Informasjonsarbeid i en verden på nett

Transkript

1 Informasjonsarbeid i en verden på nett 1. Merkevarebygging i et akademisk miljø 2. Kommunikasjonsstrategi for Alumni 3. Forskningsformidling i nye digitale medier Noen av svarene kan finnes knyttet til brukergenerert innhold : Noen eksempler Hvilke forventninger skaper dette Hvilke muligheter åpner det for Litt om «veien videre» Brukergenerert innhold finne i svært mange former, på rene diskusjonsforum, i weblogger og på personlige nettsider, i systemer som legger til rette for sosiale nettverk, samt på relativt nye plattformer f eks tredimensjonale verdener som Second Life. Bildet ovenfor er hentet fra Syddansk Universitets campus i second Life. Informasjonsarbeid handler mye om kontroll Formidle et entydig budskap Sikre gjenkjenbarhet Formidle et sett av faste verdier Fra én avsender Øke mottakerens bevissthet Skape tillit Dette handler forsåvidt om kontroll i positiv forstand, dvs man arbeider for å stille sin oppdragsgiver i best mulig lys. Höskolan i Kalmar er et av mange gode eksempler i så måte. Utfordringen blir å tilpasse denne målsetningen til en «nettvirkelighet» som i liten grad er kontrollerbar.

2 Avsenderstyrt "kringkastingsparadigme"? Litt tabloid kan vi si at mye formidlingsarbeid opererer innenfor det som kjennetegner kringkasting. Med dette mener jeg: en avsender sentral kontroll det legges ikke opp til at mottakerne skal kommunisere seg imellom "Nettverdenen" handler derimot ofte om fravær av kontroll Mange forskjellige verktøy settes sammen etter behov (Small Pieces Loosely Joined) ikke et forhåndsdefinert utvalg Omgivelsene er ofte personifiserte men ofte knyttet til sosiale nettverk Grensesnittene er sammmensatte de enhetlige grensesnittenes tid er forbi mange forskjellige medieuttrykk blandes Innhold er i økende grad gratis Tilrettelegge for gjenbruk Grafen til høyre illustrerer riktignok det som skjer når antallet fjernsyns-kanaler øker, men tjener også som et bilde på hva som skjer på nett: Antallet mulige informasjonskanaler øker og gjør det stadig vanskeligere å «nå alle» med tradisjonelle former for formidling. Netvibes er eksempel på en tjeneste som lar brukerne sette sammen sin egen portalside med informasjon fra mange forskjellige, og selvvakgte kilder. Dette forutsetter imidlertid at avsenderene har lagt til rette for informasjonsdeling, f eks ved hjelp av RSS

3 Kommunikasjon i "sosiale nettverk" Svært effektivt, men vanskelig (umulig?) å kontrollere: Vi er alle del av flere forskjellige nettverk. Informasjon som spres mellom kjente i ett nettverk finner dermed raskt veien til andre nettverk. Selv om hvert nettverk kan være relativt lite spres informasjonen raskt vi de personene som er del av flere nettverk. Dette er kjent fra samfunnet generelt, men effektiviseres ytterligere når informasjonen spres via digitale kommunikasjonskanaler. Uønsket informasjon spres allerede. Et søk på «elendige forelesere» illustrerer dette En student lager sin personlige rating av siste års forelesere. Informasjonsarbeiderens oppgave blir her å søre for at det i alle fall finnes alternativ informasjon når de aktuelle personene googles. Nok et eksempel som krever håndtering. Mange opplysninger kommer fram i ulike diskusjonsforum. Jo flere av deltagerne som er godt informert desto bedre blir debatten. BI gikk i dette tilfellet aktivt og informerte tidligere studenter om faktiske feil som ble formidlet gjennom pressen. Dette synes som en god strategi all den stund nettopp disse menneskene deltar i debatter på grasrotplanet.

4 VG er åpenbart store på nett på grunn av drahjelpen fra papiravisens merkenavn. Samtidig er VG blant de flinkeste til å utnytte brukerne som produsenter av innhold. Nettby er et eksempel, «Lesernes VG» et annet. VG trenger bare holde tjenesten oppe, så sørger brukerne for gratis innhold. Det som er ansett som bra fremheves på forsiden etter en redaksjonell vurdering. Typiske brukerbetingelser Du som blogger er opphavsrettslig eier av innholdet du bidrar med. Leverandøres kan vederlagsfritt bruke alt innhold redigert for egnet medie. Du er personlig ansvarlig for alt du publiserer og leverandøren skadesløs for eventuelle krav fra tredjeperson som følge av din publisering. Leverandøren forhåndsredigerer ikke bloggene.

