Energiselskapets kundemagasin

Transkript

1 Energiselskapets kundemagasin Oppdatert pr november 2015 Vårutgaven 2016 Vinn ein dab-radio! NR 2. HAUSTUTGÅVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Støttespiller for de store anledninger FOTO NEDE T H: FRODE NÆSVOLD ØVRIGE FOTO: STEIN G. LANDE Røros E-verk har vært støttespiller både for musikkspillet Elden og NM på ski og sørget for sikker strømforsyning. Se side 8 9 Godt rustet til nye utfordringer FOTO: STEINAR BLEKEN Et lovendringsforslag kan få konsekvenser for organiseringen av energi selskapene i fremtiden. Men med lokal forankring, solid økonomi, kompetente og dyktige medarbeidere er Bindal Kraftlag SA godt rustet til å møte utfordringene. Fokus på sikker straumforsyning Hemsedal Energi har fokus på sikker straumforsyning og god beredskap. Selskapet har tilsette med god lokalkunnskap og lang erfaring i bransjen. Sjå side 8 9 FOTO: LARS HOFSTAD Færre kommunar du 660 kr for mykje? 5 Krev pengar når straumen blir Vinn ein dab-radio! Vinn ein dab-radio! NR 2. HAUSTUTGÅVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP NR 2. HAUSTUTGÅVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP FOTO: ESPEN MOLAND, RLK Sørfjorden i Rødøy bygges ut Endringar i kraftbransjen Dersom kravet om at alle energiselskapa må skilja sterkare mellom nett- og anna verksemd, gjennom eit lovpålagt selskapsmessig og funksjonelt skilje, vil kraftlaga i Austevoll, Fusa, Tysnes og Fitjar vurdera å etablera eit felles nettselskap. Sjå side 8 9 Sikker straumforsyning Skjåk Energi satsar på sikker straumforsyning og på fiber til innbyggjarane i Skjåk. Det krev tilsette med kompetanse på ei rekkje fagområde. Sjå side 8 10 Kraftanleggene i Sørfjorden i Rødøy skal være i drift i Utbygging ble besluttet i april i år, og prosjektet er i rute før det krevende anleggsarbeidet de neste fire årene. Her legges det ut fiberkabel. Se side 8 9 ALLE FOTO: ELIN ANITA ERSTAD FOTO: PER STEINAR LØKKEN Færre kommunar du 660 kr for mykje? 5 Krev pengar når straumen blir Færre kommunar du 660 kr for mykje? 5 Krev pengar når straumen blir Et utvalg selskaper med egne sider Vår Energi er en viktig kanal i vårt informasjonsarbeid Andres Sætre Tinn Energi AS Les flere anbefalinger

2 NR 1. VÅRUTGAVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Kvalitet til dine kunder bygger omdømme Vår Energi er utviklet som et høykvalitets magasin om kraft, energi, miljø og klima for everkenes husholdningskunder. De siste årene har det skjedd en utvikling med større behov for eksponering, profilering og identifisering av kraft- og energiselskapene ut mot kundene. Magasinet har gjennomgått en betydelig layout- og innholdsmessig oppgradering den senere tid. I forkant av hver utgivelse inviterer vi deltagende selskaper til utveksling av relevante ideer og redaksjonelle temaer. I kombinasjon med en aktiv og kompetent redaksjon som følger nyhetsbildet, gir dette et styrket innhold av oppdaterte og relevante forbrukernyheter. Tilbakemeldingene på dette samarbeidet har vært meget gode, det øker nytteverdien for selskapenes nettkunder. Vår Energi benyttes i dag av et førtitalls selskaper som verktøy i kundekommunikasjon og informasjonsarbeid. Antallet deltakende selskaper er økende. Vår Energi er utviklet for å fylle dette kommunikasjonsbehovet og gi husholdningskunder og andre sluttbrukere nytteverdi knyttet til energi-, klima- og miljøspørsmål. I hver utgave av Vår Energi gis det råd og tips til forbrukerne om riktig bruk av energi brannsikring juss bransjesammenhenger ny teknologi i hjemmet og bedriften Kvalitet til dine kunder Videre adresserer magasinet nettselskapenes rolle i lokalsamfunnet og adresserer aktuelle problemstillinger rundt hvordan kraftmarkedet fungerer, strømforbruk, nettleie, forklaring av strømfakturaen, etterisolering av bolig, informasjon fra DSB, energisparing, energimerking av bolig med mer. Redaksjonen i Vår Energi har solid kompetanse om bransjen og dens problemstillinger, og evner å skrive om dette på en enkel og lettfattelig måte for forbrukerne. Vår Energi med lokal forankring Du kan benytte deler av forsiden og et antall sider inne i magasinet til å kommunisere dine budskap ut mot dine kunder, i ditt nettområde. Redaksjonen i Vår Energi kan bistå med dette arbeidet. Stadig flere selskaper velger å benytte egne sider i magasinet for å kommunisere eget budskap. Hvem er målgruppen Husstandene og næringskunder i selskapets nettområde vil få Vår Energi levert i postkassen. Vår Energi er utformet slik at det gir interessant stoff for hele familien. Utgivelse to ganger i året Vår Energi kommer ut to ganger i året vår og høst. Nynorsk eller bokmål Du kan velge målform. Velprøvd konsept Energiselskapene har benyttet Vår Energi ut mot sine kunder helt fra 1982 (under navnet Elkontakten de første årene). Magasinet framstår som attraktivt og framtidsrettet, og vi mener Vår Energi er et godt kanalvalg for ditt selskap. Vi kan ta hele jobben Energi Forlag kan utføre hele produksjonen for deg til avtalt pris, eller du kan utføre deler av produksjonen selv: Abonnenter nasjonal utgave: krever ingen aktivitet (Energi Forlag ordner alt) Gjør boligen din smart Styr lys, varme og alarm fra telefonen eller nettbrettet. Spar strøm, penger og miljø. Se side 4 Strømmen blir borte 2 Fornybar landskamp 6 Honningkrukke 10 Her er Apple Watch 16 Unngå brann 12 Vårutgave 2015 ILLUSTRASJON: RYTIS DAUKANTAS Byråkrati gir økte kostnader Myndighetene vil skille ut everkenes nettvirksomhet, som vil gi økte kostnader for deg og meg. Se side 2 Abonnenter nasjonal utgave med logo på forsiden: du leverer oss din logo Abonnenter med egne sider, forside og sider inne i magasinet: du kan overlate hele jobben til Energi Forlag eller alternativt bidra med foto og tekst (se egen mal) Nettside og pressemelding Du får også tilsendt forslag til pressemelding til bruk i lokalpressen og en bladbar PDF versjon til bruk på egen nettside. Du får før hver utgivelse tilsendt et avtalt antall eksemplar for intern distribusjon. Distribusjonen til dine nettkunder tar vi hånd om. Hva koster det å delta Prisen for å nå hver enkelt husstand i ditt nettområde er kr 6,20 per eksemplar. Dette er langt lavere enn prisen på et frimerke! Ved egen logo på forsiden eller egne sider i magasinet, gjelder følgende priser: Logo på forsiden av magasinet kr Bytte av forside og egen logo kr Bytte av én side i magasinet kr Bytte av to sider i magasinet kr Bytte av ytterligere sider etter avtale. FOTO: YURCHYKS/SHUTTERSTOCK.COM Les om framtidens strømnett 16 Høstutgave 2015 Materiellinnsending: Kontaktperson i Vår Energi: Kontaktperson i Vår Energi-redaksjon: Anette Stabenfeldt Bård Knutsen / Tor Gjendem / varenergi@energi-nett.no bard.knutsen@energi-nett.no tor.gjendem@energi-nett.no 2

