SIMMENTALmagasinet. Nr årgang

Transkript

1 SIMMENTALmagasinet Nr årgang

2 Innhold Leder... 3 Fortellingen om Digre og litt om slakteresultatet på krysningsdyr. 4 En eigen ro i fjøset med Fleckvieh.. 6 Ti år og over kg i avdrått Horst og 9930 Spiro Fleckvieh blant dei beste Melkesimmental (Fleckvieh) Ansvarlig redaktør: Bengt Vestgøte Tlf: E-post leder@norsksimmental.no Redaksjon: Hans Reidar Kjærland Kristin Stølan Anders Morken Bengt Vestgøte Grafisk produksjon: Hamar Media avd. Nydal Øvermarka 16, 2320 Furnes Besetningsannonser Seminokser fra Simmental Styret i Norsk Simmentalforening Eliteokser fra Simmental Importokser fra Simmental Samarbeid gir muligheter Linda trives med alle vennene Mat for helsa Forholdet mellom omega-6 og omega Svensk Simmentalforening 40 år Rekruttering av mordyr Simmental Fenotyptesten på Staur 2015/ Dansk Simmental 40 år Medlemskap i Norsk Simmentalforening Profileringsartikler Avlsplan Styreleder: Bengt Vestgøte Hennumveien 23, 3406 Tranby Tlf: E-post: leder@norsksimmental.no Nestleder: Kristin Stølan Skogheim, 6630 Tingvoll Tlf E-post: nestleder@norsksimmental.no Kasserer: Ole Høystad Sperre, 2630 Ringebu Tlf: E-post: kasserer@norsksimmental.no Sekretær: Anders Morken Skogheim, 6630 Tingvo Tlf: E-post: sekretar@norsksimmental.no Styremedlem: Sigve Bø Bøveien 119, 4070 Randaberg Tlf: E-post: styremedlem@norsksimmental.no Varamedlemmer: Linda Engebretsen Snarevegen 375, 2210 Granli Tlf: E-post: varamedlem1@ norsksimmental.no Ole Morten Østerås Østerås, 7711 Steinkjer Tlf: E-post: varamedlem2@norsksimmental.no Forsiden: Mjølkeku på beite med kalv. Foto: Sigurd Hatteberg Takk til våre samarbeidspartnere for bidrag ved utgivelse av Simmentalmagasinet. Future Rundballer Norge DA, Fjøssystmer, OSID, Veshovda Gjerdesystem, Husdyrsystemer, Fatland, Nortura og Tyr. 2 simmentalmagasinet nr

3 Hei, alle Simmental-venner Det er nå ca. fire måneder siden årsmøtet i Norsk Simmentalforening, der det var valg på styreleder og et styre medlem og et varamedlem. Undertegnede ble gjenvalgt som styreleder, Harald Odland ønsket ikke gjenvalg og Sigve Bø ble da valgt inn i styret. Linda Engebretsen ble gjenvalgt som varamedlem. På første styremøte etter årsmøtet var det valg på tre medlemmer til avlsutvalg i Norsk Simmentalforening og de som ble valgt var foruten meg, Anders Morken og Kristian Hovde har vært et interessant år for Norsk Simmentalforening hvor det har vært mange aktiviteter der styret og andre medlemmer har representert Norsk Simmentalforening deltok Simmentalforeningen med stands på okseauksjonen på Staur med fokus på medlemsverving og info om auksjonsoksene. Det ble vervet noen nye medlemmer og det var stor interesse for de ni auksjons oksene til Simmental som på auksjonen oppnådde en snittpris på kr ,-, der seminuttatte Jegermeister P av Hovde oppnådde høyest pris på kr ,-. I 2015 var det 40 år siden Dansk Simmentalforening og Svensk Simmentalforening ble stiftet og de de arrangerte sin 40-årsjubileer hvor de inviterte sine medlemmer og utenlandske Simmentalforeninger, deriblant Norsk Simmentalforening september 2015 var det tid for Dyrskun Seljord, og Norsk Simmentalforening hadde stands i Husdyrhallen med ku og kalv fra Trond Pedersen, undertegnede, Linda Engebretsen og Trond Pedersen sto på stand. Enormt mange kom innom Simmentalforeningen for se på kua og kalven, slå av en prat og 10 personer tegnet medlemskap i TYR og Norsk Simmentalforening. Norsk Simmentalforening har også vært representert på årsmøtet i TYR med to utsendinger, Anders Morken og Bengt Vestgøte, og deltatt på leder sammling i TYR, med Linda Engebretsen. Norsk Simmentalforening hadde i 2015 en medlemsvekst på 20 medlemmer og pr teller vi 120 medlemmer mot 100 medlemmer Norsk Simmentalforening deltar aktivt i avlsarbeide knyttet til Tyr som medlem av avlsrådet i Tyr. Avlsutvalget har i samarbeid med TYR uttak av testokser til fenotyptesten på Staur, uttak av avlsgodkjente okser og okser til semin etter endt testomgang på og uttak av nye norske Kjøttsimmental eliteokser. Norsk Simmen talforening velger også årlig ut nye utenlandske okser for seminimport av Melkesimmental (Fleckvieh) og Kjøttsimmental. Norsk Simmentalforening tok i 2015 ut de to testoksene Jegermeister P av Hovde og Ja P av Nes som semiokser etter endt testomgang i april Seminsalget er viktig for Norsk Simmentalforening. For at Kjøttsimmental skal kunne delta i nasjonalt avlsarbeid, det vil si at det testes Kjøttsimmentalokser i fenotypetest på Staur og at det tas ut norske seminokser av testoksene somsammen med stambokførte mordyr skal danne grunnlaget for norsk simmental avl. Semin salget for Kjøttsimmental ble i 2015 på totalt 1792 doser, som er en økning fra året før på 14%. 219 av disse 1792 solgte dosene i 2015, er ca. 500 doser av importokser. Det hadde vært ønskelig at andelen norske doser brukt på renraset Kjøttsimmentalkyr hadde vært noe høyere, da antall norske doser brukt på reinrasede kjøttsimmentalkyr gir grunnlag for tildeling av testplasser på Staur, samtidig som salg av semin fra norske seminokser gir grunnlag for avkomstganskning av norske seminokser, men det er selvfølgelig viktig at det også brukes importsemin for å tilføre norske kjøttsimmentalpoulasjon ny genetikk som bidrar bla til avlsfremgang. Når det gjelder seminsalget av Melkesimmental (Fleckvieh), var salget i 2015 på 3190 doser. Dette er en økning på 8 %, 238 doser i forhold til salget i Når dette skrives har det kommet seminstatistikk for januar og februar 2016 som viser at seminsalget av Melkesimmental (Fleckvieh) har fått en pangstart i de to første månedene i år. Salget har økt med 32 % / 175 doser, (757 doser januar og februar) i forhold til samme periode i Det merkes i styret i Norsk Simmentalforening at interessen for Melkesimmental (Fleckvieh) øker, både når det gjelder henvendelser direkte til oss eller for eksempel ved stand på Dyrskun Seljord o.a. Det er flere av henvendelsene som går ut på at noen vil krysse inn Melkesimmental (Fleckvieh) i besetninger med andre melkeraser, mens noen henvendelser er spørsmål om hvor man kan få kjøpt reinrasa kyr. Det blir spennende å se utover i 2016 hvordan seminsalget utvikler seg. Det er gledelig for meg som styreleder i Norsk Simmentalforening at det er så stor interesse for rasene våre Kjøttsimmental og Melkesimmental (Fleckvieh) for tiden, noen vil utvide med antall simmentalere andre vil gå til anskaffelse av simmentalere i tilegg til en annen rase på gården, noen vil krysse inn i eksisterende besetninger osv. Nå som jeg er inne på det gledelige må jeg også ta med at på Dyrskun Seljord i 2016 vil Melke simmental (Fleckvieh) være tilbake etter mange års fravær med utstilling av kyr i egen klasse. Jeg håper at medlemmer og andre som mottar Simmentalmagasinet 2016 synes det er interessant å lese. Lederens ord Bengt Vestgøte, styreleder i Norsk Simmentalforening simmentalmagasinet nr

4 FLECKVIEH/NRF Flotte krysningskviger i vakkert landskap! Fra Sollia på Tingvoll. Fortellingen om Digre og litt om slakteresultat på krysningskyr Her i Sollia driver vi melk og kjøttproduksjon. Alle oksekalver fôres opp, og om det enkelte år blir skjevfordeling mellom kvige og oksekalver, kjøpes det inn livdyr så balansen opprettholdes. Selv om krysningsandelen er nede på 25% er det høyere slakteklasse enn en skulle forvente, O etter 5 laktasjoner er ikke noe å skjemmes over. Fettklassen varierer etter hvor de er i laktasjonen og selvsagt fra dyr til dyr. Tekst og foto: Kristin Stølan Det krysses inn en del melkesimmental/fleckvieh, noe som gir gode resultater uansett kjønn på kalvene. Mest spennende er det selv sagt med kviger, da man får følge disse over flere år om alt går som det skal. Her inseminerer vi alle krysningskvigene med en NRF-okse med gode kalvingsegenskaper, da slipper vi de store bekymringene rundt kalving. Når en ser hvordan de kalver som kviger er det lettere å vurdere neste påsett. Så langt har vi ikke opplevd kalvingsvansker på krysningskvigene. I forrige magasin skrev jeg litt om slakteresultat på krysningsokser og våre erfaringer med krysningskyrnes avdrått. Som alle vet må selv gode kyr til slutt slaktes, siden sist har vi sendt fire krysningskyr til slakt. De som i hovedsak har NRF har nok erfart at resultat og oppgjør fra slakteriet sjelden er noe å skrive om. Gamle melkekyr havner ofte i dårligste klasse. (Krysningsprosent: Bianca & Hupsola, 50 % etter Hupsol. Litj-Rødlin, 25 % etter Samut og Digre, 50 % etter Diadora.) Navn Laktasjoner Sl.klasse Fett Sl.vekt. Bianca 4 lakt. O ,8 Hupsola 4 lakt. O ,1 L-Rødlin 5 lakt. O ,1 Digre 1 lakt. R ,9 Så var det denne «Digre» Hun kom til verden for snart tre år siden som årets attpåklatt og ble kalt Litja. Ved fødselen var hun å beskrive som normal til stor, som forventet siden moren var ei stor, men lav NRF-ku, og far en kraftkar med navn Diadora. 4 simmentalmagasinet nr

