Innledning på Utdanningskonferansen 2014, Stavanger.

Transkript

1 Innledning på Utdanningskonferansen 2014, Stavanger. «Framtidas skole Vil vi bygge borgarar eller brukarar?» Globale bærekrafts mål for utdanning Av Dankert Vedeler, Kunnskapsdepartementet 1. Bedt å snakke om a. Arbeidet med nye globale bærekrafts mål neste generasjon av Tusenårsmålene og 6 Utdanning for alle målene konsentrere meg om utdanning b. Reflektere over om og i tilfelle hvordan dette kan påvirke norsk utdanning c. Til det siste innledende kortsvar et betinget ja komme tilbake til (Konsentrere meg om utdanningsfeltet) 2. Presentasjon av meg selv a. Har ledervervet i Styringskomiteen for Utdanning for alle som er: i. Globale arkitekturen koordinering og pådriver - med ansvar for følge opp de 6 Utdanning for alle målene fra Dakar og utvikle et nytt målsett for ii. Sammensatt av 5 FN organisasjoner, OECD, GPE, frivillige org, EI, privat sektor og 8 medlemsstater i UNESCO repr. for geografiske grupper iii. Lede denne komiteen i to år, ut Representerer i utgangspunktet Vestgruppen I denne egenskap invitert til utdanningskonferansen leder av styringskomiteen Året for global måloppnåelse Oppsummere den globale dugnaden Tusenårsmålene og på utdanningsområdet med de 6 Utdanning for alle målene som ble satt i Dakar i mai Framgang men ikke i mål! a. Erfaringen En suksesshistorie Aldri har så mange barn gått så lenge på skolen, Framgang viktig å ta med seg Antall barn i barnehage økt fra 33% til 50% - 1/3 til halvparten Antall barn som ikke begynner på skole redusert fra 113 millioner til 58 millioner - halvert Ungdom i ungdomsskolen økt fra 72% - 82% Analfabeter redusert fra millioner voksne (befolkningsøkning) Likestilling i grunnskolen: økt fra 91 til 101 land Nasjonal budsjettøkning og nesten dobling av bistand til utdanning fra 2002 til 2010 (6,7 14,4 Milliarder US) Men Nesten 50% av landene vil ikke nå mål om barnehager 37 % av verdens i underkant 200 land vil ikke sikre alle barn grunnskoleutdanning det er i et av tre land 59 % av verdens land vil ikke ha utryddet analfabetisme mer enn halvparten 1

2 Fremdeles vil jenter i ca 40 land ikke ha samme tilgang til grunnutdanning som gutter og tallet er i underkant av 70 land hvis vi tar med ungdomsskole Kvalitet: antar ca 250 millioner barn begrensede regne og lese/skrive ferdigheter. Årtusenet startet med en gigantisk oppgangstid fram til 2008 flatet ut og delvis reversert Bistand mellominntektsland og 40% av bistand forblir i giverland 25% til stipendier og vestlige konsulenter Konklusjon: Verden er kommet et godt stykke på vei, men det er langt igjen, og bak gjennomsnittstall ligger det store forskjeller, mellom land og ikke minst i land. 4. Ta steget videre inn i det 21st århundrede Utvikle et sett med globale bærekrafts mål som skal erstatte Tusenårsmålene Fortsette og videreføre den globale dugnaden stoppe opp a) Hva er hensikten og har det noen hensikt? Målene fra 200 er jo ikke nådd. a. Mobilisering av internasjonal oppmerksomhet b. Kanalisering av pengestrøm i bistand og delvis på nasjonalt nivå c. Multilaterale prioriteringer d. Nasjonale prioriteringer forskjell mellom de rike og de fattige land b) Hva betyr mål i en global setting: aspirerende og inspirerende, ambisiøse og realistiske, konkrete og målbare, globale med en nasjonal forankring, enig om felles ambisjoner, en felles ledestjerne og navigasjonspunkt. Og det som er nytt agendaen skal være universell gjelde alle land (dvele ved litt seinere) mange motsetninger og politisk tautrekking mye politisk retorikk Kortversjon: Innen rammen av en ny global bærekrafts agenda skal utdanning være et målområde med et sett delmål og tilhørende indikatorer. Komiteen jeg leder skal bidra til dette. Globale bærekrafts mål skal vedtas onsdag 23. september 2015 på FNs generalforsamling og utdanning skal være et målområde innenfor denne agendaen. Utdanningsagendaen skal behandles og vedtas 22. mai neste år i Incheon, Sør-Korea 5. Rammen: Annen generasjon globale mål - Tredje generasjon utdanningsmål de lange linjer mange og til dels lite koordinerte prosesser a. Verdenssamfunnets felles dugnad todeling overordnet og utdanning b. Globale mål Tusenårsmålene i. Fra noen har snakket sammen til mellomstatlig prosess 1. 8 mål økonomi, helse, ernæring, utdanning, miljø 2. Utkast som inneholder 17 målområder og 169 delmål utfordrende utgangspunkt: økonomisk utvikling sosial utvikling med utgangspunkt i bærekraft ii. Fra utviklingsmål til universelle mål 1. Rot i bærekrafts agendaen mandat fra Rio+20 (2012) iii. Siloer eller synergier 2

