Økonomisk overblikk 2/2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk overblikk 2/2015"

Transkript

1 Økonomisk overblikk 2/2015 Utsikter for

2

3 Økonomisk overblikk 2/2015 Utsikter for

4 Næringslivets Hovedorganisasjon Juni 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: Kontaktpersoner NHO: Overordnet økonomisk analyse: Avdelingsdirektør Dag Aarnes, tlf: Redaktør: Seniorøkonom Silje Ones, tlf: Næringslivets økonomibarometer: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Internasjonal økonomi: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Utenrikshandelen: Seniorøkonom Einar Jakobsen, tlf: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf Arbeidsmarked: Rådgiver Lars Eidsaune, tlf: Innenlandske konjunkturer: Rådgiver Morten Trasti, tlf: Rådgiver Lars Hallvard Lind, tlf Aktuell kommentar: Seniorøkonom Michael Riis Jacobsen, tlf:

5 Innhold: Sammendrag 5 Prognoser Aktuell kommentar 7 1. Internasjonal økonomi 9 2. Utenrikshandel Utviklingen i norsk økonomi Arbeidsmarkedet Næringslivets økonomibarometer andre kvartal

6 4

7 Sammendrag Fare for stagnasjon Fortsatt økende pessimisme blant NHO-bedriftene. Næringslivets økonomibarometer, som er NHOs kvartalsundersøkelse blant medlemsbedriftene, viser at bedriftene tror på svekkede konjunkturer i norsk økonomi i år og neste år. Forventingene til fremtidig salg og inntjening har ikke vært så lav i NHO-bedriftene siden like etter finanskrisen i Hovedbildet i medlemsundersøkelsen er det samme som i første kvartal, men tallene er enda noe svakere. Regionalt nettverk i Norges Bank viser det samme bildet i siste rapport. Makrobildet er preget av nedskjæringene i oljesektoren og svak utvikling i næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien. Tydelig risiko for lavere vekst. Offentlige investeringer er sammen med god eksportutvikling og fortsatt en viss vekst i privat konsum det som holder veksten oppe i norsk økonomi. Det er imidlertid betydelig risiko for at bunnen i konjunkturutviklingen ikke er nådd. Det skyldes at oljesektorens etterspørsel kan fortsette å falle mer enn tidligere antatt og at veksten i husholdningenes etterspørsel kan bli redusert som følge av at arbeidsledigheten stiger samtidig som gjeldsnivået i husholdningene er høyt. Husholdningene i Norge har lånt mye og er avhengige av å unngå arbeidsledighet for å betjene gjelden. Muligheten for sterkere vekst i andre sektorer vil ikke kunne oppveie for et fall i privat konsum. Høy gjeld i husholdningene kan også bli et problem for bankene. Bankene står for den sterke låneveksten til boligmarkedet. I den siste gjennomgangen av norsk økonomi fra IMF pekes det på at bankene har skaffet finansiering til dette blant annet gjennom kortsiktig opplåning i utlandet. Dersom boligprisene faller videre, kan norske banker lett få høyere innlånskostnader og svekket samlet evne til å ekspandere utlån til andre formål, som for eksempel lån til investeringer i næringslivet. Dette kan forsinke omstillingen i økonomien. Kraftig fall i samlet yrkesdeltakelse de siste årene. Fra toppunktet rett i forkant av finanskrisen har andelen av befolkningen som enten er i arbeid eller søker arbeid, falt med 2,5 prosentpoeng, eller om lag personer. Det viktige spørsmålet er om dette fortsetter eller om en nå har kommet ned på den delen av arbeidsstyrken som ikke trekker seg ut. I første kvartal 2014 gjorde vi et poeng av at det kunne bli arbeidsledige tidlig i Det viste seg å stemme. Tilsvarende framskriving nå gir antydningsvis noe i underkant av 4,5 prosent som årsgjennomsnitt. Det vil si at vi kan nå en topp med rundt ledige, kanskje i første kvartal neste år. Budsjettpolitikken i 2015 er ekspansiv. Den er dermed godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi i og med at det brukes mye penger i en lavkonjunktur. Virkningen av dette ville imidlertid ha vært sterkere om budsjettene i de foregående årene hadde vært noe mer stramme. Pengepolitikken kan også bidra mer til å opprettholde veksten i norsk økonomi, i hvert fall dersom boligprisveksten flater ut. Med fortsatt stigende boligpriser vil lavere rente sannsynligvis gi en ytterligere oppblåsing av boligverdier med liten realøkonomisk virkning. 5

8 Prognoser Nasjonalregnskapet Anslag makroøkonomiske hovedstørrelser Konsum i husholdninger mv. 2,0 1 ¾ 2 2 ¼ Konsum i offentlig forvaltning 2,7 2 ¼ 2 ½ 1 ¾ Bruttoinvestering i fast realkapital 0,6-4,8-0,6 3,8 - Utvinning og rørtransport -1, Fastlands-Norge 1,7-1 2 ½ 3 ½ - Næringer 0,2-4 ¼ 2 ¾ 3 - Boliger (husholdninger) -1,6 0 ¾ ¼ - Offentlig forvaltning 8,2 3 ¼ 4 ¼ 7 ¾ Etterspørsel fra Fastlands- Norge (ekskl. lagerendr.) 2,1 1,4 2,3 2,5 Eksport i alt 2,7 1 ¼ 2 2 ¼ Tradisjonelle varer 2,3 4 ¼ 4 ¾ 4 ¾ Råolje og naturgass 1,5-1 1 ½ 2 Import i alt 1,9 ½ 1 ½ 3 Bruttonasjonalprodukt 2,2 ½ 1 ½ 2 ½ BNP Fastlands-Norge 2,2 1 ¼ 2 ¼ 2 ¼ Sysselsetting 1,1 ¼ ½ 1 Arbeidsledighet (AKU) 3,5 4 ¼ 4 ¼ 4 Arbeidstilbud 1,1 1 ½ ¾ Årslønn 3,1 Konsumpriser 2,0 Pengemarkedsrente 1,7 6

