Innovasjonsmiljøer, -systemer og -politikk på Østlandet

Transkript

1 Innovasjonsmiljøer, -systemer og -politikk på Østlandet Knut Onsager, pl. (NIBR) Bjørn Brastad (OR) Presentasjon av utkast til rapport Akershus Fylkeskommune 11. oktober 2017

2 I rapporten belyses fire problemstillinger: 1. Hvilke sterke nærings-, kunnskaps- og innovasjonsmiljøer eksisterer på Østlandet? Hva karakteriserer deres struktur og systemer, dynamikk og utvikling? 2. Hvilke spesielle mulighetsområder og lovende felt for innovasjon og ny næringsutvikling finnes med basis i Østlandets fortrinn? 3. Hva kjennetegner innovasjonspolitikken og virkemiddel-apparatet på Østlandet? Hvordan er dette tilpasset Østlandets fortrinn og nye mulighetsområder? 4. Hva innebærer dette for arbeidet med innovasjonspolitikk og smart spesialisering på Østlandet? Informasjons- og datagrunnlaget: - Dokumenter - Statistikk (SSB/statistikkbanken, NIFU/FoU, NIBR/VoF, Samfunnsøkonomisk Analyse/Virkemiddeldatabasen) - 3 fokusgruppemøter (Hamar 7.sept, Tønsberg 11 sept, Oslo 19 sept) med i alt 39 representanter for klynger og virkemiddelapparatet på Østlandet.

3 Rapportens innhold 1 Innledning Perspektivet Regional innovasjon og politikk Smart spesialisering Makrobetingelser og mulighetsområder Østlandet - en landsdel - mange regioner Østlandets ressurser, kapasiteter og ytelser Generelle ressurser og egenskaper Nærings- og klyngemiljøer Kunnskapsmessige infrastrukturer Andre innovasjonsmiljø og -sentra Samarbeidsmønstre - ved innovasjon og FoU-prosjekter Vekstnæringer og -indikatorer Sterke nærings- og innovasjonsmiljøer - sammenfatning Innovasjonspolitikk, aktører og virkemidler på Østlandet Generelt om feltet Aktører. strategier og virkemidler på Østlandet Virkemiddelprofilen og innsatsområder på Østlandet Virkemidler for arenaer og møteplasser Styrker og svakheter ved virkemiddelapparatet på Østlandet Helhetlig perspektiv og konklusjoner Regionale fortrinn, sterke miljøer og flere mulighetsområder Innovasjonspolitikk og virkemiddelapparatet Noen anbefalinger om innovasjonspolitikk og smart spesialisering 176

4 BAKTEPPET: Makrobetingelser og mulighetsområder for verdiskaping i Norge Generelle trender og rammevilkår: 1. Globalisering, konkurranseeksponering og internasjonale impulser 2. Nye generiske teknologier (digitalisering, bioteknologi etc.) utvikles, spres og tas i bruk 3. Økt omstillingspress i retningen av: Kunnskapsintensiv økonomi «Grønnere økonomi» og «lavutslippssamfunn» Bærekraftig velferdsstat 4. Demografisk utvikling endrer behov, etterspørsel og tilgang på arbeidskraft og kompetanse (aldring, velferdsstat under press etc.) 5. Urbaniseringen og byregionvekst forsetter med uforminsket styrke Mulighetsområder for Norge: Flere sentrale offentlige dokumenter (Finans-, nærings-og kommunaldeptene, NFR og IN) viser til store utfordringer framover med å sikre vekst i produktivitet og verdiskaping, og man peker på følgende spesielle mulighetsområder i Norge: Generiske teknologier (biotek, digital, mikro/nano) Bioøkonomi Fornybar energi og sirkulærøkonomi Havnæringer Helse- og velferdsteknologi Kreativ næring og reiseliv Smarte byer og regioner 6. Økt regionalisering av innovasjons- og vekstpolitikken i EU/EØS-land «smart spesialisering» som metode og strategi

5 Regional innovasjonspolitikk delstrategier : 1. Eksisterende klynger/næringskonsentrasjoner 2. Leverandørutvikling til etablerte foretak/verdikjeder 3. Støtte (markedsdrevet) entreprenørskap generelt vs. mer selektivt 4. Styrke regionalt innovasjonssystem kunnskapsflyt og koplinger internteksternt 5..stimulere innovasjon og næringsutvikling på utvalgte «nye lovende områder» med basis i regionale fortrinn relatert til/koplet til/mellom eksisterende sterke miljøer (smart spesialisering gjennom «entreprenørielle oppdagelser»)

