Rapport fra gjennomføringen til deltagere og interessenter:

Transkript

1 SCENARIO- WORKSHOP INNEN BA - MATERIALTEKNOLOGI. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen, 27. til 28. mai, 2004 Rapport fra gjennomføringen til deltagere og interessenter: Agenda og deltakere: Agendaen, som var sendt deltakerne på forhånd (vedl. 1), var fleksibel tidsmessig og endringer lot seg tilpasse underveis. Det var invitert ca. 35 detakere, med lik fordeling mellom bedriftsrepresentanter og forskere/ underviningspersonell, 25 av disse svarte positivt, men 4 trakk seg i løpet av de siste to dager uten at erstatning kunne finnes (se deltakerlisten vedl. 2) Innledning og opplegg: Etter felles lunsj ble det gitt en innføring i bruk av Scenarioarbeide i strategiske prosesser mht. metode og arbeidsform. Prosjektet Avanserte materialer Norge 2020, ble beskrevet og opplegget for de to dager ble gjennomgått i relasjon til byggematerialenes plass i det totale bilde. Gruppearbeid 1. dag: Gruppene var delt i to forskergrupper og to bedriftsgrupper. s deltagere fungerte som gruppeleder og sekretær i hver av gruppene og en av deltagerne var på forhånd gitt oppgaven å referere gruppens arbeide. Til besvarelse av gruppeoppgavene (vedl. 3), var det utarbeidet skjemaer på Exelark hvor konklusjonene kunne legges inn på PC tilknyttet videokanon fortløpende under arbeidene, slik at gruppen kunne følge med i det som ble skrevet. Gruppereferenten brukte flippover for presentasjon av argumente på en enkel og oversiktlig måte av. Gruppearbeidet ble avsluttet i plenum med presentasjon av gruppenes funn (vedl. 4). Det var ikke spesielle synlige forskjeller på resultatene fra forskergruppene til bedriftsgruppene. Scenarioutvikling i plenum: Denne del ble brukt til å utvikle hovedidé og struktur for ulike scenarier, basert på resultatene fra gruppearbeidene 1. dag. Skisser for fire scenarier med tilstrekkelig indre logisk sammenheng ble etablert, som utgangpunkt for neste dags arbeid. Disse er kort beskrevet: 1. Materialia:Fremtidsbilde preges av multifunksjonelle produkter, hybride materialer, høy andel av skreddersydd produktdesign, mye blir tilvirket industrielt. Det industrielle fremtidsbilde, Just in time. 2. Funksjonalia:Spesifikke produkter, optimal materialfunksjonalitet, det individ orienterte fremtidsbilde, akkurat passe. 3. Forbrukerne styrer:bærekraft, globalt og bærekraftig perspektiv på økonomisk utvikling. 4. Ressurskrise:Knappe ressurser og høye priser på tradisjonelle materialer, globalisering, (Kinas fremtidige rolle) Oppsummering av dagens arbeid: Arrangementssekretariatet satte sammen totale lister med de argumenter som var lagt inn på Exelark under gruppearbeidet som grunnlag for dags arbeid. Hvert scenarie ble gradert mht.: innovasjon, kostnadseffektivisering, bærekraft, fornyelse av livsstil, smak, mm., myndighetenes innovasjonsstøtte, myndighetenes reguleringsiver, dekning av nasjonal kompetent arbeidskraft, dekning av relevant utdannelse og forskning i et edderkoppkryss (vedl. 5). Felles middag: Samtalene under og etter middagen bar preg av de utfordringer deltagerne hadde hatt med å sette sammen en homogen struktur for hvert av de fire scenarier.

