Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet. Fiske & Havbruk. Les mer side 5

Transkript

1 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Fiske & Havbruk Fiskeekspertise: Salg av kunnskap like viktig som å selge fisk Les mer side 5 Veinettet: Laksekork ved Svinesund Les mer side utgave - juni 2007 Portrett av en pionér: Guruenes guide til fair forsikring Fotograf: Eksportutvalget for fisk I en internasjonal situasjon med røde, blinkende varsellamper, tenker alle: Hvorfor skal jeg bremse når chilenerne bare gasser på...? Bjørn Myrseth Norsk fisk knuses av benfri asiat Les mer side 18 Benfri Pangasius kan fôres opp på bananer og ris, vokser raskere enn norsk fisk og er billigere. Nå har den kapret en markedsandel i Europa som er dobbelt så stor som all norsk hvitfiskfilet til sammen. Les mer side 4 Fotograf: Per Eide Se torsken! Se torsken! Få kan forsikring for fiske og havbruk bedre enn Kjell Karlsen og Dagfinn Ulriksen. Her er deres guide til de beste og billigste forsikringsløsningene for din bedrift. En fin og feit: Det var torsken som gjorde vikingene sterke nok til å tåle lange tokt. Og fra 1300-tallet stod skjeggfisken for 80 prosent av Norges totale eksport. Når EU utvides, taper norsk fisk. Hvorfor? Les mer side 11 Vi dekker ditt bemanningsbehov NÅ! Tlf: eller OG NORSK EN: I 2005 ble det fisket tonn fin, feit og norsk torsk. Men vil det fortsette? Torsken trues av oljeaktivitet, nye arter, overfiske og klimaendringer. Les mer side 12 Les mer side 17 Lukten av råtten fisk... kan utgjøre forskjellen mellom fast kunde på kroken, eller kroken på døra. Les mer side 6 8 ANNONSE6

2 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Forord: Sjømatnæringen omstiller seg og øker lønnsomheten Forord: leiv grønnevet, Spesialrådgiver, SINTEF MRB AS. i fiskerinæringen kan være vanskelig for utenforstående. Trenger vi Stammespråket igjennom finner vi en fantastisk næring i stor utvikling: Eksportverdien nærmere seg 40 milliarder kroner. Bare olje og gass er større. Fiskeressursene høstes bærekraftig. Kyst- og fjordområdene gir plass til vekst for oppdrettsnæringen er direkte sysselsatt i sjømatnæringen. Adgangen til å samle flere fiskerettigheter på færre fartøy gir stabilitet og grunnlag for lønnsom drift og tilpassning av flåten til fiskeressursene. Med torsk som flaggskip består hvitfisksektoren av en effektiv filetindustri, et voksende marked for ferske produkter og en stor klippfiskbransje. Konsumindustrien for sild, makrell og lodde arbeider med konsolidering og fornying som gir sterkere posisjon i markedene. Fra attåtnæring på kysten for 30 år siden er oppdrett blitt en av de største næringssuksessene i Norge med eksportverdi på over 15 milliarder kroner. I de lange politiske linjene er rammebetingelsene blitt lagt til rette for slik vekst. Næringen er industriell og internasjonal i hele sin tankegang. Sjømatnæringen har startet et nytt eventyr gjennom oppdrett av marine arter. Dette vil bli en mer utfordrende oppgave enn for laks. Den innsiktsfulle gründeren som evner å omsette erfaring til systematisk drift er nøkkelpersonen for vellykket resultat. Vi må ta vare på gründeren! Sjømatnæringen har mange utfordringer: Pengene skal tjenes i markedene. Distribusjonskanalene blir større, strømlinjeformet og dominerende. Kravene til opprinnelse, sporing og bærekraft kommer med full tyngde. Sjømatselskapene må ha etikk, fantasi, kunnskap og styrke for å hevde seg. Mulighetene er store. Næringen har produktene og volumene som kan betjene et europeisk nærmarked på millioner mennesker som vil etterspørre fersk kortreist fisk. Norsk teknologi er globalt ledende når det gjelder fiskefartøy og oppdrett. Det har vært en grunnleggende felles suksessfaktor at naboen er den mest krevende kunden! Ny miljøvennlig teknologi må utvikles og tas i bruk i Norge selv om det snur opp ned på tilvante tradisjoner. Forskningsinnsatsen i sjømatsektoren må økes, særlig innenfor forståelse av marked, teknologi og oppdrett. Vi må være i internasjonal forskningsfront samtidig som vi bærer med oss kombinasjonen av erfaring, praksis, dristighet som har skapt dagens sjømatnæring! Klimaendringene vil skape nye rammebetingelser både biologisk og markedsmessig, men også spennende utfordringer. Til sist: Internasjonal handelspolitikk krever at sjømatnæringen er konkurransedyktig og uten statlig støtte. I vår hjemlige politikk må imidlertid næringen konkurrere om arbeidskraft, kapital og oppmerksomhet med et landbruk som hindrer bedre markedsadgang, en skipsfartsnæring med nettolønn og en petroleumsindustri med uendelig evne til lønnsbetaling. I tillegg må næringen betale hundrevis av millioner i NOX-avgift. Til statskassen og som eneste i verden! Det er en tøff utfordring å makte dette. Hva med en håndsrekning fra politikerne? Spesialrådgiver, SINTEF MRB AS. innhold: INFOTEKST: Med denne utgivelsen ønsker vi å sette fokus på mulighetene og utfordringene til våre fiske- og havbruksnæringer. Fangst av fisk har vært en pilar i kystens økonomi gjennom århundrer. De siste årenes vekst i havbruksnæringen er noe som mange tror vil vedvare og tilta. Med denne utgivelsen ønsker vi å belyse utfordringen som må møtes for at næringen skal fortsette denne utviklingen. Forord side 2 Norsk gigantnæring i vekst side 4 Global opptur for norsk ekspertise side 5 Høy kvalitet er alltid den beste reklame side 6 Rekord i sjømat i brusset side 8 Satsing på sjømat side 8 Utdannelse med kurs inn i fremtiden side 10 Fisk for milliarder side 11 Torsk: Fisken som bygde Norge side 12 Ekspertpanel side 14 Havbruk - en næring i vekst side 16 Risiko og forsikring side år i havbruknæringens tjeneste side 18 Hot matmote ute i verden side 20 Datafangst og informasjonsforedling side 21 Fisken må i rute side 22 MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS Fiske og havbruk - 1.utgave, en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Karl Olav Grønlund Sørensen, karl.olav.sorensen@mediaplanet.com, Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Morten Iversen og Henrik Steen Design: Anette Lillestrand Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Takk til Eksportutvalget for fisk for hjelp med bilder Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon Kontakt: Mediaplanet: Distribueres med: Dagens Næringsliv, juni 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no Foto: Jan Lillehamre, Pål Bugge, Jens Henrik Nybo, Johan Wildhagen&Innovasjon Norge Marine satsinger Om markedsnettverk Innovasjon Norge prioriterer networking for å styrke evnen til markedstilpasning. Bedrifter fra alle ledd i verdikjeden er aktuelle. Ta kontakt med ditt nærmeste distriktskontor. Se også Om kompetanseprogrammet Programmet har til hensikt å øke kompetansen om betydningen av langsiktige strategier, allianser og produktdifferensiering, for å bedre kundetilfredsheten. Kompetanseprogrammet gjennomføres i samarbeid med NHH, med nasjonal og internasjonal spisskompetanse. Om traineeordningen Ordningen tilbyr utenlandsopphold i markedet for nøkkelpersoner fra norske sjømatbedrifter. Her lærer du om hva markedsaktørene ønsker seg. post@innovasjonnorge.no VI GIR LOKALE IDEER GLOBALE MULIGHETER

3 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet ANNONSE6 Norske fiskehistorier fortelles over hele verden Og det er ofte vi i Eksportutvalget for fisk som forteller dem, på vegne av våre kolleger i næringen. Det går ikke en dag uten at vi slår et slag for Norsk Sjømat et eller annet sted i verden. Det går da heller ikke en dag uten at det på verdensbasis blir spist 27 millioner måltider med Norsk Sjømat * ) og eksportinntektene fra den norske fiskeri- og havbruksnæringen vil i år passere 40 milliarder kroner. Uten å være subsidiert med en øre. Og uten å skrøne. I Eksportutvalget for fisk jobber noen av de beste formidlere av gode norske fiskehistorier. Med faglig tyngde, høy troverdighet, ungdommelig friskhet og årevis med bransjekunnskap sprer vi de mange glade budskap om den norske sjømatens fortrinn. Og om vår forsvarlige forvaltning av bærekraftige bestander. Vi vil gjerne ha kontakt med flere gode historiefortellere, både ferske talenter og garvede veteraner, som kan bidra med nye vinklinger, nye poenger og nye språk akkurat nå er vi på jakt etter en som kan overbevise russere om at Norsk Sjømat er luchie v mire! Sjekk Ledige stillinger. Dersom det ikke er plass til deg på laget akkurat i øyeblikket, er du velkommen til å legge inn din CV og kontaktopplysninger til senere bruk. Vi hører veldig gjerne fra deg. * ) 200 gram pr. porsjon

