Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett

Transkript

1 Nettutviklingsplan for sentralnettet 2010 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett NEF-konferansen, Arne Dybdal, plansjef, divisjon i Nettutvikling t Utfordringer for sentralnettet Innhold Drivere for nettutvikling: Forsyningssikkerhet, verdiskaping og klima/miljø Spenningsoppgradering i som hovedstrategien t innenlands Utfordringer med gjennomføring av planene

2 Statnett tar sikte på ååbå bygge neste generasjon sentralnett for å imøtekomme samfunnets fremtidige kraftbehov Dagens nett med regionale utfordringer Strategiske tiltak og investeringer på kort sikt Tilrettelegger for ny fornybar og økt handel med utlandet Et integrert nordisk sentralnett Et nasjonalt 420 kv-nett Flere kabler ut av Norden

3 Nasjonal plan for neste generasjon sentralnett Forsyningssikkerhet Øst- Finnmark Varangerbotn-Skogfoss - mesteparten enten er besluttet, konsesjonssøkt eller meldt Elektrifisering av petroleumsindustrien Forsyningssikkerhet Fornybar kraftproduksjon Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest Skaidi-Varangerbotn Vindkraft Midt-Norge Namsos-Roan-Storheia Storheia-Snillfjord-Orkdal/Trollheim Forsyningssikkerhet Midt-Norge og ny fornybar kraft Sogn/ Sunnmøre Ørskog-Fardal Overordnet Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kv Reaktorer (spenningskvalitet) t) Transformatorer Forsyningssikkerhet Hordaland Sima-Samnanger Forsyningssikkerhet Stavanger Lyse-Støleheia (Lyse Elnett) Likestrømskabler til kontinentet Skagerrak 4 NorNed 2 2 * Tyskland Storbritannia Forsyningssikkerhet Østlandet Oslofjordkablene Transformatorkapasitet Spenningsoppgradering/ reinvesteringer Sydvest-linken (handelskapasitet) Økt overføringskapasitet it t ved nye utenlandsforbindelser - spenningsoppgradering på Sørlandet østre og vestre korridor

4 Dagens sentralnett ~ km transmisjonsledninger 420 kv = km 300 kv = km 132 kv = km HVDC = km Forbruk ~ TWh/år Kraftintensiv industri ~ 40 TWh/år

5 Langsiktige drivere / behov for nettutvikling Kraftsystemutvikling andre land Norge Ny kraftproduksjon Forbruksutvikling Klima- endringer Store potensial innen vannkraft og vindkraft EUs fornybardirektiv og konsekvens for Norge Grønne sertifikater Petroleum; - onshore prosesser og elektrifisering offshore Kraftintensiv industri - nivå og fleksibilitet Alminnelig forsyning - nivå og fleksibilitet Energieffektivisering Har klimajustert kraftbalanse 5 TWh til nå Ytterligere klimaendringer og justeringer fremover i tid Eksiterende nett Utnyttelse av eksisterende nett Reinvesteringsbehov Politiske og markedsmessige forhold Klimapolitikklitikk Brenselspriser; - olje, kull, gass, CO 2 -kvoter Markedsdesign og regelverk

6 Nasjonalt kraftoverskudd (eller balanse) i Men fortsatt regionale ubalanser Nord TWh Midt Vest Øst Sør

7 Norden påvirker: Forventer betydelig nordisk kraftoverskudd - og relativt lave priser Finland: Ytterligere kjernekraft Pluss vindkraft? Sverige: 30 TWh vindkraft og annen fornybar Videreføring og opprusting av kjernekraft Danmark: Enda mer vindkraft Økt kraftoverskudd: Økt kjernekraft Stort potensial for fornybar kraft (RES-mål) Klima: Økt tilsig og mindre forbruk Økt anvendelse: Fuel switch: El erstatter fossil energi i transport og oppvarming Industrien kan øke hvis prisene er lave nok Økt fokus på håndtering av overskudd (20 40 TWh), bl.a. via nye kabler Mer volatile priser, og økt intern transitt i Norden

