SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 28 Arkivsak: 11/1374 FV 32 GIMLEVEGEN - AUGESTADVEGEN, REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) MED KONSEKVENSUTREDNING FASTSETTING AV PLANPROGRAM Saksbehandler: John Lium Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/11 Utvalg for plan og kommunalteknikk FORSLAG TIL VEDTAK: Porsgrunn kommune fastsetter, med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9, tredje ledd, og under henvisning til saksframlegget, Planprogram for reguleringsplan (detaljregulering), inkludert konsekvensutredning, for Fv 32 Gimlevegen - Augestadvegen, sist datert Behandling/Avstemming i Utvalg for plan og kommunalteknikk den sak 49/11 Forslag til vedtak ble enst. vedtatt. VEDTAK: Porsgrunn kommune fastsetter, med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-9, tredje ledd, og under henvisning til saksframlegget, Planprogram for reguleringsplan (detaljregulering), inkludert konsekvensutredning, for Fv 32 Gimlevegen - Augestadvegen, sist datert

2 Side 2 av 28 VEDLEGG UTENFOR SAKSKARTET: Dokumentliste, datert (11/1374) Oversiktskart, datert (11/1374) Uttalelse fra Porsgrunn kommune, dat til Statens vegvesens varsel om igangsatt reguleringsplanarbeid og forslag til planprogram til offentlig ettersyn (11/1374) Statens vegvesens silingsrapport, dat ( vedlegg til planprogramforslag med gjennomgang av alternative traséer for Fv 32 Gimlevegen Augestadvegen (11/1374) Utrykte vedlegg: 5. Statens vegvesens opprinnelige forslag til planprogram, dat som var lagt ut til høring i perioden (11/1374) 6. Innkomne høringsuttalelser (9905/11) 7. Statens vegvesens oppsummering og kommentering av høringsuttalelser til planoppstartsvarsel/forslag til planprogram, skriv dat (9959/11) 8. Statens vegvesens reviderte forslag til planprogram, dat (9959/11) 9. Oppsummering fra idéseminar vurdering av mulige vegalternativer (11/1374) 10. Referat fra BOTSFOR-seminar seminar med Vegdirektorates by- og tettstedsforum (11/1374) 11. Øvrige dokumenter i.h.h.t. dokumentliste datert (11/1374) Saksutredning: 0.Viktige punkt i saken Telemark fylkeskommune har som vegeier, v/statens vegvesen som tiltakshaver, igangsatt reguleringsplanarbeid (detaljregulering), inkl. utarbeidelse av planprogram for konsekvensutredning, for Fv32 Gimlevegen Augestadvegen. Et forslag til planprogram (dat ) for konsekvensutredningen ble sammen med reguleringsplanoppstartsvarslet lagt ut til offentlig ettersyn/høring i perioden 10.mai 23.juni Berørte interesser langs Jernbanegata og FV32 helt sørøst til og med kryss Jernbanegata/FV32 ble gitt uttalelsesfrist Et sentralt utgangspunkt for planarbeidet er at det i den anbefalte konseptvalgutredningen for Grenland ligger det inne en alternativ løsning for ny FV32 og jernbanekryssingen ved Lilleelvgate. I prosessen før utsendelse av planoppstartsvarslet/forslag til planprogram på høring, har det bl.a. vært gjennomført et idéseminar med representanter for offentlige instanser og Hovenga velforening, samt et seminar med bl.a fagfolk fra Vegdirektoratet. En egen silingsrapport (dat ) ble utarbeidet som vedlegg til forslaget til planprogram. I denne rapporten er beskrevet seks alternative vegtraséer, inkl. dagens vegnett. I høringsforslaget til planprogram er to traséalternativer lagt inn i tillegg til 0-alternativet, dvs eksisterende veg. Det ene traséalternativet er en trasé på østsida av jernbanelinja hvor Lilleelva krysses med en ny bru sørøst for jernbanelinja (alt. 3). Det andre traséalternativet (alt. 1) innebærer stenging av dagens jernbanekryssing i Lilleelvgatekrysset og at Fv32 skal krysse jernbanen sør for BEHA-kvartalet (bruke eksisterende bru for Jernbanegata over jernbanelinja), for så å følge Jernbanegata ned til Kammerherreløkka, krysse Kammerherreløkka og deretter følge Sverresgate og Hovenggata. I forslaget til planprogram redegjøres bla. for de tema som skal belyses i den kommende konsekvensutredningen Statens vegvesen arrangerte et åpent informasjonsmøte i Porsgrunn om planarbeidet

3 Side 3 av 28 Utvalg for plan og kommunalteknikk ble orientert om høringsforslaget til planprogram i møte Porsgrunn kommune ga i skriv dat en uttalelse til det forslag til planprogram som var sendt ut på høring/offentlig ettersyn. Det er innkommet 20 høringsuttalelser til høringsforslaget/igangsettingsvarslet. Statens vegvesen har nå gått igjennom de innkomne uttalelser til høringsforslaget av , og har foretatt noen endringer for å imøtekomme innkomne uttalelser. Porsgrunn kommune har nå som ansvarlig myndighet fått oversendt dette revidert forslag til planprogram, dat for fastsetting 1. Bakgrunn hensikten med arbeidet med konsekvensutredning og reguleringsplan, kommunens rolle i KU-prosessen Reguleringsplanarbeidet er igangsatt av Telemark fylkeskommune (vegeier) v/statens vegvesen som tiltakshaver. Reguleringsplanen skal utarbeides som en detaljregulering for Fv32 på strekningen Gimlevegen i sørøst til Augestadvegen i nord. Fordi ett av vegalternativene (alt. 1) baserer seg på Jernbanegatas eksisterende kryssing av jernbanelinja i bru, er selve utredningsområdet utvidet sørøstover til krysset Vallermyrvegen (Fv32)/Jernbanegata. Hensikten med det igangsatte reguleringsplanarbeidet er å bedre de trafikale problemene knyttet til køkjøring på Fv32 gjennom Porsgrunn og å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken, myke trafikanter samt næringstransporten. Trafikkfarlige situasjoner som følge av dagens jernbanekryssing skal reduseres. Det forhold at enkelte av vegalternativene kan få en investeringskostnad på over 500 mill. kr., utløser reguleringsplanarbeidet plikt til utarbeidelse av konsekvensutredning etter KU-forskriftens bestemmelser. Kommunens rolle i samband med behandlingen av konsekvensutredningen er at det er kommunen, som i egenskap av planmyndighet, som er ansvarlig myndighet. Dette innebærer bl.a. at det er kommunen som skal fastsette (vedta) planprogrammet for den aktuelle konsekvensutredningen, og at det er kommunen som til slutt skal godkjenne selve reguleringsplanen, inkl. konsekvensutredningen. Vi viser for øvrig til den nærmere omtalen av de ulike sider ved reguleringsplanoppgaven/kuoppgaven slik det er presentert i det reviderte forslaget til planprogram i nedenforstående kap Planforslagsstillers sammendrag av innkomne høringsuttalelser med sine kommentarer Statens vegvesen har mottatt 20 høringsuttalelser. Av disse er 5 uttalelser fra instanser på sentralt nivå, 3 fra instanser på fylkesnivå / regionalt nivå, 6 fra kommuner / kommunale instanser, 3 fra organisasjoner / foreninger og 3 fra private. Nedenfor er vist Statens vegvesen sitt sammendrag og kommentarer til de innkomne høringsuttalelsene (dat ). De berørte interesser langs det utvidede utredningsområdet langs Jernbanegata helt sørøst til krysset med Fv32 ble gitt en uttalelsesfrist til Statens vegvesen har muntlig opplyst om at det ikke er innkommet flere uttalelser etter Statlige organ Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap dsb (skriv dat. Dok.nr: 13 dsb redegjør for myndighetsområdet sitt. De forutsetter at Fylkesmannen og det kommunale brannvesenet blir orientert om og gir eventuelle uttalelser knyttet til tunnelsikkerhet. Forslagstillers kommentar: Merknaden vil bli fulgt opp. Både fylkesmannen og brannvesen, politi og ambulanse er foreslått tatt med i prosjektets eksterne samarbeidsgruppe.

