Arkiv: ans32_ /

Transkript

1 1 AV 13 Arkiv: ans32_ / ANS Arbeitsgruppe for nyttiggjøring av husholdningsavfall ANS Arbeitskreis für dienutzbarmachung von Siedlungsabfällen e.v. Ernst-Moritz-Arndt-Straße 2 Dipl.-Ing. H.W. Leonhardt D Mettmann Telefon und Fax Heft 32. März Info Delemenhorst/Ganderkesee Hygieneaspekte bei der Abfallbehandlung Hygieneforhold ved avfallsbehandling Vorsitzender des ANS e.v. Styreleder for ANS Dipl.-Ing. H.W. Leonhardt Ernst-Moritz-Arndt-Straße 2 D Mettmann Schriftleitung Redaktör Dipl.-Geogr. Hermann Otto Hangen Obergasse Zotenheim Verantwortlich für das 53. Informationsgespräch: Ansvarlige for 53. ANS Fagkonferanse Prof. Dr. Martin Kranert Fachhochschule Braunschweig-Wolfenbüttel Dipl.-Ing. H.W. Leonhardt ANS e.v Mettmann ISSN ISBN

2 2 AV 13 Inhaltverzeichnis Seite Grüßworte - Velkomstord Niedersächsische Umweltministerin Monika Griefhahn 7 Landrat Herman Bokelmann, Landkreis Oldenburg 9 Zur Einführung 13 Hans-Werner Leonardt Stellewert der biologischen Abfallbehandlung in Niedersachsen 15 Dr. Heinz-Ulrich Bertram Hygieneproblematik bei der biologischen Abfallbehandlung 25 - Einführung und überblick - Problemberiche aus veterinärmedizinischer Sicht Prof. Dr. Dieter Strauch Gesundheitliche Risiken durch fakultativ-pathogene Mikroorganismen 61 bei der Abfallentsorgung aus umwelt und arbeitsmediszinischer Sicht Prof. Dr. Karlheinz Stalder, J. Bünger Methoden und Problematik der Keimzahlbestimmung und deren Bewertung 67 Dr. med Eva Jager, Cornelia Eckrich Umsetzung der Arbeitsschutzregelung der EU-Verordnung «Biologische Arbeitsstoffe» 81 Dr. Gregor Buschhausen-Denker Arbeitsschutzproblematik bei Kompostierungsanlagen aus gewerbeartzlicher Sicht - 93 Untersuchungen und Ergebnisse von Kompostierungsanlagen Dr. Bernhard Schlapper-Scheele Erfahrungen mit der Einsammlung von Bioabfällen im Haushalt 113 I Praktische Erfarungen mit Einsammlung von Bioabfällen im Landkreis Wesermarsch Silke Denker II Reinigung der Biotonne; Erfahrungen eines Dienstleitungsunternehmen 119 Lothar Hövelmann Untersuchungen zum mehrwöchige Abfuhrrhythmus aus Sicht 123 der Hygiene, des Geruchs und der Wirtschftlichkeit Prof. Dr. Bernhard Gallenkemper, G. Becker Luftkeimbelastnung der Müllwerker während der Einsammlung 139 von Bioabfall bei 1 - und 2-wöchigen Sammelsystemen Prof.Dr. Werner Biedlingmaier, K.-H. Engesser, U. Göttlich Keimemmisionen aus Biotonnen in Abhängigkeit von der Abholfrequens 159 dem Behältersystem und der Jahreszeit Dr. Werner Philipp, Renate Haumacher, Katja-K. Köhler