4 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Med verden som arena: Norsk gigantnæring i vekst I dag er fiske og havbruk den nest største næringen i Norge og står for 5,2 prosent av den totale eksporten. Hvis vi tar med samfunnsøkonomiske ringvirkninger, sysselsetter industrien mer enn mennesker og omsetter for 86 milliarder. I fremtiden blir den større. Tekst: Morten Iversen har en sterk tro på at 2007 blir det historisk -Jeg beste året for norsk fiske og havbruksnæring gjennom tidene, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening. Etter noen tøffe år i etterkant av tusenårsskiftet, er næringen nå atter i godt gjenge. For første gang er dessuten eksporten fra havbruk vesentlig større enn eksporten fra fangstbasert fiske. Så langt i år har verdien av norsk sjømateksport økt med hele 16,5 prosent. Selv med litt lavere vekst resten av året bør vi kunne sette 40 milliarder kroner som mål for eksporten i Samtidig som kjøpekraften øker, blir moderne konsumenter stadig mer opptatt av helse og kosthold. I supermarkeder over hele Europa konkurrerer laks freidig med kylling, pølser og kjøtt, både når det gjelder plassering og kundenes gunst. At et voksende antall konsumenter oppfatter norsk laks som et sunt kvalitetsprodukt bremser ikke akkurat salget. Hvitfisken kommer diltende etter. Norsk hvitfisk med torsken i spissen har fått en meget positiv utvikling, eksportprisen for torskeprodukter steg med prosent i løpet av det siste året, og etterspørselen øker. Ferskt kvalitetsråstoff kan ta mye av æren for at etterspørselen fortsetter å øke. Kanskje ikke så rart hvis vi tar i betraktning at Norge har et marked på 750 millioner mennesker på den andre siden av dørstokken, fiskehungrige forbrukere vi kan forsyne med fersk sjømat uten å frakte den med fly. EU har økt sin import av hvitfisk betraktelig de siste årene, men det er primært nye arter som importeres, og da gjerne fra Asia. Konkurransen fra fisk produsert i Asia er muligens den største og mørkeste Å lykkes fremover avhenger i stor grad av om vi får verdens befolkning til å velge sjømat oftere, og da helst norsk selvfølgelig. skyen i horisonten. Den vietnamesiske oppdrettsfisken Pangasius var den desidert største vinneren på det europeiske markedet i fjor, og kapret alene en markedsandel dobbelt så stor som all norsk hvitfiskfilet tilsammen. I tillegg presser frossen fisk fra Kina prisene ned i hele markedet. Konkurransen fra land som trenger kortere veksttid for fiskeslagene sine, og har et lavere kostnadsnivå generelt, stiller nye og skjerpede krav til norske produsenter. Nye produkter, fra ferske produsenter, siger inn i hovedmarkedene våre. Samtidig etterspørres høykvalitetsprodukter fra nordatlantiske arter i stadig større grad og står i dag støtt blant kvalitetsbevisste europeere. Forbrukernes krav til sunn og trygg mat gir oss konkurransefortrinn som vi fortsatt skal bygge på. Dette gjelder ikke bare på hjemmemarkedet, EU, men også på andre viktige markeder som Russland og Øst-Europa for øvrig. Det er imidlertid laksen som drar næringen, og etterspørselen øker fra dag til dag. I EU alene økte etterspørselen med over 20 prosent i fjor, noe som førte til at både prisen og det samlede volumet økte. Å lykkes fremover avhenger i stor grad av om vi får verdens befolkning til å velge sjømat oftere, og da helst norsk selvfølgelig. For å få til det må vi alle jobbe målrettet og kontinuerlig med utvikling av markedene og tilfredsstille et stadig mer kresent marked. Etterprøvbarhet, kvalitetssikring og sporbarhet, er alle viktige faktorer i dette bildet. Andre forhold er også viktige, det må satses kraftigere på utdanning, forskning, utvikling og innovasjon i virksomhetene. Dette er et ansvar som hviler på næringen som helhet leverandørene, myndighetene og markedustviklerne i felleskap. Hvis ikke vil sjømatnæringen stagnere. Fiske og havbruksnæringen er blitt en næring med internasjonalt snitt. Av den grunn utvikler den seg naturlig nok mest i utlandet. Det er derfor av avgjørende betydning at myndighetene utvikler våre nasjonale rammebetingelser, mål og politikk i et internasjonalt perspektiv. Myter for fall Lykkes vi med det, vil norsk fiskeriog havbruksnæring bli den viktigste bærebjelken i norsk industri, avslutter Lerøy. Frisk villfisk og syk oppdrettsfisk er en dobbelt myte, skal vi tro Øivind Bergh, leder for Havforskningsinstituttets faggruppe Helse. I en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Diseases of Aquatic Organisms sier han blant annet: Villfisk er ikke spesielt frisk, og oppdrettsfisk er ikke spesielt syk. Sykdom er en del av naturen, og sykdomsfrihet kan med hell betraktes som noe unaturlig. Kilde: imr.no

5 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Skreifiske Kunnskapseksporten kan vokse: Fotograf: Kjell Ove Storvik Global opptur for norsk ekspertise? Nesten all oppdrett av laksefisk rundt om i verden er basert på erfaringer og kompetanse bygd opp i Norge. I fremtiden kan eksport av vår teknologi og viten utgjøre en fjerdedel av havbruksnæringens eksportverdi. En slik utvikling kommer imidlertid ikke av seg selv. Tekst: Morten Iversen Marin ekspertise utgjør i dag 10 prosent av den totale eksportverdien i havbruksnæringen. Potensialet for å øke denne til 25 prosent i årene frem mot 2030 er absolutt til stede. Gjort strategisk riktig vil ekspertise, kompetanse og teknologi kunne bli en viktig og stor bidragsyter til fremtidens verdiskaping innen havbruksnæringen. For å ta ut eksportpotensialet innen marin ekspertise, et marked som i fremtiden forsiktig anslå til 25 milliarder kroner, er det avgjørende at vi tviholder på vår historiske tetposisjon og fortsetter å bygge videre på de grunn steinene vi allerede har lagt ned, sier seniorrådgiver Trude Olafsen hos SINTEF i Trondheim. Hun har vært sekretær for en arbeidsgruppe som har utarbeidet rapporten Utnyttelse av biomarine ressurser globale muligheter for norsk ekspertise. Verdien av den norske biomarine industrien ble i 2005 anslått til 35,8 milliarder kroner. Eksport av utstyr og tjenester utgjør i regnestykket som ligger til grunn for dette tallet, ca. 10 prosent av verdien. Kunnskapsintensive tjenester, forskning og utdanning representerte på det tidspunktet bare 4 prosent av omsetningen på eksportmarkedet. Det er ikke blitt nevneverdig bedre siden den gang. For å få fortgang i utviklingen må det hamres ut langsiktige strategier. Et offentlig virkemiddelapparat skreddersydd for å støtte eksport av marin ekspertise må stables på bena. Det er også viktig å gjøre investeringer i menneskelig kapital og opprette strategiske allianser på nasjonalt og internasjonalt nivå, allianser som på sikt kommer hele næringen til gode. Veksten som kommer i havbruksnæringen, vil være langt større enn den vi hittil har sett. FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, spår en to til tredobling i årene frem mot For å henge med og fortsatt være verdensledende må et lite land som Norge velge seg ut enkeltområder for ekspansjon og vekst, og da helst områder hvor vi allerede er sterke på hjemmebane. En viktig del av grunnarbeidet er å få aksept for tanken om at eksport av ekspertise er like viktig som eksport av fisk og fiskeprodukter. Ekspertise må rett og slett betraktes som en likeverdig eksportartikkel. For fremtidig suksess er det derfor viktig å bakke opp de miljøene og virksomhetene som allerede lykkes. Felles for disse er gjerne at deres kompetanse er bygd opp over tid og i et nært samarbeid mellom industrien, underleverandørene, forskningsinstitusjonene og myndighetene. Med ekspertise mener Olafsen og arbeidsgruppen spesielle ferdigheter og kunnskaper i utviklingen av marin industri. Ekspertise som er lagret, utviklet og foredlet innen fiskeri- og havbruksforskningen, ved utdanningsinstitusjonene, offentlige og private virksomheter Avl og genetikk innen lakseoppdrett er et godt eksempel på hvordan norsk, kunnskapsdrevet industri brøyter vei internasjonalt. Våre avlsprogrammer er uten tvil de mest avanserte i verden. Gjennom et effektivt og optimalisert utvalg av arvelige egenskaper for vekst, alder ved kjønnsmodning og motstandsdyktighet i forhold til sykdommer, er det avlet frem laksetyper som på alle måter er bedre tilpasset det kommersielle oppdrettsmiljøet de vokser opp i, enn det originale arvestoffet. For eksempel utnytter den fôret langt bedre og vokser hurtigere enn sine ville søskenbarn. En særdeles viktig egenskap i fremtiden, hvor fôrproblematikken vil bli en av de vesentligste utfordringene og flaskehalsene for ytterligere ekspansjon og videreutvikling av den og lønnsomhet og såkorn for livskraft såkorn for livskraft og lønnsomhet såkorn for livskraft og lønnsomhet lønnsomhet Aqua Gen AS Havnegata Trondheim Tlf Faks firmapost@aquagen.no såkorn for livskraft globale havbruksindustrien. I dag overføres stadig mer av den oppsamlede viten og erfaring på feltet til nye arter, nye kontinenter og nye metoder. Det er av stor viktighet at områder og virksomheter som allerede opplever suksess i verdensmarkedet, blir styrket og hjulpet. På den måten kan industrien som helhet dra nytte av verdifulle erfaringer og overføre disse på nye områder og arter i den videre internasjonaliseringen av de kunnskapsintensive grenene av næringen, avslutter Olafsen. Aqua Gen AS ble etablert i 1985, og har gjennom en markedsorientert satsing på forskning og utvikling oppnådd en verdensledende posisjon som genetikkutvikler og leverandør av rogn til den globale havbruksindustrien. Dagens Aqua Gen-produkter er basert på innsamling av et variert og representativt genetisk materiale fra over 40 lakseelver i perioden Gjennom et tett samarbeid med næringsutøvere og forskningsinstitusjoner, har 35 års utviklingsarbeid resultert i et unikt genetisk materiale. Med fokus på egenskaper knyttet til helse, dyrevelferd, tilvekst og kvalitet bidrar Aqua Gen med en viktig innsatsfaktor for en bærekraftig og lønnsom havbruksindustri. Aqua Gen har, i samarbeid med Norsvin AS og Geno AS, etablert verdens største biobank for laks- og ørret. Med eierskap til informasjon og biologisk materiale lagret i biobanken, har Aqua Gen startet arbeidet med å utnytte det kommersielle potensialet som nyvinninger innen bioteknologi gir. Aqua Gens hovedkontoret er lokalisert i Trondheim. FoU, produksjon og markedsføring blir ivaretatt av ulike avdelinger og datterselskaper i Kyrksæterøra, Tingvoll, Hamar og Puerto Varas, Chile.

