MØTEINNKALLING. Side1. Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Transkript

1 Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet Møtested: Møterom Haldde, Finnmarksfakultetet, campus Alta Møtedato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på e-post til Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 29/14 Orienteringssaker fra dekanen møte 6/ /5622 FS 30/14 Kvalitetssystemet ved Finnmarksfakultetet. 2014/5554 FS 31/14 FS 32/14 FS 33/14 FS 34/14 FS 35/14 Oppnevning av representanter til tilsettingsrådet for teknisk/administrative ansatte ved Finnmarksfakultetet Ny organisering av forskningsstruktur og forskningsgrupper Forslag retningslinjer professor emeritus ved Finnmarksfakultetet Klagesak fra Svein Arne Pettersen på vedtak fattet av FoU utvalget Budsjettprinsippmodell og fordeling av budsjett 2015 for Finnmarksfakultetet 2013/ / / / /5697 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 Finnmarksfakultetet Arkivref: 2014/5622/GJO047 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet /14 Orienteringssaker fra dekanen møte 6/14 1. Utsatt behandling av navneendring på Finnmarksfakultetet 2. Strukturendringer i nord 3. Besøk av kunnskapsministeren 4. Tildeling fra Sametinget til Alta (Institutt for sosialfag) 5. Tildeling offentlige phd-grader NAV 6. Romplan campus Alta Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1 Utsatt behandling av navneendring på Finnmarksfakultetet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side3

4 Universitetsledelsen Arkivref.: 2013/5161/HKA042 Dato: Finnmarksfakultetet Utsatt behandling av navneendring på Finnmarksfakultetet Viser til styresak FS 16/14 hvor styret ved Finnmarksfakultetet vedtok å be universitetsstyret om å endre navn på fakultet til; Finnmarksfakultetet for idrett, reiseliv og sosialfag. Med utgangspunkt i den pågående strukturprosessen innenfor universitets- og høyskolesektoren har vi besluttet å avvende behandling av navneforslaget il våren Vennlig hilsen Anne Husebekk rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Saksbehandler: Hanne Karde Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side4

5 Finnmarksfakultetet Arkivref: 2014/5554/HJE000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet /14 Kvalitetssystemet ved Finnmarksfakultetet. Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret vedtar Handlingsplan for studiekvalitet med følgende endring: Tidsplanen for styringskvalitet endres på slik at en skyver møtene med instituttene og utdanningsledere fra høsten 2014 til våren Fakultetsstyret ber om at instituttenes tilbakemeldinger på handlingsplanene behandles i Kvalitetsutvalget og ser det som naturlig at tiltakene detaljeres nærmere i samarbeid mellom fakultet og institutt. 3. Fakultetsdirektøren gis fullmakt til å godkjenne fakultetets prosedyrebeskrivelser ihht UiTs kvalitetssystem. Begrunnelse: Bakgrunn Universitetets kvalitetssystem pålegger fakultetene å ha interne prosedyrer, rutiner og arbeidsfordeling for å sikre god forvaltning av utdanningsvirksomheten. For å ivareta dette etablerte fakultetsstyret et kvalitetsutvalg. Medlemmene i kvalitetsutvalget er nå oppnevnt, se vedlegg 1. Kvalitetsutvalget har nå hatt sitt første møte og behandlet der forslag til handlingsplan for studiekvalitet for å ivareta fakultetets ansvarsområde innen dette feltet. Handlingsplan er sendt til instituttene og fakultetets studentutvalg for kommentarer. Høringssvarene er vedlagt og kort gjengitt nedenfor (vedlegg 3 og 4). Fakultetsstyret bes om å behandle denne handlingsplanen i dette møtet, se vedlegg 4. Instituttenes tilbakemeldinger Institutt for reiseliv og nordlige studier har ikke kommet med merknader eller kommentarer. Idrettshøgskolen kommenterer at saken der er drøftet både i eget ledermøte og i instituttmøte, og at det er kun positive tilbakemeldinger som har kommet, og at instituttet ikke har merknader eller innspill til planen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side5

6 Institutt for barnevern og sosialt arbeid har kommentert at handlingsplanen er grundig, men generell, og at det derfor vil være viktig med regelmessig evaluering av planen opp mot profesjonsutdanningene ved instituttet. Videre mener instituttet at tidsplanen for styringskvalitet bør endres på slik at en skyver enkelte tiltak fram i tid, fra høsten 2014 til våren 2015 (gjelder møter med instituttene og utdanningsledere). Instituttet påpeker behovet for å presisere/omformulere de løpende tiltakene for vitenskapelig ansatte. Instituttet påpeker videre at tidsplanen for undervisningsrom- og timeplanlegging bør samstemmes med overordnet tidsplan som gjelder for dette på hele universitetet. Det er også behov for å detaljere tidsplanen ned på instituttnivå. Likedan påpeker instituttet at det bør sikres samsvar mellom skrivekurs og kildehenvisningskurs som planlegges på fakultets- og instituttnivå slik at de er i samsvar med hverandre. Instituttet foreslår videre at under punktet studieprogramkvalitet, bør «årlig gjennomgang av sensur» omformuleres til at det bør etableres rutiner for kvalitetssikring av eksamen. Instituttet problematiserer også at det bør presiseres nærmere for tiltakene for utdanningskvalitet, blant annet for nettstøttet undervisning. Videre ber instituttet om at inntakskvalitet vurderes særskilt med hensyn til profesjonsutdanninger. Instituttet påpeker avslutningsvis behovet for at studentene får anledning å gi fakultetet tilbakemelding på studiekvalitet gjennom systematiske og gode evalueringsrutiner og at det må utdypes nærmere om det er behov for individuelle samtaler med studenter på alle studier. Forslag til oppfølging av handlingsplanen Dekan foreslår at kvalitetsutvalget diskuterer nærmere hvordan en kan ivareta innspillene fra instituttene. Det er naturlig at en detaljerer nøyere etter hvert som de ulike tiltakene skal iverksettes, og at dette da gjøres i samarbeid mellom fakultetsnivået og instituttene. Dekanen er videre enig i at en forskyver på tidsplanen når det gjelder styringskvalitet. Dette er derfor tatt med som eget punkt i vedtaksforslaget. Status for fakultetets kvalitetssystem Kvalitetssystemet angir de ansvarsområder fakultetet har. Status for hvert av ansvarsområdene er gjengitt nedenfor: Foreta prioriteringer og ressursstyring på bakgrunn av styringssignaler og egne mål for arbeidet med utdanningskvaliteten o Ivaretatt gjennom kvalitetsutvalgets mandat. Kvalitetsutvalget gir råd til fakultetsstyret i slike saker. Beslutning skjer i fakultetsstyret. Gi innstilling til universitetsstyret om den programportefølje det ønsker å tilby o Ivaretatt gjennom utarbeidet årshjul for studieprogramporteføljen ved fakultetet Opprette og nedlegge enkeltemner og årsstudier o Ivaretatt gjennom utarbeidet årshjul for studieprogramporteføljen ved fakultetet Fastsette fag- og studieplan for sine emner og program, og underrette universitetsdirektøren o Ivaretatt gjennom utarbeidet årshjul for studieprogramporteføljen ved fakultetet Vurdere og koordinere fordeling av emner og undervisningsressurser mellom programmene som er knyttet til fakultetet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side6

7 o Ivaretatt gjennom fakultetsstyrets behandling av studieprogramporteføljen Fastsette grad av delegering av beslutningsmyndighet til faglig programledelse o Ivaretatt gjennom kvalitetsutvalgets mandat. Kvalitetsutvalget gir råd til fakultetsstyret i slike saker. Beslutning skjer i fakultetsstyret. Bestemmer den faglige styringsordningen for de enkelte program ved sine institutter o Ivaretatt gjennom kvalitetsutvalgets mandat. Kvalitetsutvalget gir råd til fakultetsstyret i slike saker. Beslutning skjer i fakultetsstyret. Administrativt ansvar for interfakultære program dersom universitetsstyret har besluttet å legge forvaltningen av slike til fakultetet o Fakultetet har foreløpig ingen slike program. Fakultetet bestemmer hvilket institutt som er administrativt ansvarlig for et program/årsenhet, hvis det er uenighet om dette o Ivaretatt gjennom fakultetsstyrets behandling av studieprogramporteføljen Mottak av studenter på alle nivå o Ivaretas gjennom foreslåtte handlingsplan for studiekvalitet Oppnevner programstyre (doktorgradsutvalg) for ph.d.-programmene o Fakultetet har foreløpig ingen ph.d.-program. Opptak av ph.d.-studenter o Fakultetet har foreløpig ingen ph.d.-program. Generell studieveiledning og informasjon til studenter på alle nivå o Ivaretas gjennom foreslåtte handlingsplan for studiekvalitet Utenlandsopphold for ph.d.-studenter o Fakultetet har foreløpig ingen ph.d.-program. Iverksette større evalueringer ved behov eller på oppdrag fra universitetsstyret o Ivaretatt gjennom kvalitetsutvalgets mandat. Kvalitetsutvalget gir råd til fakultetsstyret i slike saker. Beslutning skjer i fakultetsstyret. Utarbeide system for ekstern evaluering av studieprogram og gjennomføre disse o Ivaretatt gjennom kvalitetsutvalgets mandat. Kvalitetsutvalget gir råd til fakultetsstyret i slike saker. Beslutning skjer i fakultetsstyret. Ansvar for studentenes læringsmiljø, herunder at HMS-arbeidet som retter seg mot studentene ivaretas og gjennomføres i henhold til gjeldende lov og regelverk o Ivaretas gjennom foreslåtte handlingsplan for studiekvalitet Utarbeide lokale prosedyrebeskrivelser for forvaltning av utdanningene o Disse er under utarbeiding, se utfyllende kommentar nedenfor. Behandle programstyrenes rapporter om utdanningskvaliteten, herunder oppfølgingsog iverksettelsesansvar o Ivaretatt gjennom kvalitetsutvalgets mandat. Kvalitetsutvalget gir råd til fakultetsstyret i slike saker. Beslutning skjer i fakultetsstyret. Utarbeide årlig rapport om fakultetets arbeid med utdanningskvaliteten o Ivaretas gjennom foreslåtte handlingsplan for studiekvalitet Fakultetsadministrasjonen arbeider nå med å få ferdigstilt prosedyrebeskrivelser som fakultetet er pålagt å ha gjennom kvalitetssystemet. Status for dette arbeidet er som følger: Eksamensadministrasjon o Forslag til prosedyrebeskrivelse foreligger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side7