6 Smart spesialisering (differensiering) - strategi og metode for tilpasset regional innovasjonspolitikk - 1. Identifisere nye lovende innovasjons- og vekstfelt med utgangspunkt i regionale fortrinn og differensieringsmuligheter. 2. Stimulere nye lovende felt (nye koplinger, entreprenørielle oppdagelser etc.) i mellomrommene til de sterke næringene/klyngene/miljøene. 3. Prioritere sterkere noen utvalgte «lovende felt» (spesifikke og/eller generiske) som prioriteres for langsiktig innovasjonspolitisk innsats. 4. Involvere næringsliv, entreprenører, kunnskapsmiljø og virkemiddelaktører til å identifisere «nye lovende områder» gjennom «entreprenørielle oppdagelser», nye koplinger m.v.

7 Hovedperspektivet i kartleggingen: regionale fortrinn og innovasjonssystemet

8 Østlandsamarbeidet ( 8 fylker) 3 «makroregioner» med mye samarbeid Samarbeidsalliansen Osloregionen (78 kommuner og 5 fylkeskommuner i hovedstadsområdet.

9 Østlandets 32* funksjonelle BA-regioner (fordelt på fem regiontyper etter sentralitet/størrelse) Østlandet 3 regiontyper; - Hovedstadsregionen - Flerbyregionen - Distriktsområdene Spredtbygde regioner Småstedsregioner Småbyregioner Mellomst.byregioner Storbyregioner

10 Folketall, sysselsatte i privat og offentlig sektor på Østlandet Stolper: absolutte nivåer (2015/16) Tall: prosent endringer ( ) +9% +5% +21% +23% +9% +18% +3% +6% -1,0% +8% +4% +7% -0,5% +4% +5%

11 1. Østlandets fortrinn - kriterier : «Sterke nærings-, kunnskaps- og innovasjonsmiljøer» og mangfoldet av slike utvalg kriterier: 1. Bransjekonsentrasjoner og spesialiseringer i landsdel og regionalt (kvantitativ størrelse eller relativ overrepresentasjon ift. landet) 1. Klynge- og nettverksmiljøer som har dokumenterte «styrke» på en nasjonal konkurransearena (eks.nceer) eller annen «tyngde» (størrelse, eksport etc) 2. Større kunnskapsinstitusjoner med høy relevans for nærings- og samfunnsutvikling i regionen 3. Andre typer innovasjonssentra og miljøer med betydelig aktivitet 4. Næringer og regioner med høy eksportgrad 5. Næringer og regioner med høye vekstrater siste 5-10 år (syssel, verdisk, innovasjon, nyetabl)

12 A. Sterke bransjekonsentrasjoner og miljøer 1. Primærnæringer og ressursbasert industrier (landbruk, næringsmiddelindustri, trevarer, papir/papp) 2. Høyteknologiske industrier (mikro/elektronikk/ikt/elektrisk, maskiner/utstyr, metallvarer/bil/flydeler etc.) 3. Materialindustrier (metall, mineral, plast) 4. Kjemiske og farmasøytiske industrier 5. IKT-programvare og tjenester 6. Energi, bygg/anlegg, vann /avløp, transport (infrastrukturnæringer og teknologi) 7. KIFT (Faglig og teknisk rådgiving, FoU) 8. Finansnæringen 9. Media, kultur, underholdning 10. Reiseliv Disse er lokalisert i alle fylkene, men med ulik tyngdepunkter i landsdelen. De har svært ulike grader av eksportorientering og internasjonal konkurranseeksponering. De har omfattende verdikjeder og samhandlingsmønstre til andre bedrifter i flere fylker på Østlandet. I FOU-prosjekter samarbeider de imidlertid særlig med FoU-institutter i Trondheim og Oslo/Akershus.