3 1. Vanskelig med sektorovergripende tilnærming verden er skrudd sammen med utgangspunkt i sektor tenking nasjonale myndigheter FN oppbyggingen etc. 2. Universelle gjelde alle land a. Klima miljø enkelt grenseoverskridende utdanning nasjonalt anliggende b. Bistand ikke det viktigste redskap for å løfte land ut av fattigdommen c. Langsiktig trend bistand glir over i en bredere utviklingsagenda over halvparten av fattige bor i mellominntekstsland handel, migranters hjemsending av penger nasjonal skattepolitikk viktigere enn bistand c. Utdanningsmål tredje generasjon i Jomtien Utdanning for alle konseptet og intensjonen ii Dakar Målformulering og oppfølging iii Incheon Helhet, måling og ansvarliggjøring? 6. Utdanningens plassering i en ny global bærekrafts agenda a. Balansen mellom utdanning som rettighet eller instrument for å oppnå mål på andre felter i. Barnedødelighet (under 5) reduseres fra 5,7 millioner til 4,8 hvis alle kvinner hadde grunnskole og til 2,9 millioner (nesten 50%) dersom de hadde videregående. ii. økonomi, individuelt og for samfunnet deltakelse i valg etc b. Fokusering eller bredde i. MDG hadde to mål grunnskole og likestilling breiere utdanningsmål kvalitet og innhold c. Helhet i. Sammenhengen og gjensidig forbindelse mellom utdanningsnivåene (Afrika, lærere, offentlig administrasjon, næringsutvikling og økonomisk vekst skattegrunnlag) d. Likeverd i. Økt fokus, økonomi, kjønn, bosted, funksjonsnedsetting e. Mulighet for måling indikatorer i. Samme debatten som i Norge, kognitive vs non-kognitive ferdigheter, Globalt medborgerskap, utdanning for bærekraftig utvikling kostnader ii. Kvalitet på data iii. Rangering iv. Fokusering på effekt input og prosess f. Ambisjon og realisme i. Sterkt press mot økt ambisjonsnivå, politisk salgbart men fjernt fra realisme (siste møte i styringskomiteen) g. Tverrgående/sektorovergripende i. Kommet kort tviler på om vi kommer lengre 7. Målsettet: «Sikre likeverdig og inkluderende kvalitetsutdanning og livslang læring for alle innen 2030». a. 7 delmål (targets), Barnehage, 9 årig grunnskole, alfabetisering, forberedelse til yrke og voksenliv gjennom videregående og høyere utdanning, utdanning for 3