3 Kommentarer fra deltagende selskaper For eit mindre everk som Hemsedal Energi er Vår Energi eit viktig magasin som vi har vore med på i fleire år. Magasinet tek opp dagsaktuelle tema, og vi kan også få ein lokal profil på innhaldet med eiga lokal forside og lokale sider inne i magasinet. Vår Energi er ein viktig og nyttig kanal for Hemsedal Energi i informasjonarbeidet vårt overfor kundane våre. Per Gunnar Markegård, dagleg leiar Hemsedal Energi KF Hardanger Energi AS er, som alle andre nettselskap i Norge, pålagt å sende ut skriftleg informasjon til sluttkunde om ulike tema kvart år. Vår Energi hjelper oss med dette på ein kostnadseffektiv måte. I tillegg til pliktig informasjon, får kunde også annan relevant informasjon i dette magasinet. Vår Energi er eit fleksibelt magasin, der me sjølv styrer mengd av eigeprodusert materiale, ev går for ei standardutgåve. Per Sigurd Hegerland, marknadssjef Hardanger Energi AS Vår Energi er et flott kundemagasin med tidsriktige tema som blir formidlet i et kundeperspektiv. Dette i tillegg til at det er en kostnadseffektiv måte å sende informasjon på til kundene er hovedgrunnen til at Ymber AS benytter bladet Vår Energi som en del av vårt informasjonsarbeid. Ymber AS er spesielt fornøyd med oppfølgingen vi får underveis fra redaksjonen når innholdet skal utarbeides. Jim Bratland, markedsjef Ymber AS Repvåg Kraftlag har vært med på kundemagasinet Vår Energi i mange år fordi det tar opp flere nødvendige og relevante temaer for våre kunder. I tillegg kan vi komme med innspill på saker til redaksjonen og samtidig delta på egne lokale sider i magasinet. På de lokale sidene velger vi tidsriktige og aktuelle temaer fra kraftlaget som er viktig for våre kunder å vite om. Kombinasjonen papir og nettutgave av Vår Energi bidrar til økt oppmerksomhet og nytteverdi for våre kunder. Oddbjørn Samuelsen, elverksjef Repvåg Kraftlag SA Mal for egne sider I utgangspunktet skal selskapene selv bidra til sine kundesider med bilder og tekstforslag. Disse må være av god kvalitet og i henhold til mal. Krav til tekst Skriv konklusjonen/ingressen først (maks 200 tegn inklusive mellomrom) Forslag til tittel må inneholde maks fem ord med i alt 30 tegn inklusive mellomrom Skriv deretter stoffet og start med det viktigste (maksimalt 2400 tegn inklusive mellomrom) Skriv kort og utelat alt som ikke må med Krav til bilder Benytt gjerne bilder av mennesker i aktivitet (i deres miljø) Ta mange bilder Sørg for at bildene er teknisk gode (skarpe og med belysning rundt øyne) Skriv kort (bildetekst) om hvor bildet er tatt/hva bildet illustrerer Husk å få med navn (i rekkefølge) på alle bilder med flere personer Praktiske krav Tekster leveres i word-format Bildene må være høyoppløste (300 PPI) Logo leveres vektorisert i EPS- eller PDF-format. Bistand Vår Energis redaksjon kan bidra med råd og redigering Redaksjonen kan også formidle kontakt med journalist som etter nærmere avtale kan bistå Ta gjerne kontakt med redaksjonen i Vår Energi ved spørsmål 3

4 Eksempler på selskapers egne sider FOTO: REINERT AARSETH På jobb i trafo Ørnes. På bildet Verner Nilsen og Daniel Tvenning Andersen. Godt arbeidsmiljø Selskapet har i mange år hatt et godt arbeidsmiljø med kort avstand fra ledelse til montør. Dette har gitt oss gjennomgående lavt sykefravær og en dynamisk stab som stiller opp når det er behov. FOTO: BÅRD SELFORS Krevende nett Meløy Energi drifter et krevende nett. Likevel holder selskapet en lav nettleie. Leder Endring av energiloven KRAFTSELSKAPENE, OG SPESIELT de små, står foran store utfordringer fremover for å tilpasse seg de nye foreslåtte endringene i energiloven som er under behandling. Forslaget stiller krav om at selskapene må skille ut nettet i eget aksjeselskap. For Meløy Energi vil dette bety en årlig merkostnad på ca. 1,5 millioner kroner på grunn av økt administrasjon. Det har vært og er en stor debatt om hvordan en best kan organisere energiforsyningen fremover. Her er det selvsagt ulike meninger, men det som er sikkert er at forslaget vil fordyre driften. Det er ikke noen overraskelse at noen politikere vil ha bort de små energiverkene, og derfor foreslår de at nettet skal skilles ut slik at det blir lettere å selge. Hva ville de tenkt, de fremtidsrettede politikerne i Meløy som var med på å danne Meløy kommunale elektrisitetsverk i Den gang var det få i Meløy som hadde elektrisk strøm, og utfordringene var mange, men handlekraften var stor. Meløy Energi er et selskap med 30 ansatte som har kundene i fokus og er opptatt av god leveringssikkerhet og service. Håpet er at fornuften vil seire til slutt, og at Stortinget fatter en positiv beslutning også for de mindre energiselskapene i Norge, slik at selskap som Meløy Energi kan bestå som i dag. Karsten I. Hansen Administrerende direktør Drifter et krevende nett Meløy Energi drifter et krevende nett. Området er på 874 kvadratkilometer og delt opp av tre fjorder som splitter landskapet fra vest. Det er 110 km bilvei fra nord til sør. MELØY ENERGI AS linjenett koster årlig rundt 35 millioner kroner å drive. Dette inkluderer leie til overliggende nett med 5,0 millioner kroner og eiendomsskatt på 1,2 millioner kroner. Vi hører ofte: «Nettleia er jo altfor høy.» Men kunden må huske på at staten nå tar over 15 øre for hver kilowattime i avgift. Dette er som med bensinprisen: Vi får ikke lov å vise det særskilt på fakturaen, sier økonomisjef Einar Rosting (bildet). Han forteller at Meløy Energi har 324 km høyspent og 309 nettstasjoner, som fordeler strøm til ca sluttbrukere. Én tredel av disse har forbruk under 8000 kwh i året. I 2012 hadde til sammenligning Nordlandsnett AS 994 km høyspent og 1094 under stasjoner fordelt på sluttbrukere. Det betyr i praksis at de har ca. 100 prosent flere kunder per transformator enn det som er tilfellet hos Meløy Energi: Sett ut fra en slik betraktning så har vi hentet inn andre besparelser, da nettariffen vår ikke er tilsvarende høyere. Lavspent arbeid på Åmnes. I stolpen Jan Erik Risvik, sammen med montør Crister Myrvang. Rosting legger vekt på at den spesielle topografier med fjorder, øyer og spredningen av transformator kiosker gjør det viktig med lokalkunnskap for å lete opp og komme til vitale strømforsyningspunkt ved uvær og lignende. I de tilfeller det meldes om ekstremvær, kalles ekstramannskaper inn for å stå i beredskap hvis noe skjer. Dette gjelder spesielt ved jul, nyttår og påske. Hvordan organiseres kommunikasjon med kundene i en ekstremsituasjon? Det er viktig å ringe oss på vårt vaktnummer hvis du oppdager skader eller brann i linjenettet vårt. Du som kunde kan også nå oss på facebook og epost vakt@meloyenergi.no. Kundesystemet kan sende ut meldinger om driftsforstyrrelser på SMS til alle kunder som har gitt oss mobilnummeret. Det er noe vi oppfordrer alle til å gjøre! sier Rosting. På tross av et stort og krevende dekningsområde holder Meløy Energi en relativt lav tariff. Hva er hemmeligheten? At selskapets 30 ansatte kan være fleksible med hensyn til arbeidsoppgaver, og sette inn ressursene der behovet oppstår, er særdeles