6 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Fra fjord til verdens bord: Høy kvalitet er alltid den beste reklamen All PR er ikke god PR. Et negativt og vedvarende mediefokus på dårlig fiskekvalitet kan bety kroken på døra for mange aktører i fisk og havbruksnæringen. Hva skal til for å forhindre at våre møysommelig oppbygde merkevarer innen fisk blir revet ned? tekst: morten iversen Produksjon av dokumentert sunn og sikker sjømat fra fiske- og havbruksnæringen er en forutsetning for markedsadgang, forbrukeraksept, økt produksjon og salg. Trygg og god sjømat er rett og slett den beste og mest langtrekkende reklamen bransjen som helhet kan få. Forbrukere på alle verdens kontinenter vil ha presise opplysninger om for eksempel ingredienser, næringsinnhold, best før dato og opprinnelsesland på all fersk, ferdigpakket og frossen mat. En type informasjon som er avgjørende for å ta bevisste valg ved innkjøp av mat generelt og fisk spesielt. Innholdsdeklarasjonen bør være så nøyaktig og detaljert som overhodet mulig. Begrepet god kvalitet har like mange betydninger som det finnes kresne forbrukere. Forbrukere som er blitt seg langt mer bevisste hva de spiser. Gjennom styringssystemer, sporbarhet og kvalitetskontroll kan mattrygghet dokumenteres og sikres. Noe som skaper tillit til norsk sjømat. Slurves det på dette området kan resultatet bli et evig tapt rykte. Ikke bare for den enkelte produsent, men for næringen som sådan, sier Fride Andersen i Mattilsynet. Den etterhvert høyt skattede fisken går gjennom flere ledd før den havner rundt om i verdens fryse- og fiskedisker, alle disse leddene påvirker kvaliteten på det endelig produktet. Alle ledd er derfor pålagt et omfattende ansvar for å følge gjeldende Grillet marulk med avokado og stekesjy regelverk. Både selger og kjøper skal sørge for at nødvendig informasjon bringes ett trinn videre i verdikjeden, slik at konsumentene i siste ledd har korrekt informasjon om det produktet de selger. Sporbarheten og dermed kundenes tillit i forhold til fisken som selges, er avhengig av en rekke kritiske forhold. Oppfyller produsenter, grossister og detaljister kravene til merking, opplæring, hygieniske forhold, holdbarhetsdato og temperatur? Dette er faktorer som direkte - og indirekte - har grunnleggende betydning for kvaliteten på den fisken som selges, og på den måten også på kundenes valg. Fotograf: Bent Raanes & Sarah C. Sørensen ISO 9001 er en standard for kvalitetsstyring og en av flere mulige internasjonale maler for et effektivt styringssystem som til syvende og sist skal sikre sjømatkvaliteten. Dette er ikke en produktstandard, men en standard som kan brukes i all næringsvirksomhet. Den meisler ut de internasjonale kravene for kvalitetsstyring, og er i all hovedsak prosessorientert. Et effektivt styringssystem vil hjelpe til med å hindre at utrygg mat når ut til kundene dine, og du kan i hele verdikjeden fremvise forutsigbar punktlighet og presisjon rundt dine interne prosesser, sier Jøran Laukholm, avdelingsleder for systemsertifisering i Det Norske Veritas. Som tidligere revisor i samme enhet har Laukholm jobbet tett opp mot næringsmiddelindustrien, og kjenner av den grunn bransjen godt. Han er av den oppfatning at adressering og kontroll av matvaresikkerheten i all hovedsak handler om solid og godt forankret implementering av interne rutiner og ressurser, ikke minst de menneskelige. Et effektivt styringssystem for mattrygghet sikrer at virksomhetens ansatte på alle nivåer er klar over hvem som er ansvarlig for hva, når, hvor, hvordan og hvorfor. Flere konkurrerende verktøy gjør imidlertid bildet noe mer komplekst. Det er i dag vanlig at norske fiskeprodukter må sertifiseres i forhold til hvilket marked det er tiltenkt. BRC, HACCP, Good Hygiene Practice (GHP) og Good Manufacturing Practice (GMP), er eksempler på nasjonale standarder som må tilfredstilles for å få innpass i de respektive lands markeder. Sammen med ISO 9001 er alle disse utgangspunktet for et samlet, helhetlig og velfundert grunnlag for styring og kontroll. Kanskje implementering av ISO standarden, som pågår nå, vil ta opp i seg de nevnte standardene og rydde veien for en global standard som er allmenngyldig i hele verden, avslutter Laukholm. MARITECH Sjømatnæringens samarbeidspartner Maritech løser sjømatindustriens utfordringer innen oppdrett, produksjon/foredling, salg, logistikk og sporing. Den unike kombinasjonen av bransjekunnskap, prosess- og IT-kompetanse har gjort oss til den ledende totalleverandør av styringsverktøy til bransjen. ANKER & KJETTING En av Europas største grossister av anker og kjetting, med ca tonn nye og brukte anker og kjettinger ved anlegg i Norge, Skottland, Nederland og Kina. Besøk oss på Nor-Shipping B Tlf. : office@maritech.no 6530 Averøy ekh.no Tel: Fax: E-post: marine@sotra.net Web: Vindenes, 5363 Ågotnes

7 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Er det rent nok? Enkle løsninger for mikrobiologisk hygiene- og produktkontroll. Få direkte svar på hvor godt renholdet er i din bedrift. Petrifilm for Listeria. Resultat påfølgende dag. ATP-måling. Hygienekontroll på direkten. Hygicult. Enkel rengjøringskontroll Kontakt oss og finn ut mer om våre løsninger. w w w. f o o d - d i a g n o s t i c s. n o e - p o s t : o r d r f o o d - d i a g n o s t i c s. n o Tlf: Faks: Postboks 5037 Majorstua, 0301 Oslo

8 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Tidenes største offentlige satsing på sjømat Fiskeri- og kystdepartementet og Innovasjon Norge står sammen om en stor ny satsing for å utvikle norsk sjømatnæring. Målet er å bevare mest mulig av verdiskapingen i Norge gjennom videreforedling og optimal utnyttelse av de gode norske råvarene. - En rekke nye virkemidler tas i bruk for å nå målet, forteller Petter Ustad som er satsingsansvarlig i Innovasjon Norge. Fotograf: Rune Stoltz Bertinussen Rekord i sjømat i Brussel Aldri har den norske paviljongen på European Seafood Exhibition i Brussel vært større. TEKST : INNOVASJON NORGE Rekordstor deltakelse 70 norske bedrifter deltok i fellesstanden på i alt 40 stands. - Dette var en stor satsing fra Norge og illustrerer godt den optimismen næringen er preget av. Vi har faktisk hatt problemer med å få nok plass fra arrangøren, forteller Toril Justad i Innovasjon Norge som er ansvarlig for den norske paviljongen på ESE. Verdens største ESE er verdens største sjømatmesse og en svært viktig møteplass for næringen. Den arrangeres hvert år i Brussel. ESE er en ren fagmesse hvor bransjen møtes. Hovedmålet er å møte profesjonelle kunder og agenter, pleie relasjoner og bygge nettverk. Finnmark satser Nytt i år var en ny fellesstand for sjømatnæringen i Finnmark. Innovasjon Norge ved Roger Pedersen har vært initiativtaker og stod for det praktiske koordineringsarbeidet. Det er enestående og nytt at næringen i Finnmark klarer å stå sammen på denne måten i et markedsfremstøt. Denne nettverksbygging og felles løft kan være starten på en revitalisering av næringen i Finnmark, - Dette er et positivt og spennende arbeid. Markedskampen bare forsterker seg og skal vi ha muligheter må vi satse sammen, vise frem de fortrinn regionen har, styrke vår kompetanse på mange områder og tørre å ha litt spenstige perspektiver over arbeidet, sier Roger Pedersen. Han kunne også fortelle at arbeidet så vidt har begynt med tanke på å bygge opp et eget og felles regionalt merke med egen profil på Finnmarksproduktene. TEKST : INNOVASJON NORGE Marint verdiskapingsprogram Hovedprogrammet heter Marint verdiskapingsprogram og ble etablert i 2006 for å bedre konkurranseevne og lønnsomhet i norsk sjømatnæring. Ambisjonen er å løfte bedriftenes evne til langsiktig, markedsforankret utvikling. Rammene for programmet i 2007 er på 65 mill. kroner. Programmet skal Etablere nettverk for å styrke evnen til markedstilpasning Etablere kompetanseprogram i strategiutvikling og merkevarebygging i regi av Norges Handelshøyskole Sørge for utplassering av sjømatbedrifters nøkkelmedarbeidere i viktige sjømatmarkeder Styre deler av programmet inn mot å skape varig lønnsom aktivitet i områder med særlig omstillingsbehov - Marint verdiskapingsprogram skal forsterke sjømatnæringens evne til å utnytte konkurransefortrinnene som ligger i kvaliteten i det norske marine råstoffet og det fortrinn vårt høye kompetansenivå skaper. Her er det et stort uutnyttet potensial, sier Ustad Samarbeid i næringen I dette arbeidet har Innovasjon Norge et nært samarbeid med Fiskeri- og havbruksnærings landsforening, Fiskarlaget, LO, fylkeskommunene, Forskningsrådet, Eksportutvalget for fisk, Fiskeri- og kystdepartementet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. God kunnskap om markedet Programmet skal gi næringen bedre kompetanse om markeder og markedstilpasning. Innovasjon Norges erfarne rådgivere har lang erfaring fra alle de viktigste sjømatmarkedene og kan bistå bedriftene i deres markedsarbeid. Årsakene til næringens gjennomgående svake inntjening er komplekse. Diskusjonen om hva som er den rette medisin har pågått i mange år. Marint verdiskapingsprogram søker å bygge på og foredle fortrinn ved norsk sjømat gjennom økt kunnskap om markedets virkemåter og kundenes behov. Programmet tar utgangspunkt i dagens rammevilkår og ser store muligheter i den økende etterspørsel etter kvalitetssjømat i de betalingssterke markeder. Bedre lønnsomhet og konkurranseevne er bra i seg selv, men vil også skape en næring som er mer attraktiv for nyutdannede mennesker og en mulighet til å sette inn ressurser for øke andelen kvinner i næringen. Produktverdien skal økes - Marint verdiskapingsprogram tar utgangspunkt i en nasjonal målsetting om å øke verdien på de marine ressurser som høstes. Det innebærer at man ikke primært retter seg mot å øke produksjonsvolumet eller å redusere kostnadene i produksjonen. Økt lønnsomhet og verdiskaping skal realiseres gjennom å legge høyere verdi inn i hver produktenhet, forteller Ustad TRE HOVEDVERKTØY I VERDISKA- PINGSPORGRAMMET Bedriftsnettverk mot marked Bedriftsnettverk kalles det når en gruppe næringsaktører går sammen for å realisere felles mål. I Marint verdiskapingsprogram forutsetter man at disse felles mål er kvantifiserbare og resultatorientert. Samarbeidet må realisere økt konkurransekraft. Målet er å etablere ca. 10 kommersielle, markedsrettede nettverk innenfor sjømatsektoren i Norge i året. For å få til dette må man initiere forprosjekter årlig, der bedrifter etablerer en felles plattform mot marked. Hovedutfordringene er å kvalitetssikre markedsrettingen, konkretisere de nye kommersielle valgene og sikre realisme i planer og mål. Kompetanseprogram Målet med kompetansetilbudene i Marint verdiskapingsprogram er å bedre lønnsomheten i bedriftene gjennom økt kompetanse i alle ledd av verdikjeden. Kompetanseprogrammet retter seg mot nøkkelpersoner i nettverkene eller direkte til en sjømatprodusent og vil prioriterer kvinner. Kompetanseprogrammet tilbyr skreddersydd opplæring i internasjonal markedskompetanse. Kurs gjennomføres årlig med maks 30 deltakere fra næringen. Første kurs startet i mars i år. Her ble 30 deltakere plukket ut fra søknadsbunken. Norges Handelshøyskole er leverandør for kursopplegget som består av seks samlinger inklusive ett utenlandsopphold i et viktig marked. Det legges opp til to eksamener, samtidig vektlegges prosjektoppgaver med cases fra deltakernes bedrifter/nettverk. Traineeprogram Hensikten med denne ordningen er å gi nøkkelpersoner fra nettverkene innsikt og trening i å identifisere markeds- og kundekrav samt å vurdere norske Divisjonsdirektør i Innovasjon Norge tjenester og produkter, Hans Martin Vikdal viser minister Helga Pedersen rundt i den norske paviljongen i Brüssel. Foto: Innovasjon Norge Grillspyd med fisk leveransefortrinn i lys av de behov man ser i markedet. Det planlegges ti traineeplasser pr. år. Hver enkelt trainee vil få sin individuelle opplæringsplan basert på sine egne, bedriftens og vertskapsbedriftens ønsker og behov. Trainee-ene vil også få sin personlige veileder. Traineen skal utplasseres hos en kommersiell markedsaktør, men skal først ha gjennomgått en kort opplæring ved kontoret til Eksportutvalget for fisk eller Innovasjon Norge i det aktuelle markedet. Apriori AS i Andenes er valgt som leverandør i denne ordningen. Fotograf: Arild Juul Modellen for gjennomføring er Det rekrutteres til deltakelse en gang pr år (vinter/vår) Rekruttering skjer primært blant nettverkene i verdiskapingsprogrammet Starten er en samling på to dager hvor man går igjennom programmet, verktøyet, hvorledes man forbereder seg etc. Traineeperioden vil vare fra tre til tolv måneder. Det er også mulig å ta språkopplæring i forkant som et eget utenlandsopphold.