4 bærekraftig utvikling og globalt medborgerskap, kvalifiserte lærere, finansiering Før jeg vender tilbake til spørsmålet om hva det betyr for Norge og norsk utdanning 8. Det større bildet på den globale utdanningshorisonten (binde sammen med forrige sesjon) a. Revidering av Delors rapporten fra 1996 Learning, The Treasure Within med sine 4 pillarer learning to know, learning to do, learning to be and learning to live together. b. Oppsummering av betydningen av denne rapporten; i. Motvekt mot sterke økonomiske nyttetenkningen i utdannings diskursen med vektlegging av den humanistiske perspektivet, men ga lite retning for hvordan bringe dagsorden den veien. Fra visjon til politikk. ii. Den har hatt betydning for Livslang lærings begrepet og fokus på dette i f.eks EU iii. Har hatt stor innvirkning på innhold og innretning av læreplaner iv. Vært en god drahjelp for integrering av utdanning for bærekraftig utvikling i skolehverdagen Refleksjon fra sidelinjen: Interessant å se de asiatiske landene som scorer best på Pisa, Japan ESD, Korea GCE nå vektlegger verdier. c) Delors light ledet av Amina Mohammed (FN gen sek rapportør), «Rethinking learning and education in a changing world» Endringer som utdanning må møte Økonomi. Økonomisk globalisering medfører mønstre av lav sysselsetting, ungdomsarbeidsløshet og usikre arbeidsplasser. Den medfører også større forskjeller mellom land og i land. Miljø. Nåværende økonomisk vekst sammen med demografisk utvikling, forbruker ikke fornybare ressurser, svekker miljø og akselererer økologisk ødeleggelse og klimaendringer. Kulturelt mangfold. Selv om det er økt forståelse for kulturelt mangfold, er det enten i statenes nasjonale identitet eller som følge av migrasjon og mobilitet, økt spenning mellom kulturer og samfunn som utfordrer begrepet samhørighet. Kommunikasjon. Den spektakulære veksten i internett, mobil teknologi og digitale medier endrer sosial, sivilt, økonomisk og politisk engasjement. (IS, Arabiske våren lærerstreiken) Hvilke implikasjoner har disse endringene for utdanning - 5 spørsmål a) the continuing claim of the right to education as a common good? b) the capacity of the nation-state in education policy and provision? c) the recognition, validation, and assessment of learning? 4

5 d) What do the four pillars of learning to know; learning to do; learning to live together; and learning to be mean today? e) What are they likely to mean in the future when considering the following four dimensions of learning, namely; (a) cultural; (b) ethical; (c) economic; and (d) social and civic? Light versjonen skal etter planen slippes til våren, presenteres i Korea og det skal vurderes om arbeidet skal fortsette for å lage fullstendig rapport. 9. Den globale agendaen og Norge Blir vi påvirket legger det føringer a. Moralsk enkelt - selvsagt b. Enkle svaret er at for bistand så følger regjeringen opp og øker norsk utdanningsbistand med ca 30% som lovet. En felles agenda gjøre det enklere c. Innvirkning på norsk utdanning vanskelig vurdering direkte og indirekte (diffusjon) felles globale utdanningsdagsorden Ikke målsettinger men delta i rapporteringen. Spørsmål til dere som svar fra meg. i. Universell agenda mer honnør en realitet ii. Utdanning er nasjonal politikk nasjonale prosesser - EU iii. Henter mye fra OECD og til en viss grad EU iv. Konkret jobbes med 1. Likeverd (equity) 2. Voksne lese-/skrive og regneferdigheter 15 20% lavest presterende 3. Yrkesfag og frafall 4. Lærere v. Diffusjon 1. Innhold og verdier (ny generell del av læreplanen og Ludvigsen utvalget) 2. Den generelle utdannings diskurs Helgesens innlegg på en større utdanningskonferanse for skoleledere i fjor. 3. Generelle politikkområder som allerede nevnt 5