Møter Arveavgiften forsvinner - hva så?

Transkript

1 Nr 9 Oktober 2013 ÅRGANG 23 Les mer: - Gjødselplan - Kalkoversikt - Potetlager pr. 1/ NY Fullgjødsel Grovfôrformidling - Grovfôrprøver - Grovfôrkvalitet - Slåttemarker - Enkle sortsforsøk i korn Inntrykk fra sortsforsøkene - Kornproduksjon Temaark - Økologisk gratis førsteråds Møter Arveavgiften forsvinner - hva så? Det inviteres til møte på Bøndenes hus, Brandval mandag 2. desember kl Tema: Endring av skatteregler i forbindelse med bortfall av arveavgift. v/advokat Svein Aalling fra advokatfirmaet Orwall &Co. Gjødselplan for 2014 Landbruksrådgivingen setter opp et forslag til gjødsling og gjødselinnkjøp. Hvis det ikke er endringer, og du har plan fra oss for inneværende sesong, trenger du ikke å fylle ut felt som f.eks jordprøver og andre "faste data" En gjødselplan utarbeidet av landbruksrådgivningen koster kr. 320,- i grunnkostnad + kr. 40,- pr skifte. Skifteplanskjemaet må fylles ut og sendes Solør-Odal Landbruksrådgivning. Ved innlevering etter 15.mars økes grunnkostnaden med 300 kroner. Skifteplanskjemaet finner du i augustutgaven av Solagro. Det ligger også på hjemmesiden Eller ring så sender vi!. Svein Aalling har tidligere arbeidet i Norges Bondelag og skriver nå bok om arveavgift mv.. Jobber nå med skatt, arveavgift, arv, generasjonsskifte med mer. Enkel servering. Møteavgift kr 100,-. Velkommen! Arrangører: Kongsvinger Regnskap AS og Solør- Odal Landbruksrådgiving 1

2 Kalkoversikt 2013 Kalking skal skje på grunnlag av jordanalyser. Erfaring viser at ph-verdier omkring 6,0 er det ideelle på dyrka mark i Solør-Odal. Ved oppkalking til høyere ph enn 6,0 øker risikoen for sink- og manganmangel. I praksis er det bare aktuelt å kalke jord når ph er 5,8 og lavere. Ved ph lavere enn 5,4 bør det kalkes i 2 omganger. På sand- og siltjord regner vi med at det er behov for 25 til 40 kg CaO for å heve ph med 0,1 enhet. Dette er avhengig av jordart og innholdet av mold. Når CaO behovet for jorda er klarlagt, beregnes mengde kalk ut fra kalktypens kalkverdi. Kalkingstid Kalken bør komme ut på jordet uten at det gjør for stor skade på jordstrukturen. En kan derfor spre kalk på stubbåker, eng og beite. Når du sprer på stubben om våren, og så pløyer, tar det tid før det oppnås full effekt av kalken. Om vinteren bør en spre på frossen jord. Vårt distrikt Jorda i vårt distrikt inneholder stort sett lite magnesium. Generelt vil vi derfor anbefale å velge en kalktype med godt magnesiuminnhold. Hvis en har poteter i omløpet, bør en alltid velge en dolomittkalk. Det samme gjelder for gras og grønnsaker. Ved ensidig korndyrking bør Mg-Al være høyere enn 4 for ikke å velge en kalk med godt magnesiuminnhold. Tabell 1: Kalkverdi, magnesiuminnhold og pris november 2013 (* Kalksteinsmel: forbehold om prisendring). Kalktyper Kalk- Magnesium Pris pr Pris enhet Kalk-behov, Pris pr verdi innhold tonn kalkverdi kg pr 0,1 0,1 ph- Oktober år / 5 år % spredd 1 år / 5 år ph-enhet enhet Per Guttorm Haarstad Kalksteinsmel* 56/56 0, ,92/8, ,70 Franzefoss Agri Halvbrent 56/59 56/59 20,3 20,3 Tabell 2: CaO-behov ved oppkalking til ph 6,0 med ulik ph som utgangspunkt, omregning til kg vare og dekarpris pr november 2013 Det er brukt 40 kg CaO for å heve ph med 0,1 enhet. Kg = kg kalk; Pris = pris pr dekar spredd. Tabellen er satt opp uten hensyn til hvor lite kalk det er praktisk mulig å spre. ph: 5,8 ph: 5,7 ph: 5,6 ph: 5,5 ph: 5,4 CaO: 80 CaO: 120 CaO: 160 CaO: 200 CaO: 240 Kg Pris Kg Pris Kg Pris Kg Pris Kg Pris Per Guttorm Haarstad Kalksteinsmel Franzefoss Agri Halvbrent Agri Halvbrent Sør-Odal Agri Mel Ha Agri Dol Gausdal Kalk Grov kalkdolomitt Eksempel på beregning av kalkbehov på siltig sand med mold på 4 % med en ph på 5,6: Det er ønskelig å kalke opp jorda til ph 6,0. For å heve ph med 0,1 enhet trengs 40 kg CaO. For å heve ph med 4 x 0,1 enhet er det behov for 4 x 40 kg CaO = 160 kg CaO. Da gjenstår det å omregne 160 kg CaO til kg vare av den kalktypen en har tenkt å bruke. Det gjør en slik: 160 kg CaO / kalkverdi 5 år for akt. kalktype x 100 = kg vare av aktuell kalktype ,48/12,79 11,87/11, ,20 45,10 Agri Halvbrent Sør-Odal Agri Mel Ha 46/50 0, ,45/13, ,20 Agri Dol 38/42 11,5 Pris på forespørsel 95 Gausdal Kalk Grov kalkdolomitt 36/49 9, ,38 / 12, ,20 7

3

4 Potetlager per. 1. november 2013, i tonn Poteter til ordinært konsum Endring fra 2012 (%) Endring fra 2011 (%) Laila Beate Asterix Folva Pimpernel Kerrs Pink Troll Andre sene sorter Sum ordinære sorter Mandelpotet Ringerikspotet/Gullauge Sum spesialsorter Sum poteter til ord. konsum Asterix Folva Saturna Oleva Peik Innovator Lady Claire Andre sorter Sum industripoteter Poteter kl. 1 totalt

5 Ny fullgjødsel erstatter fullgjødsel Vi har fått oppfylt et ønske og fått en fullgjødsel som passer distriktet bra i mange tilfelle. Fullgjødsel har vært dyr og den har hatt lave salgsvolum. Fullgjødsel er mer prisgunstig i forhold til fullgjødsel Fullgjødsel vil passe bra og gi en god fosfortilgang : - der en tar ut store avlinger - på næringsfattig jord - der en legger opp til en delgjødsling - med presisjonsjordbruk med Yara N- sensor Innhold i fullgjødsel i vektprosent: Nitrogen 19,6 Som nitrat-n 8,8 Som ammonium-n 10,8 Fosfor 3,6 Kalium 10,6 Kalsium 1,9 Magnesium 1,0 Svovel 2,2 Bor 0,02 Klor 9,5 De som bruker startgjødsel NP bør fortsatt bruke fullgjødsel eller Prissammenligning: N-mengde Kg/daa Gjødselkostnad Fullgjødsel Fullgjødsel Delgjødsling; Fullgjødsel OPTI-KAS =SUM 186 Fullgjødsel OPTI-KAS =SUM 170 Det er brukt pris pr kg uten rabatter, frakt osv. Pris kr 3,40 Pris kr 3,46 Våre forsøk med P-gjødsling viser at en fort tjener inn prisdifferansen som angitt over. Det dreier seg om 6-8 kg bygg pr. dekar. Fullgjødsel vil fortsatt være å få tak i så langt lageret rekker. Fullgjødsel leveres i bulk eller storsekk. Tabellen over fra Yara viser at fullgjødsel gir en god dekning ved høye avlinger.

6

7 Hvilken grovfôrkvalitet har du? Trenger du hjelp til å tolke fôrprøveresultatene? Solør-Odal Landbruksrådgiving tilbyr en totalvurdering av grovfôret ditt utfra fôrprøvene gjennom verktøyet «surfôrtolken». Vi vurderer: Næringsinnhold Gjæring Mineralinnhold Og utfra resultatene gir råd om eventuelle forbedringer i gjødsling, ensilering, slåttetid, og grovfôrhåndtering. Grovfôr formidling På hjemmesiden vår har vi en grovfôrformidling for kjøp og salg av grovfôr, sjekk ut denne hvis du trenger grovfor (passord for innlogging finner du på baksida av dette heftet). Ta kontakt hvis du har fôr til salgs så legger vi det ut på hjemmesiden. Fôrprøver For å ta ut fôrprøver, se for bestilling av poser og nedlasting av skjema, eller ring oss så sender vi. Ta to tre stikk pr rundball (ta en rundball pr skifte hvis det ikke er store forskjeller) eller ta prøve når du fôrer. Vei opp g, noter på posen og fyll ut skjema. Sendes inn til Eurofins første halvdel av uka (mandag - onsdag). For å være sikker på gjæringskvalitet, vent 6 uker etter pressing før prøvene tas. Vi har prøvebor og kan være behjelpelig med uttak!

8

9 Slåttemark Slåttemark er en såkalt utvalgt naturtype i Norge, det vil si at myndighetene har satt inn tiltak for å bevare denne trua naturtypen. Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en handlingsplan for slåttemark. Det gis tilskudd for skjøtsel og investeringer for særlig viktige lokaliteter (A og B lokaliteter) gjennom Fylkesmannen, men området må på forhånd være definert som slåttemark. Definisjon av en slåtteeng: Ikke tilsådd i senere tid Ikke gjødslet Regelmessig slått, som oftest sent på sommeren og noen ganger i kombinasjon med vår- eller høstbeite Som oftest artsrike, særlig på fattigere arealer Har du områder som du tror kan klassifiseres som slåttemark, eller kan bli det etter litt tids skjøtsel?, så ta kontakt med kommunen, landbruksrådgivinga, eller direkte til Fylkesmannens miljøvernavdeling. Vi har ett lager av «bondens kulturmarksflora» liggende. Ta kontakt så sender vi deg ett eksemplar. Dette er en enkel innføring av indikatorarter du kan finne i slåttemark, beitemark og andre kulturmarker. Slåttemarka på Hytjanstorpet

10 Enkle forsøk 2013 Distriktet skiller seg ut fra resten av korndistriktene i år når det gjelder kornavlinger. Mange har fått svært gode avlinger og kvaliteten har også vært bra. Årets kornavlinger er % over et normalår. Nesten all vårhveten har havnet i mat og lite korn har vært værskadd eller har hatt andre kvalitetstrekk. Vi har høstet mange gode forsøksfelt i år og vi har neppe før tatt så gode avlinger i mange forsøksfelt som i år. Nedenfor er det satt opp noen foreløpige resultater over egne felt. Tabell 1: Forsøk med Proline. Brandval Prestegård. Sort Belinda Ledd *Kg/daa Rel.avl DON T-2 Spiring ubehandlet Spiringsfusariose Usprøytet < Proline, 60 ml/daa Proline, 100ml/daa <200 < * Avling ved 15 % vann Det var lite nedbør da havren blomstret. Vi holdt da også igjen en del med å anbefale Prolinebehandling i år. All havre på Brandval prestegård ble sprøytet med Proline. Året forsøk viser at vi har hatt igjen for det avlingsmessig, men det hadde ikke vært nødvendig pga DON-tallet. Prolinebehandlingen viser «normale» utslag på DON. Spireprosenten har ikke reagert på samme måte i år som før og har ikke økt ved behandling. Tabell 2. Fordeling av havreprøver mottatt ved Lab-nett. Totalt <2000 % % % % >15000 % Område antall antall antall antall antall antall VESTFOLD , ,1 2 0,3 0 0 BUSKERUD , , ØSTF.-AKERSH ,3 49 2,5 3 0,2 1 0,1 0 0 OPPLAND SOLØR-ODAL , ,1 28 0,8 11 0,3 0 0 HEDEMARKEN ,4 7 2,3 5 1,7 2 0,7 0 0 TRØNDEL.MØRE ,1 13 4, ,7 Totalt , ,6 43 0,6 22 0,3 2 0,03

11 Denne oppstillingen viser at det har vært lite problemer med DON i årets havre. Tabell 3: Stråforkorting i havre. Brandval Prestegård. Sort Odal Strålengde Ledd *Kg/daa Rel.avl HL-vekt Legde% cm Usprøytet Moddus tidlig, 22 ml/daa 9.7. Moddus seint, 30 ml/daa * Avling ved 15 % vann I dette feltet la vi opp til ei tidlig behandling(bbch 32-33) med lav dose samt ei behandling ved skyting(bbch60) med ei for høy dose og også alt for seint. Det ble dessverre ikke legde i feltet og vi har ingen god forklaring på avlingsutslagene. Ved den siste behandlinga stoppet åkeren nesten opp og den ble svært kort. Likevel ble avlinga ikke påvirket så mye som en skulle tro. Det har vi også sett i forsøk tidligere. Tabell 4: Soppsprøyting i bygg. Brandval Prestegård. Sort Heder Ledd *Kg/daa Rel.avl HL vekt 1. Usprøytet Comet + Proline 30 ml + 40 ml (18.7.) * Avling ved 15 % vann Det var ikke kraftige sjukdomsangrep i byggåkrene på Brandval Prestegård i år. Vi har likevel fått lønnsomme avlingssutslag. Sprøytinga er utført ved blomstring. Både usprøytet og sprøytet åker er stråforkortet med Moddus og soppbehandlet med ei lita Stereo ved BBCH 31. Tabell 5: Soppsprøyting i bygg. Brandval Prestegård. Sort Helium Ledd *Kg/ daa Rel.avl HL-vekt Usprøytet Comet +Proline 30ml + 40ml * Avling ved 15 % vann

12 Tabell 6: Soppbehandling i bygg. Kjell Erik Kordahl. Sort Salome Ledd *Kg/ daa Rel.avl HL-vekt Usprøytet Delaro +Proline+Karathe 30ml + 40ml + 10 ml * Avling ved 15 % vann Salome er en ny toradssort som vi har fulgt med gjennom vekstsesongen. Den har gitt et bra inntrykk. Veksttida er litt seinere enn Tyra, men klart tidligere enn Helium. Stråstyrken er bra og den ser ut til å ha god sjukdomsresistens bortsett fra at den er litt svak mot grå øyeflekk. Sorten er storkornet. Salome har gitt svært gode avlinger i år og det blir spennende å følge sorten til neste år. Inntrykk fra sortsforsøkene. Det er ikke beregnet noen avlinger ennå fra sortsfeltene. Vi har tittet gjennom veielistene og gir en foreløpig anbefaling for 2014; Seksradsbygg: Brage og, Heder. Disse er omtrent jamngode også i 2013 og har gjort det bra. Toradsbygg: Helium, Fairytale og Salome ser ut til å bli årets vinnere. Tyra og Iver henger noe etter i Havre Odal, Haga, Belinda gjør det bra. Det samme gjelder Vinger. Ringsaker henger litt etter, men er et klart valg som tidlig sort hvis Odal, Haga eller Vinger ikke er å få tak i. Vårhvete: Krabat har gjort det bra. Ny prissetting gjør at hvete i klasse 2 (Bjarne, Mirakel) betales bedre enn Krabat i kl 3. Det dreier seg om ca øre pr. kg. Dette må da oppveies mot Krabat som da holder bra på falltallet og vil kunne avregnes som mathvete under vanskelige forhold.

13 Temaark - Kornproduksjon Innen prosjektet "Økt norsk kornproduksjon" er det nå utarbeidet en serie temaark. Disse beskriver en rekke sentrale emner innen korndyrking, fra planlegging av vekstsesongen og fram til kornet er klart for levering. Det er Bioforsk Øst som publiserer de sju temaarkene med kortfattet, målrettet og matnyttig informasjon for å øke kornavlingene. Korndyrkinga følges fra planlegging av vekstsesongen og helt fram til kornet er klart for levering. Det er fokusert på ulike faser gjennom sesongen med omtale av aktuelle tiltak som gjelder i den enkelte perioden. En slik kronologisk oppbygning er en hensiktsmessig og praktisk tilnærming, og er et nyttig supplement til den tradisjonelle formidlingen av kunnskap om avgrensede enkelttemaer. De aller fleste korndyrkere og rådgivere bør finne mye nyttig informasjon i disse temaarkene Starte økologisk? Lurer du på om det vil lønne seg for deg å legge om hele eller deler av gården til økologisk? Ring oss for å få et uforpliktende møte og samtale om temaet. Etter samtalen utarbeider vi en liten rapport som inneholder litt generelle råd om økologisk drift og en skisse over hvordan økonomien kan bli. Ordningen heter gratis førsteråds og er som navnet tilsier helt gratis!

14 A-blad Nye Medlemmer: Brede Rogstadkjærnet, Braskereidfoss Simen Rolsdorph Braaten, Grinder Sten Børresen, Tobøl Jack E. Skarnes, Sagstua Besøk vår hjemmeside: Brukernavn: medlem solorodal (husk mellomrom) Passord: solorodal Her finner du fagstoff, forsøksresultater, gjødselplanskjema, grovfôrformidling, kalender for hendelser, medlemsskrivet Solagro, etc. Velkommen! E-postregister Vi bygger opp et e-postregister, og ønsker derfor å få tilsendt e-postadressene til dere vi ikke har. Dersom du ikke mottar Solagro eller Solpost på e-post mangler vi din adresse. Send da e- postadressa til: Solagro kan mottas på e-post. Dersom du ikke gjør det i dag, men ønsker dette, gi oss besked! Har du ny vegadresse? Vegadresseringa er under utvikling i vårt distrikt, har du fått ny adresse i det siste så meld det inn til vår e-postadresse eller ring. Otto Sveen Rådgiver korn, potet og daglig leder otto.sveen@lr.no Steinar Velten (80%) Rådgiver gras, grøfting, økologi og miljøtiltak steinar.velten@lr.no Olav Moe Tekniker, potet olav.moe@lr.no Kari L. Jacobsen (50%) Tekniker, korn kari.jacobsen@lr.no Maria Mazur Assistent, potet, korn maria.mazur@lr.no