5 Dette har et potensiale for UH-sektoren. Tjenester for blogging ol er nemlig noe som er utbredt blant de som er i kjernemålgruppen. Det er dermed grunn til å tro at informasjon kan spres effektivt ved å legge opp til informasjonsdeling på nett. Bør en så kaste seg ut i det og legge til rette for brukerne på samme måte som VG. Jeg tror det er en vei å gå, men en må trø varsomt og tenke gjennom hvordan man håndterer «uønsket» innhold. Agnar Mykle ble saksøkt da han skrev Sangen om den røde rubin. Her skrev han blant annet om studentmiljøet i Bergen. En blogg som beskriver nattelivet mellom undervisere og studenter fiktivt eller ikke ville trolig vakt litt oppstuss også i dag. Hvorvidt bloggen «Marias 11 minutter» ble for sterk kost for VG vites ikke, men den forsvant i alle fall. Å skrive selvopplevd om prostitusjon er fremdeles kontroversielt. Faglige kontroverser er også materiale som kan skape betydelige konflikter. Her eksemplifisert gjennom en sak som ble publisert som en rapport, og omtalt i den tradisjonelle pressen. En kan imidlertid tenke seg problematikken dersom noe lignende ble skrevet på en personlig hjemmeside, men under institusjonens «flagg».

6 Så langt har jeg levert noen argumenter for at personlig publisering er noe man bør holde seg langt unna. Hadde det bare vært så enkelt, alternativet er nemlig ikke at det ikke publiseres noe, men at publiseringen skjer på arenaer som institusjonen overhodet ikke kan kontrollere. Blogger, eid av Google, er en av mange gratistjenester som lar brukerne få sin egen weblogg. Her havner innholdet på servere beskyttet av amerikanernes 4th Amandment, hvilket i praksis betyr at en kan glemme å få gjort noe som helst med det med mindre en kan vise til «terrorfare» ol. Med andre ord «if you can`t beat them...» Antallet weblogger illustrerer en utfordring. Det er ikke 70 millioner som er aktive publisister, men det finnes millioner der ute og titusenvis av dem kommer til å være tidligere studenter ved norske institusjoner.

7 Technorati er en tjeneste som gjør det mulig å følge med på «blogosfæren» i tilnærmet realtime. Dermed kan en om ikke annet få et inntrykk av hav som foregår. Skjermbildet viser at de har også skjønt noe vesentlig: Mengden innhold er enorm, og mye holder høy kvalitet. Brukernes lojalitet er imidlertid kun avhengig av det som faktisk leveres. En glimrende tjeneste som Flickr (deling av bilder) får for tiden massiv pepper fra tyske brukere som er misfornøyde med det de mener er sensur. Det mest interessante i denne sammenhengen er at Flickr, som er den som angripes, brukes aktivt for å spre informasjon som er svært negativ ovenfor dem. Flickr er imidlertid interessant også i andre sammenhenger. Mange av bildene har frie lisenser og innebærer i mange sammenhenger et reelt alternativ til fotografier fra kommersielle bildebyråer.

8 Det er ikke helt lett å si noe om hvordan en skal forholde seg til sosiale nettverkstjenester som f eks Facebook og Linkedin. At det kan være en arena for å holde kontakten med nåværende og tidligere studenter synes imidlertid å være hevet over tvil, men disse nettverkenes lukkete natur gjør at det ikke er et opplagt satsingsområde for en institusjon. Informasjonsarbeider 2.0 Web 1.0 Web 2.0 En til mange Mange til mange Ferdig produkt Prosess Statiske nettsider Blogging Publisering Deltagelse CMS wiki Oversikter Tagging ( folksonomy ) Redaksjonelt Remixing Kontrollere Dele Holde på brukeren Syndikere innhold Informasjonsarbeid handler i økende grad om å legge til rette for ulike former for gjenbruk / spredning. Det betyr ikke at man skal bruke mindre ressurser på tradisjonell innholdsproduksjon dette danner snarere fundamentet for en konstruktiv brukermedvirkning. Dette innebærer bruk av åpne formater, funksjoner for syndikering av innhold, samt lisenser som gjør dette uproblematisk.

