Landsomfattende undersøkelse av trofitilstanden i norske innsjøer

Transkript

1 RAPPORT LNR 7- Landsomfattende undersøkelse av trofitilstanden i norske innsjøer Datarapport Innsjøkode AK8ULV, Ulvenvannet AKMJE, Mjermen AKNÆR, Nærevatnet HEROK, Rokosjøen OP98JAR, Jarenvatnet OP7VAS, Vassjøtjern OP7ROK, Rokotjernet OP7MÆN, Mæna OSNØK, Nøklevann OSØST, Østensjøvann ØS98GJØ, Gjølsjøen ØS87ERT, Ertevannet Klassifisering for virkningstype næringssalter III II V III III III IV III II IV V IV

2 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 7, Kjelsås Televeien Sandvikaveien Nordnesboder Oslo 879 Grimstad Ottestad Bergen 99 Tromsø Telefon (7) 8 Telefon (7) 7 9 Telefon (7) 7 Telefon (7) Telefon (7) 77 7 Telefax (7) 8 Telefax (7) 7 Telefax (7) 7 Telefax (7) Telefax (7) 77 7 Internet: Tittel Landsomfattende undersøkelse av trofitilstanden i norske innsjøer. Datarapport Løpenr. (for bestilling) 7- Prosjektnr. Undernr. Dato.8. Sider Pris Forfatter(e) Tone Jøran Oredalen Bjørn Faafeng Fagområde VASSDRAG Geografisk område NORGE Distribusjon Trykket NIVA Oppdragsgiver(e) Statens Forurensningstilsyn Oppdragsreferanse Sammendrag I overkant av innsjøer er med i den landsomfattende trofiundersøkelsen av norske innsjøer, som ble startet i 988. I sommersesongen var sjøer med i undersøkelsen. Av disse var det ca. / som hadde endret tilstandsklassifisering for fosfor og klorofyll gjennom prosjektperioden. Mange sjøer ligger i grenseområdet mellom to tilstandsklasser, og evt. små endringer i konsentrasjoner kan derfor gi et relativt kraftig utslag i form av endring av tilstandsklasse. Kun i to av sjøene fra årets undersøkelse kan det spores en trend (Ulvenvannet i Akershus og Østensjøvannet i Oslo), med en positiv utvikling i vannkvalitet for begge sjøene.for Østensjøvannet er imidlertid den økologiske tilstanden meget labil, da vasspest dekket % av bunnarealene i innsjøen i. Dette understreker verdien av lange dataserier og flere biologiske parametre som grunnlag for å vurdere utviklingen over tid (ref Vanndirektivet). Pr. i dag finnes ingen samlet oversikt over tiltak som er gjort i innsjøene i Regional Eutrofi -programmet. Det er derfor liten mulighet til å vurdere årsaker til eventuelle endringer eller mangel på endringer i tilstanden til hver enkelt sjø Fire norske emneord Fire engelske emneord. Eutrofiering. Eutrophication. Innsjøer. Lakes. Næringsstoffer. Plant nutrients. Algeoppblomstringer. Algal blooms For Prosjektleder Bjørn Faafeng Forskningsleder Forskningssjef ISBN

3 O- LANDSOMFATTENDE UNDERSØKELSE AV TROFITILSTANDEN I NORSKE INNSJØER Datarapport Dato:. august Prosjektleder: Bjørn Faafeng Medarbeider: Tone Jøran Oredalen Kvalitetssikrer: Anne Lyche Solheim

4 NIVA 7- Forord Prosjektet "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske sjøer" ble startet i 988, med et opprinnelig utvalg på innsjøer. Dette antallet er senere supplert for å få med et større utvalg av eutrofe sjøer, og prosjektet omfatter i dag i overkant av innsjøer. Prosjektet har tidligere gjennomført prøvetaking og analyse i årene , 99-9, og 999- samt dybdemåling av innsjøer i 99 og 998. En oppsummering av prosjektet for perioden er presentert av Faafeng og Oredalen (999). Denne datarapporten gir en oversikt over innsjøutvalg, feltmålinger og vannkjemiske resultater for sesongen i hht. kontrakt. Bakerst i rapporten finnes en oversikt over rapporter som er gitt ut i forbindelse med prosjektet, og en liste over vitenskaplige publikasjoner der resultater fra prosjektet danner basis. Oslo,. august Bjørn Faafeng

