På jobb bak murene KONTAKT. Ullersmo fengsel. Hans Petter Graver om nytt jusstudie. Jussformidlingen i Bergen. Tolk vil kurse jurister

Transkript

1 JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Hans Petter Graver om nytt jusstudie Jussformidlingen i Bergen Møt ny leder av dansk høyesterett Tolk vil kurse jurister Ullersmo fengsel På jobb bak murene

2 Aktuelle bøker! O. J. Pedersen, P. Sandvik, H. Skaaraas, S. Ness og A. Os Plan- og bygningsrett, 2 utgave Del 1: Planlegging og ekspropriasjon Plan- og bygningsrett gir en grundig og praktisk gjennomgang av reglene i den nye plan- og bygningsloven. Boken vil være et uunnværlig hjelpemiddel for alle som arbeider med plan- og bygningsrett innenfor så vel privat som offentlig virksomhet. Del 1 med undertittelen Planlegging og ekspropriasjon omhandler alt som går på statlig og kommunal planlegging. Boken har også avsnitt om private regulerings - forlag, strandvern og markaloven. I tillegg behandles konsekvensutredninger i del 1, det samme gjelder erstatning som følge av regulering og reglene om ekspropriasjon og innløsning, herunder arealplanens betydning ved utmåling av ekspropriasjonserstatning. Kr 569,- Inger Hamre og Fredrik Sejersted - Senter for Europarett EU/EØS-relevante tekster, 5.utg Boken er en samling av traktater, avtaler og lovregler vedrørende EØS og EU. Den inneholder de grunnleggende EU-traktatene og dernest de viktigste avtalene Norge har med EU som EØS-avtalens hoveddel, ODA-avtalen, Schengen-avtalen m.m. Kr 299,- Vigdis Vevstad (red.) Utlendingsloven, kommentarutgave Utlendingsretten er et bredt sammensatt fagområde og et team av forfattere med spesialkunnskap på de forskjellige områdene har skrevet boken. Utlendingsloven omhandler alle forhold som regulerer utlendingers adgang til og opphold i riket. Det betyr at den omhandler både flyktninginnvandring, familieinnvandring og arbeidsinnvandring. Videre omhandler den kontrolltiltak og straffebestemmelser. Kommentarutgaven belyser alle disse områdene. Kr 699,- Erik Magnus Boe Innføring i Juss, 3. utgave Juridisk tenkning og rettskildelære Denne reviderte utgaven av Innføring i juss er en fullstendig omarbeidet versjon av utgaven fra Boken forholder seg til fire nye tendenser i rettskildelæren: Internasjonali - seringen, digitaliseringen, påstanden om at rettskildelære er rettsretorikk, og påstanden om at rettskildebruk er mer lukket enn den såkalte avveiningsmodellen går ut på. Kr 549,- Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen Barnebidrag Boken gir en oversiktlig innføring i regelverket som gjelder for fastsettelse av barnebidrag. Hensikten med boken er både å sette privatpersoner i stand til å inngå avtaler om barnebidrag, og å være et hjelpemiddel for personer som jobber med problemstillinger knyttet til bidragsregelverket. Barnebidrag er bygget opp rundt sentrale lover, forskrifter, forarbeider og utredninger. Rikstrygdeverkets retningslinjer er benyttet for å illustrere praktiske eksempler. Kr 399,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett:

3 Innhold 5 6 Leder Hans Petter Graver 6 Hans Petter Graver Dekanen ved Juridisk fakultet i legger om studiet. 10 Siden sist 12 Jussformidlingen Børge Dahl Tolking 12 Jussformidlingen Trond Angeltveit og studentene i Bergen avdekker rettshjelpsbehov. 26 Arbeidslivet 30 Ullersmo fengsel Juryordningen Curt A. Lier mener Fag / Meninger / Debatt Brynjar Østgård Susanne Eliassen Fredrik S. Heffermehl 16 Børge Dahl Danmarks nye høyesterettsjustitiarius er ikke redd for rettferdighet Stilling ledig Nytt om navn 22 Tolking Rasa Ziburkute mener jurister må kurses i bruk av tolk. 30 Ullersmo fengsel Guri Staverløkk og Marit Aurdal behandler fangesaker på Ullersmo. Advokat Det er en seiglivet myte at advokater ikke arbeider for forliksløsninger Brynjar Østgård

4 dnbnor.no Her er ordet mange nordmenn har ventet på: Indeksfond. På folkemunne også kalt billigfond, fordi du ikke betaler for at forvaltere aktivt plasserer pengene dine. Indeksfond gir derimot en avkastning som ligger så nært opptil utviklingen på børsen som mulig, det vil si at fondet følger aksjemarkedet passivt*. Dermed er det også bare 0,3 % i forvaltningsgebyr og 0,- i gebyr ved kjøp og salg. Som DnB NOR kunde kan du velge mellom indeksfondene DnB NOR Norge Indeks, som følger Børs, eller DnB NOR Global Indeks, som følger MSCI-indeksen/verdensbørsen. Send SPARE til eller les mer på dnbnor.no Verdipapirfondene er forvaltet av DnB NOR Kapitalforvaltning AS. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved forvaltningen. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.*fondene følger DnB NORs etiske standard. Avkastningen vil kunne avvike indeksutviklingen noe som følge av dette og pga. forvaltningskostnader. i for Indeksfond. Enkelt å kjøpe, enkelt å følge, enkelt å selge.

