Økonomisk overblikk 2/2015

Transkript

1 Økonomisk overblikk 2/2015 Utsikter for

2

3 Økonomisk overblikk 2/2015 Utsikter for

4 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf Aktuell kommentar: Seniorøkonom Michael Riis Jacobsen, tlf:

5 Innhold: Sammendrag 5 Prognoser Aktuell kommentar 7 1. Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel Utviklingen i norsk økonomi Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer andre kvartal

6 4

7 Sammendrag Fare for stagnasjon Fortsatt økende pessimisme blant NHO-bedriftene. Næringslivets økonomibarometer, som er NHOs kvartalsundersøkelse blant medlemsbedriftene, viser at bedriftene tror på svekkede konjunkturer i norsk økonomi i år og neste år. Forventingene til fremtidig salg og inntjening har ikke vært så lav i NHO-bedriftene siden like etter finanskrisen i Hovedbildet i medlemsundersøkelsen er det samme som i første kvartal, men tallene er enda noe svakere. Regionalt nettverk i Norges Bank viser det samme bildet i siste rapport. Makrobildet er preget av nedskjæringene i oljesektoren og svak utvikling i næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien. Tydelig risiko for lavere vekst. Offentlige investeringer er sammen med god eksportutvikling og fortsatt en viss vekst i privat konsum det som holder veksten oppe i norsk økonomi. Det er imidlertid betydelig risiko for at bunnen i konjunkturutviklingen ikke er nådd. Det skyldes at oljesektorens etterspørsel kan fortsette å falle mer enn tidligere antatt og at veksten i husholdningenes etterspørsel kan bli redusert som følge av at arbeidsledigheten stiger samtidig som gjeldsnivået i husholdningene er høyt. Husholdningene i Norge har lånt mye og er avhengige av å unngå arbeidsledighet for å betjene gjelden. Muligheten for sterkere vekst i andre sektorer vil ikke kunne oppveie for et fall i privat konsum. Høy gjeld i husholdningene kan også bli et problem for bankene. Bankene står for den sterke låneveksten til boligmarkedet. I den siste gjennomgangen av norsk økonomi fra IMF pekes det på at bankene har skaffet finansiering til dette blant annet gjennom kortsiktig opplåning i utlandet. Dersom boligprisene faller videre, kan norske banker lett få høyere innlånskostnader og svekket samlet evne til å ekspandere utlån til andre formål, som for eksempel lån til investeringer i næringslivet. Dette kan forsinke omstillingen i økonomien. Kraftig fall i samlet yrkesdeltakelse de siste årene. Fra toppunktet rett i forkant av finanskrisen har andelen av befolkningen som enten er i arbeid eller søker arbeid, falt med 2,5 prosentpoeng, eller om lag personer. Det viktige spørsmålet er om dette fortsetter eller om en nå har kommet ned på den delen av arbeidsstyrken som ikke trekker seg ut. I første kvartal 2014 gjorde vi et poeng av at det kunne bli arbeidsledige tidlig i Det viste seg å stemme. Tilsvarende framskriving nå gir antydningsvis noe i underkant av 4,5 prosent som årsgjennomsnitt. Det vil si at vi kan nå en topp med rundt ledige, kanskje i første kvartal neste år. Budsjettpolitikken i 2015 er ekspansiv. Den er dermed godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi i og med at det brukes mye penger i en lavkonjunktur. Virkningen av dette ville imidlertid ha vært sterkere om budsjettene i de foregående årene hadde vært noe mer stramme. Pengepolitikken kan også bidra mer til å opprettholde veksten i norsk økonomi, i hvert fall dersom boligprisveksten flater ut. Med fortsatt stigende boligpriser vil lavere rente sannsynligvis gi en ytterligere oppblåsing av boligverdier med liten realøkonomisk virkning. 5

8 Prognoser Nasjonalregnskapet Anslag makroøkonomiske hovedstørrelser Konsum i husholdninger mv. 2,0 1 ¾ 2 2 ¼ Konsum i offentlig forvaltning 2,7 2 ¼ 2 ½ 1 ¾ Bruttoinvestering i fast realkapital 0,6-4,8-0,6 3,8 - Utvinning og rørtransport -1, Fastlands-Norge 1,7-1 2 ½ 3 ½ - Næringer 0,2-4 ¼ 2 ¾ 3 - Boliger (husholdninger) -1,6 0 ¾ ¼ - Offentlig forvaltning 8,2 3 ¼ 4 ¼ 7 ¾ Etterspørsel fra Fastlands- Norge (ekskl. lagerendr.) 2,1 1,4 2,3 2,5 Eksport i alt 2,7 1 ¼ 2 2 ¼ Tradisjonelle varer 2,3 4 ¼ 4 ¾ 4 ¾ Råolje og naturgass 1,5-1 1 ½ 2 Import i alt 1,9 ½ 1 ½ 3 Bruttonasjonalprodukt 2,2 ½ 1 ½ 2 ½ BNP Fastlands-Norge 2,2 1 ¼ 2 ¼ 2 ¼ Sysselsetting 1,1 ¼ ½ 1 Arbeidsledighet (AKU) 3,5 4 ¼ 4 ¼ 4 Arbeidstilbud 1,1 1 ½ ¾ Årslønn 3,1 Konsumpriser 2,0 Pengemarkedsrente 1,7 6

9 Aktuell kommentar: Bør vi redde selskapsskatten? BEPS er det altoverskyggende akronymet som preger den internasjonale skattedebatten for tiden. BEPS står for Base Erosion and Profit Shifting og OECD arbeider nå med en omfattende 15-punkts plan som skal motvirke BEPS. Arbeidet er bestilt av G20-landene og skal ferdigstilles høsten Spørsmålet er om vi kan forvente at BEPS-prosjektet løser disse grunnleggende utfordringene vi står overfor i den internasjonale selskapsbeskatningen? BEPS-prosjektet bygger implisitt på fire forutsetninger om overskuddsbeskatning av selskaper: 1) Selskapsskatten er en naturlig og viktig del av ethvert inntektsskattesystem. 2) Skattleggingen av næringsvirksomhet bør i så stor utstrekning som mulig skje der hvor virksomheten foregår. 3) Å motvirke skattetilpasning er alltid i nasjonenes interesse. 4) Skadelig skattekonkurranse er definerbart og bør motarbeides. Selv om disse aksiomene kanskje virker tilforlatelige, tilhører de en annen tid. En tid da aluminiumsfabrikken lå der den lå og betalte skatt av det overskuddet som hvert år fremgikk av skatteregnskapet. I dag kan en bedrift gjerne drive sin aktivitet på internett, hvor innsatsvarene stort sett består av immaterielle eiendeler og hvor det globale skattemessige resultatet er null. Vi tenker på samme måte i dag når vi skal beskatte Google som da man skulle beskatte Siemens eller U.S. Steel på 1950-tallet. Det er neppe hensiktsmessig. Fra en økonoms perspektiv er ikke det ikke opplagt at de fire aksiomene nødvendigvis er riktige: Fra økonomisk teori vet vi at under standardiserte forutsetninger er det optimale nivået på en vridende selskapsskatt null. Det er alltid mer hensiktsmessig å skattlegge personers konsum, lønns- og kapitalinntekt direkte, enn å skattlegge dette indirekte gjennom en overskuddsskatt i bedriftene. Ikke minst gjelder dette i en åpen økonomi. Å skattlegge virksomheter der aktiviteten foregår, er vanskelig og en av de store utfordringene innenfor BEPS-prosjektet. I den utstrekning det er mulig å tilordne verdiskapende aktivitet i et multinasjonalt IT-selskap til en bestemt skattejurisdiksjon, er det likevel mange mekanismer tilgjengelig for å flytte skattepliktige inntekt til land med lavere skatt. Ønsket om en sterk geografisk kobling mellom skatteplikt og aktivitet springer ut fra det såkalte kilde- eller territorialprinsippet. Dette prinsippet gir imidlertid ikke den beste allokeringen av produksjonsressursene, fordi eieren av produksjonsressursene vil stå overfor ulik beskatning avhengig av hvor produksjonen foregår. Ved å legge større vekt på det såkalte residens- eller bostedsprinsippet vil eieren av produksjonsmidlene bli skattlagt i det landet han eller hun har skattemessig tilhørighet, uavhengig av hvor produksjonen foregår. Da vil beslutningen om lokalisering av virksomhet eller investeringer ikke lenger avhenge av skattenivået i de ulike landene, men av avkastningen før skatt. Dette gir en bedre global utnyttelse av produksjonsressursene. Skattetilpasning regnes som uheldig fordi det svekker nasjonalstatenes inntekter, og det kan være konkurransevridende dersom ikke alle har tilgang til å drive skattetilpasning. Hvorvidt det er uheldig i et samfunnsøkonomisk perspektiv er imidlertid ikke like opplagt. Det avhenger av at de effektive skattesatsene er satt optimalt i utgangspunktet, hvilket neppe alltid er tilfelle. Spesielt kan det tenkes at et land med få andre egenskaper som gjør det til et attraktivt investeringsland, kan tjene på å "se litt gjennom fingrene" med skattetilpasninger. Redusert effektiv skattesats på mobil kapital vil kunne øke produktiviteten av andre ikke-mobile (nasjonale) innsatsfaktorer og dermed motvirke noe av inntektstapet som skyldes tilpasninger. I motsetning til dette kan forsøk på å motvirke skattetilpasninger føre til kostbare realvirkninger for å unngå skatt, ikke minst utflytting av virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/2015 7

10 8 En vanlig distinksjon mellom "god" og "skadelig" skattekonkurranse er at god skattekonkurranse skjer ved at landene konkurrerer om aktivitet og virksomhet, og dårlig skattekonkurranse skjer ved konkurranse om skattegrunnlagene, og at den skadelige formen for skattekonkurranse bør motarbeides. Det er vanskelig og lite hensiktsmessig å forsøke å gjøre en slik distinksjon. Ikke minst er det vanskelig å finne virkemidler som kun rammer skadelig skattekonkurranse. Alt i alt er det rimelig å tenke seg at OECDs 15 tiltak basert på disse aksiomene vil dempe internasjonale skattetilpasninger, i alle fall på kort sikt. På den annen side vil selskapenes etterlevelseskostnader og graden av dobbeltbeskatning trolig øke. Mer bekymringsfullt er det at det vil medføre et samlet effektivtetstap fordi den globale ressursbruken vil bli mindre lønnsom. Sagt på en annen måte; det vil øke det samfunnsøkonomiske tapet ved å skaffe offentlige inntekter gjennom selskapsbeskatning. NHOs løsning på dette er en skattereform for å styrke residensprinsippet gjennom å flytte en del av skattebyrden bort fra selskaper, som de facto blir skattlagt etter kildeprinsippet, over på andre skattegrunnlag som for eksempel konsum og boligeiendom. Dette er i tråd med forslaget til Scheel-utvalget. Den resterende delen av selskapsbeskatningen bør utformes på en slik måte at den ikke vrir investeringsbeslutningene. Dette bør gjøres ved å innføre et fradrag for normal-avkastningen av kapital slik at marginale investeringsprosjekter unntas selskapsskatt. Ved å innføre den såkalte ACE-modellen (Allowance for Corporate Equity) oppnår man at kun investeringsprosjekter som gir en ekstraordinær avkastning, for eksempel som følge av tilgang på naturressurser eller ulike former for markedsmakt, blir ilagt selskapsskatt. Beregninger gjengitt i Scheel-utvalget viser at dette ville hatt en betydelig effekt på investeringene og en høy selvfinansieringsgrad, da mye av skattelettelsen vil komme tilbake som følge av styrkede skattegrunnlag.