5 NIVA 7- Innhold Sammendrag Summary. Innledning 7. Mål 7. Utvalg av sjøer i 8. Gjennomføring 8. Analyser og databearbeidelse 9. Resultater og utvikling i perioden Prosjektrapporter Vedlegg A. Måleresultater

6 NIVA 7- Sammendrag I overkant av innsjøer er med i den landsomfattende trofiundersøkelsen av norske innsjøer, som ble startet i 988. I sommersesongen var sjøer med i undersøkelsen, valgt ut fra følgende kriterier: Innsjøene ble valgt fortrinnsvis blant de innsjøene som ble foreslått for EuroWaterNet i 998 for langtids overvåking av vannkvalitet i norske innsjøer. Disse er også blant de i alt 8 innsjøene som inngår i databasen for denne undersøkelsen. Innsjøene skulle være undersøkt tidligere over flere år. Utvalget skulle tilfredsstille, så langt dette var hensiktsmessig, kriteriene i EUs rammedirektiv for vann. Av de innsjøene som var med i årets undersøkelse er det ca. / som har endret tilstandsklassifisering for fosfor og klorofyll gjennom perioden. Mange sjøer ligger i grenseområdet mellom to tilstandsklasser, og evt. små endringer i konsentrasjoner kan derfor gi et relativt kraftig utslag i form av endring av tilstandsklasse. Kun i to av sjøene fra årets undersøkelse kan det spores en nogenlunde klar trend i utviklingen; Ulvenvannet i Akershus og Østensjøvannet i Oslo. Begge disse sjøene viser en reduksjon i verdier for nøkkelparametrene, samt økt siktedyp gjennom perioden. For Østensjøvannet er imidlertid den økologiske tilstanden meget labil, da vasspest dekket % av bunnarealene i innsjøen i. Dette understreker verdien av lange dataserier og flere biologiske parametre som grunnlag for å vurdere utviklingen over tid (ref Vanndirektivet). Pr. i dag finnes ingen samlet oversikt over tiltak som er gjort i innsjøene i Regional Eutrofi - programmet. Det er derfor liten mulighet til å vurdere årsaker til eventuelle endringer eller mangel på endringer i tilstanden til hver enkelt sjø.

7 NIVA 7- Summary Title: National Survey of Eutrophication of Norwegian Lakes. Datareport Year: Author: T. J. Oredalen and B. A. Faafeng Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN More than lakes are included in the National survey of eutrophication of Norwegian Lakes that was started in 988. Out of these lakes were chosen for the season, from the following criteria: They should be among the lakes suggested for EuroWaterNet in 998 for long-term monitoring of water quality in Norwegian lakes. They should have been investigated earlier, during several seasons/years. They should comply with, as far as possible, the criteria given in the EU Water framework Directive. Out of the lakes within the survey in, one-third of the lakes had changed their state of condition (classification) for phosphorous and chlorofyll during the whole project period. The evaluation was done in accordance to the water quality classification system of the Norwegian Pollution Control Authority (SFT). Several of the lakes were placed in the transition zone between two water quality status classes. Small changes in concentrations therefore can cause a change in status class. Only for two of the lakes in the -survey, there were a clear tendency in the development: Lake Ulvenvann (in Akershus county) and Lake Østensjøvann (in Oslo). Both these lakes showed a reduction in concentrations of the key-variables, and an increase in secchi-depth throughout the project period. However, the ecological situation in Lake Østensjøvann is highly labile, because water weed (Elodea) covered % of the bottom of the lake in. This emphasise the importance of long time series and more biological variables as a basis for evaluation of ecological status. Today, no overview is available of abatement measures for nutrient reduction within the lakes in this eutrophication programme. Therefore, there are limited possibilities to evaluate causes for changes, or lack of changes, in the water quality of each lake.

