Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet. Regional planstrategi for Trøndelag , høring

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 130 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Leif Roar Skogmo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Regional planstrategi for Trøndelag , høring Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal kommune mener at de utviklingstrekk, utfordringer og prioriteringer som er vist i forslag til regional planstrategi gir et godt grunnlag for det videre planarbeid i perioden. Kommunen ser det som viktig at det felles regionale planarbeidet mellom fylkene fortsetter og utvikles videre framover. Kommunestyret slutter seg ellers til rådmannens vurderinger i saksframlegget. Vedlegg: Høring - Regional planstrategi for Trøndelag Regional planstrategi for Trøndelag, høringsutkast. Saksopplysninger Nord-Trøndelag fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har sendt ut Regional planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag på høring med frist Selve høringsutkastet vedlegges, øvrige dokumenteter i saken finner du her: Dagens plan og bygningslov har ikke lenger krav om obligatorisk fylkesplan, men fylkeskommunen skal som regional planmyndighet utarbeide regional planstrategi en gang i hver valgperiode, og senest et år etter konstituering av fylkestinget. Fylkestingene i Trøndelagsfylkene har bedt om at det utarbeides en ny planstrategi og det foreliggende forslaget er utarbeidet som et felles dokument for begge trøndelagsfylkene. Høringsforslaget ble i juni d.å vedtatt sendt ut på høring av de daværende fylkestingene, de nyvalgte fylkestingene skal vedta planstrategien våren Gjeldende plan og bygningslov krever departemental godkjenning av

2 fylkenes planstrategier, regjeringens holdning nå er at den sentrale godkjenningen skal avvikles slik at planstrategien egengodkjennes av fylkestingene. Planstrategien skal omhandle hvilke planoppgaver som skal prioriteres ut fra hva vi i vår region anser som viktigst ut fra de utfordringer vi står overfor. Hvem som skal delta i utarbeidelsen av planene, formålet med planarbeidet og hvordan andre berørte parter skal involveres i planarbeidet er obligatoriske deler. For kommunene kan regional planstrategi bety et bidrag til eller forenkling av kommuneplanarbeidet. Initiativ til regionalt samarbeid om planoppgaver bør naturlig tas gjennom planstrategiene. Med hjemmel i Planlovens kap 6 skal det også utarbeides nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging: 6-1. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette skal følges opp i planleggingen etter denne lov og legges til grunn for statens deltaking. Nasjonale forventninger ble vedtatt ved kongelig res og kom etter at forslag til regional planstrategi ble utarbeidet og er således ikke med i høringsforslaget til regional planstrategi. De nasjonale forventningene har fokus på flg. tema: Gode og effektive planprosesser Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Arbeidet med Regional planstrategi sammenfaller i tid med planarbeid for en Regional transportplan for Midt-Norge som også er utsendt på høring. Utkast til Regional planstrategi for Trøndelag er mer kortfattet og mindre detaljert enn forrige planstrategi ( ) som både hadde en felles del og en fylkesspesifikk del. Den tar utgangspunkt i at Trøndelag lenge har fungert som en funksjonell landsdelsregion og har mange felles prosesser, planer, prosjekter og tiltak. Disse er i stor grad forankret i det felles planarbeidet som startet i 2004 med første felles fylkesplan. Et sentralt mål med hele prosessen var å styrke samhandling og samarbeid mellom aktørene i regionen: Bedre samhandling mellom distriktene, byene og Trondheim skal gjøre Trøndelag sterkere, og bidra til en balansert utvikling i hele regionen. Det er en gjensidig avhengighet mellom Trondheim som landsdelshovedstad, de andre byene og distriktene i Trøndelag. Trondheim trenger et livsdyktig omland og distriktene trenger en dynamisk landsdelshovedstad. Samhandling skal sikre balansert utvikling i hele regionen og siden første felles fylkesplan ble vedtatt i 2004 har trønderske aktører innen ulike samfunnssektorer utviklet stadig mer omfattende samarbeid. Planstrategien synliggjør en bredere forståelse av begrepet balansert utvikling, og peker på at en region i balanse kan forstås som en region hvor ulike samfunnsaktører samhandler til felles beste og hvor naboens suksess er et gode. Hver kommune eller aktør gis mulighet for å utvikle styrke gjennom egne fortrinn.

