Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE"

Jørn Knudsen
8 år siden
Visninger:

1 Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

2 Trivsel Trygghet Sosialt samvær Glede Mestring Opplevelse Tilhørighet Terapeutisk aktivitet eller tidtrøyte? Tilrettelagt omsorg i spesialiserte omgivelser R. Jakobsen, 2007

3 Pasienter med demens sitter passive 60 80% av den tida de er våkne (Perrin, 1997) Ledelsens holdninger til terapeutisk verdi av aktiviteter er viktig (Green & Achesson Cooper, 2000) Noen ønsket mer kunnskap og ferdigheter (Godlove Mozley, 2001) Eks. på holdninger (hente fløte til kaffen)

aktiviteter er viktig (Green & Achesson Cooper, 2000) Noen ønsket mer

4 En systematisk utforming av atmosfære, tid, rom og menneskelige relasjoner på en måte som gjør at personer med demens kan utvikle, opprettholde og bevare sin funksjonsevne og beholde sitt selvbilde og sin selvfølelse. (Erdner m.fl om miljøterapi) Miljøet er spesialiserte omgivelser, som er skapt for å ivareta mennesker som ikke kan ivareta seg selv og som har til hensikt å fremme positiv bekreftelse, dekke grunnleggende behov og skape trygghet. (Jakobsen om miljøbehandling s 105)

1987 om miljøterapi) Miljøet er spesialiserte omgivelser, som er skapt for å ivareta mennesker som ikke kan ivareta seg selv

5 - begrepene brukes synonymt Legger vekt på terapeutiske prosesser som kan iverksettes i det miljø pasienten befinner seg Aktivitetsrettet form for behandling Tar sikte på å bedre pasientens kognitive, sosiale og praktiske (fysiske) ferdigheter (Ref: Glemsk, men ikke glemt)

Aktivitetsrettet form for behandling Tar sikte på å bedre pasientens

6 Demenssykdommer Aldring og aldersrelatert funksjonssvikt Fysiske omgivelser/demensvennlig design Aktiviteten(e) Personen(e) Personorientert metode

7 Ytre rammer, fysiske og psykososiale forhold Individuelle tiltak rettet mot symptomer som er systematisk gjennomført og blir fulgt opp Spesielle arbeidsmetoder rettet mot enkeltindivider og grupper (Glemsk, men ikke glemt, s 57)

systematisk gjennomført og blir fulgt opp Spesielle

8 Bedre kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter Bedre selvfølelse Oppleve mestring Bruke egne ressurser maksimalt Opprettholde selvstendighet MEN OGSÅ Delta i sosiale sammenhenger på like vilkår Bli verdsatt som den man er Bli inkludert i et fellesskap

Opprettholde selvstendighet MEN OGSÅ Delta i sosiale

9 Krever at vi er interessert i personen hvem er hun? Krever interesse og evne til å skape en trygg relasjon Krever vilje og utholdenhet til å gå en vei sammen Krever kreativitet og tålmodighet Tverrfaglighet artikkel Sykepleieforskning1/2011 Krever faglig dyktighet for å oppdage hvor det butter

utholdenhet til å gå en vei sammen Krever kreativitet og tålmodighet

10 Hva personen klarer og ikke klarer Hva personen liker og ikke liker Hvilken kapasitet og utholdenhet har personen? Hvilke ressurser kan vi bygge på? Hva er personen motivert for? Hva er spesielt viktig for personen NÅ?

personen? Hvilke ressurser kan vi bygge på?

11 Personlig hygiene Påkledning/ avkledning Spising Toalettbesøk Forflytning Gjelder alle mennesker uansett kjønn, alder, kultur, boligforhold og interesser

12 Forberede måltider Handle inn varer Husarbeid Lønnsarbeid Bruke offentlige kontorer Telefonere Kjøre bil Instrumentelle aktiviteter er avhengige av alder, kjønn, kultur, boligforhold og interesser

13 Sansing registrere sanseinntrykk Persepsjon legge mening til sanseinntrykk Kognisjon tenkning, problemløsning, planlegging, hukommelse osv. Programmering planlegge forandringer i muskler og ledd, - tempo, kraft, retning Motorikk omsette nerveimpulser til bevegelse Handling

14 Oppmerksomhet (fokusert og delt, neglekt) Læring (innprenting, tilvenning til nye stimuli) Hukommelse (episodisk, semantisk, proseduralt. Gjenkalling og gjenkjenning. Planlegging.) Språk (motorisk, sensorisk og anomisk afasi) Apraksi og handlingssvikt (vansker med utførelse) Agnosi (syn, hørsel, taktilt) Forståelse av handling i rom (rom, retning, konstruksjon) Intellektuelle evner (resonnere, løse problemer, abstrakt tenkning mv.) Engedal & Haugen 2009

