Velferdsteknologi og demens hvordan kan velferdsteknologi muliggjøre aktivitet og deltakelse?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Velferdsteknologi og demens hvordan kan velferdsteknologi muliggjøre aktivitet og deltakelse?"

Svein Sivertsen
6 år siden
Visninger:

1 Velferdsteknologi og demens hvordan kan velferdsteknologi muliggjøre aktivitet og deltakelse? Ergoterapi ved kognitiv svikt og demens Oslo, Torhild Holthe Forsker, ergoterapispesialist i eldres helse, MSc

2 Fire historier Fred ønsket å gå tur hver dag, men klarte ikke låse døra og passe på nøkkelen. Etter sykehusopphold måtte mannen fortelle Gunn hvordan hun skulle bruke fjernkontrollen. Alarmen på komfyren piper når vi spiser middag. Maria brygget gjerne kaffe, men glemte den slik at den ble stående og bli kald.

3 Demensplan 2015-prosjekt Finansiert av Helsedirektoratet Yngre personer med demens og bruk, nytte og betydning av tekniske hjelpemidler, ergoterapeuter deltok som prosjektmedarbeidere 12 deltakere med demens og 12 pårørende rekruttert fra 4 Hukommelsesklinikker Alder år Intervensjon 2 18 mnd

4 Hva krevdes av fagpersonen? Kunnskap og kompetanse om demens Erfaring med metodikk for å kartlegge brukerbehov og ressurser Kjennskap til hjelpemidler Vilje til å samarbeide med pårørende Være fast kontaktperson - kontinuitet under intervensjonen

5 Forskningsspørsmål 1. Hvordan kan yngre personer med demens nyttiggjøre seg tekniske hjelpemidler (velferdsteknologi) i hverdagen? 2. I hvilke situasjoner og på hvilke tidspunkt kan tekniske hjelpemidler anbefales? 3. Hvilken betydning har implementering av hjelpemidler (velferdsteknologi) sett fra brukerperspektiv?

Definisjon velferdsteknologi Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og

6 Definisjon velferdsteknologi Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, gi støtte til pårørende eller bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Utsette behov for hjemmetjeneste og sykehjem

Yngre personer med demens - 1 Under 65 år når de får en demensdiagnose Prevalens 2000 3000?

7 Yngre personer med demens - 1 Under 65 år når de får en demensdiagnose Prevalens ? er diagnostisert Insidens ? Ofte går 2-3 år før diagnosen er avklart Ingen norsk forekomstundersøkelse, tall baseres på internasjonale studier

8 Yngre personer med demens - 2 Personer under 65 år er ofte i en annen livssituasjon enn eldre Arbeid Barn og familieforpliktelser Sprek kropp Planer for fritid og framtid Er ikke inne i hjemmetjenestens ruller Utredes og diagnostiseres på Hukommelsesklinikker

Prosjektplan Rekruttering fra fire hukommelsesklinikker Rekruttering og opplæring av prosjektmedarbeidere Datainnsamling, standardiserte skjema, intervju,

9 Prosjektplan Rekruttering fra fire hukommelsesklinikker Rekruttering og opplæring av prosjektmedarbeidere Datainnsamling, standardiserte skjema, intervju, observasjon og filming Kvalitativt forskningsdesign Brukermedvirkning Oppfølging hver 3. mnd Prosjektdeltakelse 2, 5 til 19 mnd Samarbeid med NAV i fire fylker

hjemmebesøk Søknad/anskaffelse av hjelpemiddel (PM) Implementering (installasjon, opplæring etc) T1: 1 uke etter

10 Fra rekruttering til dataproduksjon Invitasjonsbrev via Hukommelsesklinikkene Samtykkeskjema returneres til prosjektleder Prosjektmedarbeider avtaler første hjemmebesøk T0: intervju og behovskartlegging - 1.hjemmebesøk Søknad/anskaffelse av hjelpemiddel (PM) Implementering (installasjon, opplæring etc) T1: 1 uke etter installasjon - telefonintervju T2: 3 uker etter installasjon hjemmebesøk T3 T6: oppfølging hver 3. måned etter dette Sluttintervju i august september 2011