2 Gruppearbeid 2, dag: Fire grupper fikk ny sammensetning som en blanding av forskere og næringsrepresentanter, og nye gruppereferenter var valgt. Hver gruppe ble tildelt to scenarier som de skulle beskrive basert på like momentbeskrivelser (vedl. 6). Ved en kort plenumsgjennomgang av oppgavene og etterfølgende diskusjon om arbeidet, ble det klargjort at gruppene ikke nødvendigvis måtte bruke de scenarietitler, som var valgt dagen før, men at det da var viktig å begrunne de endringer som tenkes foretatt. Det var bra intensitet og engasjement i gruppearbeidene, og alle gruppene ga en god beskrivelse av to forskjellige scenarier med noe forskjellig vektlegging av overordnede momenter i forhold til detaljer på spesifikt materialnivå. Gruppereferentene gjennomgikk en eller to av sine scenariebeskrivelser, avhengig av hvor omfattende den enkelte referent ønsket å gjøre det på den korte tiden. Deretter ble alt materiale innsamlet av sekretariatet for gjennomgang, sammensetning og utvikling av utfyllende tekster. Videre arbeider: s deltagere vil med basis i de innsamlede forslag utarbeide tekster til fire scenarier. Disse vil bli å oppfatte som påstander om mulige fremtidsbilder knyttet til materialbruk i bygg og anleggssektoren, med fokus på det norske marked. Som en oppfølging ment som en utdyping av denne workshop, vil: arrangerer et dagsmøte, onsdag den 15. september, sansynligvis i Oslo. Til dette møte vil de som deltok på workshopen i mai bli invitert, sammen med de som ikke kunne komme da, evt. suplert med deltagere med spesiell kompetanse i nisjer av byggematerialmarkedet. Tekstene til scenariene (scenarie - påstandene) vil bli sendt deltagerne på forhånd. Hovedlinjene i dette møtets funksjon og arbeid vil være: 1. Teste påstandene i scenariet mot deltagernes oppfatninger og visjoner, og foreta korrigeringer/justeringer 2. Hente ut deltagernes syn på hvilke konsekvenser og utfordringer de forskjellige scenariene vil ha for utviklingen av de viktigste materialområder i BAE sektoren 3. Hente ut deltagernes syn på hvor forskning er svaret på utfordringene og hva slag forskning som vil være viktig for de forskjellige materialanvendelser Vi håper dette vil være nyttig og interessant, og vi ber dere avsette tid til dette allerede nå. For øvrig henvises til websiden for foresight arbeide innen materialer: som oppdateres fortløpende med stoff relatert til dette arbeide. Oslo Jørn Lindstad Vedlegg: 1. Workshop Agenda 2. Deltagerliste workshop 3. Gruppeoppgaver 1. dag 4. Besvarelser fra gruppearbeider 1. dag 5. Gruppeoppgaver 2. dag 6. Eddekoppkryss, eksempel

3 PROGRAM FOR SCENARIO- WORKSHOP INNEN BA - MATERIALTEKNOLOGI. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen Tid: Lunsj til lunsj 27. til 28. mai, 2004 Program torsdag 27. mai. Klokkeslett: 12-13: Felles lunsj : Innledning og opplegg Prosjektet Avanserte materialer Norge 2020 framsyn og dialog om fremtidens materialbehov. Scenariobygging som metode og arbeidsform i strategiske prosesser Opplegg for scenarioworkshop BA-materialteknologi, med inndeling i arbeidsgrupper, fordeling av oppgaver : BA-næringens utviklingsmuligheter gjennom nye materialer fram mot 2020 utfordringer, drivkrefter og muligheter: Idédugnad i forsker- og brukergrupper Plenum 17-18: Scenarioutvikling materialer til bygg og anlegg Forberedelser til dag 2 med arbeide i blandete grupper av forskere og brukere. 19: Middag Fredag 28.mai : Scenarioutvikling materialer og materialløsninger til BA , forts.. Utvikle scenarioskisser for situasjonen i 2020 basert på resultatene i de tidligere gruppearbeidene. Identifisere hvilke materialer og teknologier som underbygger scenariene, og hvilke aktører og drivkrefter som er de viktigste for utviklingen : Avsluttende plenum Kort oppsummering fra gruppene. Veien videre : Felles lunsj og avreise Norges Forskningsråd betaler opphold og forpleining under scenariet.