9 Aktuell kommentar: Bør vi redde selskapsskatten? BEPS er det altoverskyggende akronymet som preger den internasjonale skattedebatten for tiden. BEPS står for Base Erosion and Profit Shifting og OECD arbeider nå med en omfattende 15-punkts plan som skal motvirke BEPS. Arbeidet er bestilt av G20-landene og skal ferdigstilles høsten Spørsmålet er om vi kan forvente at BEPS-prosjektet løser disse grunnleggende utfordringene vi står overfor i den internasjonale selskapsbeskatningen? BEPS-prosjektet bygger implisitt på fire forutsetninger om overskuddsbeskatning av selskaper: 1) Selskapsskatten er en naturlig og viktig del av ethvert inntektsskattesystem. 2) Skattleggingen av næringsvirksomhet bør i så stor utstrekning som mulig skje der hvor virksomheten foregår. 3) Å motvirke skattetilpasning er alltid i nasjonenes interesse. 4) Skadelig skattekonkurranse er definerbart og bør motarbeides. Selv om disse aksiomene kanskje virker tilforlatelige, tilhører de en annen tid. En tid da aluminiumsfabrikken lå der den lå og betalte skatt av det overskuddet som hvert år fremgikk av skatteregnskapet. I dag kan en bedrift gjerne drive sin aktivitet på internett, hvor innsatsvarene stort sett består av immaterielle eiendeler og hvor det globale skattemessige resultatet er null. Vi tenker på samme måte i dag når vi skal beskatte Google som da man skulle beskatte Siemens eller U.S. Steel på 1950-tallet. Det er neppe hensiktsmessig. Fra en økonoms perspektiv er ikke det ikke opplagt at de fire aksiomene nødvendigvis er riktige: Fra økonomisk teori vet vi at under standardiserte forutsetninger er det optimale nivået på en vridende selskapsskatt null. Det er alltid mer hensiktsmessig å skattlegge personers konsum, lønns- og kapitalinntekt direkte, enn å skattlegge dette indirekte gjennom en overskuddsskatt i bedriftene. Ikke minst gjelder dette i en åpen økonomi. Å skattlegge virksomheter der aktiviteten foregår, er vanskelig og en av de store utfordringene innenfor BEPS-prosjektet. I den utstrekning det er mulig å tilordne verdiskapende aktivitet i et multinasjonalt IT-selskap til en bestemt skattejurisdiksjon, er det likevel mange mekanismer tilgjengelig for å flytte skattepliktige inntekt til land med lavere skatt. Ønsket om en sterk geografisk kobling mellom skatteplikt og aktivitet springer ut fra det såkalte kilde- eller territorialprinsippet. Dette prinsippet gir imidlertid ikke den beste allokeringen av produksjonsressursene, fordi eieren av produksjonsressursene vil stå overfor ulik beskatning avhengig av hvor produksjonen foregår. Ved å legge større vekt på det såkalte residens- eller bostedsprinsippet vil eieren av produksjonsmidlene bli skattlagt i det landet han eller hun har skattemessig tilhørighet, uavhengig av hvor produksjonen foregår. Da vil beslutningen om lokalisering av virksomhet eller investeringer ikke lenger avhenge av skattenivået i de ulike landene, men av avkastningen før skatt. Dette gir en bedre global utnyttelse av produksjonsressursene. Skattetilpasning regnes som uheldig fordi det svekker nasjonalstatenes inntekter, og det kan være konkurransevridende dersom ikke alle har tilgang til å drive skattetilpasning. Hvorvidt det er uheldig i et samfunnsøkonomisk perspektiv er imidlertid ikke like opplagt. Det avhenger av at de effektive skattesatsene er satt optimalt i utgangspunktet, hvilket neppe alltid er tilfelle. Spesielt kan det tenkes at et land med få andre egenskaper som gjør det til et attraktivt investeringsland, kan tjene på å "se litt gjennom fingrene" med skattetilpasninger. Redusert effektiv skattesats på mobil kapital vil kunne øke produktiviteten av andre ikke-mobile (nasjonale) innsatsfaktorer og dermed motvirke noe av inntektstapet som skyldes tilpasninger. I motsetning til dette kan forsøk på å motvirke skattetilpasninger føre til kostbare realvirkninger for å unngå skatt, ikke minst utflytting av virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/2015 7

10 8 En vanlig distinksjon mellom "god" og "skadelig" skattekonkurranse er at god skattekonkurranse skjer ved at landene konkurrerer om aktivitet og virksomhet, og dårlig skattekonkurranse skjer ved konkurranse om skattegrunnlagene, og at den skadelige formen for skattekonkurranse bør motarbeides. Det er vanskelig og lite hensiktsmessig å forsøke å gjøre en slik distinksjon. Ikke minst er det vanskelig å finne virkemidler som kun rammer skadelig skattekonkurranse. Alt i alt er det rimelig å tenke seg at OECDs 15 tiltak basert på disse aksiomene vil dempe internasjonale skattetilpasninger, i alle fall på kort sikt. På den annen side vil selskapenes etterlevelseskostnader og graden av dobbeltbeskatning trolig øke. Mer bekymringsfullt er det at det vil medføre et samlet effektivtetstap fordi den globale ressursbruken vil bli mindre lønnsom. Sagt på en annen måte; det vil øke det samfunnsøkonomiske tapet ved å skaffe offentlige inntekter gjennom selskapsbeskatning. NHOs løsning på dette er en skattereform for å styrke residensprinsippet gjennom å flytte en del av skattebyrden bort fra selskaper, som de facto blir skattlagt etter kildeprinsippet, over på andre skattegrunnlag som for eksempel konsum og boligeiendom. Dette er i tråd med forslaget til Scheel-utvalget. Den resterende delen av selskapsbeskatningen bør utformes på en slik måte at den ikke vrir investeringsbeslutningene. Dette bør gjøres ved å innføre et fradrag for normal-avkastningen av kapital slik at marginale investeringsprosjekter unntas selskapsskatt. Ved å innføre den såkalte ACE-modellen (Allowance for Corporate Equity) oppnår man at kun investeringsprosjekter som gir en ekstraordinær avkastning, for eksempel som følge av tilgang på naturressurser eller ulike former for markedsmakt, blir ilagt selskapsskatt. Beregninger gjengitt i Scheel-utvalget viser at dette ville hatt en betydelig effekt på investeringene og en høy selvfinansieringsgrad, da mye av skattelettelsen vil komme tilbake som følge av styrkede skattegrunnlag.

