Miljørapport Franzefoss Gjenvinning AS, Postboks 53, 1309 Rud

Transkript

1 Miljørapport 2014 Franzefoss Gjenvinning AS, Postboks 53, 1309 Rud franzefoss.no

2 Innhold Historie 2 Hvem vi er 2 Visjon 3 Miljøpolitikk 4 Miljømål 4 Sertifisering 5 Miljøkommunikasjon 5 Presentasjon av anleggene 6 Utslipp 7 Revisjoner 15 Interne revisjoner 15 Eksterne revisjoner 16 Naboklager 18 Oppsummering og måloppnåelse 19 1

3 Historie Franzefoss Bruk ble etablert i 1919 i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. I 1936 ble virksomheten omgjort til aksjeselskap eid av familien Markussen. I 2005 ble bedriften delt i to selvstendige aksjeselskap, fortsatt 100 % familieeid, men av ulike grener innen familien Markussen. Følgende selskaper ble etablert: Franzefoss AS og Franzefoss Minerals AS. Hvem vi er Franzefoss AS er et selskap som baserer sin virksomhet på resirkulering, gjenvinning, bearbeiding og deponering av restprodukter og avfall gjennom Franzefoss Gjenvinning AS, pukk og grus mot bygg- og anleggsmarkedet gjennom Franzefoss Pukk AS, og eiendomsforvaltning gjennom Franzefoss Utvikling AS og Franzefossbyen AS. Morselskapet Franzefoss AS har konsernovergripende fellesfunksjoner. Franzefoss Gjenvinning AS ble etablert i 1995 og er i dag blant de ledende aktører innen gjenvinning og avfallshåndtering. Virksomheten består av innsamling, sortering, gjenvinning, bearbeiding, resirkulering og deponering av produkter, restprodukter og avfall fra næringsliv, offshore, industri og bygg og anlegg. I tillegg yter vi rådgiving, transport og servicetjenester innen avfallshåndtering. Franzefoss Gjenvinning er etablert i Oslo, Stavanger, Haugesund, Bergen, Hareid, Kristiansund, Sunndalsøra, Oppdal og i Trondheim. Nylig har også Franzefoss Gjenvinning utvidet sin geografiske lokalisering ved oppkjøp av Avfall Sør Bedrift AS i Kristiansand og endret navnet til Franzefoss Gjenvinning Sør AS. 2

4 Visjon Franzefoss - Samfunnets beste valg Dette betyr: Våre kunder skal oppleve Franzefoss som en trygg samarbeidspartner. De skal få levert våre varer og tjenester til avtalt tid, kvalitet og pris. Våre naboer skal oppleve at de blir tatt på alvor. Vi skal oppleves som en god nabo. Dette skal skje gjennom åpenhet, dialog og løpende informasjon om vår virksomhets påvirkning på omgivelsene. Lokalmiljøene hvor vi er etablert skal oppleve Franzefoss som en lokal aktør med dialog mot skoler og utdanning. Beboere skal føle seg trygge på at virksomheten drives på en trygg og miljømessig god måte. Tilsynsmyndigheter skal oppleve og føle trygghet for at Franzefoss overholder de krav som er pålagt dem gjennom lover og forskrifter. Dette skal skje gjennom åpenhet og løpende dialog om eventuelle avvik. Franzefoss skal være aktiv premisspåvirker i utarbeidelse av nye krav og rammebetingelser. Bedriften skal oppleves som en aktør som kontinuerlig arbeider mot BAT (Best Anvendbare Teknologi). Ansatte og potensielle ansatte skal oppleve Franzefoss som en interessant, utviklende, trygg og sikker arbeidsplass. Ansatte skal oppleve å bli tatt på alvor og involveres i saker som vedrører den enkelte. Arbeidsmiljøet skal oppleves positivt og kompetanseutviklende. 3