9 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet fiskeri havbruk Fremtiden ligger i havet DnB NOR følger utviklingen av norsk fiskeri-og havbruksnæring på nært hold. Utfordringene er mange og spennende, og dyktige aktører holder høyt tempo. Har du behov for gode råd og rask avklaring, er du velkommen til å kontakte et av våre finanssentre eller Region Fiskeri og Havbruk i Bergen. Telefon E-post: fisk@dnbnor.no

10 10 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Studere fiskerifag? En utdannelse med kurs inn i fremtiden Fiskeri og havbruksnæringene har tatt skrittet inn i de kunnskapsintensive industriers rekker. En konsekvens av dette er et voksende behov for høyt kvalifisert humankapital på alle områder. teskt: morten iversen og havbruksnæringen med alle sine -Fiskeri omliggende virksomheter og sitt store støtteapparat er et nasjonalt satsningsområde med stor vekst. Utfordringer og spennende problemstillinger roper på oppmerksomhet. Jobbmulighetene er mange, langsiktige og varierte, sier rektor Knut Heen på Norges fiskerihøgskole (NFH) i Tromsø. Marin bioteknologi og bioprospektering er blant de områdene som etter Heens oppfatning er blant fremtidens store vinnere. - Disse fagene handler om kunsten å finne nye, kommersialiserbare råstoffer i havet. Spesielt bioaktive molekyler til bruk i medisinindustrien viser seg å være lukrativt og interessant i et forskningsperspektiv. Mange bakterier er blitt resistente mot kjente antibiotika, og etterspørselen etter nytt råstoff er stor. På NFH i Tromsø kan man studere alt som er knyttet til akvakultur. Alt fra oppdrett av nye arter, fiskehelse, marin og ferskvannsbiologi til økonomi, samfunnsfag og markedsføring for eksportnæringen. Vi ser at mange studenter går til virksomheter som støtter opp om fiske- og havbruksindustrien. Slike som for eksempel bank og forsikring, konsulentselskaper, forvaltningsorganer, bransjens foreninger og forsknings- og undervisningsinstitusjoner. Heen er av den oppfatning at et tett samarbeid med industrien gjør dem attraktive og virkelighetsorienterte. Gjennom praksisopphold i attraktive virksomheter og bedrifter med reelle utfordringer, får studentene innsikt. Mange skriver oppgaver opp mot virksomheter, og fõrer på den måten høyskolen med aktuelle problemstillinger fra det virkelige liv. Funksjonell mat er en kommende stjerne mener Ida-Johanne Jensen, student ved Norges fiskerhøyskole. Hun er på praksis hos Instituto del Frio i Madrid for å lære å måle kapasiteten til antioksidanter i forskjellige naturekstrakter. Instituttet er ledende i verden når det gjelder forskning på området og har klekket ut nye markedsledende produkter i klassen funksjonell mat, mat som har positiv helseeffekt ut over selve næringsverdien. - Jeg er her for å lære mer om hvordan dette kan gagne den norske fiskerinæringen. Som fiskerifagsstudent virker det kanskje i utgangspunktet noe fjernt å dra til en by i innlandet av Spania, et land man først og fremst forbinder med appelsiner, kjøtt, skinke, ost og rødvin. Men så var det jo dette med antioksidantene, da. Ida-Johanne Jensen er student ved Norges fiskerhøyskole. Hun er på praksis hos Instituto del Frio i Madrid. Hun har fått økonomisk støtte og hjelp til å være i nærheten av kjernen i forskningsfeltet sitt fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Å være her er ikke bare spennende, men også helt essensielt for å få en forståelse av hvordan forskningen fungerer i praksis, og Hva er FHF-stipend? i andre land. I Madrid har jeg lært om hvordan et produkt får liv, helt fra startgropen og til det kommer ut på markedet. Jeg ser frem til å fortsette å jobbe med dette fremover og kanskje være med på ny produktutvikling i Norges fremtidige fiskerinæring, avslutter Jensen. Det er et stipend til studenter som tar avsluttende master- og hovedoppgave på universiteter i Norge. Stipendene er på inntil kroner. Andelen av akademisk personell i bedrifter i fiskeri- og havbruksnæringen er for lav. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har derfor bestemt at man vil rekruttere akademisk personell gjennom å opprette stipender for å motivere studenter til å velge problemstillinger til oppgaver som er relatert til næringen. Det er en forutsetning at studentene har en samarbeidsbedrift innen fiskeri- og havbruksnæringen. Søknadsfrister i 2007: 15. mars, 1. juni, 15. september og 1. desember. Spørsmål om ordningen kan rettes til May Britt Manin, Maricom på telefon , mail: maybritt.manin@maricom.no

11 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 11 Online Control Bransjeløsningen for næringsmiddelindustrien 100%sporing Varemottak Logistikk Lagerstyring Produksjon Prosess Styring Pakking Merking Sporing Norge eksporterer tre tusen fiskeprodukter til 140 forskjellige land, men EU er det viktigste markedet og står for 62 prosent av norsk sjømateksport. På innfelt bilde: Ole-Eirik Lerøy, styreleder i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Ferdigvare Plukking EDI pakkeseddel Ekspedering Fisk for milliarder Norge selger fisk for milliarder, men det skjer ikke av seg selv. Endringer i markedene betyr mye for verdens nest største fiskebutikk. Hver gang EU utvides, mister Norge tilgang til markeder. Tekst: henrik steen Norge er den neste største fiskebutikken i verden, etter Kina. Eksporten er rekordhøy. I år vil norsk fisk selge for 40 milliarder kroner, og står da for fem prosent av Norges totale eksportinntekter inkludert olje og gass. Fremtiden bringer alltid overraskelser. Det er like sikkert som at kvotene svinger. Markedsadgang er en tilbakevendende utfordring. Næringens organisasjoner og departementet arbeider kontinuerlig for å senke tollbarrirer. Arbeidet gir resultater, men samtidig ser vi at det stadig dukker opp nye handelshindre. Laks har fortsatt minstepris i EU og straffetoll til USA, sier Ole-Eirik Lerøy, nyvalgt styreleder på vårens årsmøte i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL). Usikre EU Norge eksporterer tre tusen fiskeprodukter til 140 forskjellige land, men EU er det viktigste markedet og står for 62 prosent av norsk sjømateksport. Det viktigste og nærmeste markedet er i stadig endring. Da Bulgaria og Romania ble medlem i EU fra nyttår, opphørte Norges frihandel på sjømat med disse landene. Norge måtte igjen forhandle om utvidelse av EØS-området, slik som ved EU-utvidelsene i 1995 og Desto større EU blir, desto mer begrenset blir norsk sjømatnærings marked i Europa, fordi EØSavtalen ikke omfatter viktige fiskeslag som sild, makrell, laks og reker. Siden 1995 har Norge mistet frie fiskemarkeder på over 100 millioner mennesker ved utvidelser av EU, ifølge FHL. Uheldig for jevn vekst og utvikling innen norsk fiskerinæring, mener fagsjef Kristin Alnes i FHL. Vi kommer stadig på defensiven og må forsvare allerede etablerte markeder mens innsatsen i stedet burde vært rettet mot å forbedre en mangelfull EØS-avtale, mener Alnes. Samtidig jobber både næring og myndigheter aktivt mot nye fremtidige markeder, som Kina og Sør-Korea. Tunge og ressurskrevende forhandlinger om utvidelse startet i fjor. Foruten et «anstendig» pengebidrag, har Norge slåss for nye og utvidede tollfrie kvoter samt fjerning av enkelte tekniske handelshindringer. Først rett før påske ble avtalen inngått: Norge må ut med 1,1 milliard kroner for tilgang til markedene i Bulgaria og Romania frem til april Så må det forhandles igjen. Antidumping På det nylig avholdte årsmøtet i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening var det også optimisme. Eksporten skyter i været, spesielt av laks i store markeder som Frankrike, til tross for EUs antidumpingstiltak siden 1. januar i fjor. Norge har ført saken i Verdens Handelsorganisasjon (WTO), som er ventet å avgi en kjennelse i begynnelsen av juli. EU-kommisjonen varslet nylig at de vil revurdere tiltakene. Forarbeidet er avsluttet. Vi venter kun på panelets avgjørelse. Den kan ha viktige langsiktige implikasjoner for hvordan EU håndterer dumpingsaker i framtiden, uttaler fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Også begrensningen i eksport av oppdrettsprodukter til Russland har store konsekvenser for næringen. Russland har vedtatt at eksport av ferske og frosne oppdrettsprodukter bare kan skje fra anlegg som er inspisert og godkjent av russisk veterinærtjeneste. Eksport av sjømat til Russland står høyt på dagsordenen hos myndighetene. Åtte anlegg er godkjent, mens over 40 venter på å bli inspisert. På lengre sikt er det vårt mål at Russland skal akseptere det norske tilsynssystemet, sier Pedersen. System laget for industriell automatisering og datafangst i hele verdikjeden Integrasjon med økonomisystemer Online Technology AS Nedre Hagaveg, 2150 Årnes Telefon Telefaks Epost: firmapost@onlinetech.no