11 1. Internasjonal økonomi Bedret arbeidsmarked i USA Handelsdepartementet i USA ga nylig ut reviderte tall for utviklingen i den amerikanske økonomien i første kvartal. Som i første kvartal i fjor var det også i år perioder med svært dårlig og kaldt vær i store deler av USA. Dette hadde en negativ effekt på amerikanske husholdningers konsum og generell økonomisk aktivitet. I tillegg var det i første kvartal en langvarig arbeidskonflikt i flere havner på vestkysten. Disse streikene, som nå er over, hadde en merkbar effekt på de amerikanske handelstallene. Selv om den nøyaktige effekten av disse streikene ikke er mulig å måle har estimater antydet at havnestreikene kan ha kostet så mye som 0,3 prosent av årsveksten i BNP i første kvartal. En tredje effekt var en styrking av dollaren overfor flere av de viktigste handelsvalutaene. Effekten av vær, streik og en styrket dollarkurs bidro sterkt til fallet i eksport på 7,2 prosent, i årlig rate, i første kvartal. Figur 1.1 USA: Kvartalsvis årsvekst i BNP De offisielle tallene fra BEA (Bureau of Economic Analysis) viser at den amerikanske BNP-veksten i første kvartal var lav med -0,7 prosent i årlig rate. Den årlige raten er den beregnede veksten for fire kvartaler, dersom vekst-en i første kvartal fortsetter med samme takt gjennom hele året. Både lønns- og sysselsettingsveksten i USA har imidlertid vært positiv i de siste kvartalene. Det er derfor ikke forventet at BNP-veksten i 2015 fortsetter den negative trenden fra første kvartal. Oljeprisen har som kjent falt kraftig gjennom de siste kvartalene og har nå stabilisert seg på et betraktelig lavere nivå enn for et år siden. Sammenlignet med i andre land innehar petroleum en relativt stor post i amerikanske husholdningers konsumbudsjett. Den lave petroleumsprisen legger derfor til rette for økt konsumetterspørsel etter andre varer, noe som kan stimulere til vekst i hele økonomien. En sentral årsak til oljeprisfallet i andre halvdel av 2014 var den store økningen i det amerikanske produksjonsvolumet de siste årene. Etter store investeringer i flere regioner i USA er stadig flere arbeidsplasser og mer kapital bundet opp til skiferoljeog skifergassproduksjon de siste årene. Fallet i oljeprisen har dermed også negative konsekvenser på den amerikanske økonomien. Foreløpig har dette først og fremst gitt seg utslag i investeringene. Totale private investeringer i gruver og brønner i USA har fra fjerde til første kvartal falt med nesten 50 prosent i årlig rate. Så mye har ikke investeringer i denne kategorien falt siden andre kvartal i 2009, hvor økonomien fremdeles var inne i resesjon. Oljeprisfallet har også, som i Norge, gitt seg utslag i oppsigelser. Anslaget fra det amerikanske byrået for arbeidsstatistikk (Bureau of Labor Statistics) er at det siden nyttår har blitt arbeidsledige fra gruvedrift- og petroleumsutvinningssektoren. Selv om dette ikke er nok til å øke den totale nettoarbeidsledigheten i USA i første kvartal har oljeprisfallet trolig hatt større negative konsekvenser i enkelte regioner i landet. Den amerikanske produksjonen av olje og gass har økt de siste årene. Landet er allikevel fremdeles en netto importør av olje og gass. Selv om oljeprisfallet har både positive og negative effekter på den amerikanske økonomien er trolig nettoeffekten positiv, hovedsakelig på grunn av virkningen på husholdningenes økte kjøpekraft. Komponentene som bidro til å bremse fallet i den amerikanske økonomien i første kvartal, var privat konsum, som økte med nesten to prosent og totale private investeringer i privat sektor, utenom næringene tilknyttet petroleum, som økte med to prosent. Begge tallene er årlige rater. Underliggende i veksten i private investeringer var det særlig en økning i privat sektors lager- 9

12 beholdninger som bidro til netto vekst i investeringer. En årsak til den økte lagerbeholdningen var konsumet i første kvartal, som selv om det ga en vekstimpuls totalt var lavere enn forventet. Veksten i privat konsum vil trolig ta seg videre opp i andre kvartal, men de store lagerbeholdningene fra første kvartal vil kunne føre til at en eventuell produksjonsøkning ikke blir like stor som konsumveksten, og dermed begrenser en eventuell BNPvekst noe. Figur 1.2 USA: Arbeidsledighet og estimert likevektsledighet De siste tallene for arbeidsledigheten i USA viste at den i april sank til 5,5 prosent, noe som er tilnærmet likt det nivået som blir beregnet til å være det langsiktige likevektsnivået. Det langsiktige likevektsnivået på arbeidsledigheten er det nivået som er antatt å være forenelig med inflasjonsmålet på sikt. Hittil i år har prisveksten i USA imidlertid vært negativ, hvis man ser på den bredeste indeksen som også inkluderer matvarer og energi. Dette kan i all hovedsak tilskrives en styrking av dollaren mot de viktigste handelsvalutaene, som har gitt billigere import, samt at energiprisene falt kraftig gjennom første kvartal. Kjerneinflasjonen, en indeks hvor matvarer og energi er holdt utenfor, viste imidlertid en vekst på 0,3 prosent, i årlig rate. i flere år vært en fraværende trend i den amerikanske økonomien. Det at lønnsveksten nå øker er et signal om at man kan forvente en høyere økonomisk vekst i USA i tiden fremover. Faktorer som trekker i motsatt retning, er den styrkede dollaren, som kan dempe eksporten, høye lagertall som legger en demper på produksjonen i andre kvartal, samt et ytterligere fall i oljeinvesteringene som gir høyere ledighet og lavere aktivitet i enkeltregioner i landet. Før kvartalstallene ble offentliggjort var det en forventning om at FED kunne komme til å øke styringsrenten allerede i juni i år, basert på tidligere signaler fra sentralbanksjef Yellen. Etter de siste månedenes BNP-tall og siste uttalelse fra sentralbanksjefen ser dette nå mindre sannsynlig ut. FED, som mange andre, er av den oppfatning at tilbakeslaget i økonomien i vinter skyldes midlertidige faktorer. Hvis det viser seg å stemme, vil trolig sentralbanken i USA heve styringsrenten for første gang siden 2006 i inneværende år. Dette vil imidlertid neppe skje før tidligst i september. Eurosonen BNP-veksten i første kvartal i eurosonen var noe lavere enn forventet. Hovedårsaken var den lave veksten i Tyskland, men Frankrike og Italia overrasket imidlertid på den positive siden. Økt forbruk blant husholdningene ble tilskrevet en viktig årsak til den veksten som var i første kvartal. Hovedvekten av land i eurosonen er importører av petroleum, og prisfallet på olje ga husholdningene en økt budsjettramme på andre forbruksvarer sammenlignet med det foregående kvartalet. Denne effekten vil trolig ikke vedvare til andre kvartal i år. I løpet av de siste månedene har oljeprisen steget, så en lignende økning i husholdningenes konsumetterspørsel som i første kvartal grunnet fallende petroleumspriser vil trolig ikke gjenta seg. Figur 1.3 Eurosonen: Kvartalsvis årsvekst i BNP I første kvartal økte lønningene i USA med 0,7 prosent og mellom mars 2014 og mars 2015 har den totale lønnsveksten i USA vært 2,6 prosent. I tillegg var antallet søknader om arbeidsledighetspenger i slutten av kvartalet det laveste siden år Dette støtter opp under antagelsene om at den svake BNP-veksten i første kvartal i år er et resultat av forbipasserende faktorer heller enn fundamentale og potensielt varige forhold. Lavere ledighet som skaper en økt konkurranse om arbeidskraften og dermed styrker arbeidstagernes forhandlingsposisjon og resulterer i høyere lønn, har 10

