Kommuneoverlegen si rolle i folkehelsearbeidet. Kommuneoverlege Karsten Vingen, Ålesund

Transkript

1 Kommuneoverlegen si rolle i folkehelsearbeidet Kommuneoverlege Karsten Vingen, Ålesund

2 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) I loven her menes med a)folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b)folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

3 Mange i en kommune jobber med helse..

4 Erfaringene kan oppsummeres slik: Ca 30 år i samfunnsmedisinen som distriktslege, kommuneoverlege, helsesjef og helse-og sosialsjef. Siste 4,5 år ansatt i Ålesund kommune og m.a. engasjert i prosjektene God helse og Helse i plan. Folkehelsearbeid har eksistert hele tiden. I distriktslegetjenesten min (fra 1981) var det for eksempel obligatorisk møteplikt i bygningsrådet. Skiftende lovverk gjennomgående forebyggende tenkesett. Sunnhetsloven av 1860, Kommunehelsetjenesteloven av 1984.

5 Oppsummerte tanker om hvordan en ny kommuneoverlege bør starte opp jobben.. Han bør skaffe seg oversikt over: 1. Eksisterende kommunale planer og delplaner 2. Hvilke planarbeid pågår? 3. Hvilke folkehelserelaterte forebyggende prosjekt pågår? 4. Kommunale statistikker over det meste.. 5. Kommunens oversikt over tilsynsobjekter etter forskrifter om miljørettet helsevern.

6 Hva trengs å vurderes? (basert på ROS-analyse)? Er det risikoutsatte befolkningsgrupper, tjenesteområder, uhelsetilstander som bør ytterligere undersøkes eller vurderes? Hva kan en finne av offentlig og/eller lokal statistikk på de utsatte områdene? Foreslå ny statistikk, utredninger/vurdering av behov for delplan(er) til planstrategien Evaluere tidligere tiltak

7 Innspill til planstrategien Samle dokumentasjon til neste politiske periode Bruke administrative kanaler for å få behovsvurdert nye planer ved legging av neste planstrategi. Hugs: Inntatt i plan = argument Delta i kommunale planfora Høringsuttalelser i relevante saker

8 Annet: Være aktiv, få utfordringer frem i lyset. Bidra til planstyr(k)ende mediadebatt Kommuneoverlegen skal fungere som samfunnsmedisiner, som er en spesialutdanning for folkehelsearbeid. Han bør derfor være spesialist i samfunnsmedisin eller bli det.

9 Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner Handlingsdel Arealdelen Grovmasket Detaljert Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Gjennomføring Økonomiplan

10 11-2. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig.

11 Lov om planlegging og byggesaksbehandling Kapittel 12. Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering Arealformål i reguleringsplan Hensynssoner i reguleringsplan Bestemmelser i reguleringsplan Vedtak av reguleringsplan

12 PBL 12.7, noen eksempler: 3.Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning, 4. Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, 5. Antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, osv.

13 Fagområdene i samfunnsmedisin 1 Metodekunnskap Forebyggende og helsefremmende arbeid Kunnskapshåndtering og formidling Saksbehandling Planarbeid Rådgivning

14 Fagområdene i samfunnsmedisinen 2 Samhandling Kvalitetssikring og tilsyn Internasjonalt helsearbeid Helserett Helseberedskap, smittevern og miljørettet helsevern Administrasjon, ledelse, økonomi og prioritering

15 Valg av planleggingsteknikk

16 Hjernestorm

17 Årsak-virkning diagram

18 Pareto-diagram De vitale få

19 3.1 Kunnskapsmål for samfunnsmedisineren Samfunnsmedisneren skal: Ha kunnskap om ulike forebyggingsbegreper, strategier mot bestemte målgrupper og tiltaksnivå for individer, grupper, kategorier og samfunnsnivå. Kunne forstå mekanismene som skaper ulikheter i helse mellom befolkningsgrupper og hvilke faktorer som bidrar til mestring av livets utfordringer Kjenne til utfordringer for å nå utsatte befolkningsgrupper Kjenne til arbeidet med partnerskap innen folkehelsearbeidet

