ÅRSRAPPORT 2011 TVF Avdeling for TV-fag

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2011 TVF Avdeling for TV-fag Dokumentarfilm Flerkamera Produksjons- og prosjektledelse for fjernsyn Avdeling for TV-utdanning og Filmvitenskap, ble midt i året delt opp og skiftet navn til Avdeling for TV-fag, fortsatt med forkortelsen TVF. Film- og Fjernsynsvitenskap og Kulturprosjektledelse ble flyttet til ny avdeling, ASV. Fra nyttår ble økonomien for de to studiemiljøene flyttet over til den nye avdelingen. Årsstudiet i kunsthistorie ble vedtatt nedlagt fra Dette beskrives nærmere under punkt 5 - Organisasjonsutvikling. TVF består nå av BA og MA i Dokumentarfilmproduksjon, BA og MA i flerkameraproduksjon og BA i produksjons- og prosjektledelse for TV. Generelt vurderes arbeidet i henhold til handlingsplan 2011 som akseptabelt gjennomført, selv om flere av punktene ikke er gjennomført og må følges opp i Disse forklares i rapporten. Årsrapporten tas opp i avdelingsstyret medio februar

2 1. Universitetsbygging Det er strategisk viktig at HiL tilbyr komplette studietilbud og utdannelsesløp innen de fagene som skal være høgskolens flaggskip i årene framover; visuelle medier. Det innebærer å styrke og videreutvikle TVF, DNF og de teoretiske fagene på FFV med en helhetlig strategi. Som et trinn i dette er det vedtatt å etablere en ny film- og TV-skole fra Med god styring av prosesser og strategier vil HiL kunne få et unikt fortrinn i utdannings- Norge, med både kunstfag, produksjonsfag og vitenskapsteoretiske fag fra årsstudium til PhD, via MA, og med godt utviklede tilbud i EVU. Det vil tiltrekke seg studenter og fagfolk fra inn- og utland som oppsøker oss for å få det beste studiemiljøet, de mest spennende prosjektene og landets fremste kompetanse. Det vil være et viktig løft regionalt og nasjonalt, og det er strategisk viktig for Innlandsuniversitetet. PHD TVF har i flere år ledet arbeidet med utviklingen av PhD-området Visuelle medier (VisMed), underlagt studiemiljøet på Film- og Fjernsynsvitenskap. Det ble jobbet med innretninger i VisMed for rekruttering av studenter fra de praktiske TV-fagene. Men de fleste studenter på TVF går ut i praktisk arbeid, og vil sannsynligvis i meget liten grad søke seg inn i vitenskapsteoretiske PhD-program. Rekrutteringsgrunnlaget fra TVF var høyst uklart. Den norske TV-bransjen har utvilsomt behov for kunnskap på høyt utdanningsnivå. For kompetanseheving og rekruttering av ansatte er det viktig med en PhD. Det vil være en stor styrke for kvaliteten på studiene at studentene kan velge enten vitenskapsteoretisk eller kunstfaglig PhD etter endt produksjonsmaster (eller tilsvarende kompetanse). Dette krever et godt, overordnet samarbeid i den videre utviklingen av studieløpene. Doktorgradsstipendiater kan heve andelen forskning på avdelingen, og bidra til en høyere kompetanse på avdelingen. Stipendiater er også viktig rekruttering av fagansatte. Det har imidlertid vist seg vanskelig å samarbeide med Film- og Fjernsynsvitenskap om doktorgradsstipendiat tilpasset våre praksisrelaterte behov. Eksempelvis var et stipendiat utlyst i 2011 øremerket praktisk film- og TV-arbeid, men alle søkere uten formell master ble avvist, uten videre vurderinger. Det er meget få film- og TV-skapere som har slik formell utdannelse og samtidig er interesserte i et doktorgradsstipendiat på HiL. Dermed mistet vi muligheten til å knytte til oss stipendiater som ville vært en viktig styrking av våre utdannelser. Det er komplisert med rekruttering gjennom PhD-program som TVF ikke har eierforhold til, eller kan tilrettelegge etter egne behov. Samtidig har vi få ressurser og for liten kompetanse til å drive egne PhD-program. Vi vil ikke sette i gang prosesser rundt PhD før vi er sammen med Filmskolen i den nye skolen. 2