8 NIVA 7-. Innledning. Mål Hovedmålene med prosjektet er: Gi en regional oversikt over utbredelsen og endringer i omfanget av overgjødsling (eutrofiering) i norske innsjøer. Framskaffe data som kan inngå i SFT s årlige rapportering av tilstandsendringer og utviklingstendenser i de enkelte innsjøer og på landsbasis Danne basis for miljømål / miljøkvalitetsnormer knyttet til vannforekomstene, og bidra til at effekten av resipienttiltak og oppnåelse av vedtatte miljømål kan kontrolleres. Bidra til kunnskap om naturlige svingninger i løpet av sommersesongen og fra år til år. Målingene skal gi et statistisk materiale for karakterisering av eutrofe innsjøer i Norge og gi grunnlag for anbefalinger om prøvetakingsfrekvens ved eutrofieringsundersøkelser i innsjøer. Fra prosjektet startet i 988 til i dag, er det hentet prøver fra i overkant av innsjøer fordelt over hele landet. Hvert år prøvetas et utvalg av disse, ut fra kriterier som kan variere noe fra år til år. Kriteriene for utvalg av innsjøer i var: Innsjøene ble valgt fortrinnsvis blant de innsjøene som ble foreslått for EuroWaterNet i 998 for langtids overvåking av vannkvalitet i norske innsjøer. Disse er også blant de i alt 8 innsjøene som inngår i databasen for denne undersøkelsen. Innsjøene skulle være undersøkt tidligere over flere år. Utvalget skulle tilfredsstille, så langt dette var hensiktsmessig, kriteriene i EUs rammedirektiv for vann. 7

9 NIVA 7-. Utvalg av sjøer i Utfra kriteriene for årets innsjøutvalg og de økonomiske rammene for sesongen, ble sjøer plukket ut (tabell I) Tabell I. Innsjøutvalg for sesongen Innsjokode Innsjonavn Kommunenavn AK8ULV Ulvenvannet ASKER AKMJE Mjermen AURSKOG-HØLAND AKNÆR Nærevatnet SKI HEROK Rokosjøen LØTEN OP98JAR Jarenvatnet GRAN OP7ROK Rokotjernet GRAN OP7MÆN Mæna GRAN OP7VAS Vassjøtjern LUNNER OSNØK Nøklevann OSLO OSØST Østensjøvann OSLO ØS98GJØ Gjølsjøen MARKER ØS87ERT Ertevannet RAKKESTAD Noen karakteristika for de undersøkte innsjøene er gitt i tabell II. Tabell II. Utvalgte kring- og analysedata for innsjøene Innsjonavn HOH Sjø-Areal Sjø MaxDyp Kartblad UTM Snitt TotP Snitt TotN Snitt Klorofyll Snitt for km m µg/l µg/l µg/l ant. år Ulvenvannet 8,, 8 I VNM7,, Mjermen, III VPM,, Nærevatnet,9 9 III VPM7, 8, Rokosjøen, 9 I * VPN7, 7, Jarenvatnet, 8 8 I VNM889,8 9, Vassjøtjern 7,8 8 I VNM88,7 99, Rokotjernet, 8 I VNM89889,, Mæna, 9 8 I VNN88 8,8 7, Nøklevann,8 9 IV VPM9, 7,9 Østensjøvann 7,, 9 IV VPM, 8,9 Gjølsjøen, IV VPL9, 8 8,8 Ertevannet, 9 I VPL79, 87,9. Gjennomføring Innsamling av vannprøver, inklusive filtrering og konservering av prøvene i felt, ble gjennomført av NIVA-personell. Prøveinnsamling ble gjennomført ganger gjennom sesongen, mot ganger pr. sesong tidligere i prosjektet. Endringen ble gjort for å bedre fange opp variasjoner i vannkvalitet gjennom produksjonssesongen, slik at beregnede gjennomsnittsverdier blir mer representative. Prøvene ble samlet inn i perioden primo mai til primo september. Det ble tatt blandprøver fra båt på et representativt punkt på hver av innsjøene. Blandprøven ble analysert på samme sett med kjemiske og biologiske variable som er fulgt fra og med sesongen 99. Alle analyser er gjort etter akkrediterte metoder på NIVAs laboratorium i Oslo (tabell III). 8