13 B. Sterke kunnskapsinstitusjoner og relaterte innovasjonssentra innen: 1. Bioteknologi, medisin, kreft, helseteknologi (UiO, OUS, AUS) 2. IKT (UiO, Simula, Sintef, Norsk Regnesentral, HiOA, NTNU-Gjøvik) 3. Biofag og økonomi (NMBU,NOFIMA m.m.) 4. Energi (IFE, Sintef) 5. Bygg (Sintef) Kreative næringer og reiseliv (HINN, BI) 7. Smarte/bærekraftige byer/regioner (UiO, HiOA, TØI) Miljøene 2-6 har et ganske sterkt næringsorientert innovasjonsfokus, mens miljø 1 først og fremst har et helse- og samfunnsorientert fokus i sin kunnskapsproduksjon. Sistnevnte driver anvendt utrednings- og forskningsvirksomhet særlig rettet mot forvaltningen. Potensialer for økt innovasjon og næringsutvikling blant annet knyttet til økt «kommersialisering» og bedre utnyttelse av kunnskapsutvikling fra miljøene 1 og 2.

14 C Sterke klynge- og nettverksmiljøer : 1. Bioøkonomi (bioressurser/sirkulærøkonomi, matvarer, trevarer/produkter, bioteknologi) 2. Helse- og velferdsteknologi (medisin-tekniske produkter, helse-ikt, diagnostiske produkter, legemidler) 3. Livsvitenskap (biologisk og medisin forskning/innovasjon mm). 4. IKT-systemer, mikro- og nanoteknologi 5. Miljøteknologi, fornybar energi og sirkulær økonomi 6. Materialteknologi (lettmetall, plast, kompositter m.m.) 7. Maritime næringer 8. Teknologinæringer/leverandørindustrier 9. Reiseliv og matkultur

15 D. Andre innovasjonsmiljøer og sentra: Innovasjons- og investeringsselskaper «Teknologioverføringsenheter» (TTO) Inkubatorer, «oppstarts»-sentra/miljøer, næringshager (Her et 50-talls, hvorav SIVA involvert i 32)

16 FoU-samarbeid mellom næringslivet på Østlandet og kunnskapsinstitusjoner i ulike deler av landet og utlandet (antall observasjoner) (NFRs FoU-prosjekter)

17 Innovasjonsrater og samarbeidsområder for næringslivet på Østlandet (Kilde:SSB innovasjonsundersøkelse 2014(speskjøring))

18 Komplekse samhandlingsmønstere ved FoU og innovasjon 1. Næringslivet på Østlandet har FoU-samarbeid særlig med følgende kunnskapsinstitusjoner : 1. Sintef/NTNU (Trondheim) 2. Sintef/Oslo, UiO, NMBU/NOBIO, IFE (Oslo/Akershus) 2. Innovative foretak på Østlandet har oftest innovasjonssamarbeid med andre bedrifter «lokalt/regionalt» (begrep brukt i SSBs Innovasjonsundersøkelse). Minst andel av de innovative foretak i Oslo/Akershus samarbeider lokalt/regionalt i sine innovasjonsaktiviteter. 3. Innovasjonspartnere i «utlandet» er viktig også for en betydelig andel innovative foretak særlig i Oslo/Akershus. Internasjonalt innovasjonssamarbeid er minst vanlig for innovative foretak Hedmark, som oftest har slike samarbeid regionalt/nasjonalt. 4. Samarbeidsmønstrene ved innovasjon til bedriftene i Østlandets «reelle klynger» er mange og komplekse: men de går ofte både lokalt/regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Mønsteret litt avhengig av konkret «verdikjedesystem og klyngetype». 5. Viktige innovasjonskoplinger og samarbeid på Østlandet finnes mellom aktører/miljøer bl.a. innen: - Bioøkonomi (Innlandet-Oslo/Akershus-Østfold) - Livsvitenskap og helseteknologi (Oslo/Akershus-Buskerud-Østfold-Innlandet) - Elektronikk/IKT- (Vestfold/Horten-Oslo/Akershus-Buskerud-Østfold/Halden) - Styringssystemer (Kongsberg-Oslo/Akershus-Østfold/Halden-Oppland/Gjøvik) - Fornybar energi (Oslo/Akershus-Østfold-Buskerud/Kongsberg)

19 Dynamiske indikatorer/ vekstindikatorer Verdiskapings- og produktivitetsvekst Sysselsettingsvekst Innovasjonsrater - og sysselsettingseffekter Nyetableringsrater og sysselsettingsvekst i nyetablerte bedrifter Eksportrater og utvikling Resultat påvirkes mye av indikator og måleperiode (periodiseringen) Dessuten er det noen problemer/svakheter med datagrunnlaget til SSB Prosjektet har ikke hatt ramme til innkjøp av nye spesialkjøringer

20 Verdiskaping i næringer på Østlandet (bruttoprodukt i løpende mill.kr.) (SSB) Offentlig (dominert) tjenesteyting Privat (dominert) tjenesteyting Vareproduksjon Vareproduksjon