12 12 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet En reise fra urtid til oppdrett Torsk: Fisken som bygde Norge Torsken er vår største handelsvare gjennom alle tider. For å forsøke å synliggjøre hvor viktig den har vært for velstandsutviklingen generelt her til lands har vi forsøkt å lage en tidslinje og plottet inn noen fakta og historiske milepæler angående vår venn torsken. Tekst: morten iversen Fra naturens side er torsken en skapning som kan bli 180 cm lang og veie mer enn 50 kg. Den blir imidlertid sjelden mer enn 15 år og 20 kilo. I vill tilstand tar det fra to til ti år før torsken er kjønnsmoden. En fullvoksen torsk på 6 7 år kan legge 12 millioner egg. En på 2 3 år legger bare Torsken er øverst i næringskjeden og trues bare av sjøpattedyr, mennesker og glupske torskebrødre. Lenge før mennesker bebodde vårt land, svømte millioner av skrei nordlendingenes navn på den havbeitende barentshavs torsken årvisst inn til Nord-Norges kyst,for å gyte i slutten av februar, en fluefri vinterperiode som skapt for henging og skånsom tørking. Ordet «torsk» kommer av det gammelnorske turskr, som betyr nettopp tørrfisk. På grunn av sin lettbedømte kvalitet, lave vekt, høye nytteverdi og jevne pris var tørrfisken et yndet betalingsmiddel langs hele kysten. Vikingens rekkevidde og robuste helse etter mange uker til sjøs, tilskrives ofte deres tilgang på torsk og evne til å konservere den. De kunne reise til alle disse fjerne, golde strendene fordi de hadde lært seg å konservere torsken ved å la den henge i den isnende vinterluften til den mistet fire femtedeler av sin vekt og ble en holdbar, treaktig planke. De kunne bryte av biter og tygge dem, spise dem som skipskjeks, skriver Mark Kurlandsky i sin bok Torsk. Norge har en fantastisk naturgitt ressurs i torsken med en bærekraftig og høstbar torskestamme. En gang rundt år 875 seilte høvedsmannen Torolv Kveldulvsson med tørrfisk fra Lofoten til England. For fisken kunne en dreven kjøpmann på den tiden bytte til seg gjeve varer som: salt, sukker, korn, tekstiler, jernvare. Også luksus som silke, glass og eksotisk krydder kunne bli med på seilasen hjem. I 1070 grunnla Kong Olav Kyrre Bergen. En by som skulle forbli et globalt senter for norsk handel med tørrfisk i 800 år. Ikke minst på grunn av at kong Håkon Håkonsson i 1250 satte makt bak bergensborgernes monopol på torskehandelen nordfra. Fra 1300-tallet stod torsken for åtte tiendedeler av Norges totale eksport. Mye av takken skal den katolske kirken ha. Paven tvang Europas katolikker til lange fasteperioder, noe som i praksis bannlyste kjøttspising halve året. Fra 1350 kommer hanseatene til å effektiviserte eksporten med stort hell, hovedsakelig fordi de var godt organisert og hadde dype kontakter i Europas næringsliv. I 1444 kom det en kongelig forordning om tvungen klassifisering av tørrfisk, såkalt vraking i første omgang ble det innført 24 klasser. Vraking etter denne metoden foregår den dag i dag. Klassene er dog tilpasset italienske standarder, der er tørrfisk en delikatesse. Fra midten av 1500-tallet var seks av ti fiskemåltider som ble spist ute i Europa, torsk. Et massivt konsum som holdt seg stabilt til langt ut på 1700-tallet. Pomor-handelen med nordrusserne en butikk som hadde pågått i liten skala siden 1500-tallet - blomstret nå opp og Fotograf: Kjell Ove Storvik resulterte i at handelssteder som Vardø, Hammerfest og Tromsø slo rot. Den lukrative handelen østover tok ikke slutt før den russiske revolusjonen i Kalmar-krigen, som startet i 1611, mellom Norge/Danmark og Sverige, hadde rot i retten til å skattelegge de styrtrike væreierne i Nord-Norge og deres handel med Russland. Sverige tapte, væreierne vant. I 1735 skrev Peter Dass: Skulle torsken os feile, hvad havde vi da, hvad skulle vi føre til Bergen her- Snakk finansiering med oss som kjenner næringen! Store investeringer og finansiering er for viktig til å overlate til hvem som helst. Fotograf: Harald M. Valderhaug I Nordea møter du de fremste fagmiljøene innen nasjonal og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og en del av din trygghet for å lykkes. Snakk med oss om finansiering; - Vi har mulighetene, kompetansen og løfteevnen! Gjør det mulig nordea.no

13 Torsken er øverst i næringskjeden og trues bare av sjøpattedyr, mennesker og glupske torskebrødre. fra. Presten sier med disse ordene hvor utrolig viktig torsken var for lokalsamfunnet. På Kontinentet blir imidlertid handelspresset rundt torsken et av de fremste symbolene på vulgærkommersialisme. Morue, det franske ordet for torsk, blir for eksempel i løpet av få år synonymt med en prostituert, eller noe nedverdiget av handel. I 1814 utpeker Riksforsamlingen på Eidsvoll torsken som en spesielt viktig ressurs og eksportartikkel for det nye kongeriket. Med lofotloven i 1857 innføreres de første reguleringene av fisket. Loven innfører prinsippene: fritt fiske, fritt hav og havdeling mellom redskapene juksa, line og garn. Denne loven lever delvis den dag i dag. i farvannene på innsiden av Lofoten Tall fra 1860 viser at fiskere deltok i lofotfisket og at de tilsammen dro opp 24 millioner gyteklar skrei. I 1890 sperret havgående damptrålere den legendariske Trollfjorden. Noe som fikk tradisjonelle lofotfiskere til å angripe. Slaget ble blodig, og forholdet mellom kystfiskerne og havfiskerne har vært betent siden. Urettferdig eller ei, utover, århundret vinner trålerne terreng, og stadig flere fabrikkskip fra stadig nye nasjoner fisker tungt på norske ressurser, fangstene øker voldsomt, og prisene stuper. Ikke minst fører innfrysning på skipene til en varig prissvekkelse. Fra 1910 til 1955 kom det årlig et sted mellom og fiskere til Lofoten for å delta på vinterfisket. I 1947 ble den registrerte fangsten veid til tonn, fordelt på fiskere. Eller sju tonn på hver. I 1998 deltar til sammenligning 3980 fiskere og tar tonn. Fra 1974 til 1979 var Jens Evensen havrettsminister. I denne perioden fikk han internasjonal aksept for norsk suverenitet på kontinentalsokkelen, med full norsk råderett over naturressursene. Å sikre torsken var målet, et nasjonalt, superlukrativt oljeeventyr, resultatet. Ifølge forfatter Torgrim Eggen bør alle nordmenn ha en byste av Jens Evensen på nattbordet i takknemlighet. I 1983 viste forskere ved Havforskningsinstituttet for første gang frem hvordan et stort antall torskeyngel kan produseres i poller. Oppdrett av torsk var et faktum. Innberetningen fra lofotfisket i 1987 er den siste i sitt slag som inneholder plass for innberetning av tilgjengelighet og bruk av rorbuer og rorburom. De få fiskerne som nå kommer, bor sjelden på land. En epoke er ettertrykkelig over. Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 13 I 1992 ble det klart at i havet utenfor Canada og Newfoundland var fisket svart. Verdens til da muligens rikeste torskestamme hadde kollapset. I likhet med den tidligere så skattbare nordsjøstamme. Det ser ikke ut til at bestanden skal komme seg opp på et kommersielt drivbart nivå for fiske igjen. Ingen skjønner helt hvorfor. Men borte er den, til skrekk og advarsel. Tall fra 2005 viser at det ble slaktet og solgt godt over tonn oppdrettstorsk fra norske anlegg, en dobling fra Om denne veksten vil fortsette, gjenstår å se. Men basert på fôrsalget kan det kanskje se sånn ut. Det er imidlertid langt igjen til de ca tonnene som ble dratt opp av havet samme år. I 2007 er det fortsatt en bærekraftig og høstbar torskestamme i Barentshavet, til tross for høyt fiskepress. Dette skyldes muligens gode naturgitte betingelser, varmere klima, gode planktonforhold, lite kannibalisme på grunn av mye lodde, og dessuten raskere, kjønnsmodning. Men marginene er ytterst små. Noen år med kaldere klima vil for eksempel kunne forverre tilstanden for torsken raskt og drastisk. Finnes det torsk i fremtiden? Antageligvis sier forskerne. Faktorer som imidlertid raskt kan sparke Fotograf: Eiliv Leren bena under det norske torskefisket, er for eksempel varmere hav. som tvinger gytemoden torsk østover til kaldere farvann og dermed ut av norsk økonomisk sone. Klimaendringer kan også gi uønsket fremvekst og oppblomstring av nye arter og sykdommer. Erfaringer fra forrige algeoppblomstring viser dog at selv om mange fisk dør, har det ikke nødvendighvis så mye å si for den totale bestanden. Vi vet heller ingenting eksakt om hvordan oljeboring og en eventuell oljekatastrofe på Snøhvit- og Goliatfeltene vil ramme torsken. Men det hersker bred enighet blant forskerne om at det ikke må startes hverken leting eller boring i gyteområdene med dagens kunnskap og teknologi. Det er også viktig at de forskjellige fiskebestandene og da spesielt torsk, lodde og sild blir sett i sammenheng. En kollaps i loddebestanden eller kreftig vekst i sildebestanden kan raskt føre til kannibalisering og dermed et mye svakere næringsgrunnlag for torsken. Inntil videre er det dog ingen akutt fare. Heldigvis, for et liv uten tjukke biter med selvflakende, kritthvit torsk, hadde vært et fattigere liv for en nordmann. Kilder; Mark Kurlandsky: Torsk (2000) Statistisk Sentralbyrås tabeller: Fangst etter redskap og Fiskere etter redskap Ole Arvid Misund på Havforskningsinstituttet Trygve Solhaug: De norske fiskeriers historie Egils Saga Torskeoppdrett på vei mot industrialisering Produksjon av torsk kan nå store høyder. Myndighetene har gitt sterke signaler om at det skal satses på torsk, og stimulerer til dette gjennom økte bevilgninger til forskning og utvikling. Forsker Bendik Fyhn Terjesen i Akvaforsk mener det er viktig å se vekstpotensialet i forhold til markedet. I 2007 vil det trolig produseres tonn torsk i oppdrett i Norge. Om markedsutviklingen er tilfredsstillende, mener Terjesen det er realistisk å nå tonn innen ti år. Målrettet og kostnadseffektiv forskning i nært samspill med industriens egne forbedringsprosesser vil legge til rette for denne veksten. Torskeoppdrett er fortsatt i startgropen, og det vil være nyttig å ta med seg erfaringer fra utviklingen av lakseoppdrett. Akvaforsk fremhever likevel at i praktisk oppdrett er torsk meget ulik laks, og det gjenspeiles i utfordringene med blant annet fôr og fôring, helse, atferd og kjønnsmodning. Avl vil stå sentralt i strategien for å møte disse utfordringene. To ulike avlsprogrammer er i gang: Nasjonalt avlsprogram for torsk, og programmet til MarineBreed AS. MarineBreed AS leverer i år rogn fra annen generasjons torsk i oppdrett Gjennom å velge ut foreldre med gode egenskaper er hver nye generasjon torsk som settes i sjøen opptil 15 % bedre i de utvalgte egenskapene. Oppdrettstorsk kan om noen år bli en betydelig art på hvitfiskmarkedet. Det forutsetter målrettede investeringer og aktivt samspill mellom industri og forskning.

