Saksframlegg. Trondheim kommune. TRØNDELAGSPLAN HØRINGSUTKAST Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak:

Transkript

1 Saksframlegg TRØNDELAGSPLAN HØRINGSUTKAST Arkivsaksnr.: 06/22808 Forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til at høringsutkastet til Trøndelagsplan med foreslåtte mål og strategier sendes på en bred høringsrunde. Etter høringsrunden utarbeides endelig forslag til Trøndelagsplan Det legges opp til behandling i bystyret i oktober 2008, samordnet med behandlingen i Trøndelagsrådet og de to fylkesting. Saksfremlegg - arkivsak 06/

2 Saksutredning: Bakgrunn Gjeldende felles fylkesplan for Trøndelag , Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett, ble vedtatt av bystyret og begge fylkesting høsten Formannskapet ga i møte sin tilslutning til Trondheim kommunes deltakelse i arbeidet med en ny Trøndelagsplan. Arbeidet med denne har vært til politisk behandling i flere trinn: I møte vedtok Formannskapet å legge den framlagte beskrivelsen av trender, og dokumentet Scenarier Trøndelag 2020 og dialogen rundt dette, til grunn for arbeidet med en regional planstrategi for Trøndelag. I møte behandlet formannskapet høringsutkast til regional planstrategi. Etter en høringsrunde ble forslaget til planstrategi bearbeidet og vedtatt i begge fylkesting og Trøndelagsrådet før jul Bystyret behandlet planstrategien i møte og sluttet seg til at denne danner grunnlaget for arbeidet med ny Trøndelagsplan Bystyret vedtok også tre merknader til saken. Det vises til bystyreprotokollen. Kort beskrevet har merknadene følgende innhold: 1. Kultur, bevaring av biologisk mangfold, eksisterende industri og rusforebygging for barn og unge innarbeides i planen. 2. Påpekning av at vi i planperioden også har en økning av unge i yrkesaktiv alder, at Norge har høy yrkesdeltakelse av begge kjønn og ulike aldersgrupper, at etterspørselen etter arbeidskraft gjelder ulike fagarbeidergrupper, at flere befolkningsgrupper i større grad kan bli yrkesaktive. Videre ønsker bystyret egen omtale av innvandrere og arbeidsliv, deltid/heltid-problematikken og rekruttering til arbeidslivet. Bystyret ønsker også en nasjonal og regional plan for vindkraft, større utnytting av bioenergi, og et regionalt initiativ med sikte på større bevilgninger til forskning og universitet. 3. Bystyret konstaterer at Trondheim og resten av landsdelen er gjensidig avhengig av hverandre. I et nasjonalt og internasjonalt perspektiv er det like åpenbart at sentraliseringen også truer Trondheim, og at dette i sin tur er en av de viktigste truslene mot utviklingen i hele Trøndelag. Planen må derfor omfatte tiltak som har som formål å styrke Trondheims rolle som universitetsby, teknologityngdepunkt og kultur- og servicesenter for hele landsdelen. De store kunnskapsinstitusjonene, næringsliv, kommune og statlige sektormyndigheter kan med fordel involveres mer i samhandlingsprogrammene og neste rullering av planen. Beskrivelse Den regionale planstrategien hadde som hovedformål å avklare hva som oppfattes som Trøndelags viktigste utfordringer og muligheter framover. Behandlingen av planstrategien konkluderte med følgende hovedutfordringer, som dermed blir de prioriterte planområder for Trøndelagsplanen og det videre samarbeidet i Trøndelag: Klima som utfordring og mulighet Energi produksjon og anvendelse Arbeidskraft demografiske og samfunnsmessige utfordringer Forskning og utvikling (FoU) utvikle fortrinn Bruk av naturressurser i et bærekraftig perspektiv Attraktivitet, livskvalitet og helse i bygd og by Kommunikasjoner interne og eksterne forbindelser Saksfremlegg - arkivsak 06/