13 En annen faktor som trolig har bidratt til vekst i eurosonen, er en stadig svekkelse av euroen, som har skapt bedre vilkår for eksportnæringene i eurosonen. Svekkelsen av euroen kan delvis være en konsekvens av det omfattende programmet med kvantitative lettelser iverksatt av den Europeiske sentralbanken (ECB), som startet opp i mars. Ved å kjøpe opp rentebærende euro-noterte obligasjoner for 60 mrd. euro i måneden tilfører ECB mye likviditet som så oppsøker alternative plasseringer for avkastning. Målet er at denne likviditeten investeres i bedrifter og arbeidsplasser og dermed generer økt aktivitet og noe inflasjon. Noe av denne likviditeten vil også trekke utenlands for å søke avkastning i andre valutaer. Det betyr at det blir et økt tilbud av euro, noe som reduserer verdien av euroen på valutamarkedet. Figur 1.4 EUR/USD Den omfattende likviditetstilførselen har til gode å gi seg utslag i det definerte målet til ECB, som er økt inflasjon. Eurostats estimat på kjerneinflasjonen i eurosonen i april er 0,6 prosent, regnet om til årlig rate, noe som er omtrent på nivå med de siste fem månedene. En viktig årsak til den lave inflasjonen er den fremdeles høye arbeidsledigheten i eurosonen. Arbeidsledigheten i mars var 11,3 prosent og har beveget seg lite de siste fire månedene. Av de store landene er det Spania og Italia som har de høyeste nivåene på arbeidsledigheten. Mye ledig kapasitet og lite konkurranse om arbeidskraften fører til lav lønnsvekst, noe som også holder prisene nede. I motsatt ende av skalaen er Tyskland, med den laveste ledigheten av alle landene i eurosonen. Figur 1.5 Eurosonen: Kjerneinflasjon og arbeidsledighet I Tyskland er det imidlertid en utvikling i retning av reallønnsøkninger for mange lavtlønnede og industriarbeidere. Fra og med april i år fikk 3,7 mill. metallarbeidere organisert i landets største fagforening, en lønnsøkning på 3,4 prosent. Det er flere andre yrkesgrupper og fagforeninger som også regner med å fremforhandle lønnsøkninger i år. I tillegg har myndighetene besluttet å øke minstelønnen. En økning i Tysklands lønnsnivå kan sees på som en form for revaluering. Økte lønnskostnader for tyske konkurranseutsatte næringer gir en tilsvarende bedret konkurranseevne for konkurranseutsatte bedrifter i andre europeiske land. Tyske husholdninger får økt sin kjøpekraft samtidig som andre land i eurosonen får bedret sine konkurransevilkår, der de konkurerer med tyske bedrifter. At Frankrike og Italia, som sammen står for nesten 40 prosent av total BNP i eurosonen, klarer å opprettholde de positive veksttaktene fremover vil avhenge av om landene får gjennomført reformer som reduserer arbeidsledigheten og styrker landenes konkurranseevne. Guvernøren i den franske sentralbanken uttalte etter fremleggelsen av BNP-tallene at det er nå, når økonomien vokser, at det er mest effektivt og gunstig å gjennomføre reformer som kan bidra til vekst. Effektene av en svak euro og en mulig etterspørselsvekst i Tyskland som følge av lønnsøkninger legger til rette for å kunne videreføre veksttallene for Italia og Frankrike. Spesielt hvis viktige reformer blir gjennomført. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