10 NIVA 7- Tabell III. Oversikt over analysemetoder for kjemiparametre i Regional Eutrofi-prosjektet. Analysevariabel Labdatakode Benevning NIVA-metode nr. Totalfosfor Tot-P/L µg/l D- Totalfosfor, filtrert Tot-P/L,m µg/l D- Fosfat PO-P,m µg/l D- Totalnitrogen Tot-N/L µg/l D- Totalnitrogen, filtrert Tot-N/L,m µg/l D- Nitrat NO-N µg/l D Totalt partikulært nitrogen TN/GFF µg/l G Totalt organisk karbon TOC mg/l G- Totalt partikulært karbon TOC/GFF µg/l G Tubiditet TURB. FNU A- Konduktivitet (ledningsevne) KOND. ms/m A Farge FARG mg Pt/L A ph ph A Klorofyll-a KLA/S µg/l H- Klorid og sulfat Cl, SO mg/l C- Kalsium, Magnesium, Natrium Ca, Mg, Na mg/l E9- Kalium K mg/l E Alkalitet ALK mmol/l C. Analyser og databearbeidelse Alle kjemiske resultater er ferdig analysert og lagt inn i NIVAs database. Dataene er presentert i tabellene bak i denne datarapporten. En status for framdriften pr. august er gitt under: Parametre Analysert og lagret Feltmålinger + Kjemiske analyser + Kvantitativt planteplankton + Kvantitativt dyreplankton ferdig analysert 9

11 NIVA 7-. Resultater og utvikling i perioden 988- Alle måleresultater fra sesongen er vist i tabeller i vedlagg A bakerst i rapporten. Innsjøene i årets undersøkelse grupperes innenfor ulike tilstandsklasser (SFT 997), mhp. påvirkning av næringssalter (Tabell.). Noen av innsjøene ligger også i grenseområdet mellom to tilstandsklasser for de ulike variablene (figur. og.). Tabell. Klassifisering av tilstandsklasser for innsjøene i - undersøkelsen (SFT 997). Middelverdien for sesongen er vist i parentes for hver av variablene. Innsjøkode Klassifisering Variable Klassifisering for Tot-P Klf Siktedyp virkningstype næringssalter AK8ULV, Ulvenvannet III (,8) III (,8) III (,8) III AKMJE, Mjermen I (,) II (,) III (,) II AKNÆR, Nærevatnet V (,) V (,8) IV (,) V HEROK, Rokosjøen III (,) III (,) III (,) III OP98JAR, Jarenvatnet III (,) IV (8,9) III (,) III OP7VAS, Vassjøtjern III (9,7) IV (9,8) III (,) III OP7ROK, Rokotjernet IV (,) IV (,9) III (,) IV OP7MÆN, Mæna III (9,8) III (7,8) III (,) III OSNØK, Nøklevann I () II (,) II (,8) II OSØST, Østensjøvann V (,8) IV (9,) IV (,) IV ØS98GJØ, Gjølsjøen V () V (,) V (,9) V ØS87ERT, Ertevannet IV (8,7) V () IV (,) IV Oppsummering: Av de sjøene som er med i årets undersøkelse er det ca. / som har endret tilstandsklassifisering for fosfor og klorofyll gjennom perioden (figur. og.). Mange sjøer ligger i grenseområdet mellom to tilstandsklasser, og evt. små endringer i konsentrasjoner kan derfor gi et relativt kraftig utslag i form av endring av tilstandsgruppe. Det er ikke gjort noen statistiske analyser av trender, da dette lå utenfor rammen av denne kontrakten. Rent visuelt kan det spores en nogenlunde klar trend i utviklingen i kun to av sjøene fra årets undersøkelse; Ulvenvannet i Akershus (AK8ULV) og Østensjøvannet i Oslo (OSØST). Begge disse sjøene viser en reduksjon i verdier for nøkkelparametrene (P, N og Klf), samt økt siktedyp gjennom perioden. For Østensjøvannet er imidlertid den økologiske tilstanden meget labil, da vasspest dekket % av bunnarealene i innsjøen i. Dette understreker verdien av lange dataserier og flere biologiske parametre som grunnlag for å vurdere utviklingen over tid (ref. Vanndirektivet). I resten av innsjøene kan vi ikke påvise en klar negativ eller positiv endring i utviklingen innenfor den perioden programmet har pågått. av årets innsjøer er undersøkt i år eller mer. Også for disse dataseriene (> år) har det vært vanskelig å spore trender, fordi utviklingen kan variere i ulike retninger innenfor måleperioden. (ex: tot-p for ØS98GJØ (fig.), siktedyp AKMJE (fig.), Tot-N for OP98JAR (fig.)). Innenfor den totale perioden, kan det i kortere tidsrom finnes både synkende og stigende trender. Pr. i dag finnes ingen samlet oversikt over tiltak som er gjort i innsjøene i Regional Eutrofi - programmet. Det er derfor liten mulighet til å vurdere årsaker til eventuelle endringer eller mangel på endringer i tilstanden til hver enkelt sjø. Box-Whisker-plott (fig..-.) viser spredningen i måleverdiene for hver sjø for alle prøvetakingsårene. Figurene gir et noe upresist visuelt bilde av utviklingen over tid, fordi figurene ikke har en reel tidsskala, dvs. de har ulikt antall år mellom prøvetakingsårene.