3 Trøndelagsplanen har som hovedformål å avklare felles mål og strategier for å kunne møte disse utfordringene, og utnytte mulighetene innenfor disse områdene. Det ble opprettet egne temagrupper for hvert av de sju planområdene med deltakelse både av egne og eksterne fagpersoner/representanter. Disse har hatt i oppgave å utarbeide mål og strategier for hvordan utfordringene innen planområdet skal møtes og hvordan mulighetene skal utnyttes. Gruppene, som ble satt sammen med tanke på relevant kompetanse og representasjon, har hatt 6-8 medlemmer, som i tillegg til egen kompetanse også bringer med seg sitt eget nettverk. De har også hatt ansvar for å involvere andre aktuelle partnere. Gruppene startet arbeidet med et felles seminar 10. januar og hadde frist til 7. mars. To av temaene har to mål, de øvrige har ett hver. Det er 5-7 strategier under hver tema. Dette er en klar forenkling i forhold til gjeldende plan. Hensikten har vært å lage en oversiktlig og strategisk regional plan for de utfordringer det er viktigst å arbeide sammen om videre. Det understrekes at utforming av konkrete tiltak som skal til for komme fra strategi til handling ikke har vært en del av oppdraget i denne omgang. Formulering og avklaring av tiltak er tenkt å være neste skritt. Det er til dels en bred spredning på problemstillinger/tema under de hvert av de sju planområdene, samtidig er det flere tema som har tilknytning til mer enn ett planområde. En av gruppene har ansvar for planområdet klima, samtidig har alle gruppene hatt ansvar for å behandle relevant klima-/miljøproblematikk i tilknytning til eget planområde. I prosessen er det lagt stor vekt på god koordinering mellom tema og grupper. Høringsdokumentet går til behandling i Trøndelagsrådet, fylkestingene og formannskapet. For å spare tid og for å få en mest mulig lik prosess i begge fylker og Trondheim kommune, sendes dokumentet samtidig ut til kommuner og andre offentlige og private høringsinstanser. Endelig høringsfrist er 1. juli Trøndelagsrådets behandling, samt politiske vedtak i fylkestingene og Trondheim formannskap, ettersendes, og disse vedtakene utgjør en del av grunnlaget for uttalelsene. Under høringsperioden vil det bli holdt en rekke møter, blant annet med kommunene gjennom regionrådene. Som tidligere vil en også benytte anledningen til å ta opp relevante tema i planen når ulike aktører eller nettverk samles. Planforslaget vil bli bearbeidet på grunnlag av disse prosessene og høringsuttalelsene, og endelig forslag vil bli fremmet for politisk behandling. Det legges opp til vedtak av ny Trøndelagsplan i bystyret og begge fylkesting i oktober. Ny planlov trer ikke i kraft før i 2009, og bestemmelsen om statlig godkjenning av planen gjelder derfor fortsatt. Noen problemstillinger og vurderinger Et grunnleggende element i samarbeidet i Trøndelag har vært den gjensidige forståelsen av at byen trenger et livskraftig omland og at distriktene trenger en sterk og dynamisk by. Samtidig er det for rådmannen viktig å understreke at Trondheim som regionens storby står overfor store utfordringer i en nasjonal konkurransesituasjon. Uten en sterk og konkurransedyktig storby vil utviklingen mot redusert bosetting og sysselsetting i distriktene forsterkes. Dette gjelder også i forhold til de sju hovedutfordringene som behandles i forslaget til Trøndelagsplan, hvor det på nasjonalt plan foregår er en rekke diskusjoner som vil ha betydning for utviklingen i Trøndelag. Bl a gjelder dette innen klima og energi, forskning og utdanning, samferdsel, hvor byene og regionene konkurrerer om sentrale myndigheters beslutninger og ressurser. Klimautfordringene og bærekraftig utvikling har fått en framtredende plass i planutkastet. Dette har til dels påvirket hvordan en innenfor de øvrige områdene har vinklet perspektivene for videre utvikling. Spenningsforholdet mellom vekst og bærekraft kommer til syne innenfor flere områder. I denne sammenhengen er det viktig å peke på at bærekraftbegrepet rommer flere aspekter, det økonomiske og Saksfremlegg - arkivsak 06/

