Trondheim kommunes formannskap behandlet høringsutkastetil Regional pla nstrategi i møte

Transkript

1 Fra: Knutsen Sigmund Sendt: 11. desember :15 Til: Postmottak STFK Kopi: Karen Havdal; Postmottak Trondheim - Byarkiv Emne: Uttalelse - høring regional planstrategi for Trøndelag Vedlegg: _Protokol l Fsk_Høring - regional planstrategi Trøndelag pdf; _Sak Fsk_Høring - Regional planstrategi Trøndelag pdf Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget Trondheim kommunes formannskap behandlet høringsutkastetil Regional pla nstrategi i møte Vedlagt følger vedtaket slik det framkommer av protokollen, og saksframlegget som lå til grunn for behandlingen. Med hilsen Sigmund Knutsen seniorrådgiver Rådmannens fagstab Telefon: Sentralbord: Besøksadresse: Munkegt 1

2 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: Sak: 285/15 Tittel: Saksprotokoll: Høring - uttalelse til regional planstrategi for Trøndelag Resultat: Behandlet Arkivsak: 15/57854 Vedtak: Formannskapet som Trondheim kommunes høringsinstans har behandlet høringsutgaven av regional planstrategi utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag , og vil uttale: 1. Planstrategien beskriver viktige utfordringer for regionens utvikling og den gjensidige avhengigheten mellom storbyen, småbyene og distriktene på en god måte. Trondheim kommune slutter seg til forslaget om at planstrategien videreføres ved å utarbeide en ny felles fylkesplan. 2. Trondheims rolle som motor for regionen er viktig for videre utvikling i Trøndelag, og Trondheim kommune er enig i at temaet tas opp i ny felles fylkesplan. Trøndelags utfordringer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv bør gis en bredere plass. 3. Trondheim kommune anbefaler at det redegjøres nærmere for hvordan utfordringer innen videregående opplæring skal følges opp i planarbeid: Aktuelle planer for skolestruktur og -innhold, fullført skoleløp, og eventuelle nye planbehov innen opplæringsområdet. 4. Trondheim kommune anbefaler at det redegjøres nærmere for om/hvordan beskrevne utfordringer skal følges opp i regionalt planarbeid/strategier, blant annet: a. Befolkning og bosetting: Planarbeid knyttet til regionale sentra og bærekraftig stedsutvikling. b. Verdiskaping og arbeidsplasser: Strategier for gode rammebetingelser for næringslivet for å fremme investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser i regionen. c. Transportutfordringene: Felles arealstrategi for Trøndelag som behandler arealbruk og utbyggingsmønster, handel/kjøpesenter og transportkonsekvenser. Regional transportplan bør i større grad enn tidligere utrede og prioritere overgang til miljøvennlig transport. d. Klima og energi: Strategier for overgang til fossilfrie energiløsninger innen ulike samfunnsområder, strategier for klimatilpasning og samfunnssikkerhet, miljøvennlige anskaffelser, holdningsskapende arbeid. e. Naturressurser og næringsutvikling: Vurdere sammenhenger mellom ulike delplaner. Saksprotokoll for Formannskapet

3 5. Regional planstrategi bør i større grad vise sammenhenger mellom utfordringer i ulike sektorer/ samfunnsområder for å finne løsninger på tvers. Behandling: Ingrid Skjøtskift (H) forslag: Nytt pkt 4b (tillegg, rådmannens pkt b-d forskyves): Verdiskaping og arbeidsplasser: Strategier for gode rammebetingelser for næringslivet for å fremme investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser i regionen. Pkt 2, Endret første setning: Trondheims rolle som motor for regionen er viktig for videre utvikling i Trøndelag, og Trondheim kommune er enig i at temaet tas opp i ny felles fylkesplan. Votering: Innstillingen unntatt pkt 2 første setning ble enstemmig vedtatt. Ved alternativ votering mellom innstillingen pkt 2 første setning og Skjøtskifts forslag til pkt 2 ble Skjøtskifts forslag enstemmig vedtatt. Skjøtskifts forslag nytt pkt 4b ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Formannskapet