5 Alf Ross i Norge denne utgaven kan du lese et intervju I med den nye lederen av dansk høyesterett og bruken av ordet rettferdighet. I intervjuet siteres jussprofessor Jesper Berning, som kritiserer landets justitiarius for å snakke «fra dypet om viljen til å nå den rette avgjørelse i rettferdighetens navn et begrep som man nesten trodde var avskaffet med professor Alf Ross». Den kjente danske rettsvitenskapsmann og rettsfilosof Alf Ross ( ) sa at «rettferdighet er føleri», og mente at det å påberope seg rettferdighet ikke er annet enn «at give kravet en patetisk underbygning der afskærer en rationel argumentation, der kunne bane veien for en forståelse». I en ny dansk biografi, «Alf Ross et liv», fortelles historien om da Torkel Oppsahl, den gang studentersamfunnets formann, i 1954 inviterte Ross til Norge for å holde et foredrag om rettferdighetens idé. Ross hadde året før kommet med læreboken «Om ret og retfærdighed» og talte til fullt hus med en innledning «med alle de fra naturretten så velkjente fraser om rettferdigheten». Pressefolkene noterte så blekket sprutet her var noe de forstod! Men plutselig tok Ross en pause og sa rolig: «Slik kunne en annen ha begynt sitt foredrag, men ikke jeg». Det ble dødsstille i salen og pressefolkene la bort pennene. Der etter kom de mer krevende utredningene en kan lese i Ret og Retfærdighed. Ross-biografien, ført i pennen av dr.jur. Jens Evald, tar blant annet for seg reisene til Norge og forbindelsene til det norske jussmiljøet. Siden 1920-tallet hadde Ross nær kontakt til svenske filosofiske og rettsfilosofiske miljøer, men i mange år ingen tilsvarende kontakt til Norge. Først og fremst fordi et slikt miljø den gang ikke eksisterte bortsett fra Frede Castberg, ifølge Ross. Men da Alf Ross i 1947 ble invitert til Det juridiske fakultet ved Universitetet i, hadde han allerede kontakt med professor Carl Jakob Arnholm. Gjennom Arnholm kom han i kontakt med jusstudent Vilhelm Aubert grunnleggeren av rettsosiologien i Norden. Ross kjente også Harald Ofstad senere professor i filosofi. Under oppholdet traff han blant annet Sjur Brækhus og Torstein Eckhoff. For Alf Ross hadde reisen stor betydning. Ikke bare hadde han knyttet kontakt til det norske rettsvitenskaplige miljøet, han ble også møtt med stor interesse. I 1951 ble han æresdoktor i. Alf Ross besøkte stadig norske jurister, som Torsten Eckhoff, opp gjennom årene. Han knyttet også kontakt med Nils Kristian Sundby som publiserte doktoravhandlingen «Om normer» i Sundby var en stor beundrer av Ross og de brevvekslet hyppig. Sundby slet i sine siste leveår med tunge depresjoner og perioder med psykoser, og det påvirket ifølge biografien Ross til å bruke noen av sine siste år på å vitenskaplig beskrive, forklare og formulere et nytt sykdomsbegrep fikk Alf Ross konstatert kreft I med spredning og en morgen hadde han sterke smerter - sykdommen hadde kommet langt. I alle år hadde han oppbevart en ampulle med morfin hjemme. Han skrev avskjedsbrev og leste inn et lydbånd med noen dikt «til bruk for en eventuell minnestund». Om kvelden satte han en overdose morfin på seg selv og døde. På lydbåndet leser Ross blant annet opp Thomas Kingos «Far, verden far vel». Etter diktene er det en pause, før Ross sier: «Det var det. Takk for oppmerksomheten». Som i livet ble også sykdommen og døden nøkternt analysert og beslutningen truffet i overenstemmelse med hans vitenskapelige livsanskuelse, konstaterer biografen. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no JURISTKONTAKT Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS inge.martinsen@07.no Utgiver: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 22. november Redaksjonen avsluttet 26. oktober 2010 Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Tips redaksjonen: omg@jus.no eller mob For annonser: dhamme@online.no tlf.:

6 Øker etikkdelen i jusstudiet 6 Juristkontakt

7 «Retten både beskytter mot overgrep og låner ut sin kappe av legalitet til utøvelse av makt, også der makten ikke har moralen på sin side.» Slik innleder professor og dekan Hans Petter Graver sin siste bok «Hva er rett?» Som kommer på Universitetsforlaget til nyåret. Etikk er også et av de sent rale temaene når det juridiske fakultet ved Universitetet i nå gjør endringer i undervisningsopplegget. Av Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Mens jusstudiet tidligere var vid åpent, er det i dag et av de vanskeligste studiene å komme inn på. Mens opptakstallet inntil i fjor var på 600 studenter, er det for inneværende år på 400 studenter. Med forbehold om Stortingets godkjennelse, vil det øke noe til neste år, sier Graver. Årsaken til det reduserte inntaket, var ønsket om å gi studentene tettere oppfølging, noe Graver nå mener de får. I følge dekanen er fakultet i det største juridiske fakultetet i Nord- Europa. Det har over 150 vitenskapelige årsverk når man slår sammen både faste og midlertidige stillinger. Vi dekker de fleste fagfeltene, forteller Graver, og innrømmer at en konsekvens av dette er at mange av professorene arbeider alene innen sitt fagfelt. Og han legger til: Det er et høyt forholdstall mellom student og lærer, langt høyere en ved de fleste andre fakultetene, og milevidt fra de naturvitenskapelige disiplinene. Tradisjonelt er jus en billig masseutdanning en profesjonsutdanning der det har vært viktig å bruke profesjonene inn i utdanningen. Dette var også bakteppet da Hans Petter Graver som nyvalgt Dekan i 2007 uttrykte bekymring på grunn av den såkalte Kvalitetsreformen. Et av kravene går blant annet ut på at 50 prosent av undervisningen til mastergrad skal dekkes av enten professor, førsteamanuenser eller førstelektorer. Graver argumenterte for at jus er en profesjonsutdanning og at studentene derfor bør møte praktiserende jurister, som dommere og advokater, under utdanningen. Likevel, de endringene som nå er på gang, vil i følge Graver, bringe forskningsfagene sterkere inn i studiet samtidig som det vil bli mer valgfrihet for studentene. Vi ser trekk ved utviklingen der juristenes oppgaver blir mer omfattende og kompliserte og samfunnet blir mer pluralistisk Større valgfrihet, tettere oppfølging Jeg regner med at forandringene vil være godkjent før jul siden mye av det som nå gjenstår kan godkjennes av dekanen, sier Graver. Siden styret trakk opp programmet for endringene i juni, har et eget programutvalg vært i sving med å meisle ut de konkrete punktene. Hva er de viktigste forandringene lærere og framtidige studenter kan se fram til? For det første vil studentene få større valgfrihet utover i studiet. Dessuten vil de få tettere oppfølging, både når det gjelder pedagogisk veiledning og evaluering. Dette betyr at vi øker innslaget av metodetrening i studiet. Videre vil det bli lagt mer brett på etikk og på internasjonal orientering i de forskjellige juridiske fagene, sier Graver, og legger til: Etikk har hatt veldig liten plass i jusstudiene, men nå øker vi dette fagets stilling, først og fremst på 4. avdeling. Og hva er årsaken til det? Vi ser trekk ved utviklingen der juristenes oppgaver blir mer omfattende og kompliserte og samfunnet blir mer pluralistisk. Da er det viktig at den etiske bevisstheten hos hver enkelt, enten de skal jobbe i forvaltningen eller i det private næringsliv, blir ivaretatt. Jus og moral Du ledet for noen år siden et utvalg som gransket Utlendingsdirektoratets (UDI) vedtak om å gi 200 kurdere fra Nord-Irak opphold på humanitært grunnlag. Konklusjonen til utvalget var at UDIs ledelse hadde opptrådt i strid med regelverket og på tvers av politiske signaler. Resultatet var at UDIs ledelse måtte gå. I ettertid har du kritisert politikerne for at det var umoralsk å ville utvise kurderne. Er det et problem å forsvare juridisk det åpenbart umoralske? Også etter granskningsutvalgets syn hadde UDI klare moralske grunner til å handle som det gjorde, men det utvalget pekte på, og som politikerne grep fatt i, var at UDI handlet i strid med regelverket. Selv om de som jobber i forvaltningen har plikt til å tenke selv, kan de ikke følge egne regler, og i hvert fall ikke hvis disse går på tvers av de reglene som er gitt av politikerne. Hvis man mener at reglene pålegger en å treffe vedtak som strider helt med ens egen samvittighet, må man enten be seg fritatt, varsle eller slutte. Det er bare i ekstreme tilfeller at man kan gjøre noe helt annet, dvs. bryte reglene. Tilbake til reformene ved fakultetet. Når vil disse begynne å gjelde? Fra høsten Da legger vi om hele avdelingssystemet til et Juristkontakt