4 sosiale elementet i tillegg til det økologiske. Det er derfor mulig å satse offensivt på utvikling i Trøndelag uten å bryte med målsettingen om reduserte klimautslipp. Det som blir vesentlig er hvilken tilnærming og hvilke strategier som velges. Verken planstrategien eller forslaget til Trøndelagsplan har drøftet hva som ville være den mest bærekraftige regionale utvikling med hensyn til bosettingsmønster og sysselsetting, men har tatt for gitt det politiske utgangspunktet om at det skal være en balansert bosetting i hele Trøndelag. I Trondheim og storbyregionen, men også i øvrige byer og tettsteder er fortetting den strategien som gir minst mulig arealforbruk, transportbehov og energiforbruk. Dette er hovedanliggendet under bl a Naturressurser, strategi 4, og også Kommunikasjoner, strategi 3. De største utfordringene på dette området er å utvikle grep som er interkommunale, og som greier å se helheten i en byregion, begrenser bilbruk og som tilrettelegger og muliggjør et godt kollektivtransporttilbud. Men målsettingen om mer energieffektiv og miljøvennlig transport må over tid gjelde alle deler av Trøndelag, dersom klimautfordringene skal tas på alvor. I forhold til mest mulig effektive og miljøvennlige godstransportløsninger er også den framtidige utviklingen av en ny regional godsterminal et svært viktig tema, jfr Kommunikasjoner, strategi 1. Strategi for behandling av handelsetableringer i gjeldende felles fylkesplan er overført likelydende til teksten under strategi 4 i kapitlet om naturressurser. Det er grunn til å understreke at Miljøverndepartementet gjennom forslag til ny rikspolitisk bestemmelse signaliserer at det er viktig å skjerpe intensjonene om å unngå økt bilbruk og å prioritere handelsutvikling i eksisterende by- og tettstedssentra. Regionale myndigheters ansvar for å avklare etablering av handelsvirksomhet utenfor sentrumsområdene skal ha dette som siktemål. Et annet forhold som kan komme til å skape diskusjon i tilknytning til planen, er hvordan det videre samarbeidet i Trøndelag vil endre karakter som følge av prosesser i tilknytning til region- og forvaltningsreformen. Regjeringens forslag til forvaltningsreform har i de senere årene vært imøtesett med betydelige forventninger. Dette på grunnlag av de tre regjeringspartienes landsmøtevedtak og Soria-Moriaerklæringen. Trondheim har vært den av storbyene som med størst tydelighet har gått inn for en nasjonal reform med store folkevalgte regioner - under bestemte forutsetninger. Trondheim har gått inn for etablering av en stor midt-norsk region bestående av begge trøndelagsfylkene og med invitasjon til kommuner i Nordmøre, Nord-Østerdal og Sør-Helgeland om å slutte seg til. Hovedbegrunnelsen for dette har vært betydningen av å etablere motmakt i forhold til sentraliseringen rundt Oslo og det sentrale østlandsområdet. At Trøndelag fortsatt vil komme til å bestå av to fylkeskommuner, legger premisser for det langsiktige perspektivet for samarbeid. Trondheim har de siste årene snakket mye om Trøndelag, og tilsvarende mindre om Sør-Trøndelag. Innenfor flere områder vil et nært samarbeid i Trøndelag fortsatt være av viktighet. Det er likevel grunn til å tro at samarbeidet framover vil bli mindre rettet mot felles tiltak/prosjekter. Samarbeidet kan bli mer orientert om politiske tema, med fokus på samordnet innsats i forhold til sentrale myndigheter i saker som har betydning for Trøndelag som helhet. Og da vil felles mål og strategier innen for de sju temaene klima, energi, arbeidskraft, FoU, naturressurser, kommunikasjoner/transport og regionens attraktivitet, stå sentralt. Både Trondheim og de to fylkeskommunene vil tape i den nasjonale og regionale konkurransen dersom en ikke videreutvikler en slik samhandling. I dette ligger den nye Trøndelagsplanens mulighet for levedyktighet, til tross for endrede samarbeidskonstellasjoner. Det foregår for tiden også en diskusjon om Trøndelagsrådets framtidige sammensetning og rolle, og det vil være naturlig å se disse spørsmålene i sammenheng. I en planprosess med tre selvstendige parter, og med ulike eksterne aktører involvert, vil det nødvendigvis Saksfremlegg - arkivsak 06/