8 Opptaksarbeid o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding Kvalitetssikring av praksis i studiene o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding Etablering/nedlegging/endring av studietilbud o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding Ansvars- og arbeidsfordeling for fastsetting av emnebeskrivelser og fag- og studieplaner o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding Tidsbegrensning av studieretter o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding Behandling av permisjonssøknader o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding Godkjenning/innpassing o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding Evaluering o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding System for ekstern evaluering av utdanningene o Forslag til prosedyrebeskrivelse er under utarbeiding Kvalitetssikring av konvensjonsrelaterte utdanninger. System for håndtering av avvik og korrigerende tiltak skal inngå i dette, og det skal foreligge minimumsbeskrivelse på instituttnivå. o Fakultetet har ingen slike utdanninger. Prosedyrebeskrivelsene er under fakultetsdirektørens ansvarsområde, og det foreslås derfor at fakultetsstyret delegerer endelig godkjenning av prosedyrebeskrivelsene til fakultetsdirektøren. hilde-gunn.londal@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1) Oversikt over medlemmene i kvalitetsutvalget 2) Forslag til handlingsplan for studiekvalitet 3) Høringssvar fra Idrettshøgskolen på handlingsplanen for studiekvalitet 4) Høringssvar fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid på handlingsplanen for studiekvalitet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side8

9 Forslag pr HANDLINGSPLAN FOR STUDIEKVALITET UiT Norges arktiske universitet Finnmarksfakultetet Vedtatt av Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet, 1 Side9

10 1 Innledning Studiekvalitetsarbeidet ved Finnmarksfakultetet skal være en del av UiTs kvalitetssystem jf og drives etter de sentrale lov- og retningslinjer og innenfor de økonomiske og organisatoriske rammer som er fastsatt av styret med særlig vekt på UiTs strategiske plan «Drivkraft i nord. Strategi mot 2020». Sentralt står også "Stortingsmeldingnr. 27 ( ) Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning og Lov om universiteter og høgskoler (UH-loven) og forskrifter fra Kunnskapsdepartementet og NOKUT (jf. Handlingsplanen skal være et bidrag til gjensidig forståelse og ansvar for studiekvalitetsfremmende arbeid både hos ansatte og studenter. Handlingsplanen skal være med på å gjøre Finnmarksfakultetet ved UiT Norges arktiske universitet til et attraktivt studiested for hel og deltids -studenter og til en attraktiv og god arbeidsplass for ansatte. Handlingsplanen er et sentralt redskap for målstyring og kvalitetssikring. Planen vektlegger arbeidet med studiekvalitet, og har fokus på kvalitet og kvalitetssystem etter iverksettingav apparatet rundt NOKUT. 2 Kvalitetsutvalget Kvalitetsutvalget ved Finnmarksfakultetet starter sitt arbeid i oktober Utvalget jobber for å fremme studiekvaliteten ved fakultetet. Kvalitetsutvalgets mandat: 1. Kvalitetsutvalget skal være et rådgivende organ som koordinerer alle prosesser som har betydning for studiekvalitet i Finnmarksfakultetets kvalitetssikringsarbeid. Organet skal drøfte og gi råd om: Mål, strategier og standarder for studiekvalitet Indikatorer og annet datagrunnlag for å vurdere kvalitet, se til at kvalitetssystemet sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet Analysere og behandle rapporter om status på kvalitetsarbeidet Tiltak for å møte manglende oppfylling av kvalitetsstandarder Tiltak for å stimulere kvalitetsutvikling generelt Bruk av dokumentasjonssystem for å gi kunnskap til kvalitetsforbedring 2. Se til at UH-lovens 4-3 oppfylles på Finnmarksfakultetet: Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Kvalitetsutvalget har for studieåret følgende sammensetning: 2 Side10

11 Øyvind Granerud, prodekan for undervisning Maj-Lis Tangen, studentrepresentant for Institutt for reiseliv og nordlige studier vara: Stine-Andrea Hasselberg Nina Giselson Mannsverk, studentrepresentant for Institutt for barnevern og sosialt arbeid vara: Uma Regine Østli Silje Brattøy, studentrepresentant fra Idrettshøyskolen vara: Mathilde Schrøder Nina Hermansen, representant for instituttledergruppen vara: Carsten Rolland Per Kåre Jacobsen, representant for gruppen faglig tilsatte vara: Beate Lill Bursta Anne Mari Harper, studiesjef ved Finnmarksfakultetet Utvalgets sekretær er Hilde-Gunn Londal, seniorrådgiver ved Finnmarksfakultetet. Totalt består utvalget av 7 medlemmer; tre studentrepresentanter og fire institusjonsrepresentanter. Utvalget er beslutningsdyktig ved simpelt flertall blant de oppmøtte medlemmene. 4 Hva erstudiekvalitet? I universitetets strategiplan er det et mål å tilby engasjerende og aktuelle utdanninger. Utdanningene skal være forskningsbaserte og ha kvalitet på høyt internasjonalt nivå. Det skal være bredde og mangfold i det samlede studietilbudet ved universitetet. Videre står det at «UiT skal legge til rette for et godt og kreativt læringsmiljø med fasiliteter som gjør universitetet attraktivt som studiested». For å oppnå disse målsettingene, er det i denne handlingsplanen tatt utgangspunkt i universitetets kvalitetssystem der studiekvalitet defineres å ha følgende aspekter: Styringskvalitet - Omfatter universitetets evne til å styre og utvikle kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten. Rammekvalitet- Omfatter universitetets arbeid med studentens fysiske, psykososiale og organisatoriske læringsmiljø. Dvs. alle forhold som har betydning for studentens læring, helse og trivsel. Relevanskvalitet - Omfatter utdanningenes relevans i forhold til samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse, og den langsiktige verdiskapningen som utdanningene bidrar til for samfunnet, kulturen og den enkelte student. Inntakskvalitet - Omfatter nivået på studentenes faglige forkunnskaper når de begynner på et studieprogram slik disse er vektlagt i opptaksregelverk og studieplaner. Studieprogramkvalitet - Omfatter programmets faglige innhold og organiseringen av de ulike deler som inngår i programmet. Undervisningskvalitet - Omfatter det faglige og pedagogiske nivået på og gjennomføringen av undervisningsaktiviteter og veiledning. Resultatkvalitet - Omfatter studentenes faglige prestasjoner og læringsutbytte. I det følgende er det fastsatt mål og tiltak for hver av disse kvalitetsinndelingene. 3 Side11

12 4.1 Styringskvalitet Omfatter universitetets evne til å styre og utvikle kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten. Mål: Ha styringssystem og planverk som utvikler og kvalitetssikrer studier og læringsmiljø slik at studentene får systematisk undervisning og veiledning i tråd med kvalitetsreformen og UiT Norges arktiske universitets målsettinger. Nye tiltak gjeldende periode Økonomi Tidsramme Ansvarlig Sikre at system for utdanningsledelse fungerer Innen desember 2014 Dekan Prodekan for utdanning Etablere faste møteplasser for utdanningsledere på tvers av instituttene Kurs i utdanningsledelse tilbys alle ansatte: Foredrag med etterfølgende workshop Organisere dialogmøter med instituttene en gang pr år ihht til Rapport og planer Etablere system for arbeid med studiekvalitet på Finnmarksfakultetet Ledelsen skal igangsette faste møter med studentutvalget Fast punkt på ledermøter om studiekvalitet Følge opp mal fra UTA for fakultetene med nøkkeltall til utdanningsmelding Lunsjmøter med instituttene om problemløsning for studieadministrative spørsmål Møter mellom administrativ ledelse ved fakultetet og kontorsjefer på instituttene Kollegaveiledning Innen desember 2014 Oppstart våren 2015 Innen Innen desember Innen desember 2014 Fra høsten 2014 Innen desember 2014 Fra høsten 2014 Fra høsten 2014 Innen høsten 2016 Prodekan for utdanning Prodekan for utdanning Dekan Dekan Dekan Dekan Studiesjef Studiesjef Fakultetsdirektør Dekan Prodekan for utdanning Løpende tiltak Videreutvikle kvalitetssystemet og sikre implementering 4 Side12