3 Master Vi har en produserende master med to fordypninger. De rekrutterer i stor grad fra egne BAstudier, og bør også kunne levere studenter til både kunstfaglig og vitenskapsteoretisk PhD. På grunn av endringer fra toårig til treårige BA-løp og påfølgende ressurskrevende organisasjonsendringer er masterstudiene fortsatt under revisjon. Vi planlegger nytt opptak på MA dokumentarproduksjon høsten 2012, og fortsetter revisjonen av MA flerkamera gjennom 2012, med mulig opptak høsten Rekrutteringen til Master har vært god, men gjennomstrømmingen har vært lav, særlig på flerkamerastudiet. Studentene er ettertraktet i TV-bransjen og da har det vist seg å være ekstra krevende å skrive masteroppgave. Vi har satt inn ekstra ressurser på å følge studentene tett gjennom studieløpet. Slik sikrer vi at de leverer sine oppgaver og ikke går ut i praktisk produksjon. Det tilbys i dag ikke et masterforløp for PPL-studentene. Det bør vurderes om et slikt tilbud også bør kunne tilbys denne studentgruppa. Vurderingene må også følges videre i arbeidet mot den nye film- og fjernsynsskolen. Forskning/Kunstnerisk utviklingsarbeid Det foregår lite tradisjonell forskning på de praktiske produksjonsfagene på TVF. De ansatte er aktive film- og TV-skapere, og jobber med fag i nettverk og egne produksjoner. Våre gjestelærere, veiledere og sensorer er alle profesjonelle fra film- og TV-bransjen. Staben oppmuntres til kunstnerisk utviklingsarbeid, og til å registrere arbeidene de gjør, slik at vår store aktivitet på dette feltet synliggjøres. Aktiviteten er høy, men registreringen er fortsatt mangelfull. 2. Utdanning TVF planla følgende opptak ved studiestart høsten 2011: Studieprogram antall studenter Bachelor i produksjons og prosjektledelse for fjernsyn 9 Bachelor i flerkameraproduksjon 15 Bachelor i dokumentarfilmproduksjon 16 SUM 39 De tre BA-studiene hadde for første gang tre fulle kull med studenter høsten Vi har god søkning, og har et planverk med klart definert læringsutbytte. Vi har bearbeidet studieog emneplaner i forhold til krav i kvalifikasjonsrammeverket, men er forsinket med innlevering til godkjenning i studienemda. Etter flere år med store revisjoner prioriterer vi å sikre studiekvalitet, rekruttering og gjennomstrømming. 3

4 Vi er fortsatt i store endringsprosesser, med mange uavklarte spørsmål om fremtiden. Revisjonene må sees i sammenheng med planene om en ny film- og fjernsynsskole. Utviklingen av de audiovisuelle mediene går veldig raskt, og behovet for spesialkompetanse har vokst betydelig. Skillelinjene mellom de ulike mediene utviskes i overgangene mellom digitalproduksjon og formidling. I tillegg til å ha kunnskap om ulike format, må våre studenter beherske å produsere for flere plattformer. Det stiller større krav til oss som utdanningsinstitusjon, både teknisk og faglig, og er en betydelig utfordring i årene framover. Kvalifikasjonsrammeverket I 2011 prioriterte vi også arbeidet med å tydeliggjøre læringsutbytte i alle prosjekt og emner. Arbeidet med å implementere Kvalifikasjonsrammeverket inn i våre emnebeskrivelser har vært en fin pedagogisk oppgave på avdelingen. Dessverre har vi ikke kunnet sette ned mye ressurser i arbeidet, som har vært styrt av dekan og studieledere. Men vi hadde et fagseminar på avdelingen hvor rammeverket og emnebeskrivelsene ble gjennomgått. I praksis ser vi at premissene i rammeverket er godt inne i undervisningen fra før, både når det gjelder entreprenørskap og IKT, men det gjenstår å synliggjøre dette tydeligere, og arbeidet fortsetter i Samarbeid med andre studieretninger Det er et utstrakt samarbeid mellom studiene på TVF. Særlig er de knyttet til praktiske øvelser og produksjoner, hvor studentene samarbeider på tvers i sine fagfelt. Faglærere ved Film- og Fjernsynsvitenskap har også bistått med veiledning i oppgaveskriving og den teoretiske refleksjonen for masterstudentene på fjernsynsfagene. FFV åpnet studieåret 2011/12 to emner, Dokumentarfilmhistorie og Fjernsynshistorie, for de praktiskteoretiske TVF-studentene. Ulike finansieringskategorier gjør slike faglige samarbeider kompliserte, og det ble besluttet at fjernsynsstudentene ikke skulle avlegge eksamen. Det førte dessverre til at deltakelsen var minimal og mye merarbeid for FFV. Dette må vi endre på, og vil se på mulighetene for at TVF kan kjøpe relevante teoretiske emner fra FFV, med tilpasninger i omfang og innhold i forhold til behovene i våre studier. Etter omleggingen av avdelingsstrukturen ved HiL synes det vanskeligere å samarbeide med FFV. Noe som i hovedsak skyldes administrative utfordringer. Det var enklere å bruke personressurser på tvers av studiemiljø da fagene lå i samme avdeling. Nå må behov kartlegges og planer utarbeides tidligere, det må gjøres tydelige bestillinger og økonomien avklares i god tid. I omleggingsfasen var det få overordnede administrative retningslinjer, og en tid preget av uoversiktlighet mellom avdelingene. Dette må det ryddes opp i snarest for at samarbeidene kan fortsette hensiktsmessig framover. Kompetanse Avdelingen må sikre at den har den nødvendige kompetanse til å drive masterstudier. En ansatt fikk i 2011 opprykk til professor. Avdelingen har nå to professorer. En annen ansatt tar nå sin mastergrad, og vil fullføre i løpet av