4 Saksframlegg Høring - uttalelse til regional planstrategi for Trøndelag Arkivsak.: 15/57854 Forslag til vedtak: Formannskapet som Trondheim kommunes høringsinstans har behandlet høringsutgaven av regional planstrategi utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag , og vil uttale: 1. Planstrategien beskriver viktige utfordringer for regionens utvikling og den gjensidige avhengigheten mellom storbyen, småbyene og distriktene på en god måte. Trondheim kommune slutter seg til forslaget om at planstrategien videreføres ved å utarbeide en ny felles fylkesplan. 2. Trondheims regionale rolle er viktig for videre utvikling i Trøndelag, og Trondheim kommune er enig i at temaet tas opp i ny felles fylkesplan. Trøndelags utfordringer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv bør gis en bredere plass. 3. Trondheim kommune anbefaler at det redegjøres nærmere for hvordan utfordringer innen videregående opplæring skal følges opp i planarbeid: Aktuelle planer for skolestruktur og -innhold, fullført skoleløp, og eventuelle nye planbehov innen opplæringsområdet. 4. Trondheim kommune anbefaler at det redegjøres nærmere for om/hvordan beskrevne utfordringer skal følges opp i regionalt planarbeid/strategier, blant annet: a. Befolkning og bosetting: Planarbeid knyttet til regionale sentra og bærekraftig stedsutvikling. b. Transportutfordringene: Felles arealstrategi for Trøndelag som behandler arealbruk og utbyggingsmønster, handel/kjøpesenter og transportkonsekvenser. Regional transportplan bør i større grad enn tidligere utrede og prioritere overgang til miljøvennlig transport. c. Klima og energi: Strategier for overgang til fossilfrie energiløsninger innen ulike samfunnsområder, strategier for klimatilpasning og samfunnssikkerhet, miljøvennlige anskaffelser, holdningsskapende arbeid. d. Naturressurser og næringsutvikling: Vurdere sammenhenger mellom ulike delplaner. 5. Regional planstrategi bør i større grad vise sammenhenger mellom utfordringer i ulike sektorer/ samfunnsområder for å finne løsninger på tvers. Saksutredning: Saken gjelder Fylkeskommunene har sammen utarbeidet forslag til Regional planstrategi for Trøndelag, og Trondheim kommune har mottatt denne som høringsinstans med frist Saken redegjør for forslaget til regional planstrategi og rådmannens vurderinger av denne. Bakgrunn Fra 2003 har de to Trøndelagsfylkene samarbeidet tett om regional planlegging, med felles fylkesplaner for periodene og I begge disse deltok Trondheim kommune som partner. Fylkesplanene ble fulgt opp med årlige samhandlingsprogram. Samarbeidet ble etter dette videreført i Regional planstrategi for Trøndelag , som består av en fellesdel, og et fylkesspesifikt tillegg for hvert av fylkene. Et sentralt mål med disse planprosessene har vært å styrke samhandlingen mellom de sentrale aktørene i regionen. Saksfremlegg - arkivsak 15/