viktig for kostnadsbruk og service overfor kunden. I tillegg kommer lokalkunnskapen, som sikrer rask og effektiv feilsøking og retting. Det har også vært utvist nøkternhet i innkjøp av utstyr. Brukstiden har vært høy, og ofte har levetiden for en del utstyr overskredet forventinger, og dermed også utsatt nykjøp, sier Einar Rosting. Fakta om nettet 110 km bilvei Øra i Nord til Åmøyhamn i sørvest Åtte øyer uten fastlandsforbindelse Ågskaret forsyningsområde har også fergeforbindelse Tre større fjorder deler opp vårt nettområde Kostnader til skoging: 1,5 2 millioner kroner årlig FOTO: REINERT AARSETH Hva går nettleien til 36 % 11 % 53 % Meløy Energi Stat/kommune Nordlandsnett Mens gjennomsnittlig nettleie i Nordland er 36,8 øre, så tar Meløy Energi 35,5 øre inklusive offentlige avgifter og skatter. Ny teknologi Meløy innførte ny teknologi for innsamling av målerverdier allerede i I dag er den nye teknologien fullt utbygget og kan allerede møte de fleste av morgen dagens krav til innsamling av måler verdier. De fleste nettselskapene har ennå ikke startet opp. Myndighetenes frist er Meløy Energi AS har 890 km linjenett og 309 nettstasjoner. Dette er fordelt på ca 4600 kunder, som samlet forbruker ca 130 millioner kilowattimer. Forbruket tilsvarer ca 5200 normale eneboliger. Ca 50 prosent av dette benyttes i næring. Linjenettet er spredt utover en kommune der det tar ca1,5 time å kjøre fra Øra i nord til Åmøyhamn i sør. Samme tid som det tar å kjøre fra Ørnes til Bodø! Det tar også samme tid fra Ørnes til Bolga med båt. FOTO: REINERT AARSETH For et distriktsverk som Tinn Energi med et stort og utstrakt distribusjonsområde er det viktig å kommunisere aktuelle og tidsriktige temaer til våre kunder. I tillegg kan vi bidra med innspill til redaksjonen på de nasjonale sidene og regionale sidene. Redaksjonen i Vår Energi har solid kompetanse om bransjen og dens problemstillinger og evner å skrive om dette på en lettfattelig måte for kundene til Tinn Energi. Samtidig kan vi kommunisere egenprodusert stoff på de lokale sidene som styrker nytteverdien og oppmerksomheten ovenfor våre kunder. Vi har vært med på Vår Energi over flere år, og magasinet er i stadig positiv utvikling, og er en viktig kanal i vårt informasjonsarbeid. Andres Sætre, daglig leder Tinn Energi AS FOTO: TORILD LOHNE Leiar Fleire trugsmål EI STABIL OG sikker straumforsyning er ein føresetnad for eit velfungerande samfunn. Styresmaktene og energiselskapa har sterkt fokus på korleis desse kan møtast. Trugsmåla mot energiforsyninga kan delast inn i tre hovudkategoriar: alvorlege tekniske feil i vitale komponentar, lengre utfall i samband med naturhendingar og målretta angrep mot fysiske installasjonar eller IKT-system. Kraftforsyningens Beredskapsorganisasjon skal komme i funksjon ved alvorlege hendingar som kan utgjere eit trugsmål mot energiforsyninga. Denne organisasjonen er leia av Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), og alle energiselskapa er ein del av beredskapen. Dessutan vil andre etatar komme til hjelp ved behov som til dømes Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, Forsvaret og Norsk Senter for Informasjonssikring. Det norske straumnettet har gjennomgåande god motstandsevne mot utfordringar som kan oppstå. Dette er eit resultat av eit langsiktig arbeid blant selskapa og styresmaktene. I ei tid der økonomisk effektivitet er i fokus, må likevel beredskapsdimensjonen i energi forsyninga aldri gløymast. Bernt Grimstvedt Administrerande direktør Straumen i samfunnet Straumforsyninga er fundamental for ei rekkje samfunnsfunksjonar, og vi vert meir og meir avhengig av sikker straumforsyning. AVBROT PÅVERKAR VIKTIGE samfunnsfunksjonar og einskilde kundar. Særleg utsette er helseinstitusjonar, telekommunikasjon, produksjonsverksemder, betalingstenester og kommunaltekniske installasjonar som vatn og avlaup. Vi har sikker straumforsyning i fokus kvar einaste dag. Gjennom kontinuerlige investeringar og vedlikehald av straumnettet meiner vi at den generelle statusen til nettet vårt er særs bra ut ifrå dei ressursane kraftlaget har til rådvelde, seier administrerande direktør Bernt Grimstvedt i Fusa Kraftlag. I tillegg har kraftlaget mobile straum aggregat som kan forsyne eit avgrensa område ved behov. Å garantere 100 prosent sikker straumforsyning er ikkje mogeleg. Feil kan oppstå, både i vårt eige nett og i overliggjande nett. I tillegg kan store nedbørsmengder på kort tid føre til lokale problem i einskilde bygg og installasjonar, seier Grimstvedt. Dette opplevde fleire kundar i oktober i fjor i samband med flaumen i Sævareidvassdraget. Kritisk viktig for oppdrettsnæringa. Oppdrettsnæringa er viktig i Fusa. Smoltproduksjon er særs avhengig av stabil straumtilførsel. Fleire slike anlegg har difor eige straum aggregat, mellom andre Sævareid Fiskeanlegg. Verksemda Vi opplever Fusa Kraftlag som eit påliteleg og ansvarsfullt nettselskap, sier Gustav Folkestad (til venstre). Bernt Grimstvedt meinar at ei stabil og sikker straumforsyning er ein føresetnad for et velfungerande samfunn. er ei av Noregs største smoltprodusentar med 17 tilsette og ein årleg produksjon på heile 8 millionar smolt. Dagleg leiar Gustav Folkestad ved Sævareid Fiskeanlegg karakteriserer stabil straumforsyning som «kritisk viktig». Dette gjeld oksygentilførsel til driftsvatnet i smoltkara, drift av vasspumper, oppvarming av vatn og utlufting av karbondioksyd i vatnet. I tillegg er smolten var for brå endringar i lyssetjinga. Alle desse funksjonane er avhengige av straum. Dersom til dømes oksygentilførselsen sviktar, kan det få fatale konsekvensar for fleire hundre tusen smolt i løpet av 30 minutt, seier Folkestad. Fiskeanlegget har investert i tre dieselaggregat som kan sikre kritiske funksjonar når straumnettet fell ut. Dette gjev god generell tryggleik. Kortvarige utfall er faktisk den største utfordringa. Følsam styringselektronikk kan feiltolke den faktiske hendinga slik at anlegget vert straumlaust. Vi opplever Fusa Kraftlag som eit påliteleg og ansvarsfullt nettselskap. Vår verksemd forventar at nettet blir halde ved like og fornya i takt med behova. Linjerydding er særleg viktig, seier Gustav Folkestad til slutt. Smart med samtidig kabling Når det er mogeleg, ynskjer alle eigarar av infrastruktur fellesføringar med straum, tele- og fiberkablar i same luftlinjetrasé eller felles bruk av grøft i samband med veganlegg. I DET OMFATTANDE utbetringsarbeidet på fylkes veg 122 mellom Skjørsand og Vinnes finst det eit praktisk døme på at fleire nyttar ny veggrøft for å halda kostnadene nede. Her har følgjande selskap kablar eller anlegg: Fusa Kraftlag med høg- og lågspent og fiberkabel, Telenor med telekabel og Vinnes og Skjørsand vassverk med vassleidning. Nedgraven kabel eller luftlinje. Nedgraven kabel er best når tilhøva ligg til rette for det. Vedlikehaldskostnadene vert reduserte, og ein unngår problem som vind og vêr fører med