8 Kraftflyten i det nordiske nettet - Hovedtrekk for 2010, samt ved økt kraftoverskudd i Stor nord-sør flyt i Sverige Generelt: forsterkning av dagens flyt Nord-sør flyt fra Nordland til Midt-Norge Veksling Midt- og Øst-Norge Normalt sørover fra NO3 til NO1 Veksling mellom Øst-Norge og Sverige Avhengig ggav hydrologi i Norge og kjernekraft i Sverige Veksling mot kontinentet Eksport på dag / import på natt Økt kraftoverskudd nord i Sverige og Norge: Økt sørgående flyt Mest flyt gjennom Sverige siden den elektriske motstanden er lavere Behov for forsterkninger: Nordland Midt-Norge, Midt-Norge Øst-Norge og Snitt 2 i Sverige Antall og kapasitet t på kabler til kontinentet viktig for flytmønster: Generelt lavere priser i hele Norden I større grad netto eksport til kontinentet

9 Statnetts utfordring/oppdrag er å oppfylle samfunnets forventninger til fremtidens kraftnett Høy forsyningssikkerhet Gode klimaløsninger Økt verdiskapning

10 2010 Høy forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet er primærdriver for nettutviklingen Gode klimaløsninger Økt verdiskapning Økt avhengighet av elektrisitet i samfunnet Etterslep i investeringer Høy utnyttelse av eksisterende nett Nytt forbruk og ny kraftproduksjon Må øke robustheten og fleksibiliteten i systemet Må se utover dagens utfordringer bygge for fremtidens transportbehovtb Tid er en knapp faktor

11 Lave investeringer de siste tiårene mens forbruket har økt

12 Flere områder med utsatt forsyningssikkerhet: Redusert forsyningssikkerhet for Bergensområdet vinteren Samlet innbyggere Kun 2 forbindelser til området Bergen driftet delt sårbar for utfall Feil på 1 av 12 enkeltledninger (samlet lengde 800 km) ville ha mørklagt inntil innbyggere, næring og offentlig virksomhet Periodevis 50 % sannsynlighet for mørklegging av deler av Bergensområdet sist vinter

13 Vi drifter i dag vårt kraftnett hardere enn de fleste andre land Norge Europa Ingen reserve Én reserve To reserver (N-0) (N-1) (N-2)

14 Mangel på tilstrekkelig nettkapasitet gir flere prisområder og større prisforskjeller Andel av tiden med Pris Midt-Norge vs. systempris: 5 prisområder: prisforskjeller i Norge (vinter): (høyere 90 % av tiden) Midt-Norge Systempris 55,3 44,4 Diff: 10,9 øre/kwh Merk: Perioden er 1/12-09 til 31/3-10

15 Frekvenskvalitet = Leveringskvalitet i sentralnettet Number of incidents per month 1200 Trend Frekvenskvaliteten er en parameter på helsetilstanden til kraftsystemet aug.95 aug.97 aug a aug 03.a aug 05.a aug 07.a aug 09.a aug 11.a aug Merk: Antall minutter utenfor driftsgrensene (49.5 til 50.5 Hz)

16 Forsyningssikkerhet prioriterte områder Forsyningssikkerhet i Finnmark (samt elektrifisering av sokkelen ) Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest Forsyningssikkerhet i Midt-Norge Ørskog-Fardal Forsyningssikkerhet i Hordaland Sima-Samnanger Forsyningssikkerhet i Stavanger (Lyse Elnett) Lyse - Støleheia Forsyningssikkerhet Oslo / Østlandet Oslofjord-forbindelsene Økt transformatorkapasitet Spenningsoppgradering og reinvesteringer

17 Midlertidige tiltak før nye ledninger kommer på plass er nødvendige men gir ikke tilstrekkelig langsiktig robusthet Økt bruk av Innsigelser mot Nye Anvende gass- Økt beredskap for energiopsjoner i forbruk tilknytning av nytt forbruk (evt flytting av) reservekraftverk kraftverkene på Mongstad som reserver å utbedre feil