11 Hva gjorde vi? Identifiserte endringer i hverdagen/hverdagsproblemer Analyserte brukerbehov Identifiserte mulig hjelpemiddel Implementerte og lærte opp Evaluerte og fulgte opp intervensjonen >18 mnd

12 Metoder for dataproduksjon Kvalitative intervju med bruker og pårørende Standardiserte skjema Observasjon (PRPP og AMPS) Filming Før under etter intervensjonen Brukermedvirkning

13 Instrumenter MMSE Klokketest ADL KDV RUD COPM PRPP eller AMPS MÅL: Forstå og beskrive endringer i funksjon og identifisere behov for støtte (hjelpemidler)

14 Funn 1. Hvordan kan yngre personer med demens nyttiggjøre seg tekniske hjelpemidler (velferdsteknologi) i hverdagen? 2. I hvilke situasjoner og på hvilke tidspunkt kan tekniske hjelpemidler anbefales? 3. Hvilken betydning har implementering av hjelpemidler (velferdsteknologi) sett fra brukerperspektiv?

15 1. Å nyttiggjøre seg velferdsteknologi Hvilke typer hverdagsproblemer trenger yngre personer med demens støtte til? Tenkes nytteverdien bare for brukeren, eller også for pårørende og andre hjelpere?

Alle var unike Individuelle brukerprofiler Sykdomsbilde og aksept av situasjonen Vaner, rutiner, vilje, preferanser Relasjon til pårørende Bolig og nære omgivelser Aktiviteter: jobb, hobbyer, daglige

16 Alle var unike Individuelle brukerprofiler Sykdomsbilde og aksept av situasjonen Vaner, rutiner, vilje, preferanser Relasjon til pårørende Bolig og nære omgivelser Aktiviteter: jobb, hobbyer, daglige gjøremål Sosialt nettverk Pårørendes som samarbeidspartner Motivert for å involvere seg i hjelpemiddelet Være pådriver Nei, jeg vil ikke være i en gruppe bare fordi jeg har samme diagnose som noen andre.

17 Vanlige hverdagsproblemer Personer med demens Finne igjen ting TV, slå på/av, kanaler Bruke mobiltelefon Lese klokka Huske avtaler, gjøremål, medisin Låse døra når går ut Finne veien utendørs når en er sliten Engstelig for å være alene Pårørende Humørsvingninger Passivitet Gjentatte spørsmål Telefoner på jobben Rolleendring Være pådriver Føler seg alene med ansvaret Føler seg ensom

18 Hva var viktig for deltakerne med demens? Komme ut i naturen på tur i skog og mark, fisketur, hyttetur Bruke kroppen; yoga, spinning, trimgruppe med venninner Sosial kontakt med barn og barnebarn Sosial kontakt med tidligere kolleger og venner Klare seg hjemme så lenge en kan Jeg er jo fremdeles ung, og jeg vil nyte livet og oppleve ting. Jeg kan ikke sette meg ned fordi om jeg har fått Alzheimer!

19 2. Når kan teknologi anbefales? Komme tidlig inn når er det? Hvilke hjelpemidler kan gi trygghet og sikkerhet? Hvilke hjelpemidler kan avlaste pårørende? Hvilke hjelpemidler kan støtte kognisjon og bidra til mestring?

Funn 1: Formidling av hjelpemidler Bare 4 av 12 deltakere hadde hjelpemidler fra før (komfyrvakt og automatisk kalender) 19 ulike hjelpemidler ble testet i prosjektet Til sammen 39 strategier og

20 Funn 1: Formidling av hjelpemidler Bare 4 av 12 deltakere hadde hjelpemidler fra før (komfyrvakt og automatisk kalender) 19 ulike hjelpemidler ble testet i prosjektet Til sammen 39 strategier og produkter Leveringstid fra NAV 3 dager til 10 uker Jo da jeg har mobiltelefon, men det er bare så vidt jeg bruker den. Den er så vanskelig. Pårørende: Det er vanskelig for han å forstå tastelåsen og det at knappene er så små.