14 Makroøkonomiske utfordringer i en pengeunion Den kostnadsmessige konkurranseevnen mellom ulike land bestemmes av forskjeller i lønnskostnader (målt i felles valuta) og valutakursen. Når ulike land har felles valuta, er det kun forskjellene i lønnskostnadene som utgjør den kostnadsmessige konkurranseevnen. Lønnskostnadene endrer seg langsommere over tid enn valutakurser, og konkurranseevnen mellom land med felles valuta tilpasser seg i et saktere tempo enn land som ikke har felles valuta. Dette vil, alt annet likt, medføre at det tar lenger tid å redusere ubalanser mellom ulike økonomier. Den kostnadsmessige konkurranseevnen mellom to land eller områder med ulik valuta justeres via valutakursen. Når vekstutsiktene i norsk økonomi er sterkere enn i for eksempel eurosonen, styrker norske kroner seg i forhold til euroen. Årsaken til dette er forventninger om at differansen mellom norske rente og eurorenter vil øke. Dette øker etterspørselen etter norske kroner, og dermed vil norske kroner styrke seg. Dette reduserer lønnsomheten til norsk eksport og vil dermed isolert sett redusere produksjonen og verdiskapingen i norsk økonomi. Valutakursen fungerer dermed som en automatisk stabilisator mellom økonomiene. Felles valuta betyr felles pengepolitikk. Ulike økonomiers behov må dermed veies opp mot hverandre når ECB fastsetter pengepolitikken. I etterkant av finanskrisen har BNP-veksten i Tyskland vært sterkere enn de tre andre store økonomiene i eurosonen (Frankrike, Italia og Spania). Pengepolitikken i eurosonen har under denne perioden vært svært ekspansiv. Hensynet til de tre sistnevnte økonomiene har dermed veid tyngre enn hensynet til tysk økonomi. Den ekspansive pengepolitikken har svekket euroen ovenfor utenlandsk valuta, noe som igjen har bedret eurosonens kostnadsmessige konkurranseevne. Euro per USD og GBP Eurorentene er trolig lavere enn hva forholdene i tysk Eurorentene er trolig lavere enn hva forholdene i tysk økonomi isolert sett skulle tilsi. IMF anslo sommeren 2014 at for Tyskland sin del var valutaen var undervurdert med mellom 5 og 15 prosent. 1 Etter dette anslaget har euroen svekket seg betydelig mot både amerikanske dollar og britiske pund. Dette betyr trolig at IMFs estimat ville vært større i dag. Tyskland har som en konsekvens av dette redusert eksportandelen til øvrige eurosoneland og økt eksportandelen til andre deler av verden. I perioden økte Tysklands eksportandeler til USA og Storbritannia med om lag 1,5 prosentpoeng. Eksportandelen til Kina økte med 3 prosentpoeng i samme periode. Økt etterspørsel fra Kina, og ikke bare valutaeffekter, er også en viktig årsak til dette. Tysklands eksportandeler I prosent Konsekvensen av pengepolitikken er at det tyske han delsoverskuddet overfor utlandet har økt. IMF anslår at det tyske handelsoverskuddet vil bli i overkant av 7 prosent av BNP i 2015 og i overkant av 8 prosent i Siden euroen ble innført i 1999 har det tyske handelsoverskuddet gradvis økt samtidig som handelsoverskuddet i Frankrike, Italia og Spania har vært avtagende eller negativt. Felles valuta har bidratt til denne utviklingen. Dersom landene hadde hatt ulik valuta ville rentene i Spania, Italia og Frankrike vært lavere enn i Tyskland. Dette hadde svekket disse landenes valuta sammenlignet med tysk valuta. Dette hadde bedret lønnsomheten i eksportsektoren og økt verdiskapingen IMFs Tysklandsrapport juli 2014.

15 Handelsbalanse i prosent av BNP Deler av økningen i det tyske handelsoverskuddet har dermed kommet på bekostning av andre land i eurosonen. Dette har negative konsekvenser for resten av eurosonen i form av lavere sysselsettings- og verdiskapingsvekst. For å rette opp ubalansen i eurosonen må derfor tyske lønnskostnader øke sammenlignet med resten av eurosonen. Dette kan skje på to måter. Økte lønninger i Tyskland eller reduserte lønninger i resten av eurosonen. En eventuell lønnsøkning i Tyskland kan gjøres både direkte, gjennom økte lønnstillegg, eller indirekte gjennom ekspansiv finanspolitikk. Dette trenger ikke nødvendigvis være negativt for tysk økonomi. Økte lønnstillegg vil øke innenlandsk etterspørsel, noe som igjen vil øke sysselsettingen i skjermet sektor og BNP-veksten. Veksten økte lønnstillegg vil generere, trenger ikke nødvendigvis være lavere enn reduksjonen i konkurranseutsatt sektor som følge av tapt kostnadsmessig konkurransekraft. Ekspansiv finanspolitikk vil øke tyske lønninger gjennom økt press i økonomien. Handelsoverskuddet betyr også at Tyskland kan bruke oppsparte penger, og ikke låne penger, for å øke offentlig forbruk og investeringer. Infrastrukturinvesteringer kan også øke produktiviteten og verdiskapingen på sikt. Igjen kan gevinstene av dette være større enn kostnadene for tysk økonomi. Økte tyske lønninger vil bedre konkurranseevne til resten av eurolandene. Resten av eurosonen har også en betydelig større andel ledige ressurser. Økt sysselsetting i øvrige euroland vil også øke innenlandsk etterspørsel, noe som vil kunne øke sysselsettings- og BNP-veksten ytterligere. I en periode der handlingsrommet i finanspolitikken er begrenset i de fleste eurolandene, med unntak av Tyskland, vil økte tyske lønninger være et godt tiltak. Det er også sterke argumenter for at tysk økonomi vil kunne tjene på et lavere handelsoverskudd. Vårens lønnsoppgjør i Tyskland, der påslagene var høyere enn foregående år, var med på å rette opp ubalansene i Eurosonen. 2 Disse kostnadene ved felles valuta må også ses opp mot de meget store fordelene landene har hatt av å ha en valuta når det gjelder transaksjoner, handel og finansmarked. 2 Ifølge WSJ er lønnsveksten i 2015 anslått til 3,5 prosent. Det vil innebære den høyeste lønnsveksten siden starten av 90-tallet. Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