14 14 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Ekspertene svarer: Klaus Hatlebrekke Finansanalytiker DnB NOR Markets Henning Lund Finansanalytiker Glitnir Securities Stig Bjørklund Advokat i KPMG Law Advokatfirma DA Henrik Lachmann-Mørck Associate Director Nordea Corporate Finance 1 Hvilke strukturelle aktørendringer ser vi i havbruksnæringen? Det har vært en økende grad av konsolidering i næringen, noe vi forventer vil fortsette. Etterspørselen etter laks har økt betydelig siden oppstarten, og fortsatt har næringen betydelige vekstmuligheter. Etterspørselssiden har aldri vært en stor utfordring for næringen, men i enkelte tilfeller har næringen produsert altfor mye i forhold til etterspørselen, slik at oppdretterne til tider har tapt alvorlig med penger. Skal næringen klare å tilpasse seg dette på en bedre måte, er en sannsynligvis avhengig av færre aktører og mer markedskunnskap. Vi har stor tro på at næringen vil fortsette konsolideringen, samtidig som næringen kommer til å vokse mot markedet,slik at en får bedre kunnskaper om markedsveksten. De strukturelle endringene i havbruknæringen vil fortsette. De store vil fortsette å bli større, både absolutt og relativt. Diversifisering, kostnadskutt, potensial og ikke minst mer markedsmakt vil være drivere for konsolidering i en bransje med 5 10 % underliggende vekst. Balansene til selskapene er stort sett sterke, og tilgangen til ytterligere kapital er fortsatt god, så gode prosjekter er mulig å gjennomføre. Vi tror også det blir konsolidering innen varmtvannsfisk, initiert både av eksisterende hvitfiskaktører og av lakseselskapene. Videre er det ikke usannsynlig at noen av aktørene vil finne det formålstjenlig å konsolidere nedover i verdikjeden (videreforedling, salg, distribusjon). Det blir færre aktører og større enheter. Selskaper fusjonerer eller blir kjøpt opp. Små selskaper vil bli en sjeldenhet i løpet av få år, men de beste vil overleve. Tendensen til at de store selskapene i bransjen kjøper opp de mindre selskapene, vil fortsette. At selskapene får tilgang på kapital, er også nødvendig for å kunne fortsette restruktureringen i bransjen. Det kan forventes at innen 10 år vil kanskje så mye som 90 % av alle konsesjoner i Norge være eid av 10 selskaper. Med utgangspunkt i de noterte selskapene så tror vi at den trenden som har vært synlig de siste årene også vil være gjeldende fremover. Dette representert ved at produksjonskapasiteten og makten samles på et stadig minkende antall hender. Når det gjelder bevegelser i verdikjeden, tror vi også at vi kan se bevegelse i form av at produsentene av råvaremateriell ønsker å bevege seg nedstrøms i verdikjeden, både i form av prosessering og distribusjon/salg. Motivene for dette kan være flere, eksempelvis å redusere variasjon i inntjening som følge av volatile råvarepriser, eller ved å styrke sin markedsmakt i viktige markeder. 2 Hvilke utfordringer må møtes for at næringen skal nå det potensial og forventninger som knyttes til den? En av de mer sentrale utfordringene er utviklingen i kostnadene. En av hovedgrunnene til at næringen har utviklet seg så fort, er at kostnadene for å produsere laks har falt betydelig. I 1990 kostet det over 35 kroner å produsere en kilo laks, i kroner pr. kg. Økende konkurransekraft har gitt en betydelig vekst og den globale laksenæringen er doblet bare de siste 9 årene. De siste årene har kostnadsreduksjonen avtatt, flatet ut, og for så å øke. Innsatsfaktorer som økt pris på fiskemel og fiskeolje har gjort at det er viktig at laksenæringen sammen med fôrindustrien og nasjonale og internasjonale forskere klarer å utvikle produksjonsmåter som gjør at laksen ikke mister sin konkurransekraft. Det er knyttet relativt høye forventninger til havbruksselskapene når vi legger prisingen til grunn. Drift, effektivitet og strukturelle grep vil være viktig for å innfri forventninger, og vi tror vi igjen vil oppleve stor prisingsforskjell mellom gode og mindre gode oppdrettere når fiskeprisen faller tilbake. Den generelle makrotrenden er forøvrig svært sterk, med økende fiskekonsum per capita i, vestlige verden. Den store og økende middelsklassen i Asia vil også konsumere mer proteiner (og særlig sjømat proteiner fremover), mens villfangst, volumene i beste fall vil holde seg stabile. Etterspørselen etter laks og ørret i markedene må økes ytterligere gjennom kontinuerlig markedsbearbeiding, og markedstilgangen til internasjonale markeder bør sikres. Strukturendringene må gi de forventede kostnadsreduksjoner. Det vil stilles krav til selskapene om at avtalemessige forhold kvalitetssikres i større grad enn tidligere fordi tvister i større grad vil bli rettsliggjort. Kompetanse på merdkanten så vel som i mellomlederskiktet må styrkes. Videre må det fokuseres på bærekraftig utnyttelse av naturressursene, blant annet råvarene til fôret og lokalitetsutnyttelsen. Noen av utfordringene er knyttet til fôrtilgang, nye arter og tilgang på kapital. Innsatsfaktorene fiskemel og fiskeolje er naturgitte, begrensede ressurser. De seneste årene har prisene økt kraftig som følge av stor etterspørsel fra oppdrettssektoren. Tross fortsatt vekst i global etterspørsel etter laks så tror vi at langsiktig vekst bør sikres gjennom eierskap til andre arter, eksempelvis torsk, cobia, tilapia og pangasius. Kapitaltilgang er en forutsetning for vekst. Periodevis kan det være forhold som gjør dette vanskelig. I tillegg vil det selvfølgelig være selektiv investeringsvilje, alt etter det enkelte prosjekt, men generelt tror vi ikke at kapitaltilgang vil være et hinder for fortsatt vekst. 3 Vil oppdrettsselskap og relaterte selskap fortsette inntoget på Oslo Børs? Oppdrettsnæringen er en kapitalintensiv næring med betydelig vekst. Det krever mye likviditet å fôre opp en laks i 3 år før en kan selge den til en usikker pris i fremtiden. I tillegg vokser næringen betydelig, noe som også krever likviditet. For å kunne ha lett tilgang på kapital både for vekst og for å strukturere næringen har flere og flere sjømatselskaper kommet til Oslo Børs. Fortsatt står sjømatnæringen foran betydelig vekst, og fortsatt er næringen i stor grad fragmentert. Derfor tror vi at flere og flere selskaper vil komme til Oslo Børs de nærmeste årene. Jeg blir ikke overrasket om antall sjømatselskaper på Oslo Børs blir doblet i sammenlignet med i fjor. Vi vil se mange flere oppdrettselskaper og fiskeselskaper i forskjellige deler av verdikjeden på Oslo Børs de nærmeste årene. For det første tror vi på fortsatt konsolidering både innen oppdrett og videreforedling, og da er børsen et godt alternativ for å tilføre kapital. Vi tror også at Oslo Børs vil lykkes i å etablere seg som en internasjonal sjømatbørs, en posisjon som allerede er inntatt. Glitnir tok et Peruviansk fiskemelselskap på Oslo Børs, og det gir klare signaler til resten av sjømatnæringen internasjonalt, og til finansnæringen. Det vil bli like naturlig for fiskeselskaper å notere seg i Oslo, hvor mye av kompetansen allerede er, som for teknologiselskaper å notere seg på Nasdaq. Utvilsomt. Vi kjenner til at det er flere børsnoteringer på gang. Kapitalbehovet for videre vekst er økende, og den positive trenden i markedet vil gjøre selskapene attraktive som investeringsobjekter. Oslo Børs er i ferd med å etablere seg som en internasjonal attraktiv børs for sjømatrelaterte selskaper. Vi tror på en fortsatt tilstrømning av sjømaterelaterte selskaper til Oslo Børs, og ser for oss økt geografisk og operasjonell spredning av disse. Det faktum at et økende antall banker og meglerhus med nasjonalt og internasjonalt nedslagsfelt fokuserer på sjømatsektoren, innebærer at Oslo Børs presenteres som en attraktiv børs både for investorer og for selskapene. Konsekvensen av dette kan både bli økt utenlandsk investorinteresse fra sektoren, i tillegg til at selskaper som tidligere ikke vurderte Oslo Børs som noteringssted, faktisk gjør det.

15 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 15 Mercatus er en nyskapende leverandør av IT-systemer til oppdretts- og landbruksnæringen. Vår kundeportefølge består av selskaper som Marine Harvest, SalMar, Lerøy Hydrotech, Codfarmers, Camanchaca, Sjøtroll, Bremnes Seashore, Skretting, Ewos, Nortura, Ariztia, Nutreco m.fl. Mercatus har hovedkontor i Florø, med regionale kontorer i Skottland og Chile. Totalt 30 ansatte. Alle våre produkter er web-baserte og benytter Microsoft-teknologi. AquaFinance Integrasjon med økonomisystem Kostnadsoppfølging på fisk Benchmarking mellom anlegg Beholdningskalkulasjon (IFRS) Budsjett og finansiell prognose AquaFinance Mercatus AS Hestenesgt. 4 Pb Florø Telefon: Fax: AquaFuture Produksjons og slakteplanlegging What If-scenarios og analyse Kort og langtidsplanlegging AquaFarmer Lagersystem for levende fisk Registrering av aktivitet på anleggsnivå Kalkulering av tilvekst Sporbarhet og rapportering AquaFuture AquaFarmer A til Å k