11 1. Internasjonal økonomi Bedret arbeidsmarked i USA Handelsdepartementet i USA ga nylig ut reviderte tall for utviklingen i den amerikanske økonomien i første kvartal. Som i første kvartal i fjor var det også i år perioder med svært dårlig og kaldt vær i store deler av USA. Dette hadde en negativ effekt på amerikanske husholdningers konsum og generell økonomisk aktivitet. I tillegg var det i første kvartal en langvarig arbeidskonflikt i flere havner på vestkysten. Disse streikene, som nå er over, hadde en merkbar effekt på de amerikanske handelstallene. Selv om den nøyaktige effekten av disse streikene ikke er mulig å måle har estimater antydet at havnestreikene kan ha kostet så mye som 0,3 prosent av årsveksten i BNP i første kvartal. En tredje effekt var en styrking av dollaren overfor flere av de viktigste handelsvalutaene. Effekten av vær, streik og en styrket dollarkurs bidro sterkt til fallet i eksport på 7,2 prosent, i årlig rate, i første kvartal. Figur 1.1 USA: Kvartalsvis årsvekst i BNP De offisielle tallene fra BEA (Bureau of Economic Analysis) viser at den amerikanske BNP-veksten i første kvartal var lav med -0,7 prosent i årlig rate. Den årlige raten er den beregnede veksten for fire kvartaler, dersom vekst-en i første kvartal fortsetter med samme takt gjennom hele året. Både lønns- og sysselsettingsveksten i USA har imidlertid vært positiv i de siste kvartalene. Det er derfor ikke forventet at BNP-veksten i 2015 fortsetter den negative trenden fra første kvartal. Oljeprisen har som kjent falt kraftig gjennom de siste kvartalene og har nå stabilisert seg på et betraktelig lavere nivå enn for et år siden. Sammenlignet med i andre land innehar petroleum en relativt stor post i amerikanske husholdningers konsumbudsjett. Den lave petroleumsprisen legger derfor til rette for økt konsumetterspørsel etter andre varer, noe som kan stimulere til vekst i hele økonomien. En sentral årsak til oljeprisfallet i andre halvdel av 2014 var den store økningen i det amerikanske produksjonsvolumet de siste årene. Etter store investeringer i flere regioner i USA er stadig flere arbeidsplasser og mer kapital bundet opp til skiferoljeog skifergassproduksjon de siste årene. Fallet i oljeprisen har dermed også negative konsekvenser på den amerikanske økonomien. Foreløpig har dette først og fremst gitt seg utslag i investeringene. Totale private investeringer i gruver og brønner i USA har fra fjerde til første kvartal falt med nesten 50 prosent i årlig rate. Så mye har ikke investeringer i denne kategorien falt siden andre kvartal i 2009, hvor økonomien fremdeles var inne i resesjon. Oljeprisfallet har også, som i Norge, gitt seg utslag i oppsigelser. Anslaget fra det amerikanske byrået for arbeidsstatistikk (Bureau of Labor Statistics) er at det siden nyttår har blitt arbeidsledige fra gruvedrift- og petroleumsutvinningssektoren. Selv om dette ikke er nok til å øke den totale nettoarbeidsledigheten i USA i første kvartal har oljeprisfallet trolig hatt større negative konsekvenser i enkelte regioner i landet. Den amerikanske produksjonen av olje og gass har økt de siste årene. Landet er allikevel fremdeles en netto importør av olje og gass. Selv om oljeprisfallet har både positive og negative effekter på den amerikanske økonomien er trolig nettoeffekten positiv, hovedsakelig på grunn av virkningen på husholdningenes økte kjøpekraft. Komponentene som bidro til å bremse fallet i den amerikanske økonomien i første kvartal, var privat konsum, som økte med nesten to prosent og totale private investeringer i privat sektor, utenom næringene tilknyttet petroleum, som økte med to prosent. Begge tallene er årlige rater. Underliggende i veksten i private investeringer var det særlig en økning i privat sektors lager- 9

12 beholdninger som bidro til netto vekst i investeringer. En årsak til den økte lagerbeholdningen var konsumet i første kvartal, som selv om det ga en vekstimpuls totalt var lavere enn forventet. Veksten i privat konsum vil trolig ta seg videre opp i andre kvartal, men de store lagerbeholdningene fra første kvartal vil kunne føre til at en eventuell produksjonsøkning ikke blir like stor som konsumveksten, og dermed begrenser en eventuell BNPvekst noe. Figur 1.2 USA: Arbeidsledighet og estimert likevektsledighet De siste tallene for arbeidsledigheten i USA viste at den i april sank til 5,5 prosent, noe som er tilnærmet likt det nivået som blir beregnet til å være det langsiktige likevektsnivået. Det langsiktige likevektsnivået på arbeidsledigheten er det nivået som er antatt å være forenelig med inflasjonsmålet på sikt. Hittil i år har prisveksten i USA imidlertid vært negativ, hvis man ser på den bredeste indeksen som også inkluderer matvarer og energi. Dette kan i all hovedsak tilskrives en styrking av dollaren mot de viktigste handelsvalutaene, som har gitt billigere import, samt at energiprisene falt kraftig gjennom første kvartal. Kjerneinflasjonen, en indeks hvor matvarer og energi er holdt utenfor, viste imidlertid en vekst på 0,3 prosent, i årlig rate. i flere år vært en fraværende trend i den amerikanske økonomien. Det at lønnsveksten nå øker er et signal om at man kan forvente en høyere økonomisk vekst i USA i tiden fremover. Faktorer som trekker i motsatt retning, er den styrkede dollaren, som kan dempe eksporten, høye lagertall som legger en demper på produksjonen i andre kvartal, samt et ytterligere fall i oljeinvesteringene som gir høyere ledighet og lavere aktivitet i enkeltregioner i landet. Før kvartalstallene ble offentliggjort var det en forventning om at FED kunne komme til å øke styringsrenten allerede i juni i år, basert på tidligere signaler fra sentralbanksjef Yellen. Etter de siste månedenes BNP-tall og siste uttalelse fra sentralbanksjefen ser dette nå mindre sannsynlig ut. FED, som mange andre, er av den oppfatning at tilbakeslaget i økonomien i vinter skyldes midlertidige faktorer. Hvis det viser seg å stemme, vil trolig sentralbanken i USA heve styringsrenten for første gang siden 2006 i inneværende år. Dette vil imidlertid neppe skje før tidligst i september. Eurosonen BNP-veksten i første kvartal i eurosonen var noe lavere enn forventet. Hovedårsaken var den lave veksten i Tyskland, men Frankrike og Italia overrasket imidlertid på den positive siden. Økt forbruk blant husholdningene ble tilskrevet en viktig årsak til den veksten som var i første kvartal. Hovedvekten av land i eurosonen er importører av petroleum, og prisfallet på olje ga husholdningene en økt budsjettramme på andre forbruksvarer sammenlignet med det foregående kvartalet. Denne effekten vil trolig ikke vedvare til andre kvartal i år. I løpet av de siste månedene har oljeprisen steget, så en lignende økning i husholdningenes konsumetterspørsel som i første kvartal grunnet fallende petroleumspriser vil trolig ikke gjenta seg. Figur 1.3 Eurosonen: Kvartalsvis årsvekst i BNP I første kvartal økte lønningene i USA med 0,7 prosent og mellom mars 2014 og mars 2015 har den totale lønnsveksten i USA vært 2,6 prosent. I tillegg var antallet søknader om arbeidsledighetspenger i slutten av kvartalet det laveste siden år Dette støtter opp under antagelsene om at den svake BNP-veksten i første kvartal i år er et resultat av forbipasserende faktorer heller enn fundamentale og potensielt varige forhold. Lavere ledighet som skaper en økt konkurranse om arbeidskraften og dermed styrker arbeidstagernes forhandlingsposisjon og resulterer i høyere lønn, har 10

13 En annen faktor som trolig har bidratt til vekst i eurosonen, er en stadig svekkelse av euroen, som har skapt bedre vilkår for eksportnæringene i eurosonen. Svekkelsen av euroen kan delvis være en konsekvens av det omfattende programmet med kvantitative lettelser iverksatt av den Europeiske sentralbanken (ECB), som startet opp i mars. Ved å kjøpe opp rentebærende euro-noterte obligasjoner for 60 mrd. euro i måneden tilfører ECB mye likviditet som så oppsøker alternative plasseringer for avkastning. Målet er at denne likviditeten investeres i bedrifter og arbeidsplasser og dermed generer økt aktivitet og noe inflasjon. Noe av denne likviditeten vil også trekke utenlands for å søke avkastning i andre valutaer. Det betyr at det blir et økt tilbud av euro, noe som reduserer verdien av euroen på valutamarkedet. Figur 1.4 EUR/USD Den omfattende likviditetstilførselen har til gode å gi seg utslag i det definerte målet til ECB, som er økt inflasjon. Eurostats estimat på kjerneinflasjonen i eurosonen i april er 0,6 prosent, regnet om til årlig rate, noe som er omtrent på nivå med de siste fem månedene. En viktig årsak til den lave inflasjonen er den fremdeles høye arbeidsledigheten i eurosonen. Arbeidsledigheten i mars var 11,3 prosent og har beveget seg lite de siste fire månedene. Av de store landene er det Spania og Italia som har de høyeste nivåene på arbeidsledigheten. Mye ledig kapasitet og lite konkurranse om arbeidskraften fører til lav lønnsvekst, noe som også holder prisene nede. I motsatt ende av skalaen er Tyskland, med den laveste ledigheten av alle landene i eurosonen. Figur 1.5 Eurosonen: Kjerneinflasjon og arbeidsledighet I Tyskland er det imidlertid en utvikling i retning av reallønnsøkninger for mange lavtlønnede og industriarbeidere. Fra og med april i år fikk 3,7 mill. metallarbeidere organisert i landets største fagforening, en lønnsøkning på 3,4 prosent. Det er flere andre yrkesgrupper og fagforeninger som også regner med å fremforhandle lønnsøkninger i år. I tillegg har myndighetene besluttet å øke minstelønnen. En økning i Tysklands lønnsnivå kan sees på som en form for revaluering. Økte lønnskostnader for tyske konkurranseutsatte næringer gir en tilsvarende bedret konkurranseevne for konkurranseutsatte bedrifter i andre europeiske land. Tyske husholdninger får økt sin kjøpekraft samtidig som andre land i eurosonen får bedret sine konkurransevilkår, der de konkurerer med tyske bedrifter. At Frankrike og Italia, som sammen står for nesten 40 prosent av total BNP i eurosonen, klarer å opprettholde de positive veksttaktene fremover vil avhenge av om landene får gjennomført reformer som reduserer arbeidsledigheten og styrker landenes konkurranseevne. Guvernøren i den franske sentralbanken uttalte etter fremleggelsen av BNP-tallene at det er nå, når økonomien vokser, at det er mest effektivt og gunstig å gjennomføre reformer som kan bidra til vekst. Effektene av en svak euro og en mulig etterspørselsvekst i Tyskland som følge av lønnsøkninger legger til rette for å kunne videreføre veksttallene for Italia og Frankrike. Spesielt hvis viktige reformer blir gjennomført. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