13 Videreutviklekvantitative indikatorer i hht det som rapporteres gjennom DBH og krav fra departementet Fortsetteå motivere studenter til å deltai studentpolitikk, stillesom representanter i universitetets ulike utvalg og stille til vervet som tillitsvalgt Videreutvikle kompetansen hos tilsattegjennom faglige seminar for faggrupper/enheter Holde møte i Kvalitetsutvalget seks ganger pr. år. Av disse skal to møter være med studenttillitsvalgte Avholde årlige personalseminar med tema kvalitet Oppmuntre til at det nomineres til studiekvalitetsprisen en gang i året Videreutvikle mottaket av nytilsatte gjennom utdeling av informasjon om kvalitetssystemet Forbedre de prosessuelle evalueringene, forbedre system for å evaluere studieprogram og iverksette plan for ekstern studieprogramevaluering Ha årlig evaluering av rekrutterings- og internasjonalt arbeid Se til at instituttene videreutvikler og evaluerer plan for studieforberedende kurs i studieteknikk, metode, skrivekurs og IKT Arrangere seminar om skikkethet ved behov, minimum en gang hvert fjerde år 4.2 Rammekvalitet Omfatter universitetets arbeid med studentens fysiske, psykososiale og organisatoriske læringsmiljø. Dvs. alle forhold som har betydning for studentens læring, helse og trivsel. Utover de større læringsmiljøundersøkelsene som Læringsmiljøutvalget initierer, stiller universitetets kvalitetssystem som krav at læringsmiljørelaterte forhold inkluderes i de systematiske studentevalueringene av emner og studieprogram. Dette for blant annet å kartlegge studentenes fysiske læringsmiljø og fange opp mangler knyttet til fasilitetene som studentene benytter i studiesitasjonen. Faglig- og sosialt miljø samt god og tilgjengelig informasjon om studierelaterte forhold er også viktige tema. Mål: Tilrettelegge læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, slik at studentenes helse, sikkerhet og velferd ivaretas i hht 4-3 i Lov om universitet og høgskoler Nye tiltak i gjeldende periode Økonomi Tidsramme Ansvarlig Sikre rutiner rundt undervisnings-, romog Prodekan undervisning timeplanlegging Tilrettelegge for nettstøttet undervisning innen alleutdanninger Driftsbudsjett Innen 1. januar 2016 Dekan Formalisere møter med BEA om klasserom- og romplanlegging Fakultetsdirektør 5 Side13

14 Sikre servicetorgets oppgaver i møter med BEA Driftsbudsjett. Desember 2014 Løpende tiltak Fortsette arbeidet med videreutvikling av fakultetets hjemmesider 4.3 Relevanskvalitet Omfatter utdanningenes relevans i forhold til samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse, og den langsiktige verdiskapningen som utdanningene bidrar til for samfunnet, kulturen og den enkelte student. Mål: Sikre kandidatenes attraktivitet i arbeidsmarkedet og kandidatenes evne til aktiv deltakelse i kunnskapsutvikling og ideutvikling. Nye tiltak i gjeldende periode Økonomi Tidsramme Ansvarlig Dialogkonferanse med utvalgte Fra høsten 2016 Dekan arbeidsgivere og studieansvarlige Løpende tiltak: Deltakelse i dialogmøter med arbeidsgivere Bruke eksterne aktører som undervisere/sensorer der det er naturlig Åpne for at enkelte emner tilbys også som etter- og videreutdanningskurs Inkludere bedriftsbesøk/arbeidsplassbesøk i undervisningen 4.4 Inntakskvalitet Omfatter nivået på studentenes faglige forkunnskaper når de begynner på et studieprogram slik disse er vektlagt i opptaksregelverk og studieplaner. Mål: Opprettholdeog oppfyllemåltallet på 1000 kompetente, motiverteog tilfredsestudenter. Nye tiltak gjeldende periode Økonomi Tidsramme Ansvarlig Avholde skrivekurs for studenter, enten implementert i utdanningsløpene eller separate kurs Innen høsten 2015 Prodekan for utdanning og studiesjef Årlige kurs i kildehenvisninger for studenter Fra høsten 2015 Prodekan for utdanning 6 Side14

15 Lage handlingsplan for rekruttering for fakultetet Innen desember 2014 Studiesjef Løpende tiltak Årligevaluering av rekrutteringsarbeidet Øke rekrutteringen av utenlandsstudenter jf Handlingsplan for internasjonalisering Årligrevidering av studiekatalogen på nett Videreføring og utvikling av fadderordningen for å ivareta førsteårsstudenter Øke rekrutteringen til fakultetet ihht Handlingsplan for rekruttering Formalisere kontakt med videregående skole Ringe alle førsteprioritetssøkere for å øke sjansene for at de kommer til oss 7 Side15

16 4.5 Studieprogramkvalitet Omfatter programmets faglige innhold og organiseringen av de ulike deler som inngår i programmet. Universitetets kvalitetssystem har som krav at det skal gjennomføres årlige studieprogramevalueringer. Funnene i evalueringene skal programledelsen gjennomgå og vurdere. Fakultetene er ihht kvalitetssystemet ansvarlige for å utarbeide system for ekstern evaluering av sine studieprogram. Fakultetene avgjør selv evalueringsfrekvens. Systemet utarbeides på bakgrunn av utfordringer reist av fakultetsstyret. De eksterne evalueringene skal omfatte studieprogram på alle nivå. Kvalitetssystemet har krav til hvilke elementer som skal inngå i studieplaner ved universitetet, se intranett.uit.no: &p_menu=65815#studieplan Mål: Videreutvikle koordinert og oversiktlig studieprogram i tråd med nasjonale og regionale behov og studentetterspørsel med et plansystem i hht kvalitetsreformen og UiTs målsettinger om studiekvalitet og studentkrav Nye tiltak i gjeldende periode Økonomi Tidsramme Ansvarlig Seminar om forskningsbasert Våren Dekan undervisning 2016 Løpende tiltak Ha årlig gjennomgang av fag- og studieplaner ihht gjeldende regelverk med instituttene Ha faste møter med instituttene om studieplaner, studieprogram og studieadministrative forhold Fortsette å evaluere studieprogram og tilrettelegge for desentraliserte studenter Årlig gjennomgang av vurdering og sensur ved instituttene 8 Side16

17 4.6 Undervisningskvalitet Omfatter det faglige og pedagogiske nivået på og gjennomføringen av undervisningsaktiviteter og veiledning. I henhold til universitetets kvalitetssystem anbefales det at instituttene evaluerer enkeltemner, praksisperioder, feltarbeid og tokt. Programledelsen evaluerer programmene. Fakultetene gjennomfører eksterne evalueringer av studieprogram. Det er et krav at evalueringene skal dokumenteres og at det skal etableres rutiner for oppfølging av evalueringsresultatene. Funn fra evalueringer skal ihht kvalitetssystemet sammenfattes, vurderes og kommenteres før de gjøres tilgjengelige. Studentene skal ha informasjon om resultater og planer for oppfølging av evalueringer de har deltatt i. Kvalitetssystemet har videre krav om at fakultetene utarbeider årlige evalueringsplaner som gjøres kjent blant studenter og ansatte senest innen oppstarten av hvert studieår. Hvert emne skal evalueres minimum hvert tredje år. Mål: Få høyt læringsutbyttegjennom å tilrettelegge og etablere varierte og reflekterte læringsmøter mellom ansatte og studenter Nye tiltak i perioden Økonomi Tidsramme Ansvarlig Tilrettelegge for nettstøttet undervisning: Innen 1. august Dekan En timeplanlagt time per uke for å sikre møte mellom lærer og student på nettstøttet undervisning Sikre møteplass mellom faglærer og desentraliserte studenter 2015 Følge opp krav om at vitenskapelig tilsatte skal ha universitetspedagogikk Innen Dekan Lage system for prosessuell evaluering Utføre prosessuell evaluering på alle institutt en gang pr sem. Vår 2015 Prodekan for utdanning Emnevalueringer Høst 2014 Prodekan for utdanning 9 Side17

18 Sikre at system for skikkethetsvurdering fungerer Høst 2014 Prodekan for utdanning Avholde seminar om skikkethetsvurdering Høst 2015 Prodekan for utdanning Løpende tiltak Årligevaluering av avslutningsseremonien Opprettholde kvalitativt gode praksisplasser Videreutviklemal for nettstøttet evaluering, spesielt med ansvarsfordeling Evaluere studiestart og avslutning for desentraliserte studier Årlig evaluering av internasjonalt arbeid 10 Side18

19 4.7 Resultatkvalitet Omfatter studentenes faglige prestasjoner og læringsutbytte. Mål: Øke gjennomstrømming av studenter til normert tid, samt oppnå og synliggjøre gode eksamens- og FoU-resultater Nye tiltak i gjeldende periode Økonomi Tidsramme Ansvarlig Individuelle samtaler med alle Startes våren Prodekan for førsteårsstudenter igangsettes 2015 utdanning Sikre innspill fra eksterne aktører på alle studieprogram Startes høsten 2015 Prodekan for utdanning Løpende tiltak Årlig analyse av fakultetets gjennomstrømmingsstatistikk Arbeide for å oppnå et godt studie- og læringsmiljø for begge kjønn Bruke hjemmesidene til å formidle gode eksamensresultat Bruke hjemmesidene til å formidle gode FoU-resultat Sikre godt studiemiljø 11 Side19

20 Vedlegg 1 Kvalitetsutvalget ved Finnmarksfakultetet studieåret 2014/2015. Medlemmer: Øyvind Granerud, prodekan for undervisning Maj-Lis Tangen, studentrepresentant for Institutt for reiseliv og nordlige studier vara: Stine-Andrea Hasselberg Nina Giselson Mannsverk, studentrepresentant for Institutt for barnevern og sosialt arbeid vara: Uma Regine Østli Silje Brattøy, studentrepresentant fra Idrettshøyskolen vara: Margit Roll Tangen Nina Hermansen, representant for instituttledergruppen vara: Carsten Rolland Per Kåre Jacobsen, representant for gruppen faglig tilsatte vara: Beate Lill Bursta Anne Mari Harper, studiesjef ved Finnmarksfakultetet Utvalgets sekretær er Hilde-Gunn Londal, seniorrådgiver ved Finnmarksfakultetet Kvalitetsutvalgets mandat: 1. Kvalitetsutvalget skal være et rådgivende organ som koordinerer alle prosesser som har betydning for studiekvalitet i Finnmarksfakultetets kvalitetssikringsarbeid. Organet skal drøfte og gi råd om: Mål, strategier og standarder for studiekvalitet Indikatorer og annet datagrunnlag for å vurdere kvalitet, se til at kvalitetssystemet sikrer og bidrar til å utvikle kvaliteten i hele utdanningen, inkludert praksisstudier. Systemet skal omfatte alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet inklusive studiets relevans for arbeidslivet: o fakultetets evne til å styre og utvikle kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten o studentens fysiske, psykososiale og organisatoriske læringsmiljø o utdanningenes relevans i forhold til samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse, og den langsiktige verdiskapningen som utdanningene bidrar til for samfunnet, kulturen og den enkelte student o nivået på studentenes faglige forkunnskaper når de begynner på et studieprogram slik disse er vektlagt i opptaksregelverk og studieplaner o programmets faglige innhold og organiseringen av de ulike deler som inngår i programmet o det faglige og pedagogiske nivået på og gjennomføringen av undervisningsaktiviteter og veiledning. o studentenes faglige prestasjoner og læringsutbytte Analysere og behandle rapporter om status på kvalitetsarbeidet Tiltak for å møte manglende oppfylling av kvalitetsstandarder Tiltak for å stimulere kvalitetsutvikling generelt Bruk av dokumentasjonssystem for å gi kunnskap til kvalitetsforbedring 2. Se til at UH-lovens 4-3 oppfylles på Finnmarksfakultetet: Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. Side20