5 Bildene tatt med 10 måneders mellomrom. Datter av Gepard. Hun vokste normalt, men var hakket mindre siden hun var nesten tre måneder yngre enn resten av kalvene, og en direkte sammen ligning ble ikke helt rettferdig. Bonden selv sa til henne at «Det er bare ørene som vokser på deg, stakkars Litja». Men så begynte hun å vokse, og hun vokste og vokste... Så vokste hun litt til, og til slutt ruvet hun over alle i fjøset! Heretter ble hun kalt Digre. Da våren 2015 kom gikk hun ute på beite sammen med kyrne og de andre kvigene. Det ble kommentert at det var kanskje litt vel modig å ha en diger kjøttfeokse ute i lag med melkekyrne. Digre var en fredelig skapning, og lot seg heller bølle med av de tøffeste kyrne enn å knuffe og bryte selv. Rundt folk var hun og rolig og snill med mye personlighet. Utpå sommeren ble det kalving. Om det var lav smerteterskel eller divanykker vites ikke, men etter en morgen med mye drama fra Digres side, med blant annet dyp uling i nærmest ryggleie, kom en bitteliten kvigekalv til verden. Hun hadde selvsagt tilsyn underveis, og ved under søkelse lå kalven rett og alt var i orden. Kalven var sprek som en rakett og hadde småkrøllet brunsvart pels. Rasepreget var tydelig fra fleckvieh, med hvitt ansikt og flagrende dobbelthake mens fargen kom fra far, NRF. Ved melking var hun heldigvis bare snill. Med en krysshøyde på nesten 170 cm kunne det blitt vel spennende om hun var av den sprelske typen. Hun økte jevnt og trutt og lå stabilt på rundt 30 liter om dagen. Men utover senhøsten og vinteren ble hun plaget av en vond fot. Om det var arven fra mor, som ikke har de beste beina eller en indre skade er vi ikke sikre på. Det ble bestemt at hun skulle sendes før det ble enda verre med foten. Sammen med to andre kyr, en av de, Litj-Rødlin, krysning med aner fra den tyske oksen Samut, ble det siste farvel. Og nå har kalven hennes, Snuppå, begynt å vokse Som alle som driver med dyr vet er det enkelte individer som skiller seg ut. Om det er utseendet, lynnet eller andre særegenskaper varierer. Om vi har vært heldige med våre krysninger eller om «alle» er så spesielle kan jeg ikke uttale meg om, men samtlige her har gjort seg bemerket med lynne, utseende og personligheter. I år har vi ni krysningskviger som skal kalve og om alle de slår til og blir som forgjengerene sine blir det mye å prate om etter fjøsstellet. Årets nye fleckviehokser, både egenskaper og det økte utvalget gjør at det blir enda flere kvitfjes å se innom, og utenfor fjøsdøra i Sollia i årene som kommer. Digres datter, Snuppå. Årets første 25 % fleckviehkalver. Halvsøsken som kom lett til verden, og mødrene etter Egon og Hulkor er trivelige og øker jevnt og trutt i melkemengde. simmentalmagasinet nr

6 Sigurd held heile tida god kontakt med dyra. FOTO: HANS REIDAR KJÆRLAND Ein eigen ro i fjøset MED FLECKVIEH Desse orda kjem frå Sigurd Hatteberg i Rosendal. Simmentalmagasinet vitja Hatteberg i slutten av februar og fekk då sjå ein flott buskap med Fleckvieh, både av reinrasa- og krysningsdyr. Tekst og foto: Hans Reidar Kjærland og Sigurd Hatteberg Garden til Sigurd Hatteberg ligg i Rosendal i Kvinnherad kommune (Hordaland). Næraste nabo er det kjende Baroniet Rosendal. Sigurd er gift med Hilde frå Voss. Saman har dei to born på 8 og 12 år. Den dagen vi var der var Hilde og borna på vinterferie på Voss. I tillegg til gardsdrifta arbeider Sigurd i 60 % stilling som snekker hos Bygg firma Kjell Høyland. Med andre ord så treng han ikkje hjelp til søvnen når kvelden kjem. Nokre ord om Hatteberg. Garden Hatteberg er nemnd i gamle skrifter lenge før Baroniet Rosendal såg dagens ljos. Hatteberg har vore hovdingsete og settegard så langt tilbake som på 900- tallet. Baroniet kom på 1600-tallet. Sigurd har 30 årskyr og ein kvote på liter. Avdråtten i 2015 var 7918 kg med 4,32 % i fett og 3,36 % i protein gjev dette ein EKM på 8281 kg. I tillegg til dei 30 årskyrene kjem det 45 ungdyr og 15 slakteoksar som står på ein annan gard. Det er og nokre sauer på garden, mest for hobby og beiterydding. Garden er på 60 dekar og i tillegg forpaktar Sigurd 170 dekar. Sigurd overtok garden i 2004 og då var kvoten på liter. Garden til Hilde og Sigurd. Første Fleckvieh kalven kom til gards for 7 8 år sidan. Det var ein oksekalv frå underteikna. Denne oksen vart seinare brukt i avl. Nokre år seinare kom det og ein del drektige kviger frå Kvinesdal i Vest Agder. Sigurd har mest nytta sæden som Norsk Simmentalforrening har importert gjennom Geno. Han melde seg inn i foreininga i simmentalmagasinet nr

7 Det gjeld å ha oversikt over buskapen. FOTO: PRIVAT Godt stell er viktig. FOTO: HANS REIDAR KJÆRLAND Flotte dyr på kvar ein bås. FOTO: HANS REIDAR KJÆRLAND simmentalmagasinet nr

8 Kyr på veg til beite. FOTO: PRIVAT Ein nyfødd kalv på beite til stor overrasking for både firbeinte og to beinte. Som vi skreiv i overskrifta så er det ein eigen ro med Simmental i fjøset, i følgje Sigurd. Dette er dei roligaste dyra som har vore her på garden, seier han. Det er hardføre og livskraftige dyr med eit særdeles godt lynne. Han merkar dette endå betre i oksefjøset der han også har andre rasar. Sigurd har opplevd at fleire har spurt kvifor han driv med Fleckvieh. Kan det bli mjølk ut av dette då? Dette er det same som mange av oss andre har opplevd som driv med Fleckvieh. At ikkje andre bønder, Geno og rådgivarane til Tine snart kan byrja å lesa rasestatistikken så hadde dei sett at rasen mjølka meir enn NRF. Når det gjeld slakteklasse så kjem kyr i O og R, medan oksar kjem i slakteklasse R og U. Slik er det hos Sigurd også. Lite kalvingsvanskar har det vore. Enkelte kyr går langt over normal drektigheit for ei NRF-ku, gjerne 2 3 veker. Dei står til dei kalvar sjølve, seier Sigurd. Kvigene let Sigurd bli 30 månader før dei kalvar og det er ein fordel. No i år fekk Sigurd TINE-plaketten for 10 år med levering av elitemjølk. Det syner at mjølkekvaliteten heller ikkje er noko unnatak. Ein kan vel ikkje få ei betre «kombinasjonsku» i dag seier Sigurd og det er vi heilt einige i det vi takkar for oss. Vi vonar at vi får sjå meir til Sigurd sine dyr i åra som kjem. Ein flott buskap. 8 simmentalmagasinet nr

9 FOTO: HANS REIDAR KJÆRLAND 10 år og over kg i avdrått Tekst og foto: Hans Reidar Kjærland / Spermex Windy er ei 10 år gammal ku etter Waterberg som i 2015 oppnådde over kg mjølk. Med ein feittprosent på 4,13 og ein proteinprosent på 3,52 gav dette ein EKM (energi korrigert mjølkemengde) på kg Waterberg vart importert av NSF i Mor til Waterberg er den legendariske Rommi som også er mor til Hofherr og farmor til Wagut. Rommi var fødd i 1995 og levde i beste velgåande så seint som i 2010, då den blei omtala i første utgåva av Simmentalmagasinet. Likskapen mellom Windy som er i underteikna si eige og den meir berømte farmora er slåande. simmentalmagasinet nr

10 9929 Horst og 9930 Spiro Frå bladet Buskap nr. 3 i 1997 finn vi presentasjon av dei to første Fleckviehoksane som vart importert gjennom Geno. Det var 9929 Horst og 9930 Spiro. Norsk Simmentalforrening hadde riktig nok teke inn ein annan Fleckvieh okse nokre år tidligare og det var 9924 Max. Den vart importert som kjøttsimmental for ikkje å skapa for mykje vanskar. Framleis finn ein aner hos oss som går tilbake til desse oksane. Utvalet er nok langt betre i dag. Best på landbruk Bondevennen er eit redaksjonelt fritt blad tufta på samvirket sine idear lite og hendig format 40 nummer i året Bli abonnent du óg då har du fullt oversyn! - Telefon: simmentalmagasinet nr

11 Fleckvieh blant dei beste i Kukontrollen når det gjeld avdrått i 2015 Frå Kukontrollen har vi henta raseoversikten i Ser ein på oversikten så kjem mjølkesimmental svært godt ut på årsmiddel kg EKM (mjølkemengde i kg korrigert for fett, protein og laktose). Har ein under 4,00 i fett og under 3,20 i protein så for ein trekk og har ein over så får ein tillegg i EKM (energi korrigert mjølkemengde). Fleckvieh er i år på tredje plass etter Holstein og Brown Swiss men godt føre NRF med 8527 kg EKM. Dei 1081 kyrne som står i Kukontrollen er 75 % Fleckvieh eller meir. Kyr som ikkje er 75% finn ein i samlekode 98-krysning. Dvs at her finn ein alle krysningskyr i Noreg som Fleckvieh, Holstein, NRF, Jersey osv. som har under 75% i rasereinheit. Når det gjeld slaktevekt for oksar kjem Fleckvieh ikkje uventa best ut av alle raser, 339 kg på 549 dagar med ein slakteklasse på R- i middel. På mastitt var Fleckvieh best i I 2015 har tilfeller av mastitt auka frå 0,05 til 0,15. Det motsette har skjedd for Brown Swiss som har godt ned frå 0,14 til 0,06. Mest trulig skuldast desse store avvik at vi snakkar om små populasjonar. Tekst 1-NRF 2-Jersey 9-Holstein 11-Brown Swiss 13-Mjelkesimmental 98-Krysning Antall mjølkekyr Årsmiddel kg mjølk Årsmiddel kg EKM Årsmiddel fett 4,3 6,01 4,15 4,51 4,34 4,28 Årsmiddel protein 3,47 4,01 3,38 3,56 3,37 3,45 Slaktealder okser dager Slaktevekt okser kg Slakteklasse okser O O O O R R Fettgruppe okser Mastitt pr. årsku 0,21 0,19 0,21 0,06 0,15 0,19 simmentalmagasinet nr

12 Melkesimmental (Fleckvieh) Bruksokse Zepter Medlemspris per dose: 320,- For ikke-medlemmer: +kr 25,- Kommentar: Rasenavn: Fleckvieh Kategori: Bruksokse Avlsverdi: 137 Hornstatus: Ukjent Farge: Født: Opprinnelses land: DEU Utenlandsk nummer: Egenskaper Verdi Melk 131 Fotograf: Kjøtt 105 Hastighet 108 Fruktbarhet døtre 100 Døtre Sønner M: Nele MF: Hutoed MM: Nene MMF: 10/ Rau F: Zaspin FF: Zasport FM: Døtre med melk: 0 Døtre med eksteriøropplysninger: 0 Sønner med slakteopplysninger: 0 Kalvingsvansker far til kalv 103 Kalvingsvansker far til ku 111 Bein 111 Jur 115 Krysshøyde 102 Lav Hoy Zepter stammer fra en svært jursterk kufamilie og sjeldne blod - linjer på far- og morsiden. Sikker mot innavl! Oksen har sin styrke på melkeytelse og med + 0,14 på fett er dette en okse som kan brukes over alt. OBS! små kviger, Zepter har bare 103 på kalvingsforløp som far Zepter er genomisk testet. Bruksokse GS Heiduck Medlemspris per dose: 320,- For ikke-medlemmer: +kr 25,- Kommentar: Rasenavn: Fleckvieh Kategori: Bruksokse Avlsverdi: 121 Hornstatus: Ukjent Farge: Født: Opprinnelses land: AUT Utenlandsk nummer: Egenskaper Verdi Melk 110 Fotograf: KeLeKi Kjøtt 120 Hastighet 106 Fruktbarhet døtre 109 Døtre M: Alis MF: Gs Dionis MM: Anita MMF: Gs Rau F: Humid FF: Humberg FM: Døtre med melk: 0 Døtre med eksteriøropplysninger: 0 Kalvingsvansker far til kalv 105 Kalvingsvansker far til ku 109 Bein 103 Jur 115 Krysshøyde 109 Lav Hoy Heiduck er for deg som også tar ansvar for å produsere nok norsk biff samtidig som du trolig også har nok melk til å fylle kvoten. Mor til har i snitt på sju laktasjoner Heiduck er en østeriksk avkomstgransket seminokse. Sønner Sønner med slakteopplysninger: 0 12 simmentalmagasinet nr

