Overvåking av Ytre Oslofjord. Delprosjekt nr. 2. Overvåking av Hvaler og Singlefjorden i 2000

Transkript

1

2

3 Overvåking av Ytre Oslofjord Delprosjekt nr. 2 Overvåking av Hvaler og Singlefjorden i 2000

4 Forord I møte med Statens forurensningstilsyn og Fagrådet for ytre Oslofjord den , fikk Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet (HI, HFF) i oppgave å komme med forslag til et overvåkingsprogram for ytre Oslofjord. Hensikten var å starte med observasjoner i 1999, som skal danne grunnlag for en senere langtidsovervåking av området. Denne rapporten presenterer resultatene fra overvåkningen i Hvaler og Singlefjorden i 2000 og sammenligner resultatene med tidligere overvåkning i området fra tidligere perioder mellom 1990 og 1999, og med tilstanden på en kystovervåkingstasjon ved Jomfruland (referanse). SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet er benyttet ved presentasjonen av resultatene. Prøvetakingen ble gjennomført i samarbeid med lokale samarbeidspartnere (A. Flingtorp og L. Flingtorp) i Hvalerområdet, men med tidvis assistanse av NIVA-medarbeidere. Datamaterialet ble tilrettelagt av Kai Sørensen. Isopletdiagrammene for hydrografi og siktedyp ble laget av Jarle Molvær. Brage Rygg sammenstilte rapporten. Oslo den 23. april 2001 Kari Nygaard

5 Innhold Sammendrag 5 Summary 5 1. Innledning 6 2. Formål 6 3. Gjennomføring Observasjoner i Hvaler og Singlefjorden Stasjonsvalg Parametervalg Analysemetoder Observasjonsfrekvens og feltarbeid 9 4. Resultater Hydrografi og siktedyp Næringssalter, organisk og partikulært materiale og oksygen Fosfat Totalfosfor Nitrat og nitritt Totalnitrogen Silikat Organisk materiale, partikulært materiale, turbiditet og gulstoff Klorofyll a Oksygen Diskusjon Tilstandsklasser Middelverdier sommer og vinter i perioden Henvisninger 26 Vedlegg A. 27 Vedlegg B. 29 Vedlegg C. 31

6 Sammendrag I siste halvår 2000 ble det gjort eutrofirelaterte overflate- og dypvannsobservasjoner i Hvaler og Singlefjorden. Fosforverdiene i området var moderat forhøyet sammenlignet med normalt kystvann. Nitrogenverdiene var til dels mye høyere. Silikat, gulstoff og suspenderte partikler viste mye høyere verdier enn kystvann, noe som har sammenheng med ferskvannstilførslene. Klorofyll viste noe forhøyete verdier i Singlefjorden, men var lave i nærområdet til Glomma. Siktedypet var dårlig til meget dårlig, trolig forårsaket av partikler fra Glomma. Minimumsverdiene for oksygen viste meget dårlig tilstand i Hvaler. Oksygenverdiene var så lave at mye av bunnfaunaen må antas å være ødelagt, slik som observert ved flere tilfeller tidligere. Sammenligning med tidligere år ( ) viste nedgang i totalfosfor på de fire stasjonene. For de andre variablene var det ingen påvisbar trend. Summary Title: Monitoring of Ytre [Outer] Oslofjord. Subproject no. 2. Monitoring of Singlefjorden and Hvaler in Year: 2001 Author: Rygg, B. Source: Norwegian Institute for Water Research, ISBN No.: ISBN During the second half of the 2000 eutrophy related surface and deep water observations were carried out in Hvaler and Singlefjorden, Southeast Norway. Phosphorous values in the area were moderately higher than normally found in coastal water. Nitrogen values were often much higher. Silicates, gelbstoff and suspended particles showed much higher values than normally found in coastal water, due to large fresh-water input. Chlorophyll showed slightly increased values in Singlefjorden, but low values in the area closer to Glomma. Secchi depth was poor, probably due to particles from Glomma. Minimum values for oxygen showed very bad conditions in Hvaler. The oxygen values were so low that much of the benthic fauna were probably damaged, as occasionally was observed in earlier years. Comparison with earlier years ( ) showed a decrease in total phosphorous at the four stations. The other variables showed no detectable trends. 5