12 NIVA 7- Figur. Innplassering av sjøene i innsjøundersøkelsen i SFTs tilstandsklasser for fosfor

13 NIVA 7- Figur. Innplassering av sjøene i innsjøundersøkelsen i SFTs tilstandsklasser for klorofyll

14 NIVA 7- AK8ULV AKMJE Tot P TotP AKNÆR HEROK TotP TotP OP98JAR OP7VAS TotP TotP Figur. Box-and-Whisker plott over fosfor-konsentrasjonene i perioden 988-, for innsjøene som var med i Regional Eutrofi undersøkelsen. Boksen innenfor hvert år omfatter de midterste % av dataene (dvs. alle målinger som ligger innenfor -7% av verdiene i datasettet). Den horisontale streken inne i boksen angir medianen av datasettet, krysset angir middelverdien. De vertikale strekene på utsiden av boksene viser hhv. maksimal- og minimumsverdi for hvert år.

15 NIVA 7- OP7ROK OP7MÆN 8 TotP TotP OSNØK OSØST TotP TotP ØS98GJØ ØS87ERT 8 TotP TotP Figur. forts.

16 NIVA 7- (X ),8,,,,8,,, TotN AK8ULV TotN AKMJE (X ) TotN,7,,,7,, AKNÆR TotN 7 HEROK (X ), TotN,,, OP98JAR TotN 7 7 OP7VAS Figur. Box-and-Whisker plott over nitrogen-konsentrasjonene i perioden 988-, for innsjøene som var med i Regional Eutrofi undersøkelsen. Boksen innenfor hvert år omfatter de midterste % av dataene (dvs. alle målinger som ligger innenfor -7% av verdiene i datasettet). Den horisontale streken inne i boksen angir medianen av datasettet, krysset angir middelverdien. De vertikale strekene på utsiden av boksene viser hhv. maksimal- og minimumsverdi for hvert år.