13 Melkesimmental (Fleckvieh) Bruksokse Hubraum Medlemspris per dose: 320,- For ikke-medlemmer: +kr 25,- Kommentar: Rasenavn: Fleckvieh Kategori: Bruksokse Avlsverdi: 135 Hornstatus: Ukjent Farge: Født: Opprinnelses land: DEU Utenlandsk nummer: Egenskaper Verdi Melk 131 Fotograf: Kjøtt 102 Hastighet 106 Fruktbarhet døtre 102 Døtre M: Koenigi MF: Manitoba MM: Kenia MMF: 10/ Romel F: Hutera FF: Hutmann FM: Døtre med melk: 0 Døtre med eksteriøropplysninger: 0 Kalvingsvansker far til kalv 109 Kalvingsvansker far til ku 104 Bein 114 Jur 119 Krysshøyde 104 Lav Hoy Østeriksk seminokse for den som ikke helt vet om en skal bruke Holstein eller Melkesimmental (Fleckvieh) kg melk over snittet for rasen og jurindeks på Hubraum er også positiv på kjøtt. Indekser: 137, 133, 102, 115, 104, 102, 113,120. Sønner Sønner med slakteopplysninger: 0 Bruksokse Valeur Medlemspris per dose: 320,- For ikke-medlemmer: +kr 25,- Kommentar: Rasenavn: Fleckvieh Kategori: Bruksokse Avlsverdi: 140 Hornstatus: Ukjent Farge: Født: Opprinnelses land: DEU Utenlandsk nummer: Egenskaper Verdi Melk 124 Fotograf: Kjøtt 132 Hastighet 103 Fruktbarhet døtre 108 Døtre M: Waldi MF: Inhof MM: Wanda MMF: F: Vanadin FF: Vanstein FM: Døtre med melk: 0 Døtre med eksteriøropplysninger: 0 Kalvingsvansker far til kalv 101 Kalvingsvansker far til ku 110 Bein 103 Jur 107 Krysshøyde 102 Lav Hoy Valeur er en Vanadin-sønn. Vanadin er helt eksepsjonell på kjøtt Valeur er i samme kategori og anbefales brukt som krysningsokse med Holstein og NRF Valeur er en tysk, genomisk testet seminokse. Sønner Sønner med slakteopplysninger: 0 simmentalmagasinet nr

14 Melkesimmental (Fleckvieh) Bruksokse Evergreen Medlemspris per dose: 285,- For ikke-medlemmer: +kr 25,- Kommentar: Rasenavn: Fleckvieh Kategori: Bruksokse Avlsverdi: 138 Hornstatus: Ukjent Farge: Født: Opprinnelses land: DEU Utenlandsk nummer: DE Egenskaper Verdi Melk 131 Fotograf: KeLeKi Kjøtt 108 Hastighet 108 Fruktbarhet døtre 99 Døtre M: DE Sally MF: AT Gs Rau MM: DE Silvi MMF: DE Merwert F: DE Everest FF: DE Ermut FM: DE Liniwin Døtre med melk: 0 Døtre med eksteriøropplysninger: 0 Kalvingsvansker far til kalv 116 Kalvingsvansker far til ku 103 Bein 120 Jur 110 Krysshøyde 95 Lav Hoy Evergreen, kvigebedekker og ubeslektet med tidligere Melkesimmental (Fleckvieh)-importer. Høy melkeytelse, og med et meget godt ekstriør Evergreen er en østeriksk, genomisk testet seminokse. Sønner Sønner med slakteopplysninger: 0 Bruksokse Weltass Medlemspris per dose: 320,- For ikke-medlemmer: +kr 25,- Kommentar: Rasenavn: Fleckvieh Kategori: Bruksokse Avlsverdi: 145 Hornstatus: Ukjent Farge: Født: Opprinnelses land: DEU Utenlandsk nummer: Egenskaper Verdi Melk 130 Fotograf: Kjøtt 123 Hastighet 105 Fruktbarhet døtre 104 Døtre M: MF: Vanstein MM: MMF: 10/ Samson F: Weltenburg FF: Wyoming FM: Døtre med melk: 0 Døtre med eksteriøropplysninger: 0 Kalvingsvansker far til kalv 103 Kalvingsvansker far til ku 107 Bein 104 Jur 111 Krysshøyde 102 Lav Hoy Weltass har sin styrke i fettinnhold i melka med + 0,25 % over middels! I tillegg til meget høy kjøttindeks, og melkekurveindeks på hele 121, rangerer Weltass helt øverst på den genomiske seleksjonslisten for 2015 og er en flott representant for rasen. Sønner Sønner med slakteopplysninger: 0 14 simmentalmagasinet nr

15 Melkesimmental (Fleckvieh) Bruksokse Herz Medlemspris per dose: 320,- For ikke-medlemmer: +kr 25,- Kommentar: Rasenavn: Fleckvieh Kategori: Bruksokse Avlsverdi: 141 Hornstatus: Ukjent Farge: Født: Opprinnelses land: DEU Utenlandsk nummer: Egenskaper Verdi Melk 124 Fotograf: HaKa Kjøtt 112 Hastighet 108 Fruktbarhet døtre 100 Døtre M: Livana MF: Vanstein MM: Lilly MMF: 10/ Weinold F: Hurrican FF: Hulkor FM: Døtre med melk: 0 Døtre med eksteriøropplysninger: 0 Kalvingsvansker far til kalv 101 Kalvingsvansker far til ku 112 Bein 112 Jur 113 Krysshøyde 107 Lav Hoy Herz er en okse med topp bruksegenskaper og produksjonsindekser. Trygg i alle sammenhenger. Melkekurveindeks på 129. Okse som avler meget fine avkom som også skaper trivsel i fjøset Hertz er en genomisk testet tysk seminokse. Sønner Sønner med slakteopplysninger: 0 Spar tid med nytt gjerdesystem Tåler store påkjenninger Lett å vedlikeholde Kan ha lengre strekk mellom pålene Gjerdesystemet som sparer deg for mye - Av bønder til bønder post@gjerdesystem.no tlf Et norsk produkt fra: simmentalmagasinet nr

16 Et kvalitetsstempel på reinrasa kjøttbesetninger som overholder TYRs spesielle krav til seminbruk, produksjonsdokumentasjon og helse. Følgende krav må være oppfylt for å bli: Aktiv Avlsbesetning 2016 Veiing 1. Minst 80 % av fødte kalver i 2014 skal være veid med vekt ved fødsel, 200 og 365 dagers alder så lenge det står i besetningen det er født i (dyret er med i tellingen dersom det har kommet innenfor aldersintervallet for den aktuelle vekta og det står i besetningen). Gjenbruk 2. Minimum 30 % av besetningens stambokførte hunndyr skal være inseminert eller bedekt med seminokse i Minimum 20 % av besetningens stambokførte hunndyr skal være inseminert eller bedekt med norsk seminokse i For raser uten norskprodusert sæd gjelder ikke dette punktet. 4. Minimum 10 % av besetningens stam bokførte hunndyr skal være inseminert eller bedekt med norsk seminokse som er ungokse det aktuelle året. For raser uten norskprodusert sæd gjelder ikke dette punktet. 5. Det skal være inseminert eller bedekt med minst to forskjellige okser i besetningen det aktuelle året (av de stambokførte hunndyrene). Bruken skal være i besetningen som søker. Dvs. at man kan ikke oppfylle vilkårene med å kjøpe inseminerte, drektige kyr. Fenotypetest 6. Besetningen forplikter seg å stille minst én godkjent testkandidat til disposisjon for rase-laget testomgangen dersom det drives et nasjonalt avlsarbeid for rasen. Besetningsstørrelse 7. Besetningen skal ha hatt minst ti stambokførte mordyr registrert i Storfekjøttkontrollen i 2013 (mordyret må ha kalvet minst en gang). Import 8. Besetningen skal ikke ha tatt inn i besetningen utenlandske levendeimporterte dyr de siste tre årene. 9. Fødte dyr som er resultat av import av utenlandsk semin- eller embryoimport siste tre år skal som hovedregel ha oppfylt KOORIMPs tilleggskrav på importtidspunktet. For besetninger som har flere raser gjelder punkt 1 4 for rasen det søkes status Aktiv Avlsbesetning for. KÅLÅDALEN MELKESIMMENTAL Ole Jakob Berget 2665 Lesja Tlf: Mobil: E post: ole.jakob.berget@gmail.com MORKEN SIMMENTAL Anders Morken Harpefoss 2647 Sør Fron Tlf: E post: andmorke@bbnett.no STUSTAD SIMMENTAL Bengt Vestgøte Hennumveien 23, 3408 Tranby Mobil: E post: bengves@online.no NES SIMMENTAL Bjarte Nes Stubberud, 2653 Vestre Gausdal Mobil: E post: bjartnes@bbnett.no HÆGLAND SIMMENTAL Ingemund Skårland Hæglund. Kvås 4580 Lyngdal Tlf: SPILLUM SIMMENTAL Kåre Kvåle Moen Gård 7820 Spillum Mobil: E post: kare.kvale@korall.no DEGVOLL SIMMENTAL Skjølaas ANS v/odd Henning Skjølaas Møllerhagenveien Kolbu Mobil: E post: vibtof@hotmail.com SØR-BAKKE SIMMENTAL Trond Pedersen Komnesveien Hvittinfoss Tlf E post: tro p6@online.no HAKADAL VERK v/øyvind Wold Greveveien Hakadal Tlf: E post: hakadalverk@gmail.com 16 simmentalmagasinet nr

17 SPERRE SIMMENTAL v/ole Høystad Høystadvegen Ringebu Tlf: E post: olehoystad@hotmail.com AVLUND SIMMENTAL Simen Avlund Kanadavegen Follebu. Tlf: E post: siavlund@bbnett.no HEGNES SIMMENTAL Frode Størseth 7530 Meråker Tlf: E post: frode.storseth@online.no HOVDE KJØTTFE Kristian Hovde Hovdevegen Brumunddal Tlf: Epost: kristianhovde@yahoo.no TORSHOV SIMMENTAL v/jørgen Thorshov Hammerveien Enebakk Tlf: E post: jorgen.thorshov@online.no GLOMSHELLER SIMMENTAL v/nils Arvid Andreassen Glomsheller 4580 Lyngdal Tlf: Ta kontakt med Simmentalforeninga dersom du ønsker en besetningsannonse i bladet! Future Stålhaller Flyttbar hall kr 22900,- eks. mva. Uten treverk og frakt. Permanente haller på 8, 10, 12, 14 og 16 m. bredde. Lengden og portløsninger bestemmer du selv. Topp kvalitet i plater krommet etter hallens form. CABE kraft- og beitepuss etc. til landbruk og entreprenør. Future Rundballehaller Norge DA Tangen Gård, 2580 Folldal Tlf / Vestfold E-post: post@futurehaller.no simmentalmagasinet nr