7 1. Innledning Fagrådet for ytre Oslofjord og Statens forurensningstilsyn planlegger å igangsette langtidsovervåking i ytre Oslofjord fra Med ytre Oslofjord menes området fra svenskegrensen til Grenlandsområdet. Et forprosjekt ble startet i 1999 med et begrenset program hvor overvåkingen var konsentrert til sentrale deler av ytre Oslofjord (hovedbassengene fra Torbjørnskjær til Breiangen) samt et lokalt område (Hvaler og Singlefjorden ). Overvåkingen ble i første rekke konsentrert om eutrofirelaterte observasjoner. Denne rapporten dekker overflate- og dypvannsobservasjoner i Hvaler og Singlefjorden i Formål Overvåkingsprogrammet skal følge tilstanden og utviklingen over tid og derved gi fortløpende informasjon om forurensningstilstanden (eutrofisituasjonen). Følgende delmål ble valgt: Overflateobservasjoner i Hvaler og Singlefjorden: - bedømme overflatevannets vannkvalitet ut fra SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 1997). Hydrografiske og hydrokjemiske observasjoner i Hvaler og Singlefjorden. - bedømme oksygenforholdene i dypvannet ut fra SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, samt beregne oksygenforbruk på de stasjoner hvor dette lar seg gjennomføre. 6

8 3. Gjennomføring 3.1. Observasjoner i Hvaler og Singlefjorden Med overflateobservasjoner menes observasjoner i 0 eller 0.5 meters dyp. Observasjonene brukes til å bestemme tilstandsklasser i henhold til SFTs klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystområder. Stasjonsvalget er lokalt tilpasset observasjoner gjennomført i tidligere overvåkningsprogrammer (Magnusson og Sørensen, 1996) Stasjonsvalg Ut fra tidligere programmer i området er følgende stasjoner valgt (Figur 1). Dette er i hovedsak overflatestasjoner. Hovedstasjoner Stasjon L 1: Glomma i Fredrikstad. Stasjonen er en referansestasjon i Glomma ved Fredrikstad. Observasjoner her vil gi tilstanden i ferskvannet som tilføres kystområdet. I tillegg til å måle vannkvaliteten i dette området, vil observasjonene være nyttige ved sammenligning med de andre stasjonene, samt gi mulighet for normalisering av konsentrasjoner for relativ saltholdighet. Stasjonen er observert i alle overvåkingsprogrammene som er gjennomført siden Stasjon L 6. Fugleskjær. Stasjonen er representativ for et større område i denne del av Hvaler og Løperen. Her er også største avgrensede dyp innenfor Hvalerøyene (35 til 60 meters dyp), med observert lave oksygenkonsentrasjoner og tilfeller med produksjon av hydrogensulfid. Stasjonen har vært med i overvåkningsprogrammer siden Stasjon L 8. Ramsøyflaket. Stasjonen representerer til dels forholdene på Ramsøyflaket, men er til tider (ved lav vannføring i Glomma) mindre representativ for hele området. Stasjonsdypet er ca. 50 meter, med til tider lave oksygenkonsentrasjoner i dypvannet. Stasjonen har vært med i overvåkningsprogrammer siden Stasjon S 9. Haslau. Stasjonen representerer forholdene i Singlefjorden, men kan i noen tilfeller være influert av vann fra både Glomma. Stasjonsdyp er ca. 80 meter, men uten egentlig terskel til Kostersundet i sør. Stasjonen har vært med i overvåkningsprogrammer siden

9 10 50' ' 11 20' #S Glomma Kilometers L2 #S 59 10' 59 10' #S Hvaler #S #S S14 #S Singlefjorden #S S18 #S #S S20 S6 Ringdalsfjorden Iddefjorden 10 50' ' 11 20' Figur 1. Stasjoner i Hvaler og Singlefjorden i 2000 (. = dypstasjoner; =overflatestasjoner) Parametervalg Valg av parametre er gjort ut fra klassifiseringssystemet for miljøkvalitet i fjorder og kystområder samt tidligere overvåkningsprogrammer i området. Dessuten er det tatt med parametre som inngår i Kystovervåkningsprogrammet. Bakgrunnsinformasjon (klima): Temperatur, saltholdighet og gulstoff, samt vannføring. Eutrofirelaterte parametre: Tot-P, Tot-N, PO 4 -P, NO 3 -N, SiO 2, Klorofyll-a. Parametrene inngikk i tidligere overvåking og i dagens Kystovervåking. Sammenlignet med klassifiseringssystemet mangler NH 4 -N. Erosjonsparametere: Siktedyp, TSM og turbiditet. Samtlige parametre (unntatt turbiditet) inngår i dagens Kystovervåking og i tidligere overvåkingsprogram. Organiske parametre: TOC (ufiltrert) og gulstoff inngikk i tidligere overvåkingsprogram for området ut fra et sterkt bidrag av organisk belastning fra industri. Tilleggsparametre: Partikulært karbon og nitrogen (POC og PON) og fosfor (POP). Disse inngår i Kystovervåkningsprogrammet. POC gir i tillegg til kvantitativ informasjon om organisk karbon i vannmassen også sammen med PON et kvalitativt bilde av type organisk materiale (POC/PONforholdet). 8