4 Side 4 av 28 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Dok.nr: 32 - Forutsettes at vegvesenet utreder veganleggets sikkerhet mot naturfarer i henhold til egne retningslinjer. - Det må vurderes og konkluderes om veganlegget kan øke faren for omkringliggende bebyggelse. - Det er dårlige grunnforhold og til dels kvikkleire langs Lilleelva. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning. Statens vegvesen vil ta kontakt med NVE dersom det blir nødvendig med bistand i planfasen. Fylkesmannen i Telemark Dok.nr: 37 - Flere av temaene i en risiko- og sårbarhetsanslyse (ROS-analyse) er aktuelle for planområdet. - Positivt at det planlegges endringer som vil føre til økt trafikksikkerhet. - Viktig å etablere oversiktlige og trygge krysningspunkt og at det ses på mulighetene for utbygging av gang-/sykkelveg. - Lilleelva er et viktig naturområde og viktig del av grøntstrukturen i byen. - Det må gjennomføres en naturtypekartlegging av Lilleelva. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning. Det vil bli foretatt en ROS-analyse etter dsbs veileder Samfunnssikkherhet i arealplanlegging kartlegging av risiko og sårbarhet (rev. Jan. 2010). Det vil også gjennomføres en naturtypekartlegging. Trafikksikkerhet og behovet for gang-/sykkelveger vil utredes. Statnett Dok.nr: 21 Statnett har verken eksisterende eller planlagte anlegg som berøres av planarbeidet. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning. Kystverket Dok.nr: 34 Kystverket har ingen merknader. Forslagstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning. Fylkeskommunale / regionale organ Skagerak Nett AS Dok.nr: 14 Skagerak Nett AS har kabelanlegg og nettstasjoner innenfor planområdet. De ønsker å komme tilbake med kommentarer etter silingsprosessen, når veitrasé er valgt. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning. Når vegtrasé er valgt, vil Statens vegvesen kontakte Skagerak Nett AS. ROM Eiendom Dok.nr: 19 Rom Eiendom arbeider med utvikling av et parkeringshus i området. På kort sikt er det aktuelt å anlegge parkering på bakken. Rom Eiendom anbefaler løsning hvor Fv32 krysser Lilleelva sør for dagens jernbanebru. De mener at Statens vegvesen skal tilrettelegge for avkjørsel til ny parkeringsplass ved Lilleelvgate.

5 Side 5 av 28 Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til orientering. Valg av løsning og detaljutforming av denne skjer i et samspill med aktuelle aktører i den kommende planprosessen. Telemark fylkeskommune Dok.nr: 35 Telemark fylkeskommune er både vegeier og planmyndighet og gir innspill til kulturminner og andre ting: Kulturminner: Til oppstartvarslet: - Det er flere kulturminner av nasjonal, regional og lokal interesse innenfor planområdet. Delområde Osebrogata er registrert som av nasjonal interesse i NB! Registeret. Det gjør også Rådhusområdet, som ligger nær planområdet. - Nasjonale interesser skal markeres som hensynssone C med tilhørende retningslinjer, ellers vurderes innsigelse. Særlig rundt Liegata er det tett konsentrasjon av kulturminner av regional interesse. - Tiltak med innvirkning på bygninger fra før 1850 er søknadspliktige. - Telemark Fylkeskommune krever ikke arkeologiske registreringer. Til planprogrammet: - Den regionale kulturminneforvaltningen fraråder alternativ 2a fordi forslaget innebærer riving av nasjonalt viktig bebyggelse i området omkring Osebrogata. - Til punkt 5.1 må Riksantikvarens NB!-database legges til. - Til punkt 5.2 bør det framkomme om noen av de aktuelle områdene er regulert til spesialområde bevaring og hvilke muligheter bestemmelsene til disse gir. - Til punkt 7.3 anbefales det at bevaring av kulturminneinteresser legges til som en del av formålet med planen. - Til kapittel 8 kommenteres det at kulturminner og kulturmiljøer må konsekvensutredes. - Til silingsrapporten kommenteres det at Osebro, som omtalt under «Delområdene» og «Andre forhold» er av Riksantikvaen definert som å ha nasjonal interesse. Andre innspill: - En bør signalisere at bedre framkommelighet for kollektivtrafikk, myke trafikanter samt for næringstransporten er deler av hovedmålsettingen. Målsettingene for konseptvalgutredningen bør nevnes under punkt Kollektivtrafikk bes tatt med som utredningstema i konsekvensutredningen. - Gang- og sykkeltransport er et viktig tema for fylkeskommunen som må gis en høy prioritering i utredningsarbeidet. Forslagstillers kommentar: - Merknadene tas til etterretning og innarbeides i planprogrammet, utdypet av den mer utfyllende teksten i merknadsbrevet. - Kollektivtrafikk tas med som utredningstema, med en vurdering av konsekvenser for kollektivtransporten ved de to alternativene og en analyse av konsekvensene for kollektivterminalen ved Kammerherreløkka for alternativ 1. - Gang- og sykkeltrafikk vil bli utredet med tanke på blant annet sikkerhet, traséer og attraktivitet. Det skal også gjennomføres en barnetråkkanalyse. - Innspillet til silingsrapporten noteres, men rapporten revideres ikke. Kommuner / kommunale instanser Porsgrunn kommune Byutvikling Dok.nr: 39 Porsgrunn kommune er planmyndighet og ønsker å knytte en del kommentarer til det foreliggende oppstartsvarslet og forslaget til planprogram og ber spesielt om at planprogrammet suppleres med mer omtale av forhold knyttet til alternativ 1.