18 Seminokser fra Simmental Simmental den beste mordyrrase med de høyeste avvenningsvekter i krysningsavl og renraseavl. Simmentalkyr er i særklasse den mest effektive ammekua, utnytter norske beiteressurser best av alle kjøttferaser ved å produsere flest kilo kjøtt på kalven med sin gode melkeevne i beitesesongen. Kryss inn Simmental for effektiv kjøttproduksjon! Ja P av Nes Ja P av Nes, kollet seminokse Ja P uttatt som seminokse etter endt testomgang 2014/15. Ja P hadde testomgangens beste kåring og høyeste ryggmuskelmål (8,7cm), noe som indikerer høy slakteklasse. Ja P er noe under middels stor og har en enorm kjøttsetting. Ja P har som far tyske Lucky Luke Pp og morfar er britiske Keeldrum Schubert. Ja Ps avkom forventes å fødes lett og ha fødselsvekter som middels for rasen med middels tilvekst, gode slaktevekter og meget høy slakteklasse. Døtre forventes å ha gode moregenskaper Jegermeister P av Hovde Jegermeister P av Hovde, kollet testvinner fra testomgangen 2014/15. Jegermeister P, er en okse uten svak heter med tilvekst på ca. to kilo per dag og enorm på fôrutnytting. Jegermeister P er middels stor og godt kjøttsatt og har fødselsvekt på kun 38 kg. Jegermeister P har britiske Keeldrum Schubert som far og morfar er tyske Poldau PP. Avkommene forventes å ha fødselsvekt under middelet med enorm tilvekst og høy slakte klasse. Det forventes døtre med gode moregenskaper og god fruktbarhet. Jegermeister Ps mor, stb.nr 37800, har meget god fruktbarhet med tre kalvinger på 22 måneder, alle tre etter inseminering Ja P og Jegermeister P er tilgjengelige hos inseminører og på sædruta. Se og Oksekatalogen for flere okser fra Simmental 18 simmentalmagasinet nr

19 Eliteokser Eliteokser fra Simmental, Norges beste mordyrrase. Sim men tal kua er kua som renrasa og som krysnings ku avvender de tyngste kalvene på grunn av sin gode mjølkeprodusjonseve. Best utnytter norske beiteressurser på utmark og innmarksbeiter ved å produsere flest kilo kjøtt på kalven i den perioden det produseres billigst, i beitesesongen. Kryss inn Simmental for effektiv kjøttproduksjon! Frost av Teleneset Frost av Teleneset, kollet eliteokse født En solid, middels stor og godt sammensatt simmentalokse som forventes å gi avkom med fødselsvekter omtrent som rasemiddelet med meget god tilvekst høye slaktevekter og slakteklasser samt og avle døtre som melker godt og kalver lett. Frost av Teleneset er ikke egnet for bruk på kvige men anbefales brukt på ku i reinraseavl og i kombinasjon med tunge kjøttferaser. Frost av Teleneset er førsteprioritetsokse som far til testokser 2017/ Gulli av Stustad Gulli av Stustad, kollet eliteokse født er en noe under middels stor, meget godt kjøttsatt simmentalokse som forventes å gi avkom med noe under middels fødselsvekter, middels tilvekst og med høye slakte vekter, meget høy slakteklasse og lite fett. Døtrene forventes å ha kalvingsevne som rasemiddelet. Gulli av Stustad er egnet for bruk i reinraseavl, og i kombinasjon med andre kjøttferaser. Gulli av Stustad er førsteprioritetsokse som far til testokser i 2017/ Eastwood av Solnes Eastwood av Solnes, hornet eliteokse født Eastwood av Solnes er en noe under middels stor simmentalokse som gir avkom som fødes meget lett, har lave fødselsvekter, noe under middels tilvekst, har middels slaktevekter god slakteklasse og noe svake på fett. Avkom etter Eastwood av Solnes sies å ha et godt lynne. Eastwood av Solnes anbefales brukt på kviger og i kombinasjon med lette kjøttferaser. Eastwood av Solnes er andre prioritetsokse som far til testokser 2017/ Elvis P av Hovde Elvis P av Hovde er en kollet eliteokse født Elvis P av Hovde er en middels stor simmentalokse som gir avkom med fødselsvekter og tilvekst omtrent som rasemiddelet. Avkommene har slaktevekter og slateklasse noe over middels for rasen men er noe svake på fett. Elvis P av Hovde er spesielt godt egnet som morfar ved å være spesielt sterk på moregenskaper og er særlig godt egnet i reinraseavl, kombinasjon med kjøttfekryssninger og andre kjøttferaser der man ønsker å forbedre disse egenskapene. Elvis P av Hovde er andre prioritetsokse som far til testokser 2017/2018. Avlsverdier Simmental seminokser Simmental Fødselsforløp Vekstegenskaper, vekt ved alder Slakteegenskaper Moregenskaper STATUS Seminnr. Navn Kvige Ku Slaktevekt Slakteklasse Fettgruppe Døtres kalvingsevne ** *** *** *** *** *** *** *** * Døtres evne til å avvenne tunge kalver ** *** *** *** *** *** *** *** * ** ** *** *** *** *** *** *** ** * ** ** *** *** *** *** *** *** *** * * ** *** *** *** *** *** *** *** * ** *** *** *** *** ** * * *** *** *** *** *** ** * * * ** * ** * * * ** * * * * * * * * * * * * * ** ** * * * Finnes på sædruta *** = god sikkerhet ** = god sikkerhet for dyr uten informasjon fra avkom * = moderat sikkerhet Må spesialbestilles Ingen stjerne = dårlig sikkerhet simmentalmagasinet nr

20 Importokser Simmental importokser 2015/2016. Norsk Simmental forening hadde semin import av tyske Strabinos PP, Britiske Dirnanean Apostle, Østeriske Rekord Pp og tyske Levis PP. Disse seminoksene hadde bestillingsfrist med ønsket utleveringsmåned i Doser fra disse seminoksene ble importert etter antall bestilte doser. Oksekalver etter disse seminoksene er meget intresante som testokser i 2016/ Dirnanean Apostle PP Rekord Pp Dirnanean Apostle PP, homozygot kollet britisk seminokse. Britisk avkomgranskning viser at britiske avkom har noe under middels fødselsvekter, høye 200 dagersvekter 365 dagersvekter som for rasemiddelet, meget høyt ryggmuskelmål, god slakteklasse. Døtrene har melkemengde som rasemiddelet. Interessant avstamning ved å ha New Zealandsk far og britisk mor som også har kanadisk blod i årene Rekord Pp, østerisk hetrozygot kollet seminokse. Østeriske avlsverdier viser produksjonsegenskaper samlet på 124 og totalindeks 126. Østerisk omtale: Middels stor okse og godt kjøttsatt okse med et meget godt eksteriør, spesielt fremheves muskel og alternativ blodlinje til de mest kjente linjene Strabinos PP Strabinos PP, homozygot kollet tysk seminokse. Tyske avlsverdier: Fødselsforløp 100, vekstegenskaper 115, muskel 119. Samlet indeks 124 med 75 % sikkerhet. Strabinos PP omtales i tyskland som perfekt simmentaltype, et meget godt fundament og enorm muskelmasse Levis PP Levis PP, tysk homozygot kollet seminokse med tyske avlsverdier totalindeks på 120, vekstegenskaper 100, muskel er ungokse uten opplysninger fra egne avkom. Mor Anne Lise P har en meget god bedømmelse, der 9 er best har Annelise P fått 9 på type, 9 på muskel og 9 på beinbygning. Avstamning Simmental seminokser Seminokse Far Farfar Morfar Ja P av Nes Lucky Luke P (Ger) Laki 2 PP (Ger) Keeldrum Schubert (Gbr) Jegermeister P av Hovde Keeldrum Schubert (Gbr) Dernanean Jacob (Gbr) Poldau PP (Ger) Frost av Teleneset Steinadler PP (Ger) Stachus P (Ger) Lynum Pasko (Nor) Gulli av Stustad Poldau PP (Ger) Power Gold (Dan) Stål av Vollum (Nor) Eastwood av Solnes Holm Ulrik (Dan) Rosas Probat (Dan) Scotland Hooray Henry (Gbr) Elvis P av Hovde Brasil P av Almanuet (Nor) Hedtoft United P(Dan) Vegard av Stubberud (Nor) Strabinos PP (Ger) Strabino PP (Ger) Strabos Pp (Ger) Henri P (Ger) Dirnanean Apostle PP (Gbr) Rissington Grand P (NZL) Rissington Admiral (NZL) Starline Nelson (Gbr) Rekord Pp (Aut) Referent (Aus) Gs Ralmen (Aus) Heraldik PP (Ger) Levis PP BW Lincoln PP (Ger) Libero P (Ger) CSW Leopold P (Ger) 20 simmentalmagasinet nr

21 FORMEL Biff sortimentet Veien til lønnsom kjøttproduksjon! Alle kraftfôrblandinger til okser har et høgt innhold av mineraler tilpasset behovet til dyr i vekst. FORMEL Biff Passer sammen med middels grovfôr (0,80-0,90 FEm/kg TS). Allround blanding i storfekjøtt produksjonen. Gir god proteindekning frem mot slakting Mengde: opptil 5-6 kg per dag FORMEL Biff Kompakt Brukes der oksene fôres med svært godt grovfôr (>0,9 FEm/kg TS). Mest aktuell til tidlig slaktemodne raser som Hereford, Aberdeen Angus og NRF. Mengde: 1-3 kg per dag (dekker mineralbehovet ved 1,5 kg/dag) FORMEL Biff Intensiv Fiberrik blanding som passer når det er lite tilgang på grovfôr eller seint høsta grovfôr der det kreves høge kraftfôrmengder. Mengde: 5-8 kg per dag simmentalmagasinet nr

22 Anders Morken, Ole Høystad, Nelly og Gudbrand studerer planløsning og fanghekk. Samarbeid gir muligheter Fjøssystemer inngikk i 2015 samarbeid med Norsk Simmentalforening. I denne avtalen gis det 25 % rabatt på innredning og vekter til medlemmer i foreningen. I tillegg til dette er det beskrevet gjensidig markedsføring i forbindelse med hjemmesider, arrangementer og utstillinger. Tekst: Anders Bergum, Fjøssystemer Øst Fjøssystemer er en landsdekkende aktør innenfor all husdyrproduksjon. Dette er alt fra selve planleggingen og tegningsarbeid til levering av tradisjonell innredning og fôring. I tillegg har Fjøssystemer en egen byggavdeling som i hovedsak setter opp fjøs med stål som bærekonstruksjon, men med ulike materialer som dekker tak og vegg. Dette kan være blant annet massiv tre eller sandwichpaneler. Kalvgjømme i framkant av liggebås. Oksekalv etter ExcaliburPp, morfar Apolle av Nes. 22 simmentalmagasinet nr