5 For planperioden har fylkeskommunene sammen utarbeidet forslag til Regional planstrategi for Trøndelag, og Trondheim kommune har mottatt denne som høringsinstans. Rådmannen mener planstrategien gir en god beskrivelse av viktige utfordringer for regionens utvikling, men har også innspill til det endelige dokumentet. I henhold til Plan- og bygningslovens 7-2 skal regional planstrategi legges til grunn for kommunenes planarbeid. Parallelt foregår en prosess som har som formål å avklare om de to fylkeskommunene skal slås sammen, kalt Trøndelagsutredningen. En rapport fra dette arbeidet ble offentliggjort Fylkeskommunene sender denne på høring før det fattes endelige vedtak. OM HØRINGSUTKASTET 1. Trøndelag som funksjonell landsdelsregion Høringsutkastet beskriver Trøndelag som en funksjonell landsdelsregion med mange felles prosesser, planer, prosjekter og tiltak. Kommunene samarbeider i regionråd som krysser fylkesgrensen både på Fosen, i Værnesregionen og i Trondheimsregionen. Trondheim er det tydelige landsdelssentret. Byens størrelse bidrar til å gi regionen tyngde på nasjonalt nivå, og i kraft av den sterke FoU-sektoren gjør den seg gjeldende også internasjonalt. 2. Balansert utvikling Begrepet balansert utvikling har stått sentralt i det regionale planarbeidet over flere år. Høringsutkastet gir nå begrepet et bredere innhold enn tidligere. Utgangspunktet er den gjensidige avhengigheten mellom storbyen, småbyene og distriktene. Over tid har det vært en økende erkjennelse av at Trondheims styrke og ulike tilbud er en ressurs for hele regionen. Samtidig er det ønskelig å forsterke mindre regionale tyngdepunkt som kan betjene sitt omland, og forvalte ressursgrunnlaget i distriktene. De ulike delene av regionen er gjensidig avhengig av hverandre, ifølge høringsutkastet. Rådmannen er enig i vurderingene ovenfor og støtter det utvidede innholdet i begrepet balansert utvikling. Begrepet kan være problematisk dersom det tolkes slik at vekstkraften i enkelte deler av regionen bør begrenses fordi andre deler av regionen ikke har en tilsvarende vekst. 3. Regional planstrategi som redskap Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, og ta stilling til hvilke spørsmål som skal behandles gjennom videre regional planlegging. Planstrategien vedtas av fylkestingene og gir de politiske føringene for regional planlegging og utvikling. I forbindelse med den nye planstrategien ønsker fylkeskommunene å øke bevisstheten om valg av plantype og prosess, samt rydde i begrepsbruken. Regjeringen kom i juni 2015 med et forventningsbrev til fylker og kommuner om arbeidet med planstrategiene. Forventningene er knyttet til tre hovedtema: 1) Gode og effektive planprosesser, 2) Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, 3) Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder. Dette er tema som regjeringen ønsker at fylkeskommunene og kommunene skal legge vekt på i sin planlegging i kommende fireårsperiode. Rådmannen mener regjeringens forventningsbrev gir føringer for tema som miljø, transport og arealbruk, som må innarbeides i regional planstrategi etter høringsrunden. 4. Befolkning og bosetting Denne delen av planstrategien handler om demografi - historisk og framtidig befolkningsutvikling, innvandring, aldringen av befolkningen og endrede boligbehov. De store byområdene vokser på grunn av fødselsoverskudd og innflyttingsoverskudd samtidig som store deler av distriktene har nedgang i befolkning Saksfremlegg - arkivsak 15/

6 eller så vidt går i balanse. Det innebærer at Trondheimsområdet fortsatt får høy vekst og at sentralisering forsterkes over tid, ifølge høringsutkastet. Trondheim, i likhet med andre storbyer, vokser ikke primært pga innenlandsk innflytting. Det er fødselsoverskudd og innvandring som er de viktigste vekstfaktorene (Bærekraftige byer og sterke distrikter, KMD 2015). Trondheim har noe netto innflytting fra kommuner i Trøndelag utenom Trondheimsregionen, men denne er mindre enn tilflyttingen fra resten av landet og langt mindre enn netto innvandring fra utlandet. Trondheim har netto utflytting til nabokommunene i Trondheimsregionen. Samlet er det tilnærmet flyttebalanse mellom Trondheim og resten av Trøndelag. Flere steder i dokumentet omtales fraflyttingen fra distriktene på en måte som kan gi inntrykk av at dette er grunnen til byenes vekst. Dette kan gi et misvisende bilde. Siden 2008 har flertallet av norske barn bodd i byer. Det innebærer at folketallet i byene på sikt vil vokse mer enn i distriktene også om all flytting fra distriktene skulle opphøre. Befolkningsframskrivningene viser at Nord-Trøndelag vil vokse mindre enn Sør-Trøndelag, og at Trøndelag samlet vil vokse mindre enn landet som helhet fram mot Dette innebærer at Trøndelag svekkes i forhold til Oslo-, Bergen- og Stavangerregionen. Det bør framgå tydeligere at Trondheim og Trøndelag sammen konkurrerer nasjonalt, og innen enkelte områder internasjonalt. Flere av de påpekte utfordringene i dette avsnittet (s 6-7) som blant annet innvandring/ integrering og arbeidskraftutfordringene, må primært løses i kommunene innen de rammer staten setter. Ikke mange forutså den store tilstrømningen av flyktninger og asylsøkere til landet høsten Dette har forsterket innvandring og integrering som utfordring også for Trøndelag, og viser hvor raskt utfordringsbildet kan endre seg i løpet av kort tid. Det regionale nivået kan være med på å sette dagsorden når det gjelder behovet for å styrke regionale sentra og bærekraftig stedsutvikling. Høringsutkastet beskriver endrede og mer sammensatte boligbehov og mer bosetting i sentra. En positiv side ved dette er at det gir mulighet for å legge til rette for mer konsentrert boligbygging og dermed også styrke grunnlaget for mer miljøvennlige transportformer som sykkel, gange og kollektivtransport. Endringene i bosettingsmønster skaper behov for en fornyelse av arealog transportplanleggingen i store deler av regionen. Her kan fylkeskommunene være en pådriver. 5. Transport I den delen som handler om kommunikasjoner peker planstrategien på transportformenes betydning for regional utvikling, og det vises til transportetatenes rapport Utfordringer for framtidens transportsystem (februar 2015). En hovedkonklusjon er at transportpolitikken må innrettes slik at flere nordmenn velger kollektivt, og færre må velge bil. For å få flere til å velge kollektivtransport, må nye incentiver, avgifter og virkemidler vurderes. Dette har et faglig grunnlag i at det ikke er mulig å bygge seg ut av kapasitets- og miljøproblemer som vil følge av å fortsette tilrettelegging for personbiltrafikk uten restriktive tiltak. Sykkel og gange står sentralt i transportetatenes vurdering og målformuleringer. Avgifter og begrensninger lanseres som virkemidler. Høringsutkastet viser til at transportplanlegging kommer i berøring med mange samfunnsområder, og at prioriteringer og valg som gjøres i kommunenes arealplanlegging er en helt avgjørende faktor for hvor stort transportbehov som skapes, og for valg av transportmiddel for den enkelte reise. Å møte klimautfordringene får en stadig tydeligere plass. Høringsutkastet peker også på behovet for innovasjon og nytenkning, og ser for seg store omstillinger innen transportsektoren (s. 8-9). Høringsutkastet gir en god beskrivelse av sammenhengen mellom transportutfordringene og arealbruk og utbyggingsmønster. Dessverre går utviklingen i feil retning, det er vekst i biltrafikken i hele Trøndelag unntatt Trondheim. Saksfremlegg - arkivsak 15/