5 Miljøpolitikk Franzefoss sin miljøpolitikk innebærer at: Vi skal tilfredsstille de krav som offentlige myndigheter setter til vår virksomhet med hensyn til utslipp til luft, vann og grunn og kontinuerlig arbeide for å redusere dette gjennom teknologi og kompetanse. Vi skal gi våre omgivelser trygghet for at virksomheten ikke medfører unødige ulemper. Dette krever god dialog med våre omgivelser. Det skal jobbes proaktivt med miljøarbeid og gjennomføres forebyggende tiltak for å minimalisere risikoen for uhell og utslipp til våre omgivelser. Miljømål Franzefoss Gjenvinning hadde i 2014 følgende miljømål Alle større anlegg skal gjennomføre nabomøte eller åpen dag. Energiforbruk registreres hver måned for å få oversikt over forbruket før mål for neste år vedr. energibesparelser utformes. Alle anlegg etablerer og gjennomfører minst ett nytt miljøtiltak. 4

6 Sertifisering Alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er sertifisert i henhold til ISO 9001 og ISO Sertifiseringen innebærer at vi styrer prosessene i våre verdikjeder etter kvalitetsstyringsprinsippet. TQM, konsernets kvalitetsstyringssystem er et av våre verktøy i arbeidet med å styre og lede verdikjedene våre, slik at vi lykkes i å nå konsernets overordnede mål. Kvalitetsstandarden ISO 9001, Miljøstandarden ISO14001 og Internkontrollforskriften, sammen med myndighetenes krav, danner grunnlaget for styringssystemet. Videre er vi godkjent av kvalifikasjonsordningene Achilles JQS (olje og gass), Sellicha (energi), TransQ (transport) og StartBANK (bygg og anlegg). Miljøkommunikasjon Vi er fullt ut klar over at våre virksomheter påvirker det ytre miljø i form av støy, støv, lukt og avrenning. Vi forsøker hele tiden å redusere dette til et minimum. At vår virksomhet er uønsket i et nabolag forstår vi, men samfunnet er helt avhengig av våre varer og tjenester. Videre brukes tid og kompetanse for å ha en god kontakt og dialog med våre omgivelser som naboer, kommuner, tilsynsmyndigheter osv. De siste årene har det vært økt fokus på dette. Avfallet vi mottar på våre anlegg er samlet inn fra nærområdene og vi tilbyr tjenester i lokalmiljøene rundt anleggene. Vårt avfall tåler begrenset transport både kostnadsmessig og miljømessig. Vi er således hovedsakelig etablert i og rundt større befolkningssentra og i nærheten av store brukere av våre tjenester. 5

7 Presentasjon av anleggene Trondheim Kristiansund Sunndalsøra Oppdal Hareid Bergen Oslo/Bærum Haugesund Stavanger Franzefoss Gjenvinning har anlegg i 5 geografiske regioner i Norge: Sør, Øst, Vest, Midt-Norge samt Region Offshore. Region Sør er nyetablert i 2014 etter oppkjøp av Avfall Sør Bedrift AS og etableringen av Franzefoss Gjenvinning Sør AS i Kristiansand. Region Øst omfatter Østlandet med to anlegg i Bærum, ett i Oslo og ett på Skedsmo. Datterselskapene FFF Hage og Miljø og Røyken Grovfyllplass dekker markedet i Røyken, Hurum og delvis Drammen samt dekker konsernets deponibehov på Østlandet. I region Vest har vi fire anlegg, ett i Knarrevik utenfor Bergen, et i Haugesund og to anlegg i Stavanger-regionen (Tananger og Forus). Tananger har et mottaksanlegg for farlig avfall stykkgods samt en tankpark som for en stor del betjener offshorekunder. Forus samler inn og tar imot næringsavfall. Anlegget i Haugesund er tilsvarende som anlegget på Forus. Anlegget i Knarrevik betjener avfall fra næringsvirksomhet i Bergen samt farlig avfall tilsvarende Forus og Tananger. Region Midt-Norge omfatter anleggene på Hareid, Sunndalsøra, Oppdal og to anlegg i Trondheim (Lia og Lade). På Hareid, Sunndalsøra og på Lade tar man imot farlig avfall og næringsavfall, mens anlegget på Oppdal kun er en omlastningsstasjon for næringsavfall. Det nystartede deponiet på Lia tar imot ordinært avfall, fremst i form av forurensede gravemasser. Region Offshore har to behandlingsanlegg for boreavfall fra Nordsjøen og forurenset vann; ett på Sotra utenfor Bergen og ett på Husøya ved Kristiansund. I tillegg til egne anlegg og datterselskaper har vi det tilknyttede selskapet Finnmark Gjenvinning AS med anlegg i Alta og Repparfjord. Datterselskapene FFF Hage og Miljø, Røyken grovfyllplass, Finnmark Gjenvinning og Franzefoss Gjenvinning Sør (tidligere Avfall Sør Bedrift) er ikke er del av denne miljørapporten. 6