5 bli inngått kompromisser. Etablering av konsensus krever at alle parter strekker seg i forhold til sine primærstandpunkter. Rådmannen er fornøyd med helheten i høringsutkastet, og mener at de mest sentrale utfordringer som regionen står overfor er behandlet gjennom planstrategien og nå i høringsutkastet til ny Trøndelagsplan. Rådmannen er også tilfreds med at Trondheim og byens viktige institusjoner er behandlet i høringsutkastet som helhet og innen de fleste planområdene. Trondheims betydning for hele regionens framtidige utvikling i forhold til kompetanse og FoU, arealbruk og byvekst/fortetting, mer miljøvennlig transport og det totale kultur- og tjenestetilbudet er framhevet. Bystyrets flertallsmerknad 3 i vedtaket om den regionale planstrategien ( ) anses som ivaretatt. Rådmannen anser også at bystyrets øvrige merknader i betydelig grad er ivaretatt i høringsutkastet. Rådmannen understreker at arbeidskraftutfordringen har både kort- og langsiktige perspektiver, hvor det handler både om å redusere behovet for tilgang på arbeidskraft, og øke tilgangen på arbeidskraft. Et hovedfokus ligger på hvordan vi kan mobilisere og optimalisere utnyttelsen av den arbeidskraften vi har - og vil ha - tilgjengelig i Trøndelag (jfr strategi 1, 3, 4 og 5), mer enn på innvandring og import av arbeidskraft (strategi 2). Sentrale elementer vil da være organisering/effektivisering av arbeidet i bedrifter og offentlig virksomhet, hvordan arbeidet kan organiseres mellom kommuner og mellom 1.- og 2.- linjetjenester, og hvordan en kan ha et samfunnsperspektiv på fordelingen av arbeidskraft mellom næringer/bransjer. Hva er potensialet for, over tid og ved hjelp av nye teknologiske løsninger, å frigjøre arbeidskraft og forskyve denne over til mer arbeidskraftintensive bransjer/tjenester? Fokus bør rettes mot samfunns- og tjenesteområder som er både nødvendige og krevende, og hvor vekst og utvikling ikke kan baseres utelukkende på markedskreftene. Hvordan kan denne type utfordringer, som er nasjonale og til dels internasjonale, møtes lokalt og regionalt? Forskning og utvikling handler om å utvikle byens regionens fortrinn. I en regional plan ligger hovedvekten på utviklingen av høyere utdanning og forskning. Samtidig er det av stor betydning at plattformen er god. Det ligger et betydelig potensiale i å utvikle kompetansen både hos barn/unge og i befolkningen som helhet. Her er ikke bare universitet/høgskoler/videregående skoler av betydning, men også grunnskolen og voksenopplæringen er viktig i et slikt helhetlig perspektiv, hvor også koblingen til næringsliv og forskning står sentralt. Konklusjon Arbeidet med den nye Trøndelagsplanen er i god framdrift, og det er utarbeidet et felles forslag til mål og strategier for å møte de viktigste utfordringene som regionen står overfor i årene som ligger foran. De tema som er av særlig viktighet for Trondheims utvikling, sett i relasjon til regionen i årene framover, er behandlet i høringsutkastet. Rådmannen anbefaler at formannskapet slutter seg til at de foreslåtte mål og strategier i høringsutkastet til Trøndelagsplan sendes på høring. Synspunkter framkommet i høringsrunden vurderes før utarbeidelse av endelig forslag til Trøndelagsplan Det legges opp til behandling i bystyret i oktober 2008, samordnet med behandlingen i Trøndelagsrådet og de to fylkesting. Saksfremlegg - arkivsak 06/

6 Rådmannen i Trondheim, Gerhard Dalen kommunaldirektør Sigmund Knutsen rådgiver Vedlegg: Trøndelagsplan Høringsutkast. Saksfremlegg - arkivsak 06/