7 Det vises til Trondheim, som har som mål at andelen personbiltransport skal reduseres til 50 prosent av all trafikk innen 2018, samt nasjonalt mål om at all trafikkvekst skal tas med miljøvennlige transportformer (0- vekstmålet). Dette konkretiseres blant annet i regjeringens arbeid med Bymiljøavtaler for byregionene. Dette er ikke et mål som Trondheim kan nå alene. Transportarbeid i regionen har stor betydning for transportarbeidet i Trondheim. Et nett av sykkelveier til sentra i byene/tettstedene og til knutepunkt for regional kollektivtrafikk bør utredes, i tillegg til regionalt sykkelnett i Trondheimsregionen. Regionen bør bindes sammen med mer miljøvennlige transportformer. Planstrategien må tydeliggjøre toget som en sentral del av kollektivsystemet/ persontransporten. Realisering av elektrifisering Trondheim - Steinkjer og dobbelspor Trondheim - Stjørdal og Trondheim - Støren er viktig for en miljøvennlig omlegging av reisemønsteret. Trondheimsregionen og aksen Steinkjer Oppdal/Røros har et stort potensial for økning i reisende med tog. Knutepunktutvikling er en del av dette. Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) har pekt på seks prioriterte stasjonsområder som må styrkes for å sikre passasjergrunnlag. En økt satsing på kollektivtransport vil bety økte kostnader for fylkeskommunene, noe som betyr at det må prioriteres mellom det som styrker bilbruk og veitrafikk, og det som styrker tog og annen kollektivtransport, samt sykkel og gange. For å styrke passasjergrunnlaget bør kollektivtransport prioriteres foran økt framkommelighet for bilen i alle tunge transportkorridorer. Planstrategien har som formål å avklare planbehovet, og gi klare føringer for videre planarbeid og planprogrammet. En arealstrategi for Trøndelag hvor en ser på arealbruk og utbyggingsmønster, handel/kjøpesenter og transportkonsekvenser i sammenheng, bør være en prioritert oppgave. Høringsutkastet omtaler en ny godsterminal for jernbane i Trondheimsregionen som det største enkelttiltaket i Trøndelag. Regjeringen har besluttet at denne skal lokaliseres sør for Trondheim (Torgård eller Søberg) og Jernbaneverket har anbefalt Torgård. Nylig har Samferdselsdepartementet etter drøftinger i regjeringen besluttet at det skal gjøres en fornyet kvalitetssikring for konsept D (delt løsning sør) og nullalternativet. Godstransport og utredningen Bred godsanalyse er nevnt i høringsutkastet. Denne kom etter at høringsutkastet til planstrategien ble framlagt. Det er i langdistanse godstransport, som utgjør ca 10 prosent av den totale transportmengden, at overføring av gods fra vei til sjø og bane er mest aktuelt. Rådmannen vil peke på at flere faktorer kan påvirke samfunnsøkonomiske beregninger. Vektingen av miljøkostnader har betydning for beregninger av samfunnsnytte. Videre har det betydning hvordan infrastruktur- og ulykkeskostnadene ved veitransport fastsettes og fordeles. Høringsutkastet peker på at det må arbeides videre med utvikling av regionale strategier for godstransport på grunnlag av godsutredningen. Rådmannen er enig i dette, og forutsetter at en da setter godstransport inn i en bred samfunns- og miljøkontekst. I høringsutkastet vises det til videre arbeid med Nasjonal transportplan (NTP) og Regional transportplan (RTP). Spørsmålet er hva behovet for omstilling i transportsektoren (s 8-9) må bety for videre regional transportplanlegging i Trøndelag. Rådmannen mener at Regional transportplan må videreutvikles for å være et tilstrekkelig planverktøy for å møte utfordringene med å legge om til miljøvennlige transportformer, slik dette er beskrevet i høringsutkastet. 6. Klima, energi og miljø. Høringsutkastet beskriver utfordringene for Trøndelag: Lavutslippssamfunnet, produksjon av fornybar energi, næringsutvikling basert på fornybare ressurser, klimatilpasning og samfunnssikkerhet. Betydningen av holdningsskapende arbeid understrekes også (s. 9-11). Saksfremlegg - arkivsak 15/