16 Andre viktige økonomier Veksttakten i den britiske økonomien falt i første kvartal i år og har ikke vært så lav siden fjerde kvartal i Hvis dette vedvarer, vil det kunne legge press på en nylig gjenvalgt konservativ regjering med mål om kombinere budsjettkutt med økonomisk vekst. Et større handelsunderskudd, delvis forårsaket av en styrket valutakurs overfor euro var en de viktigste årsakene til vekstresultatet. Den brede prisindeksen viste nullvekst i første kvartal, men Bank of England valgte å holde pengepolitikken uendret da lave energipriser presset prisindeksen ned. Det er forventet en høyere økonomisk vekst og økt inflasjon i de neste kvartalene. Figur 1.6 Sverige: Styringsrente og inflasjon I Sverige har pengepolitikken vært i fokus den siste tiden etter at Riksbanken i slutten av mars satte ned styringsrenten fra -0,1 til -0,25 prosent. I april besluttet Riksbanken å holde renten på dette nivået, selv om inflasjonen da hadde krøpet under -0,2 prosent i årsvekst. For å unngå å havne i en situasjon med varig deflasjon iverksatte den svenske sentralbanken i midten av februar et program med kvantitative lettelser. Lave renter og tilførsel av likviditet har ført til en svekkelse av den svenske kronen og har styrket konkurransevilkårene for svenske eksportører. Verdien av svensk eksport av varer økte i årlig rate med over 13 prosent i mars. De lave rentene har imidlertid ført til en kraftig vekst i husholdningenes gjeldsopptak og har ført til en prisoppgang på boliger. Fra februar til april økte boligprisene med åtte prosent i årlig rate. Det er bekymring for at boligprisene og høy gjeld i husholdningene nå legger en varig demper på veksten i innenlandsk etterspørsel. Figur 1.7 Kina: Styringsrente og aksjekursindeks Kina leverte den laveste BNP-veksten i første kvartal på seks år. Veksten på syv prosent i årlig rate er den laveste siden finanskrisen og har fått kinesiske myndigheter til å vurdere å gjennomføre tiltak for å stimulere til høyere vekst. Både pengepolitiske, finansregulerende og finanspolitiske tiltak er annonsert. Lavere utlånsrenter og oppmykning av kapitalkrav på banker er ment å stimulere til økt kredittvekst. I finanspolitikken vurderer myndighetene å redusere skatten på enkelte importvarer. Dette vil kunne lette kostnadene i kinesisk industri, der disse varene er innsatsfaktorer. Det er imidlertid en voksende bekymring for oppbyggingen av en mulig boble i kinesiske aksjemarkeder. Flere indikatorer for prising av aksjemarkedet er nå på lignende nivåer som i USA på høyden av dotcom-boblen. Det er også estimert at andelen kredittfinansierte aksjehandler i Kina nå er på rundt ni prosent, noe som er over fem ganger nivåene i den vestlige verden. 14

17 2. Utenrikshandel Eksporttallene Tallene frem til og med april 2015 viser at veksten i verdien av eksporten av varer fra fastlandsøkonomien fortsetter. Verdiveksten for fastlanseksporten eksklusiv skip og petroleumsprodukter er tiltagende og har så langt i 2015 steget hele 14,4 prosent, sammenlignet med de fire første månedene i Det representerer en verdivekst på 14,6 mrd. kroner. Eksporten av skip og bearbeidede petroleumsprodukter, som også inngår i fastlandseksporten, gikk ned med 7,3 mrd. kroner. Figur 2.1 Handelsvektet kronekurs Stigende kurve = Svekket krone Tabell 2.1 Eksportutviklingen Jan. - April 2015 Endring fra i fjor Verdi Vekst Andel Eksport i alt ,2 Fastlandseksport ,7 100,0 Hovedgrupper i FA-eksport Teknologi og verksted ,0 33,0 Prosessindustri og råvarer ,6 20,4 Fiskeprodukter ,2 16,5 Ferdigvarer og halvfabrikater ,9 12,6 Trebasert industri ,0 2,5 Skip ,7 1,7 Andre brenselstoffer ,5 1,4 Fastland ex. Petroprod./Skip ,4 86,2 Tilvirkede petroleumsprod ,0 13,4 Fastlandseksport ,7 47,5 Råolje og naturgass ,6 51,8 Totalt ,2 100,0 Det er verdivekst i alle hovedgruppene i norsk industri, eksklusive skip og petroleumsprodukter. En sentral årsak til denne utviklingen er den gunstige utviklingen i kronekursen så langt i Ved en svakere krone kan eksportbedrifter notere høyere priser på sine produkter i nasjonal valuta. I tillegg har bedriftene muligheten til å øke markedsandelene sine internasjonalt ved å tilby lavere priser i internasjonal valuta og dermed øke salgsvolumet. Tradisjonell norsk eksportindustri ligger helt i forkant av de internasjonale konjunkturene. Veksten i de tradisjonelle hovedgruppene i norsk eksport som prosess, teknologi og tradisjonell verksted den siste tiden kan tyde på en økende investeringsvilje hos våre handelspartnere. Sterkest eksportvekst var det i hovedgruppen teknologi og verkstedprodukter som så langt i år har eksportert produkter for en verdi 28 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Den største produktgruppen innenfor teknologi- og verkstedprodukter, maskiner og utstyr, økte med hele 34 prosent. Dette er en mangfoldig varegruppe der en del av bedriftene som i de siste årene har levert varer og tjenester til den norske oljesektoren, nå trolig i større grad har valgt å endre fokuset mot utenlandske markeder. Dette må sees i direkte sammenheng med den fallende aktiviteten på norsk sokkel. Det er usikkert hvordan norsk eksport av maritime og offshorerelaterte produkter vil utvikle seg i tiden fremover. Hvis oljeprisen fortsetter å holde seg på et lavt nivå, vil trolig investeringsviljen i den verdensomspennende oljeindustrien dempes ytterligere. Det er like fullt verdt å merke seg den vellykkede omstillingsprosessen mot utenlandsmarkedet denne næringen har gjennomført. Prosessindustrien har lenge stått overfor lav etterspørsel og synkende priser. Enkelte metaller har hatt betydelige Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