6 Side 6 av 28 Byutviklingsetaten mener at prosessen knyttet til utsiling av traséalternativer har vært grundig og avklarende. Det har vært en tilfredsstillende varsling av berørte interesser. - Byutviklingsetaten synes det er naturlig at alternativ 3 er valgt ut som vegtraséalternativ, men synes det er vanskeligere å forstå at alternativ 1 ikke er silt ut på grunn av konsekvensene for kollektivtrafikken, ettersom hovedvegen vil skjære seg gjennom navet i kollektivsystemet i Grenland. - Ulempene ved traséalternativ 1 anses blant annet å være o Ødeleggende for Kammerherreløkka som kollektivterminal, o En fjernveg med landevegskurvatur er i konflikt med gatestruktur og byrom o Mer gjennomgangstrafikk føres gjennom sentrale deler av Porsgrunn sentrum o Slik at flere utsettes for trafikkstøy og forurensning o At det blir en redusert bymessig kvalitet o Konsekvensene for biltrafikken blir negative med kapasitetsproblemer o Forventet kjøring gjennom boligområdet i Nedre Bjørntvedt o Sentrumsarealer nær kollektivterminalen tas i bruk til vegformål istedenfor ny sentrumsbebyggelse. - For traséalternativ 3 angis det som en fordel for planleggingen av stasjonsområdet at vegtraséen på sørvestsiden av Lilleelva flyttes nærmere dagens Fv32 enn det som er vist på plankartet. Til planprogrammet: - Det må tas hensyn til at utredningsområdet er utvidet, det gjelder også listen over berørte reguleringsplaner. - Til punkt 7.1: Ulempene vedrørende alternativ 1 må nevnes, spesielt med tanke på konsekvensene for kollektivterminalens tilgjengelighet for busser. - Til punkt 8.2: Alternativ 1 påvirker bybildet, og utredningen må utføres for begge alternativene. - Til punkt 8.3: De nærmiljømessige konsekvensene ved alternativ 1 må utredes, spesielt med tanke på konsekvensene for boligbebyggelsen langs traséen ved overføring av all trafikk til Jernbanegata og gjennom Kammerherreløkka. - Til punkt 8.5: Kulturminner og kulturmiljø må utredes i KU, spesielt ettersom vegtraséalternativ 1 innebærer konflikt med B-objekt i verneplanen for sentrum. Forslagstillers kommentar: Merknadene tas til etterretning. Planprogrammet suppleres med de berørte reguleringsplanene som følge av utvidet planområde. Punkt 7.1 suppleres med tekst om utfordringer ved alternativ 1. Punkt 8.2 og 8.3 suppleres med tekst knyttet til utredning av alternativ 1. Punkt 8.5 endres ved at kulturminner og kulturmiljø vil bli utredet. Statens vegvesen vil ha dialog med Jernbaneverket om deres planer for jernbanestasjonsområdet. Porsgrunn kommune Kultur, idrett og fritid Dok.nr: 27 Virksomheten Kultur-idrett-fritid i Porsgrunn kommune er generelt sett positiv til planarbeidet. Det er flere verdifulle enkeltbygninger og bygningsmiljøer som kan få mindre trafikkbelastning og bedre eksponering ved regulering av ny vei. Lilleelva kan utnyttes bedre som rekreasjonskilde. Slik sett vurderes alternativ 3b og 4 som de gunstigste. Alternativ 2a frarådes på grunn av konsekvensene for den gamle trehusbebyggelsen i Osebrogate. Det påpekes at forutsetningen for utvikling av Lilleelva som rekreasjonssted i alternativ 3b, er at det etableres en gang- og sykkelforbindelse langs Lilleelva enten under eller over bruene. Uten gode krysningsmuligheter vil det oppleves som en stor barriere mellom Kjølnes og sentrum. Forslagstillers kommentar: Innspillene om kulturminner, rekreasjonskilde og gangforbindelser blir vurdert i forbindelse med konsekvensutredningen.

7 Side 7 av 28 Miljørettet helsevern i Grenland Dok.nr: 29 Miljørettet helsevern mener at alternativene 1 og 3a kun vil flytte og øke helse- og miljøproblemene området utsettes for. Forebygging av helseplager som følge av støy og luftforurensning, ivaretas ved å legge gjennomgangstrafikken utenom sentrum eller i tunnel. Det vil også fjerne vegens barrierevirkning overfor myke trafikanter og forenkle tilrettelegging for buss, gange og sykkelbruk innenfor eksisterende vegnett. Forslagsstillers kommentar: Å legge gjennomgangstrafikken utenom sentrum er ikke aktuelt i dette prosjektet. Det er foreslått tidligere og avvist av Miljøverndepartementet. De øvrige momentene utredes gjennom deltemaer i konsekvensutredningen. Porsgrunn friluft- og miljøråd (PFMR) Dok.nr: 20 PFMR mener at gjennomgangstrafikken bør gå under bakken nær sentrum og gjennom boligområder. Løsningen som velges bør oppmuntre trafikanter mellom Øyekast og Sundjordet til å benytte Porsgrunnstunnelen. Det må tilrettelegges bedre for bruk av kollektivtrafikk. PFMR ser alternativ 3b og 4 som de mest gunstige. Forslagstillers kommentar: Tilrettelegging for kollektivtrafikk blir en målsetning for prosjektet. Forøvrig tas merknadene til orientering. Rådet for funksjonshemmede i Porsgrunn Dok.nr: 15 Rådet for funksjonshemmede i Porsgrunn påpeker at området Hovenga er området i Porsgrunn hvor det er flest funksjonshemmede og eldre, grupper som trenger god tilgjengelighet. Det er barnehage, barneskole, sykehjem, omsorgsboliger og dagsenter for funksjonshemmede. Rådet ber om at det tilrettelegges for universiell utforming av gang- og sykkelveg og fortau, trafikklys, skilting og at det tas hensyn til allergikere/astmatikere. Forslagsstillers kommentar: Merknaden vil bli fulgt opp i detaljplanleggingen av tiltaket. Universell utforming legges til grunn i reguleringsplanarbeidet. Skien kommune Teknisk hovedutvalg Dok.nr: 31 Hovedutvalgets vedtak: 1. Skien kommune slutter seg til hovedkonklusjonen fra silingsprosessen og forslag til planprogram. 2. Det er viktig at traséen for fylkesveg 32 forbi/over jernbanen i Porsgrunn får en standard som kan gi en tilfredsstillende framkommelighet, spesielt for næringstransportene, mellom de sentrale områdene i Skien nord for Menstadbrua og E18 ved Moheim. Hovedprinsippet med to hovedveger nord-syd på begge sider av elva anses nødvendig for å betjene bybåndet på en tilfredsstillende måte, både internt og til/fra E18 mot nord via Moheim og til/fra E18 mot sør via Skjelsvikdalen. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning og tas med videre i arbeidet med reguleringsplanen. Organisasjoner og foreninger Norsk Maritimt Museum Dok.nr: 12 Norsk Maritimt Museum skal gi uttalelse i forhold til eventuell konflikt mellom tiltaket og kulturminner under vann. Det er potensial for kulturminner på elvebunnen av Lilleelva. De ber om å få detaljert plan for kryssing av elva når dette foreligger.