8 semestersystem. Denne omleggingen gjør at vi må tenke helt annerledes i forhold til eksamen, og til evalueringen av studentene. Nybygg på Thulin-løkka? Vil det nye systemet favorisere en viss type studenter? Det er vanskelig å svare på. Meningen er at alle studentene skal få bedre oppfølging. De flinke studentene greier seg alltids, men håpet er at alle gjør det bedre. Og konsekvensene for de ansatte? Det kan vel tenkes at det blir noe mer jobb, eller at noen må gjøre jobben bedre, men her er mye styrt av arbeidstidsreguleringene. Likevel skal ikke se bort fra at reformen også blir krevende for lærerkreftene, sier Graver. Samtidig vil flere få muligheten til å knytte sin forskning og undervisning tettere sammen. Et annet, og sannsynligvis minst like krevende prosjekt å skulle ro i land, er jobben med å få til en fysisk samlokalisering av hele fakultetet. Gravers kontor er et forholdsvis trangt krypinn i første etasje i midtbygningen på Universitetsplassen, egentlig ganske langt fra hva man normalt skulle forvente av et kontor til en dekan med ambisjoner. Forklaringen er at Gravers opprinnelige kontor er under oppussing. Området på nordsiden av Thulin-løkka (et par dryge steinkast fra der han holder til i dag, og inntil Nasjonalgalleriet) hadde passet utmerket, slår Graver fast. Og hva slags tidsperspektiv snakker vi om da? Kom tilbake om fire år så håper jeg mye vil være avklart, svarer Graver, og smiler som om han allerede har fått løfter om tomt og bygg. Må favorisere enkelte miljøer En ting er samlokalisering, hva med å slå sammen avdelinger? Vi har nettopp vært gjennom en evaluering og en diskusjon med Forskningsrådet om oppfølgingen av forskningen ved fakultetet. I våre videre vurderinger må vi selvfølgelig også se på dette med bredde kontra spisskompetanse på noen områder. Det er en gryende erkjennelse av at støtte til større forskningsprosjekter vil favorisere noen miljøer. Man må altså konsentrere innsatsen noen steder på bekostning av andre, men tiden er ikke moden enda til å si noe om hvilke miljøer det vil bli satset på. Selv om de som jobber i forvaltningen har plikt til å tenke selv, kan de ikke følge egne regler, og i hvert fall ikke hvis disse går på tvers av de reglene som er gitt av politikerne Så når kan jeg komme tilbake for å få svar på dette? Kanskje om to år. Er det noe fagfelt hvor du mener det juridiske fakultetet i utmerker seg nasjonalt eller i nordisk sammenheng? Jeg har allerede nevnt bredden. Dessuten har vi en styrke i det tverrfaglige. Vi har sterke miljøer innenfor internasjonal rett og på menneskerettigheter og vi har et stort institutt for rettssosiologi og kriminologi. Når man ser på jus og samfunnsfag, deltar vi i nesten alle tverrfakultære satsninger, sier Graver. EUs friheter får forrang Han mener Norge er kommet langt i å harmonisere lover og regler til de internasjonale avtalene Norge har forpliktet seg til å følge, men innebærer dette også at jurister i Europa begynner å snakke samme språk? I overført betydning gjør vi nok det, og dette er noe jeg godt kunne tenke meg å forske nærmere på når jeg er ferdig som dekan. EU-domstolen og Menneskerettsdomstolen foretar hver for seg autonome fortolkninger av traktatene, og det er klart dette har noe å si for den juridiske diskusjonen. Så slik sett kan du kanskje si at vi utvikler et felles europeisk juristspråk som er noe forskjellig fra det som snakkes hjemme, sier Graver. For et par år siden hevdet han i en artikkel at EUs fire friheter nå kan se ut til å få forrang i forhold til annen lovgivning. Dette synet bygget på en gjennomgang av fire dommer fra EUdomstolen der blant annet streikeretten og organisasjonsfriheten ble satt opp mot de fire frihetene. «I de aktuelle sakene har EU-domstolen etablert et hirarki mellom rettighetene, men slik at det er inngrep i de fire friheter som må begrunnes Rekkefølgen er således ikke likegyldig, da den rettigheten som ikke har forrang har argumentasjonsbyrden og kan ikke gis større gjennomslag enn det som er strengt nødvendig,» skrev Graver blant annet. Domstoler i hverandres bed Innebærer dette at for eksempel Menneskerettskonvensjonen blir svekket? Det er ikke sikkert, men vi ser er at det skjer en større rettsliggjøring av samfunnet, for eksempel i forhold til markedet og i forhold til velferdstjenester, for bare å ta to eksempler. Dette skjer dels på nasjonale nivå, men også internasjonalt. Da er det naturlig at man må gå opp noen grenser mellom ulike rettigheter og mellom ulike regimer som nasjonal rett, EU-rett og internasjonale konvensjoner. Går da de to domstolene i hverandres bed? Jeg kan se at det ligger et visst potensial til en konflikt mellom de to, og vi har eksempler på at de har gjort nettopp det. Det er ganske naturlig at det er slik, og slik er det også med vår 8 Juristkontakt

9 egen Høyesterett kontra internasjonale domstoler. Dekan Graver har en imponerende merittliste. Med embetseksamen fra Universitetet i i 1980, tok han doktorgraden samme sted seks år seinere. Da hadde han vært vernepliktig jurist hos Generaladvokaten og forskningsstipendiat ved Nordisk institutt for sjørett og Institutt for rettssosiologi. Dessuten prosjektleder i daværende Forbruker- og administrasjonsdepartementet under Astrid Gjertsen, for å rydde opp i og forenkle lover og regler. Professor ble Graver i Det er imidlertid som leder av diverse utvalg at Hans Petter Graver er blitt kjent for et større publikum. Ja, så mange er det blitt at få, om noen, navngir utvalgene etter lederen lenger. Dessuten har han vært styreleder for Stiftelsen Miljømerking i Norge (Svanemerket), og han har de siste Slik sett kan du kanskje si at vi utvikler et felles europeisk juristspråk som er noe forskjellig fra det som snakkes hjemme 16 årene vært fast juridisk rådgiver for Havarikommisjonen for transport. Man trenger ikke en gang gå gjennom hele CVen hans for å kunne slå fast at Hans Petter Graver har brukt utrolig mye tid på møter. Kvinnerevolusjon Du har skrevet at det tiåret vi er i ferd med å legge bak oss er tiåret da juristene ved å frigjøre seg fra staten og nasjonalstaten, gjenerobret noe av den posisjonen embetsmennene tapte for hundre år siden. Men samtidig måtte juristene gi avkall på sin autoritet i kraft av institusjonell status. Det ettertiden trolig kommer til å legge størst vekt på, er likevel at flertallet av de uteksaminerte juristene for første gang er kvinner? I år var over 60 prosent av de uteksaminerte juristene kvinner og nesten 70 prosent av de nye studentene var kvinner. På slutten av 1970-tallet var prosentandelen uteksaminerte rundt 25 prosent, så denne forandringen har skjedd fort. Dette får konsekvenser i den forstand at andre temaer blir viktige, og ikke minst at andre interesser og behov blir hørt av rettsapparatet. Det er positivt. Vi som sitter i maktposisjoner blir etter hvert mindre like, og det blir større bredde i diskusjonene, sier Dekan Hans Petter Graver fornøyd. Juristkontakt