5 Faglige revisjoner - BA Dokumentarproduksjon Den nye 3-årige BA i dokumentar, med fordypning i regi, foto og lyd vil uteksaminere sine første studenter våren Det har blitt gjennomført en løpende evaluering med påfølgende revisjon av emneplanene. Høsten 2011 ble det startet opp evaluering av studiene så langt - med en revidering av emnebeskrivelsene gjennom flere fagseminarer på dokumentarfilmstudiet og ved TVF. Vi har i revisjonen og tilretteleggelsen av emneplaner jobbet med emneavgrensing og presentasjon samtidig som vi har jobbet med implementering av kvalifikasjonsrammeverket i emnebeskrivelsene. Vi gjennomførte våren 2011 for første gang et emne i Samfunnskritisk dokumentar. Emnet er også et forprosjekt på et nytt MA-studie i Kritisk dokumentar. Gjennomføringen av emnet var en stor suksess blant studentene. I tett samarbeid med studentene ved PPL ble det startet opp en fiktiv bedrift, ledet av studentene, for å styrke deres eierforhold til produksjonsprosessene. Samtidig gir det studentene en god innsikt i det å lede og arbeide innenfor en mediebedrift som er den virkelighet som vil møte mange av våres studenter etter endt utdannelse. Det gir også studentene god kompetanse innen entreprenørskap. Dette vil vi fortsette med også for andre emner i Flerkameraproduksjon Vi har revidert produksjonsporteføljen på BA både ift rekkefølge, sjangere og omfang for å tydeliggjøre en progresjon. Dette er også endret i emnebeskrivelsene. Arbeidet fortsetter i PPL Det blir foretatt systematisk evaluering av hvert emne etter endt semester. Det er lagt opp til et tett samarbeid med både Flerkamera og Dokumentar, og i 2011 har samarbeidet med dokumentar blitt utvidet med at BA2 PPL følger BA2 Dokumentar sine produksjoner (miljøportrett og kritisk dokumentar) mye tettere enn i forrige studieår, og det med stort hell. Det er foretatt en revisjon av produksjonsporteføljen for BA flerkamera. I og med at studentene ved PPL er inne som produksjons- og prosjektledere ved disse produksjonene, har også undervisning og veiledning på PPL blitt justert i forhold til dette, for hele tiden å være i samsvar med resten av avdelinga. Faglige revisjoner - MA Det er viktig å vurdere hva masteren skal inneholde opp mot etterspørsel og behov i bransjen. Det er en ambisjon at våre masterstudenter skal være med å endre og forme program og produksjoner, at våre studenter senere utmerker seg med dybde og innsikt på internasjonalt nivå. Dette vil gjøre studiene ettertraktet både for bransje og studenter. De fleste studentene går rett fra BA og inn i MA. Med kvalitetsreformen i øvrig skoleverk blir studentene yngre og yngre, og med mindre produksjonserfaring. Det er en utfordring når det gjelder modenheten på masterstudentene, og hva slags faglig fordypning og problem- 5

6 stillinger de tar for seg i masteroppgaven sin. Vi ser et stort potensiale i å tilrettelegge masterløp for de profesjonelle, som etter mange år i produksjon vil ha en stor motivasjon i å fordype seg i ulike fagfelt, for å søke mer kunnskap og forståelse for videreutvikling av fag og produksjoner. For TVF er det interessant å se hvordan Filmskolens planlagte kunstfaglige master er i forhold til vår master, og hvordan den eventuelt kan passe for våre studenter. Dokumentarproduksjon Masterrevisjonen for dokumentar blir sluttført vinteren 2011/2012, og planlegger opptak av fire seks masterstudenter på den reviderte masteren høsten Vi har utviklet et studium i Kritisk dokumentarfilm (saksdokumentar) på MA-nivå ved avdelingen. Det vil være en del av masteremnene, ved siden av den essayistiske, personlige dokumentaren vi har undervist i flere år. Vi undersøker mulige innretninger mot EVU, fordi det er stor etterspørsel etter tilrettelagte tilbud i film- og TV-bransjen. Et mulig samarbeid med et TV-selskap eller produksjonsselskap kan være med å finansiere innkjøp av teknisk utstyr til masteren. Vi har også søkt om støtte fra Fritt Ord til innkjøp av utstyr og lønning av lærekrefter til drifting av dette tilbudet. Flerkameraproduksjon MA i flerkameraproduksjon skal gjennom større endringer, vekk fra teambasert og inn mot individuell master, med entreprenørskap, innovasjon og konseptutvikling som hovedessens. I mangel av personressurser, har revisjonen med studieplaner tatt lengre tid. Utviklingsarbeidet vil foregå gjennom 2012, med mulig opptak høsten MA er under revisjon på grunn av de nevnte endringer i bachelorstudiene. Komiteen leverte sin innstilling høsten Revisjonen vil fortsette og sluttføres i sammenheng med utviklingen av den planlagte nye film- og fjernsynsskolen. Vi planlegger nye opptak høsten Internasjonalisering Mediene opererer mer enn noensinne på en global arena, både når det gjelder innhold, distribusjon og finansiering. Nye medier og teknologi skaper nye muligheter og behov for mer internasjonalt samarbeid. TVF vil tilrettelegge for mer internasjonalisering i våre studier, i nettverk med andre institusjoner og næringsliv/bransje. På den måten vil våre studenter få mer kunnskap og erfaring om den internasjonale medieproduksjonen, knytte egne nettverk i produksjon og på den måten styrke norske medier internasjonalt. Vi vil også få styrket vår egen fagstab i kompetanseheving og utveksling av lærerkrefter. Internasjonale prosjekt og samarbeid gir også flere muligheter for ekstern finansiering fra EU, fond og andre aktører. I 2011 knyttet vi kontakter med utenlandske studiesteder som tilbyr tilsvarende og beslektede utdanninger, med tanke på samarbeid og utveksling av både studenter og vitenskapelig personale. Fagansatte besøkte Ravensbourne i London og Filmskolen i Lodz. Begge steder var det stor interesse for mer samarbeid, og vi tegnet en intensjonsavtale med Filmskolen i Lodz om samarbeid om dokumentarprosjekt. 6