16 16 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet Havbruk en næring i vekst Med en eksportverdi på 18,6 milliarder kroner i 2006 er norsk havbruk i dag en av våre viktigste eksportnæringer. Over en 30-årsperiode har norsk havbruk utviklet seg fra attåtnæring til verdens ledende eksportør av atlantisk laks. Norge har vært en pioner på havbruksområdet. Tekst: Rolf Giskeødegård og Anne Ditlefsen, Norgesforskningsråd Forskning har vært viktig for utviklingen av moderne havbruk, nasjonalt og internasjonalt. Pionerene var klar over betydning av forskning, og allerede tidlig på 1970-tallet ble de første havbruksstasjonene grunnlagt. I dag er de viktige forskningsaktører sammen med forskningsinstitutter, universiteter, høgskoler og aktører i næringen selv. Norges forskningsråd har vært engasjert i havbruksforskning siden 1970-årene og har hatt egne programmer for dette i over 20 år. Dagens program HAVBRUK en næring i vekst ble etablert i 2005 skal vare til Det er et av Forskningsrådets sju Store programmer som er opprettet for å bidra til strategisk langsiktig kunnskapsutvikling og innovasjon på nasjonalt prioriterte områder. Havbruksforskning er også et sentralt virkemiddel for å styrke næringslivet i nord som ledd i oppfølging av Regjeringens nordområdesatsing. Havbruksprogrammets mål er å utvikle kunnskap på høyt internasjonalt nivå for å bidra til en lønnsom og verdiskapende havbruksnæring basert på bærekraftig og markedsrettet produksjon. Det betyr innsats på flere prioriterte forskningsområder. Nye fôrressurser Marine fôrressurser (fiskemel og -olje) er internasjonale handelsvarer basert på ville fiskebestander. I dag er det hard konkurranse om de marine ressursene, og innenfor en bærekraftig forvaltning er det neppe mulig å høste mer til bruk som fiskemel og fiskeolje. Denne knappheten gjør at en må finne alternative fôrråvarer. Planter fra landjorda og nye marine Havbruksforskning er også et sentralt virkemiddel for å styrke næringslivet i nord som ledd i oppfølging av Regjeringens nordområdesatsing. ressurser, som krill og annet plankton, er aktuelle alternativer. Det betyr forskningsmessige utfordringer både i forhold til fiskens helse og velferd, og om fisk som sunn og trygg mat for mennesker. Nye arter i oppdrett Laks og regnbueørret er fortsatt bærende arter i norsk oppdrett, men nå øker interessen også for andre arter, som torsk, kveite og skjell. Også her er utfordringene betydelige. Det er ikke uten videre mulig å overføre teknologi fra laks til torsk. Biologi og miljøkrav er forskjellige og må læres for hver ny art. Hver art krever kunnskap om helse, fôr, produktkvalitet, avl og genetikk. Utvikling av teknologi, utstyr og driftsmessige løsninger må tilpasses de enkelte artenes behov. Bare for torsk er det anslått behov i størrelsesorden 130 millioner kr per år til forskning og utvikling de neste årene. Men med utsikter til store fremtidige inntekter burde dette være fornuftig investering. Helse Fisk i oppdrett må være sunn og frisk, og forskning for å forebygge og bekjempe sykdommer har vært prioritert i mange år. Helsesituasjonen i dagens oppdrett betegnes som relativt god, og i laksenæringen er forbruket av antibiotika svært lav. Det dukker imidlertid opp nye sykdomsproblemer både hos laks og hos de nye artene som innebærer betydelige forskningsutfordringer. Miljø og dyrevelferd Det er i dag mye oppmerksomhet om fisk som rømmer fra anleggene. Dette er et problem, og det letes etter løsninger for å begrense rømming så mye som mulig. Det innebærer forskning både på biologi, teknologi og driftsmessig løsninger. Det trengs også kunnskap om mulige miljømessige og økologiske effekter av rømt fisk. Forskerne vil blant annet finne ut hva som skjer på gyteplassene, og om rømt fisk blander seg med ville bestander. Oppdrettsfisk er dyr i fangenskap, og mange er opptatt etikk og velferd i fiskeoppdrett. Hva er en fornøyd fisk? Hvordan vet vi at fisken er tilfreds? Kjenner den smerte? Hvordan har fisken det med seg selv der den befinner seg i merden? Dette er spørsmål som kan være uvante for mange, men som det er viktig å kunne gi svar på og som nå studeres i flere forskningsprosjekter. Kveite i oppdrett symboliserer Havbruksprogrammet. Nye teknologier Bruk av bioteknologi, nanoteknologi og IKT åpner nye muligheter innen havbruk. Moderne bioteknologi inngår i avlsarbeid, fiskehelse, vaksine og diagnostikk, fôr, foredlingsprosesser og overvåking. Bruk av nanoteknologi i konstruksjoner og nøter kan kanskje hindre begroing eller gi nye muligheter innenfor emballasje, overvåking og utvikling av nye vaksiner. Det er også nødvendig å videreutvikle IKT-baserte løsninger, som allerede brukes på flere områder, til styring og kontroll av produksjonsprosessen, innenfor sporbarhet og transport. Internasjonalt samarbeid blir stadig Foto: Samfoto viktigere for havbruksnæringen. Vi samarbeider nå bl.a. med EU, USA, Canada, India og Kina på felter der kunnskapsbehovet er stort både i Norge og internasjonalt, for eksempel innenfor helse, fôr, rømming, genomforskning og vaksineutvikling. I Norge er samarbeid med næringen viktig og omfatter både enkeltaktører og næringens institusjoner som Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Les mer om Havbruksprogrammet og resultater fra havbruksforskningen på programmets hjemmesider no/havbruk og på et nutreco-selskap Fôr til flott fisk Laks, ørret, torsk og kveite er delikat, sunn og trygg mat. Blant annet fordi fisken har spist godt. Skretting er verdens ledende produsent av fôr til oppdrettsfisk og en fremtidsrettet aktør i norsk oppdrettsnæring. Foto: Digital Vision Feeding your passion for fish Skretting leverer høykvalitetsfôr og service til oppdrettere over hele verden, slik at de kan produsere sunn og delikat fisk på en bærekraftig måte. Vi har virksomhet i fem verdensdeler og produserer og leverer fôr for hele livssyklusen til mer enn 50 arter.

17 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 17 Risiko og forsikring: Slik skaffer du deg bedre vilkår Fiskeoppdrett har hittil gjerne vært preget av pionérånd, prøving og feiling. Lettskremte assurandører har derfor krevd noe drøye premier og voksne egenandeler fra landets oppdrettere. Dette er det mulig å gjøre noe med. Vi viser deg hvordan du forsikrer verdiene dine bedre. teskt: morten iversen Havbruksnæringen er sannsynligvis den næringen vi skal støtte oss på den dagen oljeeventyret ubønnhørlig lukkes. For at vi skal komme dit. er det imidlertid viktig at bransjen som helhet blir flinkere til å sikre sine verdier, sin kompetanse og sine ansatte. Dette gjøres langt på vei gjennom å tegne de riktige forsikringene. Og de er mange. Ikke bare skal du forsikre anlegg, utstyr og folk. Fisken, i sin voksende verdi på seilasen fra nyvaksinert yngel til verdens middagsbord, må også sikres. Det samlede behovet dekker dermed plutselig også transportog kreditt-forsikringer. I tilegg kommer de ansatte. Det skal tegnes yrkesskade-, gruppelivs-, ulykkesog uføre-forsikringer. Hva gjør du forresten med pensjonen? Komplisert? Vi ba Kjell Karlsen i Willis AS og Dagfinn Ulriksen i Aon Grieg AS om hjelp. Sammen satte vi opp seks tips på hvordan du kan styrke din stilling og sakte men sikkert sette deg selv i en bedre forhandlingsposisjon ved forsikringsbordet. 6 tips for bedre risikostyring og rimeligere forsikring: 1. Trenger du egentlig heldekning? Eller er nevnte farer nok? Gjennom en heldekkende forsikring vil du ha ditt på det tørre, nesten uansett hva som måtte skje. Dette er den vanligste forsikringsformen i Norge. I utlandet er det imidlertid vanligere med forsikringer mot spesifikke hendelser. Den vil være tilsynelatende billigere. Begynner du dog å tenke litt over verdiene dine og hvilke uforutsigbare farer som vaker i horisonten. Farer knyttet til tyngre oljesøl, hypperigere orkaner og raskere, mer omfattende algeoppblomstring, samt bransjens historisk sett store problemer med nye sykdommer, flukt, massedød og salgssvikt er det lett å bli fristet til å kjøre en aldri så liten helgardering. 2. Overgå de påbudte standardene. Sertifiseringer og standarder gir deg trygghet for at du og dine underleverandører til enhver tid følger pålagte minstenormer. Både utstyrprodusentene, næringen generelt og miljøet, drar nytte av det En standard beskriver imidlertid bare minstekravene. Hvis du vil lokke til deg kresne assurandører, Benytt en erfaren forsikringsforhandler, hans spisskompetanse er å forhandle frem gode forsikringsavtaler. bør du legge deg i selen for å overgå disse, jo mer desto bedre. 3. Tenk helhetlig på prosessen. En skade skjer ikke, den forårsakes, og da altfor ofte på grunn av sviktende rutiner. Et godt og hensiktsmessig styringsverktøy som tydeliggjør ansvarsdelegering, drillede prosedyrer og fastsnekrede rutiner, er helt avgjørende for å lykkes. Veien fra merd til middagsbord kan være lang, kronglete og bratt. 4. Utstyr og teknologi som benyttes må ikke bare være korrekt installert, det må også brukes riktig. Gjennom nitid terping på prosedyrer, aktiv forankring på tvers i organisasjonen og en generell hands on, holdning fra ledelsens side, skaper du lojalitet og felles forståelse for verdikjedene. Det er ikke nok at alle skjønner at de sitter i samme båt, alle må også ro mot samme mål. 5. Ta vedlikeholdet på alvor og gjør utbedringer fortløpende. Akkurat som en kystfisker jevnlig må ha på land sjarken for overhaling og sjekk, trenger en oppdretter en solid gjennomgang og kontroll av sine anlegg, installasjoner, rutiner og fisk. Et velholdt bruk gir bedre forsikringsbetingelser enn et nedslitt og hanglende ett. 6. Benytt en erfaren forsikringsforhandler, hans spisskompetanse er å forhandle frem gode forsikringsavtaler. Innen fiskeri er syndikering mer vanlig enn i oppdrettsnæringen. Syndikering eller reassuranse om du vil er måten sjøassurandører sprer risikoen seg imellom på. Rett og slett for å ha minst mulig risiko flytende på hver enkelt kjøl. Assurandøren gir fra seg en prosentvis del av premien for at en annen part skal dekke tilsvarende del ved et oppgjør. Ved å knytte deg til en samarbeidspartner på forsikring som ikke er lenket til ett forsikringsselskap, blir du og megleren din i stand til å skreddersy løsninger som passer ditt behov, basert på fangsten fra et videre og mer konkurranseutsatt, globalt forsikringsmarked. Hvordan reguleres økologisk akvakultur? I økologisk akvakultur blir det lagt vekt på at oppdrett i minst mulig grad påvirker miljøet. Derfor har Debio og den svenske søsterorganisasjonen KRAV utviklet de første reglene sammen. Debio er kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling, omsetning og import i Norge. Og lager regelverk for blant annet økologisk akvakultur, et begrep som omfatter oppdrett av ulike arter i ferskvann, brakk- og saltvann. Debio har foreløpig bare regler for laksefisk, abborfisk og torsk. Dette omfatter laks, ørret, regnbueørret, røye, gjørs, abbor og torsk. Regler for økologisk blåskjelldyrking er på trappene. Produksjonen skal innrettes slik at den hindrer rømming fra anlegget. Det skal ikke brukes miljøbelastende impregneringsmidler til nøtene, og produksjonen skal tilrettelegges for at smittestoffer, parasitter og rester av medisin ikke påvirker villfisken. Fortrinnsvis skal det brukes fôr fra miljøsertifiserte leverandører. Bruk av genmodifiserte organismer er ikke tillatt. Trivsel er viktig i økologisk akvakultur, og god helse for organismene, er et overordnet mål. Driften skal legges til rette for at dyrene skal ha et miljø som tilfredsstiller deres naturlige behov. Fiskene skal for eksempel ha stor nok plass til å kunne gå i stim uten at de skader hverandre. Kilde: DEBIO.no Våre kunder er verdens beste oppdrettere!...derfor krever de at vi leverer verdens beste utstyr! Vi lærer ved å lytte til våre kunder Produkter i toppklasse Service og support også ute i felten Fornøyde kunder er vårt mål A p p e t i t t s t y r t F ô r s y s t e m B i o m a s s e m å l e r M i l j ø l o g g e s t a s j o n ( o k s y g e n, s a l i n i t e t, t e m p e r a t u r, s j ø s t r ø m ) Storvik AS, Norway Tel: Fax: storvik@storvik.no Storvik AS, UK Tel: Fax: info@storvik.co.uk Storvik SA, Chile Tel: Fax: storvik@telsur.cl NS-EN ISO 9001 CERTIFIED COMPANY