8 Side 8 av 28 Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til etterretning. Når forslag til kryssingspunkt av elva foreligger, vil Statens vegvesen ta kontakt med Norsk Maritimt Museum. Hovenga og omegn vel Dok.nr: 24 - Alternativ 3 med kulvertløsning og effektiv støydemping forøvrig ned til Gimlevegen. Det vil være umulig for Hovengas befolkning å godta en løsning der kulvert blir erstattet av veg i dagen med støyskjerming. - Dersom det er uaktuelt med alternativ 3 i kulvert, vil vellet støtte alternativ 1. Da vil Porsgrunn by miste verdifulle arealer. - Støtter Fjordnett Grenland sitt forslag med ovennevnte forutsetninger. Forslagsstillers kommentar: Marknaden tas til etterretning og tas med i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Fjordnett Grenland Dok.nr: 30 Fjordnett Grenland har skrevet en omfattende merknad med vurderinger av alternativ 1 og 3b. De oppgir at de foreløpig er usikre på hvilket alternativ de går inn for. De har laget et skisseforslag til løsning for alternativ 3b. Deres generelle forutsetninger er at tungtrafikken ledes på vestsiden av bybåndet, med kjørerestriksjoner for fremmedtrafikk på Fv32, at trafikken til Kjølnes føres utenom boligområdene på Hovenga og at det bygges G/S-kulvert under jernbanen ved Grenmarsgata. Alternativ 1: Forutsetningene for alternativet - Jernbaneundergangen for Slottsbrugata utvides - Etablering nye G/S-underganger mellom Kammerherreløkka og buss/togterminal - Tilfredsstillende kryssløsninger på strekningen Fordelene ved alternativet - å slippe anleggsarbeid og arealbeslag på jernbanens østside - gjennomgangstrafikk forsvinner fra Lilleelvgata - blir lavere anleggskostnader og kortere anleggstid enn for alternativ 3b - Slottsbrugata opprettholdes som forbindelse mellom Hovenga og Hovenggata. Ulempene ved alternativet - større trafikk i Hovenggata og Jernbanegata - fremmedtrafikk føres gjennom sentrumsområde - redusert utbyggingsareal på Kammerherreløkka - dårligere adkomst til bus/tog-terminal Det foreslås å flytte jernbanestasjonen til en felles bane/buss-terminal, og med nye parkeringsplasser. Alternativ 3b: Forutsetningene for alternativet - ny veg legges i kulvert - effektiv støyskjerming av strekningen forøvrig - ny G/S-kulvert under Lilleevgata ved Elverhøy. Fordelene ved alternativet - mindre trafikk i Hovenggata og Jernbanegata - fremmedtrafikk føres utenom sentrumsområdet Fjordnett Grenland minner om intensjoner for infrastrukturløsningene i Grenland som omhandler å skjerme befolkning mot biltrafikk og støy ved å legge trafikkstrømmene utenom bymiljøer. Forlagstillers kommentar: Innspillene tas med i det videre arbeidet med å avklare alternativer.

9 Private / grunneiere Side 9 av 28 Edla Freij Dok.nr: 23 Edla Freij bor i Lilleelvgata og redegjør for problemene knyttet til trafikkforholdene der. Trafikktettheten har økt kraftig de seneste årene, særlig tungtransporten, det er lange køer i rushtiden, mens fartsbegrensningene ikke overholdes på kvelds og nattestid. Manglende fortau og dårlig sikt resulterer i farlige situasjoner ved utkjøring. Grunnforholdene er ikke egnet for tungtrafikk. Tungtransporten medfører vibrasjoner i husene, i tillegg til at støv og eksos er plagsomt. Hun ønsker at vegen blir en blindvei og at trafikken legges over Kammerherreløkka. Forslagstillers kommentar: Merknadene til orientering og tas med videre som innspill til reguleringsplan. Hans Edvard Kjølseth Dok.nr: 25 Kjølseth er beboer i det berørte området. Han anser alternativ 3 som det mest aktuelle. Han mener at 3a vil gi katastrofal trafikkstøy for nærområdet, mens 3b vil være til å leve med. Han tror at løsningen kun vil flytte mye av køproblemene til rundkjøringen ved Hovenga. Kjølseth henleder oppmerksomheten på snikkjøring, som det oppgis å være mye av i angitte gater og til stor fare for myke trafikanter. Han ønsker at tiltak mot snikkjøringen tas med i den videre planleggingen. Forlagstillers kommentar: Merknaden tas til orientering og tas med videre som innspill til reguleringsplanen. Det vil bli gjort støy- og trafikkberegninger før alternativ velges. Resultatet av beregningene vil sammenliknes med kravene som stilles i Miljøverndepartementets støyforskrift T Innspillet om snikkjøring vil bli vurdert i arbeidet knyttet til trafikksikkerhet. Jeanette Hansen Dok.nr: 22 Familien Hansen bor i Slottsbrugata ved traséen for alternativ 3. De ber om informasjon om konsekvenser for dem, spesielt med tanke på støy forurensning og trygghet. Forslagsstillers kommentar: Det er gitt opplysninger per e-post ( ) om videre planprosess for å utrede konsekvensene. Hvis alternativ 3 velges, vil beboerne langs traséen holdes informert om planarbeidet. Konklusjon Følgende punkter i planprogrammet revideres i henhold til merknadene: - Kapittel 1.2: Nytt kapittel med målsetting for prosjektet - Kapittel 4: Supplere listen over berørte reguleringsplaner som følge av utvidet planområde - Kapittel 5.1: Riksantikvarens NB!-database tilføyes de rikspolitiske retningslinjene - Kapittel 5.2: Spesialområde bevaring angis i kapittel om kommuneplan - Kapittel 5.4: Målsetningene for KVU tas med - Kapittel 7.1: Utfordringer ved alternativ 1 tilføyes innholde i planen - Kapittel 7.3: Bevaring av kulturminneinteresser legges til reguleringsformål i planen Temaer Følgende temaer (punkt 8) i planprogrammet revideres i henhold til merknadene: Bybilde: Innvirkningen på bybilde ved alternativ 1 tas med i konsekvensvurderingen.

10 Side 10 av 28 Nærmiljø og friluftsliv: Innvirkningen på nærmiljø og friluftsliv ved alternativ 1 tas med i konsekvensvurderingen Kulturmiljø: Konsekvensutredes under ikke-prissatte konsekvenser i KU Lokal og regional utvikling: Kollektivtransport og gang/sykkel konsekvensutredes Innspill til arbeidet med reguleringsplan Mange av de kommentarene som er gitt faller utenfor det som er relevant i forhold til planprogrammet, men er nyttige innspill til den videre planleggingen. 3. Revidert forslag til planprogram (sist datert ) (De følgende underkapitler 1 9) viser planforslagsstillers oversendte forslag til revidert planprogram, sist datert ) 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Konseptvalgutredning for Grenland gir rammer for utvikling av hovedvegnett, kollektivtrafikk, senterstruktur og arealbruk i Grenland. Her foreslås det å utvikle en ny Fv32 ved jernbanekryssingen ved Lillelvgate. Fylkesveg 32 Gimlevegen - Augestadvegen har for dårlig standard i forhold til trafikkmengde og funksjon. Trafikken gir også belastninger til nærmiljøet langs vegen. Flere punkter er dårlig utformet med hensyn til trafikksikkerhet. Statens vegvesen ønsker derfor en ny veg på strekningen. Det har vært arbeidet med flere alternativer, som er omtalt i en egen silingsrapport (Statens vegvesen 2011). 1.2 Målsetning Hovedmålsetningen for prosjektet er å bedre de trafikale problemene knyttet til køkjøring på Fv32 gjennom Porsgrunn. Det innebærer også å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken, myke trafikanter samt næringstransporten. Trafikkfarlige situasjoner som følge av dagens jernbanekryssing skal reduseres. 1.3 Utredningsplikt KVU-rapporten for Bypakke Grenland (Statens vegvesen 2010) legger opp til at den nye vegløsningen for Lilleelvgate skal konsekvensutredes. Ett av alternativene kan få en investeringskostnad på over 500 mill kr. Dette utløser KU-plikt etter KU-forskriften 2. Reguleringsplanen vil falle inn under forskrift om konsekvensutredninger 3 planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4. Hvis det oppstår vesentlige miljø- eller samfunnskonsekvenser må planen konsekvensutredes. På grunn av det ovenstående vurderer tiltakshaver planen som KUpliktig. 1.4 Konsekvensutredning Formålet med konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planen og når det tas stilling til om og på hvilke vilkår planen kan gjennomføres. Konsekvensutredningen foregår og dokumenteres gjennom to hovedtrinn: 1. Planprogrammet, som skal gjøre rede for hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget. Planprogrammet skal fastsettes av planmyndigheten i Porsgrunn kommune. 2. Konsekvensutredningen, som skal beskrive planforslagets virkninger for miljø og samfunn. Konsekvensutredningen inngår normalt som en del av planbeskrivelsen. Porsgrunn kommune