14 Makroøkonomiske utfordringer i en pengeunion Den kostnadsmessige konkurranseevnen mellom ulike land bestemmes av forskjeller i lønnskostnader (målt i felles valuta) og valutakursen. Når ulike land har felles valuta, er det kun forskjellene i lønnskostnadene som utgjør den kostnadsmessige konkurranseevnen. Lønnskostnadene endrer seg langsommere over tid enn valutakurser, og konkurranseevnen mellom land med felles valuta tilpasser seg i et saktere tempo enn land som ikke har felles valuta. Dette vil, alt annet likt, medføre at det tar lenger tid å redusere ubalanser mellom ulike økonomier. Den kostnadsmessige konkurranseevnen mellom to land eller områder med ulik valuta justeres via valutakursen. Når vekstutsiktene i norsk økonomi er sterkere enn i for eksempel eurosonen, styrker norske kroner seg i forhold til euroen. Årsaken til dette er forventninger om at differansen mellom norske rente og eurorenter vil øke. Dette øker etterspørselen etter norske kroner, og dermed vil norske kroner styrke seg. Dette reduserer lønnsomheten til norsk eksport og vil dermed isolert sett redusere produksjonen og verdiskapingen i norsk økonomi. Valutakursen fungerer dermed som en automatisk stabilisator mellom økonomiene. Felles valuta betyr felles pengepolitikk. Ulike økonomiers behov må dermed veies opp mot hverandre når ECB fastsetter pengepolitikken. I etterkant av finanskrisen har BNP-veksten i Tyskland vært sterkere enn de tre andre store økonomiene i eurosonen (Frankrike, Italia og Spania). Pengepolitikken i eurosonen har under denne perioden vært svært ekspansiv. Hensynet til de tre sistnevnte økonomiene har dermed veid tyngre enn hensynet til tysk økonomi. Den ekspansive pengepolitikken har svekket euroen ovenfor utenlandsk valuta, noe som igjen har bedret eurosonens kostnadsmessige konkurranseevne. Euro per USD og GBP Eurorentene er trolig lavere enn hva forholdene i tysk Eurorentene er trolig lavere enn hva forholdene i tysk økonomi isolert sett skulle tilsi. IMF anslo sommeren 2014 at for Tyskland sin del var valutaen var undervurdert med mellom 5 og 15 prosent. 1 Etter dette anslaget har euroen svekket seg betydelig mot både amerikanske dollar og britiske pund. Dette betyr trolig at IMFs estimat ville vært større i dag. Tyskland har som en konsekvens av dette redusert eksportandelen til øvrige eurosoneland og økt eksportandelen til andre deler av verden. I perioden økte Tysklands eksportandeler til USA og Storbritannia med om lag 1,5 prosentpoeng. Eksportandelen til Kina økte med 3 prosentpoeng i samme periode. Økt etterspørsel fra Kina, og ikke bare valutaeffekter, er også en viktig årsak til dette. Tysklands eksportandeler I prosent Konsekvensen av pengepolitikken er at det tyske han delsoverskuddet overfor utlandet har økt. IMF anslår at det tyske handelsoverskuddet vil bli i overkant av 7 prosent av BNP i 2015 og i overkant av 8 prosent i Siden euroen ble innført i 1999 har det tyske handelsoverskuddet gradvis økt samtidig som handelsoverskuddet i Frankrike, Italia og Spania har vært avtagende eller negativt. Felles valuta har bidratt til denne utviklingen. Dersom landene hadde hatt ulik valuta ville rentene i Spania, Italia og Frankrike vært lavere enn i Tyskland. Dette hadde svekket disse landenes valuta sammenlignet med tysk valuta. Dette hadde bedret lønnsomheten i eksportsektoren og økt verdiskapingen IMFs Tysklandsrapport juli 2014.

15 Handelsbalanse i prosent av BNP Deler av økningen i det tyske handelsoverskuddet har dermed kommet på bekostning av andre land i eurosonen. Dette har negative konsekvenser for resten av eurosonen i form av lavere sysselsettings- og verdiskapingsvekst. For å rette opp ubalansen i eurosonen må derfor tyske lønnskostnader øke sammenlignet med resten av eurosonen. Dette kan skje på to måter. Økte lønninger i Tyskland eller reduserte lønninger i resten av eurosonen. En eventuell lønnsøkning i Tyskland kan gjøres både direkte, gjennom økte lønnstillegg, eller indirekte gjennom ekspansiv finanspolitikk. Dette trenger ikke nødvendigvis være negativt for tysk økonomi. Økte lønnstillegg vil øke innenlandsk etterspørsel, noe som igjen vil øke sysselsettingen i skjermet sektor og BNP-veksten. Veksten økte lønnstillegg vil generere, trenger ikke nødvendigvis være lavere enn reduksjonen i konkurranseutsatt sektor som følge av tapt kostnadsmessig konkurransekraft. Ekspansiv finanspolitikk vil øke tyske lønninger gjennom økt press i økonomien. Handelsoverskuddet betyr også at Tyskland kan bruke oppsparte penger, og ikke låne penger, for å øke offentlig forbruk og investeringer. Infrastrukturinvesteringer kan også øke produktiviteten og verdiskapingen på sikt. Igjen kan gevinstene av dette være større enn kostnadene for tysk økonomi. Økte tyske lønninger vil bedre konkurranseevne til resten av eurolandene. Resten av eurosonen har også en betydelig større andel ledige ressurser. Økt sysselsetting i øvrige euroland vil også øke innenlandsk etterspørsel, noe som vil kunne øke sysselsettings- og BNP-veksten ytterligere. I en periode der handlingsrommet i finanspolitikken er begrenset i de fleste eurolandene, med unntak av Tyskland, vil økte tyske lønninger være et godt tiltak. Det er også sterke argumenter for at tysk økonomi vil kunne tjene på et lavere handelsoverskudd. Vårens lønnsoppgjør i Tyskland, der påslagene var høyere enn foregående år, var med på å rette opp ubalansene i Eurosonen. 2 Disse kostnadene ved felles valuta må også ses opp mot de meget store fordelene landene har hatt av å ha en valuta når det gjelder transaksjoner, handel og finansmarked. 2 Ifølge WSJ er lønnsveksten i 2015 anslått til 3,5 prosent. Det vil innebære den høyeste lønnsveksten siden starten av 90-tallet. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

16 Andre viktige økonomier Veksttakten i den britiske økonomien falt i første kvartal i år og har ikke vært så lav siden fjerde kvartal i Hvis dette vedvarer, vil det kunne legge press på en nylig gjenvalgt konservativ regjering med mål om kombinere budsjettkutt med økonomisk vekst. Et større handelsunderskudd, delvis forårsaket av en styrket valutakurs overfor euro var en de viktigste årsakene til vekstresultatet. Den brede prisindeksen viste nullvekst i første kvartal, men Bank of England valgte å holde pengepolitikken uendret da lave energipriser presset prisindeksen ned. Det er forventet en høyere økonomisk vekst og økt inflasjon i de neste kvartalene. Figur 1.6 Sverige: Styringsrente og inflasjon I Sverige har pengepolitikken vært i fokus den siste tiden etter at Riksbanken i slutten av mars satte ned styringsrenten fra -0,1 til -0,25 prosent. I april besluttet Riksbanken å holde renten på dette nivået, selv om inflasjonen da hadde krøpet under -0,2 prosent i årsvekst. For å unngå å havne i en situasjon med varig deflasjon iverksatte den svenske sentralbanken i midten av februar et program med kvantitative lettelser. Lave renter og tilførsel av likviditet har ført til en svekkelse av den svenske kronen og har styrket konkurransevilkårene for svenske eksportører. Verdien av svensk eksport av varer økte i årlig rate med over 13 prosent i mars. De lave rentene har imidlertid ført til en kraftig vekst i husholdningenes gjeldsopptak og har ført til en prisoppgang på boliger. Fra februar til april økte boligprisene med åtte prosent i årlig rate. Det er bekymring for at boligprisene og høy gjeld i husholdningene nå legger en varig demper på veksten i innenlandsk etterspørsel. Figur 1.7 Kina: Styringsrente og aksjekursindeks Kina leverte den laveste BNP-veksten i første kvartal på seks år. Veksten på syv prosent i årlig rate er den laveste siden finanskrisen og har fått kinesiske myndigheter til å vurdere å gjennomføre tiltak for å stimulere til høyere vekst. Både pengepolitiske, finansregulerende og finanspolitiske tiltak er annonsert. Lavere utlånsrenter og oppmykning av kapitalkrav på banker er ment å stimulere til økt kredittvekst. I finanspolitikken vurderer myndighetene å redusere skatten på enkelte importvarer. Dette vil kunne lette kostnadene i kinesisk industri, der disse varene er innsatsfaktorer. Det er imidlertid en voksende bekymring for oppbyggingen av en mulig boble i kinesiske aksjemarkeder. Flere indikatorer for prising av aksjemarkedet er nå på lignende nivåer som i USA på høyden av dotcom-boblen. Det er også estimert at andelen kredittfinansierte aksjehandler i Kina nå er på rundt ni prosent, noe som er over fem ganger nivåene i den vestlige verden. 14

17 2. Utenrikshandel Eksporttallene Tallene frem til og med april 2015 viser at veksten i verdien av eksporten av varer fra fastlandsøkonomien fortsetter. Verdiveksten for fastlanseksporten eksklusiv skip og petroleumsprodukter er tiltagende og har så langt i 2015 steget hele 14,4 prosent, sammenlignet med de fire første månedene i Det representerer en verdivekst på 14,6 mrd. kroner. Eksporten av skip og bearbeidede petroleumsprodukter, som også inngår i fastlandseksporten, gikk ned med 7,3 mrd. kroner. Figur 2.1 Handelsvektet kronekurs Stigende kurve = Svekket krone Tabell 2.1 Eksportutviklingen Jan. - April 2015 Endring fra i fjor Verdi Vekst Andel Eksport i alt ,2 Fastlandseksport ,7 100,0 Hovedgrupper i FA-eksport Teknologi og verksted ,0 33,0 Prosessindustri og råvarer ,6 20,4 Fiskeprodukter ,2 16,5 Ferdigvarer og halvfabrikater ,9 12,6 Trebasert industri ,0 2,5 Skip ,7 1,7 Andre brenselstoffer ,5 1,4 Fastland ex. Petroprod./Skip ,4 86,2 Tilvirkede petroleumsprod ,0 13,4 Fastlandseksport ,7 47,5 Råolje og naturgass ,6 51,8 Totalt ,2 100,0 Det er verdivekst i alle hovedgruppene i norsk industri, eksklusive skip og petroleumsprodukter. En sentral årsak til denne utviklingen er den gunstige utviklingen i kronekursen så langt i Ved en svakere krone kan eksportbedrifter notere høyere priser på sine produkter i nasjonal valuta. I tillegg har bedriftene muligheten til å øke markedsandelene sine internasjonalt ved å tilby lavere priser i internasjonal valuta og dermed øke salgsvolumet. Tradisjonell norsk eksportindustri ligger helt i forkant av de internasjonale konjunkturene. Veksten i de tradisjonelle hovedgruppene i norsk eksport som prosess, teknologi og tradisjonell verksted den siste tiden kan tyde på en økende investeringsvilje hos våre handelspartnere. Sterkest eksportvekst var det i hovedgruppen teknologi og verkstedprodukter som så langt i år har eksportert produkter for en verdi 28 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Den største produktgruppen innenfor teknologi- og verkstedprodukter, maskiner og utstyr, økte med hele 34 prosent. Dette er en mangfoldig varegruppe der en del av bedriftene som i de siste årene har levert varer og tjenester til den norske oljesektoren, nå trolig i større grad har valgt å endre fokuset mot utenlandske markeder. Dette må sees i direkte sammenheng med den fallende aktiviteten på norsk sokkel. Det er usikkert hvordan norsk eksport av maritime og offshorerelaterte produkter vil utvikle seg i tiden fremover. Hvis oljeprisen fortsetter å holde seg på et lavt nivå, vil trolig investeringsviljen i den verdensomspennende oljeindustrien dempes ytterligere. Det er like fullt verdt å merke seg den vellykkede omstillingsprosessen mot utenlandsmarkedet denne næringen har gjennomført. Prosessindustrien har lenge stått overfor lav etterspørsel og synkende priser. Enkelte metaller har hatt betydelige Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