21 AT devices in the project Safety & security Sensors, localization Stove timer (4) Timer (1) Simple user interface Visual cues Verbal cues Compensation Visual strategies Auditive strategies Simple mobile phone (2 types) (3) Simple remote TV control (2 types) (6) White board (1) Talking watch (2 types) (2) Digital calendar (2 types) (6) Message box (1) GPS (1) Electronic door lock (1) Labelling (contrast colour) (1) Speaking reminder (1) Item locator (2) Automatic calendar (day & date) (3) Memory clock (Memo) (2) (Paper calendar) Medicine dispenser with alarm (2 types) (3)

22 Funn 2 om produktene Gjennomsnittlig brukstid: 6, 5 mnd for alle hj.m. Digitale hj.m. ca 6 mnd og enklere hj.m 11,5 mnd. Enkel fjernkontroll 8,6 mnd Det enkleste fungerte ofte best Støtteperson nødvendig for mer sofistikerte hj.m. Mest vellykket Talende ur (2) Automatisk kalender (3) Enkel fjernkontroll TV (2) Tingleter (2) Elektronisk dørlås (1) Minst vellykket Komfyrvakt (3) Digital kalender (2) Huskeklokke (1) Jeg vet ikke åssen jeg skulle ha greid meg uten den der! (om enkel fjernkontroll til TV)

23 3. Betydning av å få et hjelpemiddel Mestring av egen hverdag Å få høre hva klokka er Å kunne ringe og svare på telefonanrop Å kunne slå på TV og velge kanal Kunne få påminnelser om det som skal skje Avlastning for pårørende Å slippe å ringe hjem for å minne mor på å ta en pille Å vite at ektefellen kan hygge seg med TV når en er på jobb, eller på fisketur Å vite at en kan finne igjen ektefellen om hun/han er ute og går tur alene. Å være trygg for at det ikke oppstår farer i hjemmet pga feilbruk av ulike apparater (komfyr, kaffetrakter osv.)

24 Hjelpemiddel som støtte til pårørende At personen med demens blir mer selvhjulpen (kompenserer for svikt eks. enkel fjernkontroll til TV, elektronisk kalender, får påminnelser o.l.) At de pårørende får beskjed dersom noe ikke er som det skal (går ut om natten, ikke tilbake i sengen etter en viss tid etc.) Å skape et tryggere og enklere hverdagsliv kan gi bedre kår for relasjonen

25 Betydning for pårørende Redusere stress og uønsket belastning for pårørende Frita pårørende for et ansvar Bety mer ansvar og forpliktelse for pårørende (må sette seg inn i nye ting) Bety falsk trygghet da teknologien ikke var til å stole på Muliggjøre aktivitet og selvstendighet hos personen med demens (eks. ta medisiner når huskeklokka ga beskjed om det)

26 Velferdsteknologi er ingen «quick fix» Tilgang til velferdsteknologi og hjelpemidler kan muliggjøre mestring i hverdagen for brukeren, og være til avlastning og støtte for pårørende Ergoterapeuter har særskilt kompetanse på området Andre medarbeidere MÅ engasjere seg følge opp og rapportere videre dersom noe er feil, eller dersom produkter ikke lenger brukes Dialog og samarbeid

27 Funksjonsnivå Velferdsteknologi?

28 Hva lærte vi? Et godt samarbeid med pårørende var nødvendig for å lykkes med implementeringen Utelukkende brukerorientert fokus førte ikke frem Pårørende lærte å tenke ut løsninger på behov Ting tar tid

29 Takk for oppmerksomheten Prosjektleder Torhild Holthe, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Prosjektmedarbeidere Marianne Sund, Stavanger universitetssykehus Else Kristin Jensen, UNN, geriatrisk avd. Tromsø Rita Jentoft, Universitetet i Tromsø Susanne Linnestad Sønstebø, Psykiatrien i Vestfold, SIV Linda Gjøra, Aldring og helse

Like dokumenter

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Det å gå rundt med Alzheimer, - det tar plass (Kristian