17 NIVA 7- OP7ROK OP7MÆN TotN TotN TotN OSNØK X ) TotN,,, OSØST (X ) ØS98GJØ (X ), ØS87ERT, TotN TotN, , Figur. forts.

18 NIVA 7- AK8ULV AKMJE 8 Klorofyll 9 Klorofyll AKNÆR HEROK 8 Klorofyll Klorofyll OP98JAR OP7VAS 8 Klorofyll 8 Klorofyll Figur. Box-and-Whisker plott over klorofyll-konsentrasjonene i perioden 988-, for innsjøene som var med i Regional Eutrofi undersøkelsen. Boksen innenfor hvert år omfatter de midterste % av dataene (dvs. alle målinger som ligger innenfor -7% av verdiene i datasettet). Den horisontale streken inne i boksen angir medianen av datasettet, krysset angir middelverdien. De vertikale strekene på utsiden av boksene viser hhv. maksimal- og minimumsverdi for hvert år. 7

19 NIVA 7- OP7ROK OP7MÆN Klorofyll Klorofyll OSNØK OSØST Klorofyll Klorofyll ØS98GJØ ØS87ERT 8 Klorofyll 9 Klorofyll Figur. forts. 8

20 NIVA 7- AK8ULV AKMJE Siktedyp Siktedyp AKNÆR HEROK Siktedyp Siktedyp OP98JAR OP7VAS Siktedyp Siktedyp Figur. Box-and-Whisker plott over siktedypet i perioden 988-, for innsjøene som var med i Regional Eutrofi undersøkelsen. Boksen innenfor hvert år omfatter de midterste % av dataene (dvs. alle målinger som ligger innenfor -7% av verdiene i datasettet). Den horisontale streken inne i boksen angir medianen av datasettet, krysset angir middelverdien. De vertikale strekene på utsiden av boksene viser hhv. maksimal- og minimumsverdi for hvert år. 9

21 NIVA 7- OP7ROK OP7MÆN Siktedyp Siktedyp OSNØK OSØST Siktedyp 7 Siktedyp ØS98GJØ ØS87ERT Siktedyp Siktedyp Figur. forts.

22 NIVA 7-. Prosjektrapporter Faafeng, B., P. Brettum og D.O. Hessen, 99. Landsomfattende undersøkelse av trofitilstanden i innsjøer i Norge. Statlig program for forurensningsovervåking rapp- nr. 89/9. NIVA-rapport l.nr.. 7s. Faafeng, B. D.O. Hessen og P. Brettum, 99. Eutrofiering av innsjøer i Norge. Generelt om eutrofiering og resultater fra en landsomfattende undersøkelse i 988 og 989. Statlig program for forurensningsovervåking rapp. nr. 97/9 - TA 8/99. s. Faafeng, B. D.O. Hessen og P. Brettum, 99. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Oppfølging av 9 av de undersøkte innsjøene i 988. Statlig program for forurensningsovervåking rapp. nr. /9. NIVA l. nr. 7/9. 9 s. Faafeng B. & Severinsen G. 99. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Kartpresentasjon av resultater fra Rogaland NIVA l. nr. 9/9. ISBN s. Faafeng, B. 99. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer. NIVA l. nr. /9, ISBN , s. Faafeng, B. og E. Fjeld, 99. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer Statistisk analyse av usikkerhet i sesongmiddelverdier. NIVA l. nr. 7/9. s. Faafeng, B Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Test av grenseverdiene for trofiparametre i de norske Vannkvalitetskriteriene ved bruk av data fra Landsomfattende trofiundersøkelse. NIVA l. nr./97. ISBN s. Faafeng, B Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Biologisk klassifisering av trofinivå i ferskvann - Kan "andel blågrønnalger" brukes? NIVA l. nr. 87, s. Faafeng, B Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Presentasjon av de mest eutrofe innsjøene. NIVA l. nr. 8/99. ISBN s. Faafeng, B. og T.J. Oredalen 999. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Oppsummering av trofiundersøkelsen i norske innsjøer NIVA-rapport l.nr. -99, 8s. Borgvang, S.A og A. Lyche Solheim 999. Vurdering av helheten i overvåkingen av eutrofiering i ferskvann i Norge. Hovedraport. NIVA-rapport l.nr s. Datarapporter: Faafeng B. 99. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Datarapport 99. Faafeng B. 99b. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Fremdriftsrapport 99. Faafeng B. 99. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Datarapport 99. Faafeng B. & Oredalen T.J. 99. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Datarapport 99.