23 Det er likevel viktig å poengtere at Fjøssystemer er inne i utrolig mange ombygginger. Per i dag står mange foran valget mellom fortsatt drift eller å gi seg med husdyrproduksjon. Ammeku vil for mange være et veldig godt alternativ både med hensyn til utnyttelse av ressursgrunnlaget på den enkelte gard og en bedre mulighet til å benytte eksisterende bygninger uten altfor store investeringer. Det er likevel viktig å gjøre seg noen grunnleggende betraktninger før beslutningene blir tatt. Hva er tilstanden på bygningene, omfanget av framtidig produksjon og behovet for arbeidsinnsats? Tenk også på sikkerhet med fangfronter til alle dyr og hvordan registreringsarbeidet kan utføres med veiing på enkel og sikker måte. Husk også behovet for nok fødebinger, gode kalvgjømmer og enkel forflytting av dyr. Før ombygging høytørke høytørke Mjølkerom Gang WC Dusj Silo Silo Div Etter ombygging høytørke høytørke Ombyggingsprosjekt Hov i Øyer Utgangspunktet for prosjektet var et mjølkekufjøs for 14 kyr, en spaltebinge for okser og fire båser for kviger samt utrangert kalv avdeling. Omyggingen omfattet ombygging av to siloer i låve til saufjøs og ombygging av kufjøs til liggebåser med tilsvarende produksjon. Liggebåsavdeling med kalvgjømme ble bygd på langs langvegg. Kalvavdeling ble føde avdeling. Alle fronter er med fangfunksjon og sikkerhetsutløser ved fall. Låve/fôrsentral benyttes som friareal ved veiing og kluv skjæring. Fødselsvekt blir registrert ved bruk av klemvekt (27 kg) be regnet for sau. Samme digitale veie hode som benyttes når voksne dyr veies Kalvgjømme utlasting stallboks påbygg stallboks Gang Fødebinge 12 vfs 12 vfs 12 vfs Fødebinge dusj/wc Kontor 12 vfs Snitt eksisterende og tilbygg Styremedlemmer i Simmentalforeningen på fjøsbesøk Veldig hyggelig når en får besøk. Kvelden går fort når det både er sosialt og faglig. Fjøssystemer håper på hen vendelser både når det gjelder ombygging og nybygg. Vi ønsker å kunne være bidragsyter i hele prosessen. Det er bare å benytte oss om du ønsker skisser og planløsninger. Se gjerne på vår hjemmeside for mer inspirasjon. Vi er tilgjengelig både på e-post og telefon. simmentalmagasinet nr Langvegg ble flyttet ut tre meter for å gi plass for liggebås og kalvgjømme. Det ble satt ned stolper som holder en ståldrager i den opprinnelige veggen. Taket ble endret med en «gitterdrager» slik at møne fortsatt ble symetrisk. 23

24 Linda trives med alle vennene Linda Engebretsen kjøpte gården Søråsen sammen med et vennepar i Linda hadde to krysnings kviger og en enorm kjærlighet for kyr. Gården var temmelig nedslitt, med 120 dekar skog og 24 dekardyrkbar jord. Tekst og foto: Guro Th. Alderslyst, TYR Men Linda er en ivrig dame hennes erfaring med kyr var fem år i melkefjøs, men hun søkte kunnskap der hun kunne. Blant annet meldte hun seg inn i Nortura og fikk kontakt med Biffringen. Linda kan ikke få fullrost rådgiverapparatet hos Nortura «de er helt uvurderlige, spesielt Ingar Andersen, Elisabeth Kluften og Kristian Heggelund.» I 2010 ble Linda igjen alene med gården. Det vil si; hun er langt fra alene. Sammen med henne bor det tre barn, en flokk ammekyr, ei melke ku, en gjeng kalver, noen hester, en lama, høns og noen hunder av rasen Cairn terrier. Linda er oppdretter av Cairn terrier men hennes hunder er først og fremst familiemedlemmer og kosedyr. Men det drives et bevisst avlsopplegg, og hundene er i hovedsak importert fra Storbritannia. Året 2010 var året Linda ble alene om gården, det var også det året hun kjøpte sin første Simmental-kvige. Men hun understreket at hun liker alle raser, og liker krysning. Det synes i fjøset hennes også der finner en blant annet tre Rødkolle-kyr. Men det er Simmental som er blitt «hennes» rase og hun har blant annet levert okser til test de to siste årene. I år er det Knerten av Søråsen som står på Staur og det meldes om at han gjør det svært bra der. Dattera til Linda, Ella Emmeline skyter inn at mamma egentlig ikke ville melde han på «men hun gjorde det når jeg sa det.» Det ble satt opp et kaldfjøs på Søråsen i 2007 og da forsvant to dekar dyrka mark. I fjor ble det bygd inntil en ungdyravdeling på baksiden av dette. Dessuten har de noen få dyr i et gammelt melkefjøs det er først og fremst Ella Emmelines ku, og NRF-kua de har for melk til eget bruk. Dyra på Søråsen har det godt, men Linda legger ikke skjul på at hun drømmer om et eget oksefjøs. I oksefjøset skal Simmental- og Raukolle-oksekalver få være, mens alle andre kalver sendes til Biffringen. Mellomtittel Når vi er på besøk er det midt i kalvingsperioden og det er kaldt. Gradestokken i bilen viser 27 grader. Det er litt i kaldeste laget for nyfødte små kalver. Men oppfølginga i dette fjøset er god. I kalvingsperioden er det tilsyn i fjøset minimum annenhver time hele døgnet. Etter ei kalving går aldri Linda vekk fra mor og barn før hun ser at kalven suger godt. Kalvene tørkes, veies og merkes og nå som det er så kaldt får de på seg dekken de første dagene. «Jeg har dessverre opplevd at mor har lagt seg på kalven sin når den har 24 simmentalmagasinet nr

25 frakk det er ikke mye gøy.» Det brukes kalvingsbinge som mor og barn også får være i ei stund etter kalving. Dyra slippes ikke i utmark, men på inngjerda arealer på gården hvor det er cirka 100 dekar beiter etter at skog er hogd og marka bearbeida til beite. Ellers leier Linda en del beiter i nærheten av gården innenfor en radius på 20 km eller i nærheten. Alle dyr på beite har tilsyn morgen og kveld og dyra telles. I 2009 hadde de angrep fra bjørn. Dokumentert som antatt bjørneangrep av SNO det gikk bra med den kviga. Men det er både ulv, bjørn og gaupe i området så en må være på vakt. Kalvene selges så inn til Biffringen. Dette er et opplegg som fungerer godt og som Linda føler gir mye tilbake til de som er med her. «Guri og Erlend (adm: Gjølstad Røhnebekk) gir alt og da er det bare for oss andre å følge på.» Det er et miljø for ammeku i området hvor Linda bor, men det har vært vanskelig å få til noe særlig aktivitet. Tida strekker ikke til og folk har til en viss grad nok med seg selv. Linda sier at hun gjerne vil ha et nettverk- «det er viktig for så mye, blant annet for å kunne unngå disse dyrvernstragediene. Derfor er det bra at det er et miljø med blant annet julebord og den slags rundt Biffringen.» Som tidligere nevnt er Linda en engasjert dame. Hun synes det er spennende med avl og semin. Neste mål nå er å oppfylle kravene og bli aktiv avlsbesetning. Det målet tror hun at hun når i løpet av året. Linda er optimist, men hun synes utviklinga i det norske samfunnet er skremmende i forhold til holdningene til matproduksjon. «Jeg håper folk forstår at vi ikke er selvforsynt med mat, og det er ikke bare, bare å starte opp med matproduksjon på nedlagte bruk. Fellesskap og kompetanse er viktig derfor er for eksempel Biffringen veldig bra for oss som er med», avslutter Linda. simmentalmagasinet nr

26 Kjellaug og Svein Narve vektlegg lynne i avlsplanlegginga. I fjøset har dei rolege dyr, som er trygge på bøndene, og glade for litt kos. Mat for helsa Tekst og foto: Jane Brit Sande, Bondevennen For 15 år sidan var det ti mjølkekyr på garden. No blir utmark og kulturlandskap beita av ammekyr av rasen simmental. Pauserommet er som ei lita stove. To brukarar i VTA-plassar (Varig Tilrettelagt Arbeid) er grunnen til komforten. I 13 og 14 år har dei vore på garden til Kjellaug Solli Veshovda og Svein Narve Veshovda, Eigersund kommune, i Rogaland. Det er mykje som engasjerer Svein Narve. Mennesket er ikkje det einaste. Han og Kjellaug er bønder med ammeku-produksjon i Egersund, Rogaland. Rasen er simmental, beita på og rundt garden er ressursen. Tilhengar av rasen Det var lenge mjølkeproduksjon på garden, men 10 mjølkekyr og 60 tonn i mjølkekvote var ikkje noko Svein Narve ville halde fram med. Han starta så vidt å bygge seg opp med kjøtfe med stut av Hereford, kryssa med NRF. For meir enn 12 år sidan selde Svein Narve mjølkekvoten. Det tok ikkje lang tid før eg fekk augna opp for simmental, og dei siste ti åra har me berre nytta stut av denne rasen i avlsarbeidet her på garden, seier han. Det var tilfeldigheter som gjorde at Svein Narve i det heile tatt fekk stifta kjennskap til rasen. Det handla om å finna ein rase som kunne vere nyttig på beiteressursane som er tilgjengeleg på garden, då dei har betrakteleg mykje meir beiter enn dyrka jord i områda rundt og på garden. Svein Narve er full av lovord om rasen, og meiner simmental er ein rase som passar Dalane-regionen veldig godt. Her i Dalane har me mykje kupert og ulent terreng, og fjell og bratte knausar. Her trivst dyra godt, me har ikkje mista eit einaste dyr, seier han. Kalving er så tidleg som mogleg, det er meir enn 60 kalvingar frå desember til mars. Kalvane skal bli så store som mogleg før vinteren kjem. Slaktinga startar i september, og han sender dyr til slakt fram til jul. I tillegg blir nokon dyr selde til liv. Ein tur til Sveits for få år sidan, bekrefta for Svein Narve at dei har riktig rase på beita sine. Rogaland Bonde- og Småbrukarlag tok turen til alpelandsbyen Wengen, i Sveits. Me besøkte fleire smågardar, i snitt talte me 15 dyr på gardane. Dei nytta berre simmental. Det var bratte fjellsider, og kyrne klatra oppover. Det er vanskeleg å sjå føre seg korleis ei ku kan legga seg ned, utan å renne ned bakkane, fortel Svein Narve entusiastisk. Kan tru eg gler meg til me skal på tur til Sveits igjen! Det er ikkje beiteforholda aleine, som gjer at Svein Narve vil heie fram rasen. Han viser til fleire andre kvalitetar han meiner er gunstige. Me kan produsere mykje kjøt på ein beitesesong, dyra har eit godt lynne, ei sterk helse og sterke føter. Eg kan trygt råda andre bønder til å satsa på denne rasen, seier han. Eg er overbevist om at simmental er rett rase for Dalaneregionen. 26 simmentalmagasinet nr