8 Utslipp Franzefoss Gjenvinning sine virksomheter medfører utslipp til vann og luft. Utslippene er regulert med tillatelser gitt av myndighetene. Franzefoss Gjenvinning måler jevnlig sine utslipp for å kontrollere at de krav som er satt til våre virksomheter blir overholdt. Resultatene rapporteres også årlig inn til myndighetene. Utslipp av lukt fra deponier og prosessanlegg kan også være et problem for de nærmeste omgivelsene, men Franzefoss har i løpet av de siste årene jobbet hardt for å minimere disse plagene. Franzefoss Gjenvinning bidrar positivt til klimaet gjennom energi- og materialgjenvinning av avfall. Deponering av avfall leder derimot til et utslipp av klimagasser. I 2009 ble deponiforbudet innført. Det innebærer at det ikke er lov å deponere avfall med mer enn 10 % organisk avfall. Det er ved nedbrytningen av organisk materiale at klimagasser dannes. Deponiforbudet har bidratt til en betydelig lavere produksjon av klimagasser fra deponert avfall etter Klima Franzefoss Gjenvinning hadde i 2014 en samlet klimanytte på ca tonn CO 2. Dette tilsvarer i snitt ca. 520 kg CO 2 per behandlet tonn avfall. Klimaeffekten fra de forskjellige anleggene varierte fra en klimabelastning på 80 kg til en klimanytte på 970 kg, begge per behandlet tonn avfall. Diagrammet viser at klimanytten totalt sett for Franzefoss Gjenvinning er mer eller mindre uforandret i 2014 sammenlignet med året før, til tross for mindre endringer på enkelte anlegg. I klimaregnskapet inkluderer gjenvinning og deponering av avfall, fyring (kontorer, verksted etc.), transport internt på anleggene, tjenestereiser (persontransport) og all transport av avfall fra kunde (avfallsbesitter) og inn til våre anlegg. 7

9 1,00 Klimautslipp Franzefoss Gjenvinning tonn CO2/tonn avfalll 0,50 0,00-0,50-1, ,50 Energi Totalt energiforbruket i Franzefoss Gjenvinning de seks siste årene: Olje/Diesel 1,2 mill. 1,1 mill. 1,6 mill. 1,8 mill. 3,5 mill. 3,9 mill. liter El MWh LPG (propan) tonn 8

10 1600 Energiforbruk Franzefoss Gjenvinning MJ/tonn avfall Dette tilsvarer i snitt 510 MJ/behandlet tonn avfall i 2014, sammenlignet med 468 MJ/behandlet avfall i Hoveddelen av energiforbruket går til prosessen for behandling av oljeboringsavfall samt transport av avfall. Gjenvinningsgrad En stor del av avfallet som blir behandlet på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg går til gjenvinning. Gjenvinningen består av materialgjenvinning eller energigjenvinning. Den totale gjenvinningsgraden for Franzefoss Gjenvinning sine anlegg er ca. 81 %, dvs. totalt 19 % av behandlet avfall går til deponi eller forbrenning uten energigjenvinning. Gjenvinningsgraden er stort sett uendret fra 2012, men noe dårligere sammenlignet med årene før. 9

11 2014 Deponi 19 % Forbrenning med energigjenvinning Material47 % gjenvinning 34 % 10 Forbrenning uten energigjenvinning 0%