seg, slik som trefall, ising og snøfall, seier administrerande direktør Bernt Grimstvedt i Fusa Kraftlag. Og legg til: Må måle jordplatene Jordingssystem i elektriske installasjonar skal hindre at folk eller dyr får straumgjennomgang om det oppstår feil, og avleie jord ved overspenningar som kan oppstå til dømes ved torevêr. ELEKTRISK STRAUM ER noko alle brukar og som vi set stor pris på, men kan medføre alvorleg skade ved feil bruk eller ved feil i straumnettet. God jording er ein viktig del av ei sikker straumforsyning, seier ingeniør Alexander Bang i Fusa Kraftlag. Jordsmonnet viktig. Eit godt jordingssystem krev at det er låg overgangsmotstand til jord, og leiingsevna i jordsmonnet endrar seg ved ulike vêrtilhøve og årstider. Spesielt ved tørt vêr eller ved frost kan overgangsmotstanden verta høgare og leiingsevna dårlegare. Målingar vert normalt utførte i sumarhalvåret når ein kan rekne med dei dårlegaste jordingstilhøva, seier Bang. For alle nye jordelektrodar skal jordingsanlegget dokumenterast. I høgspentanlegg skal dessutan jordelektroden dokumenterast kvart tiande år. Fusa Kraftlag har system og rutinar for kontroll av eksisterande jordelektrodar og sjekkar årleg 10 prosent av jordingsanlegga i straumnettet, forklarer Bang. FUSA KRAFTLAG SA Her deler kraftlaget med høg- og lavspent og fiberkabel, Telenor og vassverket grøft for å holde kostnadene nede. På bildet Pieter de Zwarte, montør i Fusa Kraftlag. Fusa Kraftlag aukar stadig andelen med nedgraven kabel i sitt straumnett. Samla er no om lag 30 prosent av straumnettet vårt lagt i kabel. Med nedgraven kabel fell også behovet for etablering og rydding av kraftgater, som er både kostbart og vedlikehaldskrevjande heilt bort. Dessutan krev kabling mindre areal enn luftlinjer, og dermed kan meir areal frigjerast til annan bruk som til dømes husbygging. Klargjering av utstyr for jordplatemåling av ein nettstasjon i Fusa. Eit jordingsanlegg i straumnettet er i hovudsak bygd opp av blank jordtråd i kabelgrøfter og gjennomgåande jordtråd i linjenettet. Koparskjermen i kablar blir også kopla saman med jordingssystemet. FOTO: JANNE MORLANDSTØ, FUSA KRAFTLAG FOTO: TOVE FOSSÅ, FUSA KRAFTLAG HOVEDFOTO: TOVE FOSSÅ, FUSA KRAFTLAG, NEDERST T V: ANNE MORLANDSTØ, FUSA KRAFTLAG, NEDERST T H: TORILD LOHNE Vinn ein dab-radio! Fokus på sikker straumforsyning Fusa Kraftlag har sikker straumforsyning i fokus kvar dag. Leiinga karakteriserer nettet som særs bra ut frå dei ressursane kraftlaget har. Sjå side 8 9 Færre kommunar du 660 kr for mykje? 5 NR 2. HAUSTUTGÅVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRÅ DITT NETTSELSKAP Krev pengar når straumen blir FUSA KRAFTLAG SA 4

5 FOTO: A. SÆTHRE Vest-Telemark Kraftlag AS har i mange år nytta Vår Energi som informasjonskanal til våre kundar om generelle bransjerelaterte tema. No har vi også teke med eigen logo for å knytte bladet nærare opp til vår verksemd. Ketil Kvaale, adm. dir. Vest-Telemark Kraftlag AS Gunnar Olav går av Sunndal Energi Sunndal Energi er lokal leverandør av strøm, fjernvarme, fiber og varmepumper. Les mer på Sunndal Energis hjemmeside For kontakt benytt telefon eller firmapost@sunndalenergi.no En arbeidsepoke er over Se side 9 For 40 år siden fantes det ikke hjelmer eller isolerhansker. Det var også dårlig med arbeidsklær og slett ikke sammenlignbart med dagens standard, forteller Gunnar Olav Nisja, som går av med pensjon. FOTO: ANDERS NEDAL Vi takker Gunnar Olav Nisja for innsatsen gjennom 40 år, og ønsker ham lykke til i pensjonisttilværelsen! NÅR DET VAR arbeid utenfor sentrum, så ble det gravd stolpehull og grøfter for hånd. Det var dyrt å frakte gravemaskin, forteller Gunnar Olav Nisja. Montørene ble kjørt ut om morgenen og hentet igjen ved arbeidstidens slutt. De måtte låne telefon hos private hvis de skulle ta kontakt med noen på kontoret. Pickup, lastebil og «stegbil», en form for selvbygd liftbil, var det som fantes av kjøretøy da Gunnar Olav ble fast ansatt som linjemontør i Linjebefaringen foregikk på ski om vinteren. Han tok skolebussen nedover dalen, for videre å ta skiene fatt. Det kunne være strabasiøst om vinteren. I dag er det tilgang på både scooter og ATV, men det hender fortsatt at montørene må bruke truger for å komme seg fram i terrenget. Jeg husker spesielt en gang det gikk fonn i Snøvasmelan. Høyspentlinjen ble tatt i fonna og måtte graves fram med håndmakt. Noe som ikke var et trygt arbeid, viste det seg. Det gikk en ny fonn, men da ble arbeidet avblåst inntil forholdene bedret seg, minnes Gunnar Olav. Gunnar Olav Nisja har gjennom sin 40 år lange karriere i Sunndal Energi strukket metervis med kabler og ryddet linjer i all slags vær. Her fra kabeltrekking i Øksendal. Sikkerhetsmessig har det vært en utvikling i utstyret. I begynnelsen fantes det ikke isolerhansker. Hjelmbruk ble etter hvert innført. HMS var ennå ikke et begrep, men det var å bruke sunn fornuft. Det var heller ikke mye verktøy å hjelpe seg med i begynnelsen. Det har også vært en forbedring i arbeidsklær. De første årene var vi ikke uniformerte, men brukte gamle private klær. Regnklærne var stive og uformelige. Det var tøft arbeid ute i vær og vind, med ikke så altfor god bekledning. Klesgodtgjørelsen vi fikk ble oppspart til privat bruk som for eksempel ny dress til 17. mai, erindrer Gunnar Olav. Hva har vært det beste ved jobben? Å være ute i frisk luft med varierte arbeidsoppgaver, kropps arbeid og bli godt kjent i kommunen. I tillegg har jeg fått anledning til å treffe mange hyggelige kunder, og arbeidsmiljøet har vært godt. Sindre Lie startet som lærling hos oss 10. august i år. Han har gått VG1 Elektro og VG2 Elenergi. Vi ønsker ham velkommen! BEGGE FOTO: ANDERS NEDAL 9 Brann i mast. Hva skjer når borte? Når strømmen er borte, blir det mørkt, er kanskje det opplagte svaret. Men er strømmen borte lenge nok, forsvinner internett, mobilnett, vannforsyning, alarmtjenester, produksjon hos industrien osv. MISTER VI STRØMMEN, kan følgene være ulike alt etter om feilen er på de store linjene, sentralnettet, eller i mindre nett, distribusjonsnettet. Forbruker betaler nettariff NETTARIFF, OGSÅ KALT overføringstariff, er den pris som betales til eier av kraftnettet for overføring av elektrisk kraft fra hovednettet og inn til den enkelte kunden. Tariffene fastsettes av NVE og beregnes slik at netteier når opp FOTO: S. Ø. BYSTRØM Eksplosjon trafokiosk. På bildet Knut Bergsland, Andres Sætre (med ryggen) og Torgeir Miland. Konsekvensene er også ulike etter hvor store områder som er uten strøm, hvilken tid på året det er, og hva slags samfunnsfunksjoner som er til fastsatt inntektsramme. Denne inntektsrammen skal dekke de kostnader selskapet har til drift og vedlikehold av nettet samt dekning av nettap. I tillegg gir inntektsrammen netteier en rimelig avkastning på den kapitalen som er investert i nettet dersom nettet drives effektivt. Det vil ikke være samfunnsøkonomisk riktig med