23 NIVA 7- Faafeng B. & Oredalen T.J Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Datarapport 997. Faafeng B. & Oredalen T.J.. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Datarapport 999. Faafeng B.. Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer. Datarapport. Internasjonale publikasjoner: Hessen,D.O., T.Andersen and B.A.Faafeng, 99. Zooplankton contribution to particulate phosphorus and nitrogen in lakes. J. Plankton. Res. (7): Faafeng, B.A., Hessen, D., 99. Nitrogen and phosphorus concentrations an N:P ratios in Norwegian Lakes: Perspectives on nutrient limitation. Internat. Verein. limnol. Verh, Vol,. NIVA l.nr S-, -9 s. Hessen, D.O., Faafeng, B.A., Andersen, T., 99. Replacement of herbivore zooplankton species along gradients of ecosystem productivity and fish predation pressure. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Science, Vol,. NIVA l.nr S-8, 7-7 s. Hessen, D.O., Faafeng, B., Andersen, T., 99. Competition or niche segregation between Holopedium and Daphnia; empirical light on abiotic key parameters. Hydrobiologia, Vol 7,. NIVA l.nr S-8, - s. Hessen, D.O., Andersen, T., Faafeng, B.A., 99. Zooplankton contribution to particulate phosphorus and nitrogen in lakes. Journal of Plankton Research, Vol No 7,. NIVA l.nr S-, s. Mjelde, M., Faafeng, B., 997. Ceratophyllum demersum hampers phytoplankton development in some small Norwegian lakes over a wide range of phosphorus concentrations and geographical latitude. Freshwater biology, Vol 7 No, NIVA l.nr S-7, - s. Hessen, D.O., and B.A. Faafeng,. Elemental ratios in freshwater seston: implications for community structure and energy transfer in food webs. Arch. Hydrobiol.. Spec. Issues Advanc. Limnol : 9-.

24 NIVA 7- Vedlegg A. Måleresultater Feltmålinger Innsjøkode Dato Siktedyp Visuell farge Innsjøkode Dato Siktedyp Visuell farge m m AK8ULV.., gul.grøn OP7ROK 9.., grønn..,8 gul.grøn.., gul.grøn.7., gul.grøn.7., gul.grøn.7., gul.grøn.7., gul.grøn.8., grøn.gul.8., gul.9., gul.brun.9., brun.gul AKMJE.., brun OP7MÆN 9.., gul.grøn..,7 gul.brun..,9 grønn.7., gul.brun.7., grønn.7., brun.7., grønn.8., gul.brun.8., grå.grøn.9.,9 gul.brun.9., gul.grøn AKNÆR.., gul.grøn OSNØK.., gul.grøn..,8 gul.brun..,8 gul.grøn.7., gul.brun.7., gul.brun.7., gul.brun.7., gul.brun.8., brun.gul.8., gul.9., gul.brun.9., gul.grøn HEROK.., brun OSØST.., gul.grøn.., brun.., grønn.7., brun.7., gul.grøn.7., brun.7., gul.grøn.8., brun.8.,8 gul.brun 7.9., brun.9., brun.gul OP98JAR 9.., grønn ØS98GJØ 9..,9 rød.brun.., grønn..,9 brun.7., grønn.7.,9 brun.7., grønn.7.,8 brun.8., grøn.gul.8., rød.brun.9., gul.grøn.9., gul.brun OP7VAS 9.., gul.grøn ØS87ERT.., gul.grøn.., gul.brun..,9 grå.brun.7.,8 gul.grøn.7.,9 grå.brun.7., gul.grøn.7., gul.brun.8., grå.grøn.8., gul.brun.9., gul.grøn.9., grå.grøn