21 Page 1 of 1 Fra: Rolland Carsten Sendt: 14. november :16 Til: Londal Hilde-Gunn Emne: RE: Ber om innspill innen handlingsplan for studiekvalitet Hei, Vi har behandlet handlingsplanen pa instituttniva ved a drofte denne bade i eget ledermote og i instituttmote. Det er kun positive tilbakemeldinger som har kommet, og saledes ingen merknader eller innspill til planen. Mvh Carsten G. Rolland Instituttleder Idrettshogskolen Tlf: Mobil: E-post: carsten.g.rolland@uit.no From: Londal Hilde-Gunn Sent: 6. november :22 To: Rolland Carsten; Hermansen Nina; Lee Young-Sook; Johansen Geril; Olaussen Gro Anett; Engkvist Yngve; Ostli Uma regine Cc: Solheim Anne Charlotte; Hillestad Marit; Bril Bram; Harper Anne Mari Redde; Kjmpenes Wenche M.; Sundelin Rune Subject: Ber om innspill innen handlingsplan for studiekvalitet Hei! Handlingsplan for studiekvalitet skal behandles av fakultetsstyret i desembermatet i ar. Vedlagte handlingsplan er laget med utgangspunkt i HiFs handlingsplan for studiekvalitet, men justert i henhold til universitetets strategiplan og kvalitetssystem. Handlingsplanen vil ogsa bli behandlet i fakultetets kvalitetsutvalg. En fin og kortfattet bakgrunnsinformasjon som vi anbefaler for a sette seg inn i kvalitetssystemet, finner dere her: Vedlagt folger forslag til handlingsplan som vi ber om at dere kommer med innspill pa innen fredag Hilsen Hilde-Gunn Studieseksjonen - Finnmarksfakultetet Tlf DB= Side21

22 Institutt for barnevern og sosialt arbeid Arkivref.: Dato: NOTAT Til: Sekretær for kvalitetsutvalget på Finnmarksfakultetet Fra: Institutt for barnevern og sosialt arbeid v/ instituttleder Høringssvar på Handlingsplan for studiekvalitet ved Finnmarksfakultetet. Viser til e-post fra sekretær for utredningsutvalget der det bes om høringssvar på forslag til handlingsplan for studiekvalitet ved Finnmarksfakultetet. Dokumentet er sendt ut på høring på IBSA via e-post Det er svært positivt at kvalitetsutvalg ved Finnmarksfakultet er etablert og at det er utarbeidet en grundig handlingsplan for utvalgets arbeid. Det påpekes likevel at handlingsplanen omfatter hele instituttet og fremstår derfor generell, og det kommenteres internt at det er vanskelig å vurdere hvordan handlingsplanen ivaretar særlige behov i profesjonsutdanningene ved vårt institutt. Det vil derfor være viktig med regelmessig evaluering av planen opp mot disse punktene. Når det gjelder styringskvalitet kan tidsplan virke noe ambisiøs, og det vil være hensiktsmessig å forskyve tidspunktene for ulike møter som er satt opp for høsten 2014 med instituttene og utdanningsledere til vår Videre bør løpende tiltak som skisseres for vitenskapelige ansatte presiseres eller omformuleres. Hva menes med «videreutvikle kompetanse» og «mottaket av ny nyansatte» og «personalseminar med tema kvalitet» og «seminar for forskningsbasert undervisning». Det stilles spørsmål ved punktet om å utvikle kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten i forhold til hva? Når det gjelder rammekvalitet er det sentrale punkter som støttes fullt ut når det gjelder å snarest etablere sikre rutiner og prosedyrer for undervisning-rom og timeplanbestilling, og det bør være en tidsplan for dette arbeidet som er i tråd med den overordnede tidsplan mellom fakultetene og UTA. Denne tidsplan må innebære interne frister for instituttene i forkant av overordnede frister fra UTA for rom- og timeplanbestilling. Det bør videre sikres samsvar mellom skrivekurs og kildehenvisningskurs som planlegges på fakultetsnivå og på instituttnivå slik at de er i overenstemmelse med hverandre. Vedrørende videreutvikling og evaluerer plan for studieforberedende kurs. Det har fra instituttet kommet forslag om felles kurs for alle nye studenter ved fakultetet. Når det gjelder studieprogramkvalitet bør «årlig gjennomgang av sensur» omformuleres til at det bør etableres rutiner for kvalitetssikring av eksamen. Videre er det viktig at tiltak for utdanningskvalitet omformuleres. Hva menes med nettstøttet undervisning? Bør man fastslå at det for nettstøttet undervisning bør være en «timeplanlagt time» per uke for å sikre kontakt mellom student og lærer? Kontakten mellom lærer og student bør være i tråd med det pedagogiske opplegget som nettbasert undervisning er en del av. Inntakskvalitet bes vurderes særskilt i forhold til profesjonsutdanninger, og det bør vurderes mulige særskilte tiltak for å sikre opptak av motiverte og faglig sterke kandidater. 1 Side22

23 Kvalitetsutvalget bør være en sentral arena for studentene og deres mulighet for tilbakemelding på studiekvalitet på fakultetets ulike studieprogram, da instituttene ikke har egne programstyrer. Det bør derfor sikres at studenten får anledning til å gi fakultetet tilbakemelding på studiekvalitet gjennom systematiske og gode evalueringssystemer. Det bør være mål om å beskrive prosessevaluering som tiltak mer konkret og presist. Om det er hensiktsmessig med individuelle samtale med alle studentene på alle studier bør diskuteres nærmere, og eventuelt hva hensikten og formålet med samtalen skal være. Obligatoriske individuelle samtaler er aktuelt for førsteårsstudenter ved profesjonsutdanninger, knyttet til motivasjon for studiet, personlig egnethet m.m. Mvh Nina Hermansen Instituttleder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side23

24 Finnmarksfakultetet Arkivref: 2013/4967/SST097 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet /14 Oppnevning av representanter til tilsettingsrådet for teknisk/administrative ansatte ved Finnmarksfakultetet Innstilling til vedtak: Følgende representanter og vararepresentanter til tilsettingsråd (TR) for tekniske og administrative stillinger ved Finnmarksfakultetet oppnevnes fra 1. desember 2014 til 31. juli 2015: Studiesjef Anne Mari Harper oppnevnes som arbeidsgiverrepresentant. Instituttleder Carsten Rolland, Idrettshøgskolen oppnevnes som personlig varamedlem for studiesjef Anne Mari Harper. Instituttleder Nina Hermansen, Institutt for barnevern og sosialt arbeid oppnevnes som personlig varamedlem for personalsjef Rune Sundelin. Seniorrådgiver Ingvar Hauge, FIFAK oppnevnes som fast medlem for tjenestemannsorganisasjon Akademikerne. Kontorsjef Camilla Brækken, ILP oppnevnes som varamedlem for seniorrådgiver Ingvar Hauge for tjenestemannsorganisasjonen Akademikerne. Tilsettingsrådets sammensetning fra 1. desember 2014 til 31. juli 2015: Fakultetsdirektør Pål Markusson Leder av rådet Vara: Dekan Wenche Kjæmpenes (Kst. fakultetsdirektør Rune Sundelin fra til ) Arbeidsgiverrepresentanter: Personalsjef Rune Sundelin Vara: Instituttleder Nina Hermansen Studieleder Anne Mari Harper Vara: Instituttleder Carsten Rolland Arbeidsgiverrepresentant Arbeidsgiverrepresentant Arbeidsgiverrepresentant Arbeidsgiverrepresentant Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side24

25 Tjenestemannsorganisasjoner: Seniorrådgiver Ingvar Hauge, FIFAK Vara: Kontorsjef Camilla Brækken, ILP Rådgiver Inger Elin Utsi, KSA, Alta Vara: Førstekonsulent Eva-Marie Haugen, Udir.stab, Alta Akademikerne Akademikerne NTL NTL Begrunnelse: I henhold til tjenestemannsloven 5, nr. 2 skal det være like mange ordinære representanter for tjenestemennene som for arbeidsgiver. Tilsettingsrådets sammensetning for perioden til ble oppnevnt i fullmaktsak FS 4/13 ved fakultetsstyret Arbeidsgiverrepresentanter: Fakultetsdirektør Pål Markusson Personalsjef Rune Sundelin Instituttleder/administrativ leder Leder av rådet Arbeidsgiverrepresentant Arbeidsgiverrepresentant Vara for arbeidsgiverrepresentantene er fungerende leder. Tjenestemannsorganisasjoner: Rådgiver Sanne Bech Holmgaard, FIFA Vara: seniorrådgiver Ingvar Hauge, FIFA Rådgiver Inger Elin Utsi, KSA, Alta Vara: førstekonsulent Eva-Marie Haugen, Udir.stab, Alta Akademikerne Akademikerne NTL NTL Ved Finnmarksfakultetets tilsettingsråd har instituttleder/administrativ leder fungert ved saker som er relatert til det institutt/kontor de hører under. Dette er ikke vanlig praksis ved andre fakultet ved universitetet. Det bør være faste medlemmer for de tre arbeidsgiverrepresentantene og med personlige vararepresentanter. I henhold til 8 i Personalreglementet for tekniske/administrative stillinger skal fakultetsstyret oppnevne arbeidsgiverrepresentanter med personlige vararepresentanter til tilsettingsråd for administrasjonen. Fakultetsstyret oppnevner studiesjef Anne Mari Harper som fast arbeidsgiverrepresentant. Fakultetsstyret oppnevner instituttleder Carsten Rolland, Idrettshøgskolen som personlig varamedlem for studiesjef Anne Mari Harper. Fakultetsstyret oppnevner instituttleder Nina Hermansen, Institutt for barnevern og sosialt arbeid som personlig varamedlem for personalsjef Rune Sundelin. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side25