21 Sysselsetting Østlandet (Kilde:Statistikkbanken, Beregninger: NIBR) Offentlig (dominert) tjenestyting Privat (dominert) tjenesteyting Vareproduksjon

22 Sysselsettings- og næringsutviklingen på Østlandet (2008=100) (Kilde:Statistikkbanken, Beregninger:NIBR) Utviklingen i sysselsatte i alt Utvikling i ulike næringer

23 Vekst- og nedgangsnæringer målt sysselsetting (absolutte endringer) (Kilde:SSB/statistikkbanken)

24 Sysselsettingsvekst i hovedkategorier av næringer (ekskl. offentlige sektor) ( ) på Østlandet (Kilde SSB/VoF-NIBRversjonen): 1. Kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting 39,7% (46611 sysselsatte) 2. Annen privat tjenesteyting 33,1 % (27503 sysselsatte) 3. Infrastruktur, bygg/anlegg og transport 22,6% (33207 sysselsatte) 4. Kultur- og opplevelsesnæring 14,3 % ( sysselsatte) 5. Handel 5,7 % (11024 sysselsatte) 6. Industri -6,5 % (-6876 sysselatte) 7. Primærnæringer -16,6 % (-4402 sysselsatte)

25 «Sterke sysselsettings-vekstbransjer»: 1. KIFT: faglig/teknisk rådgiving 59,8 % (25965) og FoU 41,2 % (2515) 2. Annen forretningsmessig tjenesteyting (arbeidskraftsutleie, renhold, vakttjenester) 40,0% (23000) 3. Telekom/informasjonsteknologi 45,1 % (12772) 4. KON: kunst/kultur/underholdning 53,3 % (9291), reiseliv/overnatting/servering 15,4 (6761) 5. Infrastrukturnæringer: bygg/anlegg 39,8 % (31503), Energi, vann/avløp, renovasjon 31,8 % (3313) «Middels sterke sysselsettings-vekstbransjer» 1. Handel 5,7 % (11000) 2. Finans og eiendom 13,6% (5359) 3. Annen privat tjenesteyting 17,5 % (4500) 4. Teknologiindustri 12,8 % (4867) særlig innen transportmidler, maskiner/utstyr, installasjon 5. Olje/gass, raffinering 209,0% (1905) 6. Skogbruk 27,0% (1122) «Svakere sysselsettings-vekstbransjer» (opprettholder sysselsettingsnivået) Farmasøytisk industri, elektronikk/ikt-industri, transport (+5 til -5 %) «Nedgangsbransjer» (reduserer sysselsettingen betydelig): Jordbruk, næringsmiddel-, trevare-, kjemisk-, metall/plast-, møbel/tekoindustrier (-5 til -35,1 %)

26 Nyetableringer på Østlandet (Kilde:SSB/VoF, Beregninger:NIBR)

27 Konklusjon av regionale fortrinn og styrker Østlandet har sterke* nærings- og innovasjonsmiljøer innen følgende kunnskaps- og teknologifelt : 1. Bio- og sirkulærøkonomi 2. Livsvitenskap og helseteknologi Inkl.bioteknologi (G) 3. IKT-produkter/tjenester (inkludert mikroelektronikk) (G) 4. Metallvarer, maskiner og utstyr 5. Styringssystemer/teknologi 6. Materialteknologi (lettmetall, plast, mineral, kompositter) 7. Kjemiske og farmasøytiske produkter 8. Maritime næringer/tjenester (deler av nasjonal klynge) 9. Miljø- og energiteknologi 10. Bygg- og anlegg (urbane konstruksjoner) og transport 11. KIFT og finansnæringer (G) 12. Kultur, kreative næringer og reiseliv - Her inngår både spesifikke og generiske (G) felt - relaterte og urelaterte felt - Potensial for økt innovasjon, entreprenørskap og nye næringer både innenfor og mellom feltene *Basert på en samlet vurdering av styrkekriteriene omtalt foran