12 Vann Anleggene på Eide og Husøya har behandlingsanlegg for oljeholdig vann fra oljeindustrien. Husøya og Eide behandler også mud og kaks fra offshoreindustrien i en termisk prosess. Vannfraksjonen fra denne termiske prosessen er en del av det vannet som renses i vannrenseanleggene. Knarrevik har også hatt behandlingsanlegg for oljeholdig vann, men dette ble avviklet i Anlegget fikk fornyet tillatelse til utslipp fra 1. juli Etter en lang søknadsprosess endte Knarrevik opp med rensekrav fra myndighetene som var langt strengere enn det anlegget hadde mulighet til å overholde innenfor forsvarlige kostnadsrammer. Utslippene ble derfor stoppet da ny tillatelse trådte i kraft. Anlegget har måttet finne andre nedstrømløsninger for vannfraksjonene sine. Ultrafiltreringsanlegget, som ble brukt tidligere, ble demontert. Helt fra vannrenseanlegget startet på Eide har det vært en rekke utfordringer. Dette har medført både ombygginger og justeringer underveis for å optimalisere drift. I 2014 var det stabil drift, men med noen overskridelser på konsesjonsgrensen for TOC (totalt organisk karbon). Anlegget stopper utslippet fra vannrenseanlegget så fort man oppdager overskridelsene og vann blir ikke sluppet ut igjen før analyser viser at man er innenfor kravene. Anlegget på Eide har også et deponi for ordinært avfall. Deponiet består av en gammel og en ny del. Den nye delen ble tatt i bruk i 2008, samtidig som den gamle delen ble avsluttet. Fra 2011 blir den nye delen mest benyttet til deponi for det tørrstoff som er et av avfallsproduktene ved rensing av offshore avfall på Eide. I slutten av 2011 ble det også etablert et renseanlegg for sigevannet. Rensingen består av at sigevannet luftes og deretter passerer et utfellingstrinn før utslipp til sjøen. Sigevannet overvåkes iht veileder fra Miljødirektoratet. Resultatene fra overvåkingen rapporteres årlig til Fylkesmannen i Hordaland. Sigevannsovervåkingen i 2014 viser at renseanlegget ser ut til å ha en relativt god effekt på mange av parametrene, spesielt på organiske miljøgifter. Konsentrasjonene i både det urensede og rensede sigevannet har også gått 11

13 ned for de fleste parametere sammenlignet med i Påvirkningen på grunnvannet fra deponiet synes å være liten. Fortynningen ved utslipp til sjøen er også veldig stor. Det er i 2013 gjennomført en omfattende resipientkartlegging utenfor utslippsledningene fra deponiet og vannrenseanlegget. Kort oppsummert dokumenterte kartleggingen at det er liten til moderat påvirkning av sedimentene både i nær- og fjernsonen til utslippsledningene. Det konkluderes med god økologisk status i fjorden. Det er også tidligere gjennomført slike undersøkelser. Vannrenseanlegget på Husøya ble startet opp i juni Anlegget hadde i oppstartsfasen betydelige problemer med lufttilsetting, og med bakteriekulturen som brukes i renseprosessen, men etter en del ombygginger fungerer det nå betydelig bedre. I 2014 var det noen overskridelser på utslippsgrensen for barium og TOC, og ved et tilfelle for olje. Anlegget stopper utslippet fra vannrenseanlegget så fort man oppdager overskridelsene og vann blir ikke sluppet ut igjen før analyser viser at man er innenfor kravene. Anlegget på Hareid behandler spillolje. Vannfraksjonen fra spilloljen ble frem til august 2014 behandlet i et enklere renseanlegg. Etter den tid ble dette vannet sendt for rensing til Franzefoss sitt anlegg på Husøya. Det gjennomføres prøvetaking fra to oljeutskillere på anlegget. Prøvene viser at konsentrasjonene av oljen overholdes ved alle prøvetakinger i På anlegget i Sandvika samles alt overflatevann fra industriområdet opp og behandles ved sedimentering i gamle gruver på området. Etter at dette tiltaket ble gjennomført i 2008 tyder resultatene fra overvåkingen av vannet ut fra gruvene og i Sandvikselven på at effekten er relativt god, og at vannet ikke påvirker elven. Anleggene på Lade, Sunndalsøra, Sandvika, Haraldrud, Forus og Husøya har installert oljeutskillere for å rense overvann fra områdene. Anleggene på Lade, Sunndalsøra og Sandvika hadde ikke overskridelser på grenseverdiene. Imidlertid registrerte Sunndalsøra relativt høye 12