10 Analysemetoder Tabell 1. Analysemetoder Parameter Analysemetode Total Nitrogen Intern D6-1, NS 4743 Nitrat+Nitritt Intern D3, NS 4745 Partikulært nitrogen Intern G6, Carlo Erba 1987 Total Fosfor Intern D2-1, NS 4725 Ortofosfat Intern D1-1, NS 4724 Partikulært fosfor Intern D2-1, NS 4725 Silikat Intern C7-2, Grasshoff et al 1985 Totalt organisk karbon Intern G5-1, NS-ISO 8245 Partikulært organisk karbon Intern G5-1, NS-ISO 8245 Klorofyll a Intern H1-1, NS 4767 Total suspendert materiale Intern B4, Standard meth D Turbiditet Intern A4, Standard meth B Oksygen Intern F1-2, NS-ISO 5813 Temperatur Sensordata STD sonde, Serie 200 Saltholdighet Sensordata STD sonde, Serie Observasjonsfrekvens og feltarbeid Tidligere programmer har operert med en observasjonsfrekvens fra 1 gang pr. uke sommerstid (juniaugust, eventuelt september) til ca. hver 14. dag. (noe sjeldnere vinterstid). Kravet til observasjonsfrekvens er relatert til naturlig variasjonsmønster bl.a. vannmassens oppholdstid og biologiske tidsskalaer. Ferskvannets oppholdstid om sommeren er tidligere beregnet til 5-9 døgn (Magnusson og Skei, 1984), noe som skulle tilsi en observasjonsfrekvens på en gang pr. uke. Overvåkingen på 1990-tallet hadde en observasjonsfrekvens på ca. 2 ggr. pr. måned (samme som Kystovervåkingen). Denne frekvensen er også fulgt i dette prosjektet (i sommerhalvåret). Observasjonsfrekvensen ble valgt slik at det er mulig å tilfredsstille kravene til tilstandsklassifisering av miljøkvalitet, minimum fire, men anbefalt seks eller flere observasjoner i perioden juni-august, med mulighet til å inkludere septemberobservasjoner. Prøver ble innsamlet ved følgende tidspunkter i 2000: 26. juni, 6. juli, 16. juli, 30. juli, 13. august, 23. august, 8. oktober og 12. november. Tabell 2. Analyseprogram i Hvaler og Singlefjorden 2000 Stasjon Temp., Salt. og Siktedyp Tot-P, Tot-N, PO 4 -P, NO 3 -N, Part-P, Part-N, SiO 2 Kl-a TOC, POC, Turb, TSM, Gulstoff O 2 x x x x x x x x x x x x x x x x x x x L2 x S6 x S14 x S18 x S20 x 9

11 4. Resultater 4.1. Hydrografi og siktedyp Eksempler på salt og siktedyp er presentert i dette delkapittelet (Figur 2-Figur 3). Diagram med dypisopleter for alle målestasjoner er presentert i Vedlegg C. Dato S6 S14 Stasjoner S20 S18 L2 Figur 2. Overflatesaltholdighet (PSU) juni-november 2000 fra alle stasjoner i området. S6 Dato S14 Stasjoner S20 S18 L2 Figur 3. Siktedyp (m) juni-november 2000 fra alle stasjoner i området. 10