28 2. Innovasjonspolitikk og aktører

29 Virkemiddelaktører på Østlandet

30 Næringsrettede FoUoI-tilskudd

31 Tilskuddsprofilen for FoUoI (NFR, IN, Enova) fordelt på hovednæringer

32 Fylkeskommunale prioriteringer Oslo og Akershus er nærings- og teknologinøytrale. De seks resterende har nærings- og teknologispesifikke satsingsområder knyttet opp mot ulike regionale fortrinn og næringsspesialiseringer Miljø/fornybar energi Reiseliv/opplevelse Næringsmessige innsatsområder i en eller to planer; Bioøkonomi, bioteknologi, mat etc. (Innlandet, Østfold) (noen grad også Vestfold), Mikro/nano/elektronikkindustri (Vestfold), Vannteknologi/næring (Vestfold), Systems engineering (Buskerud), Informasjonssikkerhet og IT-spill (Innlandet), Helse/velferdsteknologi/innovasjon (Innlandet, Buskerud), Smarte byer/samfunn (Østfold)

33 RFF og Innovasjon Norge RFF - alle legger vekt på bioøkonomi og innovasjon i offentlig sektor RFF - Innlandet og Oslofjordfondet mest til felles - opplevelsesnæringer/reiseliv og ulike kategorier av industri Innovasjon Norge utgangspunkt i de overordnede målene flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer Innovasjon Norge Oslo og Akershus utformer ikke tildelingsbrev. De seks andre lager tildelingsbrev med spesifikke regionale føringer som tar utgangspunkt i de regionale planene og Innovasjon Norges målsetninger

34 Oversikt over virkemidler (1) Klynger og nettverk: Norwegian Innovation Clusters (NIC) ARENA, NCE, GCE; INs bedriftsnettverk Entreprenørskap og vekstbedrifter: IN - ulike lån, tilskudd og kompetansevirkemidler SIVA inkubasjons- og næringshageprogrammet NFR generelle (SkatteFUNN, BIA, SFI), tematiske (BIOTEK2021, NANO2021, ENERGIX, PETROMAKS 2, BIONÆR mfl.) og Horisont 2020 Tidlig fase finansiering: Venture og PE. Investeringsbeløpet på 8,7 milliarder kroner i millioner kroner seed-kapital, 915 millioner kroner venture-investeringer og ca. 7,7 milliarder buyout. 8 såkornfond som er landsdekkende

35 Oversikt over virkemidler (2) Kommersialisering av forskningsresultater FORNY2020 mest rendyrket Offentlig anskaffelser få virkemidler: Innovasjonskontrakter hos IN (tidligere IFU/OFU) Innovasjonspartnerskap. Offentlige virksomheter går sammen med næringslivet for å utvikle helt nye løsninger på dagens og fremtidens samfunnsutfordringer. Arenaskaping/møteplasser for kunnskapsflyt på tvers: De regionale partnerskapene Norwegian innovation clusters og FORREGION (NFR)

36 Styrker ved virkemiddelapparatet Det aller meste av aktuelle virkemidler finnes: Dekker STI-sporet og DUI-sporet og inneholder virkemidler fra gründermobilisering til de aller største bedriftene. Har en meny som dekker næringsmiljøer og fornying av næringsmiljøer: Å styrke innovasjonsevnen i etablerte sterke næringsmiljø Å styrke utviklingen av nye næringer i «mellom-rommet» mellom de sterke nærings- og kunnskapsmiljøene Å utvikle nye utviklingsstier/næringer basert på kommersialisering av forskning Organiseringen fungerer godt og apparatet er rimelig godt tilpasset regionale utfordringer og prioriteringer Det er et tiltakende samarbeid mellom aktørene når det gjelder utvikling av virkemidler på tvers på lovende områder - PILOT-E, innovative forprosjekter innen bioøkonomi (BIONÆR) og Klyngene som omstillingsmotor

37 Svakheter ved virkemiddelapparatet Potensial i bedre samordning av regionale virkemidler mot klynger og nettverk. Bedre tilrettelegging for klynge-til-klyngesamarbeid i grenseområdet mellom sektorer og teknologier. Mer støtte til utvikling av arenaer/møteplasser for økt kunnskapsflyt, radikal innovasjon og «entreprenørielle oppdagelser» Å gå grundigere inn i den entreprenørielle oppdagelsesprosessen Mangel på tidligfasekapital Svake koblinger og nettverk mellom forskningsmiljøene og bedriftene. For lite kommersialisering av forskningsresultater i form av nye bedrifter Volumet av innovative offentlige anskaffelser er relativt lavt. Det er manglende incentiver i både privat og offentlig sektor for å øke volumet.