3 3 AV 13 Fliegen und Lästlinge bei der Abfallsammlung in Abhängigkeit 181 von Abfallarten und dem Abfuhrrhythmus Prof. Dr. Paul A. Scherer Erfahrungen mit dem Einsats von Biotonnen mit Biofiltern 215 hinsichtlich der Hygiene Dr. Werner Mathys, Klaus Klus, Herbert Rehms Hygieneaspekte bei der Eigenkompostierung 233 Dr. Gerd Oberfeld Arbeitsschutzmaßnahmen für Mitarbeiter in Biologischen Behandlungsanlagen 241 Dr. Christel Grüner Keimimmisionen im Umfeld von Kompostierungsanlagen 253 Cornelia Eckrich, Dr. E. Jäger, Prof. Dr. J. Jäger Untersuchungen zu Keimemissionen bei der offenen Mietenkompostierung 273 Prof. Dr. Ulrich Zaiß, Kerstin Grobelny Zur Emmission von Pilzsporen aus Biofiltern 285 Dr. Theophile Vissiennon, C. Huwe, Dr. Roger Kliche Hygieneproblematik bei Vergärungsanlagen 301 Dr. Werner Philipp Anforderungen an die Kompostierungsunderlagen aus sicht der Phytohygiene 327 Eleonore Marciniszyn, Ralf Gottschall Abfallwirtschaft im Landkreis Oldenburg unter besonderer Berücksichtigung 351 der biologischen Abfallbehandlung Dieter Hahn Erfahrungen mit der Bioabfallsammlung in der Stadt Delemenhorst 365 Jürgen Müller-Schönborn Das Kompostwerk Ganderkesee 371 Kompostierung mit dem Bioferm-Verfahren Angela Hennings

4 4 AV 13 Grußswort der Niedersächsischen Umweltministerin Monika Griefahn für das 53 Informationsgespräch des ANS e.v. Hygieneaspekte bei der biologischen Abfallbehandlung Velkomstord fra miljøvernminister Monika Griefhahn, Niedersachsen til den ANS 53. Fagkonferanse med tema: Hygienespørsmål ved biologisk avfallsbehandling Muligheten til å unngå at avfall oppstår eller å minimere mengdene, har tidligere blitt utnyttet altfor dårlig utnytte Renovajonsvirksomheteten - og ikke en varsom omgang med ressurene har stått sentralt. Først i den seinere tid har det blitt erkjent at avfallet fra vårt industrisamfunn også inneholder materialer som kan utnyttes. Begrepet «Abfallwirtschaft», avfallsnæringen beskriver den veien en må slå inn på. Produksjon, forbruk og behandling - til og med renovasjon, må ikke lenger betraktes isolert. Vi må stadig mer gjøre oss nytte av de naturlige kretsløpsprosessene. Dette gjelder også for husholdningsavfallet som har omtrent omtrent en tredjepart med biologisk nedbrytbart materiale. Gjennom kildesortering og kompostering kan naturorganiske husholdningsavfall og hage- og parkavfall behandles med forholdsvis enkle og kjente metoder og tilbakeføres i kretsløpet. Fra politisk side kan det sørges for egnede rammebetingelser, men en framgangsrik gjennomføring er avhengig av hvert enkelt menneske er villig til å medvirke og gjøre sitt personlige bidrag. Erfaringene fra mange kommuner viser at folk er villige til å medvirke til gjenvinning av organisk avfall. En varig god løsning har en likevel ikke før produktet «kompost» oppfyller bestemte kvalitetskriterier og ikke kommer i miskredit gjennom - etter min mening tildels usaklige diskusjoner om kimer og soppsporer. Konferansen i forbunds-miljøverndepartementet i november 1995 har nok en gang bekreftet at bruk av «Biotonne» biobeholder for komposterbart materiale fra husholdningene ikke medfører noen helsefare. Det er derfor en glede å ønske velkommen til ANS 53. Fagkonferanse hvor formålet er å belyse «Hygienespørsmål ved biologisk avfallsbehandling». De tallrike foredragene til de krevende temaet vil ikke bar bedre informasjonssituasjonen, men også gjøre diskusjonen mer saklig og redusere de innvendinger som gjøresgjeldende mot de bioligiske behandlingsmetodene. Jeg har med glede sagt ja til å være beskytter for arrangementet - fordi dette også støtter mine anstrengelser fo fremme biologisk behandling av avfall. Vi har i Niedersachsen 3 pilotprosjekt, på forbundsstatnivå, på området biologisk mekanisk forbehandling (av restavfall). Jeg er sikker på at vi gjennom disse er inne på en riktig vei og kan være med på motvirke den ensidige støtten til avfallsforbrenning - i retning av biologisk-mekaniske metoder Befaringen på komposteringsanlegget i Ganderkesee, som ble offisielt innviet i oktober 1993, vil overbevise de om at de fagspørsmål som nå drøftes i denne konferansen allerede er vel tatt vare på gjennom planleggingen og ved driftene av dette anlegget. Jeg ønsker alle en god og interessant konferanse!