7 Dekan har deltatt på EU ITC MEDIA-konferanse, Nordiske Mediedager og International Emmy TV-festival som en del av denne kartleggingen og nettverksbyggingen. Vi har hatt internasjonale gjesteforelesere fra Danmark, Frankrike og Polen. Deler av denne undervisningen har blitt gjennomført på engelsk. Vi innførte også noe mer pensum på engelsk. Våre studier har et stort potensiale til å tiltrekke seg utenlandske studenter. Vi vil gjerne tilrettelegge for å få til mer internasjonal og nasjonal - studentutveksling. PPL-studiet er det eneste studiet som er åpent for at studentene kan ta et semester i utlandet, gjennom praksisperioden i 4. semester og BA-oppgaven knyttet til praksis eller emner i utlandet. Det er foreløpig ikke formalisert noen kontakt med utenlandske institusjoner om utveksling. Det bør raskt arbeides for å få til utveksling både av studenter og vitenskapelig personale. I 2012 vil kartleggingen og nettverksbyggingen fortsette, og internasjonaliseringen ved avdelingen intensiveres. Rekruttering TVF har gode søknadstall til sines studier. Med mer markedsføring og synliggjøring av oss på festivaler, konferanser, seminar og prosjekt vil vi sannsynligvis få enda bedre søknadstall. Gjennomstrømning Både BA- og MA-studiet på Dokumentarstudiet viser meget god gjennomstrømning, på over 95% i Gjennomstrømningen på PPL var 100%. Og på BA Flerkamera var det også over 95% gjennomstrømming. Det er lite som tyder på at dette vil endre seg de kommende årene. Vi har likevel i forbindelse med revisjonen av MA tatt punktet om sikring av gjennomstrømning med i vurderingene. Våre studenter er meget ettertraktet i bransjen, og mange av dem får tilbud om jobb i studietiden. Mange, særlig flerkamerastudenter, velger produksjon framfor MA-studier. Vi må sikre at studiene oppleves så attraktive at de prioriteres av studentene. Gjennomstrømmingen på MA Flerkamera var bare 75% i Praksiskomponent Dette punktet anses å være oppfylt for alle studiene på TVF, da de er praktisk-teoretiske profesjonsutdanning hvor alle emner inneholder en betydelig andel av praktisk yrkesrettet aktivitet. TVF samarbeider tett med TV-bransjen, både i prosjekt og praksisperioder. EVU Det finnes i dag ingen systematiserte, overordnete ordninger innen etter- og videreutdanning (EVU) for norsk film- og TV-bransje. Filminstituttet og noen få andre aktører arrangerer og koordinerer noen kurs og workshops. Det er et stort potensiale for, og etterspørsel etter, kompetansehevende tiltak og studiemuligheter. 7

8 Studiene våre har fagområder som er velegnet for EVU, men det er ikke mulig å prioritere stor aktivitet uten at vi tilføres betydelige ressurser til dette. Det nye BA-løpet og en revidert MA bør også være godt på plass og i gang før vi kan klare å nå våre mål på feltet. Men vi ser på innretninger på MA Dokumentar for å tilby emner i Samfunnskritiske dokumentarer som EVU. En vei å gå kan være seminarer i de ordinære BA- og MA-studiene som kan tilpasses og tilbys som betalingsstudier for eksterne deltakere. Vi diskuterer også muligheter for å kunne ta mastergraden ut over normert tid som et EVU-tilbud, for å kunne koordinere studiene med arbeid og familieliv. Dette ønsker vi å jobbe videre med i Det er mest nærliggende at en egen enhet i den nye film- og TV-skole ivaretar det viktige samfunnsoppdraget fra en samlet film- og TV-bransje. Forskningsbasert undervisning I akademisk forstand drives det ikke forskningsbasert undervisning ved studiene. Det er imidlertid et nært samarbeid med ulike eksterne virksomheter på praksisfeltet. Oppdatering av kompetanse skjer også gjennom FOU og kontakt med TV-bransjen, samt innleide gjesteforelesere. Dette sikrer at studentene får et aktuelt og oppdatert tilbud. Den planlagte revisjonen av MA-utdanningene vil stille større krav til en forskningsorientering av staben. Det blir viktig å gi studentene utfordringer og oppgaver preget av nyskaping og utforsking. En eventuell tildeling av doktorgradsstipendiat til dokumentarfeltet, vil gjøre at undervisningen i større grad tar utgangspunkt i forskning ved studiet. Den norske film- og fjernsynsskolen Det er vedtatt å etablere en ny film- og TV-skole fra , med Den norske Filmskolen og TVF. (Arbeidstittel Den norske film- og fjernsynsskolen, DNFF). Etableringen er en svært viktig satsning på høyere utdannelse innen fortellerkompetanse i praktiske håndverksfag og kunstfag i film, TV og nye medier. Ambisjonene er at skolen skal være det foretrukne studiested for alle film- og fjernsynsstudenter i Norge, og at skolen skal ligge på høyeste internasjonale nivå i sine studieområder i løpet av få år har vært preget av prosessene rundt etableringen av denne skolen. I vedtaket om å etablere DNFF, ble det også bestemt at skolene skal bestå som de gjør nå inntil 2013, som to separate enheter. Det gir oss nødvendig tid og mulighet til å sikre best mulig studiekvalitet, og grunnlag i det vi allerede holder på med i studiene. Vi har imidlertid kommet kort i å planlegge strategier for den felles skolen. Det er blant annet også uavklart hvordan administreringen skal skje og hvordan skolen skal og kan samlokaliseres. Det er dessverre heller ikke blitt utarbeidet en milepælsplan for denne sammenslåingen noe høgskolens styre krevde i sitt vedtak om opprettelsen av en ny skole, og som både ansatte og avdelingsstyret ved TVF har etterlyst. Dette omtales nærmere under punkt 5 Organisasjonsutvikling. 8