20 3.1 Ferdighetsmål for samfunnsmedisineren Kunne utføre en kartlegging av helsetilstanden til en befolkningsgruppe Være i stand til å analysere hvilke faktorer som påvirker helsetilstanden i en befolkningsgruppe og fremme forslag til forebyggende tiltak Kunne igangsette et prosjekt som retter seg mot en befolkningsgruppe Kunne samarbeide om helsefremmende tiltak Igangsette og lede forebyggende tiltak

21 3.1 Holdningsmål for samfunnsmedisineren Innta en bevisst holdning til den etiske siden av iverksatte forebyggende tiltak. Ha en bevisst holdning til ressursbruk, tiltak og faktiske konsekvenser av iverksatte tiltak Ha forståelse for når det blir mer samfunnsnyttig å iverksette gruppebaserte tiltak enn individuelle tiltak for å oppnå bedre helse. Ha en reflektert holdning til medikaliseringstendenser og i diskusjonene omkring screening

22 Samhandlingsreformen ny-gammel utfordring: Generelle metoder å forebygge innleggelser på Ulykkesforebygging - Offentlige arealer - Hjemmet - Kommunale institusjoner og boliger Nyere tids utviklet folkehelsearbeid Boliger med livsløpsstandard Tilrettelegging med hjelp og medisinsk tilsyn i hjemmet Vurdering og ev. bruk av mer spesialiserte kommunale tilbud før innleggelse

23 Samhandlingsreformen: Analyse av DRG-liste ca. 460 koder forebygge? DRG (N=14) DRG-navn (Angivelse av hovedinnhold) Ekskl usjo nska tego ri Kommu nal medfin ansiering Kostnadsvekt Type 2010 Hoveddiagno segruppe 457 Omfattende forbrenninger uten operativ behandling Ja 6,905 Innleggelse 22 nei 126 Akutt & subakutt endokarditt Ja 5,337 Innleggelse 5 nei 473 Akutt leukemi uten større operasjon > 17 år Ja 3,941 Innleggelse 17 nei 242A Infektiøs artritt og bursitt Ja 2,947 Innleggelse 8 nei 489 HIV m/ betydelig HIV relatert sykdom Ja 2,868 Innleggelse 18 nei 803V Mindre prosedyre relatert til tenner og tannkjøtt Ja 0,025 Poliklinikk/Da 3 Ja Helseforetaket styrer selv bestemmer kontroll er og tar seg av det meste: 911C Poliklinisk konsultasjon vedr oppfølging av nyretransplanterte Ja 0,023 Poliklinikk/Da 11 Nei 904O Poliklinisk konsultasjon vedr andre sykdommer i nedre luftveier/ lunge Ja 0,026 Poliklinikk/Da 4 Ja 904A Poliklinisk konsultasjon vedr astma og bronkitt Ja 0,026 Poliklinikk/Da 4 Ja 904D Poliklinisk konsultasjon vedr infeksjon i nedre luftveier Ja 0,026 Poliklinikk/Da 4 Ja 906B Poliklinisk konsultasjon vedr inflammatorisk tarmsykdom Ja 0,026 Poliklinikk/Da 6 Ja 904B Poliklinisk konsultasjon vedr KOLS Ja 0,026 Poliklinikk/Da 4 Ja 906C Poliklinisk konsultasjon vedr smerte i mageregionen Ja 0,026 Poliklinikk/Da 6 Ja 906A Poliklinisk konsultasjon vedr svulst i fordøyelseskanalen Ja 0,026 Poliklinikk/Da 6 Nei kan påvirkes (KP)

24 Behovet for samfunnsmedisineren synes å øke. Arbeidet er forskningspreget og det krever kontinuerlige (tids-)rammer som ved prosjektstyring med muligheter for nytenkning og nyskaping. Kontinuerlig premissleverandør. Det vil være en utfordring for kommunene å legge forholdene til rette for dette arbeidet.