konkurrerende Feil på høyspentkabel Killingskaret. Røket bendsling høyspent. berørt. Hvor beredt den som mister strømmen er på å klare seg uten strøm, spiller også en stor rolle. Vanligvis opplever hver enkelt av oss få strømbrudd i løpet av et år. Men, selv om strømnettet vårt er robust, kan feil oppstå. De fleste feil oppstår i distribusjonsnettet, med andre ord den del av nettet som ligger nær kunden. Grunnen er at distribusjonsnettet er stort i utstrekning strømnett på samme måte som når det gjelder strømleverandører. Nettdrift er derfor det vi kaller et naturlig monopol. Nettariffen er vanligvis bygd opp av et fastledd og et variabelt ledd. Det faste leddet er fast per år, og det variable leddet fastsettes i øre/kwh. FOTO: S. Ø. BYSTRØM FOTO: S. Ø. BYSTRØM Kartet viser Tinn høyspentnett. Konsesjonsområdet er like stort som Vestfold fylke. og berøres av alle typer naturutfordringer som for eksempel vind, vann, torden og ras. Å bygge anlegg som står imot alt, er nær umulig både økonomisk og teknisk, men mye er /blir gjort for å øke robustheten. Når hendelser allikevel skjer, er det viktig med en tilpasset beredskap i form av tilgjengelige mannskaper, materiell, varslingsrutiner, lokalkunnskap og nærhet til hendelser, slik at utkoblingstider blir så korte som mulig. Det går for tiden en sentraliseringsbølge over landet, der hensynet til politiske mål veier tyngre enn konsekvenser for lokalsamfunn og brukere. Energiforsyningen er ikke noe unntak. Politiske føringer bærer bud om sentralisering og samling i større enheter, til tross for at dagens kraftsystem har svært høy leveringssikkerhet, og erfaringer viser at med større selskaper øker tiden for feilretting. Lokal beredskap og tilstedeværelse er avgjørende Trefall på Axcess kabel i Hovin. for at vi i distriktene kan opprettholde dagens beredskapsnivå. I Tinn Energi AS har vi 1000 km distribusjonsnett, mer enn 400 nettstasjoner, 7300 nettkunder spredt over et område like stort som Vestfold fylke. SMS varsling Ved å registrere mobilnummeret i vårt kundesystem, vil en kunne få feilmelding og melding av planlagte utkoblinger til kundens mobiltelefon. Systemet er under utprøving og vil legges inn som en rutinemessig varsling ved avbrudd. Nettsystemet Sentralnettet Er strømsforsyningens riksvei og knytter alle forbrukere til et landsdekkende overføringsnett fra nord til sør og fra øst til vest. Dette nettet er også koblet sammen med våre naboland for å kunne importere kraft når vi har for lite, og eksportere når vi har mer enn vi trenger selv. Når strømmen skal fraktes over lange avstander, er det en fordel at den har et høyt spenningsnivå for å minske energitapet. Derfor har sentralnettet vanligvis en spenning på og volt (300 og 420 kilovolt). Regionalnettet Kan sammenlignes med fylkesveinettet. Regionalnettet transporterer ofte strømmen fra sentralnettet og fram til det lokale distribusjonsnettet i den kommunen du bor. Spenningsnivået for regionalnettet er eller volt (66 kv eller 132 kv). Distribusjonsnettet Det lokale nettet som transporterer strømmen det siste stykket fram til huset ditt. Før du kan ta den i bruk, må strømmen ha et spenningsnivå som du kan bruke for dine elektriske apparater, det vil si 230 eller 400 volt. Da har spenningen vært nedtransformert flere ganger fra sentralnettets opp mot volt (420 kv). AMS innen På bildet Kåre Riggenholt. AMS i Tinn Energi AS Automatisk måleravlesning (AMS) er en sentralt bestemt aktivitet som skal være installert hos alle kunder innen For våre kunder er forberedelsene begynt, og den fysiske monteringen starter i andre kvartal FOTO: S. Ø. BYSTRØM FOTO: T. STEGARUD HOVEDFOTO: TROND STEGARUD, NEDE T V: T. GJELSTAD, NEDE I MIDTEN: H. GUNLEIKSRUD, NEDE T H: S. Ø. BYSTRØM Lokalt eierskap i fare Regjeringen foreslår et skarpere skille mellom monopol- og konkurranseutsatt virksomhet. Det lokale eierskapet er i fare med regjeringens forslag. Vår Energi bringer stoff som er relevant for kunder og ansatte. Det er også viktig for et lite energiverk å være synlig og gi informasjon om hvordan ting henger sammen i kraftbransjen. Vi i Ballangen Energi AS synes at kundebladet Vår Energi så langt har gitt et godt faglig bidrag i denne sammenheng. Wiggo Knutsen, adm.dir. Ballangen Energi AS 5

6 FOTO: NILS ROGER PETTERSEN Best på levering av strøm og fiber Repvåg Kraftlag og InfraNord jobber hardt for å gi kundene den beste leveringssikkerheten for strøm og kommunikasjon. Leder Samarbeid REPVÅG KRAFTLAG SA har siden beslutningen om fibersatsing i 2009 hatt sterkt fokus på utbygging innenfor sitt konsesjons område. Tettstedene Honningsvåg, Havøysund, Nordvågen og Kamøyvær ble først etablert med utbygging til alle husstander, slik at en raskt ble markedsledende innen leveranse av internett til befolkningen. Så ble Gjesvær, Skarsvåg og Kokelv bygd ut ved hjelp av finansiering fra staten gjennom tildeling av midler fra Kommunal og regionaldepartementet (KRD-midler). Nå er fokuset dreid mot distriktene, hvor vestsiden av Porsanger står i fokus. Her har vi dessverre ingen drahjelp fra staten på med finansiering. Skal vi klare å realisere fiberutbygging til bygdene langs fjorden, er vi helt avhengig av å bygge smart i lag med befolkningen. I Olderfjord merker vi at dugnadsånden er sterk for å få fiber til huset eller hytta, hvor flere har gått sammen om å grave grøfter til sine hus og fritidsboliger. Infrastruktur er kostbart å bygge, slik at vi satser på å bygge anleggene med egne montører som på den måten tilegner seg nødvendig fremtidig kompetanse for å kunne drifte nettet i etterkant. Som ledere for henholdsvis Repvåg Kraftlag og InfraNord føler vi oss beæret over å kunne delta på en slik dugnadsinnsats, og vi vil takke alle de ildsjeler som drar lasset lokalt med å organisere arbeidet. Utbyggingen i Russelvdalen er et godt eksempel på samhold og evne til å organisere seg til et felles løft med å bringe fiberen frem til hytta. Mange ser at tilgang til godt internett har blitt et must for å få barn og barnebarn med seg på hytta i helgene. Oddbjørn Samuelsen, everksjef (t h) Nils Pettersen, daglig leder På bildet: Fibermontør Erik Holst og lokal radiostemme Valerius Hildonen-Nilsen. Dugnad for fiber Næringsliv, beboere og kulturliv samles for å legge fiberlinjer. Mari Boine holder konserter for innsamling av penger. INFRANORD OG REPVÅG KRAFTLAG er to offensive selskaper som jobber hardt i et tøft klima i nord for at kundene skal få den beste leveringssikkerheten på strøm og kommunikasjon, forteller daglig leder Nils Roger Pettersen i InfraNord, Repvåg kraftlags datterselskap for fibernettutbygging. InfraNord har bygd ut fiber i det meste av Nordkapp og Måsøy, og bygger nå ut rundt tettstedet Olderfjord i Porsanger. Fastboende og hyttebeboere i området ønsker seg heller fiberlinjer fra InfraNord enn kobberlinjer. Fiber er viktig infrastruktur for næringsaktører og for trivselen til beboere, forteller Pettersen. Viktig