12 Overflatesaltholdigheten var lav på stasjonene ved Glommas munning (, L2) og økte gradvis utover i Hvaler og østover mot Singlefjorden. Saliniteten var nokså stabil i måleperioden. Siktedypet var dårlig til meget dårlig, dårligst på de innerste stasjonene og mot slutten av observasjonsperioden (november) (Figur 4). S6 S14 S20 S L2 26-jun jul jul jul aug aug okt nov-00 Figur 4. Tilstandsklassifisering av siktedyp, basert på Figur 3. Gul=klasse III (mindre god), orange=klasse IV (dårlig), rød=klasse V (meget dårlig). Klassifisering av siktedyp egentlig bare er gyldig for perioden juni-august. Merk at x-aksen ikke er tidsproporsjonal Næringssalter, organisk og partikulært materiale og oksygen Figur 5 viser plasseringen av stasjonene i Hvalerområdet og kystovervåkingsstasjonen ved Jomfruland (benyttet som referansestasjon for sammenligning med tilstanden i Hvalerområdet). Figur 6-Figur 22 og Tabell 3 viser parametrenes månedsmidler i 0 m dyp i Hvalerområdet i 2000 sammenlignet med månedsmidler ved Jomfruland (Jl) i tiårsperioden Tilstandsklasser for sommerhalvåret på stasjonene i Hvalerområdet er vist med fargesymboler på kart. Det forelå bare én observasjon fra vinterhalvåret. Verdier og tilstandsklasser for de enkelte dyp og datoer er vist i Tabell 4-11

13 Tabell 5 i Vedlegg A. Klassene er korrigert mot saltholdighet i henhold til Molvær og medarb. (1997). Ved Jomfruland var tilstandsklassen I (meget god) for alle parametre (unntatt klorofyll i augustseptember). I Tabell 6-Tabell 7 i Vedlegg B. er det gjort en sammenligning med resultatene fra tidligere overvåking ( ). 12

14 10 11 # Hvaler # # # # # Jomfruland Kilometers Figur 5. De fem stasjonene i Hvaler og kystovervåkingsstasjonen ved Jomfruland. 13

15 Fosfat PO4-P (µg/l) J Måned Figur 6. Månedsmidler av fosfat i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland ' Fredrikstad Glomma $T ' Fosfat i overflatelaget i ' Tilstandsklasser $T I Meget god $T II God $T III Mindre god $T IV Dårlig $T V Meget dårlig 59 10' $T $T $T Ringdalsfjorden R5 Løperen Singlefjorden Kilometers ' 11 20' Figur 7.Tilstandsklasser for fosfat (sommer og vinter) i 0 m dyp i

16 Totalfosfor Tot-P (µg/l) J Måned Figur 8. Månedsmidler av totalfosfor i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland ' Fredrikstad Glomma $T ' Totalfosfor i overflatelaget i ' Tilstandsklasser $T I Meget god $T II God $T III Mindre god $T IV Dårlig $T V Meget dårlig 59 10' $T $T $T Ringdalsfjorden R5 Løperen Singlefjorden Kilometers ' 11 20' Figur 9. Tilstandsklasser for totalfosfor (sommer og vinter) i 0 m dyp i

17 Nitrat og nitritt NO3-N (µg/l) J Måned Figur 10. Månedsmidler av nitrat i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland ' Fredrikstad Glomma $T ' Nitrat i overflatelaget i ' Tilstandsklasser $T I Meget god $T II God $T III Mindre god $T IV Dårlig $T V Meget dårlig 59 10' $T $T $T Ringdalsfjorden R5 Løperen Singlefjorden Kilometers ' 11 20' Figur 11. Tilstandsklasser for nitrat (sommer) i 0 m dyp i

18 Totalnitrogen Tot-N (µg/l) J Måned Figur 12. Månedsmidler av totalnitrogen i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland ' Fredrikstad Glomma $T ' Totalnitrogen i overflatelaget i ' Tilstandsklasser $T I Meget god $T II God $T III Mindre god $T IV Dårlig $T V Meget dårlig 59 10' $T $T $T Ringdalsfjorden R5 Løperen Singlefjorden Kilometers ' 11 20' Figur 13. Tilstandsklasser for totalnitrogen (sommer) i 0 m dyp i

19 Silikat SiO2 (µg/l SiO2) J Måned Figur 14. Månedsmidler av silikat i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland Organisk materiale, partikulært materiale, turbiditet og gulstoff TOC (mg/l) Måned Figur 15. Månedsmidler av totalt organisk karbon i 0 m dyp på Hvalerstasjonene

20 POC (µg/l) J Måned Figur 16. Månedsmidler av partikulært organisk materiale i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland AY380 (1/m) J Måned Figur 17. Månedsmidler av gulstoff i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland

21 25 20 TSM (mg/l) Måned Figur 18. Månedsmidler av totalt suspendert materiale i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland TURB (FNU) Måned Figur 19. Månedsmidler av turbiditet i 0 m dyp på Hvalerstasjonene

22 Klorofyll a KLA/S (µg/l) J Måned Figur 20. Månedsmidler av klorofyll a i 0 m dyp på Hvalerstasjonene i 2000 og ved Jomfruland ' Fredrikstad Glomma $T ' Klorofyll a i overflatelaget i ' Tilstandsklasser $T I Meget god $T II God $T III Mindre god $T IV Dårlig $T V Meget dårlig 59 10' $T $T $T Ringdalsfjorden R5 Løperen Singlefjorden Kilometers ' 11 20' Figur 21. Tilstandsklasser for klorofyll a (sommer) i 0 m dyp i

23 Oksygen Tabell 3. Oksygen (ml O 2 /l) og tilstandsklasser på forskjellige dyp på stasjonene i Hvalerområdet i Stasjon Lokalitet Dyp (m) 23-aug okt nov-2000 Løperen Ramsø Singlefjorden

24 59 10' 11 Fredrikstad Glomma 11 10' Oksygen i dypvannet i ' Tilstandsklasser $T I Meget god $T II God $T III Mindre god $T IV Dårlig $T V Meget dårlig 59 10' $T $T $T Ringdalsfjorden R5 Løperen Singlefjorden Kilometers ' 11 20' Figur 22. Tilstandsklasser for oksygen (minimumsverdier) i dypvannet i

25 5. Diskusjon 5.1. Tilstandsklasser Fosforverdiene i Hvaler var ikke mye høyere enn ved Jomfruland. Nivåene av fosfat og totalfosfor viste god (klasse II) eller meget god tilstand (klasse I) med unntak av stasjon i Glommas munning hvor tilstanden var dårlig (IV) hhv. mindre god (III). Nitrogenverdiene i Hvaler var til dels svært mye høyere enn ved Jomfruland, som også har relativt høyt nitrogennivå. Nivåene av nitrat+nitritt og totalnitrogen viste stort sett mindre god (III) til meget dårlig tilstand (V). Det er altså en overbelastning av nitrogen i området, selv om det tas hensyn til at ferskvannspåvirkete områder normalt har mer nitrogen enn rent marine områder. Det foreligger ingen tilstandsklassifisering for silikat, organisk karbon, gulstoff, partikler eller turbiditet. Silikatverdiene i Hvaler var til dels svært mye høyere enn ved Jomfruland. Det er normalt at silikatverdiene er høyere i ferskvannspåvirkete områder enn i rent marine områder. Totalt organisk karbon (TOC) var høyest på stasjon. Partikulært organisk karbon (POC) var mer likt på de forskjellige stasjonene, og ikke nevneverdig høyere i Hvalerområdet enn ved Jomfruland. Totalt suspendert materiale var høyest på stasjon og svært mye høyere enn ved Jomfruland. Også turbiditeten var høyere på stasjon enn på de andre stasjonene. Dette er forårsaket av partikkeltransporten i Glomma. Siktedypet viste lave verdier, særlig på stasjonene nærmest Glommas utløp. Tilstandsklassen var mindre god til meget dårlig, overveiende var den dårlig. Dette skyldes trolig overveiende partikler fra Glomma. Klorofyll a viste forhøyete verdier på stasjonene i Singlefjorden (tilstandsklasse mindre god). På de andre stasjonene i Hvaler lå verdiene omtrent på nivå med stasjonen ved Jomfruland (tilstandsklasse god til meget god). Lave klorofyllverdier til tross for mye næringssalter kan forklares ved dårlig lystilgang i det grumsete vannet fra Glomma, kombinert med lav oppholdstid for vannet slik at algene ikke får tid til å etablere seg. Minimumsverdiene for oksygen i dypvannet viste meget dårlig tilstand i Hvaler og Rindalsfjorden. I Singlefjorden kunne tilstanden klassifiseres som mindre god. Ved siden av nitrogen var oksygen den parameter som viste dårligst tilstand i området. Oksygenverdiene var så lave at mye av bunnfaunaen må antas å være ødelagt, slik som observert ved flere tilfeller tidligere (se bl.a. Rygg, 1996). Det bør gjøres en vurdering av hvilke faktorer som medfører oksygensvikten i dypvannet med tanke på tiltak, og bløtbunnsfaunaens tilstand bør overvåkes. 24

26 5.2. Middelverdier sommer og vinter i perioden I Tabell 6-Tabell 7 i Vedlegg B. er det gjort en sammenstilling av data fra forskjellige perioder i tidsrommet Datamaterialet fra 1999 og 2000 er forholdsvis begrenset, og en bør derfor være forsiktig med å konkludere med at det har skjedd endringer. Totalfosfor viste lavere verdier i 2000 enn i de foregående perioder på alle fire stasjoner. For de andre variablene var det ingen påvisbar trend. Resultatene fra kystovervåkingsstasjonen ved Jomfruland viser en nedgang i totalfosfor, men ikke i fosfat, i perioden både sommer og vinter. For nitrogen (både nitrat og totalnitrogen) var det tendens til økning i samme periode, med topper i og Tilsvarende tendenser for nitrogen var ikke synlige i resultatene fra Hvaler og Singlefjorden. Nitrogenet i ovflatelaget er hovedsakelig styrt av lokale forhold/tilførsler, noe som de forhøyete verdiene også viser. 25

27 6. Henvisninger Magnusson J, Skei J, Basisundersøkelser i Hvalerområdet og Singlefjorden. Hydrografi, vannutskiftning og hydrokjemi. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 170/ s. (NIVA ) Magnusson J, Sørensen K, Overvåking av Hvaler-Singlefjorden og munningen av Iddefjorden Overflatevannets vannkvalitet og oksygenforholdene i dypvannet. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 653/ s. (NIVA ) Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-veiledning nr. 97:03, TA-1467/1997, 36 s. Rygg B, Undersøkelser i Hvaler etter storflommen i Bløtbunnsfauna og organisk materiale i sedimentene. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 679/ s. (NIVA ) Rygg B, Lømsland E, Magnusson J, Nygaard K, Overvåking av Ytre Oslofjord. Delprosjekt nr. 2. Overvåking av Singlefjorden/Hvaler og Ringdalsfjorden Norsk institutt for vannforskning. 40 s. (NIVA ) 26

28 Vedlegg A. Tabell 4. Resultater og tilstandsklasser for overflateparametre (0 m) på stasjonene i Hvalerområdet i (Se også neste tabell.) Salt (psu) Stasjon PO4-P (µg/l) Stasjon Tot-P (µg/l) Stasjon Tot-P (part) (µg/l) Stasjon NO3-N (µg/l) Stasjon Tot-N (µg/l) Stasjon Tot-N (part) (µg/l) Stasjon

29 Tabell 5. Resultater og tilstandsklasser for overflateparametre (0 m) på stasjonene i Hvalerområdet i (se også forrige tabell) SiO2 (µg/l) Stasjon TOC (mg/l) Stasjon POC (µg/l) Stasjon KLA (µg/l) Stasjon TURB860 (FNU) Stasjon TSM (mg/l) Stasjon AY380 (1/m) Stasjon

30 Vedlegg B. Tabell 6. Middelverdier og tilstandsklasser i overflatelaget i sommerhalvåret (mai-september) i fem tidsperioder i (juli-september i 1999, juni-august i 2000). Tilstandsklassene er korrigert mot saltholdighet (Molvær et al. 1997). Stasjon Periode Sal PO4-P Tot-P NO3-N Tot-N SiO2 KLA TOC TSM TURB I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig 29

31 Tabell 7. Middelverdier og tilstandsklasser i overflatelaget i vinterhalvåret (november-mars) i fire tidsperioder i (november-desember i 1999, kun november i 2000) Tilstandsklassene er korrigert mot saltholdighet (Molvær et al. 1997) Stasjon Periode Sal PO4-P Tot-P NO3-N Tot-N SiO2 KLA TOC TSM TURB I Meget god II God III Mindre god IV Dårlig V Meget dårlig 30

32 Vedlegg C. Dato Dyp, meter Figur 23. Stasjon. Temperatur Dato Dyp, meter Figur 24. Stasjon. Saltholdighet 31

33 0 Dato Dyp, meter Figur 25. Stasjon. Temperatur Dato Dyp, meter Figur 26. Stasjon. Saltholdighet 32

34 Dato Dyp, meter Figur 27. Stasjon. Temperatur 33

35 Dato Dyp, meter Figur 28. Stasjon. Saltholdighet 34