5 5 AV 13 Innføring i temaet: «Hygienespørsmål ved biologisk avfallsbehandling» ved formann i ANS - Arbeitsgruppe for nyttiggjøring av husholdningsavfall Dipl.-Ing. H.W. Leonhardt Kildesortering og kompostering har i de siste år fått et omfang - i Tyskland, som ikke var forutsett. Gjenvinning av av avfall har fått høy status og blir tillagt stor verdi. Innføringen av bioavfallkompostering fremmes gjennom lover og regler i forhold til de renovasjonsansvarlige. På husholdningsavfallsområdet er komposteringen en av de viktigste behandlingsmåtene - fordi omtrent en tredjedel er biologisk nedbrytbart. Der det med hell er innført innsamling av bioavfall- noe som er mulig overalt med unntak av de tettest bebygde cityområdene er det for å kompostering. Det er nå omtrent 400 komposteringsanlegg i Tyskland og på tross av mangeårige utprøvninger og inngående undersøkelser omkring forskjellige komposteringsmetoder kommer det stadig endel negative meldinger om om enkeltanlegg eller generelt om kompostering. Ved siden av meldinger om sjenerende lukt og skadelig innhold i komposten så er det spesielt en antatt helsefare for personale som har med innsamling og kompostering - og de som er naboer til kompostanlegg. I usortert husholdningsavfall er det som kjent tallrike sjukdomsframkallende organismer, men på tross av dette har det ikke ved de relativt få anleggene for kompostering av slikt avfall, som kom i gang rundt 1950, vært registrert noen problem med smittsomme sjukdommer. Gjennom gjennomføringen av kildesortering med innsamling av bioavfall har det blitt ny diskusjon om spredning av sjukdomssmitte i forbindelse med innsamlingen og komposteringen. Her må de klart sies i fra om at bioavfall skiller seg klart fra det tidligere blandete avfallet. Det drier seg om en konsentrasjon av de biologisk nedbrytbare materialene og dermed om de materialene som er infeksjonsbærere. Svinepsten som opptrer stadig oftere p.g.a. foring med matrester som ikke er tilstrekkelig behandlet har ikke noe med bioavfallkomposteringen å gjøre, men viser at i omgang med avfall som kan inneholde smitte, så er det nødvendig å være svært forsiktig. Hygienespørsmålene i forbindelse med biologisk avfallsbehandling er svært komplekse. Tilstedeværelsen av mikroorganismer er en forutsetning for komposteringsprosessen. Sammen med de ønsked mikroorganismen opptrer også uønskede patogene mikroorganismer. Spredning av disse må forhindresog forebygges gjennom tekniske og organisatoriske tiltak. Av bidragene til konferansen kan en se at det allerede er løsninger eller det foreligger erfaringsmateriale i forhold til mange problem.men det er også mange åpne spørsmål. F.eks. når det gjelder kimtallbestestemmels fastsetting av hygienestandarder og grenseverdier for belastninger med sopp og kimer. I mange spørsmål går sogar praktikerne foran vitenskapen, f.eks når det gjelder innsamlingsrytmen for bioavfall. Mens hygienikern har vondt for å godta innsamling annenhver uke er dette av praktiske og kostnadsmessige grunner innført i d fleste innsamlingsområdene - og uten negative følger. Vitenskapen og praktikerne må snakke med hverandre. Vi som arrangører håper at det på den 53. ANS fag og informasjonskonferansen blir god anledning til det.