10 Siden sist Seminar om rettssikkerhet i Vitenskapsakademiet Rettssikkerhet og bevisvurdering i straffesaker er selv om de tekniske bevis er like forenlige trekkes slutninger om at tiltalte er skyldig tema når gruppen for medisinske fag i Vitenskaps- for tilfeldige funn neglisjeres, og overfla- med at tiltalte er uskyldig. Sannsynligheten akademiets matematisknaturvitenskapeligdiets manglende undervisning i vitenskapsdisk likhet blir tolket som identitet. Jusstu- klasse arrangerer seminar mandag 8. november 2010, kl Seminaret bevisvurderingen, hvor det ikke tas tilstrekteori kan være en forklaring på slik svikt i foregår i Akademiets hus, Drammensveien kelig hensyn til usikkerhet heter det i invitasjonen. 78 i. Erfaring og forskning fra flere land har Foredragsholderne er fra Norge (Nils avdekket at domstoler i straffesaker ikke Chr. Stenseth), Danmark (Ole Krarup) og anvender etablerte metoder innenfor naturvitenskap og medisin når de skal vurde- snakke om erfaringer fra Innocence Pro- USA (Keith Findley). Findley (bildet) skal re tekniske bevis. Det kan for eksempel ject, som leder av The Innocence Network. Cubansk dissident får EUs Sakharov-pris Guillermo Farinas, som gjentatte ganger mot Castro og den cubanske regjeringen. I har sultestreiket, får menneskerettighetspris i EU-parlamentet. Guillermo Farinas protest mot den cubanske regjeringens juli avsluttet han 135 dages sultestreik i var klar til å ofre og risikere egen helbred fengslinger av politiske motstandere. Han og liv som et pressmiddel for å oppnå forandringer på Cuba, sier parlamentets fortest mot blant annet korrupsjon og sensur har også gjennomført sultestreiker i promann, Jerzy Buzek. 48-årige Farinas har av Internett. Farinas er invitert til å motta en doktorgrad i psykologi, men er mest prisen i Europaparlamentet i Strasbourg kjent som uavhengig journalist og har desember. Med prisen følger ganger gjennomført sultestreiker i protest euro, melder Ritzau. Oppstart for ny mentorperiode Vil gjøre det lettere å sende dømte ut av Norge JussBuss kritiske Justisminister Knut Storberget (Ap) vil gjøre det lettere å sende domfelte utlendinger ut av Norge for å sone i hjemlandet. Konkrete forhandlinger med Latvia er i gang og tidligere i høst signerte Storberget en avtale om soningsoverføring med Romania. Men det er i dag ikke anledning til å inngå avtaler med andre land som muliggjør tvangsoverføring uten at et rettskraftig utvisningsvedtak foreligger. Det er uheldig. En lovendring som skal utvide muligheten til å inngå slike avtaler, er ute på høring. Utenlandske statsborgere som begår kriminelle handlinger i Norge, skal pågripes, pådømmes og utvises så raskt som mulig, sier Storberget. Kirsten Vikesland Mæhle, som jobber i fengselsgruppa til Juss-Buss, er kritisk til lovendringen som åpner for tvangsutsendelse uten gyldig utvisningsvedtak. Allerede i dag har vi saker som ikke er tilstrekkelig vurdert. Vi har en klage inne hos Sivilombudsmannen som handler om at Justisdepartementet ikke har begrunnet saken godt nok, sa Mæhle til NTB da avtalen med Romania ble inngått i september. I begynnelsen av oktober var det oppstartsmøte for Juristforbundets mentorordning 2010/2011. I år var det ca. 40 søkere og 16 kandidater ble plukket ut til å delta i ordningen. Studenter fra 3. til 5. avdeling er med, med hovedvekt på siste-års studenter. Mentorene har variert bakgrunn, fra offentlig og privat sektor, opplyser Juristforbun- det. Målene for mentorordningen å synliggjøre at mulighetene i yrkeslivet er svært varierte både i offentlig og privat sektor, å legge til rette for nettverksbygging samt å bidra til å gjøre overgangen mellom studiesituasjon og yrkeslivet enklere, sier Karen Oppegaard Haavik i Juristforbundet. Advokater vil stanse offentliggjøring av skattelistene Norges lover legger opp til en masseutgivelse og et frislipp av personopplysninger. Det er det som er hovedproblemet. Tilgjengeligheten er enorm, og disse opplysningene ligger der søkbare på internett, tilgjengelig til enhver tid. Dette frislippet av personopplysninger i statlig regi kan være brudd på menneskerettighetene, mener leder av Advokatforeningens skattelovutvalg Bettina Banoun ifølge NRK. 10 Juristkontakt