18 prisøkninger den siste måneden, men for de viktigste metallene for norsk eksport har prisene på verdensmarkedet holdt seg omtrent på fjorårets nivåer. Det internasjonale markedet for metaller er stort og består av homogene produkter. Det er også en omfattende handel med fremtidskontrakter (forwards/futures og opsjoner) som bidrar til kontinuerlig volatilitet i prisnivåene. Forventninger om den fremtidige internasjonale etterspørselen er til enhver tid avgjørende for prisnivåene. Prisene på verdensmarkedet på de fleste metallene som Norge eksporterer, er fremdeles er lave. Oppgangen i eksporttallene så langt i år skyldes i første rekke den gunstige utviklingen i kronekursen. Figur 2.2 Volumindeks, eksport av metaller Figur 2.3 Prisindeks, eksport av metall på verdensmarkedet. Det er derfor lite som tyder på at norsk fiskerieksport skal klare å opprettholde veksten fra fjoråret. Det at verdien av fiskerieksporten på tross av lavere prisnivåer enn i fjor så langt i år er tilnærmet uendret fra nivået på samme tid i fjor tyder på at norske fiskeeksportører har klart å øke sine markedsandeler på verdensmarkedet gjennom de siste tolv månedene. Verdien på eksporten av ferdigvarer og andre bearbeidede varer har hatt en sterk vekst hittil i år. Denne eksportgruppen utgjør kun 12,6 prosent av fastlandseksporten, men har økt de siste årene. I produksjonen av ferdigvarer vil vanligvis en større del av innsatsfaktorene i produksjonen være arbeidskraft, relativt til næringer som for eksempel råvareutvinning. Det særnorsk høye kostnadsnivået gjør derfor konkurranseutsatt produksjon av denne typen varer utfordrende her i landet. Det at denne næringsgruppen har økt sine eksportverdier de siste årene kan delvis skyldes en heldig utvikling i kronekursen, men kan også skyldes at mange norske bedrifter innen denne type produksjon har opparbeidet seg et høy produktivitetsnivå, samt utviklet produkter som blir etterspurt i utlandet selv til høye priser. Ifølge SSBs eksportindekser, som splitter verdiutviklingen i volum og pris, fortsatte den gunstige prisutviklingen for norsk eksport gjennom Av figur 2.4 og 2.5 kommer det frem at det er volumveksten som i de siste kvartalene i hovedsak står bak veksten i fastlandseksporten. Sesongjustert volumindeks viser at nivået nå for første gang er høyere enn i rekordåret Gjennomsnittlig sesongkorrigert årlig volumvekst for eksport unntatt skip, olje og gass i første kvartal var på 6,8 prosent, mens prisene ligger 0,5 prosent lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Figur: 2.4 Volumindeks, eksport av tradisjonelle varer Fiskeeksporten, som økte med nær 7 milliarder (14,5 prosent) i løpet av 2014, har ikke opprettholdt dette vekstnivået så langt i Prisene på oppdrettsfisk og andre fiskeslag ligger vesentlig lavere enn toppnoteringene fra fjoråret og har siden nyttår hatt en fallende prisutvikling 16

19 Figur 2.5 Eksportprisindeks, tradisjonelle varer Statistikken over ordrer for norsk ordrebasert industri gir et signal om hvordan aktivitetsnivået for store deler av norsk industri vil være i tiden fremover. Ordretilgangen i første kvartal var 11,6 prosent lavere enn for det tilsvarende kvartalet i fjor. Av ordrestatistikken kommer det også frem at det er et bortfall av ordrer fra eksportmarkedene som i hovedsak trekker ned ordretilgangen. Fra eksportmarkedet har ordretilgangen falt med 16,4 prosent. Som nevnt tidligere i denne rapporten, er maskiner og diverse utstyr den undergruppen i det norske eksportregnskapet for årets fire første måneder som har hatt den mest markante økningen i verdi. Utsiktene for denne sektoren er imidlertid lignende som for flere andre produktgrupper, blant annet metallvarer, og har hatt et kraftig fall i ordretilgangen i første kvartal. Maskinindustrien har i første kvartal et nivå på verdien av innkommende ordrer som er nesten 50 prosent lavere enn i samme kvartal i Selv en gunstig kronekurs, som gjør norske maskinprodusenter i stand til å tilby gode priser i internasjonal valuta, ser ikke ut til å ha kunnet motvirke effekten av en fallende etterspørsel internasjonalt. kvartal i år fra eksportmarkedet var 64,5 prosent lavere enn på samme tid i Lav investeringsvilje i den offshorebaserte oljeproduksjonen internasjonalt samt et tilbudsoverskudd i mange segmenter av sjøfraktmarkedet er trolig viktige årsaker til den reduserte ordretilgangen fra eksportmarkedet. Svarene fra Næringslivets økonomibarometer fra midten av mai i år gir inntrykk av en noe mindre fremtidsoptimisme for typiske eksportnæringer sammenlignet med forrige kvartal. Kun fiskeoppdrett er fortsatt sterkt optimistiske for kommende kvartaler. Svekkelsen i optimismen blant norske eksportører kan ha en sammenheng med forventninger om en noe sterkere kronekurs i tiden fremover. Ved utgangen av mai 2015 hadde kronekursen styrket seg med rundt fire prosent siden nivået fra januar i år. En ytterligere styrkelse av kronen vil i første omgang redusere eksportverdien i norske kroner for bedrifter der prisene er notert i utenlandsk valuta. Eksempler på dette er metaller, kjemiske råvarer og oljeprodukter. Andre næringer vil antakelig forsøke å holde markedsandelene ved å redusere prisene i norsk valuta i takt med kronestyrkelsen. Etter hvert som den internasjonale økonomiske veksten tar seg opp igjen, venter vi at fastlandseksporten i volum stiger med 4 1/4 prosent i år og med 4 3/4 prosent neste år. Moderate lønnsoppgjør og økt produktivitetsvekst kan bidra til at konkurranseevnen forbedres både i inneværende og i det neste året gitt at kronen ikke styrker seg for mye. Likevel er det grunn til å tro at det høye kostnadsnivået relativt til andre land gjør at norske eksportbedrifter fortsatt vil slite med å vinne markedsandeler. Figur 2.6 Overskudd på driftsbalansen, i prosent av BNP Av eksporttallene for de fire første månedene i 2015 er det tydelig at norsk skipsverftsindustri er påvirket av fallet i oljeprisen. Verdien av den norske eksporten av skip og plattformer har falt med over 50 prosent sammenlignet med de fire første månedene i Ordretilgangen i første kvartal tyder ikke på at denne trenden vil snu med det første. Verdien av mottatte ordrer i første Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

20 Eksporten av råolje og naturgass har falt med 24,6 prosent (årlig rate) hittil i år. Hvis dagens lave oljepriser holder seg på samme nivå ut året, vil det gi et betydelig fall i totaleksporten regnet i verdi for hele Til tross for en sterk importvekst vil Norge likevel ha et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet med god margin var året for toppnivået, med et overskudd på driftsbalansen på 17 prosent av BNP. I 2014 var overskuddet på under 10 prosent av BNP. Med dagens oljepris vil denne andelen synke ned mot i underkant av 7 prosent i Verdien av importen inn til Norge i de fire første månedene i 2015 var nesten 20 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Kronekursen er en viktig årsak til dette, men også importen av én enkelt oljeplattform bidro til den kraftige importveksten i den første delen av året. Hvis vi utelater importen av skip og annet flytende materiell fra importregnskapene i 2014 og 2015 finner vi at veksten i verdien av Norges import har steget med ni prosent i år sammenlignet med samme periode i fjor. Av importindeksene fra SSB kommer det også frem at prisene på norsk import har steget gjennom det siste året. Det er en naturlig konsekvens av den svekkede kronekursen og bidrar til å trekke ned handelsbalansen og overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet.

21 3. Utviklingen i norsk økonomi Hovedtrekk i utviklingen Den lenge varslede lavkonjunkturen i norsk økonomi er nå tydelig. Den dominerende faktoren bak nedgangen er at investeringene i oljesektoren har falt fra en topp tidlig i Oljeinvesteringene vil fortsette å falle i år og neste år og det er ennå ikke sikkert hvor langt ned de kommer. Det vil avhenge både av oljeprisen fremover og i hvilken grad en lykkes med å redusere kostnadene knyttet til aktiviteten på norsk sokkel. Investeringene i annen næringsvirksomhet på fastlandet har ennå ikke vist tegn til å overta som vekstdriver i økonomien, og omstillingene til en økonomi mindre dominert av oljevirksomhet lar dermed vente på seg. De svake konjunkturene vises nå i arbeidsmarkedet med lav sysselsettingsvekst og økt arbeidsledighet. I NHOs prognoser kommer arbeidsledigheten opp i om lag arbeidsledige i løpet av 2015 og tidlig i Det er stor usikkerhet knyttet til dette tallet fordi antallet som melder seg til arbeidsmarkedet, virker mer og mer variabelt i Norge. Oljeprisnedgangen har medført en svakere kronekurs, men lav vekst hos Norges handelspartnere gjør at de positive virkningene på norsk eksport er forholdsvis moderate så langt. Konkurranseevneforbedringen som følger av den svake kronekursen, er likevel svært viktig for norsk næringsliv. Det vil ha positive virkninger for eksportorientert næringsliv og kan bidra til at veksttakten i norsk fastlandsøkonomi vil øke lenger fram i tid. Den økonomiske politikken ligger til rette for å stimulere veksten i norsk økonomi. Budsjettpolitikken bidrar til å holde veksten oppe med en relativ høy samlet utgiftsvekst. Særlig viktig i så måte er god vekst i offentlige investeringer. Rentene i utlandet er lave, og Norges Bank tvinges dermed til å holde sin styringsrente på et historisk lavt nivå. Hovedalternativet i våre prognoser er derfor at krona fortsatt vil holde seg svak og sammen med noe sterkere internasjonal vekst, vil dette bidra til økt vekst i norsk økonomi utover i innlån i det europeiske pengemarkedet. Dersom boligprisene tar til å falle og husholdningene opplever usikkerhet om sin økonomiske situasjon, kan bildet vi nå har, endres raskt til det verre. Ingen drahjelp fra husholdningene Veksten i husholdningenes forbruk av varer og tjenester var i første kvartal noe sterkere enn hva øvrige indikatorer for den makroøkonomiske utviklingen skulle tilsi. Lavere lønnsvekst, et mindre stramt arbeidsmarked og redusert aktivitet i oljeindustrien tilsier isolert sett lavere konsumvekst. På den andre siden har trolig rente- og boligprisutviklingen trukket konsumveksten opp. Samtidig har trendveksten i husholdningenes konsum i etterkant av finanskrisen vært lavere enn hva befolknings- og inntektsveksten skulle tilsi. Husholdningenes forbruk av varer og tjenester utgjør om lag halvparten av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Etterspørselsveksten blant husholdningene er dermed helt sentral i å opprettholde veksten i fastlandsøkonomien. Konsumet deles inn i varer og tjenester. Vare- og tjenestekonsumet er omtrent like store. Varekonsumet har i etterkant av finanskrisen variert mer en tjenestekonsumet gjennom konjunkturforløpet. Utviklingen i varekonsumet kan antyde at effekten av et lavere rentenivå har slått forholdsvis raskt ut i konsumet. Figur 3.1 Vare- og tjenestekonsum Volumendring fra foregående kvartal, sesongjustert. I prosent. Det andre store spørsmålet for den økonomiske utviklingen i Norge nå knytter seg til virkningen av høye boligpriser, høy gjeldsgrad i husholdningene, økende arbeidsledighet og bankenes adgang til fortsatt gunstige Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