6 6 AV 13 Kommentar og sammenfatning - fra en norsk deltaker - Disposisjon Kimtall og grenseverdier Tiltak i forhold til arbeidsmiljølov Arbeidsmiljølovgivning - EU-retningslinje s.81 ( fra nov. 1993) Faste arbeidsplasser / ikke faste d. v.s. under 2 timer Friske mennesker og de som bør unngå avfallsbeholderne Reinggjøring av beholdere Erfaring med hygiene for biobeholdere ved bruk av biofilter i i lokket Erfahrungen mit dem Einsats von Biotonnen mit Biofiltern hinsichtlich der Hygiene Dr. Werner Mathys, Klaus Klus, Herbert Rehms (s 215 i Heft 32) Firmaet Biologi har utviklet og patentert et system med biofilterinnsats som monteres i lokket på vanlige innsamlingsbeholdere for bioavfall. Se skisse. Resultatet av en undersøkelse, støttet av Deutsche Bundesstiftung Umwelt, utført av Institutt f ür Hygiene, Universitet Münster, Robert Koch-Straße 41, Münster ble i Delmenholrt på ANS 32 Fagkonferanse presentert av Ph. Dr. Werner Mathys. Undersøkelsen skulle hvordan biofilterløsningen virket på lukt, på forekomsten av mark og utviklingen av muggsopp i beholderne. Mottaksplass på anlegg Lukkede anlegg - eller åpne Anaerobe anlegg Kjøretøy med lukkede kabiner Annenhver - eller hver uke Pose eller ikke pose (nedbrytbar type)

7 7 AV 13 Avfallsrådgivning i Delmenhorst Avfallsrådgivning i Oldenburg ( Avfallsrådgivning i Bremen Egen rapportering fra besøk ved Bremen Entsorgungsbetrieb ) ( Rundebordskonferanse om avfallsrådgivning ) : Erfaringer med biofilter i lokket på avfallsbeholdere Erfahrungen mit dem Einsats von Biotonnen mit Biofiltern 1 s 215 hinsichtlich der Hygiene til s 231 Dr. Werner Mathys, Klaus Klus, Herbert Rehms 1. Sammenfatning Firmaet Biologic har utviklet et lokksystem med en biofilterinnsats (Euro Patent Nr ) for bioavfallbeholdere. Virkning av systemet er undersøkt både i laboratorie- og ved feltforsøk - sammenlignet med bruk av vanlige beholder. Det er virkningen på luktutvikling, og forekomsten av mark og utviklingen av muggsopp som er undersøkt. I alle forsøkene ble det registrert betydelig lukt og tildels store mengder mark. For vanlige beholdere økte forekomstene betydelig når standtiden for beholderne økte fra 7 til 14 dager og brukerne betegnet både lukten og markforekomsten som ubehagelig. Resultatet var en sterkt redusert akseptans for systemet med innsamlingen. Bruk av tettsluttende lokk med biofilter kunne situasjon bedres betydelig når det gjaldt lukt og markforekomst. Dette gjaldt både i feltforsøkene og ved forsøkene under kontrollerte betingelser. Ved lukkede beholder kunne det knapt kjennes noen ubehagelig lukt. Mark forekom unntaksvis og bare ved lengre standtider for beholderne med biofilterlokk. Særlig overbevisende var resultatene fra laborundersøkelsene der det ble brukt en høy andel matrester som utviklet ubehagelig lukt og store frastøtende mengder med mark. Det kan derfor brukes 14 dagers henteintervall for beholdere med biofilterlokk - uten at at det blir noen større ulempe for abonnentene. Undersøkelsene av utviklingen av muggsoppsporer i bioavfallet ga sterkt varierende resultat. Både ved feltforsøkene og forsøkene under kontrollerte betingelser ble det kunne det registreres tildels betydelig soppsporemengder. For bedre å kunne vurdere helserisikoen ble det utviklet en eksponeringsmodell som gjorde det mulig å bedømme helserisikoen for de enkelte arbeidstrinn ved påfylling av beholdere. Det kunne fastslås at det skjer en kortvarig, nærmest eksplosiv frigjøring av soppsporer ved påfyllingen og ved lukkingen av lokket. Fra beholdere med perforerte sider ble det frigitt mer sporer og over lengre tid.. Bruken av beholdere med biofilterlokk ga ingen statistisk sikret registrering, men en tydelig merkbar reduksjon av muggsoppforekomsten. 1 Støttet av Deutsche Bundesstiftung Umwelt