25 NIVA 7- Næringsstoffer (P og N) Innsjokode Dato TotP TotPf POPf TotN TotNf TN/F NON Innsjokode Dato TotP TotPf POPf TotN TotNf TN/F NON µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l AK8ULV.. 7, 7 OP7ROK 9.. 9, 7.. < 97 9, , 8.7. < 8 7 8, , 8.7. < , < 9 79, , < 7, , < ,8 AKMJE.. 8 8,9 OP7MÆN , < 9, 8.. < ,.7. < 7, ,.7. <,.7. 8 < 7 8,.8. < 9 8,.8. < 8 8, 8.9. < 8, 9.9., 9 AKNÆR.. 8, OSNØK.. <, ,.. < 9,9 9.7., <.7. <,9.7. 8,.7. 7 < 7 9,7.8. 7,.8. 7 < 8 9, , <.9. < 9,7 HEROK , 87 OSØST.. 8,.. 9 8, , < , , <.7. 9, , <.8. 8, , , , OP98JAR 9.., 8 ØS98GJØ ,.. < 99, ,.7. < , , <.7. < 8 8, , <.8. 9, , 8.9. < 7, , OP7VAS , 98 ØS87ERT.. 7 7, , ,.7. < 9 7 8, , , , , , , ,

26 NIVA 7- Farge, klorofyll, TOC og konduktivitet Innsjokode Dato Farge Klorofyll TOC TOC/GFF Konduktivitet Innsjokode Dato Farge Klorofyll TOC TOC/GFF Konduktivitet mg Pt/L µg/l mg/l µg/l ms/m mg Pt/L µg/l mg/l µg/l ms/m AK8ULV.., 8,, 78,7 OP7ROK 9..,7 9, 9, 87,..,,7,,..,7 8,9 9,,.7. 8,,,,7.7. 9,, 8,,.7. 8,,9, 8,.7. 7,9, 7,8,.8.,8,, 7,.8. 8, 9,8 8, 7,.9.,8,,,.9., 9,9 7,9 99, AKMJE..,,9 8,7, OP7MÆN 9..,7,,8,..,, 8,,9.., 8,,7 98,.7.,,9 8,,.7.,8,9, 889,8.7.,,7 7, 9,.7.,,, 8,.8. 7,,7 7, 8,9.8.,9 7,, 798,.9.,, 7, 88,9.9.,,8, 99, AKNÆR..,, 7,7 9, OSNØK..,,9,,..,, 8, 9,..,,,,7.7., 8,9 7, 9,7.7.,,,,7.7.,, 7,8 9,.7.,9,,,8.8.,7, 7, 7,.8. 7,,9, 9,8.9. 9,8, 7,,.9. 7,8,8, 9,7 HEROK.. 9,7 7,7, 8, OSØST..,,,,.. 8,,, 7,.. 7,, 7,,9.7. 7,9,7, 8,.7.,, 7, 8,.7. 8, 8,, 88,.7. 9,,, 7 7,.8. 7, 9,8 99,.8.,8,7, 9, , 9,,.9. 8,,7, 78,8 OP98JAR 9.. 7, 9,, 89,7 ØS98GJØ 9.., 9,, 8,8..,,7,7 7,..,,,,9.7.,9,, 9,.7. 8,,, 7,9.7.,,,7 7,7.7., 7,8,,9.8.,,, 9,9.8.,,,8,.9.,,,,.9. 8,,7,, OP7VAS 9..,9,, 9,7 ØS87ERT.. 87,8, 8,7,..,,, 8,9.. 7,, 8,9,.7.,,,9,.7.,, 8, 8,.7.,9,8,8 9 8,7.7.,, 8,,.8. 7,8,, 8,.8.,7, 8,,.9.,,,7 7,.9., 7,8 8,8 8,7 Hovedioner Innsjokode Dato Ca Na K Mg Cl Alkalitet PH mg/l mg/l mg/l mg/l mg/l mmol/l AK8ULV.9., 7,9,,9,9, 7,9 AKMJE.9.,,99,,,8,9,8 AKNÆR.9.,9,88,,,,7 7, HEROK 7.9.,7,,,,,9,7 OP98JAR.9.,,8,9,9,,87 8, OP7VAS.9.,8,9,,,,9 8, OP7ROK.9.,,,,7,8,887 8, OP7MÆN.9. 9,,7, 9,,,79 8,9 OSNØK.9.,,8,,,,,98 OSØST.9.,,9,,89,,98 7, ØS98GJØ.9.,7,9,,8,,7 7, ØS87ERT.9.,,9,7,,, 7,