26 Rådgiver Sanne Bech Holmgaard som er medlem for tjenestemannsorganisasjon Akademikerne er ute av tilsettingsrådet fra 1. desember er 2014, på grunn av at hun har sagt opp sin stilling. Fakultetsstyret oppnevner seniorrådgiver Ingvar Hauge som fast medlem for tjenestemannsorganisasjon Akademikerne. Fakultetsstyret oppnevner kontorsjef Camilla Brækken, ILP som varamedlem for seniorrådgiver Ingvar Hauge for tjenestemannsorganisasjonen Akademikerne. Siri Øien Stavheim førstekonsulent UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side26

27 Finnmarksfakultetet Arkivref: 2014/5670/IGU008 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Finnmarksfakultetet /14 Ny organisering av forskningsstruktur og forskningsgrupper Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner: 1. Organisering av forskningsstruktur og ansvarsdeling mellom Finnmarksfakultets enheter 2. Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet 3. Tildeling av NOK til hvert institutt til forskningsformål. Av denne rammen øremerkes: NOK til forskningsgruppene NOK instituttet Midlene må brukes i budsjettåret de tildeles. 4. Forskningsordninger evalueres våren Begrunnelse: Ny organisering av forskningsstruktur og forskningsgrupper har stor betydning for Finnmarksfakultetets strategiske forskningssatsing. Det er ønskelig at instituttene får et større og mer strategisk handlingsrom i sin bruk av forskningsmidler. Høgskolen i Finnmark har gjennom mange år hatt et forskningsutvalg. For ikke å skape for store endringer for de vitenskapelig ansatte i forbindelse med fusjonen med UiT, samt å få tid til å arbeide frem en ny organisering, valgte Finnmarksfakultetet å forlenge ordningen en hadde ved Høgskolen i Finnmark med 1 år. Forskningsutvalget 2014 har bestått av Prodekan for forskning Wenche M. Kjæmpenes (leder), 1. amanuensis Walter Schönfelder (Institutt for barnevern og sosialfag), Professor Andi Weydahl (Idrettshøgskolen), 1. amanuensis Stein Roar Mathisen (Institutt for reiseliv og nordlige studier). Forskningsutvalget har etter søknad tildelt støtte til forskningsgrupper, konferanser og driftsmidler til forskningsprosjekt. Fakultetets ledermøte den vedtok mandat for en gruppe som skulle utrede organisering av fakultetets forskningsvirksomhet. Dekan oppnevnte i samråde med ledermøtet følgende medlemmer i utvalget: Dekan Wenche M. Kjæmpenes Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side27

28 Direktør Pål Markusson (Rune Sundelin har deltatt på det siste møtet) Instituttleder Young-Sook Lee, Institutt for reiseliv og nordlige studier Forskerrepresentant, Professor Andi Weydahl, Idrettshøgskolen Forskningsgruppelederrepresentant, dosent Jan Erik Henriksen, Institutt for barnevern og sosialfag. Gruppens sekretær, rådgiver FoU Isabelle Guissard. Gruppen fikk følgende mandat; «Gruppen bør beskrive de viktigste oppgavene og prosesser rundt utvikling og forvaltning av disse: strategi/policyutvikling reglement/regelutvikling ressursallokering administrativ støtte prosjektutvikling/faglig støtte/veiledning Gruppen bør beskrive de mest aktuelle virkemidler for å stimulere til forskning, og økonomien omkring disse. Stimulering til eksternt finansiert forskning bør ha særlig oppmerksomhet». Gruppen har hatt to møter og har også hatt e-postutveksling. Gruppen hadde frist til 6.november med å komme med forslag til ny organisering av forskningsstruktur og forskningsgrupper. Utredning fra gruppen ble sendt på høring til instituttene den 7. november med kort høringsfrist pga av videre frister for behandling i fakultetsstyret. Instituttlederne organiserte høringen på sine institutt og sendte inn en samlet høringsuttalelse fra instituttet innen fristen den 17.november. Høringsuttalelsene fra institutt er vedlagt. Innspill høringsrunden I høringsrunden om ny forskningsstruktur og nye retningslinjer for forskningsgrupper kom det innspill fra alle tre instituttene på endringer i saksdokumentene. Noen innspill er innarbeidet i saksdokumentet og innspillene i sin helhet er lagt ved saksdokumentet som vedlegg. Det er ikke gjort noen endringer i forhold til innspill fra instituttene i dokumentet om organisering av forskningsstruktur og ansvarsdeling mellom Finnmarksfakultetets enheter. Dekanen ønsker at rekrutteringsstillinger legges inn som resultatparameter på fakultetsnivå (s. 3). I saksdokumentet om retningslinjer kom det mange innspill og følgende er innarbeidet i saksdokumentet. 1. Hvem som kan være medlem er mer spesifisert under punkt 1; endret fra forsker til vitenskapelig ansatte (professor, dosent, 1.amanuensis, 1.lektor, universitetslektor og eventuelt andre stillingskategorier). 2. Begrepet forsker er endret til medlem. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side28

29 3. Det åpnes opp for at lavere grads studenter og teknisk administrativt personale kan inkluderes i forskningsgruppen (under punkt 1 Etablering av forskningsgruppe). 4. «Forskningsgruppene skal ha en klart formulert overordnet mål, og samtidig en flerfaglig og bred fagprofil som gjenspeiler ulike tilnærmingsmåter for å nå gruppens overordnede mål» er endret til «Forskningsgruppene skal ha et klart formulert overordnet mål rundt et felles tematisk forsknings- og utviklingsområde» (under punkt 1 Etablering av forskningsgruppe). 5. Tidsressurs for forskningsgruppelederen bestemmes av instituttleder og settes til minimum 15 % (under punkt 1 Etablering av forskningsgruppe). 6. Nytt under punkt 2/forskningsgruppeledelse; «I tillegg må forskningsgruppelederen ha erfaring med forskningsledelse, nettverksarbeid, veiledning og prosjektsøknader.» 7. Nytt punkt under punkt 2/forskningsgruppeledelse «Det er opp til instituttene å bestemme hvordan forskningsgruppelederen skal velges/rekrutteres. Ved opprettelsen av forskningsgruppen skal forskningsgruppelederen godkjennes av instituttlederen». 8. Nytt under punkt 2/forskningsgruppeledelse; «og de velger hvilken forskningsgruppe de ønsker å tilhøre. Lavere gradsstudenter kan også inkluderes i en forskningsgruppe dersom der er gode grunner til det.» 9. Antall medlemmer i forskningsgruppen endres under punkt 2/forskningsgruppeledelse til «Forskningsgruppen har en fleksibel størrelse. Det anbefales likevel at antallet medlemmer består av minst 3 personer og at det helst ikke overskrider 20 medlemmer.» 10. Under punkt 3/Medlemmer av en forskningsgruppe er «og har en kontrakt med et forlag» lagt til som unntak for kravet om publisering som gir uttelling i CRISTIN. 11. Under punkt 3/Medlemmer av en forskningsgruppe er «Medlemmene som ikke jobber aktivt med forskningsarbeid får sin forskningsandel redusert» slettet. 12. Nytt under punkt 3/ Medlemmer av en forskningsgrupper «Det forventes at medlemmene i en forskningsgruppe som har lang erfaring med forskning og som har en stillingskategori med større forskningstid publiseres mer aktivt enn medlemmene som har mindre forskningstid.» 13. Under punkt 3/Medlemmer av en forskningsgruppe er «utviklingsarbeid» satt inn. 14. Under punkt 5/oppløsing av forskningsgruppe er «Det er ikke lov å oppløse en forskningsgruppe» endret til «En forskningsgruppe bør ikke oppløses». I tillegg til endringer som er gjort etter høringsinnspill ønsker dekan 1. at søknad om etablering av forskningsgrupper fremmes for dekanat (under punkt 1 Etablering av forskningsgruppe). 2. at «Alle forskere, stipendiater og masterstudenter ved Finnmarksfakultetet» endres til «alle vitenskapelig ansatte ved Finnmarksfakultetet». Begrunnelsen for endring er at det ikke er formålstjenlig å stille dette kravet til masterstudenter. 3. at tittel punkt 6 endres til 6/ Interne virkemidler og insentivmidler: og at følgende settes inn om finansiering av forskningsgrupper; «Instituttene tildeles a. årlig en øremerket ramme til forskningsgruppe b. årlig ramme som instituttlederen har til disposisjon for forskningsformål. Rammen som tildeles forskningsgruppen vil variere avhengig av årlig budsjettildeling og antall forskningsgrupper på instituttet. c. forskningsgruppeleder i samråd med instituttlederen tildeler medlemmene fortløpende økonomisk støtte til drift av prosjekter og konferansestøtte. Det er ikke mulig å anke beslutninger som fattes.» UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side29