8 8 AV 13 Videre innhold: 2. Innledning 3. Materialer og metoder 3.1 Framstilling og montering av lokk med biofilter 3.2 Filterhus Modell I Modell II 3.3 Filtermateriale 3.4 Felt- og laboratorieforsøk 4. Resultat 4.1 Lukt Tabell 1: Virkningsgrad, luktminsking ved ulike biobeholdertyper Olfaktometri. (Luktmålesystem med 4 personer) 4.2 Mark 4.3 Muggsopp Tab. 2: Muggsoppsporeutvikling i biobeholdere ved påfylling Feltforsøk 2. sommer. Eksponeringsmodell, 30 C kulturtemperatur, i KBEx1000/m³ 5. Drøfting Tab 3: Forekomst av ulike sopparter i lufta over biobeholdere. Kontrollert innendørsforsøk II, angitt i KBE /m³ 6. Litteratur 26 offentliggjøringer. (Skannes) 7. Vedlegg Illustrasjon 1. Skjematisk framstilling av biobeholder med filter Illustrasjon 2: Luktbelastning av omgivelsene. Lukket, uten biofilter Illustrasjon 3: Luktbelastning av omgivelsene. Lukket,med biofilterinnsats Illustrasjon 4: Luktbelastning av omgivelsene. Åpnet beholder, uten biofilter, avhengig av standtid (p=0,23) Illustrasjon 5: Luktbelastning av omgivelsene Åpnet beholder, beholdere med biofilterinnsats - avhengig av standtid (p=0,56)... Illustrasjon 26: Midlere soppsporekonsentrasjon ved påfylling. Med og uten filter. Kontrollert inneforsøk I

9 9 AV 13 Institut für Umwelt- und Tierhygiene sowie Tiermedizin mit Tierklinik Universität Hohenheim Hygieneproblem ved biologisk avfallsbehandling Hygieneproblematik bei der biologischen Abfallbehandlung - Einführung und überblick - Problemberiche aus veterinärmedizinischer Sicht Prof. Dr. Dieter Strauch Innhold: 1. Innledning 2. Sjukdomsframkallere i bioavfallet 3. Hygieneproblem ved samling og henting av bioavfall 4 Prosesstyring ved kompostering set fra hygienesiden 4.1 Sentral og desentral kompostering 4.2 Heimekompostering Tilrådinger 5. Kimer som frigjøres ved kompostering 6. Problem sett fra veterinærmedisinsk side 6.1 Problematikk ved kompostering av matavfall 6.2 Problematikk ved kombinert utgjæring 7. Sammenfatning 8. Litteratur kan oppgis av forfatteren Tabell 1: Tabell 2: Tabell 3: Tabell 4: Mulig forekomst av sjukdomsframkallere Betydningen av virus i husholdet Bioavfallkomponenter og deres hygieniske betydning Firmahenvisninger for hygieneforhold, fra Herstellerforum Bioabfall; utgitt av Wiemer, K. og Kern, M Tabell 5: Firmahenvisninger for hygieneforhold, fra Herstellerforum Bioabfall; utgitt av Wiemer, K. og Kern, M Innledning s Etter