18 prisøkninger den siste måneden, men for de viktigste metallene for norsk eksport har prisene på verdensmarkedet holdt seg omtrent på fjorårets nivåer. Det internasjonale markedet for metaller er stort og består av homogene produkter. Det er også en omfattende handel med fremtidskontrakter (forwards/futures og opsjoner) som bidrar til kontinuerlig volatilitet i prisnivåene. Forventninger om den fremtidige internasjonale etterspørselen er til enhver tid avgjørende for prisnivåene. Prisene på verdensmarkedet på de fleste metallene som Norge eksporterer, er fremdeles er lave. Oppgangen i eksporttallene så langt i år skyldes i første rekke den gunstige utviklingen i kronekursen. Figur 2.2 Volumindeks, eksport av metaller Figur 2.3 Prisindeks, eksport av metall på verdensmarkedet. Det er derfor lite som tyder på at norsk fiskerieksport skal klare å opprettholde veksten fra fjoråret. Det at verdien av fiskerieksporten på tross av lavere prisnivåer enn i fjor så langt i år er tilnærmet uendret fra nivået på samme tid i fjor tyder på at norske fiskeeksportører har klart å øke sine markedsandeler på verdensmarkedet gjennom de siste tolv månedene. Verdien på eksporten av ferdigvarer og andre bearbeidede varer har hatt en sterk vekst hittil i år. Denne eksportgruppen utgjør kun 12,6 prosent av fastlandseksporten, men har økt de siste årene. I produksjonen av ferdigvarer vil vanligvis en større del av innsatsfaktorene i produksjonen være arbeidskraft, relativt til næringer som for eksempel råvareutvinning. Det særnorsk høye kostnadsnivået gjør derfor konkurranseutsatt produksjon av denne typen varer utfordrende her i landet. Det at denne næringsgruppen har økt sine eksportverdier de siste årene kan delvis skyldes en heldig utvikling i kronekursen, men kan også skyldes at mange norske bedrifter innen denne type produksjon har opparbeidet seg et høy produktivitetsnivå, samt utviklet produkter som blir etterspurt i utlandet selv til høye priser. Ifølge SSBs eksportindekser, som splitter verdiutviklingen i volum og pris, fortsatte den gunstige prisutviklingen for norsk eksport gjennom Av figur 2.4 og 2.5 kommer det frem at det er volumveksten som i de siste kvartalene i hovedsak står bak veksten i fastlandseksporten. Sesongjustert volumindeks viser at nivået nå for første gang er høyere enn i rekordåret Gjennomsnittlig sesongkorrigert årlig volumvekst for eksport unntatt skip, olje og gass i første kvartal var på 6,8 prosent, mens prisene ligger 0,5 prosent lavere enn på samme tidspunkt i fjor. Figur: 2.4 Volumindeks, eksport av tradisjonelle varer Fiskeeksporten, som økte med nær 7 milliarder (14,5 prosent) i løpet av 2014, har ikke opprettholdt dette vekstnivået så langt i Prisene på oppdrettsfisk og andre fiskeslag ligger vesentlig lavere enn toppnoteringene fra fjoråret og har siden nyttår hatt en fallende prisutvikling 16

19 Figur 2.5 Eksportprisindeks, tradisjonelle varer Statistikken over ordrer for norsk ordrebasert industri gir et signal om hvordan aktivitetsnivået for store deler av norsk industri vil være i tiden fremover. Ordretilgangen i første kvartal var 11,6 prosent lavere enn for det tilsvarende kvartalet i fjor. Av ordrestatistikken kommer det også frem at det er et bortfall av ordrer fra eksportmarkedene som i hovedsak trekker ned ordretilgangen. Fra eksportmarkedet har ordretilgangen falt med 16,4 prosent. Som nevnt tidligere i denne rapporten, er maskiner og diverse utstyr den undergruppen i det norske eksportregnskapet for årets fire første måneder som har hatt den mest markante økningen i verdi. Utsiktene for denne sektoren er imidlertid lignende som for flere andre produktgrupper, blant annet metallvarer, og har hatt et kraftig fall i ordretilgangen i første kvartal. Maskinindustrien har i første kvartal et nivå på verdien av innkommende ordrer som er nesten 50 prosent lavere enn i samme kvartal i Selv en gunstig kronekurs, som gjør norske maskinprodusenter i stand til å tilby gode priser i internasjonal valuta, ser ikke ut til å ha kunnet motvirke effekten av en fallende etterspørsel internasjonalt. kvartal i år fra eksportmarkedet var 64,5 prosent lavere enn på samme tid i Lav investeringsvilje i den offshorebaserte oljeproduksjonen internasjonalt samt et tilbudsoverskudd i mange segmenter av sjøfraktmarkedet er trolig viktige årsaker til den reduserte ordretilgangen fra eksportmarkedet. Svarene fra Næringslivets økonomibarometer fra midten av mai i år gir inntrykk av en noe mindre fremtidsoptimisme for typiske eksportnæringer sammenlignet med forrige kvartal. Kun fiskeoppdrett er fortsatt sterkt optimistiske for kommende kvartaler. Svekkelsen i optimismen blant norske eksportører kan ha en sammenheng med forventninger om en noe sterkere kronekurs i tiden fremover. Ved utgangen av mai 2015 hadde kronekursen styrket seg med rundt fire prosent siden nivået fra januar i år. En ytterligere styrkelse av kronen vil i første omgang redusere eksportverdien i norske kroner for bedrifter der prisene er notert i utenlandsk valuta. Eksempler på dette er metaller, kjemiske råvarer og oljeprodukter. Andre næringer vil antakelig forsøke å holde markedsandelene ved å redusere prisene i norsk valuta i takt med kronestyrkelsen. Etter hvert som den internasjonale økonomiske veksten tar seg opp igjen, venter vi at fastlandseksporten i volum stiger med 4 1/4 prosent i år og med 4 3/4 prosent neste år. Moderate lønnsoppgjør og økt produktivitetsvekst kan bidra til at konkurranseevnen forbedres både i inneværende og i det neste året gitt at kronen ikke styrker seg for mye. Likevel er det grunn til å tro at det høye kostnadsnivået relativt til andre land gjør at norske eksportbedrifter fortsatt vil slite med å vinne markedsandeler. Figur 2.6 Overskudd på driftsbalansen, i prosent av BNP Av eksporttallene for de fire første månedene i 2015 er det tydelig at norsk skipsverftsindustri er påvirket av fallet i oljeprisen. Verdien av den norske eksporten av skip og plattformer har falt med over 50 prosent sammenlignet med de fire første månedene i Ordretilgangen i første kvartal tyder ikke på at denne trenden vil snu med det første. Verdien av mottatte ordrer i første Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk Overblikk 2/

20 Eksporten av råolje og naturgass har falt med 24,6 prosent (årlig rate) hittil i år. Hvis dagens lave oljepriser holder seg på samme nivå ut året, vil det gi et betydelig fall i totaleksporten regnet i verdi for hele Til tross for en sterk importvekst vil Norge likevel ha et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet med god margin var året for toppnivået, med et overskudd på driftsbalansen på 17 prosent av BNP. I 2014 var overskuddet på under 10 prosent av BNP. Med dagens oljepris vil denne andelen synke ned mot i underkant av 7 prosent i Verdien av importen inn til Norge i de fire første månedene i 2015 var nesten 20 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Kronekursen er en viktig årsak til dette, men også importen av én enkelt oljeplattform bidro til den kraftige importveksten i den første delen av året. Hvis vi utelater importen av skip og annet flytende materiell fra importregnskapene i 2014 og 2015 finner vi at veksten i verdien av Norges import har steget med ni prosent i år sammenlignet med samme periode i fjor. Av importindeksene fra SSB kommer det også frem at prisene på norsk import har steget gjennom det siste året. Det er en naturlig konsekvens av den svekkede kronekursen og bidrar til å trekke ned handelsbalansen og overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet.