22 Varekonsumet deles inn etter varighet i nasjonalregnskapet. Det siste halvåret har størsteparten av varekonsumveksten kommet som en følge av økt konsum av varige varer. Dette er varer som blir registrert som konsum i nasjonalregnskapet, men har et tydelig investeringspreg. Det vil si at nytten av konsumet i dag fordeles på kommende perioder. Husholdningenes kriterier for kjøp av biler og hvitevarer o.l. er sannsynligvis annerledes enn kriteriene som legges til grunn ved kjøp av mat, drikke og klær. Kjøp av varige varer er trolig mer sensitivt overfor endringer i rentenivået. Rentereduksjonen i desember kan dermed ha bidratt til økt vekst i konsumet av varige varer. I tillegg var veksten i konsumet av varige varer om lag 1 prosent i både 2013 og En mulig delforklaring til veksten det siste halvåret kan derfor være at husholdningene har gjennomført kjøp som tidligere har vært utsatt. Over tid er veksten i husholdningenes disponible realinntekter avgjørende for utviklingen i forbruksveksten. I perioden har inntekstveksten vært større en forbruksveksten. Dette har sitt motstykke i økt sparing. Når husholdningene øker sparingen, betyr det redusert inntektsvekst og dermed også redusert aktivitetsnivå i andre deler av økonomien. Husholdningene sparer i hovedsak gjennom finansinvesteringer og egen bolig. Sparing gjennom finansinvesteringer tilsvarer bankinnskudd, kjøp av aksjer eller andre verdipapirer. Sparing i egen bolig skjer via nedbetaling av lån. Husholdningenes sparing øker gjerne i etterkant av økonomiske tilbakeslag. Forsiktighetsmotivert sparing var trolig hovedforklaringen til at spareraten økte i årene etter finanskrisen. At spareraten har holdt seg på et høyt nivå må sees i sammenheng med utviklingen i boligmarkedet. Husholdningene har trolig benyttet de lave rentene til å betale ned avdrag på boliglån. Spareraten påvirkes også av husholdningenes framtidsutsikter. Når usikkerheten rundt fremtidige inntekter øker, vil normalt husholdningenes øke sparingen. Forverrede makroøkonomiske utsikter blir derfor ofte møtt av økt sparing i husholdningssektoren. Ulike konsumenttillitsindikatorer, som måler husholdningens fremtidstro på egen og landets økonomi, har avtatt det siste året. Det antyder at husholdningene vil øke sparingen. Figur 3.2 Sparerate og konsum Årlig rate, i prosent. Spareraten avtok noe fra fjerde til første kvartal. Den underliggende trenden er fortsatt økende, selv om sparingen allerede er på et høyt nivå historisk sett. I løpet av det neste året forventer vi at sparingen vil øke ytterligere. Det vil isolert sett trekke konsumveksten ned. Større usikkerhet om fremtidige inntekter som følge av økt arbeidsledighet er årsaken til dette. Utviklingen i boligmarkedet og konsumet påvirker hverandre. Normalt er det en positiv korrelasjon mellom boligpriser og husholdningenes konsum. Økte boligpriser øker verdien på husholdningenes formue, noe som igjen gjør at husholdningene øker konsumet. En lang periode med boligprisvekst har imidlertid også dratt opp gjeldsnivået, noe som isolert sett trekker konsumveksten ned. Boligprisveksten kan også ha bidratt til økt finansiell sparing for å møte egenkapitalkrav. Figur 3.3 Boligpriser og privat konsum Årlig vekst, i prosent. Sesongjustert 20

23 Gjeldsnivået til husholdningene legger trolig begrensninger på konsumveksten. Målt som andel av disponible inntekter har norske husholdninger en gjeldsbelastning på i overkant av 200 prosent. Gjeldsoppbyggingen i husholdningene er i hovedsak en konsekvens av boligprisveksten og et vedvarende lavt rentenivå. Gjeldsveksten til husholdningene har avtatt noe i løpet av det siste året, men er fortsatt høyere enn veksten i disponible inntekter. Det betyr at gjeldsgraden fortsatt er økende. Fremover vil trolig veksten i disponible inntekter avta. Isolert sett betyr det at gjeldsveksten må avta mer enn tidligere for at ikke husholdningenes gjeldsgrad ikke skal fortsette å øke. Figur 3.4 Husholdningenes gjeld Husholdningens gjeld som andel av disponibel inntekt og husholdningenes gjeldsvekst i årlig rate. Veksten i husholdningenes konsum i utlandet har avtatt. Etter flere år med en vekst på om lag 10 prosent, målt i volum, var veksten i 2014 kun 3 prosent. Veksten var også avtagende gjennom fjoråret. I første kvartal i år var veksten negativ. Utviklingen må sees i sammenheng med kronekursen. Norske kroner har gjennomgående svekket seg mot utenlandsk valuta de siste to årene. Det gjør det relativ sett dyrere å konsumere i utlandet. For inneværende år anslår vi en vekst i det private forbruket på i underkant av 2 prosent, målt i volum. Det er noe lavere sammenlignet med veksten i 2013 og Både varekonsum- og detaljhandelsindeksen antyder at konsumveksten fra første kvartal fortsatte i april. Påsken gjør imidlertid sesongjusteringen i mars og april vanskelig, og tallene må ansees som usikre. Våre anslag innebærer at konsumveksten vil avta i andre halvår. Figur 3.5 Privat konsum Årlig volumvekst og prognose , i prosent. Forbruksveksten er dermed så lav at den bidrar til at veksten i fastlandsøkonomien holder seg under trendveksten ut prognoseperioden. Ulike faktorer trekker i ulik retning. Et lavere rentenivå vil trolig bidra til at konsumveksten holder seg positiv. Vi legger rentebanen til Norges Bank til grunn i våre makroøkonomiske anslag. Risikoen i anslagene er på nedsiden. Husholdningenes sparing kan øke mer enn vi legger til grunn dersom lavkonjunkturen skulle blir kraftigere og arbeidsledigheten høyere enn det vi legger til grunn i denne rapporten. Da vil neppe et lavere rentenivå være nok til at konsumveksten avtar mer enn vi legger til grunn. Bredt basert investeringsnedgang i 2015 Investeringsforløpet i norsk økonomi har trolig passert et vendepunkt. I perioden var den gjennomsnittlige investeringsveksten på om lag 7 prosent målt i årlig rate. Veksten under denne perioden kan i stor grad tilskrives oljesektoren direkte gjennom høyere oljeinvesteringer, men også indirekte gjennom virkninger på leverandørbedriftene. Norsk industri har i løpet av denne perioden rettet mye av produksjonen mot oljesektoren. Industrinæringer som er eksponert mot oljesektoren, økte også investeringene under denne perioden. Boliginvesteringene økte også, og deler av denne veksten kan nok også til en viss grad forklares gjennom økte oljeinvesteringer. De positive multiplikatoreffektene som har virket de siste årene, vil skifte fortegn kommende periode. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

24 Figur 3.6 Investeringer Indeks. 2007=100 industribedrifter å redusere investeringene. Samtidig planlegger i overkant av 10 prosent av industribedriftene å øke investeringene. Det er deler av eksportindustrien som vil øke investeringene som følge av kronesvekkelsen de siste årene. I tillegg er det større tilgang på kvalifisert arbeidskraft for industrien. Figur 3.8 NHOs investeringsindeks Investeringene var om lag uendret fra 2013 til 2014 målt år over år. Tall fra nasjonalregnskapet viser at investeringene begynte å falle allerede i løpet av sommeren i fjor. I år forventer vi at investeringene vil redusere seg ytterligere. Nedgangen vil være bredt basert. Unntaket er offentlig sektor, der investeringene vil fortsette å vokse. I 2016 og 2017 forventer vi en forsiktig investeringsoppgang. Økt internasjonal etterspørsel, mindre fall i oljeinvesteringene og et fortsatt lavt rentenivå er hovedårsakene til dette. Figur 3.7 Bruttoinvesteringer i fast realkapital Årlig prosentvis vekst og NHOs prognose , i volum. NHOs medlemmer har de siste årene endret syn på hva som hindrer økte investeringer. Vridningen i svarene stemmer overens med konjunkturforløpet. For et år siden var manglende tilgang på arbeidskraft og svak kostnadsmessig konkurranseevne blant de viktigste investeringshindringene. Dette er indikatorer for knapphet på innsatsfaktorer og press i økonomien. I andre kvartal i år er det synkende omsetning og reduserte salgspriser som er de største investeringshindringene. Pris og omsetning bestemmes i hovedsak av etterspørselen. Avtagende vekst i innenlandsk etterspørsel er derfor hovedårsaken til at investeringene avtar. Figur 3.9 Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke investeringene andel som svarer stor utfordring NHOs investeringsindeks viser at andelen bedrifter som planlegger å redusere investeringene, øker. Sammenlignet med fjerde kvartal 2014 er andelen nesten fordoblet. Hovedårsaken til dette er at en av to petroleumsintensive bedrifter planlegger å redusere investeringene. Det er også en markert nedgang blant industribedriftene samlet. For inneværende år planlegger en av tre 22

25 Bedriftsinvesteringene (investeringer i næringsvirksomhet utenom oljesektoren) ble kraftig redusert fra 2008 til I årene etter dette har den underliggende veksten vært positiv, men veksten har vært langsommere sammenlignet med årene opp mot finanskrisen. Bedriftsinvesteringene er fremdeles om lag 25 prosent lavere enn ved konjunkturtoppen i 2007/2008. Lav internasjonal etterspørselsvekst og fortrengningseffekter på grunn av oljeinvesteringsutviklingen har trolig isolert sett bidratt til å holde veksten i bedriftsinvesteringene lave. På den andre siden har industribedrifter vridd produksjonen mot olje- og gassnæringen. Veksten i industriinvesteringene, som inkluderes i bedriftsinvesteringene, kan i stor grad føres tilbake til olje- og gassintensive næringer. vil også trolig bli gjennomført i inneværende år. Anslagene for 2016 må betegnes som usikre, i og med at de makroøkonomiske forutsetningene kan endres før investeringsbeslutningene for neste år skal endelig avgjøres. Figur 3.11 Investeringstellingen industri Løpende priser Figur 3.10 Bedriftsinvesteringer Fordelt på ulike næringer. Indeks, 2007=100. Tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet viste at industriinvesteringene falt med i overkant av 15 prosent i første kvartal. Reduksjonen er større enn hva det øvrige makroøkonomiske bildet tilsier. Fordelt på ulike industrinæringer er reduksjonen størst innenfor oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri. Dette kommer blant annet av at investeringsprosjekter på Mongstad og Slagentangen ble avsluttet i Tilfeldigheter i periodiseringen i det kvartalsvise nasjonalregnskapet kan også ha bidratt til det kraftige fallet i første kvartal. Investeringstellingen til SSB antyder at industriinvesteringene vil avta noe i 2015, for deretter å vokse i Industribedriftenes investeringsanslag for 2016 gjort i mai inneværende år antyder at investeringsnedgangen i 2015 blir midlertidig. Økt internasjonal etterspørsel og større og rimeligere tilgang på innsatsfaktorer vil trolig øke investeringsaktiviteten i den konkurranseutsatte industrien. Størsteparten av investeringsreduksjonen for industribedrifter knyttet opp mot olje- og gassnæringen Kraftinvesteringene fortsetter å vokse. Investeringsanslaget for 2015 var i andre kvartal omtrent 10 prosent høyere sammenlignet med tilsvarende anslag året før. For 2016 er det ventet en tilsvarende vekst. Økningen kommer i hovedsak som en følge av oppgraderingsbehov på overføringsnettet. Oppgraderingsbehovet er delvis en konsekvens av vedlikeholdsetterslep og delvis av behovet for kapasitetsutvidelse. Kapasitetsutvidelsen er en konsekvens av befolkningsveksten. I tillegg begynner installasjonen av smarte strømmålere, som skal være installert hos alle strømkunder i løpet av Offentlige investeringer vokste med i overkant av 8 prosent i 2014, målt i volum. Dette var en økning på om lag 1,5 prosentpoeng sammenlignet med Finansdepartementet anslo i revidert nasjonalbudsjett at offentlige investeringer vil fortsette å øke i Tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet viste at de offentlige investeringene fortsatte å vokse i første kvartal. At de offentlige investeringene vokser i en periode der andelen ledige ressurser i økonomien øker representerer fornuftig bruk av ressursene, gitt at investeringsprosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