27 Med kamera installert i fjøset, kan Kjellaug og Svein Narve følgje med på kalvinga frå pauserommet. Dyra går inn og ut som dei sjølv vil, men i periodar er døra stengt av for dei vaksne dyra, slik at kalvane kan få litt fred innandørs. Utnytter sesongen Her i Dalane-regionen har me landets lengste beitesesong, meiner Svein Narve, og viser til dei klimatiske forholda. Her er det lite snø, lang kystlinje, og store areal med ubrukte beiteressursar. Han ynskjer at fleire bønder vil vere med å nytta grasressursane som finnast i beitene, og fokusere på å ha ein kvalitetsproduksjon. Det handlar om å produsere på naturens premisser. Me maksimerer ressursgrunnlaget rundt oss og garden. Eg vel kallar produkta mine naturkalv, og eg meiner «natur» er vel så flott som økologisk, seier Svein Narve. Eg har tatt eit bevisst val om å ikkje gjere drifta om til økologisk. Eg er interessert dyr og jord, ikkje papir og kulepenn som det blir ein del av med økologisk drift, slår han fast. For å utvikla ein robust kropp, får påsettkvigene kraftfôr gjennom den første vinteren. Elles er det berre beite og grovfôr, supplert med fri tilgang på multitilskot, som blir servert. Verken før eller etter kalving, får kyrne kraftfôr, det er berre dette multitilskotet eg nyttar. Dette fungerer utruleg godt. Kyrne kjem raskt i brunst, og får livskraftige kalvar. I 2015 var det 60 kalvingar i fjøset, og null kalvingsproblem, fortel han stolt. For at kyrne skal få kalve i fred, har Kjellaug og Svein Narve installert eit kamera i fjøset, som er kopla til datamaskinen dei har på pauserommet. Der følgjer dei med, og Svein Narve meiner at dei kan sjå det der, om kua treng hjelp. Då slepp kua bli forstyrra av lydane frå oss som kjem innom for å sjekke, og me kan la naturen gå sin gang i fred og ro, seier han. Enkle løysningar Kjellaug og Svein Narve har 1000 daa kulturbeite, og i tillegg kjem utmarksbeiter. Med beiteområde av ein slik storleik, kjem ei stor arbeidsmengde i gjerding. Svein Narve starta tenke nytt, og utvikla eit gjerdesystem. Eg ville ha noko som er billig og effektivt. Det har eg lukkast med, spesielt på storfesida. Både innsatsfaktor og kostnadar er kraftig reduserte. Det beste er tilbakemeldingane. Så lenge straumen er på, er det ingen dyr på feil side av gjerdet, fortel han nøgd. Fjøsbygningen bærer preg av visjonen om enkelt og billig. Murane er støypte, og dei har nytta villmarkspanel og takstein. Prislappen kom på 2 millionar kroner. Bygningen er fin, og ligg flott i terrenget. Dyrevelferd er i høgsetet, og røktaren har det og godt, fortel Svein Narve nøgd. Fjøset er bygd for å passa saman med beiteprinsippa hjå Kjellaug og Svein Narve. Fjøset er delt i to romslege gardar på 300 m2, med ein kalvingsgarde, som kan delas inn ytterlegare med hjelp av grinder, mellom dei. Flokken er hovudsakleg delt i to delar: Før og etter kalving. Dyra går inn og ut som dei ynskjer, og har god plass til å lufte seg ute. Svein Narve har asfaltert rundt fôrbrettet, som er utandørs, og dette området måler totalt 2,5 daa. Fôrbrettet er naturleg plassert som eit skilje i uteområdet. Neste prosjekt på blokka, er å få eit tak over fôrbrettet, kommenterer Svein Narve. Mini-forsking Svein Narve var overbevist. Den bevisst, sterkt reduserte bruken av kraftfôr, måtte vel ha noko å seie for kvaliteten på kjøtet? Kunne det vere eit sunnare alternativ i sluttmarknaden? Fire kalvar, to tvillingpar med same far, vart delt i to grupper med ein kalv frå kvart tvillingpar. Den eine gruppa gjekk på beite, og hadde same fôringsopplegg som Kjellaug og Svein Narve har på garden heile året. Den andre gruppa var i eit intensivt fôringsopplegg, der dei fekk høy og biffkraftfôr. Så snart dyra var kome gjennom slaktelinja, kjørte Svein Narve dei til laboratoriet på NMBU på Ås. Innhaldet av omega-3 og omega-6 vart måla i alle fire dyra, og det var berre Svein Narve som visste kva dyr som var fôra opp på kva vis. Sjølv om det blir eit lite forskingsprosjekt, så viser resultata at eg er inne på noko, seier Svein Narve. simmentalmagasinet nr

28 Forholdet mellom omega-6 og omega-3 Forholdet mellom omega-6 og omega-3 i det norske kostholdet er omtrent 5:1. Dette anses som tilfredsstillende, og da inkluderer omega-3 både plante omega-3 og marint omega-3. Årsaken til at dette forholdstallet er viktig er at omega-6-fettsyrene og omega-3-fettsyrene konkurrerer om de samme setene i kroppen. Det moderne landbruket og industrialiseringen har gjort at innholdet av omega-6 har økt i mange typer mat, som kjøtt, egg og melkeprodukter. Nyere forskning indikerer at et høyt innhold av omega-6 kan føre til utvikling av overvekt og fedme. Det er derfor ikke ønskelig med en ytterligere økning av inntak av omega-6-fettsyrer. Kilde: Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning Dette er Basse, seier Svein Narve om avlsoksen. Eg pleier seie det er to «Bassar» på denne garden, ler han. Dei to kalvane som hadde gått på beite, hadde eit omega 3-innhald som målte 41 og 41,4. Omega-6 var nede på 1,3 på begge dyra. På dei dyra som var fôra inne på kraftfôr, var resultata noko heilt anna: omega 3-nivået vart måla til 11,9 og 11,4, Omega-6 vart måla til 8,3 og 8,4. Eg meiner det er på tide me prioriterer å produsera mat som er god for folkehelsa, og gourmetmat, slår Svein Narve fast. Norsk landbruk kan ikkje konkurrera med EU eller multinasjonale selskap i verda, når det gjeld konsum. Eg meiner på ingen måte me skal tilbake til hest og kjerre, me skal halde fram med teknologien, og me skal vere i høgsetet med kvalitet, dyreetikk, og miljøomsyn. No har det vore ein lang periode der mat ikkje har betydd anna enn pris hjå forbrukaren. Bonden må vere ein ambassadør for å snu dette. Dei må tru det sjølv, før nokon andre kan, slår han fast. 28 simmentalmagasinet nr

29 SVENSK SIMMENTALFORENING FEIRET 40-årsjubileum Svensk Simmentalforening feiret sitt 40-årsjubileum 18. juli Begivenheten fant sted på Bollerup Landbruks institut og Naturbruksgymnasium i Skåne. Programmet på jubileumsdagen inneholdt elite auksjon av simmentalere med blant annet eliteoksen Pomery i auksjonskatalogen, besiktigelse av Bollerup Landbruksinstitut og Naturbrukgymnasiums simmentalbesetning, foredrag om rasen Simmentals inntreden i Sverige og en kjempemessig jubileumsfest med et stort antall gjester fra inn- og utland. Norske gjester var Bjarte Nes og Bengt Vestgøte. Svensk Simmentalforening ble etablert i 1975 og har i dag ca. 120 medlemmer. Sverige har ca. 530 stambokførte mordyr av rasen simmental og antall registrerte reinrasede mordyr er ca De første simmentalerne kom til Sverige fra Sveits tidlig på 1970-tallet. Sveits hadde eksportert simmentalere til USA som skulle stå i karantene i Sverige. Da var det noen som fikk øynene opp for denne sveitsiske storferasen. På denne tiden var storfekjøttproduksjonen fra svenske melkebruk avtagende og Sverige hadde behov for mer storfekjøtt. Det fantes noe kjøttfe i Sverige på denne tiden av rasene Hereford og Charolais, men den tidens Hereford var små og feite, mens Charolais hadde ekstremt mye kalvingsproblemer. Dette var grunnene til at et svensk slakteri og noen svenske storfebønder satte i gang med import av simmentalere fra Sveits til Sverige. Simmental har i dag en stor utbredelse i Sverige. Simmental, Hereford og Charolais har de største populasjonene av kjøttfe i Sverige. Bollerup Landbruksinstitut og Naturbruksgymnasium Simmentalere på Bollerup. Styreleder Svensk Simmentalforening, Christer Svensson. Leder avlsutvalget Svensk Simmental - forening, Roger Mortensån. simmentalmagasinet nr

30 Rekruttering av mordyr Simmental Hva skal man legge vekt på ved utvelgelse av hvilke kviger som skal settes på? Er det det du visuelt ser som betyr noe, eller er det indekser som er retningsgivende? Tekst: Kristian Heggelund, fagansvarlig avl TYR Jeg vil si som Ole Brumm: Ja takk, begge deler! Men på den måten at du registrerer mest mulig av det du ser og måler på hvert enkelt dyr, slik at dette kan brukes til en utvelgelse av de potensielt beste dyra. Mye registreringer er nøkkelen til riktige avlsverdier, og dermed en utvelgelse med base i indekser. Hvor stor rekrutteringsprosent skal man ha? Den må være så stor at du kan opprett holde besetningstørrelsen i forhold til en naturlig utrangering hvert år. Samtidig bør den være så pass stor at man oppnår en viss avlsmessig framgang i besetningen. Avlen i rasene går framover, og har man gjort de rette valgene, må en regne med at det er utvikling i riktig retning i egen besetning også. En påsett prosent på 25 er nok det som gir best framgang i beset ningen etter min mening. Det vil si at har du 40 mordyr, bør du rekruttere inn 10 kviger som kalver hvert år, og dermed utrangere 10 kyr. De første utvelgelseskriteriene bør gå på det du ser i form av lynne og generelt eksteriør. For kviger er kryssform og bein viktig. Krysset på en Simmentaler skal ha en svak helling med god bredde og lengde. Beina skal ha en forholdsvis strak kodevinkel og hasevinkel. Dette fordi de skal bære et forholdsvis stort og tungt dyr i mange år. Klauvene skal ikke være for små, da det gir ei for lita falte til å bære et tungt dyr. Pass på at kviga ikke er for tåvid foran. Dette gir innerklauver med for mye vekst som ofte da skrur seg og du får klauvveggen under som da skal bære dyret. Pass også på at kviga ikke har bratte klauvvegger bak. Ei kvige skal etter min mening ikke være voldsomt kjøttfull, men ha en middels kjøttfylde bygd på ei ramme som skal ha middels bredde og god størrelse, uten at den er for stor. Hva er da ei passe stor simmentalku. Ei voksen ku skal etter det jeg mener, som da er fire år eller eldre, veie mellom 800 og 850 kilo. En hovedregel sier at ei kvige skal være 60% av voksenvekta si ved 15 måned ers alder og bedekning. For simmental sin del vil det da si at kviga må være 500 kilo ved 15 måneder og inseminering. Samme hovedregel sier også at kviga skal være 80% av voksenvekta si ved 24 måneder og kalving. Det vil da si 660 til 670 kilo for simmental. Jeg anbefaler på det sterkeste å veie hunndyr for å kontrollere om en er i nærheten av disse vektene på gitt alder. Det er en forsikring for at foringa er riktig og at kviga er stor nok og godt utviklet for inseminering og kalving. Ofte er det oksen som får skylda for kalvingsvansker å for store kalver, men feilen ligger like ofte hos kviga og ikke minst eieren, som ikke har sørget for at kviga er stor nok ved kalving. De beste kuene gir de beste kvigene! Har du kyr som du av flere grunner liker godt, er det disse du skal ta igjen kviger etter. Det kan være alt fra lynne til avvenningsvekter, fruktbarhet og beiteopp førsel. Det er lik viktig med ei god mor som en god far. Og husk det optimale er begge deler og kombinasjonen i mellom disse!! For å få et riktig sammenligningsgrunnlag, så bruk alltid korrigerte vekter når du skal sammenlikne prestasjoner på 30 simmentalmagasinet nr