30 4. at under punkt 6/interne virkemidler og insentivmidler skal restbeløp på 85% gå til forskningsgruppen ikke til institutt. Dette er også i samråd med instituttledernes ønsker. 1/ Organisering av forskningsstruktur og ansvarsdeling mellom Finnmarksfakultets enheter Dette dokumentet er en oversikt over fakultets enheter og forskningsvirkemidler og resultatparametere. Forslag til nye retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet tar utgangspunkt i dette dokumentet og skal sees i sammenheng med retningslinjene. Fakultets enheter - mål virkemidler og resultatparameter Fakultet Institutt Mål Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes i henhold til UiTs sentrale strategier og satsinger. Målene bør være instituttovergripende og ha en langsiktig karakter. Fakultetsnivået har tre instanser: fakultetsstyret, dekan og ledergruppen Virkemidler Fakultetets virkemidler består i første rekke av de budsjettmessige ressurser som settes av, dels direkte til forskning, dels til utstyr og infrastruktur. Fakultetet vedtar også reglement som regulerer ulike sider av forskningsvirksomheten, for eksempel ulike støtteordninger, organisering av forskningsgrupper o.l. Fakultetet godkjenner etablering av forskningsgruppene etter innstilling fra instituttene. Fakultetet tildeler fou-termin i hht reglement. Fakultetet prioriterer tildeling av stipendiatstillinger. Resultatparametre Fakultetet skal evaluere forskningsvirksomheten årlig etter noen sentrale måleparametre; rekrutteringsstillinger, publikasjonspoeng, eksterne inntekter, søknader/uttelling på NFR og EU-finansiering, og kompetanseopprykk. Mål Instituttet utarbeider egen strategi i tråd med fakultetets strategi. I denne skal også mer ad. hoc satsinger/prosjekt utvikles. Virkemidler Instituttleder har beslutningsmyndighet over ansattes arbeidsplan. Tildeling av forskningstid i arbeidsplanen er den mest betydelige innsatsfaktoren i fakultetet, og denne bør brukes planmessig i forhold til mål/strategier. Enhver forskningsgruppe er underlagt et institutt. Instituttet foreslår overfor fakultetsnivået opprettelse av forskningsgrupper og er adressat for rapporter. Arbeidsmåter UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side30

31 Fortløpende strategidiskusjoner og utviklingsarbeid for å få fram satsinger er sentrale arbeidsmåter. For tildeling av fou-tid er medarbeidersamtaler og medarbeidervurderinger viktige arbeidsmåter. Dette dokumentet er en oversikt over fakultets enheter og forskningsvirkemidler og resultatparametere. Forslag til nye retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet tar utgangspunkt i dette dokumentet og skal sees i sammenheng med retningslinjene. Resultatparametre Samme som for fakultetsnivået Forskningsgrupper Mål Forskningsgruppene bør utarbeide faglige/tematiske satsinger som kan tydeliggjøres/markedsføres overfor omgivelsene Virkemidler Forskningsgruppene gis budsjettmessige ressurser til å drifte gruppene, herunder gi driftsstøtte til prosjekt samt reisestøtte til konferanser. Arbeidsmåte Forskningsgruppene skal være arenaer for prosjektutvikling og gjennomføring i form av seminarer, mentorvirksomhet, litteraturgjennomgang etc. Det er viktig at forskningsgruppene ikke utvikler for mye byråkratiske systemer slik at det går for mye ressurser bort til dette. Resultatparametre I tråd med det ønske om lite byråkrati, bør rapporteringen være begrenset: mål satsinger, aktivitet og resultat. Figur: Oversikt over enheter mål, virkemidler, arbeidsmåte og resultatparameter: Fakultet/ dekan/ ledergruppe Mål Virkemidler Arbeidsmåte resultatparametre Fakultetets Strategidiskusjoner strategidokumen t Rapporter Satsinger Budsjett, reglement Godkjenning av forskningsgrupper Tildeling av foutermin Prioritering av stipendiatstillinger Publikasjonspoeng Eksterne inntekter Søknader/tilslag NFR/EU Kompetansenivå Institutt Instituttets Arbeidsplaner, Medarbeider- UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side31

32 Forsknings gruppe strategi Satsinger Satsingsområder anbefale forskningsgrupper Innspill til satsinger, fou-termin og stipendiatstillinger Konferansestøtte Driftsstøtte samtaler Strategidiskusjoner Veiledning/ mentor Seminar Publikasjonspoeng Eksterne inntekter Finansiering og fordeling av inntekt Forskningsvirksomheten må finansieres av en inntekt. Alle inntekter kommer i prinsippet inn til fakultetet, og skal fordeles videre herfra. To viktige problemstillinger er: Hvordan skal inntektene fordeles på underliggende enheter? I hvilken grad skal fordelingen avspeile de aktiviteter som har generert inntekten? Finansieringen kommer via to kilder: statsbevilgningen og eksterne inntekter Statsbevilgningen kommer som en 1) kriteriebasert rammetildeling og 2) særbevilgninger. Den kriteriebaserte rammetildelingen tildeles fra universitetsstyret uten bindinger, men resultater fra forskningsvirksomheten er en av faktorene som bestemmer størrelsen på rammetildelingen. For inneværende budsjettår fikk fakultetet tildelt nær 2 millioner basert på forskningsresultater. På den andre siden ble det satt av 1,2 millioner til direkte forskningsstøtte. Den totale innsatsen på forskning må imidlertid inkludere tidsressursen i arbeidsplanene, samt administrativ støtte. Generelt legges det opp til et system med fordeling av inntekter i en relativt stabil basiskomponent og to resultatkomponenter basert på hhv utdannings- og forskningsresultater. Det er rimelig at en også viderefører en form for resultatbasert tildeling av forskningsmidler videre ned på instituttnivå. De resultatindikatorene en bruker i systemet for øvrig: basert på publikasjonspoeng og ulike typer ekstern finansiering synes hensiktsmessig å bruke, siden de også vil avspeile inntektsgenererende aktiviteter. Størrelsen på det beløpet som skal fordeles bør sees i sammenheng med fakultetets totale økonomi, og dermed fastsettes i forbindelse med budsjettbehandlingen hvert år. Inneværende års tildeling kan slik sett legges som en norm. En del av midlene bør fordeles etter resultatkriterier, og en del fordeles på skjønnsmessig grunnlag. Et alternativ er at fakultetet beholder en andel (for eksempel 30%) som skal fordeles skjønnsmessig på tiltak initiert fra dekanen, strategiske satsinger, eller evt. som matchingsmidler. 70% fordeles til instituttene (som igjen fordeler til forskningsgruppene) basert på resultatkriterier. Instituttene kan velge å holde igjen en andel for å finansiere en tildelingspott for skjønnsbasert fordeling Særbevilgningen, eller strategisk forskningsstøtte består av tildeling til rekrutteringsstillinger, (stipendiatstillinger), utstyr, formidling og strategiske satsinger. Fakultetet fikk tildelt ca. 2.4 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side32

33 mill. til disse formålene. konkurransebasert innen UiT. Disse midlene tildeles i all hovedsak etter søknad, og En problemstilling er om hele beløpet skal deles ut til instituttet, eller om en andel skal beholdes på fakultetsnivået for å dekke kostnader her (for eksempel infrastruktur, administrativ støtte og utgifter i forbindelse med tilsetting etc.) Eksterne inntekter kommer som 1) dekking av direkte kostnader, og 2) dekking av indirekte kostnader (overhead) Eksterne inntekter skal i utgangspunktet gå til å finansiere de kostnadene som er spesifisert i budsjett. Direkte kostnader er gjerne knyttet til lønn, reiser og annen drift som er rimelig klarlagt hvor de tilhører. De indirekte kostnadene er derimot en mer skjønnsmessig kategori. Fakultetet bør ha noen regler for hvordan denne summen skal fordeles. Utgangspunktet bør igjen være at den enheten/nivået som har kostnaden, bør få den dekket. Et utgangsforslag kan være 50% på fakultetsnivå (skal dekke administrativ støtte, utstyr, infrastruktur og evt. avsetning til strategiske forskningsformål) og 50% til instituttet (skal dekke instituttets administrative support og evt. strategisk avsetning). Instituttet kan velge å tildele en andel, for eksempel 50% av summen) til forskningsgruppen som en miljøstøtte. 2/ Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes i henhold til UiTs sentrale strategier og satsinger. Målene bør være instituttovergripende og ha en langsiktig karakter. Fakultetsnivået har tre instanser som organiserer forskning: fakultetsstyret, dekan og ledergruppen. Forskningen på Finnmarksfakultetet organiseres på flere nivå: fakultet, institutt og forskningsgruppenivå. Forskningen på Finnmarksfakultetet gjennomføres av medlemmer som har tilhørighet til instituttene. Ifølge UiT Norges arktiske universitets forskningsstrategi skal all forskningsaktivitet organiseres rundt forskningsgruppene. 1/ Etablering av en forskningsgruppe: Formålet med forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet er å styrke intern og ekstern samhandling på FoU området og rette forskningen mot relevante og prioriterte områder definert av fakultet og institutt. Forskningsgruppen skal være både en faglig arena for de vitenskapelige ansatte i ulike stillingskategorier (professor, dosent, 1.amanuensis, 1.lektor, universitetslektorer og eventuelt andre stillingskategorier), stipendiater og masterstudenter og en operativ enhet for initiering og gjennomføring av FoUprosjekter. Det åpnes opp for at at lavere grads studenter og teknisk administrativt personale kan inkluderes i forskningsgruppen. Forskningsgruppene skal ha et klart formulert overordnet mål rundt et felles tematisk forsknings- og utviklingsområde. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side33