11 Side 11 av 28 vil som planmyndighet ha plikt til å ta konsekvensutredningen i betraktning og vurdere denne når det skal fattes vedtak om reguleringsplanen. 2 situasjon Fv32 Lilleelvgate til Hovengasenteret har en årsdøgntrafikk (ÅDT) på Strekningen utgjør en del av hovedforbindelsen mellom E18 øst for Porsgrunn, deler Porsgrunn sentrum og Skien på østsiden av Skiens-/Porsgrunnelva. I krysset mellom Lilleelvgate og Hovenggata er det jernbaneovergang. Denne har dårlig kapasitet, da den er så smal at to biler har problemer med å møtes, slik at mange blir stående og vente. Det har vært en del uønskede hendelser i overgangen. Randbebyggelse får stor miljøbelastning på grunn av trafikken, spesielt i Hovenggata. Det er flere farlige kryss og avkjørsler på strekningen. Illustrasjon av strekningen på bynivå

12 Side 12 av 28 Jernbanekryssingen sett fra vest Randbebyggelse langs Hovenggata En grundigere situasjonsbeskrivelse er gitt i silingsrapporten (Statens vegvesen 2011).

13 3 Silingsprosess Side 13 av 28 Som et ledd i planprosessen ønsker Statens vegvesen å vurdere alle foreslåtte løsningsalternativer, med tanke på å ende opp med ett alternativ som det skal utarbeides reguleringsplan for. De aktuelle alternativene er listet opp i tabell og vist på kart: Alternativ Beskrivelse 0 Dagens vegsystem 1 Dagens vegsystem med stenging av jernbanekryssing 2A Bru over jernbanen og over Lilleelva vest for jernbanen 2B Undergang under jernbanen og under Lilleelva vest for jernbanen 3A Bru over Lilleelva og ny trase i dagen øst for jernbanen 3B Bru over Lilleelva og ny trase i kulvert øst for jernbanen 4 Kulvert gjennom Hovenga I det videre er alternativene 3A og 3B behandlet som ett alternativ, alternativ 3. Det har tidligere vært foreslått en løsning med en ny vegtrase mellom Vallermyrene og Menstad øst for bybebyggelsen. Regionale landbruksmyndigheter og fylkesmannens miljøvernavdeling ga innsigelse til traseen, og Miljøverndepartementet tok innsigelsene til følge ved brev av Traseen er dermed tatt ut av kommuneplanen og anses ikke som en aktuell løsning. Alternative traséer På grunnlag av vurderingene som er gjort i silingsrapporten og kapittel 8 har Statens vegvesen foreslått å utrede alternativene 3 Bru over Lilleelva og ny trase i dagen øst for jernbanen og 1 Dagens vegsystem med stenging av jernbanekryssing for deretter å lage reguleringsplan for et endelig alternativ. 4 Om reguleringsplanen Kartet nedenfor viser avgrensningen av det aktuelle planområdet. Dette utgjør sannsynligvis et langt større område enn det som vil bli regulert. Dette gjøres for å omfatte de alternative traséene fra silingsarbeidet og å sikre en bred varsling og medvirkning.

14 Side 14 av 28 Aktuelt planområde for ny reguleringsplan. Området består i hovedsak av boligeiendommer. Planen vil også berøre næringseiendommer, trafikkarealer og grønnstrukturen langs Lilleelva. Eiendommene som inngår i planområdet er listet opp i vedlegg 1.

15 Planområdet berører følgende gjeldende reguleringsplaner: Side 15 av 28 Planid Plannavn og dato for godkjenning/stadfesting 201 Kjølnesområdet, skole og idrettssenter for Porsgrunn (stadf ) 205 Kvartalet Lilleelva, Porsgrunnselva, Assuransegata og Hovenggata (stadf / ) 208 Rv 36 Hovenggate, Ligata, bygrensa med tilliggende arealer (stadf ) 210 Kvartalet Slottsbrugate, Hovenggata, Assuransegata og Storgata (stadf ) 223 Område begrenset av Osebrogate, Storgata, Slottsbrugate og Hovenggata (godkj / ) 237 Et område ved Rolandvegen og Grenlandsgate (godkj ) 239 Dr. Munksgate, Barthetomta (godkj ) 321 Del av RV36 og RV356 begr. av Lilleelva, Håndtverksvegen og Hestehavna (stadf ) 325 Areal begrenset av Bånnåsen, Stangsgate, Harald Grenskesgate mv (stadf ) 327 Kvartalet begrenset av Jernbaneg., Grensegata, Eidangergata og Sverdrupsgate (godkj ) 337 Jernbanegata 23 25/Eidangergata (stadf ) 339 BEHA-området (stadf ) 347 Kammerherreløkka (godkj ) 350 Myrene Næringsområde (godkj ) 356 Rådhuskvartalet Osebro (godkj / ) 358 Midtbyen (godkj ) 367 Gamle Urædd stadion (godkj ) 5 Overordnede planer og føringer 5.1 Rikspolitiske retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjen er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Målsetningene omfatter miljø, sikkerhet, effektivitet og samfunnsøkonomi. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Hensikten med retningslinjen er å styrke og synliggjøre barn og unges interesser i planleggingen. Retningslinjene stiller krav til at oppvekstmiljø og arealer som skal benyttes av barn og unge skal være sikret mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Retningslinjene stiller også krav om at det skal være arealer i nærmiljøet hvor barn kan utfolde seg og skape seg sitt eget lekemiljø, og at det skal skaffes fullverdig erstatning for områder som barn og ungdom bruker hvis slike områder blir bygget ned. Miljøverndepartementet har gitt ytterligere veiledning i rundskriv T-2/2008. Riksantikvarens NB!-database NB!registeret er et oppslagsverk over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Registeret viser et representativt utvalg av den bygde historien og skildrer norsk byhistorie gjennom vel år. De historiske byene og tettstedene er under et omfattende utviklingspress som følge av globale endringer i økonomiske drivkrefter og klima. NB!registeret angir områder hvor det må vises særlige hensyn forbindelse med videre forvaltning og utvikling.

16 5.2 Kommuneplan Side 16 av 28 I kommuneplanens arealdel (Porsgrunn kommune 2007) er arealene satt av til Senterområde nåværende Boligområde nåværende Friområde nåværende Offentlig bygning framtidig Vegareal nåværende Det foreslåtte planområdet berører også linjer avsatt til viktige linjer i kommunikasjonssystemet som jernbane og hovedveger. Reguleringsplanforslaget må samordnes med jernbaneutviklingen. Det er ikke avsatt arealer til spesialområde bevaring i kommuneplanen innenfor planområdet. Utsnitt av kommuneplanens arealdel I kommuneplanens samfunnsdel (Porsgrunn kommune 2009) er ett av fire satsingsområder En nyskapende miljøkommune. Under dette området kommer ønsket om mindre forurensning og færre miljøulemper fra transport og strategien med arealplanlegging som gir miljøvennlige transportløsninger.