18 18 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 37 år i havbruknæringens tjeneste Oppturer og nedturer har rullet over havbruksnæringen som bølger på en klippefull strand, akkurat nå er det klondykestemning og hæla i taket. Det vil imidlertid neppe vare, skal vi tro Norges første fiskeribiolog: Bjørn Myrseth. Han har hengt med på berg-og-dal-banen siden starten. teskt: morten iversen Det var i løpet av den andre sommeren med jobbing som assistent på et forsk-ningsskip fiskeribiologstudent Myrseth begynte å angre på sitt valg av yrke. Et liv med mange, lange døgn til havs, vær, vind og sjøsyke, virket plutselig ikke like forlokkende. Lykken var derfor stor da han i Danmark tumlet over en ørretfarm sommeren etter. Oppdrett av ørret var allerede en velorganisert og striglet industri i Danmark i En industri som produserte tonn ørret i året. Med hovedfagseksamen i fiskeribiologi på innerlommen banket unge Myrseth på døren til den oppdrettsinteresserte rederen Jacob Stolt Nielsen, hjemme i fødebyen Bergen. Nielsen hadde sett hummeryngel i USA og deretter søkt etter en marinbiolog. Store penger lå og ventet i bunnen av opdrettskarene. Tidlig i min aller første jobb, etter et kort skrivebordsstudium, så jeg meg nødt til å gå de tunge skrittene inn på reder Jacob Stolt Nielsens teppe og ettertrykkelig torpedere hans mindre sjødyktige planer. Et år senere var Stolt Nielsen i full gang med oppdrett av regn bueørret, med Myrseth i spissen. Bergensfamilien Mowinckel og brødrene Grøndtvedt på Hitra, hadde allerede hatt en begrenset suksess med sine bruk. I 1971 ble det produsert omtrent 443 tonn ørret og 98 tonn laks. I begynnelsen på 1970 tallet begynte pengene sakte å sige inn. Hundrevis av anlegg så dagens lys langs kysten på kort tid. Det var imidlertid ikke nok midler, lite kunnskap, sviktende erfaring og en evig mangel på smolt. Knappheten var dog ikke verre enn at volumet i 1974 hadde økt til tonn 600 tonn laks og tonn ørret en økning på mange hundre prosent over tre år. Dessverre var ikke markedet trimmet for volumøkningen, og bransjens første store havari var et faktum. Prisene falt drastisk, mange ble dratt med ned av konkurser. Bergensmeieriet hamstret i barmhjertighet ørret for røyking, graving og eksport, og brakk nakken ettertrykkelig på akkurat det. Det var derfor en noe skeptisk og forslått havbruksindustri som forsiktig hilste Fiskeoppdretternes Salgslag velkommen i Fiskeoppdretterne organiserte, markedsførte og standardiserte hele næringen, gjorde oss mer proffe og pustet ny vind i seilene. Smolt var det imidlertid fortsatt smått med. Fra 1970 til 2007 har havbruksnæringen vokst med 8,8 prosent i året. I 1977 ble det levert totalt 2137 tonn laks og 1795 tonn ørret til et hungrende marked. Til sammenligning ble det samme året dratt opp rundt 1000 tonn villfisk. Selv om alle hvisket at markedet var i ferd med å renne over, steg prisene voldsomt. I 1988 var produksjonen vokst til tonn. Lovene for klekkerier var myknet, og smoltbegrensinigen var historie. Krakket måtte komme. Det tar tre år å produsere en markedstilpasset, godt priset laks. Det er derfor ikke mange som frivillig slakter den etter ett. Skuta blir tung å snu når fisken er i merden. Av en eller annen grunn er det alltid de som ikke solidarisk stopper produksjonen, som er vinnerne den dagen markedet tar seg opp igjen. Bunnen hadde falt ut av markedet, en tredjedel av virksomhetene knyttet til havbruksnæringene gikk dundrende konkurs. Årene som fulgte, var magre og lange. I 1992 ble 15 millioner smolt likvidert. Priskurven begynte så smått å peke oppover. Myndigheten lempet på loven om lokalt eierskap. Kapitalen, som i de magre årene hadde slikket sårene etter egne fiaskoer i utlandet, vendte så smått nesen mot det trygge Norge. I årene rundt årtusenskiftet klarte ikke produsentene å levere fisk nok. Aldri tidligere har det svømt større beløp i merdene langs norskekysten. Skulle treet endelig vokse inn i himmelen? Selvfølgelig ikke. I en internasjonal situasjon med røde, blinkende varsellamper, tenker alle: Hvorfor skal jeg bremse når chilenerne bare gasser på...? Store selskaper med internasjonale interesser kan muligens styre dette bedre. De sitter i hvert fall med verktøyene. Perfekt vil det nok neppe bli. Fra 1970 til 2007 har havbruksnæringen vokst med 8,8 prosent i året. Samtidig har fangsten av villfisk stagnert. Noe som fort kan vise seg å være permanent. Mangelen på vill hvitfisk vil tvinge opp etterspørselen etter oppdrettsfisk. FAO tror veksten globalt vil være på rundt 2,5 millioner tonn i året fremover. Jeg tror vi bare såvidt har sett starten på oppdrettseventyret. Det er riktignok en rekke utfordringer heftet til en vekst i denne størrelsesorden. Flaskehalser vi allerede ser, er: mangel på arealer som kan ta i bruk uten å komme i konflikt med andres bruk av naturen, for høy tetthet, sykdom, dårlig omdømme og et røffere klima. Faktorer som igjen kan gi næringen en stri tørn. At vi skulle være skånet for priskrakk, marerittaktige markedsscenarioer, tappende erstatningssaker og uforutsette katastrofer for all fremtid har jeg levd for lenge til å tro på, avslutter Bjørn Myrseth.... Den perfekte løsning for ditt klekkeri! TM CompHatch Klekkesystem med åtte etasjer og kapasitet på lakserogn og yngel Ledende forsikringsrådgiver og megler Stand: D-316 Tlf.: Tlf: post@alvestadmarin.com

19 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet 19

20 20 Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet g j ø r h a v e t l ø n n s o m t! Totalleverandøren til fiskeri- og havbruksnæringen Teiner Garn Norsk laks: Hot matmote ute i verden I fjor ble det servert 2,5 milliarder måltider norsk laks. Det vil ikke bli færre i år. Verden sulter nemlig etter mer sunn, velsmakende og lett tilgjengelig fisk av høy kvalitet, og den skal helst være norsk. Plategear Trål RFG er ToTalleveRandøR innen FiskeRi og havbruk Telefon Tekst: Morten Iversen Tidspress i hverdagen, helsefokus, kvalitetsbevissthet og forbedret økonomi vil dessuten gi etterspørselen et vedvarende løft også i årene som kommer, tror ledende, internasjonale trendog analyse-byråer. Denne utviklingen er svært positiv for norsk laks. Ikke bare har den en sterk posisjon hos forbrukere og i handelsnæringen, den svømmer også midt i smørøyet hvis vi ser på de globale mattrendene, sier Merete Kristiansen i Norwegian Seafood Export Council. At den moderne livsstilen koster, er mye av grunnen til helsetrenden. Økende overvekt blant barn og stigende antall voksne pasienter med hjerte og karsykdommer, fører til at myndigheter og ernæringsspesialister verden over nå i stadig sterkere grad setter fokus på sammenhengen mellom kosthold og helse. Det hersker bred enighet om at sjømat gir positive helseeffekter. Laks fremheves i denne sammenheng som spesielt sunn på grunn av sitt høye omega-3 innhold, sier Kristiansen. Forbrukere med bedre økonomi stiller høyere krav til kvalitet. Produktene må for eksempel være dokumentert ferske. Opprinnelsesland er også ofte avgjørende for fiskevalget. I Frankrike, et marked hvor det er lansert mange nye lakseprodukter, har totalkonsumet økt med tonn fra 2002 til vanvittige tonn i I laksemåltider blir det dog bare 2 ekstra måltider pr. snute i året, potensialet er med andre ord stort, sier Paul T. Aandahl, senior lakseanalytiker i Norwegian Seafood Export Council. Flere av de største franske matvarekjedene bruker nå sjømat og da helst norsk aktivt for å løfte seg over sine respektive rivaler. Konkurransen er hard, den moderne konsument vil ha ferske kvalitetsprodukter. I denne sammenheng er fersk, norsk laks blitt et viktig produkt. Rett og slett fordi Norge er kjent som en stabil kvalitetsleverandør. Auchan, en av Frankrikes største detaljistkjeder, oppgir kvalitet på fisken, nærhet til ressursene, attraktive priser og Norges nærhet til markedet som de viktigste grunnene til å velge norsk til sine ferskvaredisker. Tillit er en verdi vi skal forvalte godt i årene fremover for å sikre at forbrukerne fortsatt foretrekker vårt produkt. Utfordringen blir å klare å levere smakfulle, lett tilgjengelige produkter på de stedene hvor moderne forbrukere handler, det vil si både i dagligvarebutikker og på restauranter. Dette er en felles utfordring for norske eksportørene, avslutter Kristiansen.