34 Ved etablering av en forskningsgruppe sendes en søknad til instituttlederen. Forskningsgruppens tilhørighet til et institutt fastsettes ut fra antallet medlemmer som hører til instituttet: gruppen vil tilhøre instituttet som har flest medlemmer. I tillegg skal forskningsgruppelederen tilhøre det samme instituttet som forskningsgruppen. Forskningsgrupper skal formelt være tilknyttet ett institutt (hjemmeinstituttet), men ha mulighet for å knytte til seg medlemmer fra flere institutter og eksterne institusjoner. Hjemmeinstituttet er normalt prosjektansvarlig i forbindelse med FoU prosjekter i regi av forskningsgrupper. Andre institutter og eksterne institusjoner vil ha partnerstatus. Instituttlederen fremmer søknadene om opprettelse av forskningsgruppen til dekanat. Ved godkjenning skal det legges vekt på at forskningsgruppens strategier, overordnende mål og aktiviteter er innenfor rammen av Finnmarksfakultetets og instituttets strategier og satsninger, overordnende mål og planer. Tematiske områder i forskningsgruppene fra samme institutt skal ikke overlappe hverandre. En ønsker å unngå forskning på samme tema og dermed konkurranse om midler til samme formål. Antall forskningsgrupper pr. institutt er avhengig av institutt/fakultetsstørrelse: Finnmarksfakultetet skal ikke ha mer enn 2 forskningsgrupper pr. institutt. Det åpnes opp for flere forskningsgrupper på instituttene dersom det er særskilte grunner til det, for eksempel instituttets ønske om en spesiell satsing. Instituttet har ansvar for å sikre at forskningsgruppelederen har kompetanse for å lede gruppen inkludert en tidsressurs på minimum 15 % til forskningslederoppgaver. Tidsressurs bestemmes av instituttlederen. Dersom aktiviteten innenfor forskningsgruppen er stor og/eller om det er mange søknader om ekstern finansiering (NFR, H 2020) kan forskningsgruppelederen søke om ekstra tidsressurser for å koordinere oppgavene. Søknaden skal sendes til instituttlederen og prodekan for forskning som vurderer saken i samråd. Forskningsgruppen skal være registrert i CRISTIN. Forskningsgruppene skal ha egne hjemmesider med presentasjon av strategier og faglig mål, beskrivelse av pågående aktiviteter og liste over medlemmene i gruppen. Medlemmene må ha lenke til sine ansatte-hjemmesider på UiT Norges arktiske universitet, eller andre eksterne institusjoner og lenke til publikasjoner (dynamiske lenker til CRISTIN s publikasjonsdatabase). Medlemmer i forskningsgrupper med tilknytning til en annen institusjon, institutt eller fakultet har selv ansvar for å informere nærmeste overordnede. 2/ Forskningsgruppelederkompetanse: Lederen av en forskningsgruppe må enten ha en ph.d., være professor, dosent eller førsteamanuensis. Forskningsgruppelederen kan også være førstelektor dersom han/hun oppfyller tilfredsstille kriteriene for erfaren forsker i h.h.t. til kriteriene EU s I UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8 Side34

35 Charter and Code (4 års samlet forskererfaring etter mastergrad) med fagbakgrunn innenfor forskningsgruppen faglige kjerneområde. I tillegg må forskningsgruppelederen ha erfaring med forskningsledelse, nettverksarbeid, veiledning og prosjektsøknader. Lederen av en forskningsgruppe handler i faglige spørsmål på vegne av og i samråd med instituttlederen. Forskningsgruppeleder kan bli byttet ut ved lite eller ingen forskningsaktivitet i gruppen. Det er opp til instituttene å bestemme hvordan forskningsgruppelederen skal velges/rekrutteres. Ved opprettelsen av forskningsgruppen skal forskningsgruppelederen godkjennes av instituttlederen. 3/ Medlemmer av en forskningsgruppe: Alle vitenskapelig ansatte ved Finnmarksfakultetet skal være tilknyttet minst en forskningsgruppe ved Finnmarksfakultetet og de velger hvilken forskningsgruppe de ønsker å tilhøre. Lavere gradsstudenter kan også inkluderes i en forskningsgruppe dersom der er gode grunner til det. Forskningsgruppen har en fleksibel størrelse. Det anbefales likevel at antallet medlemmer består av minst 3 personer og at det helst ikke overskrider 20 medlemmer. Det er ønskelig med deltakelse fra forskere med II stillinger. Forskningsgruppen må knytte til seg minimum en stipendiat og/eller søke om tildeling av en eller flere stipendiater fra UiT ved første anledning. Medlemmer i en forskningsgruppe kan i tillegg ha medlemskap i eksterne faggrupper. For vurdering av tidsressurser og prioriteringer av søknader om interne FoU virkemidler må medlemskapet oppfylle målsettinger Finnmarksfakultetets strategiplan. Hver enkel fagansatt kan delta maksimalt i to forskningsgrupper. De fagansatte som har tilknytning til flere forskningsgrupper må forplikte seg til å bruke minimum 50 % av forskningstiden i sin primærgruppe. Forskningsgruppene bør også knytte til seg nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Medlemmene i en forskningsgruppe plikter seg til å drive aktivt med forskning, formidling og å delta på forskningsseminarene organisert av institusjonen. De plikter seg til å publisere vitenskapelige artikler/publikasjoner som gir uttelling i CRISTIN. I tilfelle en publikasjon ikke skulle høre til CRISTIN s liste over godkjente publikasjonskanaler, er det mulig å søke om å få denne inn på listen. Unntaket gis til medlemmene som holder på med å skrive sin ph.d.- avhandling, eller som kan dokumenterer at de holder på med å skrive en bok og har en kontrakt med et forlag eller driver med enn annen type langvarig forskning og utviklingsarbeid (f.eks. film). UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9 Side35

36 Det forventes at medlemmene i en forskningsgruppe som har lang erfaring med forskning og som har en stillingskategori med større forskningstid publiseres mer aktivt enn medlemmene som har mindre forskningstid. Medlemmer som ikke jobber aktivt med forsknings-og utviklingsarbeid blir ikke prioritert når det tildeles midler for å dra på konferanser. 4/ Aktiviteter: Forskningsgruppenes primære oppgaver er å tilrettelegge for økt poenggivende publisering samt prosjektakkvisisjon og økt ekstern finansiering. Forskningsgruppen må fortløpende arbeide med søknader om forskningsprosjekter som støtter opp om instituttet og/eller fakultetets strategi og satsningsområde. Søknad om forskningsprosjekt sendes instituttleder og skal inneholde: forskergruppe (navn på medlemmer), prosjektbeskrivelse, organisering, finansieringsplan, plan for søknad om eksterne midler. Forskningsgruppene skal drive aktiviteter som støtter opp under forskningsaktiviteten gjennom hele forløpet for FoU prosjekter fra initiering til publisering (ide-myldring, akkvisisjon, skrivekurs, metodekurs, kollegaveiledning, møter med fremleggelse av prosjekter fra start til ferdig publikasjon, litteraturmøter, inviterte gjesteforelesere, seminarer, møtearena med partnere og stakeholdere fra næringsliv og myndigheter etc.). I utformingen av forskningsgruppenes aktivitetsplaner må det tas høyde for utformingen av et godt fagmiljø for mastergradsstudenter og stipendiater. I en forskningsgruppe skal det gis plass til mange interesser og hensyn, men forskningsgruppelederen setter prioriteringer om forskningsområdene i samarbeid med de andre medlemmer i forskningsgruppen. I tilfelle det skulle oppstå interne konflikter om interesser er det forskningsgruppelederen i samarbeid med instituttlederen som bestemmer hvilket område som skal prioriteres. Forskningsgruppelederen har et særskilt ansvar for å inkludere mastergrad og ph.d.- kandidatene i forskningsgruppen. Alle søknader om ekstern finansiering skal kanaliseres gjennom forskningsgruppelederen. Forskningsgruppelederen skal informere instituttlederen om søknaden. Instituttlederen skal vurdere om instituttet skal være med i prosjektet. Søknadene som har blitt godkjent av instituttlederen skal signeres av fakultetsdirektøren. 5/ Oppløsning av en forskningsgruppe: En forskningsgruppe slutter å eksistere når gruppen ikke ønsker forskning innenfor fagområdet bestemt ved opprettelse av gruppen. En forskningsgruppe bør ikke oppløses før aktiviteten som var planlagt har blitt gjennomført. Forskningsgruppelederen skal informere instituttlederen om oppløsningen. Instituttlederen er ansvarlig for å formidle UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 10 Side36

37 informasjonen videre til fakultetsledelsen og FoU rådgiveren. Dekan opplyser fakultetsstyret om oppløsning av forskningsgruppen. 6/ Interne virkemidler og insentivmidler: Instituttene tildeles årlig en øremerket ramme til forskningsgrupper, i tillegg til en ramme som instituttlederen har til disposisjon for forskningsformål. Rammen som tildeles årlig til forskningsgrupper vil variere avhengig av budsjettildeling og antall forskningsgrupper på instituttet. Forskningsgruppeleder i samråd med instituttlederen tildeler medlemmene fortløpende økonomisk støtte til drift av prosjekter og konferansestøtte. Det er ikke mulig å anke beslutninger som fattes. Tildelingen av insentivmidler skjer ut fra følgende fordeling: 15 % av midlene går til forfatteren av artikkelen/den vitenskapelige ansatte og 85 % til forskningsgruppen. Ansatte som publiserer og som ikke har tilknytning til instituttene (administrative ansatte) får 15 % av insentivmidlene. Restbeløpet (85 %) går til fakultetet. 7/ Rapportering av forskningsaktivitet: Forskningsgruppene må rapportere om gjennomførte aktiviteter og bruk av midlene brukt i hvert kalenderår. Rapporten skal beskrive bruk av midler, gjennomførte aktiviteter, publiserte vitenskapelige artikler, essay, bøker o.l. og om planlagte aktiviteter for de kommende årene. Rapporten leveres instituttleder. Instituttleder må rapportere skriftlig om forbruket av FoU midler på instituttet. Rapporten skal leveres til FoU rådgiveren ved fakultetet innen 10. desember hvert år. FoU rådgiveren skal gi kopi av rapporten til fakultetsdirektør, dekan og prodekan for forskning. Institutt som ikke overholder fristen, kan miste forventede midler året etter. Rapporten skal være kort. Isabelle Guissard rådgiver isabelle.guissard@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg: 1 Høringsuttalelse fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid 2 Høringsuttalelse fra Idrettshøgskolen 3 Høringsuttalelse fra Institutt for reiseliv og nordlige studier UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 11 Side37