for radioen. Den lokale radiostemmen Valerius Hildonen-Nilsen har i flere år jobbet aktivt for å få fiber og fikk nylig lagt inn dette. Det er som natt og dag i forhold til kobber. Det tar nå kun ett minutt å sende radioprogrammet til stasjonen, mot 45 minutter som det tok før fibernettet kom, forteller han fornøyd. Hildonen-Nilsen har vært en pådriver for å få fiber til bygda. Det var da naturlig å kople Fiberopphenging Olderfjord. Christian Thomassen øverst til høyre og Erik Holst nederst til venstre. Hildonen-Nilsen opp som første fiberkunde i Olderfjord i juli. Trenger kapital. Den kjente musikeren Mari Boine bor ved Stabbursnes og er selv avhengig av rask internetthastighet for å laste opp og sende store musikkfiler. Ideen om å arrangere en konsert til inntekt for fiber i området ble til, og om lag 100 fremmøtte fikk en flott intimkonsert med Mari Boine trio på Stabbursnes Naturhus og Museum. Boine etterlot et overskudd på kroner til fiberutbygging. I tillegg har bedrifter, lag og foreninger i området gått sammen for å skaffe midler til en fiberutbygging. Viljen er stor, men målet er enda ikke nådd. Flere aktører håper at Porsanger kommune kan bidra til at også området Stabbursnes Kolvik får fiber i nær fremtid. Det trengs kapital for å bygge en fiberlinje til Stabbursnes i Porsanger kommune, som på mange måter ligger i skyggen av det meste når det gjelder internettforbindelse. Bedriftene i området er sultefôret på bredbånd og tok selv kontakt for å vurdere en mulig utbygging, forteller Nils Roger Pettersen. Bedriftene skal forsøke å samle inn kroner. InfraNord sikter mot om lag 50 privatkunder i området. Dersom finansieringen kommer på plass, vil utrullingen av en fiberlinje fra Indre Billefjord til Stabbursnes påbegynnes i løpet av vinteren, ifølge Pettersen. ALLE FOTO: NILS ROGER PETTERSEN Kartet viser Repvåg Kraftlags konsesjonsområde. Satser tungt p åfi b e r InfraNord har nå bygd ut fiber i det meste av Nordkapp og Måsøy kommuner og har full fokus på den delen av Porsanger som hører naturlig inn under Repvåg kraftlags konsesjonsområde. DET DREIER SEG i første omgang om tettstedet Olderfjord, hvor vi er godt i gang med utbyggingen, sier daglig leder i InfraNord Nils Roger Pettersen. Han forteller at InfraNord tapte anbudet Porsanger kommune hadde lagt ut, til Telenor. Likevel har InfraNord sikret seg de fleste av de fastboende og mange hytter i området. Så selv om Telenor skal til å oppgradere sin leveranse over gamle kobberlinjer, ønsker ikke befolkningen dette, så de bestiller fiber hos oss i stedet. Han forteller videre at InfraNord satser på kompetanse og på opplæring av montører i moderselskapet Repvåg Kraftlag. Han mener dette vil gi en trygg plattform for drift og support av anlegga i framtiden. Rent teknisk henger fibernettene for det mest på lavspentnett, men noen steder hvor det ikke finnes lavspentstolper, kan fiberen henge på høyspentmaster, men da med en sterkere fiberkabel som tåler lengre strekk. Noe legges også i jord der det er naturlig. Vår Energi er en av flere kanaler som sikrer at vi når ut med viktig informasjon til våre kunder. Ikke alle våre kunder benytter digitale medier, og Vår Energi er et magasin man mottar i postkassen, samtidig som det også er tilgjengelig i digital utgave. Vår Energi har en fin balanse mellom redaksjonelt stoff og våre egne sider, som gjør at vi når våre kunder med viktig informasjon fra eget selskap. Tonje Delp, markedskonsulent & Barry E. Larsen, adm. dir. Trollfjord Kraft AS Felles nettselskap for Bjugn, Rissa og Ørland Ingve Reitan og Odd Morten Langsæther i full gang med AUS traversskift. Nede t v: Geir Andrew Ekseth og lærling Markus Lind Larsen sjekker AUS-verktøy brukt på AUS på Dyrendal i Rissa. Nede t h: Inge Klakken Fremstad, én av bedriftens fire lærlinger, har fått jobben med å fjerne et bardunanker i Vallersund i Bjugn. FOTO: INGE EIDE, FOSEN NETT AS Fosen Nett AS ble etablert fra 1. januar i år som et felles nettselskap mellom FosenKraft og Rissa kraftlag. Det nye nettselskapet forsyner kommunene Bjugn, Rissa og Ørland med strøm. STYRELEDER PER-ARNE SÆTHER sier at eta- Sæther sier de er bleringen av et felles nettselskap skyldes særdeles klar over at myndighetenes anstrengelser for å få mindre det er store investeringer på gang i både nettselskap som FosenKraft og Rissa kraftlag til å slå seg sammen for å bli større. sentrallinjenettet og Det har tidligere vært flere utredninger om regionalnettet, samt å slå de to selskapene sammen, men ved å bare at den generelle prisveksten over tid vil føre slå sammen nettdelen av selskapene ble det nå mulig å finne en løsning begge selskapene til at alle nettselskaper kunne gå for, sier Sæther (bildet). må øke nettleia: Sæther framhever tre moment som spesielt Men hovedpoenget er at med etableringen viktige. av Fosen Nett vil våre nettkunder ha større trygghet for at vi greier å tilby en nettleie på linje med våre naboer. Det andre viktige momentet er økt leveranse kvalitet. Et større fagmiljø og en større tilgjengelig manskapsstyrke sikrer enda bedre den leveransen vi skal stå for ut til alle de vel nettkundene i det felles eide nettselskapet. BJUGN ØRLAND LEKSVIK RISSA Kartet over forsyningsområdet til Fosen Nett med grafiske bilder av noen av hovedaktivitetene. Det ene er de fremtidige rammevilkårene fra myndighetene og hvilke utfordringer vi kan forvente av de. Vi har alltid vært opptatt av å tilby god leveringssikkerhet på strømmen samtidig som kostnaden ikke er høyere enn ellers i regionen. Vi er derfor glad på våre kunders vegne for at vi nå har tilrettelagt for en harmonisering av nettleia over tre år ned til nivået i FosenKraft, sier Sæther. ILLUSTRASJON: TURID HALSLI HAGEN, IDS GRAFISKE AS ALLE FOTO: INGE EIDE, FOSEN NETT AS Det tredje er å skape et bredere fagmiljø og Han legger vekt på at ved etableringen av mer attraktive arbeidsplasser. Fosen Nett er det gitt mulighet til å opprettholde Vi har så langt vært heldige og fått tak i et selvstendig nettselskap i regionen. kvalifisert arbeidskraft, men frem i tid kan det Dette gir store fordeler for lokalsamfunnet være en utfordring hvor vi ser på dette som en i Bjugn, Rissa og Ørland både for lokal verdiskapning, forsyningssikkerhet og kompetanse- styrking av vår fremtidige evne til å rekruttere fagkompetanse, framholder Sæther. arbeidsplasser, avslutter Per-Arne Sæther. Det tar kun minutter fra båtene med fangst legger til kai til fisken er sortert, dypfryst og pakket. Trenger trygg strømleverandør Grøntvedt Pelagic AS er blant de største kundene til Fosen Nett. Bedriften er verdens største produsent av tønnemarinert sild og foredler mer enn tonn sild i året. BEDRIFTEN ER I stadig vekst. Siste tilskudd på produksjonsfronten er et nytt høykapasitet innfrysningsanlegg som krever mer strøm, forteller Arnt Solem, daglig leder i FosenKraft AS. Men som også gir langt større muligheter til å forlenge produksjonssesongen