9 Filmskolens planer om å starte opp en ny dokumentarfilmlinje har skapt uro i fagstaben på Dokumentar ved TVF. De er bekymret for at 25 års oppbygging av kompetanse på utdannelse innen dramaturgi og dokumentarfilmproduksjon skal bli oversett og overflødig. Det kan synes lite hensiktsmessig med to dokumentarutdanninger ved HiL, og bortsett fra de økonomiske rammene er det flere likhetstrekk mellom det Filmskolen ønsker med en dokumentarutdanning og hva TVF allerede underviser i. Det er blitt foreslått at TVF skal legge mer vekt på kritisk dokumentarisme, til skille fra Filmskolens kunstfaglige dokumentarer. Det vil innebære en større vektlegging av journalistikk, behov for mer ressurser og kompetanse innen fagfeltet. Det krever ikke minst en større vurdering av hvordan vi vil kunne klare å konkurrere mot andre utdanningssteder, som Høgskolen i Volda, som har holdt på med journalistikk i over 30 år. Vi må se grundig på innordningene av disse studiene og personressursene, slik at vi unngår dobbelløp, eller at studiene konkurrerer om de samme studentene og blir utydelige å profilere. Vi må også planlegge godt innholdet i den nye skolen, slik at vi får den synergien nyetableringen var ment som da den ble foreslått og vedtatt. Den nye skolen skal utdanne framtidens fortellere for film, TV, og nye medier. Ved symbiose mellom studier og fagfunksjoner vil studentene få en større tverrfaglig kompetanse, i en medieverden som krever mer og mer fleksibilitet mellom format og medium. Det er ikke hensiktsmessig å ha to fullstendig adskilte enheter i den nye skolen, synergien oppstår når studenter og ansatte møter hverandre i prosjekt og undervisning på tvers, der det er hensiktsmessig. 3. Forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling I akademisk forstand drives det ikke forskningsbasert undervisning ved studiene. Mange ansatte er i produksjon ved siden av skolen, og dette er med på å opprettholde den aktuelle kompetansen som kreves. Flere av de ansatte har oppdrag og kontakter i bransjen og oppdaterer seg på denne måten, i tillegg til deltakelse på kurs og konferanser. Dekan oppfordrer til forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og utadrettet aktivitet. Søknader Rådet for anvendt medieforskning (RAM) har tildelt midler til professor Alexander Rösler, som jobber med fagbok om dokumentarfilm og dramaturgi. Stipendiater Ved TVF er det èn doktorgradsstipendiat. Maria Konow Lund forventes å disputere ved Universitetet i Oslo i Doktorgrader Behovet for doktorgradsstipendiater på TVF beskrives under punkt 1 Universitetsbygging og PhD. 9

10 4. Samhandling med samfunns- og næringsliv Avdelingens studiemiljø og ansatte er i tett kontakt og samhandling med samfunns- og næringsliv gjennom samarbeid om produksjoner, i kunstnerisk utviklingsarbeid, faglige nettverk og aktiviteter regionalt og nasjonalt. Vi benytter oss av en stor gruppe gjestelærere, forelesere, veiledere og sensorer som dekker alle fagfunksjoner fra TV-selskap og produksjonsselskap rundt i Norge. TVF samarbeidet for eksempel i 2011 med Nasjonalbiblioteket og Filminstituttet om digitale nyutgivelser av gamle polarfilmer og i mai 2011 ble Fante-Anne (Rasmus Breistein 1920) utgitt med ny musikk komponert av Halldor Krogh, dosent ved TVF. Våre ansatte er aktivt engasjerte i kunstnerisk utviklingsarbeid både i og utenfor TVF. Eksempelvis har professor Erling Borgen blant annet laget dokumentarfilmen Døden i Camp Delta i tillegg til å ha skrevet en rekke artikler i norske aviser, deltatt gjentatte ganger i Dagsnytt 18, Kulturnytt (NRK), Aktuelt (NRK) og TV2 Nyhetskanalen i debatter om politikk og dokumentarisme. Førsteamanuensis Finn Gjerdrum har produsert spillefilmen Knerten i knipe, Pax og Siyars Way (på kino i 2012). Flerkameraproduksjon har en betydelig kontakt med samfunns- og næringslivet. En rekke produksjoner ble gjennomført med eksterne samarbeidspartnere. Eksempler på dette var Amandus, Gullrutens fagpris, Birkebeinerrittet, Birkebeinerrennet, Norwegian Wood-festivalen, Litteraturfestivalen, Dølajazz, Torshov teater, WC-hopp og alpint, Norges klatreforbund, lokale idrettslag, musikere og band. Vi hadde også en utstrakt kontakt med NRK, OB-team, produksjonshus i form av praksisplasser for MA-studentene og innleie av gjesteforelesere, og vi hadde studentrepresentanter i flere ulike juryer ved Gullruten. Dokumentar Kontakten skjer først og fremst ved at flere av de praktiske produksjonsøvingene skjer i samarbeid med forskjellige aktører. Eksempler på dette er dokumentarfilmer om institusjoner, organisasjoner, privatpersoner, lokalt og nasjonalt. Tre representanter fra dokumentarfilmstudiet deltok på dokumentarfilmkonventet på Solstrand utenfor Bergen som er et årlig møtepunkt for den norske dokumentarfilmbransjen. Både studieleder og studenter satt i flere juryer under Gullruten. Studieleder satt også i New Nordic Voices juryen under Nordisk Panorama i Aarhus i PPL har på samme måte som de andre fjernsynsutdanningene nær kontakt med samfunns- og næringsliv. Beskrivelser og problemstillinger over gjelder også for dette studiet. Studentfilmfestival I september 2011 ble for første gang studentfilmfestivalen på Lillehammer arrangert etter initiativ fra studieleder på dokumentarfilmlinjen. Dette er et arrangement dokumentarfilmlinjen 10

11 ved TVF ønsker å videreføre for å tydeliggjøre Lillehammer som et godt sted å studere film på. Samtidig er det et godt faglig møtepunkt mellom studenter, lokalmiljø og potensielle nye søkere. I 2012 ønsker vi å utvide festivalen og invitere flere studieinstitusjoner til å delta på festivalen. Entreprenørskap og innovasjon Entreprenørskap er en stor del av våre studier, gjennom programutvikling, utarbeiding av konseptuelle ideer og produksjon i et stort antall prosjekt på alle studier og årskull. Studentene lærer seg teamarbeid og de lærer seg å bygge opp og ned store og små foretak gjennom prosjektarbeid og produksjon. Et godt eksempel på entreprenørskap i praksis er et samarbeidsprosjekt vi har med Kilden Kulturhus (oppstart 2010). Masterstudenter har jobbet med planlegging og praktisk tilretteleggelse av fjernstyrt flerkameraproduksjon fra salen, i samarbeid med Kilden og som en del av deres masteroppgaver. Prosjektet gjør det mulig å ha kamerakontroll, regi og videredistribusjon live, på Lillehammer (eller andre steder), mens forestillingen foregår i Kristiansand. Dette er et unikt prosjekt som ikke er gjort i Norge før, som både er innovativt og som vil skape nye arbeidsplasser i mediebransjen (og det har de gjeldende masterstudentene også). Prosjektet er ikke avsluttet, men TVF vil etter endte masterstudier ikke være vesentlig involvert. 5. Organisasjonsutvikling Antall ansatte pr Stillingskategori Antall personer Antall årsverk Professor 1 1 Professor II 1 0,4 Førsteamanuensis 1 1 Dosent 2 2 Førstelektor 2 1,5 Høgskolelektor 4 3,3 Høgskolelærer 2 1,5 Stipendiat 1 0,25 Prosjektkoordinator 1 1 Teknisk stab 5 4,5 Administrasjon 2 2 Dekan 1 1 Antall ansatte totalt 23 18,45 11

12 Arbeidsmiljø HMS Statistikken viser en økning i sykefravær på avdelingen. Statistikken er ikke bekymringsfull, og kan forklares med fraværsperioder på to ansatte i forbindelse med svangerskap samt en langtidssykemelding som fortsatt ikke er avsluttet. Langtidssykemeldingen har sine medvirkende årsaker i arbeidsmiljø og arbeidsforhold, og er godt fulgt opp av dekan med støtte fra Bedriftshelsetjenesten. Bedriftshelsetjenesten har blitt benyttet til en konflikthåndtering ved avdelingen, og i samarbeid med BHT gjennomførte vi høsten 2011 et todagers avdelingsseminar med fokus på arbeidsmiljø. Det var et vellykket seminar som engasjerte de ansatte, til tross for at det var skepsis og motvilje på forhånd. Avdelingen har ikke et stort arbeidsmiljøproblem, men rydder opp i forståelsen blant ansatte når det gjelder medarbeiderplikter og arbeidsgivers rettigheter og plikter. Avdelingen har godt innarbeidete rutiner for HMS, men i desember 2011 skjedde en ulykke hvor et kamera falt ned fra stor høyde under en studentproduksjon i flerkamera. Det var et hell at ingen mennesker ble alvorlig skadet i hendelsen. Vi avdekket gjennom dette at vi, til tross for gode rutiner, ikke har klart å få studentene til å forstå HMS inngående nok. Vi gjennomarbeider rutinene på nytt og vektlegger HMS bedre i undervisningsplaner og produksjoner. Organisasjon TVF var i 2011 berørt av alle omorganiseringsprosesser på HiL. Det har skapt mye uro, men også et engasjement for studiene ved avdelingen. Det er mye uavklart om hva som skal skje i etableringen av den nye film- og TV-skolen, og mangelfull informasjon og kommunikasjon om strategier og framdrift har vært med på å skape ekstra uro. Vi hadde et vellykket felles seminar med Filmskolen i august Det skapte engasjement og en opplevelse av fellesskap som vil bli en styrke i den nye film- og TV-skolen. Det er behov for flere slike møtepunkt i Det er satt ned en styringsgruppe (hvor undertegnede også er med) for etableringen av den nye skolen, men den har enda ikke fått på plass framdriftsplan/milepælsplan. Dette skyldes ikke motvilje mot langsiktig planlegging eller for å trenere prosessene, men ingen av partene i styringsgruppa har overordnet ansvar for framdriften og arbeidet i gruppa skjer mellom mange andre presserende oppgaver. Styringsgruppa må så raskt som mulig lage en fremdriftsplan og presentere planer for hvordan den nye skolen skal se ut, basert på visjonene og tankene om oppbyggingen i den nye skolen. Dette må først forankres i skolens ledelse, deretter i fagstabene. I den framtidige organiseringen på HIL må vi sikre overbyggingen for samarbeid mellom studiemiljøene. TVF har mange samarbeidsprosjekt innad på avdelingen. Disse må ivaretas i framtidige modeller, og mediefagene på HiL bør oppleves å høre sammen, både utad og innad, uavhengig av avdelingstilhørighet. Avdelingens administrasjon er liten og håndterer mange oppgaver med prosjekttunge studier. Samarbeid og kommunikasjon fungerer godt mellom avdelingens ledelse (dekan og 12

13 kontorsjef), teknisk ledelse og studielederne. Det er få personressurser til å håndtere utviklingsarbeid og strategier, og vi har gjennom høsten 2011 og inn i 2012 tatt grep for å bruke mindre tid på detaljarbeid i daglig drift og kunne frigjøre tid og ressurser til langsiktig planarbeid og strategier. Vi har blant annet omfordelt oppgaver i teknisk stab slik at teknisk leder ikke skal bruke særlig tid på supportoppgaver overfor studenter, vi har overført flere økonomioppgaver til studieledere og kontoransatt for å frigjøre kontorsjefen til andre oppgaver. Og vi har ansatt prosjektkoordinator for å gi fagansatte tid til å jobbe mer med undervisning og fag, og mindre på prosjektledelse. Vi på HiL er beklageligvis ikke gode på endringsledelse, og for mye av veien blir til mens vi går den, slag i slag med alle andre gjøremål. Her er det et stort forbedringspotensiale, som helst bør evalueres før den fusjonerte høgskolen og den nye film- og TV-skolen etableres. Bemanning og kompetansesituasjon Fra skoleåret 2013/14 beregner vi å ha fem årskull inne på dokumentar samtidig, og det vil være behov for flere lærekrefter. Det er også behov for å se på stillingsbrøker og eller nyansettelser i fagretningene foto og lyd. Det vil være samdriftsfordeler når vi etablerer den nye film- og TV-skolen, slik at vi kan bruke personressursene på en best mulig måte for begge skoler. Det er viktig å starte en dialog om dette så snart som mulig i På Flerkamera har det vært jobbet iherdig for å ansette TOM-lærer i 50% stilling (Technical Operation Manager). Det har vi ikke lykkes med og fortsetter rekrutteringsarbeidet i Det ble det tilsatt en fotolærer i 50% stilling, og et engasjement i prosjektkoordinering frem til 1. mai Kompetanseutvikling En av de ansatte på Dokumentar fikk opprykk til professor i En ansatt på Flerkamera tar nå sin MA-grad, mens en annen også ønsker å heve sin kompetanse med en MA. To ansatte gjennomførte kurs i høgskolepedagogikk, og to andre søker seg inn på kurset våren En i fagstaben søker seg inn på førstelektorprogrammet vinteren Det vil fortsatt være behov for mer førstekompetanse for å håndtere masterutdanningene. Rekruttering PPL ansatte en høgskolelektor i 100% fra høsten 2011, slik at det nå er to fagansatte på heltid ved studiet. I tillegg ble en lærer med hovedfokus på dokumentarfilmprodusentrollen engasjert i 50% stilling til sommeren Avdelingen engasjerte en Prosjektkoordinator med tilknytning til flerkamera. Funksjonen koordinerer prosjekter mellom studenter, fagstab og eksterne samarbeidspartnere, og har lettet arbeidsmengden betraktelig for studieleder og fagstab. Vi vil utvide arbeidsoppgavene til flere studier i

14 Likestilling og mangfold Kvinner er underrepresentert på avdelingen. Dette skyldes mer tilfeldigheter enn noe annet. Vi er oppmerksomme på utviklingen i kjønnsbalanse, men har ikke planlagt tiltak ut over at vi er oppmerksomme på kvinner når vi hyrer gjestelærere, veiledere og sensorat. Markedsføring TVF har ikke vært særlig aktiv med markedsføring. Høsten 2011 ble det laget en plan for hvordan TVF på kort tid kan få mer oppmerksomhet. En viktig prioritering her er opprydding og tydeligere profil med mer aktivitet på våre nettsider. Dette arbeidet starter opp vinteren 2012, hvor vi over noen måneder har tilført en 60% ressurs på markedsføring. Det har allerede gitt synlige resultat i form av flere medieoppslag og flere treff på nettsidene. Vi lager også en langsiktig markedsføringsplan. Tabellen under viser planlagt bemanningsøkning frem til Inntektene fra studiepoeng er forskjøvet med to år Bemanningsplan Studiets navn: Fjernsynsfag Oppsummering Sum årsverk ved begynnelsen av budsjettåret Forventet endring i budsjettåret Sum årsverk ,45 2,50 Sum årsverk ,95 0,25 Sum årsverk ,20 0,00 Sum årsverk ,20 0,00 Sum årsverk ,20 0,00 6. Økonomi TVF har et underskudd i I skrivende stund er ikke regnskapet avsluttet, men vi anslår et underskudd på 1,2 millioner. Vi hadde økonomiansvar for Film- og Fjernsynsvitenskap, KPL og Kunsthistorie ut 2011, og de er med i beregningene. Etter fratrekk av feilpostering av lønn ( kr.) og periodisering av refusjon fra PIU ( kr.) er underskuddet på ca kr. Delingen av studier og avdelinger midt i et kalenderår har vært lite hensiktsmessig, og det har ikke vært noen overordnet føring med hvordan vi skal håndtere dette på avdelingsnivå. Det vil sannsynligvis komme mange spørsmål rundt regnskap for 2011 og avregninger mellom avdelingene langt inn i Film- og Fjernsynsvitenskap har et underskudd på ca kr. 14

15 Det er ikke gjort avregninger mellom budsjettenhetene i forhold til undervisning internt på avdelingen. Ansatte på filmvitenskap har undervist og veiledet på fjernsynsfagene, mens ansatte på fjernsynsfagene har undervist på videoproduksjon. Ved intern avregning ville antageligvis underskuddet vært lavere på filmvitenskap. Ved bortfall av midler fra PIU og økte lønnskostnader vil filmvitenskap ha en utfordring i forhold til fremtidig inntjening. KPL har et lite underskudd på ca kr. Med dagens bemanning og stabil studiepoengproduksjon vil KPL kunne være i tilnærmet balanse. Kunsthistorie har et underskudd på ca kr. Det hadde med andre ord vært en fordel om studiet ikke hadde blitt nedlagt før de ansatte nådde pensjonsalder, slik at det kunne komme inntekter fra studiepoengproduksjon. Fjernsynsfagene (Dokumentarfilm, Flerkamera, PPL) har et lite overskudd hvis en ser bort fra interne avregninger knyttet til undervisning internt på avdelingen. Avdelingen har dårlig økonomi med for mye midler bundet opp i lønnskostnader, og ikke handlingsrom til å drive utviklingsarbeid. Vi ser på flere grep for å tjene mer, bruke mindre uten at det går ut over læringsutbytte. Mer sambruk av interne ressurser, bedre koordinerte og tilrettelagte undervisningsplaner og ekstern finansiering vil være veldig viktig for avdelingen i årene framover. Utfordringer For å kunne ha fem produserende kull, må vi anskaffe mer teknisk utstyr. Dette må det lages en grundig plan på. Flerkamerastudiets egen produksjonsbuss (OB-buss) er gammel og nedslitt. Den har vært ute av drift i lengre perioder pga. service, med kostnader på nær kr. bare i Det ville vært mulig å kjøpe ny brukt bil for den prisen, men når vi vet at ombyggingskostnaden for å lage en produksjonsbuss vil komme på ca kr. blir likevel terskelen for høy til å gå til nyinnkjøp. OB-bussen er svært sentral i studiet både i form av at vi ikke har studiokapasitet til å klare oss uten, men også av pedagogiske grunner. TV produksjon med mobilt utstyr er en mye brukt produksjonsform i bransjen, og det er viktig at studentene får en god innføring i dette. Den nye film- og TV-skolen har også store økonomiske behov: Den kunstfaglige masteren Filmskolen har fått godkjent, og som vil være et utdannelsesvei også for våre studenter. For å oppnå hensiktsmessig samlokalisering trenger vi et nytt felles bygg. I eksisterende bygningsmasse finnes ingen lokaliteter som kan huse oss alle sammen, og en fragmentert plassering av skolens stab og studenter vil ikke skape de synergier, samarbeid og sambruk av ressurser som vi behøver for å ivareta vårt samfunnsoppdrag som landets fremste film- og TV-utdannelse. 15