3 Utkast til Regional planstrategi peker på utfordringer innen 4 samfunnsområder: Befolkning, bosetting og kommunikasjoner Klima, energi og miljø Levekår, energi og miljø Arbeidsliv og næringsliv Som grunnlag for arbeidet med planstrategien og som hjelp også for kommunenes arbeid med sine planstrategier er det utarbeidet et omfattende faktagrunnlag; «Trøndelag i Tall» som er et vedlegg og grunnlag i arbeidet. Konkrete utfordringer for regionen som det pekes på er: Aldrende befolkning, færre yrkesaktive per eldre (aldersbæreevne) Endra boligbehov, etterspørsel av andre typer boliger og gjerne sentrumsnære Kommunikasjoner og regional utvikling Planstrategien skiller mellom ulike plantyper, Regionale planer vil være planer med prosesskrav etter plan og bygningsloven og er styringsdokumenter som beskriver prioriteringer og veivalg for regionens ønskede utvikling i et langsiktig perspektiv. Her forutsettes det aktiv medvirkning fra kommuner og regionale statsetater, samtidig som loven fastsetter at vedtatte regionale planer skal legges til grunn for deres virksomhet. I tillegg til de regionale planene utarbeider fylkeskommunene en rekke temaplaner, sektorplaner og strategidokumenter for ulike områder. Disse er ikke hjemlet i plan- og bygningsloven, men er forankret i eksempelvis særlover, stortingsmeldinger og egne fylkeskommunale vedtak. Her vil det være hensiktsmessig med en enklere planprosess, berørte aktører vil ofte være direkte involvert i arbeidet og flere høringsrunder vil derfor ikke tilføre vesentlig ny kunnskap eller relevante momenter. I andre tilfeller vil det vedtatte dokumentet først og fremst uttrykke fylkeskommunens prinsipielle standpunkt for på den måten å gjøre framtidig saksbehandling forutsigbar for omgivelsene. Det har ikke vært noe klart skille i benevnelsene for ulike plantyper for å skille mellom planer som behandles etter plan og bygningsloven og øvrige del/temaplaner, strategier og utredninger. Høringsutkastet anbefaler å rydde i begrepsbruken slik at Regional plan reserveres for planer som er utarbeidet og behandlet i tråd med plan og bygningslovens bestemmelser. Andre politisk vedtatte strategidokument som følges opp med tiltak, men som er resultat av enklere prosesser, benevnes Strategi. I fakta, utfordringer og muligheter for Trøndelag vises det til under tema Befolkning, bosetting og kommunikasjoner på befolkningsutviklingen i regionen med vekst i begge fylkene. Det er store geografiske forskjeller, Trondheim og nabokommunene herunder Stjørdal, har størst vekst, dernest kystkommunene Hitra, Frøya og Vikna med betydelig vekst takket være en ekspanderende havbruksnæring. Sentraliseringen er todelt, både innafor den enkelte kommune