14 verdier av BTEX. Det ble satt i gang et arbeid for å finne ut kilden til denne forurensningen. Foreløpig er det ikke helt avklart hvor forurensningen kommer fra. Anlegget på Haraldrud hadde en overskridelse på grenseverdien for oljeinnhold. Anlegget på Forus hadde ikke overskridelser på oljeinnhold, men på enkelte tungmetaller ved en eller flere prøvetakinger. Anlegget på Tananger og Bøler har ikke utslipp av vann. Det har ikke vært noen akutte utslipp til vann eller grunn på noen av anleggene i Luft Det har vært mindre overskridelser på utslipp av røykgass i 2014 på Eide og Husøya, og vi har hatt dialog med Miljødirektoratet i forbindelse med røykgassmålinger. Det jobbes med prosjekt for rensing av røykgass som videreføres til Anleggene på Eide og Husøya benytter spillolje som energibærer i den termiske prosessen for å behandle mud og kaks. I 2013 fikk begge anleggene montert utstyr for kontinuerlig måling av røykgass fra spilloljebrennerne. I tillegg måles utslipp til luft halvårlig av akkreditert laboratorium i tråd med tillatelsen og utarbeidet måleprogram. På Husøya var målesystemet i en innkjøringsfase med noe tekniske problemer og ustabilitet i 2013, men har vært stabilt i For samtlige utslippsparametre, med unntak av svoveldioksid (SO 2 ) er middelverdiene for 2014 under utslippsgrensene. Tredjepartsmålinger på Husøya viste ved første måling i 2014 marginal overskridelse på utslipp av hydrogenklorid (HCl). Ved andre måling i 2014 var samtlige utslipp under tillatt grense for alle utslippskomponenter. Tredjepartsmålinger gir ellers kun et øyeblikksbilde, men er viktig verktøy for å kontrollere at kontinuerlig målesystem viser korrekte utslippsverdier. 13

15 På Eide har målesystemet vært stabilt, med unntak av et driftsavbrudd i juli Kontinuerlige målinger viser middelverdier for 2014 over utslippsgrensene for parametrene HCl, karbonmonoksid (CO) og nitrogenoksider (NO x ). Utslipp av NO x er tidvis marginalt over utslippsgrense, mens CO- og HCl-verdier varierer betydelig. Tredjepartsmålinger viste ved første måling i 2014 NO x -utslipp over grenseverdi, men under grenseverdier for alle andre utslippsparametre. Andre måling i 2014 viste HCl-utslipp over grenseverdier, men under for NO x og alle andre parametre. Utslipp over grenseverdier for Husøya og Eide er meldt Miljødirektoratet. Overutslipp av CO på Eide skyldes brennertekniske problemer. Tiltak er allerede gjennomført for å begrense CO-utslipp. Utslipp av SO 2 og HCl skyldes i hovedsak forbrenning av prosessgasser (luktgasser). Disse er ikke pålagt samme strenge utslippskrav som spillolje, men da spillolje og prosessgasser brennes i samme brennere og utslippsmålinger foretas i pipene kan ikke målesystemet skille mellom den ene eller den andre kilden. Dermed fremstår utslippsverdier som høyere enn tillatt utslippsgrense ved forbrenning av spillolje. Franzefoss Gjenvinning er i dialog med Miljødirektoratet om beregningsmetode for utslipp fra spilloljeforbrenningen. Inntil beregningsmetode er avklart rapporteres summen av utslipp fra forbrenning av spillolje og prosessgasser. Samtidig er prosjekt igangsatt for å rense røykgass på begge anlegg slik at miljøpåvirkningen reduseres ytterligere. 14