11 Småkommuner en fare for demokratiet Småkommuner strever med rekruttering større avstand mellom befolkning og beslutningstaker, sier Aarbakke til NRK. Bar- av fagfolk og er derfor en fare for demokratiet, mener Knut Aarbakke, leder i Akademikerne. De minste kommunene mangler fagmiljø er et problem for rettssikkerheten. neombud Reidar Hjermann mener små gode fagmiljø og er lite attraktive for fagfolk Han tror større enheter er bedre rustet til å med høy utdannelse, viser undersøkelser tiltrekke seg gode fagfolk. Når man har gjort av Akademikerne. Dette er en fare veldig små kommuner, så blir også tjenestetilbudet lite robust. Barneverntjenesten for demokratiet. Hvis ikke kommunene klarer å levere de gode tjenestene, er det fare består som oftest av kun en person, eller en for at vi får en rekyl. Storsamfunnet må ta person i en deltidsstilling, sier Hjermann. over viktige oppgaver, og da blir det mye Vil nå det globale arbeidsmarkedet Det juridiske fakultet ansatte lærere med førstestillingskompetanse, som selv driver aktiv forskning ved Universitetet i Bergen har behov for innenfor fagfeltet. Med de begrensede å ansette tre til fem ressursene vi har, får studentene våre god vitenskapelige hvert trening i akademisk skriving, men vi føler at år de neste ti årene, vi ikke er i stand til å gi nok faglig input i forhold til de kravene morgendagens jurister ifølge universitetsavisen På Høyden. Vi er vil møte. I dag har vi et nasjonalt perspektiv i en sårbar situasjon, sier dekan Asbjørn på juristutdanningen, men våre ambisjoner Strandbakken. Fakultetet mener det er viktig at studentene i størst mulig grad får ter som kan gå inn i det globale arbeids- strekker seg utover det. Vi vil utdanne juris- forskningsbasert undervisning gitt av fast markedet, sier Strandbakken. Må utsette innføring av ny straffelov Justisminister Knut Storberget har tidligere i år utsatt innføringen av den nye straffever Aftenposten. Fra forprosjektet er fer- beregnet å koste to milliarder kroner, skriloven på grunn av manglende datasystem dig til den nye straffeloven kan tas i bruk, vil for å kunne håndtere det, et system som trolig først kommer på plass i 2015, skriver vi skal gjennomføre på lang tid, sier avde- det ta minst tre år. Endringene er de største Aftenposten. Politidirektoratet ber om en lingsdirektør i Politidirektoratet, Arnt Inge milliard kroner ekstra for å få fornyet datasystemet for å kunne håndtere den nye IKT-investeringene blir prioritert, sier di- Rolland. Dette er selvsagt avhengig av at straffeloven som etter planen skulle vært rektør i Politiets Data og Materielltjeneste, innført fra årsskiftet. Hele dataprosjektet er Lars Henrik Bøhler. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden For eksempel kan størrelsen på pelskåpen vi kjøpte i forrige uke, holdes sammen med opplysninger om vår kones størrelse, og vi er avslørt dersom størrelsen ikke harmonerer. En opplysning kan, som man ser, isolert sett være ganske uskyldig, men sammenholdt med en annen kan den være temmelig avslørende. (Fra møte om EDB-alderen og nye muligheter for innsamling og kobling av informasjon) Juristkontakt for 30 år siden Det er viktig å påpeke at dagen eksamens- og karaktersystem ikke er uten svakheter. Vi vil holde fast ved påstanden om at vilkårligheten råder i for mange tilfeller. På grunn av den overdrevne vekt karakterene tillegges, blir konsekvensene uakseptable for dem som rammes. (Frode Sulland på vegne av redaksjonen i Stud.Jur) Juristkontakt for 20 år siden Det er avslørt korrupsjon i kommune. Er denne saken blitt et problem for ansatte i andre kommuner? Mitt inntrykk er at man rundt om i kommunene anser dette for å være et -problem. (Formannen i Kommuneansatte Juristers Ervervsgruppe mener likevel det er behov for mer juridisk kompetanse halvparten av kommunene har ikke én jurist i organisasjonen) Juristkontakt for 10 år siden Man merker jo at menn og kvinner har litt forskjellig måte å tilnærme seg problemene på. Det er veldig godt å ha en annen kvinnelig seksjonssjef, Beate Gangås, som er sjef for Retts- og påtaleseksjonen. Vi blir ofte kalt The Mafia Sisters. (Narkotikasjef i, Christine Fossen) Dokumenthåndtering/arkiv og timeregistrering/fakturering - i ett og samme system! Vår løsning bygger på tilbakemeldinger fra kunder Test oss på vår e-post løsning Spar tid jobb i riktig rekkefølge Et produkt med riktig forhold pris/nytte Det skal være unødvendig å sette sammen løsninger fra fl ere leverandører Vårt supportapparat har aldri hatt utskiftinger Våre kunder kjenner oss Advisor er et ledende system for små og store time-, dokumentog kunnskaps-intensive miljøer. Start med timeregistrering, og ta senere i bruk funksjoner for fakturering, e-post, dokumentbehandling, fristhåndtering, kvalitetssikring, erfaringsarkiv m.m. telefon: advisor@advisor.no Juristkontakt

12 Formidlende omstendigheter Tilbakemeldingene vi får er at klientene ofte ikke har andre alternativer, noe som gjør at konfliktene uten vår hjelp ville forblitt uløst, sier daglig leder Trond Angeltveit i studentdrevne Jussformidlingen i Bergen. I en stortingsmelding om offentlig rettshjelp tas det sikte på å sikre flere grupper i samfunnet juridisk bistand. Ett av tiltakene som foreslås er gratis førstelinjerettshjelp til alle. Jussformidlingen i Bergen har i lengre tid drevet et slikt lavterskeltilbud. Av Emil Lorch-Falch Med rettshjelpsmeldingen som er utarbeidet av Justisdepartementet, er det ønskelig å etablere en ordning som vil gi rettshjelp til de som har størst behov for det. I den forbindelse ønsker regjeringen, ifølge meldingen, blant annet å innføre en ordning der alle, uavhengig av inntekt og formue, får et tilbud om en gratis førstegangskonsultasjon hos advokat eller privat rettshjelper. Hensikten er å hjelpe folk med å definere sine problemer, avgjøre om det er av juridisk art og eventuelt vise saken videre. Tjenesten vil også kunne omfatte rådgivning og vurdering av enkle juridiske spørsmål. Jussformidlingen er en uavhengig organisasjon, som allerede driver et slikt lavterskeltilbud. De yter rettshjelp i privatrettslige saker, med unntak av skatt- og avgiftsplanlegging, barnefordelingssaker og odelsrett. Alle privatpersoner kan ringe inn og få svar på juridiske spørsmål. Har saken en mer kompleks natur, gis det skriftlige utredninger og det blir avtalt møter med klientene. Jussformidlingen er et lavterskeltilbud. Vi tar i utgangspunktet alle saker, uavhengig av en persons inntekt. Vi tilbyr rettshjelp gratis, og fremmer jussen som tvisteløsningsverktøy. Tilbakemeldingene vi får er at klientene ofte ikke har andre alternativer, noe som gjør at konfliktene uten vår hjelp ville forblitt uløst, sier daglig leder Trond Angeltveit til Juristkontakt. 12 Juristkontakt

13 I fjor ble det for første gang registrert over 5000 saker Studentdrevet Det er studenter ved Det juridiske fakultet i Bergen som bistår alle som henvender seg til Jussformidlingen. Hvert år tas det nemlig inn 22 studenter for et ettårig fulltidsengasjement, og foretaket har et tett samarbeid med universitetet. Å jobbe ett år i Jussformidlingen gir studentene 30 studiepoeng, i tillegg til viktig arbeidserfaring. Vi har tilpasset det slik at vi passer godt inn i jusstudiet. Dessuten baserer undervisningsopplegget på jussen seg på problembasert læring, noe vi merker er en fordel når de begynner å jobbe her. Jussformidlingen er en attraktiv praksisplass for studentene, sier Angeltveit. De siste årene har det vært en merkbar økning i antall jobbsøknader til Jussformidlingen. Og de ansatte synes fornøyd med ordningen. Det er veldig gøy å jobbe her. Og grunnen til at jeg søkte Jussformidlingen var et ønske om å hjelpe folk som trenger det. Det får jeg oppfylt her, sier Elisabeth Fiksdal. Hun peker også på at Jussformidlingen forbereder studentene på arbeidslivet, og at det er et sosialt og godt arbeidsmiljø. Ettertraktet tilbud Jussformidlingen tar imot henvendelser fra hele landet, men er særlig konsentrert på Vestlandet. De siste årene har antallet henvendelser til foretaket økt jevnt, og i fjor ble det for første gang registrert over 5000 saker. 80 % av disse sakene ble løst gjennom telefonvaktordningen. Det økte sakstrykket har ført til flere ansatte, og det ses nå på muligheten for en videre utvidelse. Grunnen til at jeg søkte Jussformidlingen var et ønske om å hjelpe folk som trenger det. Det får jeg oppfylt her, sier Elisabeth Fiksdal og peker på at Jussformidlingen også forbereder studentene på arbeidslivet. Vi ønsker å hjelpe flest mulig best mulig, og ser på muligheten for utvidelse. Slik det er nå, er vi på et maksimum av saker vi kan ta i forhold til kapasitet, sier Angeltveit. Særlig er det områdene arbeidsrett, arve- og familierett og avtalerett henvendelsene relaterer seg til. Og det er gjerne den del av befolkningen med lavere inntekt som benytter seg av tilbudet. Jeg er glad for at denne meldingen nå kommer, for vi ser behovet for rettshjelp, sier Trond Angeltveit, daglig leder i Jussformidlingen. I regjeringens stortingsmelding om offentlig rettshjelp, heter det at: «Regjeringen vil innføre en ordning der alle, uavhengig av inntekt og formue, får inntil én time gratis førstegangskonsultasjon hos advokat eller rettshjelper.» ( ) «Tilbud om Mennesker fra alle samfunnslag henvender seg til oss, men størstedelen av henvendelsene kommer fra personer med lavere inntekt. De aller fleste har en inntekt på under kroner og nesten halvparten har en inntekt på under kroner, opplyser Angeltveit. Hilser forslaget velkommen rettshjelp på flere saksområder, blant annet i forbrukersaker, gjeldssaker, klagesaker knyttet til helse, sosial og trygd, visse arbeidsrettslige saker og barnebortføring.» Trond Angeltveit i Jussformidlingen trekker fram de erfaringer Jussformidlingen har opparbeidet seg, og mener det er viktig at politikerne nå ønsker å gjøre noe med rettshjelpssituasjonen. Han hilser forslaget velkomment. Det at flere vil kunne benytte jussen til å løse problemene er en kjempefordel, sier han. Juristkontakt

14 Ny bok om påstått justismord Tøffe beskyldninger mot påtalejurister og dommere Lars Gule, forfatter av boken «Den fjerde opphengingen», hevder i sin bok at ensidighet og prestisje fra påtalemyndighetens side har ført til et justismord i en mye omtalt mishandlingssak. Leder for Politijuristene, Jan Olav Frantsvold, er kritisk til at Gule navngir enkeltmennesker i saken. Men Gule mener det er viktig å trekke fram individuelt ansvar. Av Stein Morten Lier Foto: Thomas Haugersveen Mohammed Nurul Islam Shekh ble i Borgarting lagmannsrett dømt for grov mishandling av sin ekskone. Saken er beskrevet som en av Norgeshistoriens verste familievoldssaker. Men Lars Gule, forfatter av boken «Den fjerde opphengingen», hevder at Mohammed Nurul Islam Shekh som er dømt til tre års fengsel for torturlignende mishandling, er offer for et justismord. Dømt for noe han ikke kan ha gjort. Den massive mishandlingen han er dømt for slag, spark og opphenging er ifølge Gule ikke mulig. Han argumenter i boken for at det ikke finnes holdbare bevis. Ingen tekniske eller medisinske spor, ei heller noen vitner. Kun indisier. Lars Gule. Hele saken er ifølge Gule preget av tunnelsyn. Det er ikke blitt etterforsket det som taler imot. Navngir jurister Saken er preget av prestisje, skylapper og fordommer, sa Gule da boken ble lansert på Litteraturhuset i. Etterforskningen ble ikke ble kvalitetssikret, verken av politiadvokat eller statsadvokat, og saken ble ikke ble aktorert etter objektive kriterier. Forsvareren fikk ikke tilstrekkelig med tid til forberedelser, og begjæring om utsettelse ble avvist selv om sakkyndig ikke hadde tid til å sette seg inn i saken, sier Gule. Han har anmeldt flere polititjenestemenn for grov uforstand i tjenesten. I boken navngis blant annet politijurist og statsadvokat i saken, og det Advokat Morten Furuholmen. rettes sterke beskyldninger om kvaliteten på arbeidet som ble gjort. Og «domstolene har manglet både kritisk distanse til påtalemyndighetens påstander og kompetanse til å vurdere sakkyndige uttalelser», mener Gule. Leder for Politijuristene i Juristforbundet, Jan Olav Frantsvold, liker ikke at de individuelle aktørene blir navngitt i boka, og at de blir gitt ansvaret for sakens utfall. Ved å bruke navn på aktørene henges de i realiteten ut for å gjøre jobben sin. Berettiget systemkritikk er sunt og ønskelig, men det kan ikke være slik at enkeltindivider i det offentliges tjeneste må tåle slik personlig belastning, sier han til Dagbladet. At domfelte opplever skuffelse over ikke å ha fått medhold i rettsap- 14 Juristkontakt

15 paratet er forståelig, men det vil kanskje være riktigere å be om gjenåpning av saken fremfor å angripe de som har deltatt i saken, sier Frantsvold. Feil forklaring Mohammed Nurul Islam Shekhs advokat, Morten Furuholmen mener saken har kommet helt skjevt ut, og sier det fra forsvarets side er bevist at fornærmede ikke forklarer seg riktig. Furuholmen vil jobbe for en gjenåpning av saken. Saken er også klaget inn til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I boken hevdes det blant annet at torturen fornærmede skal ha blitt utsatt for er fysiologisk umulig og at fornærmede umulig kan forklare seg riktig. Etterforskningen er mangelfull. Det er ikke kartlagt noen kronologi av voldsepisoder, og ikke avklart hva Tids.Ann.180x123.NY_Layout Side 1 Ved å bruke navn på aktørene henges de i realiteten ut for å gjøre jobben sin (Jan Olav Frantsvold i Politijuristene) som faktisk er fysisk mulig. Hele saken er således kun bygget opp rundt fornærmedes forklaring, sier Lars Gule. Det er også et faktum at muslimske menn blir dømt på svakere grunnlag, sier han. I lagmannsretten ble det lagt til grunn at fornærmede ved fire anledninger ble hengt opp i en takbjelke etter armene eller beina. Ifølge retten hang hun fire timer opp-ned bare dager før hun rømte til krisesenteret høsten Mannen skal da også ha slått henne med en kjepp. Den fjerde opphengingen utløser kvinnens flukt til krisesenter. Noen dager etter blir forholdet anmeldt. I boken hevdes det at den siste opphengingen ikke er mulig å gjennomføre slik hun har forklart, men at politiet aldri har forsøkt å konkretisere de groveste voldsepisodene. Visepolitimester og kriminalsjef, Hans G. Halvorsen ved politidistrikt sier til Dagbladet at han ikke ønsker ikke å gå inn på de mange påstandene i boka, men uttaler at politiledelsen ikke kjenner seg igjen i Gules fremstilling av saken som et justismord. Hold deg oppdatert Tidsskrift for Familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål Hovedredaktør for tidsskriftet er professor dr. juris Asbjørn Strandbakken. Aslak Syse og John Asland er fagredaktører. Pris kr 840, per år 4 nummer per år. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og velferdsrett Hovedredaktør er professor dr. juris Asbjørn Kjønstad. Pris kr 840, per år 4 nummer per år. Tidsskrift for strafferett Hovedredaktør for tidsskriftet er professor Ulf Stridbeck. Pris kr 840, per år 4 nummer per år. Tidsskrift for forretningsjus Tidsskrift for eiendomsrett Redaktører for tidsskriftet Fagredaktør er er: Adv. Baard Bale, Adv. Karl Rosén. Adv. Stig Berge, Adv. Pris kr 1.260, per år Knut Bergo, Adv. Håkon 4 nummer per år. Bleken, Adv. Lars Knem Christie, Adv. Sverre Sandvik, Adv. Christian Selmer og Adv. Geir Steinberg. Pris kr 1.260, per år 4 nummer per år. Arctic Review on Law and Politics Hovedredaktør er dr. juris Øyvind Ravna. Pris kr 500, per år 2 nummer per år. Samleabonnement på alle tidsskriftene kr 3 780, (inkluderer ikke Arctic Review). Nettside: Kundeservice: Elektronisk abonnement: Juristkontakt

16 Ny Høyesterettsjustitiarius i Danmark Justitiarius for rettferdighet 16 Juristkontakt

17 Juristkontakt

18 Rettferdighet er et ord mange jurister har problemer med å bruke. Men ikke den nye lederen for Danmarks Høyesterett. Jeg synes det høres bra ut, sier Børge Dahl. Av Carsten Juul / Foto: Lars Bahl Få bygninger i København hviler så tungt i sin egen autoritet som Høyesterettsbygningen, og mange advokater har våte håndflater og en utilpass tørrhet i halsen når de skal inn å prosedere en sak her. Da får man for deres skyld håpe at de møter landets nye høyesterettsjustitiarius. Rettspresident Børge Dahl er en avvæpnende og behagelig mann. Nylig møtte Dahl danske DJØF- Bladet, bladet for danske jurister, til et intervju om sin nye jobb som leder av landets øverste domstol. Kilder DJØF-Bladet har snakket med, roser den 66-årige dommeren som i september inntok Danmarks høyeste juridiske embete. Det fortelles om engasjement, integritet, sjarm og ikke minst en juridisk hjerne som kan tenke utover den konkrete saken og se den i et lengre perspektiv. Det fortelles også at han har temperament og kan være temmelig utålmodig, men at det er trekk som drukner i goodwill. Kritikere har ikke umiddelbart vært lett å få øye på, bortsett fra jussprofessor Jesper Berning, som kritiserer Dahl for å snakke «fra dypet om viljen til å nå den rette avgjørelse i rettferdighetens navn et begrep som man nesten trodde var avskaffet med professor Alf Ross». (Dansk rettslærd, jurist og politisk filosof) Berning synes også at Dahl har en altfor snever erfaring fra det virkelige liv, noe som vil gjøre det vanskelig for ham å forstå næringslivets vilkår. Det ville være merkelig hvis en høyesterettsjustitiarius ikke turte å ta ordet rettferdighet i sin munn, sier Børge Dahl. Det lover ikke godt,» skriver Jesper Berning i et debattinnlegg i Jyllandsposten. Men arbeidsrettslige saker er den virkelige verden som rykker inn i rettslokalet,» påpeker på sin side Pernille Knudsen, advokat i Dansk Arbeidsgiverforening. Hun har møtt i den danske Arbeidsretten hvor Dahl i mange år har vært formann, og har dessuten arbeidet sammen med ham i andre arbeidsrettslige sammenhenger. Hun beskriver ham som hard, men rettferdig i retten og som dyktig og lyttende. Positive er også visedirektør Povl- Christian Jensen i Arbeidsgiverforeningen og advokat Leo Lybæk Hansen i danske LO. 18 Juristkontakt