31 kyr. Dette gi et riktig forhold mellom voksne kyr, yngre kyr og kviger når det gjelder prestasjoner. Dette gjelder både fødselsvekt, 200-dagersvekt og årsvekt. Du kan for eksempel ikke forlange at ei kvige skal mjølke like mye som ei ku og dermed ha like tunge kalver ved avvenning. Husk at kviga skal produsere egen tilvekst i tillegg! Indekser gir deg en pekepinn på hva som er dyrets sterke og svake sider basert på slektningers prestasjoner. Kjøttsimmental i Norge er en liten populasjon. Den er avhengig av innføring av importerte gener for fornying. Når populasjonen er liten og den stadig innføres nye gener, tar det derfor lang tid før det er noe sikkerhet i indeksene. Dette gjelder spesielt moregenskaper. Det er derfor særs viktig å veie avvenningsvekter for å finne de beste mjølkerne blant dine ammekyr. Mange er veldig opptatt av at et dyr, og spesielt da en okse skal ha gode tall for fødselsforløp og så lave fødselsvekter som mulig. Dette kan gi negative utslag på sikt. Du bygger da automatisk opp en stamme av dyr som er mindre en populasjonsmiddelet. Jeg mener at en skal velge slike okser på kviger og kyr som er ekstremt store, eller har mye kalvingsvansker. Det vil ikke være mer enn 30 % av besetningen. Mitt råd er at man bør inseminere disse dyra og heller da ha en avlsokse som ligger midt på treet for kalving og fødselsforløp. Eller man kan gjøre det motsatte. Eller bruke to forskjellige okser hvis besetningen er stor nok. Men det aller beste er å inseminere alle! Det gir friheten til å velge bortimot ideelle kombinasjoner i hvert enkelt tilfelle!! Nå er insemineringssesongen i gang! Kontroller at kvigene dine er store nok. Og velg gjerne inseminering for å få mest mulig gode kombinasjoner som gir avlsframgang! VEKST OG LIV Siden 1936 har OS ID vært norske bønders samarbeidspartner, og i tre generasjoner har vi produsert øremerker som bidrar til trygg og effektiv storfemerking. Det er vi stolte av. For det handler tross alt om verdens viktigste vare maten vi spiser. OS ID 2550 Os Tlf post@osid.no simmentalmagasinet nr

32 Fenotyptesten på Staur 2015/2016 Simmental fikk tildelt tretten testplasser i testomgangen 2015/2016. Testomgangen 2015/2016 må kunne sies å være av de aller beste, hvis ikke den beste for Simmental. To okser, Kevin P av Morken og Kumshot P av Hovde har fått 9 i helhet på kåring og hele sju har fått 8. Verdt å merke seg er at Kevin P av Morken har en enorm tilvekst med hele 2149 gram pr. dag i de 147 dagene testen har vart, Kevin P av Morken har rangtall 117, høyest rangtall av samtlige testokser på Staur uansett rase. Kendrick P av Morken Kåre av Hægeland Knerten PP av Søråsen Kevin av Morken Kaus av Hægeland Avlunds Karius P Kamikaze PP av Hovde Avlunds Klodrik PP Kaspian av Bergum Kumshot P av Hovde Simmental testokser 2015/2016 Okse Far Morfar Oppdretter Kevin P av Morken Dennis P av Nes Gullar av Hægeland A. Morken. Kåre av Hægeland Chicago av Solnes Steiadler PP I. Skårland Kommer nok P av Nes Wroxall Cocker World Wide B. Nes Knerten PP av Søråsen Pepper Chicago av Solnes L. Engebretsen Kaus av Hægeland Chicago av Solnes. M Armagedon I. Skårland Kevin av Morken Wroxall Cocker World Wide A. Morken Avlunds Karius Nisse av Gyllebo S. Avlund Avlunds Kloderik Lancelot World Wide S. Avlund Kaspian av Bergum Dennis P av Nes Champs Bravo J. Bergum Kumshot P av Hovde Pepper Champs Bravo K. Hovde Kurt av Sperre Dennis P av Nes Eldar av Morken O. Høystad Kamikaze PP av Hovde Wroxall Cocker Exodus PP K. Hovde Kevin av Sperre Dennis P av Nes Ergeli av Nes O. Høystad Kevin av Sperre Kurt av Sperre Uttak Simmental testomgangen Testnr Navn Tilvekst GFO FUP Muskeldybde Fettdybde IMF Eksteriør Kropp Eksteriør Muskel Eksteriør Bein Eksteriør Helhet RANGtall Kategori Kevin P av Morken ,9 2,1 8,53 0,31 1, Semin Kumshot P av Hovde ,4 2,4 8,27 0,36 1, Semin Kevin av Sperre ,7 2,1 7,83 0,26 1, Reserve Kamikaze P av Hovde ,7 2,0 9,13 0,27 1, Auksjon Knerten P av Søråsen ,8 2,1 8,05 0,27 1, Auksjon Avlunds Karius P ,9 2,1 8,00 0,26 1, Auksjon Kendrick P av Morken ,9 2,3 8,67 0,22 1, Auksjon Kaspian av Bergum ,9 2,3 8,15 0,31 1, Auksjon Kurt av Sperre ,8 2,2 8,31 0,29 1, Auksjon Kaus av Hægeland ,2 2,2 7,81 0,27 1, Auksjon Kåre av Hægeland ,4 2,1 8,03 0,27 1, Auksjon Avlunds Klodrik P ,8 1,8 8,10 0,38 2, Ikke auksjon Kommer Nok av Nes P ,4 2,3 7,18 0,31 1, Ikke auksjon 32 simmentalmagasinet nr

33 DANSK SIMMENTAL- FORENING FEIRET 40-årsjubileum Dansk Simmentalforening feiret 40-årsjubileum i forbindelse med Landskuet i Herning juli Dansk Simmentalforenings 40-årsjubileum var et fint arrangement. Fra Norge var det ti medlemmer i Norsk Simmentalforening som gjestet det danske jubileet. Dansk Simmentalforening arrangerte også en jubileumsfest med 200 innbudte gjester fra dansk kjøttfemiljø og tilreisende fra de fleste land i Europa der det drives Simmentalavl. Her fikk man mulighet til å komme i kontakt med kjøttfefolk fra mange land, noe som er både interessant og lærerikt. Man merker seg hvor like interesser og omgangsform er blant kjøttfefolk om de kommer fra Danmark, Sverige, Norge, Sveits, Irland, Tyskland, Østerike osv. Styreleder og leder i avls utvalget i Dansk Simmentalforening, Henning Hansen. Dansk Simmentalforening ble etablert i 1975 og består i dag av ca. 350 medlemmer. I Danmark finnes det ca simmentalkuer, herav ca renrasede, og det selges ca doser simmentalsæd årlig. Dansk simmentalgenetikk finnes det innslag av i veldig mange land der det drives simmentalavl, fordi danskene i mange år har eksportert kyr, okser og ikke minst semin. Simmentalere i utstillingsringen på lanskuet i Herning. Fra besetningsbesøk hos Bakkely Simmental i forbindelse med Dansk Simmentalforenings 40-årsjubileum. Fra venstre Øystein Semmen, Morten Ransted, Kristian Skretteberg, Simen Avlund, Britta og Jens Hansen (Vertskap), Jon Froestad og Bengt Vestgøte. FOTO: OLE HØYSTAD Klar? Fatland vil ha norskprodusert kjøtt, derfor satser vi på kjøttfe! Vi er med fra bås til bord: Fra rådgivning og livdyromsetning hos produsent, via slakting og skjæring, til produksjon av gode kjøttvarer! Fatland Oslo Fatland Jæren Fatland Ølen simmentalmagasinet nr

34 TYR organisasjonen for alle storfekjøttprodusenter uavhengig av rase eller krysningsdyr, fremfôring eller livdyrsalg. TYR jobber aktivt mot politikere og ladbruketsfaglag for å styrke kjøttfeprodusentenes økonomi TYR vil bidra til å formidle storfekjøttproduksjonens bærekraft og betydning for landbruket TYR vil bidra til en frisk og sunn produksjon hvor dyrevelferd og helse er viktige elementer Les mer på Medlemskap i Norsk Simmentalforening Du får følgende fordeler med å være medlem i Norsk Simmentalforening: medlemsbladet Simmentalmagasinet en gang i året. medlemsbladet «TYRmagasinet» seks ganger i året hver gang med siste nytt om avl og produksjon. du får innflytelse på rasens avlsarbeid og tilbud om spesialbestilt sæd fra Tyskland og Østerrike 1 2 ganger i året. du er til enhver tid oppdatert på hva som rører seg i avl. du kommer i kontakt med andre simmentalbrukere - til gjensidig hjelp og utveksling av erfaring. stambokføring av dyr til redusert kostnad. gratis tilgang til vår markedsplass. gratis oppføring under linker for våre medlemmer på hjemmesiden. støtte og hjelp ved utstillinger som Dyrsku n i Seljord. Vi gir også støtte og hjelp ved lokale vandreutstillinger. du kan få abonnere på det danske simmentalbladet «Simmentaleren» som kommer ut fire ganger i året. du får mange fordeler, men kun en bakdel og det er den som sitter på dyret. Innmelding til Bengt Vestgøte tlf E-post: bengves@online.no eller elektronisk innmelding på norsksimmental.no 34 simmentalmagasinet nr

35 Profileringsartikler Bestilling og spørsmål om Simmentalforeningens profileringsartikler rettes til Ole Høystad, Høystadvegen 119, 2630 Ringebu. Mobil: E-post: Vi selger nå til reduserte priser! Varene sendes direkte til våre medlemmer og faktura vedlegges. Når det gjelder ikke-medlemmer som bestiller, sendes faktura på førehand slik at varene må være betalt før de sendes til kunden. Porto kommer i tillegg for ordrer under kr 1500,-. Dette gjelder uansett medlemskap eller ikke. Alle priser eks. mva. T-skjorte Kr 100,- Nå 50,- Collegegenser Kr 200,- Nå 150,- Jakke Kr 350,- Nå 175,- Krus Kr 50,- Sekk Kr 350,- Nå 200,- Kjeledress Kr. 450,- Nå 350,- Caps Kr 100,- Nå 50,- simmentalmagasinet nr