17 Side 17 av Fylkesdelplan Fylkesdelplanen for infrastruktur for Grenland (Telemark fylkeskommune 2002), som ble godkjent av Miljøverndepartementet i 2003, skal gi felles retningslinjer for areal- og transportutviklingen i det sammenhengende byområdet fra Langesund via Porsgrunn og til Skien. Arealbruken baserer seg på utvikling av eksisterende senterstruktur, fortetting i kollektivaksene og rett virksomhet på rett plass. Analysene viser at problemer knyttet til vegtransport ikke lar seg løse ved bare å gjennomføre nye vegprosjekter. Det er derfor lagt opp til følgende strategi: 1. Utbygging av nye hovedvegstrekninger 2. Opprusting av problemstrekninger som ikke får vesentlig avlastning 3. Nedbygging av strekninger som får avlastning. Det er videre skissert et fremtidig hovedvegsystem. Dette må ha hovedveger både på østsiden og vestsiden av Skienselva for å kunne betjene byområdet godt nok. Planen konkluderer med at den fremtidige Rv 36 bør gå på vestsiden av elva. I en oversikt over tiltaksbehov er Lilleelvgata Hovenggata tatt med som tiltak på eksisterende veg. Fylkesdelplan for Grenlandsbanen (Telemark fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune, 1999) angir løsninger og korridorer for sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen mellom Porsgrunn og Brokelandsheia. Løsningene kan påvirke områdene rundt Porsgrunn stasjon. 5.4 Konseptvalgutredning Konseptvalgutredning Grenland (Statens vegvesen 2010) bygger på fylkesdelplanen for infrastruktur, jf kap 5.3. Det er et politisk mål at transportsystemet skal føre til en samfunnsutvikling som gjør Grenland mer attraktiv som by-, bolig- og næringsområde. Samfunnsmålet i KVU Grenland er bedre framkommelighet for næringstrafikk og bedre forhold for kollektivreisende, gående og syklende. Utredningen tar for seg transportsystemet i byområdet. Av de utredete konseptene er ingen fullgode. Det er derfor valgt ut elementer som er satt sammen til et konsept som lar seg finansiere som en pakke med tre faser, som hver inneholder tiltak med investeringskostnad 1,2 1,5 mrd kr. Utbedringen av strekningen Lilleelvgate Hovenga er innlemmet i den første fasen. Det er igangsatt konseptvalgutredning for Vestfoldbanen. Den bygger blant annet på mulighetsstudie for Vestfoldbanen (Jernbaneverket, 2011), der trasékorridorer og overordnete kostnader og konsekvenser er utredet. 5.5 Nasjonal Transportplan Prosjektet er ikke innarbeidet i Nasjonal Transportplan , men det vil bli arbeidet for å få det inn ved neste rullering.

18 6 Planprosess og medvirkning Side 18 av Planprosessen hittil: Oppstartsmøte med Porsgrunn kommune ble avholdt Ideseminar ble avholdt Deltakerne fra Porsgrunn kommune, Skien kommune, Telemark fylkeskommune, Jernbaneverket, Hovenga og omegn velforening og Statens vegvesen skisserte mulige alternativer og diskuterte disse. Botsfor-seminar ble avholdt Deltakere fra Vegdirektoratets Botsforgruppe (By- og tettstedsforum), Statens vegvesen, Porsgrunn kommune og Fylkeskommunen utviklet alternativene og så på muligheter for bruk av dagens vegsystem og omdanning til gater. Innspillene er videreført i silingsrapporten. Arbeidsgruppen for Bystrategi Grenland, som består av Grenlandskommunene Porsgrunn, Skien, Bamble og Siljan, Jernbaneverket, Telemark fylkeskommune og Statens vegvesen, har hatt flere møter der dette planarbeidet har vært tema. Varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid og høring av planprogram Planarbeidet ble kunngjort 12. mai. Deretter lå forslag til planprogram og silingsrapport ute til høring til 23. juni. Planområdet ble utvidet til å gjelde Jernbanegata helt fram til krysset med Vallermyrvegen. Berørte ble gitt et særskilt varsel med utvidet høringsfrist. Det ble avholdt åpent informasjonsmøte 7. juni og presentasjoner for planutvalgene i Porsgrunn 8. juni og Skien 14. juni. 6.2 Oppsummering av merknader til høringen Statens vegvesen har mottatt 20 høringsuttalelser. Av disse er 5 uttalelser fra instanser på sentralt nivå, 3 fra instanser på fylkesnivå / regionalt nivå, 6 fra kommuner / kommunale instanser, 3 fra organisasjoner / foreninger og 3 fra private. Konklusjon Det er ikke gjort vesentlige endringer av planprogrammet som følge av de innkomne høringsuttalelsene. Det er gjort flere justeringer. Følgende punkter i planprogrammet revideres i henhold til merknadene: Kapittel 1.2: Nytt kapittel med målsetting for prosjektet Kapittel 4: Supplert liste over berørte reguleringsplaner som følge av utvidet planområde. Kapittel 5.1: Riksantikvarens NB!-database tilføyes de rikspolitiske retningslinjene. Kapittel 5.2: Spesialområde bevaring angis i kapittel om kommuneplan. Kapittel 5.4: Målsetningene for KVU tas med. Kapittel 7.1: Utfordringer ved alternativ 1 tilføyes innholdet i planen. Kapittel 7.3: Bevaring av kulturminneinteresser legges til reguleringsformål i planen. Temaer Følgende temaer (punkt 8) i planprogrammet revideres i henhold til merknadene: Bybilde: Innvirkningen på bybilde ved alternativ 1 tas med i konsekvensvurderingen. Nærmiljø og friluftsliv: Innvirkningen på nærmiljø og friluftsliv ved alternativ 1 tas med i konsekvensvurderingen Kulturmiljø: Konsekvensutredes på lik linje med de andre temaene i ikke-prissatte konsekvenser. Lokal og regional utvikling: Kollektivtransport og gang/sykkel konsekvensutredes

19 Innspill til arbeidet med reguleringsplan Mange av de kommentarene som er gitt faller utenfor det som er relevant i forhold til planprogrammet, men er nyttige innspill til den videre planleggingen. Side 19 av Planprosessen videre Fastsettelse av planprogram Avklaring av trasé Utarbeidelse av reguleringsplan med konsekvensutredning (KU) Førstegangsbehandling av reguleringsplan Høring av reguleringsplan Politisk behandling og vedtak av reguleringsplan 6.4 Informasjon Avisannonser Kunngjøring og offentlig ettersyn av planer og dokumenter blir annonsert i lokalavisene, det vil si Telemarksavisa, Varden og Porsgrunn Dagblad. Åpne informasjonsmøter vil også bli annonsert. Åpne informasjonsmøter Statens vegvesen tar sikte på å avholde to informasjonsmøter på kveldstid, der det vil bli informert om prosjektet. Ett møte ble avholdt i høringsperioden for planprogrammet og ett vil bli avholdt i høringsperioden for reguleringsplanforslaget. Det er aktuelt med flere møter knyttet til milepæler i prosjektet. Alle interesserte er velkommen på disse møtene. Åpne informasjonsmøter annonseres i avisene og på prosjektets internettside i forkant. Åpen dag Det kan bli arrangert åpne dager, der publikum kan treffe dem som er involvert i planarbeidet og stille spørsmål og komme med innspill. Åpen dag kan avholdes enten i Porsgrunn kommune eller hos Statens vegvesen i Skien. Andre møter Enkeltpersoner eller foreninger som ønsker å treffe representanter fra Statens vegvesen, kan ta kontakt for å avtale et møte (se Kontakt nedenfor). Møtene kan både ha informasjon og aktiv medvirkning som formål. Vegvesenet kan også ta initiativ til møte. Arbeidsgruppe for Bystrategi Grenland Arbeidsgruppen vil avholde flere møter for å følge prosjektet og avklare viktige problemstillinger. Internett Prosjektet har egen internettside som man finner på På internettsiden finnes informasjon om prosjektet, referater med mer. Høringer, offentlige ettersyn, åpne informasjonsmøter og lignende annonseres. Kontakt Spørsmål om prosjektet kan rettes til Statens vegvesen Region sør ved: Prosjektleder Tøndell , e-post rune.tondell@vegvesen.no