38 Institutt for barnevern og sosialt arbeid Arkivref.: Dato: NOTAT Til: Utredningsutvalg forskningsstruktur- og strategi på Finnmarksfakultetet v/ sekretær Fra: Institutt for barnevern og sosialt arbeid v/ instituttleder Høringssvar på innstilling til forskningsorganisasjon ved Finnmarksfakultetet. Viser til e-post fra sekretær for utredningsutvalget der det bes om høringssvar på innstilling til forskningsorganisasjon ved Finnmarksfakultetet. Dokumentene er drøftet på instituttmøte ved IBSA Vi vil gi følgende høringssvar: Vitenskapelig ansatte er svært positive til opprettelse forskningsgrupper og det understrekes at det er ønskelig at handlingsplan for FoU ved Finnmarksfakultet er i tråd med øvrige forskningsreglement ved UiT. Dokumentet bærer preg av å være uferdig. Innledningen om forskningsgrupper er vag og upresis, mangler logisk oppbygging i forhold til beskrivelse av nivå. I notatet brukes begrepet «forskere» om medlemmene i forskningsgruppen, det påpekes at det er en stillingsbetegnelse som unntaksvis finnes i universitets- og høgskolesektoren og da vanligvis på forskningsinstitutt. Leder for forskningsgruppe Forskningsgruppeleder er en sentral og innflytelsesrik posisjon når det gjelder instituttenes forskningsvirksomhet, søknader og prioriteringer. Det betyr at forskningsgruppelederen bør ha professor, dosent, PhD eller førsteamanuensiskompetanse. I tillegg bør vedkommende ha dokumentert erfaring med forskningsledelse, nettverksarbeid, veiledning og prosjektsøknader. Det bør gis åpning for at 1.lektorer med tilsvarende erfaring og kompetanse kan vurderes som forskningsgruppeledere. Det bør også framgå tydelig hvordan forskningslederen skal rekrutteres; ved valg, søknad eller rekruttering? Det er videre viktig å avklare oppgavefordeling og relasjon mellom instituttleder og forskningsgruppeleder. Hvilken myndighet har forskningsgruppeleder i forhold til tildeling av forskningsmidler. Økt makt og myndighet og formalisering av forskningsgruppelederrollen fører til behov for et klarere regelverk og klare føringer for rollen, samtidig må det være en balanse mellom makt og myndighet og tidsressursen som er satt av til ledelse. Forskningsgruppeleder bør ikke ha personalledelse. Instituttleder utpeker forskningsgruppeleder. Forskningsgruppe Under punkt 1 understrekes det at fagområder i forskningsgruppene ikke skal overlappe hverandre for å unngå forskning på samme tema og intern konkurranse om midler. Det bør presiseres hva som ligger i begrepet fagområde, videre at det gjerne er tematiske områder som utgjør grunnlaget for en forskningsgruppe framfor fag. Formuleringer om at det ikke er lov å oppløse en forskningsgruppe før aktiviteten er planlagt og gjennomført bør endres til at den bør ikke oppløses før aktiviteten er planlagt og gjennomført. Det er videre viktig at det gis åpning for å etablere flere enn 2 grupper ved hvert institutt i tilfeller hvor det er spesielt hensiktsmessig. Medlemmer i forskningsgruppe: Det bør presiseres at vitenskapelig ansatte har frihet til å velge hvilken gruppe de skal tilhøre (det gir føringer for at antall grupper ikke bør låses til to). Det er viktig å avklare hvilke ansvarsoppgaver medlemmene i gruppa har. Det har vært en diskusjon om krav til publisering. Bør en med mindre FoU-tid ha like krav til publisering som en med maks tid? Det har vært en diskusjon om man kan kreve like my publisering av en professor og en lektor. 1 Side38

39 Insentiv midler Det bør defineres hva som menes med insentiv midler. Bør det deles opp i kategorier for insentiver som bidrar til publikasjoner, fast ramme for enkelt ansatte som muliggjør nettverksarbeid, reiser, konferansedeltagelse m.m og en «basis» for forskningsgruppedrift? FOU-tid Det bør gå tydelig fram hva som er kriterier for tildeling av FoU-tid og at det er publiseringspoeng og stillingskategori som i første omgang avgjør FoU-tid. Mvh Nina Hermansen Instituttleder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side39

40 Idrettshøgskolen Arkivref.: Dato: NOTAT Til: Utredningsutvalg forskningsstruktur- og strategi på Finnmarksfakultetet v/ sekretær Fra: Idrettshøgskolen v/ instituttleder Høringssvar på innstilling til forskningsorganisasjon ved Finnmarksfakultetet. Jeg viser til e-post fra sekretær for utredningsutvalget der det bes om høringssvar på innstilling til forskningsorganisasjon ved Finnmarksfakultetet. Dokumentene er drøftet på instituttmøte ved Idrettshøgskolen Vi vil gi følgende høringssvar: Hovedinntrykket av arbeidet som er gjort og retningslinjene som er trukket opp, er positive. I dokumentet med overskrift «Enhet og nivå» beskrives på en god måte de ulike nivåenes ansvar. Vi savner likevel en problematisering av økonomi til forskningsgruppene.- Skal alle grupper ha like store tilskudd. Skal man prioritere noen (toppforskningsgrupper) med mer. JF forslaget om skjønnsmessig vurdering. HSL fak har laget tre kategorier? Til dokumentet om Forskningsgrupper har vi flere kommentarer. Målet må være robuste, dynamiske og tematiske forskningsgrupper. Vi er uenig i at det skal være et mål at gruppene skal være flerfaglig med bred fagprofil. Vi mener det er viktig at forskningsgruppene har et avgrenset fokus som er særegent. En forskningsgruppe med en dybdeprofil har etter vår mening større mulighet for å lykkes med å bringe frem ny kunnskap. Et avgrenset fokus vil også gjøre forskningsgruppen mer konkurransedyktig og attraktiv i forhold til eksterne partnere og finansiering. Vi mener videre det ikke må settes begrensninger på 2 grupper pr institutt. Dersom forskningsgruppene skal være tematisk orientert og konkurransedyktige, vil det være nødvendig med mer enn to grupper på flere av instituttene, og for Idrettshøgskolens del vil en inndeling i kun 2 grupper slå uheldig ut, med en altfor bred forskningsaktivitet i hver forskningsgruppe. Dette vil lett utvanne hensikten med forskningsgrupper og vil kunne medføre at flere vitenskapelig tilsatte velger å knytte seg til forskningsgrupper ved andre fakultet og universitet. Dette kan ikke være en ønsket utvikling. Vi mener videre at det er vanskelig å fastsette for rigide krav til størrelse på forskningsgruppene. Det er eksempler på meget gode og dynamiske grupper med få medlemmer. Et minimum på fem medlemmer er vi imot. Det bør slås fast at de vitenskapelig tilsatte har akademisk frihet til selv å velge gruppe, og at man også skal kunne velge grupper på tvers av institutt og fakultet. Medlemmer fra andre institutt og fakultet bør ikke bare defineres som å ha partnerstatus. De som er i flere forskningsgrupper må forplikte seg til å bruke minimum 50 % av forskningstiden i sin primærgruppe. Med hensyn til publikasjonspoeng kan det være hensiktsmessig at hver ansatt har en primærgruppe og en sekundærgruppe. Det bør også klargjøres om de som velger gruppe ved annet institutt/fakultet skal få med seg midler. 1 Side40

41 Vi er også svært uenig i å innføre et krav om publikasjonspoeng for å være med i forskningsgruppen. Vi kjenner ingen andre fakultet som har innført slike krav. Dokumentet fastslår at alle skal være medlem av en forskningsgruppe og at alle ansatte skal bidra med forskningsaktivitet. Utover dette mener vi at forskningsproduksjon bør være et forhold mellom den ansatte og instituttleder og reguleres således gjennom arbeidsavtaler. I stedet for å definere hvilke stillingskategorier som kan være forskningsgruppeleder mener vi det er bedre å formulere krav til en forskningsgruppeleder. En forskningsgruppeleder bør ha dokumentert erfaring med forskningsledelse, nettverksarbeid, PhD-veiledning og ekstern forskningsfinansiering. Ressursen til forskningsgruppeleder er for lav, helsefak sier maks 30 %, og flere institutt har 20% ressurs. Oppgavene for forskningsgruppeleder og relasjon mellom instituttleder og forskningsgruppeleder må klargjøres. Det bør kunne fastslås at instituttleder utpeker forskningsgruppeleder og har medarbeidersamtale med disse. Det bør ellers klargjøres at forskningsgruppeledere ikke har personalansvar. Det bør kanskje også klargjøres ansvar de vitenskapelig tilsatte har i gruppen, for eksempel etter modell fra Helsefak. Det bør åpnes for at også lavere grads studenter kan inkluderes i forskningsgrupper sammen med teknisk administrativt personell. Et endelig dokument bør utdypes mht: Forskningsgruppeleders oppgaver Retningslinjer for godskriving av publikasjonspoeng og forskningsgruppen Organiseringen av forskningsadministrativ støtte. Mvh Carsten G. Rolland Instituttleder UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side41