KVALITETSRAPPORT FOR TVF 2012 Avdeling for TV-fag
|
|
- Ingunn Knutsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 KVALITETSRAPPORT FOR TVF 2012 Avdeling for TV-fag Opptak 2012: Bachelor Dokumentarfilmproduksjon 12 Bachelor Flerkameraproduksjon 16 Bachelor Produksjons- og prosjektledelse 10 Master Fjernsynsproduksjon dokumentarfilm 6 Årsstudium Filmusikkomposisjon 6 (30 stp.) 1. Kommentarer og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter. Studiene på TVF har god samfunnskontakt, med bransjerepresentanter i avdelingsstyret, og et utstrakt samarbeid med bransje og ulike aktører i en rekke produksjoner. Studentene er veldig attraktive i arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Studiene er bærekraftige, med god gjennomføring på BA, opp mot 100 %. På masterstudiet er gjennomstrømmingen lavere, og særlig flerkamerastudentene prioriterer arbeidslivet framfor å fullføre sin skriftlige eksamen på 15 stp. Dette handler om stort produksjonspress og etterspørsel etter arbeidskraft i TV-bransjen, og ikke kvalitet i studiet. Og gjennomføringen er større enn snittet for masterstudier ved HiL. Det er økt internasjonalt fokus i studiene var et viktig skille for TVF, med endring i studieprogram; fra fjernsynsregi og fjernsynsteknikk, til de separate studieløpene Dokumentarfilmproduksjon og Flerkameraproduksjon. Dette har hevet studentenes kompetanse i de to ulike produksjonsområdene, og kvaliteten i studentproduksjonene er blitt atskillig høyere. På PPL-studiet øker søknadstallene med 11% totalt, og hele 50% økning i førsteprioritetssøkere. Men vi har en nedadgående tendens i søkertall på de andre studiene. For Dokumentar er antall førsteprioritetssøkere halvert på fem år. På Flerkamera er det en nedgang på 44%. Nedgangen kan skyldes den økte konkurransen fra andre skoler, og ligner tendenser i medieutdannelser i hele Norden. Men nedgangen kan også være en indikasjon på at studiene har fått for smal innretning, og at de som ønsker en mer generell TV-utdannelse søker andre skoler. Vi har ikke hatt opptak til master på to år på grunn av viktig revisjonsarbeid. Høsten 2012 tok vi opp seks studenter på fordypning Dokumentar med en delvis innretning mot ny master, med mer individualitet. Masterstudiene krever stor grad av selvstendighet, og dette er en stor utfordring for studentene. Vi må tydeliggjøre bedre hva som forventes i en master, og ferdigstille revisjonen for å få på plass den masteren vi ønsker, og TV-bransjen trenger. Medieverden er i stor forandring, og ny teknologi, nye produksjonsmetoder i flerdelt distribusjon, og økt globalisering, gir behov for ny kompetanse og større internasjonale perspektiv. TVF vil i årene framover prioritere utviklingsarbeid som styrker avdelingens studieportefølje. Årsenhet i Filmusikk-komposisjon ble opprettet høsten 2012, og er det første studiet i sitt slag i Norge. Det var flere godt kvalifiserte søkere enn det var plass til på studiet, og det forventes bra søkning til høstens opptak.
2 Avdelingen hadde stor studiepoengproduksjon i 2011, men på grunn av at vi ikke har hatt opptak til MA på to år, vil økonomien bli vesentlig redusert i 2014 og -15. Det gjør det ekstra viktig å utvide studietilbudet og ta opp flere studenter i de neste årene. Utviklingsog planarbeidet må skje i nær sammenheng med evalueringer, og dialog med studenter og bransje. Studiekvalitet har stort fokus ved avdelingen. NØKKELTALL 2012: Bachelor i fjernsynsregi/dokumentarfilmproduksjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 95,9 97,6 100/88,2 100/104,1 97,5 96,5 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 2,4 0/11,8 0/0 0 0 Opptatte studenter Registrerte studenter Bachelor i fjernsynsteknikk/flerkameraproduksjon Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) / /97,7 100/98,6 98,9 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 0 0/0 0/0 0 0 Opptatte studenter Registrerte studenter BA i Produksjons- og prosjektledelse Søkertall totalt Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) ,8 95, ,2 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 12, Opptatte studenter Registrerte studenter Master i fjernsynsproduksjon Ikke Søkertall totalt opptak 15 Søkertall førsteprioritetssøkere Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan (i %) 92,3 91,5 73,6 84,5 66,1 Fullførte studieprogram (faktiske tall) Strykprosent 0 4,8 1 0,9 0 0 Opptatte studenter Registrerte studenter
3 2. Vurdering av evalueringspraksis på studiene Kort redegjørelse for evalueringsrutinene på de ulike studiene Alle studiene har løpende tilbakemeldinger og tett kontakt og dialog med studentene fra dag til dag, der uklarheter og problemer ordnes opp i fortløpende. Evalueringene blir grundig behandlet og tiltak drøftes fortløpende. Evalueringsrutinene består av en kombinasjon av den alminnelige undersøkelsen i Fronter og egne klassemøter. Der diskuterer vi undervisning, planer og evalueringer. Disse møtene gir gode tilbakemeldinger på hvordan situasjonen på studiet oppleves, og vi får konkrete forslag på hvordan enkelte ting kan forbedres. Dette er verdifulle tilbakemeldinger. SU-møtene er viktige møtepunkt, nedfelt i undervisningsplanen. Vi har to felles SU-møter for hele avdelingen hvert semester. Disse følges opp med studievise SU-møter. Studentene får tilbake-meldinger på emneundersøkelsene som fast post i SU-møtene. På PPL-studiets klassemøter, opp til fire møter per måned, evalueres status på hvert prosjekt i plenum. Etter ønske fra studentene gjør vi også en vurdering av gjennomført undervisning på disse møtene, og går gjennom kommende undervisning. Hovedpunktene fra klassemøtene blir tatt med til SU-møtene. Emneevaluering følger samme arbeidsflyt, og ønsker om endringer og tillegg i undervisningopplegget blir tatt med inn i planlegging av neste semester. F.o.m. våren 2013 skal det, etter ønske fra studentene, i tillegg gjennomføre anonyme spørreundersøkelser på alle emner midt i semesteret, lik den som gjennomføres ved slutten av semesteret for flerkamera. På Dokumentarfilmstudiet ble det i 2012 gjennomført en studiekvalitetsundersøkelse av sentraladministrasjonen. Over 90 prosent av studentene ville anbefalt studiet til en venn. På det samlingsbaserte studiet i Filmusikkomposisjon har det vært evalueringer i klassemøter. Noen forbedringer har vært gjort fortløpende, mens andre krever større strukturelle forandringer, som vil bli gjort fra høsten Vurdering av om evalueringsrutinene er tilfredsstillende. Evalueringspraksisen oppleves som god, men vi jobber videre for å systematisere bedre arbeidet vi gjør. PPL-studiet har den mest grundige evalueringsformen, og vi vil se nærmere på hvordan deres metoder kan anvendes i de andre studiene, på en slik måte at studenten blir godt ivaretatt til studienes beste, uten at det krever for mye ressurser. For PPLs del har evalueringsformen blitt en del av undervisningen, for å lære å gjøre evalueringer i profesjonelle prosjekt. Vi vil også se nærmere på hvordan vi kan systematisere og formalisere klassemøtene bedre i alle studier. Det skrives referater fra klassemøter og SU-møter. Vi kan bli bedre på å samle den skriftlige dokumentasjonen på ett sted. I dag legges referatene i Google Docs og Fronter, men vi må organisere tilbakemeldingene bedre i Vi har fokusert mye på bedre internkommunikasjon, men den kan fortsatt bli bedre. Vi opplever å mangle egnede plattformer å kommunisere på. Fronter er ikke godt egnet for våre typer studier, og brukes mest til avvikling av eksamen. Bidrar evalueringsrutinene til arbeidet med utvikling av utdanningstilbudet? Evalueringsrutinene bidrar i høy grad til utviklingen av studiene. Dette er en kontinuerlig prosess, som vi er meget opptatt av.
4 3. Vurdering av kvalitetsarbeidet i studieutvalgene Hvordan har kvalitetsarbeidet i de ulike studieutvalgene fungert? Kvalitetsarbeidet er fast punkt på møteagendaen. Selv om vi planlegger og datofester møtene lang tid i forveien, er det vanskelig å finne tidspunkt for SU-møte som passer for alle klasser, ettersom flere klasser er ute i opptak eller praksis. Vi ser det er påkrevd å følge opp ekstra tett med de studievise SU-møtene i etterkant av fellesmøtene. På PPLs egne SU-møter skrives referatet mens møtet foregår. Dette vises på videokanon, slik at alle kan komme med innspill til referatet underveis. Ved møtets slutt legges referatet tilgjengelig for alle studenter samt sendes direkte til LiST, samt avdelingas administrasjon. Fra studieleders ståsted oppfattes studentenes bidrag til dette kvalitetsarbeidet som viktig og godt. Etter SU-møtet blir tilbakemeldingene systematisert og referert. Referat blir etter bearbeiding også sendt ut til de ansatte slik at det blir bedre informasjonsflyt mellom studenter og ansatte. Har kvalitetsarbeidet ført til utvikling av studiekvaliteten, og eventuelt på hvilken måte? Studentenes tilbakemeldinger har i stor grad påvirket valgene av gjesteforelesere, produksjoner, teknisk utstyr og vurderingsformer ved eksamen. Forslagene til forbedringer i undervisningsopplegg er svært viktig for studielederne. Vi gjør små og store endringer der det er påkrevd, og som oftest gjøres det fortløpende korrigeringer. Større, strukturelle endringer gjøres i sammenheng med planleggingsmøter, fagmøter og fagseminar. Studentene opplever å bli hørt og sett, og vi er i tett dialog med dem, også om forslag og ønsker vi ikke tar hensyn til. Vi opplever at studentgruppen er veldig annerledes enn den var for noen år siden, og vi bruker mye tid på å omgjøre dem fra elever til selvstendige studenter, med ansvar for egen læring. I kvalitetsarbeidet kan vi også merke en annen kravmentalitet, og det kan være en utfordring å få enkelte studenter til å forstå at de ikke er kunder i en butikk, men at studiene formes gjennom deres deltakelse og medvirkning i en dynamisk kombinasjon av læringsutbytte og rammer vi har definert som skole. Hvordan har de studenttillitsvalgtes bidrag i kvalitetsarbeidet vært? Studenttillitsvalgte har stort sett representert klassens syn på en god måte, men det har vært varierende tilstedeværelse på SU-møtene. Det viser seg ofte at tillitsvalgte ikke får med seg at det er møte, til tross for møteinnkalling via e-post og undervisningsplan. Det er variabelt hvor mye energi og interesse studentene legger i å være tillitsvalgt, og opplæringen og oppfølgingen av dem er viktig for å ivareta og styrke de formelle evaluerings- og kvalitetsrutinene våre. Dette kan vi bli enda bedre på, gjerne sammen med studieadministrasjonen og LiST. 4. Vurdering av kvalitetsarbeid på avdelingsnivå En kort redegjørelse for avdelingsstyrets behandling av relevante saker gjennom året. Avdelingsstyret har behandlet mange relevante saker gjennom året. Blant annet har studieutvikling og portefølje vært gjennomgående diskutert, og hvor styret har vært opptatt av studienes relevans i en bransje i stor teknologisk endring.
5 Avdelingsstyret har også diskutert studiekvalitet og ambisjoner i forhold til læringsutbytte, progresjon i studiene, forholdet mellom BA og MA, og innretning på MA. Dette følges blant annet opp i den ferdige revisjonen av Master. Det har ikke vært meldt inn formelle avvik til avdelingsstyret. En nærmere redegjørelse for avviksmeldinger, avviksbehandling og forbedringsarbeid spesielt og læringsmiljøet generelt. Våre studier er basert på prosjektstyrte, praktisk produksjonsarbeid. Avvik meldes og håndteres på flere ulike måter, først gjerne til emneansvarlig eller studieleder, som informerer dekan og relevant stab. Vi diskuterer avvik på studieledermøtene og fagmøter, og følger opp saker til de kan løses. I og med vi er prosjekttunge studier, skjer det ofte uforutsette ting knyttet til produksjoner. Disse håndterer vi så raskt som mulig, enten i problemløsning underveis, eller gjennom evalueringer og forbedringer i etterkant. Dette gjør at vi bruker mye ressurser på drift og driftsoppgaver. I kjølvannet av et uhell med et usikret kamera i en produksjon vinteren 2011, har vi hatt et større fokus på, og oppfølging av HMS. Dette har også studentene, særlig klassen som var involvert i uhellet, engasjert seg i. Vi ser at HMS-arbeidet krever tettere oppfølging, og jobber videre med bedre løsninger for dette i På Dokumentarstudiet har mangelfulle oppdateringer i undervisningsplan vært et stort problem for studentene. Årsaken til problemet har vært mangelfull koordinering over tid, mange deltidsstillinger, samt svikt i kommunikasjon i fravær av studieleder (permisjon). Det har ført til at gjestelærere har uteblitt og undervisning har blitt flyttet uten varsel. Dette er en meget beklagelig svikt som vi har ryddet i. Arbeidet med undervisningsplan har fått et stort fokus i 2012, med mål om maksimal forutsigbarhet og økt tverrfaglighet. Vi har innført flere felles fagseminar for å utarbeide og koordinere prosjekt og undervisning. Det gir i tillegg bedre oversikt over ressursene på avdelingen, og bedre kommunikasjon mellom fagansatte. Vi har også startet en grundig gjennomgang av administreringen av prosjektene, for å ha bedre prosess- og prosjektstyring. Dette vil skape enda mer ryddighet i studiene. Studieplanene fungerer bra, og er gjenstand for kontinuerlig evaluering og revisjon. Det samme gjelder for emneplaner. I og med at det fra høsten 2011var en ny tredje klasse på bachelornivå ble det utviklet nye studieplaner for det nye kullet. Disse studieplanene ser ut til å fungere godt i studieåret 2012/2013. Vi har et stort fokus på læringsmiljøet, trivsel og klassemiljø. Studienes egenart krever tett kontakt mellom ansatte og studenter, veiledning i produksjon og virke. Det er ressurskrevende, og er fundamentert i en pedagogikk som skiller seg fundamentalt fra klassisk akademisk auditorieundervisning. 5. Redegjørelse for og vurdering av gjennomførte og planlagte tiltak for å utvikle kvaliteten på studieprogrammene Oversikt over gjennomførte tiltak i inneværende studieår og resultatene av disse. Detaljere emnebeskrivelsene, mer tverrfaglig undervisning
6 Vi er i gang med arbeidet med å detaljere emnebeskrivelsene, og brekke ned elementene for å lage mer oversikt og gi bedre mulighet for undervisning på tvers. Også et tiltak for å øke tverrfaglighet, flere møtepunkt mellom studentene på tvers, utnytte ressursene bedre Fagseminarene fornyer også pedagogiske diskusjoner, og skaper en større bevissthet blant de ansatte for hva vi faktisk gjør ved avdelingen. Teknikkundervisning flerkamera Studentene på flerkamerateknikk etterlyser mer undervisning i teknikk (for sine fagfunksjoner) og generell TV-teknikk. Vi har vært klar over denne mangelen i noen år, og er enige med studentene. Vi har gjort gjentatte forsøk på tilsetting de siste to-tre årene, men kvalifisert rekruttering har vist seg å være vanskelig. Vi ser omsider ut til å klare å bemanne ledig stilling fra semesterstart Kommunikasjonsformer Filmusikkomposisjon Filmkomp er et delstiddstudium, med samlinger to dager månedlig. Dette byr på utfordringer når det gjelder kommunikasjon, som løses ved opp og nedlastning av filmer, lydfiler bruk av Skype og andre kommunikasjonsmidler. Dette fungere bra, men allikevel gir det å møte folk direkte en annen nærhet enn digital kommunikasjon. Vi vil se nærmere på hvordan samlingene kan gjennomføres enda bedre. Opptak MA Dokumentarfilm Vi gjorde et opptak på delvis revidert master, med mer individuell innretning og fokus på regi og dramaturgi. Dette har vist seg hensiktsmessig, men opplegget krever at studentene arbeider meget selvstendig. Ingen av studentene kommer fra vår egen BA. Studentene har derfor naturlig nok ulike oppfattelser av studiekvaliteten. Vi har ikke tatt god nok høyde for deres ulike bakgrunner, og ser at grunnopplæringen krever ekstra ressurser. Det viser sårbarheten i studiet, og tydeliggjør at det er behov for adskillig mer ressurser inn i MA enn det vi har per i dag. Rolleavklaring i samarbeidsprosjekt PPL-studentene i Studentene ved PPL er svært godt fornøyde med studiet, men opplever de er involvert i for mange prosjekt, og at det går på bekostning av de prosjektene de ikke kan være med i. Dette har det også kommet tilbakemeldinger på fra Dokumentarstudiet, som ønsker bedre samarbeid med PPL. Vi arbeider derfor med strukturelle endringer i planene. Vi må tydeliggjøre mer rolleavklaring mellom de ulike fagfunksjonene, og progresjonen i PPLstudiet i praksis. Planlagte tiltak innenfor gjeldende ressursrammen for neste studieår. Sikre kvalitet i BA Dokumentar Omlegging av lydspesialiseringene til bredere lydkompetanse på tvers Forbedre/tydeliggjøre arbeidskrav Strukturere UV-planene videre Tydeliggjøre progresjon og roller for PPL-studentene Tydeliggjøre prosjektstyring og oppgaverammer Styrke teknikkundervisningen Forbedre rutiner for internkommunikasjon Øke dager med samlinger for Filmmusikkomposisjon Utvikle studietilbud i henhold til handlingsplan
7 Eventuelle forslag til strategiske grep og mer omfattende tiltak for å forbedre/utvikle studieprogrammene. Dokumentarstudiet er i hovedsak bemannet med deltidsstillinger som sjelden er samtidig på plass ved studiene. Det er problematisk for kontinuitet og oppfølging av studenter, utviklingsarbeidet, og ikke minst for kvaliteten ved studiene. Studentene opplever at det er vanskelig å få kontakt med enkelte av faglærerne, og studenter på PPL-studiet kjenner at de får et stort ansvar for det faglige utbyttet på de andre linjene. Vi har ikke ressurser til å øke bemanningen, og må utnytte dagens ressurser på en bedre måte, se på muligheter for å frigjøre ressurser og utarbeide mer tverrfaglig undervisning. Det er stort behov for å styrke foto- og klippeundervisningen. Ressursbehovene må vurderes opp mot langsiktig bemanningsplan og omgjøring av gjestelærerressurser. Det er viktig at vi utarbeider ferdig vår nye MA, med revisjonskomiteens anbefalinger fra Den må basere seg på robuste, solide BA-studier, noe som krever at vi fokuserer enda mer på studiekvalitet og læringsutbytte på BA-nivå i utviklingsarbeidet videre. I dette er det også viktig å utvikle flere studietilbud i en bredere studieportefølje. Eksempelvis intensiverer vi aktiviteter og tilbud mot Ungdoms-OL Disse må være av varig verdi, og vi planlegger eks. studietilbud innen sportsformidling. I det lange løp vil vi også tilrettelegge mer for EVU. Tilrettelegge for fleksible læringsverktøy. Vi må øke vårt internasjonale fokus. Vi utvikler eksempelvis et nettverk med likesinnede nordiske utdanningssteder med mål i å utvikle nordisk master og samarbeid på BA-nivå. Det foregår også utstrakt nettverksarbeid på Filmusikkomposisjon, både mot USA og europeiske institusjoner. Øke samarbeid med andre skoler, eks. Høgskolen i Gjøvik og deres medieutdannelser. Det er også ønskelig med flere faglige samarbeid med Filmskolen, der det er hensiktsmessig, eksempelvis innen lyd, foto, prosjektledelse-produsentutdanningen, eller om Filmusikkomposisjon. Der kan et samarbeid tilføre både filmskolens studenter og komposisjonsstudentene erfaringer og muligheter til å knytte varige kontakter. I dag får studentene på Filmkomp dessverre kun jobbet med studentfilmer innen dokumentargenren. Det er behov for å endre rutinene for internfakturering. Våre studier har lange tradisjoner for samarbeid med eksempelvis Film- og Fjernsynsvitenskap, og opplever det dagens budsjettmodell/faktureringssystem som et stort hinder for å opprettholde dette. Det er meget problematisk for høgskolens profilering på film og TV. Utvikle identitet Den norske TV-skolen.
Studiekvalitetsrapport HIS 2009 Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10
Avdeling for Humaniora, idrett og samfunnsvitenskap, HIS Faculty of humanities, sport and social sciences Vedtas av avdelingsstyret ved HIS 27.04.10 Versjon av 13.04.10 Innhold side Mal for dekans rapport
DetaljerKvalitetsrapport 2009
Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle
DetaljerKvalitetsrapport for TVF, 2010
Dekanene skal årlig utarbeide en kvalitetsrapport, som tar utgangspunkt i studieledernes rapporter og nøkkeltallsrapporter. Rapporten skal sammenfatte og kommentere sentrale forhold i disse, gi vurderinger
DetaljerRapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget
Rapport fra dekan TVF til Studieutvalget og Læringsmiljøutvalget Undervisningskvalitet, studieprogramkvalitet og læringsmiljø ved avdelingen våren 2008 Rapporten er skrevet på basis av mottatte rapporter
DetaljerProsessbeskrivelse: Emneevaluering Prosesseier: Anette Christensen Dato: , , , ,
Prosessbeskrivelse: Emneevaluering Prosesseier: Anette Christensen Dato: 17.09.13, 01.05.14, 05.12.14, 9.06.16, 25.11.16 Klippet fra strategisk plan: «Undervisning, veiledning og vurdering: Undervisningen
DetaljerKvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013
Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2012 15. mars 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter
DetaljerKvalitetsrapport TVF 2014
Kvalitetsrapport TVF 2014 Avdelingens årlige kvalitetsrapport tar utgangspunkt i undervisningsleders rapport. Rapporten sammenfatter og kommenterer sentrale forhold og gir vurderinger og anbefalinger om
DetaljerStudieplan 2004/2005
Studieplan 2004/2005 210392 Bachelor i fjernsynsregi (kull 2004/2007) Utdanningen sikter mot studenter som vil kvalifisere seg for programskaping for fjernsyn. Utdanningen i fjernsynsregi kvalifiserer
DetaljerAvdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende. Kvalitetssystem. Høsten 2007
Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Rapport vedrørende Kvalitetssystem Høsten 2007 Versjon 30.06.2008 1.0 Undervisningskvalitet og studieprogramkvalitet 1.1 Studiekvalitet Avdelingsledelsen, på et overordnet
DetaljerStudieplan 2005/2006
Studieplan 2005/2006 210392 Bachelor i fjernsynsregi (kull 2005-08) Utdanningen sikter mot studenter som vil kvalifisere seg for programskaping for fjernsyn. Studentene skal i løpet av studietiden oppnå
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 210534 Bachelor i produksjons- og prosjektledelse (2011-2014) Studiestart 16.08.2011 Utenlandsopphold Deler av studiet kan tas ved en annen utdanningsinstitusjon etter avtale med linjeleder.
DetaljerStudieprogramundersøkelsen 2014
1 Studieprogramundersøkelsen 2014 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. Alle studentene på studiene blir oppfordret til å
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN
Høgskolen i Sørøst-Norge Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN 2017-2021 A B Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved HSN HSN er en stor utdanningsinstitusjon
DetaljerOppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015
1 Oppsummering fra Studieprogramundersøkelsen 2015 Alle studier skal i henhold til høgskolens kvalitetssystem være gjenstand for studentevaluering ca. hvert tredje år. HiL har gjennomført denne type undersøkelse
DetaljerStudiekvalitetsrapport for studieåret 2011 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap
Studiekvalitetsrapport for studieåret 2011 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Godkjent i avdelingsstyremøte 27. mars 2012. Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens
DetaljerEndringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg):
STUDIEKVALITETSRAPPORT 2010 - UTVIKLINGSSTUDIER 1 inntakskvalitet a) Endringer i søkertall (førsteprioritetssøkere i parentes altså de som har programmet som førstevalg): 2009: 1619 (143) 2010: 1518 (152)
DetaljerMiscellaneous. Referat fra forrige møte: Ingen kommentarer til referat fra forrige møte.
MS Office Library Main Document Subject: Referat fra studienemndas møte 14. mars 2012 Category: Miscellaneous Arve Thorsberg 23.03.2012 08:05 Referat fra studienemndsmøte 14. mars 2012 (kl 09.00-11.30,
DetaljerOverordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten
Overordnete prinsipper for sikring og utvikling av kvalitet i utdanningsvirksomheten Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten Høgskolen i Lillehammer 1 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline
DetaljerRetningslinjer for sikring og utvikling av studienes og læringsmiljøets kvalitet
Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 1.0 Micheline Egge Grung 10.06. 2008 Grunnlagsdokument vedtatt av høgskolestyret 1.1 Micheline Egge Grung, Arve Thorsberg og Kjell Magne Enget 13.11.2008 Grunnlagsdokument
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 210534 Bachelor i produksjons- og prosjektledelse (2013-2016) Emnebeskrivelsene er under revisjon og at det vil komme mer utfyllende tekst som viser progresjon og læringsutbytte. Studiestart
DetaljerProsjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer
Prosjektskisse (per 14. okt. 2008) Prosjektets navn: Pilotprosjekt for innføring av programsensor ved Høgskolen i Lillehammer Oppdragsgiver: Høgskolestyret styresak xx/08 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn
DetaljerÅrets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem.
Studiekvalitetsrapport for studieåret 2010/11 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport jf. høgskolens kvalitetssystem. Følgende dokumentasjon
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell
DetaljerUtdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år
Studieplan 2. år 2019 versjon 1 04.04.18 STUDIEPLAN Utdanning for kontorfaglig ansatte i kommunale helse- og sosialfaglige tjenester for barn, unge og deres familier 2.år Regionsenter for barn og unges
DetaljerAvdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Studiekvalitetsrapport 2012 Versjon 22. mars 2013
Avdeling for Samfunnsvitenskap (ASV) Studiekvalitetsrapport 2012 Versjon 22. mars 2013 1. Kommentarer til og vurderinger av viktige utviklingstrekk og trender i avdelingens og studienes nøkkeltallsrapporter.
DetaljerSU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:
SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir
DetaljerHøgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning
Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold
DetaljerKvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2013
Kvalitetsrapport fra Den norske filmskolen for året 2013 1. Nøkkeltall DNF tar inn 42 studenter hvert andre år, fordelt med 6 studenter på 7 linjer. Siden starten i 1997 har alle studenter med ett unntak
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerMøtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:
Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering
DetaljerNord universitet - Kvalitetssystem for utdanning
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 210534 Bachelor i produksjons- og prosjektledelse (2012-2015) Emnebeskrivelsene er under revisjon og at det vil komme mer utfyllende tekst som viser progresjon og læringsutbytte. Studiestart
DetaljerÅrsrapport for studiekvalitet 2011 2012
Årsrapport for studiekvalitet 2011 2012 Til høgskolestyrets møte 12. juni 2012 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 16.4.2012 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben
DetaljerRETNINGSLINJER FOR EVALUERING
RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert
DetaljerÅrsrapport for studiekvalitet 2014 2015
Årsrapport for studiekvalitet 2014 2015 til høgskolestyrets møte 11.06.2015 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 20.04.2015 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 21.05.2015 1. utkast
DetaljerDekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap
Dekanens studiekvalitetsrapport for kalenderåret 2014 Behandlet i avdelingens ledermøte 21. april og i avdelingsstyremøte 27. april 2015. Avdelingsstyrets kommentarer i protokollen legges ved rapporten.
DetaljerPolitisk dokument Studiekvalitet
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet
DetaljerStudieplan 2006/2007
Studieplan 2006/2007 210264 Bachelor i fjernsynsteknikk (kull 2006-09) Etter avsluttet utdanning skal fjernsynsteknikerne kunne utføre alle grunnleggende tekniske oppgaver ved en- og flerkameraproduksjoner
DetaljerTabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling
Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,
DetaljerNOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.
NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet
DetaljerProsjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15
Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1585 Høgskolepedagogikk (internt kurstilbud) Kvalitetsreformen krever nye arbeidsformer, evalueringsformer, prosjekt og problembasert læringsfokus i høgskolen. Nye læringsformer og
DetaljerAvdeling for Helse og sosialfag. Rapport vedrørende. Studiekvalitet og læringsmiljø
Avdeling for Helse og sosialfag Rapport vedrørende Studiekvalitet og læringsmiljø Våren 2008 Versjon 30.06.2008 1.0 Innledning Denne rapporten bygger på Studiekvalitetsundersøkelsen ved HiL og tilsvarende
DetaljerFaglig ledelse av studieprogram ved UiA. NOKUT-konferanse 30. januar 2019 Studieprogramleder Paul R. Svennevig og studiedirektør Greta Hilding
Faglig ledelse av studieprogram ved UiA NOKUT-konferanse 30. januar 2019 Studieprogramleder Paul R. Svennevig og studiedirektør Greta Hilding UiAs strategi læring og utdanning for framtiden To tiltak:
DetaljerRAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010
VEDLEGG 3 Høgskolen i Telemark RAPPORTERING FOR 2013 BARNEHAGELÆRERUTDANNING NOKUT-EVALUERING AV FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN I 2010 STATUS FOR OPPFØLGINGSTILTAK FOR FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLE I
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerStudentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole
Studentenes kvalitetsmelding om studiene ved Norges idrettshøgskole Studiekvalitet ved Norges idrettshøgskole Dette er studentene ved Norges idrettshøgskole sitt svar på kvalitetsmeldingen i høyere utdanning.
DetaljerMål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke
DetaljerStudiekvalitetsrapport Handelshøgskolen. Studieåret 2016/2017
Studiekvalitetsrapport Handelshøgskolen Studieåret 2016/2017 59 1. Resultat fra Studiebarometeret NOKUT har sagt at dersom et studieprogram har lavere score enn 3,25 poeng, er det et signal om dårlig kvalitet.
DetaljerFaglig ledelse av studieprogram ved UiA. NOKUT-konferanse 5. November 2018 Studieprogramleder Paul R. Svennevig og studiedirektør Greta Hilding
Faglig ledelse av studieprogram ved UiA NOKUT-konferanse 5. November 2018 Studieprogramleder Paul R. Svennevig og studiedirektør Greta Hilding UiAs strategi læring og utdanning for framtiden To tiltak:
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 3016 Master i fjernsynsproduksjon - dokumentar (kull 2012-2014) Faglig innhold Masterstudiet i fjernsynsproduksjon skal utvikle studentenes evner til å produsere fjernsynsproduksjoner
DetaljerPROGRAMGJENNOMGANG Psykologisk institutt
PROGRAMGJENNOMGANG 2016 Psykologisk institutt Programmer Årsenheten i psykologi Bachelorprogrammet i psykologi Masterprogrammet i psykologi Profesjonsprogrammet i psykologi 1. Evalueringsmateriale fra
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet 1 for trinn
Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er inndelt i to emner på 15 studiepoeng hver. Det vil bli lagt vekt
DetaljerInstituttrapport for studieåret
Instituttrapport for studieåret 2014-2015 Instituttets navn: Institutt for Produktdesign Instituttrapporten baserer seg på følgende programrapporter (studieprogrammenes navn): BAPD og MAPD Emneevalueringene
DetaljerStudieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere
Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang
DetaljerAvdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for 2012.
Avdeling for pedagogikk og sosialfag (APS). Dekans studiekvalitetsrapport for 2012. Rapporten omfatter følgende studier ved APS: BA Barnevern BA Vernepleie + DEVU (Vernepleie deltid) BA Sosialt arbeid
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerVeileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Beskrivelse av studiet Veileder-
DetaljerProgramgjennomgang Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
Programgjennomgang 2018 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Instituttets programmer: Kultur og kommunikasjon Organisasjon, ledelse og arbeid Samfunnsgeografi Sosiologi Utviklingsstudier 1 Innholdsfortegnelse
DetaljerStudieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø
DetaljerNavn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet
DetaljerNTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS
DetaljerÅrsrapport for studiekvalitet 2012 2013
Årsrapport for studiekvalitet 2012 2013 Til høgskolestyrets møte 28. mai 2013 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 22.3.2013 Oppstart 0.2 Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget 1.0 Iben
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Dugnad og arrangementsledelse Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 4 måneder og har et omfang på 5 studiepoeng på grunnleggende nivå. Bakgrunn for
DetaljerHelse, miljø og sikkerhet
Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007
UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Den norske Filmskolen (DNF) Studiestart 14.08.2003 Faglig innhold/læringsutbytte Skolens pedagogiske grunntanke er at det å skape film er en kollektiv prosess. Derfor blir stor vekt
DetaljerÅrsrapport for kvalitetsarbeid
Årsrapport for kvalitetsarbeid 2008 2009 Til høgskolestyrets møte 16. juni 2009 Versjonsnr. Forfatter Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 15.5.2009 Første utkast 0.2 Iben Kardel, Arve Thorsberg og Kjell
Detaljer1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår:
4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:
DetaljerOpptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller
SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til
DetaljerRetning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU
SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget
Detaljer1 På grunnlag av tilbakemeldinger fra studenter, ansatte og eksterne sensorer er følgende forbedringstiltak gjennomført siste studieår
4.5.5 Studiekvalitet og læringsmiljø/rapportering Instituttets årsrapport om studiekvalitet og læringsmiljø Type: Formular til resultatdok ID: D00066 Versjon: 3.09 Gyldig: 07.12.2010-07.12.2012 Ansvarlig:
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerStudieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling
Norsk barnebokinstitutt Studieplan for Forfatterutdanningen ved Norsk barnebokinstitutt. Utdanning i skrivekunst og litteraturformidling 60 studiepoeng Vedtatt av styret 20. mai 2009, revidert av styret
DetaljerStrategisk plan UTKAST
Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerÅrsrapport for studiekvalitet
Årsrapport for studiekvalitet 2009 2010 Til høgskolestyrets møte 15. juni 2010 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Kjell Magne Enget 14.4.2010 Oppstart 0.2 Kjell Magne Enget 20.5.2010 1. hele utkast
DetaljerProgramgjennomgang for 2018
Programgjennomgang for 2018 Bachelorprogrammet i sosialantropologi Masterprogrammet i sosialantropologi Sosialantropologisk institutt 1 Innholdsfortegnelse 1. Evalueringsmateriale fra siste år...3 2. Programmets
DetaljerÅrsrapport for studiekvalitet 2013 2014
Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Til høgskolestyrets møte 28.10.2014 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 22.6.2014 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 12.07.2014 1. utkast
Detaljerdmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer
dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng
DetaljerStudiekvalitetsrapport for studieåret 2012 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap
Studiekvalitetsrapport for studieåret 2012 Avdeling for økonomi- og organisasjonsvitenskap Godkjent av Avdelingsstyret ØKORG i møtet 19.mars 2013. Innledning Årets rapport følger mal for dekans årsrapport
DetaljerTidsplan InterAct mai 2015 august 2017
Tidsplan InterAct mai 2015 august 2017 Denne tidsplanen beskriver hovedtrekkene i hva som må gjøres i de ulike fasene frem til oppstart av de nye studieprogrammene starter høsten 2017. De store linjene
DetaljerStrategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer
Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk
DetaljerHandlingsplaner Avdeling for fagskolestudier
Handlingsplaner 2018 H A N D L I N G S P L A N E R 63 Handlingsplan 2017 Kvalitetsrapport 2017 Fagskolen Kristiania Handlingsplan 2017 63 STYRINGSKVALITET Periodiske programevalueringer Helhetlig evaluering
DetaljerStrategisk plan 2014-2017
Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre
DetaljerMaster i spesialpedagogikk
STUDIEPLAN Master i spesialpedagogikk 120 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved ILP 15. desember 2018. Gyldig fra og med oppstart høst 2019 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerKompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for trinn, 30 stp
NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp Regning som grunnleggende ferdighet for 5.-10. trinn, 30 stp, er et videreutdanningstilbud for lærere som er
DetaljerSTUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
Detaljer