16 Lukt Mennesket er veldig følsomt for enkelte luktforbindelser. Dette gjelder spesielt for svovelholdige forbindelser. For denne typen stoffer er konsentrasjonen for hva som gir luktplager betydelig lavere enn de konsentrasjoner som gir helseeffekter. Følsomheten for lukt varierer også betydelig fra person til person. Termisk behandling av mud og kaks fra offshore-virksomhet kan medføre sjenerende lukt. På Husøya har naboer klaget på lukt fra anlegget og det er foretatt luktrisikovurderinger av eksternt firma i to omganger. Luktreduserende tiltak er gjennomført og det er installert permanent kullfilteranlegg på tankanlegget for å redusere lukt, og da spesielt lukt av «cracket» olje. Luktfilteranlegget har blitt oppgradert i flere omganger ved at stadig flere luktkilder har blitt koblet til anlegget. I 2015 vil det bli igangsatt målinger på luft før og etter rensing for å kontrollere at renseanlegget fungerer som det skal og rensemediet (aktivt kull) byttes før det er mettet. Det var opprettet en referansegruppe, bestående av representanter fra Franzefoss, Kristiansund kommune, naboer, samt omkringliggende velforeninger. Åpen dag ble arrangert i juni 2014, for å informere om anlegget og hva vi gjør. Det ble også bestemt at hjemmesiden skulle brukes for å informere naboene om målinger som er gjennomført og forhold ved driften som kan påvirke naboskapet. Øvrige anlegg har ikke hatt problemer med sjenerende lukt for naboene. Støv Håndtering av avfallet på anleggene, fremfor alt kverning av flis, kan medføre støvulemper. For å minske disse plagene blir det brukt vanning og feiing på anleggene. I 2010 ble det på anlegget i Sandvika installert et støvdempingsanlegg i sorteringshallen og i 2011 ble et tilsvarende anlegg etablert på anlegget på Haraldrud i Oslo. Dette medførte en betydelig minskning av støv. Ingen anlegg mottok klager på støv i

17 Revisjoner Interne revisjoner Det ble gjennomført interne revisjoner på alle Franzefoss Gjenvinning sine anlegg i Revisjonene omhandlet ISO 9001 og Det ble ikke avdekket avvik som hadde medført utslipp til det ytre miljøet. På flere anlegg ble det avdekket brudd på rutiner for lagring, merking og oppbevaring av kjemikalier og farlig avfall. Samtlige avdekkede forhold er utbedret og alle avvik er lukket. Eksterne revisjoner Det har i løpet av 2014 blitt gjennomført følgende eksterne revisjoner eller tilsyn mht ytre miljø på Franzefoss Gjenvinning sine anlegg: Tilsyn Miljødirektoratet (Husøya) Tilsyn Fylkesmannen (Sunndalsøra, Eide, Lia) Tilsyn mattilsynet (Eide) Tilsyn kunder (Forus, Tananger, Lia) Tilsyn NSO - Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (Haraldrud) Revisjon Dovre sertifisering AS (Eide, Knarrevik, Sunndalsøra, Hareid, Husøya, Haugesund) - Tilsyn Miljødirektoratet Husøya fikk tre avvik etter revisjon fra Miljødirektoratet. Anlegget hadde i 2014 utslipp til vann og luft over grensene i tillatelsen og dette var ikke i tilstrekkelig grad avviksregistrert internt. Det andre avviket omhandlet merking av lagret avfall og det siste gikk på at noen prosedyrer måtte oppdateres. I dialog med Miljødirektoratet er det igangsatt et prosjekt for å forbedre røykgassrensingen. Prosjektet videreføres til Når det gjelder utslipp til vann har man nå oppnådd en mer stabil prosess. Dersom analyser viser overskridelser stoppes utslippet til sjø umiddelbart. Videre er merkingen av farlig avfall forbedret og rutiner er revidert. 16