) Språk (motorisk, sensorisk og anomisk afasi) Apraksi og handlingssvikt (vansker med utførelse) Agnosi (syn,

15 Hvordan virker kognitiv svikt inn på hverdagen til pasientene våre? Hva slags tilrettelegging kan de ha behov for?

16 Handler om. Mennesker Relasjoner Livskvalitet Vi må forsøke å forstå den subjektive verden til den som har fått demens. (Cheston & Bender 1999)

17 Forstå hva som skjer skape forutsigbarhet Objekter som gjenkjennes Situasjoner som er kjente bygge på tidligere vaner og rutiner Hjemlige omgivelser ro og stimuli Hjelpere som ser og er interesserte Skape trygge relasjoner Inkluderende atmosfære Objekter Situasjon Omgivelser Personer Relasjoner

omgivelser ro og stimuli Hjelpere som ser og er interesserte Skape trygge

18 Hvilke aktiviteter tilbys til personer med demens? Tas det hensyn til personens vaner, rutiner, vilje og preferanser? Hvordan ser personalet på sin rolle i samhandlingen? Prioriteres oppgaver eller relasjon?

19 Få i beboerne mat Måltider er en av mange oppgaver Brettservering er mest effektivt Hygiene er viktig Mat er en del av servicen på sykehjemmet vs Nyte maten Spise så en blir mett Samtale med andre Oppleve tilhørighet og hygge Oppleve matlukt «Smøre brødskiva selv» Bruke tid

sykehjemmet vs Nyte maten Spise så en blir mett Samtale med andre

20 I bogruppe for personer med alvorlig grad av demens I bokollektiv for personer med moderat grad av demens På dagsenter «grønn omsorg» Sammen med støttekontakt og venner Sammen med familie

21 Det handler om å skape gode dager..

Er teknologisk assistanse som kan o Gi økt trygghet, sikkerhet o Fremme sosial deltakelse o Fremme deltakelse i fysisk og kulturell aktivitet o Styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i

22 Er teknologisk assistanse som kan o Gi økt trygghet, sikkerhet o Fremme sosial deltakelse o Fremme deltakelse i fysisk og kulturell aktivitet o Styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen o Gi teknologisk støtte til pårørende o Bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet o Forebygge behov for tjenester/innleggelse i institusjon NOU 11:2011

23 Tekniske hjelpemidler Hjelpemidler Velferdsteknologi Omsorgsteknologi Smarthus-teknologi

24 Være oppdatert på produkter og løsninger Kunne kartlegge brukerbehov Tilpasse løsning til brukerens og pårørendes situasjon (skreddersøm) Etablere støttesystemer for opplæring, support og for utrykning Avklare økonomi abonnement eller dekkes av det offentlige?

25 Se

27 Abonnement Programmere innstillinger Kan søke/spore posisjon Nødknapp varsler til mobiltelefon Kan søke/spore posisjon Få opp kartreferanse via SMS Får opp kart med posisjon HVEM rykker ut???

29 Eksempel: Sosiale roboter, underholdning og glede

30 Eksempel: Kommunikasjon

31 Kommuneergoterapeut/bydelsergoterapeut NAV hjelpemiddelsentral Demensteam/demenskoordinator Fastlegen? Viktig å samarbeide med pårørende!

32 Står opp om natta Glemmer avtaler Forveksler dag og natt Klarer ikke slå et telefonnummer Glemmer å ta medisiner Dusjer ikke med mindre en blir minnet på det Kan lese, men ikke forstå klokka Utfører ikke huslige sysler eller vedlikehold Finner ikke veien dit de ønsker å gå utendørs, av og til også innendørs (Sweep, Jensen m.fl., Haraldsson)

33 Hjelpemiddelet må treffe et behov for å bli brukt Individuell tilpasning (person og situasjon) Ergoterapeuter er gode støttespillere

34 Holthe T: Kunsten å skynde seg sakte. Formidling av kognitive hjelpemidler. Kr. 100,-

35 Mange personer med demens og deres pårørende kan få en bedre hverdag med støtte av velferdsteknologi DERSOM produktet adresserer behovet, og kan tilpasses til brukerens forutsetninger og preferanser Krever interesse fra alle hjelpere Krever plan for oppfølging av helsetjenesten i kommunen

Like dokumenter

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser