på forvaltningen av 0-konsesjon for bolighus på Veierland i Nøtterøy kommune.

Transkript

1 Bolyst Veierland v/ Tone M Torgersen Pb 143, Borgheim, 3144 Veierland , Veierland Sivilom budsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 Oslo Klage på forvaltningen av 0-konsesjon for bolighus på Veierland i Nøtterøy kommune. Privatpersoner i regi av Bolystgruppen på Veierland har henvendt seg til tre offentlige forvaltningsinstanser uten relevante svar i forhold til forvaltningen av konsesjonsloven på Veierland i Nøtterøy kommune. (Vedlegg 1, 2 og 3 Brev til Nøtterøy kommune, Vestfold fylkeskommune og SLF) I form av et notat og et brev fra Nøtterøy kommune, samt brev vedr. klageinstans, konstateres våre antakelser og de forskriftene som gjelder. I svarbrev fra kommunen nevnes ingen klageinstans eller konklusjon vedrørende beslutninger kommunen har truffet. Konsekvensene er utelatt. Vestfold Fylke og SLF har ikke besvart utfyllende. (Vedlegg 4, 5, 6 7 og 8, Tre svar fra Nøtterøy kommune, Vestfold Fylke og SLF) Vi henvender oss derfor til Sivilombudsmannen for et utfyllende svar. Vi ønsker fra Sivilombudsmannen Vi ønsker med dette at Sivilombudsmannen gjennomgår forvaltningen av konsesjonsloven i Nøtterøy kommune og benyttelsen av plan- og bygningsloven i samsvar med konsesjonsloven. Det bør undersøkes om informasjonen har vært ensidig. Vi ønsker at sivilombudsmannen skal se på konsekvensene av denne forvaltingen på Veierland, og ta stilling til, uttale seg om, evt. opphevelse av 0 konsesjonen som en konsekvens av å forvalte en lov feil i 13 år. Vi ønsker også at det rettes søkelys på kriteriene for å ha boplikt på en bilfri øy med en manglende infrastruktur i forhold til regj eringens regelverk. Vi ønsker at sivilombudsmannen også skal si noe om gyldigheten av en rådgivende folkeavstemming i 2006, da innbyggerne kun hadde opplysninger basert på det som framkommer fra SLF om feil forvaltning av lovverket. Vi har bevis/uttalelser fra i

2 administrasjonen på at Nøtterøy ikke har forstått omfanget rundt forvaltningen av konsesjonsloven og selve loven. Vi mener at det da ikke kan forventes at innbyggerne skal forstå rekkevidden av denne loven. Informasjonen om urettferdigheten ved at noen har boplikt og andre ikke, er så ny at den ikke har framkommet i media enda. 4. Vi mener å kunne kreve at Nøtterøy kommune nå må bli pålagt å sende ut rett informasjon ut til sine innbyggere når de nå har erkjent feil håndtering. Vi le er fol ende forklarin o beviser til runn for våre åstander: Boplikten er forvaltet ukorrekt i Nøtterøy kommune og informasjonen til innbyggerne har vært ensidig, feil og mangelfull i 13 år. Nøtterøy kommune har hatt en opplysningsplikt i lovverket som ikke er etterfulgt. Derimot erkjenner Nøtterøy kommune en forvaltningsfeil siden 2008, i tråd med en strengere forskrift i konsesjonsloven enn den Nøtterøy faktisk har. Konsekvensen har vært at de som eier bolig og tomt på Veierland har lidd store økonomiske og sosiale tap tilbake til 1998 da 0-konsesjon ble innført på øya. Nøtterøy kommune trodde at om de regulerte boligtomtene etter plan- og bygningsloven ville automatisk den nye og strengere forskriften fra SLF i 2003 inntreffe. Nøtterøy kommune søkte aldri SLF om de endringer de iflg. loven er pålagt. Det var heller ikke et kommunestyrevedtak på at endringen skulle inntreffe. Nøtterøy kommune mener således at feilen kun har hatt innvirkning fra 2008 og fram til i dag, samt at få i praksis er berørt. Dette medfører ikke riktighet. Denne mangel på kunnskap og informasjonssvikt i forvaltningen har fått konsekvenser langt utover det administrasjonen selv påpeker ovenfor oss som er eiendomsbesitter på Veierland. A. Feil forvaltning og praktisering av en strengere forskrift enn den vi har. Foruten kommunens egen erkjennelse i to overnevnte skriv, vil vi vedlegge skriv som dokumenter hva kommunen skrev til oss innbyggere: Nøtterøy kommune trodde de kunne praktisere en strengere forskrift på et tidligere tidspunkt enn Informasjonen har derfor vært feil i lengre tid enn fra I 2006, i en søknad om regulering av tomter til kommuneplanutvalget, står det at de kunne skjerpe loven ut fra hjemmel i konsesjonsloven 7 punkt 2. I skriv til Trond Ramski siteres en strengere forskrift, enn den Veierland har. (Vedlegg 9 og 10, brev til K-plan utvalget, Trond R fra 2006) Nøtterøy kommune sender ut brev til alle innbyggere i 2006 om at de nå har tettet utilsiktede huller i loven ved å regulere tomtene. Brev til hver enkelt, 121 sider. (Vedlegg 1 1) htt :// /inns n nottero /wfdocumentas xtournal ostid= &dokid=7764 8&vers'on=l&variant=A Tre skriv beviser at vi fikk informasjon at nå er utilsiktede huller i loven tettet. Dette er informasjon som gir inntrykk av at konsesjonen både virker og at det er pålagt å selge tomter til boligformål med boplikt. 2

3 B. Konsekvenser Denne feilinformasjonen har medført store konsekvenser i form av frihetsberøvelse og synet på bopliktens virke gjennom årene. Alle har trodd at de har hatt boplikt, noe som får konsekvenser for hvordan folk planlegger livene sine. Teksten i blå skrift er de forskrifter og retningslinjer som gjelder Hus som -var bebodd og hygd innen konsesjonens innføring. kan fltte fra boligen med adresseendring uten matte ha leietager i huset. Ved salg av holigen vil konsesjonen inntreffe. På spørsmål fra en innbygger på et informasjonsmøte våren 2011 med kommuneadvokat og rådmann til stede, var svaret fra kom. admin. at vi ikke kunne reise utenlands i to år uten å leie ut boligen. Dette er ikke tilfelle for disse som eide hus før 0-konsesjonen inntraff. De har aldri ervervet boplikt. Hus som ble byqd etter 1998, innføringen av 0-konsesjon, har ikke boplikt i følge loven. Boplikten trer bare i kraft ved videresalg. Ny eier erverver 0-konsesjon om boligen var behodd tidligere i over ett ar med adresseendriwz. Hvis ikke, erverves ikke 0-konsesion. Kommunen har feilinformert oss om at vi må ta boligene i bruk i.h.t. 0- konsesjonsloven og plan- og bygningsloven. Det er også informert om at de som har tatt boligene i bruk i 1 år har blitt underlagt 0-konsesjon, i den forstand at de må de bo der eller leie ut. Denne gruppen trengte aldri å ta boligen i bmk som bolig nr lmed folkeregistrert adresse. De hadde heller ikke trengt å leie ut sine boliger som de trodde. I dag innrømmer kommunen at disse kan flytte fra nybygde boliger, og at 0-konsesjon inntreffer først ved salg av boligen. En huseier med ny bolig, Trond Sundby, trodde p.g.a. informasjonen vi fikk, at han måtte leie ut huset når han skulle seile jorda rundt med sin familie. Omtalt i senere vedlegg. Alle med nye boliger har trodd at vi har måtte ta boligen i bruk. To har skrevet brev om dette. KRD har lovet et svar til oss vedr. "Å ta bolig i bruk". Konsesjonsloven kan her ikke brukes, ei heller plan- og bygningsloven (Vedlegg 12, 13 og 14, brev fra Øystein Bø, Svein Trollsås, KRD ettersendes ) Det er kun 10 hus av 71 boliger som er kjopt i hopliktsperioden og fram til i dag. Disse har 0-konsesjon og ma leie ut sin bolig om de ikke selv vil benytte dem. Disse unå ha sin adresse i boligen i.h.t 0-konsesjonsloven. Her har en av boligkjøperne, Trond Ramski, fått tinglyst en avtale om utleie i 5 år for så å bli kvitt 0-konsesjonen i Når han da selger vil eier erverve boplikt om boligen ikke går til familie. Dette er en forvaltning som strider imot konsesjonsloven, men som Nøtterøy kommune fant rimelig ovenfor Ramski. Øvrige 9 huseiere vil ikke like en slik urettferdig forvaltning når det blir kjent. (Vedlegg 15 og 16, vedr. Trond Ramski sin eiendom.) Boplikten har gitt oss økonomiske ulemper i form av lavere boligpriser og tomtesalg. Grunneiere har solgt tomter rimelig i trå med kommunens opplysninger - nemlig at hull var tettet og boligene måtte tas i bruk med folkeregistrert adresse. Vi har alle måtte forhold oss til de fakta kommunen har gitt. Prisen på en boligtomt på inntil 2 mål med og uten boplikt er vesentlig. Vi kan vise til en rekke saker hvor kommunen har innkaldt til møte med tomtekjøpere og gjort det klart at de må ta boligen i bruk med adresseforandring. Flere har solgt tomter i den visshet om at huller var tettet og kommunen hadde lovhjemmel for det de sa. Mest alvorlig har det vært å tro at en ikke kan reise noe sted uten å måtte leie ut ny bolig. 3

4 Som en konsekvens av uroen rundt selv bopliktspørsmålet har enkelte innbyggere drevet heksejakt på «bopliktsnikere», i den tro at hullene er tettet igjen og at alle må melde flytting og ta sin hovedsaklige døgnhvile i boligen. Dokumentasjon for dette er at Veierland vel opprettet et mandat i sitt organ i 2005/2006 som skulle etterse boplikten her ute. Angiverbrevet er levert kommunen også tidligere, men vi har kun dette fra 2009 hvor det også går fram at de føler det urettferdig etter en folkeavstemming om noen ikke holder loven. Her kommer det fram at de under folkeavstemmingen trodde nye hus var innbefattet i 0- konsesjonen (Vedlegg 17 og 18, mandat fra 2005/2006 og angiverbrev fra 2009.) Økonomiske konsekvenser gjelder også ved salg av bolig. Konsesjonsloven oppfordrer til ikke å la innbyggere lide unødig, og til å frigi hus om de ikke får solgt innen 1 år. Dette er også den praksis som gjennomføres i andre øy-kommuner. Her har Nøtterøy behandlet oss strengere enn det vi kan se er gjort i landet for øvrig. Trond Sundby har i fire år forsøkt å selge sitt nye hus uten respons. Da det ikke lyktes søkte han kommunen om fritak fra boplikten. Han fikk nei på første søknad og fikk ikke svar på søknad nr. 2. Han også søkt EFTA om hjelp. Kommunal- og Regional departementet begrunner at slike fritak kan gjøres. (Vedlegg 19 søknad om fritak til Nøtterøy kommune, 20 svar fra Nøtterøy kommune, 21svar fra EFTA med spørsmål, 22 brev til EFTA og 23 loven fra KRD) C. Forvaltningen Vi mener å bevise at forvaltningen har hatt store mangler på flere områder: Mangel på korrekt informasjon Mangel på kompetanse i forhold til 0-konsesjonsloven og plan- og bygningsloven Urettferdig praktisering (Trond Ramski) Uhensiktsmessig streng praktisering ovenfor Trond Sundby Frihetsberøvelse vi ikke kan godta Spørsmålet er også hvor vidt vi som øysamfunn skulle hatt 0-konsesjon som eneste øy i kommunen, bilfri, avhengig av ferge, og hvor beredskap og andre kommunale tjenester ikke når fram i.h.t. kommunale forpliktelser. Vi vil derfor anmode Sivilombudsmannen til å se på saksdokumentene til kommunestyret da 0-konsesjonen for Veierland ble vedtatt opp imot hva departementet råder vedr øy samfunnet. I saksdokumentene står det tydelig at boplikten ikke bør virke alene, men at andre tiltak bør iverksettes ved siden av. Vi som eier bolig på Veierland sliter i dag 13 år etter med de samme problemene vi hadde før Vi mangler akseptable p-løsning i land, fergen er uhensiktsmessig dyr og går ikke oftere i dag enn for 13 år siden når boplikten ble innført. Beredskapen har vi ved nærmere ettersyn sett ikke er i tråd med regjeringens pålegg. Vi er alene om å ha boplikt på en øy uten at resten av kommunen har boplikt og uten at vi har bilferge og bilvei til husene. Boligprisene var forventet å skulle stige over tid, noe de ikke har gjort. Tvert imot. (Vedlegg 24, 25 og 26, kommunestyrevedtak 1998, Landbruksdep og brev vedr. beredskap 2011) D. Rådgivende folkeavstemming i

5 Den rådgivende folkeavstemmingen i 2006 er enestående i sitt slag i landet. Av alle bopliktkommuner som har hatt eller har boplikt (0-konsesjon for bolighus), er det kun Nøtterøy som har gjennomført en folkeavstemming. Ingen andre har hatt folkeavstemming i forbindelse med innføring, videreføring eller opphevelse av boplikten. Ordførere, rådmenn og landbruksforvaltere har stilt seg undrende til vårt spørsmål om de har hatt folkeavstemming, De mener at dette ikke er tråd med god forvaltningskikk. Boplikt innehar koblinger til flere lover som forvaltningsloven, konsesjonsloven, plan- og bygningsloven og økonomiplaner. Det er omfattende å sette seg inn i lovverket og en byrde som vi mener er urettmessig pålagt oss. Vi tror at mye av konflikten her på øya skyldes at innbyggerne tror de må fatte egne avgjørelser i saker. Det er ikke nødvendigvis et godt demokratisk valg selv om flertallet ønsket boplikt i Det er kvaliteten av gjennomføringen som avgjør om det var et godt demokratisk valg. I forkant av folkeavstemmingen i 2006 er det helt klart gitt feil informasjon til innbyggere om hvem som har boplikt og hvilken forskrift som gjelder for oss på Veierland. Når kommuneadvokaten og ansatte i Nøtterøy kommune ikke selv forstod/forstår lovverket, skulle denne byrden aldri vært lagt på innbyggerne eller folkeavstemming avholdt. På dette tidspunktet hadde i praksis kun få hus ervervet 0-konsesjon noe folk ikke var klar over og som overnevnte dokumenter viser. Folkeavstemming var et politisk vedtak. Det loves i skrivet av 2006 at de som stemmer JA sier ja til at tomter skal reguleres og sikres for å sikre framtidig boplikt på eiendommen. (Vedlegg 27 Folkeavstemming) Vi hå er at sivilombudsmannen kan uttale se om det hviler fo liktelser å forvaltnin en i saker der beslutnin er åtvin er økonomisk o sosial be rensnin er for innb erne som i dette spørsmålet. E. Medført splittelse i samfunnet. Innføring av boplikt har på Veierland gitt store fellesskapsutfordringer. Det at vi har mottatt feil informasjon og feil kunnskap har medført større konsekvenser på et avgrenset område med felles ferge som eneste forbindelse til land enn andre steder. Det har medført et feilaktig syn på at noen er svikere i samfunnet om de har hatt en bolig i tillegg et annet sted. Når vi har trodd at alle har boplikt, har noen tillatt seg å følge opp denne boplikten med urene metoder. Samfunnet her på øya er nå så splittet at mesteparten av kommunikasjonen mellom bopliktforkjempere og motstandere foregår via offentlig media. Vi mener at denne splittelsen er grunn nok alene til å fjerne boplikten. Avskjermingen fra land og avhengigheten av hverandre i nød, er viktigere faktorer for oss beredskapsmessig enn å ha en tilbakevendende "borgerkrig" vedr. boplikt. Vi er villig til å stå fram og fortelle hva som er sagt på informasjonsmøter i disse årene. Med vennlig hilsen _ Bolyst Veierland v/tone M Torgersen 5

6 27. Vedlegg Brev fra Bolyst til Nøtterøy kommune Brev fra Bolyst til Vestfold fylke Brev fra Bolyst til SLF Notat fra Nøtterøy kommune Svar fra Nøtterøy kommune Svar fra Nøtterøy kommune vedr. klageinstans Svar fra Vestfold fylke Svar fra SLF Søknad til kommuneplanutvalget fra administrasjonen, 2006 Erverve eiendom, Trond R Informasjonsbrev til alle innbyggere, 2006 Skriv fra Øystein Bø Skriv fra Svein Trollsås KRD sin uttalelse om "Å ta bolig i bruk", ettersendes. Nøtterøy sin behandling av Trond Ramski sin eiendom Kommunens tinglysning av fritak fra 0-konsesjon, Trond Ramski Veierland vel, boliggruppens mandat i 2005/2006. De trodde boplikt gjaldt for alle. Angiverbrev i den tro at alt er tettet i 2009 Trond Sundby sine søknader til Nøtterøy kommune Svar fra Nøtterøy kommune Svar fra Efta til Trond Sundby, med spørsmål Brev til Efta fra Trond Sundby KRD sitt lovverk om unntak i slike saker Kommunestyrevedtak 1998 Innføring av loven fra Det Kongelige Landbruksdepartementet Brev fra Lasse Sandvik vedr. beredskap 2011 Folkeavstemming om boplikt 6