19 Børge Dahl kommer opprinnelig fra Hadsund på Nordjylland i Danmark. Faren var «arbeidsmann». Moren hjemmeværende. Det var fire barn i familien og i rødbetsesongen sto hele familien opp klokken fem om morgenen for å dra av sted for å høste. Det lå i kortene at man skulle ut og jobbe etter grunnskolen. Det gjorde storebroren, men Børge ville på gymnaset. Han leste bøker og klarte seg glimrende på skolen. Også melkemannen, som Børge ofte var med for å kjøre ut melk med hest og kjerre, la merke til at gutten var påfallende god til å regne og at han kunne mer enn å løpe opp og ned trapper eller få hesten ut på enga. Spørsmålet om hvorvidt Børge skulle gå på gymnaset var ikke noe å diskutere. Han insisterte, foreldrene kunne si hva de ville. Heldigvis var han så flink at han fikk støtte til plass på en kostskole, Rungsted Statsskole, noe familien ikke hadde hatt råd til. Avstanden mellom Hadsund og Rungsted nord for København var mildt sagt stor. På mange måter var det som å komme til en annen verden. Mange virket til å være ustyrtelig rike, og allerede fra dag én trådte de sosiale forskjellene fram i klassen. Selv om skolen hadde alle opplysninger om elevene og bakgrunnen deres, spurte læreren hver og en av dem om hvilken stilling foreldrene deres hadde. Det var direktører, høyesterettsadvokater og alt mulig annet som virket svært fint for en 16-åring fra Hadsund. Og så sitter man jo der og blir litt liten. Det er tradisjon for at vi skriver oppå de tidligere instansenes avgjørelser, mens for eksempel Norges Høyesterett skriver dommer som kan stå alene. Det kan man jo ikke bare begynne med fra den ene dagen til den andre, men det er bestemt noe som er verdt overveielse Etter gymnaset kom Dahl i militæret og ble løytnant. Deretter begynte han å studere juss et sikkert valg i forhold til matematikk eller sammenlignende litteratur, to vidt forskjellige retninger som han også hadde vurdert. Han blev cand.jur., kandidatstipendiat ved Københavns Universitet, arbeidet en kort periode hos Forbrukerombudsmannen, ble lektor på universitetet og professor i arbeidsrett. Valgt av kollegaene Før utnevnelsen som justitiarius var han dommer i Høyesterett i 14 år. Hva vil han så med den nye stillingen som leder av domstolen? Dette er en institusjon man blir leder av fordi kollegene velger en. Det sentrale i arbeidet vårt er avgjørelsene våre. Dem skal man være minst fem av for å treffe, så derfor er det er ikke et spørsmål om hva den enkelte vil, men om hva vi kan bli enige om i fellesskap, sier Børge Dahl. Jeg vil gjerne være med på å etterlate en institusjon som utvikler seg i takt med at omgivelsenes behov endrer seg, sier han videre, og nevner dommene Høyesteretts produkt som det mest nærliggende eksempelet på synlig utvikling. Vi er blitt bedre til å skrive dommer synes vi selv, men vi kan nok bli enda bedre. En del jurister synes stadig at begrunnelsene deres er for korte, og at argumentasjonen derfor noen ganger kan være vanskelig å følge? Hvis man ser på hva som er skjedd de siste tjue årene, så er dommene våre blitt mye fyldigere, noe som er lett å dokumentere. «Ugeskrift for Retsvæsen» fyller i dag tre ganger så mye, og det er ikke bare på grunn av antallet saker. Å skrive mer utførlig og presist er en prosess som har vært i gang i mange år. Det er tradisjon for at vi skriver oppå de tidligere instansenes avgjørelser, mens for eksempel Norges Høyesterett skriver dommer som kan stå alene. Det kan man jo ikke bare begynne med fra den ene dagen til den andre, men det er bestemt noe som er verdt overveielse. Det er dommerne i Høyesteretts som har valgt Børge Dahl som ny leder av domstolen. Men hvordan det har gått til, om de har stemt ved håndsopprekkning eller ved å legge en brettet lapp med hans navn ned i en hatt, vil han ikke inn på. Vil han gjøre jobben annerledes enn forgjengeren Torben Melchior? Jeg vil gjerne bestrebe meg på at vi har det bra med hverandre internt i huset, som er en enestående arbeidsplass. Og jeg vil gjerne være med å Juristkontakt

20 sørge for at Høyesterett lever opp til sin forpliktelse i samfunnet; oppgaven er i virkeligheten å være med på å verne om rettssikkerheten på lovens grunn. Og det er jo akkurat den samme oppgaven som Torben Melchior har hatt, og som dem som var før ham har hatt. Så det vil altså ikke være noen forskjell på deg og din forgjenger? Umiddelbart trer man inn og fortsetter i det sporet som er lagt, noe som betyr at det ikke kommer til at skje revolusjoner. Høyesterett feirer sitt 350 års jubileum i februar neste år, så det har jo vært mange før meg, og det kommer mange etter. Men som rettspresident har man naturligvis bl.a. som oppgave å holde institusjonen løpende utviklet i overensstemmelse med tidens behov og med en målsetning som finner tilslutning. Når det kommer til domsskrivning, får den enkelte dommer lønn for å danne en selvstendig mening, men når vi skriver dommene er vi felles om det. Her har rettsformannen formidlerens rolle, idet han skal forsøke å få alle de forskjellige synspunktene til å gå opp i en høyere enhet, så alle har det bra med resultatet. Vi har en opplevelse av å ha et felles ansvar for det samlede produktet, og hvis det er to standpunkter så skal det også være plass til dem. Så når det er dissens, snakker vi med hverandre om hvordan vi får dette uttrykt best mulig. Nødig mer dynamisk enn godt er Børge Dahl sykler til jobben og møter som regel ved halvåtte-tiden om morgenen. Typisk sitter han i retten fra ni til to, og skriver dommer tre-fire dager i uken. I tillegg er han sjef for personalet (19 dommere, dommerfullmektiger, 5-6 studenter pluss kontor- og vaktpersonale i alt litt over 50 ansatte) og skal sammen med administrasjonssjefen få det til å gå på skinner i den forholdsvis lille institusjonen. Med til jobben hører også interne møter, møter med representanter fra de andre domstolene, med danske «Domstolsstyrelsen», med nordiske og europeiske høyesterettsjustitiariuser og med andre utenfor Europa. Når det gjelder forholdet til de internasjonale domstolene som EUdomstolen og Menneskerettighetsdomstolen kan det gi problemer, fordi disse har en annen og mer dynamisk fortolkningsstil enn danske domstoler. Det er på den ene siden behov for internasjonale domstoler for å sikre en felles minimumsbeskyttelse på noen områder. Men omvendt er det et problem hvis velferdsidealer blir til rettslig bindende standarder. Tingene skal nødig bli mer dynamiske enn godt er, sier Børge Dahl. I Danmark kunne man godt forestille seg at forholdet til for eksempel den danske Sjø- og Handelsretten var noe anstrengt, da Høyesterett i 2007 underkjente 62 prosent av de sakene som ble brakt inn derfra. Kan det virkelig være så stor forskjell på jurister, og dermed kvaliteten, i to domstolers avgjørelser? Det svinger fra år til år. Det kan være 30 prosent det ene året og 60 prosent det neste, men statistikken er laget på et meget lite tall. Hovedparten av Sjø- og Handelsrettens avgjørelser blir ikke anket, så hvis man målte omgjørelsesprosenten i forhold til den samlede mengden, er det snakk om marginaler. Forøvrig er det heller ikke sikkert at de innbrakte sakene var prinsipielle. Det kan være saker som i høy grad beror på en bedømmelse av bevisene, og den slags saker kan bli gjort om når de ankes. Det er sånn sett ideen med et appelsystem, at man får mulighet for å gjøre det bedre ved å få fremstilt saken på den riktige måten. Definere rettferdighet Du har sagt at du gjerne vil bidra til at «rettferdigheten skjer fyldest.» Rettferdighet er et ord som jurister ellers har det svært vanskelig med. Men ikke du? Jeg synes det lyder godt, sier Børge Dahl og ler hjertelig. Kan du definere rettferdighet? Det er helt åpenbart at dommere skal dømme etter loven. Men loven er jo ufullstendig den skal tolkes. Og det er det man har dommere til og til å sikre som det står i Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen at folk får en rettferdig rettergang. Å dømme handler i siste instans om hvilke regler som gjelder, og hvordan de etter sitt innhold, bakgrunn og formål samfunnsmessig og menneskelig best anvendes i den konkrete saken. Alle regler springer ut av verdier. Man kan derfor, mener jeg, snakke om rettferdighet når resultatet ligger innenfor rammene og best tjener de samfunnsmessige hensyn og på den måten oppleves som rettferdig. Det ville også være merkelig hvis en høyesterettsjustitiarius ikke turte å ta ordet i sin munn, sier Børge Dahl. Du treffer både jurister og advokater med din stillings annonse i Juristkontakt! Ring: / dhamme@online.no 20 Juristkontakt