og også omfatter mottak av makrell, noe som er nytt for Grøntvedt Pelagic, skyter økonomidirektør Ole André Nilsen inn. Det tar kun minutter fra båtene med fangst legger til kai til fisken er sortert, dypfryst og pakket. Dette er tungt automatiserte prosesser som ikke skal avbrytes eller ha forstyrrelser. For å ivareta egen produksjonskvalitet og for planlegging av produksjonen er sikker Vi vet at hjelpen alltid er kort vei unna. Et strømforsyning et absolutt krav. Fosen Nett AS godt samarbeid på alt planlagt strømarbeid gjør har vært en trygg leverandør å ha med på laget at vi ikke blir berørt på en negativ måte. når investeringsbeslutningene er blitt tatt for Arnt Solem viser til at Fosen Nett har to våre prosjekter, sier Nilsen. forskjellige forsyningslinjer inn til nærområdet: Han understreker at foruten en robust Dette reduserer ytterligere risikoen for strømforsyning så setter bedriften også stor pris produksjonsstans, sier han, noe Ole André på det lokale nærværet: Nilsen setter stor pris på. Ole André Nilsen i Grøntvedt Pelagic AS sier han setter pris på det gode samarbeidet med Fosen Nett AS og Arnt Solem og vet med sikkerhet at han vil få hjelp av imøtekommende medarbeidere. FOTO: INGE EIDE, FOSEN NETT AS Bedre kundeservice Det nye nettselskapet Fosen Nett AS vil gi bedre service for kundene og et bredere fagmiljø for de ansatte med kompetanse på en rekke områder. Vår Energi skiller seg ut fra de mange fagtidsskriftene i bransjen. Det inneholder alltid relevant og godt fagstoff tilpasset lesernes ulike behov og interesser. Her er det artikler som passer for alt fra konsernsjef til vanlig kunde. Fusa Kraftlag har stor glede av magasinet. Bernt Grimstvedt, adm. dir. Fusa Kraftlag SA 6

7 Energi har til sammen 520 km nett som skal holdes ved like. Vår Energi er flinke til å presentere aktuelle saker frå kraftbransjen på en forståeleg måte til kundane våre. Ved å kommunisere relevante og gode lokale tema på eigne lokale sider i magasinet, er vi med på å auka merksemda og nytteverdien både for eige selskap og kundane våre. For eit lite everk som Skjåk Energi er dette ein fin måte å få ut nødvendig informasjon. Åge Brenna, everksjef Skjåk Energi KF Nettleien bidrar til sikker strømforsyning Nettleien går til drift, vedlikehold og investering for å opprettholde en sikker strømforsyning. FOTO:TOR H. JOHANSEN Bildet til venstre: linjemontørene Thomas Bakkehaug og Frank Kristensen. Til høyre: Klargjøring for helikoptertransport på Fornes. FOTO:TOR H. JOHANSEN Kartet viser forsyningsområdet til Ballangen Energi. Ballangen HOVEDFOTO: WIGGO KNUTSEN, FOTO NEDRE REKKE: TOR H. JOHANSEN, BALLANGEN ENERGI AS Sikker strømforsyning Nettleien går til kontinuerlig drift og vedlikehold av nettet og til gjennom føring av nødvendige investeringer. Sikker strøm forsyning krever ansatte med kompetanse på en rekke fagområder. NETTLEIENS HOVEDOPPGAVE ER å sikre husholdninger, næringsliv og offentlige virksomheter en stabil og trygg strømforsyning og i tillegg gi kraftprodusenter mulighet til å levere kraft ut på nettet. Det meste av nettleien går til kontinuerlig drift og vedlikehold av nettet og til gjennom føring av nødvendige investeringer. Statlige avgifter på over 15 øre per kilowattime samt kostnader til sentralnettet faktureres også som en del av nettleien, sier adm. direktør Wiggo Knutsen i Ballangen Energi AS (bildet). Ballangen Sjøfarm er en suksesshistorie og innebærer en viktig næringsutvikling i Ballangen kommune. Uten Ballangen Energi på eiersiden hadde ikke Ballangen Sjøfarm vært etablert. DET HELE STARTET med tildeling av en konsesjon for produksjon av laks og ørret. I 2009 ble vi tildelt enda en konsesjon, sier daglig leder Ottar Bakke. Samtidig kom Chermaq innpå eiersiden, skyter styreleder Wiggo Knutsen inn: De driftet to konsesjoner i samme fjordsystemet, og da ble det naturlig med samdrift. Etter hvert har Ballangen Sjøfarm overtatt driftsansvaret for samdriften. I dag er det tre aksjonærer i Ballangen Sjøfarm: Ballangen Holding 36 prosent, Ballangen Energi AS 34 prosent og Chermaq 30 prosent. Den daglige nettdriften omfatter mange ulike arbeidsoppgaver som utføres av erfarne fagpersoner. Driftssentralen holder til enhver tid oversikt over status og eventuelle feil i nettet. Beredskapsvakt som står klar til å rykke ut med en gang en feil oppstår, uansett når på døgnet, 365 dager i året. Befaringer, tilstandskontroll og retting av feil utføres av egne mannskaper, sier han. Jevnlig rydding av skog under linjene er viktig for å forebygge feil og avbrudd, selskapet Ballangen Sjøfarm er gitt tillatelse til produksjon av laks og ørret fra smolt til slakteferdig fisk. Det er samdrift med Cermaq hvor Ballangen Sjøfarm har driftsansvaret for en årlig produksjon på hele 9000 tonn, sier Bakke. Bedriften har nå 20 arbeidsplasser og omsetter for mellom 80 og 100 millioner per år. Så langt er Ballangen Sjøfarm et rent eventyr både for eiere og lokalsamfunn, mener Knutsen. Hardt og målrettet arbeid, med fokus på å være i forkant i hele produksjonssyklusen, kompetente medarbeidere og høy arbeidsmoral er den viktigste årsaken til suksessen mener Ottar Bakke. har til sammen 520 km nett som skal holdes ved like. Andre løpende oppgaver omfatter måling, avregning og kundebehandling: I tillegg er vi pålagt «det lokale eltilsyn» som fører systematisk tilsyn med det elektriske anlegg hos kundene våre. Mye av Ballangen Energi AS sitt nett ble bygget på 50- og 60-tallet, det krever en løpende plan for utskifting og oppgradering av nettkomponenter. Befaring, tilstandskontroll og planlegging sikrer at dette blir utført til rett tidspunkt. Knutsen forteller at de to siste årene har det foregått en storstilt renovering/utskifting Eventyret Ballangen Sjøfarm Neste satsingsområde er smoltproduksjon. Det er et samarbeidsprosjekt med Ballangen Energi. På bildet daglig leder Ottar Bakke. Vekseldrift på seks gode lokaliteter i et fjordsystem som er godt egnet til oppdrett. Minimalt med lus. Det er også viktige fordeler, mener Knutsen. Foreligger det prosjekter eller planer om videre satsing? FOTO:RUNE DAHL/I NARVIK av 22 kv-nettet fra Eidstø i Tysfjord til Sætran i Efjord, og videre fra Forsa via Bjørkåsen til Saltvik. Dette er som et kinderegg som inneholder fire ting. Vår avtale med Stamfiber AS om å benytte vårt 22 kv-nett gjennom vårt konsesjonsområde på strekningen mellom Bjerkvik og Trondheim, som føringsvei for fibernettet. Dette utløser felles fordeler og betydelige økonomiske besparelser km av linjenettet er kraftig oppjustert med nye stolper, traverser og isolatorer, og i tillegg er det etablert gjennomgående jord. Resultatet er sikrere strømforsyning i områdene. Det er viktig å komme i gang med smoltproduksjon. Dette er et samarbeidsprosjekt med Ballangen Energi, sier Bakke. Knutsen supplerer med at de har søkt NVE om konsesjon av vannuttak for felles utnyttelse av vannressurser på Forså til produksjon av 12 GWh (millioner kilowattimer) kraft og et smoltanlegg for en årlig produksjon av 4,5 millioner smolt. 