36 Avlsplan Norsk Simmentalforening Vedtatt , sist revidert Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Simmental i Norge baseres på følgende hovedprinsipper: Stambokføring Det er de stambokførte dyrene som danner grunnlaget for avlarbeidet. Rasestandard Det skal ikke stambokføres dyr som ikke er i henhold til rasestandarden. Kollethet Det er en målsetning at Simmental på sikt skal bli en kollet rase i Norge. Fleckvieh (Melkesimmental) Avlsmatriale fra Fleckvieh (Melkesimmental) kan benyttes i avlsarbeidet dersom dette bidrar til avlsfremgang. Bærekraftig avl Det skal drives et etisk riktig avlsarbeid, noe som innebærer å unngå innavl og ikke avle på egenskaper som går utover dyreetikken. Det skal ikke stambokføres dyr som ikke oppfyller disse kravene. Det skal ikke drives avlsarbeid for egenskaper dobbelmuskulatur. Det skal ikke avles vidre på dyr som utvikler dobbelmuskulatur. Segmentering av avlen Det skal tilbys spesialiserte okser som kan møte markedenes ulike behov. Av egenskaper skal det spesialiseres fram følgende tre hovedtyper dyr: Okser med gode kjøttproduksjonsegenskaper. Okser som gir avkom med lette fødselsforløp kombinert med gode kjøttproduksjonsegenskaper. Okser som avler gode moregenskaper (døtre som kalver lett, har god fruktbarhet og bra med mjølk til kalven.) A) Virkemidler i det nasjonale avlsarbeidet For å tilby markedet de ulike typene okser skissert tidligere, må dette gjenspeiles i kriteriene i seleksjon i de ulike ledd i det organiserte avlsarbeidet. 1) Kriterier ved seleksjon De fleste egenskapene registrert i feno - type testen er knyttet til effektiv og høy kjøttproduksjon. Øvrige ønskede egenskaper må vektlegges ved inntak til test. Krav til far Far til aktuelle testkandidater skal ha sikre tall for fødselsforløp og moregenskaper, enten gjennom høy sikkerhet på norske avlsverdier eller gjennom dokumentasjon fra oksens opprinnelsesland. Dette vil i praksis si norske eliteokser eller avkomsgranska importokser. Kravet kan fravikes dersom far er spesielt interessant på grunn av kollethet eller lite beslektet med den norske populasjonen. Før hver insemineringssesong setter raselaget opp oversikt over hvilke okser som er prioriterte fedre inn til test av de kalvene som blir født etter kommende insemeneringssesong. Priori teringslisten baserer seg på følgende prinsipper: Prioritet Oksetyper 1 Nye eliteokser Nye importokser med dokumentasjon for egne avkoms prestasjoner i hjemlandet. 2 Nye importokser med lav sikkerhet på egenskaper. Nye importokser hvor det stilles krav til kombinasjonen (pga. svake enkeltegenskaper hos oksen.) Interessante privatimporterte seminokser. 3 Øvrige norske seminokser og tidligere importokser som ikke er tilstrekkelig testet. Interessante okser etter lite brukte linjer. Krav til mor Mor til aktuelle testkandidater skal slekt skapsmessig være av interesse. For å være aktuell som testoksemor må kua ha gode avlsverdier, ha normal helse og ikke være negativt avvikende på lynne eller ekstriør. 36 simmentalmagasinet nr

37 Krav til oksekalv Oksekalven skal ha interessant avstamning, ikke være negativt avvikende på lynne eller eksteriør. Det bør tilstrebes å teste halvsøskengrupper etter samme far for å finne de beste kombinasjonene og for å unngå at miljøforhold er avgjørende for at en okselinje blir med videre i avlen eller ikke. Aktuelle testkandidater bør tilfredstille følgende krav: Egenskaper Krav Avlsverdi for fødselsforløp ku Minst 98 Avlsverdi for forventet fødselsvekt hos avkom (Vektegenskaper, vekt ved 0 dagers alder) Vekt ved fødsel (K-0 dager) Avvenningsvekt (K-200 dager) Maksimum 105 Maksimum 55 kg Minimum 310 kg * Eventuell dokumentasjon på foreldrenes avlsverdier i hjemlandet som viser at oksen forventes å tilfredstille minstekravet dersom sikkerheten på den norske avlsverdien er for lav. ** Minimumskravet vil bli sett opp mot oksens avlsverdier for egenskapen dersom den er i grenseland for minimumskravet. Hornstatus: Alle oksekalver som tas inn til fenotypetesten på Staur skal være kollet. Prioritering av okser for framtidig segmentering For å kunne tilby markedet seminokser med ønskede egenskaper i tillegg til de egenskapene som inngår i vektleggingen i testen på Staur skal det hvert år prioriteres inn et vist antall okser i hver av de tre gruppene nedenfor. Gruppe Type Beskrivelse 1 Produksjonsokser Gode på kjøtt og tilvekst 2 Lettkalver Oksen forventes å gi lite fødselsvansker som far til kalv. 3 Moregenskaper Oksen forventes å gi døtre med gode moregenskaper. For de tre gruppene stilles ytterlige det krav til oksens avlsverdier enn de generelle kravene: Gruppe Egenskaper Beskrivelse 1 Avlsverdier for 365 dagers vekt, Minimum 102 slaktevekt og slakteklasse 2 Avlsverdi for vektegenskaper ved 0 dager 3 Avlsverdi for moregenskaper og 200 dagers vekt Maksimum 97 Minimum 105 * Eventuell dokumentasjon på foreldrenes avlsverdier i hjemlandet som viser at oksen forventes å tilfredstille minstekravet dersom sikkerheten på den norske avlsverdien er for lav. Det henvises til «Regelverk for fenotypetesting av kjøttfe» for øvrige kriterier ved inntak til test. 2) Kriterier ved seleksjon til semin Rangering Rangeristallet brukes som utgangspunkt fo utvelgelse av seminokser etter endt test. Vektleggingen i rangtallet gjenspeiler rasens avlsmål. For Simmental er vektleggingen som følger: Egenskap Tilvekst Grovforopptak Forutnytting Eksteriør Beskrivelse Gjennomsnittlig daglig tilvekst (g/dag) Gjennomsnittlig daglig grovfôropptak i testperioden (Fem/dag) Fôrforbruk pr. kg tilvekst i test perioden, korrigert for ulikt vedlikeholds behov Samlepoenget «Helhet» fra lineær kåring Vekt legging i % 25 Ryggmuskeldybde Størrelse på ryggmuskel 15 Marmorering % intramuskulært fett i ryggmuskelen Fettdybde Tykkelse fettrand 0 Prioritering av okser for framtidig segmentering For å kunne tilby markedet seminokser med ønskede egenskaper i tillegg til de egenskapene som inngår vektleggingen testen på Staur skal det hvert år tas ut den beste oksen i hver av følgende grupper: Gruppe Type Beskrivelse 1 Produksjonsokse Forventes avkom med gode tilvekst og slakteegenskaper 2 Lettkalvere Forventes å gi lite fødselsvansker. 3 Moregenskaper Forventes å gi døtre med gode moregenskaper Hvis rasen har to seminplasser prioriteres egenskapene som står øverst i tabellen. Det er et mål at uttatte okser skal være gode på egenskaper i flere av gruppene simmentalmagasinet nr

38 C) Avl på buskapsnivå For en avlsmessig fremgang for den norske populasjonen oppfordrer Norsk Simmentalforening den enkelte avler å følge de samme prinsipper ved avl på buskapsnivå som avlsarbeidet i det organiserte avlsarbeidet. Dette innebærer blant annet at det ikke skal avles videre på, eller omsettes dyr som: Har negativt avvikende lynne. Har negativt avvikende eksteriør, særlig de som av åpenbart arvelige årsaker har bein/klauvlidelser (spesielt fransk beinstilling, skruklauver eller bratte ytterklauver.) Har dårlig fruktbarhet Gir avkom med mye fødselsvansker eller dårlig kalvingsevne. Slektskap Det skal være tungtveiende grunner og kun unntaksvis tas ut okser til semin dersom oksens far allerede har en norsk sønn i semin. Øvrige krav til seminokser og auksjonsgodkjente okser Okser med negativt avvikende lynne skal ikke auksjonsgodkjennes. Seminokser må oppnå minst 80 poeng i helhet lineær kåring. Slektskap, ekstriørmessige svakheter (særlig bein og klauver) eller uønsket utvikling i oksens avlsverdier kan gi omrangering i forhold til Rangtall. I eksteriørmessige svakheter ligger blant annet at en bør unngå å avle videre på dyr med løse bøger, forhudsfremfall og såkalt fransk beinstilling. Det skal være andre tungtveiende årsaker dersom slike okser tas ut til semin. Okser med skruklauver og /eller svake ytterklauver skal ikke tas ut til semin. 3) Kriterier ved utvelgelse av eliteokser Eliteokser må ha over 100 i avlsverdi for fødselsforløp ku og med tre stjerners sikkerhet. Videre bør oksen ha over 100 i avlsverdi og informasjon fra egne avkom for følgende egenskaper: Moregenskaper, vekt ved 200 dagers alder Kalvingsevne Slaktevekt Slakteklasse Vektegenskaper, vekt ved 200 og 365 dagers alder Enkeltegenskaper på under 100 kan aksep teres hvis oksen utmerker seg positivt for noen av de andre egenskapene. B) Import av gener Kriterier ved import av gener: Skal harmonere med norske produksjonsforutsetninger og avlsmål uansett om det er importert i raselagregi eller som privat import. Skal ha høy sikkerhet på egenskapene. Skal være lite beslektet med den norske populasjonen Bør være kollet. Skal i hjemlandet ha gitt lite kalvingsvansker som far til kalven. Skal ved import i raselagregi oppfylle norske krav til stambokførbarhet. Dette bør også gjelde ved import i privatregi. Skal være i henhold til rasestandarden. Det skal være tungtveiende og godt begrunnede årsaker til at disse punktene skal fravikes. Det er særlig hensyn til å få inn lite beslektet avlsmateriale som kan være årsaken til at enkelte av kravene over kan fravikes. Rasestandard for Simmental Størrelse Simmental skal ha en stor, fin og sterk beinbygning. Farge Simmental skal være rød og hvit. Dyr med svarte avtegninger skal ikke stambokføres. Hode, kropp og bein Optimum i lineær kåring beskriver simmentals rasestandard. Lynne Dyrene skal ha et medgjørlig og lett håndterbart gemytt. Lineær kåring Gruppe Egenskap Optimum Vekting Vekting Overlinje 6 10 Størrelse 8 25 Krysshelning 5 15 Krysslengde 9 15 Kropp Kryssbredde 8 15 Knokkelbygning Ant. Avvikskoder 0 5 Bredde av bog 6 12,5 Brystdybde 6 12,5 Kam 9 12,5 Lend 9 12,5 Lårbredde 8 12,5 Muskel Innerlår 9 12,5 48 Lårdybde 9 12,5 Lårfylde 9 12,5 Hasevinkel 4 15 Kodevinkel 7 15 Hasestilling 8 13 Bein Forstilling 8 13 Klauvsymmetri Klauvvegg 6 15 Klauvform 5 12 Ant. avvikskoder 0 5 Helhet Helhet simmentalmagasinet nr

39 Det naturlige valget Nortura eies av bønder, styres av bønder og har samme mål som bønder - å skape best mulig økonomi for bonden. simmentalmagasinet nr

40 A Returadresse: Bengt Vestgøte Hennumveien 23, 3406 Tranby!edne gitkir i trats Snakk med oss når du skal planlegge fjøs for ammeku og kjøttfe. Det er viktig å starte i riktig ende! Fjøssystemer vet hvordan effektive fjøs bygges og driftes. Vi kan hjelpe deg med nybygg, ombygging, spesialisert innredning og smart fôring. Ta en prat med oss om dine planer! Øst 2634 Fåvang Tlf ost@fjossystemer.no Sør 3178 Våle Tlf sor@fjossystemer.no Vest 4365 Nærbø Tlf vest@fjossystemer.no Nordvest 6770 Nordfjordeid Tlf nordvest@fjossystemer.no Midt 7473 Trondheim Tlf midt@fjossystemer.no Bygg 2634 Fåvang Tlf bygg@fjossystemer.no