20 6.5 Medvirkning Side 20 av 28 Det finnes flere muligheter for å medvirke i planleggingen av Fv32 Gimlevegen Augestadvegen. Høring og offentlig ettersyn: Dette er den formelle medvirkningen etter plan- og bygningsloven. Alle som ønsker det kan komme med merknad i et offentlig ettersyn. Statens vegvesen vil gi tilbakemelding til alle som kommer med innspill. Åpne informasjonsmøter: På de åpne informasjonsmøtene vil det bli gitt mulighet til å komme med spørsmål og innspill til planleggerne i Statens vegvesen. Kontakt med planleggerne: Enkeltpersoner, grupper og organisasjoner kan når som helst ta kontakt med planleggerne i Statens vegvesen for å få svar på spørsmål og komme med innspill til planleggingen. 6.6 Framdrift Planprosessen har som siktemål at reguleringsplan med KU kan vedtas i slutten av Redegjørelse for planen 7.1 Innhold Planen vil legge til rette for bygging av en ny veg. Ulike alternativer har vært vurdert, jf kap 3. Det vil bli utarbeidet reguleringsplan for ett av alternativene: Alt 1 Dagens vegnett med stenging av jernbanekryssingen ved Lilleelvgate Alt 3 Ny trasé på jernbanens østside Se silingsrapporten for fyldig redegjørelse. Nedenfor gjengis hovedpunktene. Alt 1 Dagens vegnett med stenging av jernbanekryssingen ved Lilleelvgate Vegen ligger hovedsaklig som i dag. Strekningen starter i krysset mellom Vallermyrvegen og Jernbanegata. Den går i Jernbanegata, i ny trasé over Kammerherreløkka og deretter i Sverresgate, som følges til Hovenggata og videre fram til rundkjøringen med Augestadvegen. Vegen ombygges til gate. Kjørebanen innsnevres til 6,20 m. Det etableres brede fortau på det gjenværende arealet, med trær mot gaten der det er rom for det. Jernbanekryssingen ved Lilleelvgate stenges. Andre kryss må vurderes i planarbeidet. Sentrale utfordringer knyttet til dette alternativet, er konsekvensene av å føre mer trafikk gjennom sentrale deler av Porsgrunn, disponering av arealer på Kammerherreløkka og kollektivterminalens tilgjengelighet for busser. Alt 3 Ny trasé på jernbanens østside Vegen starter i krysset med Gimlevegen og går langs Lilleelva til den svinger nordover på ny bru over elva og følger jernbanens østside til den krysser under Hovenggatas bru over jernbanen og tilslutt kobler seg på rundkjøringen med Augestadvegen

21 Side 21 av 28 Vegstrekningen er m lang. Vegbredde må avklares i planprosessen, men det kan antas at det vil være relevant med dimensjonering i henhold til klasse S1 i Statens vegvesens håndbok 017 Veg og gateutforming. Det innebærer en vegbredde på 8,5 m. I tillegg kommer grøft, fylling, skjæring og annet vegareal, som vil inngå i reguleringsplanen. Avbøtende tiltak i forhold til næmiljøet, som støyskjerming eller miljøkulvert for deler av traséen er aktuelle. Reguleringsplanen vil omfatte endringer i de to vegkryssene som utgjør tilknytningspunktene til dagens vegnett. En ny rundkjøring i krysset med Dr. Munks gate vurderes som adkomst til Hovenga og Kjølnes. Det kan også være aktuelt med adkomst til Kjølnes og Hovenga fra krysset med Gimlevegen via ny bru over Lilleelva. Gjennomføring av planen medfører stenging av Dr. Munks gate og Slottsbrugata mot Hovenggata for biltrafikk. Slottsbrugata bør holdes åpen for gang- og sykkeltrafikk. Hele planen vil sannsynligvis bli bygd ut i ett trinn i perioden Begrunnelse Fylkesveg 32 utgjør en av hovedforbindelsene for trafikk mellom Østsida i Porsgrunn og områdene øst for Skienselva, samt Skien sentrum. Gjennomgangstrafikk mellom E18 og Fv32 nord for Skien vil også bruke denne vegen. Strekningen Lilleelvgate til Hovengasenteret har en ÅDT på og dårlig standard. Jernbaneovergangen utgjør et trafikksikkerhetsproblem og en kapasitetsbegrensning. Vegen gir også miljøbelastning for boligbebyggelsen langs vegen. Løsningen med å legge vegen øst for jernbanen er valgt fordi det er løsningen som løser trafikkproblemene best i forhold til bymiljø, kostnader, estetikk og gjennomføring. Det vil være utfordringer knyttet til nærmiljø. 7.3 Formål Det vil bli utarbeidet detaljreguleringsplan etter plan- og bygningsloven Reguleringsformål vil blant annet være: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ( 12-5, punkt 2) Veg: Kjøreveg Gang/sykkelveg Annen veggrunn Parkeringsplasser Grønnstruktur ( 12-5, punkt 3) Hensynssoner bevaring av kulturmiljø ( 12-6) Det vil i tillegg være aktuelt å regulere sidearealer med andre formål alternativ 0-alternativet er et referansealternativ som tiltakets konsekvenser skal relateres til. 0-alternativet vil i dette tilfellet være å beholde dagens vegsystem, men å fremskrive trafikkbelastningen gjennom analyseperioden.