9 Hvem kontrollerer kommunikasjonen? Kontroll med produksjon og gjenbruk Informasjonssenter Individuelle brukere Kollektiv Informasjonssenter Overføring Registrering Kommentering Individuelle brukere Konsultering Dialog Kollaborasjon Kollektiv Syndikering Deling Emergens Kontroll med distribusjon og konsum En modell for å gi navn til mange av de kommunikasjonsmønstrene som oppstår når kontroll avgis og produksjon og distribusjon desentraliseres. Potensielle søkere Studenter Ansatte Tidligere studenter Andre Alle disse vil i fremtiden etterspørre det IBM kaller «pervasive media». Dvs at den enkelte i stor grad kan være med på å påvirke den informasjonen vedkommende mottar, omforme den og kommunisere den videre.

10 Foreløpig er det ikke mange eksempler på at undervisningsinstitusjoner setter personlig publisering i system. Danmarks Pedagogiske Universitet får tjene som et eksempel på en minimumsløsning der man lenker til de ansattes blogger (publisert via eksterne tjenester) Jan Arve Overland og Jill Walker er norske eksempler på hvordan blogger benyttes i en faglig sammenheng. Overland, som er lærer i videregående skole, fikk en pris ved årets NKUL-konferanse for sin formidling via egen blogg. Walker er forsker ved UiB og har i en årrekke brukt sin blogg både som en faglig og en sosial arena. Hun publiserer på engelsk og bloggen får dermed et stort nedslagsfelt. Blandingen av fag og personlige tema bidrar også at dette leses av mange. Ingen av disse bloggene publiseres ved den institusjonen hvor bloggerne jobber. Hadde de gjort det ville det åpenbart bidratt enda sterkere til en positiv profilering.

11 InformediaPlaneten samler det som blogges av studenter ved Informedia (UiB). Dette begynte som et studentprosjekt, men har blitt videreført i mer offisielle former. En god kilde til å følge med, både på studentliv og faglige forhold, og et eksempel til etterfølgelse. Harvard Law gjør det som jeg tror norske institusjoner bør vurdere. Tilby alle ansatte en publiseringsløsning og garanter at denne ikke vil forsvinne. De fleste vil ikke ta tilbudet i bruk, men de som gjør det vil trolig oppleve mye positiv respons (som Jan Arve og Jill) samtidig som de promoterer institusjonen. Kanskje et ekstra lønnstrinn til de som blogger på institusjonens domene :) Jeg er sikker på at det hadde vært god butikk... Hva så med virtuelle verdener som Second Life. At dette trolig får betydning illustreres klar av Sveriges nyåpnede ambassade, i rent virtuell form. Opplagt en arena verd å følge med på, men det er vanskelig å si hvor stor betydning den vil få. I motsetning til weben er Second Life en proprietær løsning, eid av amerikanske Linden Labs, noe som skaper en viss usikkerhet omkring fremtid, forretningmodell osv.

12 Forsøksvis oppsummert Ulike former for mediert interaksjon er en integrert del av studentenes sosiale liv. Skal en ta studentene på alvor må nettmediene tas mer aktivt i bruk. Brukes til å vedlikeholde og skape sosiale relasjoner. Etablere og vedlikeholde nettverk Presentasjoner på nett er en del av sosial nettverksbygging. Dersom institusjonen får være med når studenten bygger sitt nettverk er mye vunnet. Sosiale nettverk under stadig endring. Ideelt sett blir en institusjon et fast holdepunkt på nett som studenten kan forholde seg til også etter at vedkommende har gått videre, ut i arbeidslivet. «En gang student, alltid student» Noe dere kan ta tak i allerede nå Hvordan nå nye studenter? Utnytte eksisterende "kanaler" ved å koble publisert informasjon, tjenester og faglige tilbud på en bedre måte Hvordan holde kontakten med tidligere studenter? Nettverkstjenester, gjerne knyttet til eksisterende leverandører (som Facebook), men med en kjerne som en selv har kontroll over. Legge til rette for åpent innhold, brukermedvirkning, og dermed større spredning av informasjon. Utvikle institusjonens "digitale status", f eks gjennom å legge faglig innhold på nett. Jmf MITs massive satsing på Open Courseware. Bruke penger på ansattes faglige formidling. Her er en betydelig kilde til «billig» promotering av institusjonenes kjernevirksomhet.