400 meter med luftlinjer som berører boligfelt, er lagt som kabelanlegg i felles trasé bandsnett i grisgrendte strøk samt at kapasi- Resultatet er at flere får adgang til brei- med fiberkabelen. teten blir vesentlig bedre i hele kommunen. Resultatet er bedre kapasitet og sikrere 4 BEAS får selv tilgang til sikrere kommunikasjon for styring og overvåking av nett og strømforsyning til Ballangen sentrum, samt et bedre bomiljø. produksjon. 2 Stamfiber Bjerkvik Trondheim følger samme Resultatet er sikrere strømforsyning og traseen. kortere avbruddstider. Resultatet er ny infrastruktur i Ballangen Kommune i form av breiband «motorvei». Hele 85 prosent av arbeidet er utført med Vesentlig bedre kapasitet og robusthet i egne mannskaper; dette har bidratt til å bygge breibandsnettet. kompetanse og erfaring i organisasjonen til 3 Nye basestasjoner i vårt eget breibandsnett Ballangen Energi AS. med direkte tilgang til fibernett. Så langt er Ballangen Sjøfarm et rent eventyr for eiere og lokalsamfunnet. Dette gir 8 10 arbeidsplasser. Et enstemmig kommunestyre og et enstemmig fylkesting har gitt positive uttalelser til planene. Det kan være konflikt med oppgang av laks og ørret i vassdraget, men prosjektet legger stor vekt på å ta hensyn til disse utfordringene. Vi forventer konsesjon på vårparten 2016, sier Wiggo Knutsen. FOTO:RUNE DAHL/I NARVIK FOTO: WIGGO KNUTSEN Monica er ny lærling Vi ønsker velkommen til Monica Grønvold Villanger. Hun er vår første kvinnelige lærling i montørfaget. Lærlingetiden er to og et halvt år, og Ballangen Energi har kontinuerlig to tre lærlinger i staben. Kontakt oss på telefon eller post@ballangen-energi.no. Vi tilbyr betaling av faktura via efaktura eller epostfaktura. Mer info på Vår Energi gjør det mulig å nå ut til våre kunder med aktuell informasjon om energibruk og kraftbransjen på en kostnadseffektiv måte. Når vi i tillegg kan komme med innspill til tema og påvirke innholdet samtidig som det er mulig å sette et lokalt preg på bladet med egenprodusert stoff, er vi sikre på at Vår Energi bidrar til å styrke vårt omdømme hos våre kunder. Anders Rønning, adm. dir. Røros Elektrisitetsverk AS Lys opp mørketida Velg riktig lyspære Gå mørketida i møte med lyse ideer. Med riktige grep kan en spare opp mot 1000 kroner i året ved å effektivisere belysningen og i samme slengen skape en mer hjemmekoselig atmosfære og øke bokvaliteten. Da den gamle glødepæra forsvant, ble samtidig en rekke nye lyspærer introdusert. Mange synes det er blitt vanskeligere å velge. Her er guiden for å gjøre valget lettere. KENNETH HANSEN, PUBLIKASJONS- og fag ansvarlig i Lyskultur, spår at særlig én lyspæretype blir viktig framover. Det blir stadig færre gode argumenter for å kjøpe sparepærer framfor LED. Det ser absolutt ut som LED vil dominere markedet i fremtiden, sier Hansen, som mener utvalget LED-lyskilder er blitt godt når det gjelder levetid, farge gjengivelse, fargetemperatur og pris. LED-pærer er tradisjonelt brukt til dekorativ belysning, men har i dag utviklet seg mye. LED koster mye i innkjøp, men energi sparing og reduserte drifts- og vedlikeholds kostnader gjør LED til den rimeligste lyspæren. Levetid rundt timer er ikke uvanlig. Halogen-pærer har vesentlig kortere levetid enn LED, men gir til gjengjeld et fint lys med god fargegjengivelse. Mest egnet for hjemme belysning og effektbelysning. Sparepærer har lang levetid, opp mot timer. Kun et fåtall av sparepærene kan dimmes med en tradisjonell dimmer, og lyset oppfattes ofte som kaldt. Egner seg ofte til steder hvor fargetemperatur og fargegjengivelse er mindre viktig. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: THERESE HANSEN Byråkrati gir økte kostnader Myndighetene vil skille ut everkenes nettvirksomhet, som vil gi økte kostnader for deg og meg. Se side 2 Her får du tips til hvordan du får både hyggeligere og mer energieffektiv belysning. LYSSETTING GÅR OFTE nordmenn hus forbi når man innreder. Mørketida er kommet, og belysning blir viktigere. Ofte kan man redusere elforbruket til lys med 50 prosent og samtidig få en bedre opplevelse av lyset. «Less is more», sier Kenneth Hansen, publikasjons- og fagansvarlig i Lyskultur. Viktig i hjemmet. Han mener at det ikke tas nok hensyn til lyssetting i norske boliger i dag, Huskeregler. Det fins huskeregler for hvordan lyssettingen bør være hjemme. Man trenger gjerne mer lys på badet enn på soverommet, og mer lys på kjøkkenet når man lager mat enn når og mener det kan handle om mangel på kompetanse lysteknisk og estetisk. Han oppfordrer til Ved å installere en dimmer vil du få en mye man spiser. å kontakte elektriker med erfaring eller en mer dynamisk lysstyring. Om du i tillegg deler lysdesigner for å forbedre lyssettingen hjemme. lyset i flere soner, vil rommet få en god belysning i de fleste situasjoner, sier Hansen. Lyset er viktig for sikkerheten og er med på å skape stemning, trivsel og atmosfære. Energieffektivisering er viktig, men det er også viktig å ta hensyn til opplevelse og trivsel, fortsetter Hansen, som mener det tas mer hensyn på arbeidsplasser, men ikke i stor nok grad hjemme. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: MARTIAPUNTS/SHUTTERSTOCK.COM Slik får du energieffektiv belysning Utnytt dagslyset. Dagslys er gratis og mindre unødvendig bruk. Du stiller selv fornybart. Husk at elektrisk belysning er innstillingene til din dagsrytme. et supplement til naturlig lys. Bruk rett mengde belysning på rett Installer automatisk lysregulering. sted. De færreste trenger like sterk Bevegelsessensor, tilstedeværelsessensor, lysføler eller tidsur er tre Tenk gjennom hvor sterk belysning du belysning på soverommet som på badet. ulike hjelpemidler som bidrar til at trenger for ulike funksjoner. Husk at eldre lysreguleringen automatisk sørger for mennesker trenger sterkere lys enn yngre. Slå av lyset. Hvis du ikke ønsker automatisk regulering, er det aller enkleste tiltaket å skru av lys manuelt som ikke behøver å stå på. Energieffektive lyskilder. Utskifting av mindre energieffektive lyskilder til for eksempel LED vil bidra til redusert energiforbruk. Nasjonal utgave (bokmål) med logo FOTO: YURCHYKS/SHUTTERSTOCK.COM 7

8 Få økt oppmerksomhet ved å legge ut Vår Energi på egne nettsider Selskapet får tilsendt en bladbar PDF versjon til bruk på egne nettsider. Her er eksempler på hvordan Fosen Nett AS, Nesset Kraft AS, Fitjar Kraftlag SA og Røros E-verk AS har valgt å gjøre det. Du kan forstørre den bladbare PDF-en til full skjermvisning. Vår Energi har etter hvert blitt et kundemagasin som en med stolthet kan sende kundene. Muligheten med egen forside og egne lokale sider inne i bladet gir bladet lokal profil. Bladet tar opp dagsaktuelle tema, og blir dermed en viktig informasjonskanal fra det lokale everket. Jørund Kvande, daglig leder Sunndal Energi KF 8