26 Oljeinvesteringene trekker ned veksten i fastlandsøkonomien Oljeinvesteringene vokste i perioden med i overkant av 15 prosent i gjennomsnitt år over år. Dette ga en kraftig vekstimpuls til resten av økonomien. Effektene på økonomien var både direkte og indirekte. Den direkte virkningen var økt oppdragsmengde til norske leverandørbedrifter. Dette førte til en knapphet på innsatsfaktorer i næringen, noe som igjen presset opp kostnadsnivået. De indirekte effektene kan knyttes til at bedriftene i det norske arbeidsmarkedet konkurrerer om den samme arbeidskraften og det generelle lønnsnivået ble presset opp. Dette slo igjen ut i økt konsum og boligprisvekst. Annenhåndsvirkningen av dette igjen er økt sysselsetting og verdiskaping. Figur 3.12 Petroleumsinvesteringer og oljepris Faste sesongjusterte priser og dollar per fat råolje Veksten i oljeinvesteringene var i hovedsak en konsekvens av en oljepris på over 100 dollar fatet over en periode på flere år. Sammen med et gunstig skatteregime, gjorde dette det lønnsomt å gjennomføre oppgraderinger på modne felt som for eksempel Troll og Ekofisk, der det ble gjennomført oppgraderinger for om lag 160 milliarder. Ferdigstilling av disse prosjektene gjorde at oljeselskapene allerede i mai 2014 anslo at investeringene ville falle markert i I juli begynte oljeprisen å falle. Fra en topp på 114 dollar fatet i juli 2014 ble oljeprisen om lag halvert frem mot årsskiftet. Oljeprisen har i etterkant steget noe, men ikke nok til at det vil stimulere investeringene kommende periode. I våre prognoser for oljeinvesteringene legger vi forwardprisene til grunn. Ifølge forwardprisene vil oljeprisene gradvis stige til om lag 75 dollar fatet ved utgangen av dette året for deretter å flate ut. Størrelsen på de makroøkonomiske ringvirkningene av oljeinvesteringsfallet er usikre. Industrien har i økende grad vridd produksjonen mot olje- og gassnæringen. Andelen av norske industribedrifter som får en redusert ordreinngang på grunn av reduserte oljeinvesteringer, er større i dag sammenlignet med bare et par år tilbake. Virkningene på arbeidsmarkedet er også usikre. Omstillingsevnen til arbeidskraften øker med utdanningsnivået. Høyt utdannet arbeidskraft i oljesektoren vil dermed sannsynligvis finne nye jobber raskere sammenlignet med arbeidskraft med lavere utdanning. Friksjonsledigheten vil imidlertid øke. Dette vil igjen kunne redusere forbruksveksten. Utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet vil begrense investeringsfallet. Feltet ligger også nære eksisterende infrastruktur i Nordsjøen, noe som reduserer infrastrukturkostnadene. Første investeringstrinn på Johan Sverdrup vil beløpe seg til om lag 160 milliarder. Utbyggingen av felt i Barentshavet er imidlertid utsatt i påvente av høyere oljepris. Infrastrukturen i Barentshavet er mindre utviklet sammenlignet med Nordsjøen, noe som gjør kostnadene knyttet til feltutbygging i Barentshavet høyere. For at prosjekter i Barentshavet skal være lønnsomme, må oljeprisen øke mer enn hva dagens forwardpriser anslår. På den andre siden vil mindre press i riggmarkedet og fallende stålpriser redusere kostnadene over tid. Dermed kan oljeprisen som kreves for at prosjekter skal være lønnsomme, komme til å reduseres i løpet av vår prognoseperiode. NHOs investeringsindeks viser at halvparten av bedriftene som har 25 prosent eller mer av omsetningen rettet mot petroleum, nå planlegger å redusere investeringene. Halvparten av de petroleumsintensive bedriftene forventer at markedsituasjonen vil forverre seg i løpet av året. Samtidig svarer om lag en av tre bedrifter at markedssituasjonen har forverret seg sammenlignet med foregående kvartal. NHOs medlemmer anslår at nedgangskonjunkturen innenfor olje- og gassektoren vil tilta i styrke utover året. 24

27 Figur 3.13 Olje- og gassinvesteringer Årlig volumvekst og NHOs prognose, i prosent Figur 3.14 Igangsettingstillatelser 6 måneders glidende gjennomsnitt. Prognosene for oljeinvesteringene er uendret fra første til andre kvartal. Tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet viser at oljeinvesteringene var om lag uendret fra fjerde til første kvartal, etter et fall på 7 prosent foregående kvartal. Det er trolige tilfeldige utslag. Vi fastholder prognosen om at oljeinvesteringene vil falle med om lag 15 prosent i Deretter vil veksten flate noe ut ifølge våre beregninger, delvis på grunn av utbyggingen av Johan Sverdrup og delvis på grunn av en høyere oljepris og lavere kostnader. 3.4 Boligmarkedet Boliginvesteringene ser ut til å ha passert en foreløpig topp i løpet av Etter det har investeringsveksten avtatt. Boliginvesteringene er korrelert med antall igangsettinger. De månedlige igangsettingstillatelsene varierer. I løpet av det siste året har det i gjennomsnitt blitt gitt om lag igangsettingstillatelser per måned. Det innebærer i underkant av boliger per år. Det er lavere en estimerte boligbehov med dagens befolkningsutvikling. Boligbehovet vil variere med husholdningenes preferanser og befolkningsvekst. Det er knyttet usikkerhet til demografiske endringer når den økonomiske veksten i Norge avtar. En rimelig antakelse vil være at veksten i arbeidsinnvandringen vil avta noe fremover. Når etterspørselen er større enn tilbudet vil det normalt slå ut i økte priser. I velfungerende markeder vil en prisøkning bli etterfulgt av økt tilbud. Boliginvesteringene har imidlertid avtatt på tross av at prisene har fortsatt å vokse. Priselastisiteten er et mål på hvordan et marked fungerer. Priselastisiteten angir hvor mye tilbudet av nye boliger øker ved en prosentvis økning i boligprisen. Tall fra OECD viser at priselastisiteten i det norske boligmarkedet er om lag 0,5. 1 Det vil si at når norske boligpriser øker med 1 prosent, vil tilbudet av nye boliger øke med 0,5 prosent. Undersøkelsen er gjennomført fra midten av 80-tallet til Sammenlignet med andre OECD-land ligger Norge rundt gjennomsnittet. Det er imidlertid interessant at både Sverige, Danmark og Finland har en vesentlig høyere tilbudsrespons. Figur 3.15 Boligpriser og boliginvesteringer Indeks. 2007= OECD Economics Department Working Papers NO. 837 The Price Responsiveness of Housing Supply in OECD Countries, Aida Caldera Sanchez, Åsa Johansson (2011). Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

28 Produktivitetskommisjonen (NOU 1:2015) peker på en rekke offentlige reguleringer som begrenser tilbudet av nye boliger. Byggetekniske krav begrenser tilbudet uten at det er en åpenbar samfunnsøkonomisk gevinst ved å innføre kravene. Reguleringen på tomtemarkedet varierer mellom ulike kommuner og begrenser konkurransen og øker usikkerheten for utbyggerne. Konkurransetilsynets (2015) kartlegging viser også at konkurransen på utbyggermarkedet er minst i og rundt de store byene. I den kommende boligmeldingen vil regjeringen trolig prøve å rette opp i noen av disse markedsskjevhetene som bidrar til å øke ubalansen i boligmarkedet. Boligprisene er en viktig variabel i den makroøkonomiske utviklingen. I overkant av 80 prosent av norske husholdninger eier egen bolig. Størstedelen av husholdningenes formue er plassert i egen bolig. Når boligprisene øker, øker verdien på husholdningenes formue. Dette slår ut i økt konsum, som igjen øker sysselsettingen og verdiskapingen. Når boligprisene faller, virker de samme mekanismene i motsatt retning. Tregheter på tilbudssiden medfører at det tar tid å rette opp ubalanser i boligmarkedet. Dette slår ut i prisbevegelser. Store prissvingninger gir i seg selv et samfunnsøkonomisk tap i form av økte informasjonskostnader. Det øker også risikoen til markedsaktørene, både på tilbuds- og etterspørselssiden. I hvilken grad husholdningene strammer inn forbruket dersom boligprisene faller vil avhenge av husholdningenes finansielle utgangspunkt. Gjelden til norske husholdninger utgjør nå i overkant av 200 prosent av disponible inntekter. Et høyt gjeldsnivå blant husholdningene gjør økonomien isolert sett mer sårbar for et boligprisfall. Det kommer av at verdien på gjelden i løpet av en relativ kort tidsperiode kan være mer verdt enn boligen. En husholdningssektor med høy belåningsgrad vil trolig møte et boligprisfall med å øke sparing i større grad sammenlignet med en husholdningssektor med et lavt gjeldsnivå. Et boligprisfall nå vil derfor trolig ha en betydelig innstrammende effekt på forbruket. I en periode der veksten i innenlandsk etterspørsel allerede er avtagende utgjør boligmarkedet en nedsiderisiko i norsk økonomi. Boligpriser, igangsettingstall og Boligprodusentenes estimerte boligbehov viser at det er store regionale forskjeller. Boligprisveksten i Oslo er høyere sammenlignet med resten av landet. I Oslo er også avstanden mellom det estimerte boligbehovet og igangsettinger (etterspørselsoverskuddet) høyest. På den andre siden er prisveksten i Rogaland markert lavere sammenlignet med resten av landet. Deler av årsaken til dette er at tilbudet av nye boliger har holdt følge med etterspørselen. Rogaland er også mer eksponert mot oljesektoren, noe som også trolig har bidratt til å dempe boligprisveksten. Figur 3.16 Boligpriser Utvalgte regioner, årlig vekst. Samlet sett har boligprisveksten avtatt hittil i år. Utviklingen tyder på at de forverrede makroøkonomiske utsiktene er i ferd med å slå inn i boligmarkedet. Det underliggende behovet for nye boliger, spesielt i hovedstadsregionen, er imidlertid fortsatt gjeldene. Dersom ikke utviklingen i arbeidsinnvandringen skulle snu, er det fortsatt behov for nye boliger. Et bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel kan også bidra til en jevnere prisutvikling. Det vil være et viktig bidrag til en bedre fungerende økonomi i Norge. Fremdeles stabil kredittvekst I april var tolvmånedersveksten i samlet innenlandsk bruttogjeld (K2) 5,7 prosent. Tolvmånedersveksten er endringen fra samme måned i fjor. Den månedlige kredittveksten har ligget stabilt rundt dette nivået så langt i Veksten i husholdningenes kredittopptak var på 6,2 prosent, noe som betyr at nordmenns private gjeld som andel av disponibel inntekt fortsetter å øke. Tolvmånedersveksten i bruttogjelden for ikke-finansielle foretak var i april 3,9 prosent. Dermed har husholdningenes gjeldsvekst nå vært høyere enn gjeldsveksten for ikke-finansielle foretak i hver måned siden andre halvdel av