10 10 AV 13 7 Sammenfatning

11 11 AV 13 s ZUR EMMISIONEN VON PILZSPOREN AUS BIOFILTERN OM UTSLIPP AV SOPPSPORER FRA BIOFLTER Th. Vissennon, C. Huwe, R. Kliche Universität Leipzig 1 Innledning Med tiltakende forekomst av allergireaksjoner i befolkningen har det blitt nødvendig å eliminere utslippet av ikke bare flyktige substanser, men også mikroorganismer som kommer fra komposteringen. Særlig gjelder det muggsopp. Til nylig var det lite påaktet at muggsopp har stor betydning som allergiutløser. (Mykoallergener). Hyppighetsutviklingen for myklologiske sjukdommer har i den seinere tid fått serkt 2 Materialer og metodikk 2.1 Karakteristikk av anleggene Anlegg A Anlagg A er et tunellkomposteringsanlegg med kapasiteten årstonn for bymessig bioavfall, hageavfall og oppmalt trær/rester.. Etter dagers intensivkompostering er det videre 6-8 ukers utendørs rankekompostering uten lufting. Nærmeste bebyggelse er i en avstand på ca 1,5 km i sørvestlig retning fra anlegget. Komposteringstunell, mottaks- og forbehandlingshalll er Anlegg B Anlegg B bearbeider tonn bioavfall og grøntavfall i trapesranker utendørs. Intensiv- og etterkomposteringen går over 7 uker og omsetning skjer etter 2-3 uker. Som i anlegg A er det utsugingsventilasjon fra mottaks- og tilberedningshallen. Lufta går via en luftfukter til en 3-sektors biofilterbinge (56 x 17,5 x 1,58 m). Den nærmeste bebyggelsen er 1,5 km nord for anlegget. Anlegg C Anlegg C har en bearbeidingskapasitet på tonn bioavfall og grøntavfall pr år og arbeider etter tårnprinsippet. Behandlingsvolumet er på m 3. Materialet fylles på daglig og intensivperioden strekker seg over 14 dager. Varigheten for den etterfølgende komposteringene avhenger av bruksformålet for komposten. Det er 8 timers utsugingsventilasjon fra mottaks- og tilberedningshallen og fra området med manull utsortering av forurensninger. Komposteringstårenet har overtrykkventilajon bare om natten, etter kl 20. Biofiltret er på 415 m 2 og er fylt med oppmalt materiale av trerøtter og frukttrær. Den nærmeste bebyggelsen er i en avstand på 0,5 km i sørvestlig retning. Anlegg D

12 12 AV 13 Anlegg D er et såkalt Brikollar anlegg som behandler bioavfall (95%) og grøntavfall /hageavfall. Intensivkomposteringen som tar 4-6 uker skjer i en komposteringshall. Etterrkomposteringen i der fri har ulik lengde avhengig av bruksformålet for kompsten.. Anlegget har utsugingslufting. Hovedsamleledningen for utluftingen føres over en luftfukter under jorda, fram til et biofilter. Filtret er et spaltegolv av tre med et 1,5 m lag av oppmalte trerøtter ( 220 m 2, 123 m 2 /m 2 /h i filterbelastning). Nærmeste bebyggelse er ca 1 km unna i sørvestlig retning. Tabell 1 sammenfatter hovedkjennetegn for resultatene av undersøkelsene ved anleggene 2.2 Hva som kjennetegner det nye biofilteret Beholderen til det nye biofilteret består av en glassøyle med et filtervolum på 0,25 m 3. Filtermaterialet består av gasskoks: Kompostblanding i et bestemt blandingsforhold ( (Patent- Nr. DE AA1 av ). Biofiltre arbeider med undertrykk Ytelsen optimeres, driftsmessig ved hjelp av en dråpefukter. 2.3 Prøvetaking og -bearbeiding 3 Resultat 3.1 Soppsporeutslipp fra biofiltrene ved anleggene Ved anlegg A svinger soppsporekonsentrasjonen i tillufta mellom 1,6x10 3 KBE/m 3 den 4. måledagen og mer enn 10 7 KBE/m 3 den 7. dagen - da registreringsremsene ikke kunne vurderes p.g.a. det høye soppnivået i lufta. Utlufta framviste en soppkonsentrasjon på mellom 3,9x6x10 3 KBE/m 3 den 7. dag og 6x10 7 KBE/m 3 luft den første dagen. Dataene er tatt fram med hjelp av RCS) Med unntak av måledagene7, 14, 21 og 29 lå verdiene i utlufta høyere enn i tillufta. Disse nevnte dagene var det øvre skiktet i biofiltret gjennomfuktet av nedbør.ill. 1 Tabell Undersøkelse av spredningen av soppen 3.3 Soppspredning fra det nyutviklede biofilteret DRØFTING 4 LITTTERATUR Illustrasjon 1 Illustrasjon 2 Illustrasjon 3 Illustrasjon 4

13 13 AV 13