8 Det vises til utslipp av klimaskadelige gasser fra jordbruk og andre sektorer. I dette bildet hører også utslipp fra bygningsmassen og transport (se over). Det ligger store muligheter både i energisparing og i videre utvikling av fornybar energi, blant annet i form av vindkraft, og utnyttelse av bioenergi. Rådmannen er enig i vurderingen av at det ligger muligheter i å utvikle næringsliv basert på nærhet til kompetansemiljøene, store biologiske ressurser og tilgjengelig fornybar energi. Under prioriterte planoppgaver vises det til at klima- og energiplanene i begge fylker er under rullering. Det synes å være flere planbehov, f eks hvordan FoU mer effektivt kan bidra til overgang til fossilfrie energiløsninger innen ulike samfunnsområder, klimatilpasning og samfunnssikkerhet, miljøkonsekvenser av anskaffelser, holdningsskapende arbeid. Holdningsskapende arbeid om betydningen av miljøvennlig transport må tas med. Det er ønskelig at planstrategien tydeligere avklarer om/hvordan planbehovene ivaretas gjennom klima-og energiplanene, eventuelt på annen måte. 7. Levekår, folkehelse og kultur I dette avsnittet vises det til sosiale ulikheter i samfunnet, og at ulik fordeling av helseproblemer henger sammen med sosial ulikhet. Det er behov for en mer tverrsektoriell planlegging og samhandling. Her har skolene stor betydning, likeså arbeid for bedre folkehelse og kulturaktiviteter (s 11-13). Fra et levekårsperspektiv er manglende gjennomføring av videregående opplæring, spesielt innen yrkesfagene, den klart største utfordringen. Planstrategien peker på at innsats mot frafall har vært prioritert i mange år, men at effekten har vært begrenset. Det kreves fortsatt satsing og nytenkning. Innsatsen må rettes mot alle ledd i kjeden: oppvekstmiljø med lokale tjenester, god samordning av tjenestene, samarbeid hjem - skole, samarbeid med arbeidslivet med mer (s 12). Det er sentrale utfordringer som beskrives. Høringsutkastet handler mer om folkehelse enn om levekår, noe som er forståelig i et distriktsperspektiv. Storbyens levekårsutfordringer er lite omtalt, med blant annet opphopning som kan forsterke vanskelige livssituasjoner. Konsekvensene av skolefrafall, rus og psykisk sykdom er store for den enkelte og deres familier, men innebærer også store samfunnsmessige kostnader for stat og kommuner. Som prioriterte planoppgaver nevnes folkehelse, felles kulturstrategier og kunnskapsutvikling innen folkehelseområdet som del av FoU-strategien. Rådmannen viser til internasjonale forskere som hevder at vi har nok kunnskap om hva som gir bedre folkehelse, ikke minst i skandinaviske land, og at videre kunnskapsutvikling innen folkehelseområdet bør handle om hvordan det kan utvikles ny politikk lokalt og nasjonalt. (Kilde: Nordisk folkehelsekonferanse, Trondheim 2014). Fylkeskommunene og andre har gjort mange studier og analyser av frafall og gjennomføring av videregående opplæring. Fylkeskommunene arbeider også strategisk med skolestruktur og innhold. Rådmannen savner en tydeligere beskrivelse av hvilke planer en har eller arbeider med, og eventuelle nye planbehov innen opplæringsområdet. 8. Arbeidsliv og næringsliv Planstrategien beskriver koblingen mellom råvaresterke distrikter og kunnskapsmiljøene i Trondheim som et sterkt konkurransefortrinn for regionen. Planstrategien peker også på at samhandling mellom næringsliv, offentlig forvaltning og utdannings- og forskningsinstitusjonene er nøkkelen for å utvikle nærings- og samfunnsliv. Rådmannen slutter seg til denne beskrivelsen, og ser det som en felles oppgave for hele Trøndelag å utnytte og styrke FoU-miljøene, for å kunne skape og utvikle et mer miljøvennlig næringsliv for framtiden. Samarbeidet mellom Trondheim og Frøya er et eksempel. I tillegg til den geografiske dimensjon har FoUkompentansen potensial for gründervirksomhet og nyskaping i næringslivet, som kan utnyttes bedre. Saksfremlegg - arkivsak 15/