29 Figur måneders kredittvekst Husholdninger og ikke-finansielle foretak, i prosent. Av Norges Banks utlånsundersøkelse kommer det frem at husholdningenes etterspørsel etter kreditt var høyere enn forventet i første kvartal. Det var spesielt etterspørselen etter fastrentelån som steg. I andre kvartal forventer bankene ingen endring i etterspørselen etter kreditt fra husholdningene. Det er flere faktorer som vil kunne påvirke kredittetterspørselen fra husholdningene i tiden fremover. Konjunkturomslaget i oljesektoren vil trolig forårsake en ytterligere økning i arbeidsledigheten i mange deler av Norge og vil i så fall dempe etterspørselen etter lån. Stadig stigende boligpriser og en mulig rentenedsettelse vil imidlertid ha en motsatt effekt. Forslagene til tiltak i boligmarkedet, som finansdepartementet skal legge frem før sommeren, kan også ha en innvirkning. Tiltak med det formål å dempe boligprisene kan ha som direkte effekt at enkelte husholdningers kredittrammer reduseres, noe som vil dempe den samlede kredittveksten. For ikke-finansielle foretak var kredittetterspørselen uendret fra det foregående kvartalet. Bankene hadde på forhånd forventet en nedgang i etterspørselen etter lån. Den forventede nedgangen er trolig basert på makroøkonomiske vurderinger av norsk økonomi i tiden fremover. I tider med en økende usikkerhet er det naturlig at store investeringer blir utsatt eller revurdert. Som for husholdningene vil en oppmykning av pengepolitikken kunne ha en positiv effekt på kredittetterspørselen fra ikke-finansielle foretak. En annen faktor som kan bidra til en økt etterspørsel, er en vedvarende svak krone, som vil stimulere til mer vekst og dermed investeringer i eksportbedrifter. Lavere aktivitet i norsk økonomi og lavere renter vil bidra til å holde kronekursen nede. Bankenes kredittpraksis overfor ikke-finansielle foretak var også uforandret fra fjerde til første kvartal, med unntak av utlån til næringseiendom. Utlån til dette formålet ble strammet noe inn av bankene, og det ble også rapportert om at det fremover vil bli stilt strengere krav ved lånopptak for finansiering av næringseiendom. Det er grunn til å tro (og uttalt av bankdirektører under en debatt ved Nor-Shipping i begynnelsen av juni) at kredittpraksisen overfor foretak tilknyttet shipping, olje og oljeservice vil bli strammet inn. Utlånsmarginene overfor både husholdningene og ikkefinansielle foretak har sunket i første kvartal. En årsak kan være et generelt økt fokus på konkurransesituasjonen i banksektoren, noe som kan ha påvirket bankene til å redusere rentemarginene. Bankene venter en videre reduksjon i utlånsmarginene overfor husholdninger i andre kvartal, mens marginene er ventet å holde seg uforandret overfor ikke-finansielle foretak. Figur 3.18 Tilbakemeldinger vedrørende bankenes utlånspolitikk Andel som svarer ja I Næringslivets økonomibarometer ble medlemsbedriftene spurt om hvordan bankenes utlånspolitikk påvirket bedriftene i deres bransje i første kvartal. Resultatene viser at det har vært små utslag i svarandelene det siste året. Fra i fjor er det en nedgang på fem prosentpoeng i andelen som svarer at utlånspolitikken har ført til økte finanskostnader for bedriftene. På to år har denne svarandelen sunket med 18 prosentpoeng. Denne nedgangen har trolig en sammenheng med rentenedsettelser og lavere utlånsmarginer fra bankene, sammenlignet med de to foregående årene. Selv om bekymringen for høye finanskostnader har sunket, viser resultatene at bedriftene i større grad enn i fjor merker en innskrenkning i tilgangen til kreditt. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

30 I samme undersøkelse ble bedriftene spurt om i hvilken grad situasjonen i finansmarkedene og utlånspolitikken blant bankene førte til at bedriften utsatte eller revurderte investeringsprosjekter. I figuren er andelene som svarte bekreftende på dette, fordelt mellom fem forskjellige bransjer. Sammenlignet med svarandelene i tidligere undersøkelser er det ikke store bevegelser. Det mest i øyenfallende er at det nå er lavere andeler bedrifter i industrien og IKT som svarer bekreftende på at de har utsatt eller revurdert investeringer som følge av situasjonen i finansmarkedene og bankene. Dette kan skyldes at en svak krone har bedret konkurransevilkårene for eksportbedrifter som ikke er tilknyttet oljesektoren. Med en bedre ordretilgang og økt konkurranseevne vil dermed eksportbedrifter få lettere tilgang til kreditt. Figur 3.19 Bidrar situasjonen i finansmarkedene/ bankene til at din bedrift revurderer investeringsprosjekter? Andel som svarer ja Nedgangen i svarandelene fra industrien kan også skyldes at investeringer først og fremst blir revurdert eller utsatt grunnet den usikre makroøkonomiske situasjonen og at bankenes utlånspraksis dermed ikke har blitt vurdert som et så stort investeringshinder som ved tidligere undersøkelser. 28

31 4. Arbeidsmarkedet Sysselsetting Sett over året var det i første kvartal i år en sysselsettingsvekst på om lag 0,8 prosent ( personer) fra året før, ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall fra SSB. Sysselsettingsveksten var avtagende gjennom fjoråret og i årets første kvartal viser sesongjusterte tall nullvekst i sysselsettingen. Noe av forklaringen til avtakende sysselsettingsvekst er redusert lønnsomhet og aktivitet i petroleumsnæringen. Fallende oljepris i løpet av fjoråret har medført flere kostnadsbesparelser og oppsigelser. I næringsgruppen utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester er antall sysselsatte redusert med 5 prosent (3 000 personer) i årets første kvartal, sammenliknet med samme periode året før. Det ble også registrert en nedgang i næringsgruppen industri på 0,5 prosent (1 500 personer). Det er ventet lavere aktivitet i leverandørindustrien som vil gi utslag i sysselsettingen i disse virksomhetene. Næringsgruppen bygge- og anleggsvirksomhet samt helse- og omsorgstjenester bidro i motsatt retning med en sysselsettingsvekst på henholdsvis 3,5 prosent (7 000 personer) og 0,8 prosent (4 000 personer). Sysselsettingsveksten gjenspeiler relativt høy aktivitet innenfor anleggssektoren, med flere store infrastrukturprosjekter samt en vekst i boligbyggingen. Fordelt etter sektor utgjorde offentlig forvaltning om lag 1/5 av total sysselsettingsvekst over året. All vekst kom i statsforvaltningen mens det var en liten nedgang i antall sysselsatte i kommuneforvaltningen. Ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) økte antall sysselsatte med om lag 0,7 prosent ( personer). Det har over en lengre tid vært økende forskjell mellom antall sysselsatte fanget opp i henholdsvis kvartalsvis nasjonalregnskap og AKU. I all hovedsak kan denne forskjellen tilskrives personer sysselsatt på korttidsopphold siden disse ikke fanges opp i AKU. I løpet av det siste året har imidlertid avviket holdt seg stabilt. Dette indikerer en stopp i nettotilveksten av arbeidskraft på korttidsopphold og sysselsettingsveksten bestod hovedsakelig av personer bosatt i Norge. Figur 4.1 Arbeidsstyrken og sysselsatte i prosent av befolkningen (15-74 år) Sammenliknet med første kvartal året før var 8 av 10 nye sysselsatte menn, ifølge AKU. Forklaringen kan være fallende sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester. Likevel står dette i kontrast til tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet. Fordelt etter alder kom sysselsettingsveksten hovedsakelig av personer mellom 25 og 66 år. Dette kan dels forklares med at yngre arbeidstakere er løsere tilknyttet arbeidsmarkedet. I nedgangstider har unge en sterkere tilbøyelighet til å velge utdanning fremfor arbeid. Over halvparten av unge personer er deltidssysselsatt. Det er nærliggende å anta at flere kombinerer arbeid og utdanning. Samlet sett utgjør unge om lag 10 prosent av sysselsatte, med unntak i næringsgruppen overnattings- og serveringsvirksomhet (ungdomsandel på om lag 35 prosent). Utførte timeverk økte med 0,7 prosent sammenliknet med første kvartal 2014, ifølge kvartalsvis nasjonalregnskap. Flere heltidsstillinger bidrar til dette. Imidlertid viser AKU en økning i midlertidig fravær i årets første kvartal, noe som trekker ned utførte timeverk. Dette gjenspeiles i sesongjusterte tall som viser en svak nedgang i utførte timeverk i årets første kvartal. Ifølge næringslivets økonomibarometer andre kvartal forventer NHO-bedriftene en sysselsettingsvekst på 1,0 prosent i Dette er noe svakere enn ved forrige undersøkelse. I bygge- og anleggsvirksomhet anslår Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

32 bedriftene en sysselsettingsvekst på om lag 1 prosent, uendret fra forrige undersøkelse. I industrien forventes det en vekst på 0,2 prosent. Av industrinæringene er optimismen størst i næringsgruppen kjemiske råvarer, produksjon av møbler samt data og elektrisk utstyr. Det er dermed tradisjonell norsk eksportindustri som forventer best utvikling på arbeidsmarkedet. Petroleumsintensive bedrifter (mer enn 25 prosent av omsetningen er petroleumsrelatert) anslår en sysselsettingsnedgang inneværende år. Eksportintensive bedrifter er derimot mer optimistiske. Mye av forklaringen er redusert oljepris sammenliknet med samme tid i fjor, samtidig med en kronesvekkelse. Isolert sett vil dette forverre lønnsomheten for eksport av olje samt petroleumsrelaterte næringer, mens svekket kronekurs vil øke konkurransekraften for eksportrettet industri og reiselivsnæringen. Dette kan bremse ledighetsveksten noe. Blant kunnskapsintensive bedrifter forventes det en sysselsettingsvekst på halvannen prosent. Dette er en nedgang sammenliknet med forrige kvartal. Også forretningsmessig tjenesteyting har nedjustert sine sysselsettingsanslag. Herunder finner vi blant annet utleie av arbeidskraft og konsulentvirksomhet. Anslagene om lavere aktivitet indikerer redusert behov for både høykompetent arbeidskraft med lengre utdannelse samt personer med yrkesfagutdannelse eller lavere utdanning. Arbeidsledige og utlyste stillinger I første kvartal 2015 var arbeidsledigheten i Norge på 4,3 prosent ( personer), ikke siden 2005 har antall arbeidsledige personer vært like høy, ifølge AKU. Sammenliknet med første kvartal 2014 er det en økning på 0,7 prosentpoeng eller personer. Ifølge sesongjusterte tall økte arbeidsledigheten mot slutten av fjoråret og inn i årets første måneder. Økningen skyldes flere arbeidsledige personer i alderen 25 til 54 år. Årsaken er todelt. For det første har det vært en økning i antall oppsigelser i oljerelaterte næringer. For det andre har antall langtidsledige økt, det vil si dem som er arbeidsledige i mer enn 26 uker. Totaleffekten er flere inn i ledighet og færre ut i jobb. Figur 4.2 Arbeidsledige I prosent av arbeidsstyrken, AKU og NAV På tross av mange oppsigelser som følge av utsikter til lavere aktivitet i olje- og gassektoren, er denne type høykompetent arbeidskraft etterspurt i andre næring og offentlig sektor. Arbeidsledighet kan skyldes både strukturelle og konjukturelle forhold. Friskosjonsledighet oppstår fordi det tar tid før arbeidstaker og arbeidsgiver finner hverandre. Friksjonsledighet er ikke et signal på ubalanse mellom antall arbeidssøkere med gitt kompetanse og tilgjengelige jobber. Det er med andre ord mindre grunn til bekymring for denne type arbeidsledige. Det er imidlertid viktig å følge utviklingen og legge til rette for rask tilbakegang til jobb. Figur 4.3 Endring i ledige stillinger Endring fra samme periode året før Økt antall langtidsledige derimot, kan være et signal på strukturledighet. Med strukturledighet menes det at den arbeidssøker ikke besitter kompetanse som arbeidslivet etterspør, og blir arbeidsledig over lengre tid. Det kan være nødvendig med ekstra tiltak for disse personene, som skiller seg vesentlig fra tiltak rettet mot friksjonsledighet. Arbeidsrettede tiltak og kompetanseheving 30