38 3. Sammenfattende konklusjoner (utkast)

39 Østlandets innovasjonssystem noen egenskaper Store FoU-ressurser og investeringer i regionen, men middels innovasjonsgrad. Mange sterke, spesialiserte nærings- og kunnskapsmiljøer på framtidsrettede områder. («Styrken» varierer noe betinget kriterier, vi har lagt hovedvekt på de tre første kriteriene). Enkelte sterke generiske kunnskaps- og teknologifelt på tvers (IKT, biotek, finans). FoU-orienterte bedrifter samarbeid mest med FoU-institusjonene i Trondheim, Oslo-Akershus. Halvparten av de innovative bedriftene samarbeider eksternt (andre bedrifter/leverandører/ kunder/kunnskapsmiljø ) ved i innovasjonsaktiviteter. De fleste har flest slike samarbeid i nærområdet («lokalt/regionalt»). Innovative bedrifter og klynger har heterogene innovasjonsnettverk og samarbeid til andre både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Mye innovasjonsamarbeid er knyttet til verdikjeder og klyngemiljøer. Mange innovasjonssentra. Noen spiller viktige rolle som koplingsarenaer (kunnskapsprodusenter, - brukere, investorer) og generatorer for nyetableringer, andre svakere (effekter noe svakt dokumentert på feltet). Noe svake koblinger og nettverk mellom enkelte forskningsmiljøer og næringsliv, men det arbeides med å styrke dette. Kommersialisering av forskningsresultater i nye bedrifter kunne antakelig vært sterkere (god samlet dokumentasjon mangler på feltet). Fragmentert politikk og virkemiddelapparat; mange virkemidler er på plass, men behov for noe bedre samordning av virkemidler mot klynger og nettverk tilrettelegginger for klynge-til-klyngesamarbeid arenaer/møteplasser for økt kunnskapsflyt, radikal innovasjon og «entreprenørielle oppdagelser» på beslektede felt og mellomrom til styrke felt.

40 Mulighetsområder og lovende felt: Gitt internasjonale og nasjonale rammevilkår, Østlandets fortrinn og styrker, er følgende «mulighetsområder og lovende felt» relevante for innsats for økt entreprenørskap, innovasjon og ny næringsutvikling : 1. Bioøkonomi, livsvitenskap og helseteknologi (flere overlappende og beslektede felt) 2. IKT-produkter/tjenester, elektronikk, instrumenter/utstyr (generiske teknologier) 3. Miljøteknologi og fornybar energi 4. Deler av maritime næringer/havnæringer/tjenester 5. Materialteknologier (metall, mineral, plast, kompositer) (beslektede spesialfelt pluss generiske felt) 6. Kreative næringer og opplevelse 7. Sirkulærøkonomi, urbane bygg/transport, smartere byer og regioner 8. Enkelte kunnskapsintensive tjenester 9. Offentlige tjenester (innovasjon og kvalitet i tjenester, potensiell stor/krevende pilotbruker av nye teknologier/løsninger) En mer avgrenset og fokusert innsats vil kreve prioriteringer. Listen over omfatter muligheter som vil kunne være rettet mot litt ulike mål og hensikter for innovasjons- og næringspolitikk på Østlandet, som: a. Å styrke verdiskapingen og veksten innenfor framtidsrettede basis- og eksportnæringer med styrke og gunstige økonomiske ringvirkninger for Østlandet og landet. b. Å styrke verdiskapingen i en større bredde av næringer og sektorer for å utvikle en mer ressurseffektiv, grønnere og bærekraftig flerbyregion på Østlandet. c. Kombinasjonen av a og b vil styrke landsdelens konkurransekraft og attraktivitet for verdiskaping og bosetting på lang sikt.

41 Generelt potensial for økt innovasjon og ny næringsutvikling ved; Økt samhandling mellom kunnskaps- og næringsmiljøer på flere av felt Økt kunnskapsdeling og innovasjonssamarbeid mellom klyngene Økt satsing på nye «entreprenørielle oppdagelser» mellom de sterke miljø. Økt samhandling på tvers av miljøer og fylkesgrenser Krever en bedre koordinert og helhetlig innovasjonspolitikk og VMA på Østlandet der man også evner å ha fokus og prioritere innsats på noen utvalgte felt på tvers av politisk-administrative grenser (eks. fylkesgrenser) og der man også tørr å ta en viss risiko for stimulere nye næringer og økt verdiskaping (om arbeidet med en slik satsing kalles smart spesialisering eller noe annet er mindre viktig)

42 Takk for oppmerksomheten!