9 Befolkningsveksten utfordrer målet om økt matproduksjon. Nedbygging av matjord er lite omtalt i planstrategien. Utfordringene som ble drøftet i avsnittet om klima, energi og miljø, viser at dette er vanskelige avveininger, som det må arbeides videre med. Det er utført og utføres mye godt regionalt planarbeid innen næringsområdet. Det er forståelig at planene er sektorvise, men samtidig reiser dette spørsmål om hvordan de ulike sektorplanene henger sammen og om de bidrar til målene for samfunnsutviklingen. Det planlagte strategidokumentet Strategisk kunnskapsgrunnlag for framtidig verdiskaping kan tenkes å ivareta dette. 9. Prioriterte planoppgaver I høringsutkastet er det vist en tabell med regionale planer som fylkeskommunene vil arbeide videre med: 10. Rådmannens vurdering og konklusjon Planstrategien beskriver viktige utfordringer for regionens utvikling og den gjensidige avhengigheten mellom storbyen, småbyene og distriktene. Rådmannen er enig i at en ny felles fylkesplan vil være et godt planverktøy uansett utfallet av regionreformen. Det kan være nyttig at dette arbeidet uansett igangsettes så snart planstrategien er vedtatt. Trondheims regionale rolle er viktig for videre utvikling i Trøndelag. Rådmannen er enig i at temaet tas bredt opp i ny felles fylkesplan. Trøndelags utfordringer i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv bør gis en bredere plass. Rådmannen anbefaler at det redegjøres nærmere for om/hvordan beskrevne utfordringer skal følges opp i videre planarbeid/strategier, blant annet: Videregående opplæring: Aktuelle planer for skolestruktur og innhold, fullført skoleløp, og eventuelle nye planbehov innen opplæringsområdet. Befolkning og bosetting: Planarbeid knyttet til regionale sentra og bærekraftig stedsutvikling. Transportutfordringene: Felles arealstrategi for Trøndelag som behandler arealbruk og utbyggingsmønster, handel/kjøpesenter og transportkonsekvenser. Regional transportplan bør i større grad enn tidligere utrede og prioritere overgang til miljøvennlig transport. Saksfremlegg - arkivsak 15/

10 Klima og energi: Strategier for overgang til fossilfrie energiløsninger innen ulike samfunnsområder, strategier for klimatilpasning og samfunnssikkerhet, miljøvennlige anskaffelser, holdningsskapende arbeid. Naturressurser og næringsutvikling: Vurdere sammenhenger mellom ulike delplaner. Det framgår av ovenstående at regional transportplan, slik denne nå er bygd opp, etter rådmannens mening må videreutvikles for å møte de utfordringene som planstrategien beskriver innen transportområdet. Blant foreslåtte temaplaner bør en arealstrategi for Trøndelag som grunnlag for ny regional transportplan prioriteres høyt. Regional planstrategi bør vise sammenhenger mellom utfordringer i ulike sektorer/ samfunnsområder, slik at det gis føringer for å finne løsninger på tvers. Rådmannen i Trondheim, Olaf Løberg Rådmann Sigmund Knutsen seniorrådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg: Høringsutkast - Regional planstrategi for Trøndelag. Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag Saksfremlegg - arkivsak 15/