33 er sentrale virkemidler for å få denne gruppen tilbake i arbeid. 4.5 Sysselsetting Årlig endring, i prosent Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratets (NAV) registrerte ledighetstall var bruttoledigheten (summen av helt ledige og personer på tiltak) i mai, noe som utgjør 3,2 prosent av arbeidsstyrken. Dette er uendret sammenliknet med samme tid i fjor. Det er registrert helt arbeidsledige i mai, noe som tilsvarer 2,7 prosent. Målt som prosent av arbeidsstyrken er dette uendret sammenliknet med samme tid i fjor, men antallet har økt med Det er rimelig å anta at en økning i arbeidsledigheten først og fremst kommer av friksjonsledighet. Lavere aktivitet i petroleumsnæringen og moderat etterspørsel fra utlandet er hovedårsaken til dette. Figur 4.4 Antall arbeidsledige etter lengde Indeks 2012=100 Fordelt på yrkesgruppe var den prosentvise økningen sterkest for ingeniører og ikt-fag. Likevel er ledigheten lav sammenliknet med gjennomsnittet for alle yrkesgrupper og utgjorde 2,2 prosent ved utgangen av januar Også for disse yrkene har økningen i ledighet vært sterkest i petroleumssektoren, bergverk og metallurgi. Antall arbeidsledige i bygge- og anleggssektoren har økt sammenliknet med samme tid i fjor. Bruttoledigheten er størst i denne næringen og utgjør nå 5,5 prosent. Også innenfor industrien har arbeidsledigheten økt noe og utgjør nå 4,8 prosent. Et mindre stramt arbeidsmarked gjenspeiles i antall ledige stillinger. I årets første kvartal var det ledige stillinger, færre enn året før, og om lag færre enn Særlig i næringen bergverksdrift og utvinning, som er dominert av olje- og gassvirksomhet, har markant færre ledige stillinger. I Næringslivets økonomibarometer for andre kvartal 2015 oppgir 24 prosent av bedriftene at manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft og er til hinder for vekst. Dette er en nedgang sammenliknet med første kvartal. Siden andre halvår 2012 har færre bedrifter oppgitt å ha problemer med tilgangen på kvalifisert arbeidskraft. Nedgangen har vært markant i bygge- og anleggsnæringen samt i industrien. Kombinasjonen av høy arbeidsinnvandring og noe redusert aktivitet i enkelte næringer har bidratt til et mindre stramt arbeidsmarked. I undersøkelsen for andre kvartal oppgir 10 prosent av bedriftene at de vil gå til oppsigelser kommende kvartal. Andelen er om lag uendret fra forrige undersøkelse. Også andelen som skal gjennomføre permitteringer er stabil på rundt 7 prosent. Ser vi på petroleumsintensive bedrifter oppgir om lag 1/3 av bedriftene at de både vil gå til oppsigelser og permitteringer kommende kvartal. Dette er en økning sammenliknet med forrige kvartal. Det må dermed forventes ytterligere oppsigelser av ansatte i petroleumsintensive næringer. Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og arbeidsledige) økte med 1,6 prosent (om lag personer) over året. Økningen var likt fordelt mellom sysselsatte og arbeidsledige. Det er også verdt å merke seg utviklingen i sammensetningen av arbeidsstyrken. Siden 2006 og frem til i dag utgjør personer med universitets- og høgskoleutdanning en stadig større andel av arbeidsstokken. Det er færre personer med grunnskoleutdanning som eneste fullførte utdanning. Også personer med kun videregående skole utgjør en mindre andel i dag sammenliknet med i 2006, ifølge AKU, se figur 4.1 over. Det er imidlertid viktig å påpeke at AKU ikke fanger opp personer på korttidsopphold. Det er grunn til å tro at flere av Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

34 disse personene har videregående skole eller grunnskole som utdanningsbakgrunn. Likevel er det en trend at flere unge personer velger å ta lengre utdannelse nå enn tidligere, viser utdanningsstatistikk fra SSB. Andelen sysselsatte i prosent av yrkesaktiv befolkning (15 74 år) ble redusert i mars (gjennomsnitt av februar, mars og april), ifølge sesongjusterte tall fra AKU. Det er to årsaker til dette. For det første har flere personer blitt arbeidsledig i denne perioden. For det andre har befolkningsveksten vært sterkere enn sysselsettingsveksten. Arbeidsstyrken (summen av sysselsatte og arbeidsledige) økte derimot. Årsaken er flere eldre i arbeid samtidig som antall arbeidsledige økte. Prognose for ledighetsutviklingen På bakgrunn av modellkjøring og innhenting av data fra NHOs økonomibarometer anslår NHO en sysselsettingsvekst på om lag 1/4 prosent og arbeidsledighet på 4 1/4prosent i En svak utvikling fortsetter inn i 2016 og Som NHO tidligere har påpekt, er det norske arbeidsmarkedet sterkt påvirket av arbeidsinnvandring. Dermed vil både strømmer inn og ut av arbeidsmarkedet kunne påvirkes av eksterne faktorer som igjen bidrar til usikkerhet rundt anslag om arbeidsmarkedet. - 32

35 Næringslivets økonomibarometer andre kvartal 2015 Spørreundersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra NHO blant ledere i NHOs medlemsbedrifter i perioden 6. til 20. mai Det ble avgitt svar, og svarprosenten var i underkant av 25 prosent. Markedssituasjonen fortsatt stabil De siste to årene har markedssituasjonen for NHO-næringene vært relativt stabil, men det er store variasjoner mellom de ulike NHO-bransjene. Fiskeri- og havbruksnæringen opplever fortsatt en god markedssituasjon. Også de ulike tjenestebedriftene og byggenæringen er positive. Eksportbedrifter er imidlertid noe mer negative de to siste kvartaler sammenlignet med de optimistiske svarene gjennom fjoråret. Petroleumsrettete bedrifter gir tilbakemeldinger om en stadig mer krevende markedssituasjon. Svakere utsikter i de fleste NHO-næringer Det fleste NHO-bransjer vurderer utsiktene fremover stadig mer negativt sammenlignet med tidligere kvartaler. Mest negative er petroleumsrettede bedrifter, men også byggenæringen og eksportbedriftene er blitt markert mer negative. Kun i reiseliv og IKT er det flere positive svar enn negative med hensyn til fremtidsutsiktene. Ingen investeringslyst Det er fortsatt svak og fallende investeringsvilje blant NHOs medlemsbedrifter. Både petroleums- og eksportrettet industri er blitt markert mer negativ. Synkende ordretilgang og reduserte salgspriser oppgis som viktigste hinder for å øke investeringene i de fleste NHO-bransjer. En stor andel av eksport- og industribedriftene oppgir at svak kostnadsmessig konkurranseevne og økte priser på vareinnsats er et hinder for å investere. Svakere anslag for bemanningsveksten Bedriftene planlegger å øke antall ansettelser med 1,0 prosent i 2015 og 1,5 prosent i Anslagene for 2015 er vesentlig lavere enn anslagene fra de tidligere kvartaler. Det er IKT-sektoren som fortsatt melder om økt bemanningsbehov både i år og til neste år. Petroleumsrettete bedrifter melder nå om betydelig nedgang i bemanningsbehovet i år. Nær 1 av 3 petroleumsrettede bedrifter svarer at de vil øke antallet permitteringer og oppsigelser i løpet av det neste halvåret. Også blant eksportbedriftene er det en stor andel som planlegger både oppsigelser og permitteringer. Endringer i det regionalt bilde Bedriftene i Oslo og Akershus og Trøndelag vurderer markedssituasjonen klart mer positivt sammenlignet med tidligere kvartaler. Bedriftene i Rogaland og Møre og Romsdal er mest negative med hensyn til markedssituasjonen. Det er imidlertid en svak bedring i forhold til svarene fra første kvartal. Fortsatt er det vestlandsfylkene som er mest pessimistisk med hensyn til markedsutsiktene fremover. Kun i fylkene som er lite berørt av nedgangen i petroleumsaktiviteten, slik som Østfold, Vestfold, Sogn og Fjordane og Trøndelag er det flere positive enn negative svar med hensyn til utsiktene fremover. 33

36 Svarfordeling næringer andre kvartal Antall svarbedrifter: Andre kvartal 2014: 2401 Første kvartal 2015: 2363 Andre kvartal 2015: 2237 *) Industri, bergverk, olje og fiskeoppdrett **) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) 34

37 NHOs markedsindeks Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover. * NHOs markedsindeks - Industri Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs markedsindeks- Byggevirksomhet For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. NHOs markedsindeks - IKT* og forretningstjenester For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Vurdering av markedssituasjonen i øyeblikket For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Markedssituasjonen Svar avgitt første kvartal 2015 og tredje og fjerde kvartal 2014 Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. * Bedrifter på tvers av næringer som oppgir å ha over 25 prosent omsetning til henholdsvis petroleumsnæringen eller eksport Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *) Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75) 35

38 Markedsutsikter for 2015 gitt på ulike tidspunkt Sysselsettingsanslag - ulike tidspunkt *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (58-63,69-75). For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet. Anslag målt i prosent Sysselsettingsanslag 2015 gitt på ulike tidspunkt Sysselsettingsanslag 2015 gitt på ulike tidspunkt Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) Sysselsettingsanslag Svar avgitt 2.kvartal Anslag målt i prosent Anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal Totalt og industri - anslag målt i prosent *Informasjon og kommunikasjon og vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (Nace: 58-63,69-75) 36

39 Permitteringer og oppsigelser kommende kvartal Eksport og petroleumsintensive bedrifter - anslag målt i prosent Hvordan vurderes utsiktene for investeringer? NHOs investeringsindeks NHOs investeringsindeks Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er benyttet. Investeringshindre I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedriften i øke? Differanse mellom andel bedrifter som er positive og negative. *For undersøkelser fra første og andre kvartal er det utsiktene for andre halvår som er benyttet, mens for undersøkelsene fra tredje og fjerde kvartal er det utsiktene for de kommende år som er Bidrar situasjonen i finansmarkedene/bankene til at din bedrift revurderer/utsetter investeringsprosjekter? Andel som svarer stor utfordring Andel som svarer ja 37

40 Fører bankenes utlånspolitikk til at bedriftene i din bransje: (andel som svarer ja) Markedssituasjonen Andel bedrifter som svarer god fratrukket andel som svarer dårlig. Fylker som har mer enn 200 svar. Svar avgitt tre siste kvartaler Markedssituasjonen NHOs markedsindeks Rogaland Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover*. Andel bedrifter som svarer god fratrukket andel som svarer dårlig. Fylker som har mer enn 200 svar. Svar avgitt tre siste kvartaler 38

41

42 Mai 2015/200 Design forside: Kaland Marketing Foto: Einar Røsås Trykk: Konsis Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon Telefaks