4 med tilflytting til kommunesentrene, men den tydeligste utviklingen er fra distriktskommunene til mer befolkningstunge og sentrale områder. Innvandringen er viktig for veksten også i Trøndelag. Befolkningsprognosen fram til 2040 viser en noe lavere vekst enn landsgjennomsnittet (24 %) med vekst med 23 % for Sør-Trøndelag og 18 % for Nord- Trøndelag. Befolkningssammensetningen både nå og framover har betydelige ulikheter mellom de ulike områdene i regionen. Det er store kommunevise og regionale forskjeller i hvor mange i arbeidsdyktig alder det er pr. eldre (67+) både i dag og i framskrivningstallene. Utviklingen viser også endringer i boligbehovene både i forhold til at grupper som ungdom, eldre, tilflyttere og innvandrere ønsker enklere, mer sentral og mer lettstelt bolig og at det kreves mere i forhold til arbeidsmuligheter, attraktive tettsteder og bomiljø. Høringsutkastet peker også på at det har skjedd en betydelig utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsregioner i de seinere år hvor både viljen og mulighetene for pendling over lengre distanser har økt. Samtidig har mulighetene for fjernjobbing økt og Trøndelag ligger på landstoppen når det gjelder bredbåndsutbygging. Det er klare sentrale føringer om at areal og transportpolitikken må vektlegge at flere må benytte kollektive transportmidler framfor privatbil. Hvordan vi skal løse klimautfordringene er svært viktig også for samfunnsplanleggingen framover. Utbyggingsstrukturen, transportmengde, valg mellom ulike transportmidler og utvikling innen transportteknologi er viktige forhold som samlet og hver for seg blir sentrale ved valg av mål og strategier. I befolkningstunge områder vil det ikke være mulig å bygge seg ut av kapasitets- og miljøutfordringene som vil være resultat av å fortsette tilretteleggingen for personbiltrafikk uten at det innføres restriktive tiltak. Samtidig er landet og regionen svært ulikt, personbilen vil også framover være det naturlige transportvalget når sykkel og gange ikke er aktuelt i svakt befolkede områder uten godt kollektivtilbud. Regional transportplan for Midt-Norge videreføres hvor trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal samarbeider for å gi et koordinert innspill til Nasjonal transportplan. Ved en eventuell sammenslåing av trøndelagsfylkene bør det prioriteres en felles og mer detaljert transportplanlegging innenfor rammene av regional plan. Det er et langsiktig mål å gjøre Trøndelag til et lavutslippssamfunn, det er en utfordring å nå nasjonale og egne klimamål når utslippet i Trøndelag økte med 14 % i perioden og 35 % av klimagassutslippene stammer fra jordbruket. Tett dialog og samarbeid mellom mange aktører og ikke minst innbyggerne samt utvikling av ny miljøteknologi og framtidsrettede løsninger er prioriterte områder for å nå klimautslippsmålsettingen. Konsekvensene av økte utslipp er også viet betydelig oppmerksomhet i høringsutkastet. Økt ekstremvær vil være en vesentlig utfordring og gir økt risiko for uønskede hendelser framover. Avhengigheten av avbruddsfri strømforsyning, at veier, flyplasser og jernbane er intakte er særdeles stor. For Trøndelag og spesielt Nord-Trøndelag som matprodusent med ansvar langt ut over eget område, pekes det også på risikoen for utbrudd av dyresykdommer. Levekår, folkehelse og kultur er viktig i en helhetlig samfunnsplanlegging. Vi har betydelige utfordringer i forhold til folkehelse og det vil bli vurdert å utarbeide en ny felles regional plan for folkehelse, likeså en felles strategi for kulturområdet. Trøndelag har gode naturgitte forutsetninger for matproduksjon både til lands og til vanns. Regionen har flere komplette verdikjeder og det er viktig at disse opprettholdes og

5 videreutvikles, regional videreforedling gir stor sysselsettingseffekt. Innsats innen innovasjon, entreprenørskap, FoU og internasjonalisering vil være avgjørende for næringslivets konkurranseevne, omstilling og produktivitetsvekst. Ut fra disse prioriterte områdene er det foreslått følgende felles planoppgaver for Trøndelag for planperioden : Regionale planer: o Regional planstrategi o En ny felles fylkesplan for Trøndelag o Regional transportplan o Regional plan for folkehelse Regionale strategidokumenter/meldinger/utredninger: Vurdering: o Internasjonal strategi o Marin strategi Trøndelag o Reiselivsstrategi for Trøndelag o Felles strategier for kulturområdet o Klima og energistrategi (NT) o Klima og energiplan (ST) o FoU-strategi for Trøndelag o Strategisk kunnskapsgrunnlag for framtidig verdiskaping Høringsutkast for Regional Planstrategi for Trøndelag og Nord-Trøndelag er et viktig dokument med beskrivelse av utfordringer og muligheter og lister opp en rekke tema som bør løses gjennom planprosesser. Det er andre gang det utarbeides felles planstrategi, denne gang uten fylkesvise supplement. Planstrategien redegjør, etter rådmannens mening, godt for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer. Faktaheftet Trøndelag i tall vil også være et nyttig verktøy for kommunene i arbeidet med kommunal planstrategi. Langsiktige utviklingsmål kan oppleves som generelle og ikke så tydelige, men dette vil i sterkere grad komme i felles fylkesplan. Det redegjøres godt for prioriterte planoppgaver både i de ulike temaområdene og i egen oppsummering.