22 7.5 Analyseperiode Side 22 av 28 Analyseperioden settes i samsvar med Statens vegvesens Håndbok 140 til 25 år. Det kreves vanligvis at vegsystemet har tilstrekkelig kapasitet 20 år etter åpning. Med 2015 som åpningsår blir analyseperioden , mens prognoseåret for trafikkberegninger blir Offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring Gjennomføring av planen vil kreve omlegging av en del offentlig infrastruktur. Dette vil i utgangspunktet inngå som en del av prosjektet. I alle alternativer er det forutsatt at plankryssingene i Lilleelvgate og Dr. Munks gate stenges. Dette kan involvere Jernbaneverket. Det vil være aktuelt med nedklassifisering av Lilleelvgata og Hovenggata til kommunal veg. En eventuell ny adkomstveg til Hovenga over Lilleelva fra Gimlevegen vil bli kommunal veg. 8 Konsekvenser I dette kapittelet gjennomgås relevante problemstillinger temavis. Konsekvensutredningen dreier seg om virkningene av planen sammenliknet med nullalternativet (jf kap 7.4). Noen av konsekvensene kan det settes en kroneverdi på. Disse vurderes under Prissatte konsekvenser i kap 8.1. For de øvrige temaene kan konsekvensene vurdert på en felles skala, slik at de til en viss grad kan sammenholdes på tvers av temaene. Konsekvensene skal vurderes i samsvar med Statens vegvesens Håndbok 140 der denne er relevant. Konsekvensene vil bli vurdert både for anleggsfasen og i driftsfasen. Det vil bli utarbeidet ROS-analyse (Risiko Og Sårbarhetsanalyse) som egen del av reguleringsplanbeskrivelsen. 8.1 Prissatte konsekvenser De prissatte konsekvensene vurderes ved at kostnader og gevinster neddiskonteres til et sammenlikningsår, som vil være åpningsåret for veganlegget. Konsekvensene beregnes ved hjelp av programmet EFFEKT, og omfatter: Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte Budsjettvirkning for det offentlige Ulykker Støy og luftforurensning Restverdi Skattekostnader Alle aktuelle alternativer vil gi prissatte konsekvenser. I tillegg til EFFEKT-beregningene skal det utarbeides trafikkanalyser for å fastslå trafikkmengder og belastningsforhold i alternativene. Analysene vil blant annet bygge på data fra en nummerskiltanalyse, og det vil bli vurdert ulike modell- eller beregningsverktøy. Trafikkanalysen vil være et viktig grunnlag for valg av alternativ.

23 Side 23 av 28 Det skal utarbeides støykotekart for alle alternativer med og uten skjermingstiltak. Støy og luftforurensning vil bli vurdert i samsvar med gjeldende retningslinjer og grenseverdier. Konsekvensene vurderes som netto nytte (NN) netto nytte per budsjettkrone (NNB). Forslag: Prissatte konsekvenser skal utredes i KU 8.2 Bybilde Temaet omhandler de visuelle kvalitetene i influensområdet, og hvordan disse påvirkes av planen. Vurderingen vil i hovedsak dreie seg om nærvirkninger og forholdet til bebyggelse, byrom og andre strukturerende elementer. Vurderingsområdet består i stor grad av bebygde områder. Området deles inn av gater, jernbanen og Lilleelva. Vest for jernbanen er det i stor grad småhus som er strukturert langs gatene. På Hovenga øst for jernbanen er det frittstående blokkbebyggelse., men også en del småhusbebyggelse. Sør for Lilleelva er det betydelige innslag av næringsbebyggelse. Som strukturer og estetiske elementer er det sannsynligvis den eldre småhusbebyggelsen og Lilleelva som har størst verdi. Alt1 Tiltaket vil påvirke bybildet i form av et nytt inngrep over Kammerherreløkka hvor utformingen kan komme til å bryte med byens gatestruktur. På resten av strekningen etableres eller fjernes ingen elementer. Alt 3 Tiltaket vil påvirke bybildet i form av et nytt inngrep. Kryssingen av Lilleelva vil redusere opplevelsen av den åpne elva. Tiltaket vil ellers ikke berøre de mest sårbare eller verdifulle delene av byen eller spesielle elementer. Forslag: Bybilde skal utredes i KU. 8.3 Nærmiljø og friluftsliv Temaet omhandler virkninger for beboere i influensområdet og brukere av området. Området har svært liten betydning for friluftsliv. Vurderingen vil derfor dreie seg om nærmiljøet, og hvordan trivsel, samvær og aktivitet påvirkes av tiltaket. De viktigste elementene i nærmiljøet er boligområdene og idrettsanleggene Gamle Urædd stadion og idrettsanleggene på Kjølnes.

24 Boliger øst for jernbanen Side 24 av 28 Eventuelle barrierevirkninger og virkninger for gang- og sykkeltransport vil ha betydning. Eventuelle virkninger som berører rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen skal vurderes under dette temaet. Dette dreier seg spesielt om beslag av areal som brukes til lek og opphold for barn og unge og påvirkninger av slike arealer. Støy og luftforurensning kan være viktig for nærmiljøet, men vurderes under temaet Prissatte konsekvenser. Alt1 Tiltaket innebærer en betydelig trafikkøkning i Jernbanegata, Sverresgate og i den nye vegen over Kammerherreløkka. Det vil påvirke nærmiljøet for boligbebyggelsen langs traséen. Alt 3 A og B Tiltaket vil gi nærføring til boliger ved den nye vegen øst for jernbanen, samt avlastning av nærmiljøet langs eksisterende veg. Det kan også gi barrierevirkninger og arealbeslag av betydning for nærmiljøet. Forslag: Nærmiljø skal utredes i KU 8.4 Naturmiljø Temaet dreier seg om biologisk mangfold med naturtyper og arter. Inngrep i naturmiljøet vil bli beskjedent, men samtidig er Lilleelva et naturområde og en viktig del av grønnstrukturen i denne delen av byen. Denne delen av elva er ikke tidligere systematisk undersøkt når det gjelder naturmiljø, heller ikke som en del av naturtypekartlegging etter DN-metoden. Konsekvenser for naturmiljø kan utredes på grunnlag av en ny naturtypekartlegging og i forhold til funksjon som viltkorridor. Lilleelva Alt1 Fv32 vil bli lagt i eksisterende veg eller bebygd areal. Naturmiljøet påvirkes ikke Alt 3 Naturmiljøet påvirkes ved at det bygges ny bru over Lilleelva.

25 Side 25 av 28 Forslag: Naturmiljø skal utredes i KU 8.5 Kulturmiljø Temaet dreier seg om kulturminner og kulturmiljøer som er kilder til kunnskap om fortiden. Kulturmiljøer er områder som har kulturhistorisk betydning, gjerne fordi objekter inngår i en sammenheng i disse miljøene. Arealis inneholder ingen fredete kulturminner innenfor utredningsområdet. Riksantikvarens Kultrminnesøk inneholder heller ingen slike objekter. Hele området bearbeidet i nyere tid, og har vært havbunn i historisk tid. Det er derfor lavt potensial for å finne kulturminner som er automatisk fredet etter kulturminneloven. Eventuelle registreringer av automatisk fredete kulturminner vil bli utført før reguleringsplanen vedtas. Flere bygninger i området er SEFRAK-registrert. Rekken med små, gamle bolighus langs Osebrogata er regulert til spesialområde for bevaring av bygninger og anlegg. Området er registrert hos Riksantikvaren som et kulturhistorisk bymiljø. Bebyggelse langs Osebrogata Områdene i Osebrogata og og Rådhusområdet er registrert som av nasjonal interesse i NB!- registeret. Kulturminner påvirkes ikke bare av direkte inngrep, men også gjennom indirekte inngrep som kan ha betydning for helhetsvirkning, fjernvirkning og siktlinjer. Områdene som er definert som av nasjonal interesse kan påvirkes av tiltak utenfor de i NB!-registeret angitte områdeavgrensninger. Dersom nasjonale kulturminne- og kulturmiljøinteresser blir influert av tiltak utenfor området, kan dette medføre ødeleggelse av de nasjonale interessene. Alt1 Alternativet kan innebære konflikt med et B-objekt i verneplanen for sentrum. Bygningen er regulert til bevaring i gjeldende reguleringsplan. Alt 3 A og B Alternativet kan innebære konflikt med SEFRAK-registrerte bygninger. Forslag: Kulturminner og kulturmiljø utredes i KU.