18 - Tilsyn Fylkesmannen Ved tilsyn fra Fylkesmannen på Eide ble det registrert tre avvik på deponiet: mangler angående håndtering og overvåking av sigevann samt håndtering av deponigass. Det ble også registrert mangler på mottakskontrollen og sikring rundt deponiet for å forhindre at uvedkommende har adgang. Ved komposteringsanlegget på Eide ble det registrert to avvik som omhandlet mangelfull mottakskontroll og rapportering til fylkesmannen og risikovurdering. Det er gjort endringer i prosedyrer for å tilfredsstille krav fra myndighetene og gjennomført opplæring av personell på anlegget. Tre avvik ble registrert på tilsynet på Sunndalsøra angående farlig avfall: manglende mottakskontroll, overskredet lagringstid for farlig avfall og fulle oppsamlingskar i lagerhall for farlig avfall. Det ble gjennomført en opprydding på anlegget og en gjennomgang av rutiner og avvikene er nå lukket. Ved tilsyn på deponiet på Lia ble det gitt 1 avvik som omhandlet måten prøver av sigevannet ble tatt på. Avviket er lukket. - Tilsyn Mattilsynet Tre avvik ble funnet på Eide ved tilsyn fra Mattilsynet. Anlegget måtte gjennomføre tiltak som sikrer at alt slam i komposteringsprosessen har tilstrekkelig sporing og blir tilfredsstillende hygienisert. Videre måtte det gjennomføres tiltak som sikrer at slam som allerede er i komposteringsprosessen ikke blir forurenset av ferskt, nytt slam. I tillegg måtte det kunne dokumenteres at det ferdige gjødselvareproduktet ikke inneholder bakterier over grenseverdiene satt i tillatelsen. Tiltak er gjennomført og avvik lukket. - Tilsyn kunder Samtlige revisjoner har vært gjennomført av kunder tilknyttet offshorevirksomhet. Forus og Tananger ble revidert som fant avvik angående identifisering av miljøaspekter, 17

19 samsvarsvurdering av lover og forskrifter og identifisering av og oversikt over lovbestemte krav. Avvikene er lukket. - Tilsyn NSO Det ble gitt avvik angående beredskapsøvelser (antall øvelser og øvelsesplan) ved tilsyn fra Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) på Haraldrud. Avvik er lukket. - Revisjon sertifiseringsfirma Dovre Det er ikke registrert avvik ved revisjon fra sertifiseringsfirmaet Dovre, som har medført utslipp med negative konsekvenser for det ytre miljø i Avvikene som ble gitt omhandlet kompetanse/opplæring, risikovurdering, beredskap, kjemikalier og farlig avfall (lagring og substitusjon), kontroll av oljeutskillere og leverandørevalueringer. Avvikene er lukket. Naboklager Husøya mottok 45 naboklager, alle på lukt, unntatt en som var på biltrafikk. Det er installert et kullfilter for rensing av lukt i 2014 og deretter ble det mottatt betydelig færre naboklager. Eide mottok en naboklage på lukt. Det ble mottatt en naboklage på Sunndalsøra angående landbruksplast som førte til flygeavfall. Innendørs lagring løste utfordringen. Forus mottok tre naboklager. En av klagene gikk på skadedyr. En innleid skadedyrkontrollør påpekte at skadedyr funnet hos nabo ikke kom fra anlegget, men sannsynligvis fra et utbyggingsprosjekt av veinettet rundt anlegget. Anticimex og fylkeskommunen hadde møter med naboer, og situasjonen ble avklart. I tillegg ble det mottatt en klage på lukt og en på drift utenom ordinær åpningstid. Øvrige anlegg hadde ikke naboklager i

20 Oppsummering og måloppnåelse Mål 2014, ytre miljø Oppnåelse og forslag til forbedringer Resultat Alle større anlegg skal gjennomføre nabomøte eller åpen dag. Halvparten av anleggene har avholdt nabomøte eller åpen dag. Målet videreføres til 2015 Energiforbruk skal registreres mnd. for å få oversikt over forbruket før mål for neste år vedr. energibesparelser utformes. Alle anlegg har registrert energiforbruket månedlig. Alle anlegg etablerer og gjennomfører minst ett nytt miljøtiltak. Mange anlegg, men ikke alle, har satt opp og gjennomført et nytt miljøtiltak i Målet videreføres til