18 2010 Høy forsyningssikkerhet Økt verdiskaping ved nettutvikling - utover verdien av å ha en sikker strømforsyning Gode Økt klimaløsninger verdiskapning Kostnadseffektive løsninger Legge til rette for økt handel Legge til rette for ny næringsvirksomhet Legge til rette for energiomlegging og ny produksjon / forbruk Samfunnsmessig nytte vs kostnader Samfunnsøkonomi ikke bedriftsøkonomi Bygge ut flaskehalser i kraftsystemet - færre prisområder Ny handelskapasitet mot utlandet Forutsetning for regional næringsutvikling Koordinere nett og ny produksjon Bidra til merverdi av norsk vannkraft; - Europas grønne hjørne

19 Nye kabler til utlandet gir verdiskaping Lønnsomme for Norge Robust lønnsomhet Høyere brenselspriser og mer fornybar kraft bidrar til økt lønnsomhet Salg av fleksibilitet og systemtjenester til Europa Klimavennlige Nødvendig for omfattende utbygging av ny fornybar produksjon Gjør det lettere å redusere utslipp hos våre handelspartnere Bedrer forsyningssikkerhet og mer stabilt kraftmarked

20 Aktuelle utenlandsforbindelser Sydvest-linken FennoScan 2 DC forbindelse (2013) (Tveiten EstLink 2 Jönköping) (2013) 1200 MW Kabel til Storbritannia MW Skagerrak 4 (invest besluttet okt 2010) NordBalt 700 MW (2016?) NorNed 2 (søkes ila. 2010) 700 MW Nord.Link og NorGer (konsesjonssøkt) á 1400 MW

21 Tiltak på Sørlandet for å tilrettelegge for økt utvekslingskapasitet Ny forbindelse Lyse Støleheia (Lyse Elnett prosjekt) (2016) Spenningsoppgradere vestre korridor: Kristiansand Feda Tonstad Lyse Førre - Sauda/Saurdal ( ) 17) Spenningsoppgradere Tonstad Solholm Arendal ( ) Installere hurtig regulerende reaktiv effekt for å sikre akseptable spenningsforhold Spenningsoppgradere østre korridor: Kristiansand- Arendal-Bamble Nybygg ygg Bamble-Rød (2014)

22 Ny nettkapasitet styrker regional næringsutvikling ikling Troms og Finnmark: Elektrifisering av petroleumssektoren Gruvevirksomhet Vindkraft Nordland: Småskala vannkraft Vindkraft Midt-Norge Vindkraft Fosen og Snillfjord Småkraft Invest / reinvest eksisterende industri Videre elektrifisering av petroleum Vestlandet Videre elektrifisering av petroleum Småskala vannkraft Ny aluminiumsindustri? Rogaland og Agder Småskala vannkraft Vindkraft Handelskapasitet mot utlandet: Norge som Europas grønne hjørne Eksport av norsk reguleringsevne og fleksibilitet Dag/natt og mer kortsiktige reguleringer

23 2010 Høy forsyningssikkerhet Nettutviklingens bidrag til gode klimaløsninger Gode klimaløsninger Økt verdiskapning Samtidig ta hensyn til natur og nærmiljø Legge til rette for ny fornybar kraftproduksjon Legge til rette for energiomlegging og elektrifisering av forbruk/ industrien Energi- effektivisering Tiltak miljøtilpasses omgivelsene Reduserte tap gjennom økt spenningsnivå Avbøtende tiltak Stimulere til energieffektivisering i i på forbrukssiden

24 Anslag for ledig kapasitet i sentralnettet for ny vind- og vannkraftproduksjon Mulig ny kraftproduksjon pr. område Nett iht scenario Område Installert vindkraft Dagens nett Nett iht forventning 2015 Vindkraft og forbruksvekst Østlandet 0 I første omgang er det lavere nettnivåer som er utfordringen Oppdatert 2009 / våren 2010 Inkluderer all ny kraftproduksjon, ikke kun vindkraft

25 Statnetts prioriteringer for å tilrettelegge for fornybar kraftproduksjon Midt-Norge: Stort t kraftunderskudd k dd ny produksjon er gunstig Planlegge og bygge ut ny nettkapasitet for vindkraft Ørskog-Fardal nødvendig for ny småog vindkraft på Sunnmøre og Sogn & Fj. Vestlandet: Stort potensial for småkraft Økt transformeringskapasitet Nord for Ofoten: Ny fornybar kraft bør tilpasses utvikling i nytt forbruk og nett som planlegges i tilknytning til dette Nordland: Stort potensial for småkraft Økt transformeringskapasitet, deretter linjer Øvrig bør utbygging av fornybar kraftproduksjon tilpasses nettkapasiteten

26 Kabling vs luftledning Kabel på de høyeste spenningsnivåene i er tradisjonelt benyttet der det ikke er mulig å bygge en kraftledning Lange fjordkryssinger evt kryssing av sjøområder Statnett vektlegger myndighetens kraftledningsstrategi (Ot prop nr 62, 08/09): «Kabling skal også alltid vurderes når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. Jord- eller sjøkabel er mest aktuelt på begrensede strekninger med betydelige verneinteresser eller store estetiske ti ulemper på 66kV og 132kV, men kan også være aktuelt på strekninger der det gir særlige miljøgevinster på 300kV og 420kV.» Samfunnsøkonomi som beslutningskriterium it i

27 Kraftledninger, natur og nærmiljø Vektlegger visuelle forhold ved valg av trase Avbøtende miljøtiltak anvendes for alle nye ledningsprosjekter Design av master, bruk av farger og mindre sjenerende overflater Anleggsarbeid skal etterlate minimale sår i landskapet Ørskog-Fardal: Rive og omstrukturere eksisterende Nybygg: 290 km sentral- og regionalnett Rive: 170 km

28 Eksempel på grønnmalte master og mattede liner i skogsterreng 28

29 Hovedstrategien for økt kapasitet innenlands er spenningsoppgradering til 420 kv Hvorfor spenningsoppgradere? Økning av kapasitet i eksisterende traseer Enklere konsesjonsprosesser Lavere kostnader enn nybygging for duplex; - simplex mer usikkert Reduserte elektriske tap Mål: Dagens 300 kv bygges om til 420 kv Tidsvindu: Begrenset nettkapasitet gjør at oppgraderingen må skje innen få år Trinnvis prosess hvor Sørlandet og Midt-Norge har førsteprioritet, samt Fardal-Aurland og Oslofjord-området

30 Om spenningsoppgradering av linjer Toppline Isolatorer Faseavstand Strømførende line En fase Tiltak: Skifte strømførende line(r) Skifte isolatorer / forlenge isloatorkjeder Evt. forsterke eller bygge nye master

31 Nasjonal plan for neste generasjon kraftnett Forsyningssikkerhet Øst- Finnmark Varangerbotn-Skogfoss - mesteparten er besluttet, konsesjonssøkt eller meldt Elektrifisering av petroleumsindustrien Forsyningssikkerhet Fornybar kraftproduksjon Ofoten-Balsfjord og Balsfjord-Hammerfest Vindkraft Midt-Norge Namsos-Roan-Storheia Storheia-Snillfjord-Orkdal/Trollheim Forsyningssikkerhet Midt-Norge og ny fornybar kraft Sogn/ Sunnmøre Ørskog-Fardal Overordnet Spenningsoppgradering fra 300 til 420 kv Reaktorer (spenningskvalitet) t) Transformatorer Forsyningssikkerhet Hordaland Sima-Samnanger Forsyningssikkerhet Stavanger Lyse-Støleheia (Lyse Elnett) Likestrømskabler til kontinentet Skagerrak 4 NorNed 2 Tyskland Storbritannia Forsyningssikkerhet Østlandet Oslofjordkablene Transformatorkapasitet Spenningsoppgradering/ reinvesteringer Sydvest-linken (handelskapasitet) Økt overføringskapasitet it t ved nye utenlandsforbindelser - spenningsoppgradering på Sørlandet østre og vestre korridor

32 Store investeringer fremover Størrelsesorden 40 mrd kr neste 10 år inkl utenlandsforbindelser N Ny- og ombygging av 3500 km ledninger

33 Utfordringer fremover Må håndtere usikkerhet knyttet til klimapolitikk Tillatelser til å bygge tar tid Koordinering med kraftutbygging Store nettutbyggingsplaner i hele Europa med de samme leverandørene med de samme entreprenørene

34 Fra plan til handling 31. oktober