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016

Næringslivets Hovedorganisasjon. Økonomisk overblikk 1/2016 Næringslivets Hovedorganisasjon Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for 2016 2018 Økonomisk overblikk 1/2016 Utsikter for 2016-2018 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2016 Adresse: Middelthunsgate 27

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig

Norsk økonomi inn i et nytt år. Sjeføkonom Tor Steig Norsk økonomi inn i et nytt år Sjeføkonom Tor Steig Internasjonalt BNP vekst anslag 2006-2008 2006 2007 2008 2009 6 5 4 3 2 1 0 US Euro zone Asia Pacific Source: Consensus Forecasts janura -2008 Konjunkturtoppen

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 3/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon September 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000.

Kraftig sysselsettingsvekst i USA Det amerikanske arbeidsmarkedet blir stadig strammere. I desember økte sysselsettingen med i underkant av 300 000. Makroøkonomi uke 1 Økt usikkerhet rundt oljeprisutviklingen Kraftig sysselsettingsvekst i USA Børsuro i Kina Varekonsumet økte i november Fortsatt en negativ trend i industriproduksjonen Store regionale

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 4/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014

NORGES BANK MEMO. Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 NORGES BANK MEMO Etterprøving av Norges Banks anslag for 2013 NR 3 2014 Norges Bank Memo Nr. 3 2014 Norges Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO

Økonomisk utvikling aktuell politikk. Dag Aarnes, NHO Økonomisk utvikling aktuell politikk Dag Aarnes, NHO NHOs markedsindeks svakere forventinger Vurdering av den generelle markedssituasjonen i øyeblikket og utsiktene fremover. 35 Markedssituasjonen Markedsutsikter

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017

Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017 Økonomisk overblikk 1/2015 Utsikter for 2015-2017 Næringslivets Hovedorganisasjon Mars 2015 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon: 23 08 80 00 www.nho.no Kontaktpersoner

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi

Konjunkturtendensene. Internasjonal økonomi Økonomisk utsyn Økonomiske analyser /5 Konjunkturtendensene Internasjonal økonomi Internasjonalt er det økonomiske vekstbildet fortsatt blandet. Det er fremdeles høy vekst i den amerikanske økonomien.

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes

De økonomiske utsiktene. Foredrag for Abelia Dag Aarnes De økonomiske utsiktene Foredrag for Abelia 15.4.2016 Dag Aarnes Sterke krefter virker på norsk økonomi Oljeinvesteringer i pst av BNPFN. Prognose: NHO Nedgang i oljeinvesteringer flater ut 10,0 9,0 Internasjonale

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael

Tariffoppgjøret 2010. Foto: Jo Michael Tariffoppgjøret 2010 Foto: Jo Michael Disposisjon 1. Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk 2. Situasjonen i norsk næringsliv foran lønnsoppgjøret 3. Forslag til vedtak 23.04.2010 2 Tariffoppgjøret 2010 - hovedtrekk

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E.

Byggebørsen 2015. Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. Byggebørsen 2015 Hvordan påvirker fallende oljepriser norsk økonomi, norske renter og boligmarkedet (næringseiendommer)? Petter E. de Lange SpareBank 1 SMN Trondheim 9.2.2015 SpareBank 1 SMN Oljevirksomhetens

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets

DnB NOR Markets prøver seg som den lille kjemiker CME/SSB, tirsdag 30. oktober 2007 Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets DnB NOR Markets prøver seg som "den lille kjemiker" CME/SSB, tirsdag Sjeføkonom Øystein Dørum, DnB NOR Markets Utgangspunkt Begrenset tid, både i forkant og til presentasjonen => Avgrense antall kjøringer

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015

EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 1 EKSPORTEN I NOVEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall November 2015 Verdiendring fra nov. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 68 003-6,9

Detaljer

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå

Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer. Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr.

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Norsk økonomi gjennom 20 år *

Norsk økonomi gjennom 20 år * Økonomi Norsk økonomi gjennom år * I denne artikkelen gis en kort presentasjon av norsk økonomi gjennom år. Vi går gjennom konjunkturutviklingen i grove trekk, og innvilger oss noen korte stopp ved viktige

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 3. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Boligpriser flater ut s. 3 Prisene på borettslagsboliger vs. «totalmarkedet» s. 5 Gjennomsnittspriser 3-roms blokk

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Økonomisk overblikk 4/2014

Økonomisk overblikk 4/2014 Økonomisk overblikk 4/2014 Utsikter for 2015-2016 Økonomisk overblikk 4/2014 Utsikter for 2015-2016 Næringslivets Hovedorganisasjon Desember 2014 Adresse: Middelthunsgate 27 Postadresse: Postboks 5250

Detaljer

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011

N o t a t 001 / 2 0 1 1. Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 N o t a t 001 / 2 0 1 1 Rapport om arbeidsmarkedet Januar 2011 1 Innledning Tekna gir hvert halvår en orientering om utviklingen i arbeidsmarkedet. Utgangspunktet er våre egne data som viser lønnsutvikling

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir

Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Foto: Jo Michael Næringslivets økonomibarometer 3.kvartal: Lyspunkter men investeringene uteblir Tor Steig, sjeføkonom NHO Den aktuelle markedssituasjonen NHO bedriftene Høst 10 Vår 10 Høst 09 Vår 09 Høst

Detaljer

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1

Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Rentemøte 14. desember 2011 Ny informasjon siden Pengepolitisk rapport 3/11 1 Internasjonal økonomi Uroen i finansmarkedene vedvarer og har spredd seg til flere land og markeder. Situasjonen har forverret

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Endring i arbeidsløshetsprosent siste år (NAV-tall januar 16) Vekst og fordeling i norsk økonomi 2,5 2 1,5 11 fylker med forverring 1 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap,5 -,5 Svak utvikling

Detaljer

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015

Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 Norsk næringsliv foran mellomoppgjøret 2015 25. februar 2015 1. Økonomiske utsikter 2 2. Arbeidsmarkedet 4 3. Produktivitet, valuta og bytteforhold 5 4. Konkurranseevne og lønnsutvikling 5 5. Gjennomføring

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer