2011 har det blitt påvist betydelige mengder nitrogen i vannet fra pukkverket. Det er betydelig mer nitrogen i vannet fra dette pukkverket sammenlignet med Franzefoss sine øvrige pukkverk hvor det er gjennomført vannovervåking. Dette kan forklares med at det på Vinterbro produseres på stein som kommer fra sprenging av tunneler i nærområdet. Denne type sprenging leder til at det blir betydelig mer udetonert sprengstoff på steinen sammenlignet med ordinær sprenging i dagbrudd og dermed blir avrenningen av nitrogen også betydelig høyere. I takt med at den lagrede tunnelsteinen blir solgt ut synker nitrogennivåene i vannet. Basert på at det nå er relativt lite stein igjen fra tunnelprosjektet vurderer vi at det ikke er behov for å etablere et renseanlegg. Vi har en løpende diskusjon med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Ås kommune for å vurdere dette. Ved øvrige pukkverk er det ikke påvist nitrogennivåer som medfører behov for å etablere renseanlegg. Anlegget på Vassfjell har konsesjon for å lagre slam fra kommunale renseanlegg i pukkverket. Avrenningen fra slamdeponiet overvåkes. Resultatene fra 2011 viser at påvirkningen på bekken i området er liten, men at det er noe forhøyede konsentrasjoner av enkelte tungmetaller i sigevannet. Dette følges opp i

16 Revisjoner Interne revisjoner Det ble gjennomført interne revisjoner på alle Franzefoss Pukk sine anlegg i 2011, med unntak av grustaket på Lyngås. Dette anlegget var nytt i Franzefoss sin regi i 2011 og det ble besluttet at første revisjon skulle gjennomføres i Revisjonene omhandlet ISO 9001 (kvalitet) og (miljø). Det ble ikke avdekket noen avvik på de interne revisjonene som ble gjennomført i 2011, som hadde medført negative effekter på det ytre miljøet. Likevel ble det gitt noen avvik og observasjoner som kunne ledet til utslipp, dersom tiltak ikke ble gjennomført. Det ble på et par anlegg anbefalt å sikre mobile dieseltanker i bruddene mot påkjørsel. I tillegg var det på flere anlegg noe mangelfull håndtering av kjemikalier og farlig avfall. De fleste avvikene ble lukket til avtalt frist eller like etter avtalt frist. Eksterne revisjoner Det har i løpet av 2011 blitt gjennomført følgende eksterne revisjoner eller tilsyn mht ytre miljø på Franzefoss Pukk sine anlegg: Tilsyn Fylkesmannen i Oslo og Akershus, asfalt Bondkall og Sandvika Tilsyn av Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Bondkall Nemko (ISO 14001), Vassfjell, Lia (oppfølgingsrevisjon), Ledelsen Franzefoss Pukk, Steinskogen, Vinterbro, Nesodden, Bondkall, Lierskogen, Hanekleiva, Asfalt Bondkall og Sandvika (sertifisering) Tilsynene på de to asfaltanleggene var en del av en nasjonal tilsynsaksjon, gjennomført av Fylkesmannen. Ved tilsynene ble det avdekket noen avvik og anmerkninger, knyttet til håndtering av kjemikalier og farlig avfall. Det ble blant annet investert i flere miljøcontainere og oppsamlingskar for lagring av kjemikalier og farlig avfall. Alle avvik ble lukket kort tid etter tilsynet. På tilsynet på Bondkall ønsket Plan- og bygningsetaten i Oslo å kontrollere at bruddet var godt 15

17 nok sikret med gjerde iht krav i reguleringsplanen for området. Det ble ikke avdekket avvik på tilsynet. Anleggene i Trøndelag var igjennom en oppfølgingsrevisjon iht ISO i slutten av 2011, noe som gjøres hvert år. Samtidig gikk anleggene på Østlandet gjennom en prosess for å bli sertifisert iht den samme standarden. Det ble totalt gitt 5 avvik på revisjonene. Noen var av administrativ art, mens andre var knyttet til håndtering av kjemikalier, styring av underleverandører mm. De sistenevnte avvikene kan lede til skade på det ytre miljøet dersom tiltak ikke blir gjennomført. Avvikene ble lukket kort tid etter revisjonen og innen avtalt frist. Alle Franzefoss Pukk sine anlegg ble sertifisert i starten av Franzefoss ser innspill fra revisorer og tilsynsmyndigheter som et positivt bidrag til å forbedre miljøarbeidet på anleggene. Naboklager Antallet naboklager har de siste årene gått ned betydelig. Det er i 2011 kun registrert et fåtall klager på noen av pukkverkene. De fleste klagene omhandler støv, støy eller rystelser. Alle klager blir fulgt opp så fort som mulig. Når dette lar seg gjøre, gjennomføres det tiltak for å minske ulempene for våre naboer. Vi ser også at en god dialog med naboene bidrar til færre naboklager og mer fornøyde naboer. 16

18 Oppsummering og måloppnåelse Mål 2011, ytre miljø Oppnåelse og forslag til forbedringer Resultat Ingen alvorlige avvik etter tilsyn fra offentlige myndigheter Ingen akutte utslipp med påvirkning på det ytre miljø Gjennomføre nabomøter etter strukturert plan og registrere naboklager Franzefoss Pukk har i 2011 hatt totalt 6 avvik i forhold til ytre miljø fra Fylkesmannen og 5 fra Nemko. Noen var av administrativ art, mens andre var knyttet til håndtering av kjemikalier og styring av underleverandører. De sistenevnte avvikene kan lede til skade på det ytre miljøet dersom tiltak ikke blir gjennomført. Avvikene ble lukket rett etter revisjonene Franzefoss Pukk har ikke hatt betydelige utslipp til det ytre miljøet i Det har på de største pukkverkene blitt gjennomført nabomøter i 2011, unntatt på Lierskogen. På Lierskogen har vi hatt en dialog med velforeninger og borettslag. Basert på tilbakemeldinger fra naboene er møter og en god dialog viktig. Franzefoss Pukk har også begynt å bruke hjemmesiden som en aktiv del av nabokommunikasjonen. Dette arbeidet vil vi fortsette med i Alle produksjonsanlegg skal være sertifisert iht ISO innen utgangen av 2012 Franzefoss Pukk sine pukkverk i Trøndelag er sertifisert i hht ISO Øvrige pukkverk på Østlandet gjennomgikk en sertifiseringsprosess i løpet av 2011, og ble sertifisert i starten av