4 PROGRAM FOR SCENARIO- WORKSHOP INNEN BA - MATERIALTEKNOLOGI. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen Tid: Lunsj til lunsj 27. til 28. mai, 2004 Deltagere Kalle Høyseth Finn Håkonsen Ole Møystad Inger Andresen Børre Skodvin Gro Markeset Reidar Stokke Bjarte Øye Jostein Bårdsen Audun Øvrum Bjørn Vik Michel Baltzersen Erik Ålgård Knut O. Kjellsen Oddvar Hyrve Haumann Sundt Jon Hernæs Arne R Hole Knut Risdal Jan Erik Oddvald Lise Bathen Jørn Lindstad Line Amlid Hagen Astrid Brenna Tor Einar Johnsen Erik F. Øverland Aase Marie Hundere Dag Kavlie Hjalmar Sigurdsson Hilde Albrecht Bedrifter/organisasjon NTNU, Ing. vitensk. NTNU Ark. NTNU Ark. NTNU Ark. AHO NBI SINTEF Materialer SINTEF Materialer NTI NTI RIF Norconsult AS Multiconsult AS Norcem AS Optiroc AS Moelven AS Protan AS CRS AS, Hydro Forestia AS VA teknikk AS Veidekke AS Fire påmeldte deltagere trakk seg i løpet av de siste 48 timer uten at det lot seg gjøre å erstatte dem.

5 GRUPPEARBEID Alle gruppene løser den samme oppgaven. Deltakerne oppfordres til å tenke kreativt og gjerne eksperiementere med forhold som i utgangspunktet kan virke usannsynlig eller litt far out. Vi er ute etter spenstige ideer og perspektiver. Hvem som er gruppeleder og sekretær står på arket med gruppeinndelingene. Gruppen velger en referent for plenumspresentasjonen innledningsvis. Referenten skriver ned de aktørene, faktorene og begrunnelsene gruppen diskuterer seg fram til på flippover som presenteres i plenum umiddelbart etter gruppearbeidet. Presentasjonene begrenses til ca. 10 minutter. Oppgaven er delt i tre og alle spørsmålene må besvares. GRUPPEOPPGAVE I 1. Hvilke muligheter står materialforskningen innen Bygg og Anlegg i dag overfor? Lag en liste over de mest interessante mulighetene. Hvilke utfordringer må vi ta tak i for å realisere disse mulighetene? 2. Hvilke forhold (faktorer) kan påvirke Bygg og Anlegg fram mot 2020 årene? Lag en liste over de faktorer dere mener kan få stor betydning og som er relevant i forhold til utviklingen på materialteknologisiden. På hvilken måte (hvordan) vil disse faktorene bestemme situasjonen i 2020? (-strekpunkter) 3. Hvilke aktører (beslutningstakere, institusjoner, selskaper, myndighetsorgan etc.) kan tenkes å påvirke utviklingen av materialer for BA-næringen fram mot 2020? Dette trenger ikke være reelle aktører i dag, men vel så gjerne mulige framtidige aktører som antas å få stor betydning framover. Lag en liste over de viktigste aktørene og gi en skisse av hvordan de antas å kunne påvirke utviklingen (-strekpunkter). Lykke til

6 BA-materialteknologi Gruppeoppgaver 27. mai 2004 Gruppeoppgave I 1 - Utfordringer og muligheter for materialforskning i BA -næringen. Hvilke muligheter står materialforskningen innen Bygg og Anlegg i dag overfor? Lag en liste over de mest interessante mulighetene. Gruppe 1: Hvilke utfordringer må vi ta tak i for å realisere disse mulighetene? Rehabilitering av infrastruktur Nye materialer kan gi store muligheter for ny arkitektur Lære fra andre områder, for eksempel bilindustrien Multifunksjonelle materialer/konstruksjoner (isolasjonsmatrialer som også er transparente) Påvirke rammebetingelsene (nye entrepriseregimer) Nærmere samarbeid arkitekter og ingeniører Systemleveranser, prefabrikasjoner Nye produksjonsmetoder Trenger forskning og utvikling av nye materialer Anvendelse av kunnskapen, å få utførende ledd med på å ta i bruk nye materialer, teknikker, Konservatisme, omstilling, endre regelverk og holdninger Nye kunnskaper > mer forskning, massiv tre, bærende glass Lovverket, for eksempel få med livsløpsanalyser, levetidskostnader Gjøre bransjen attraktiv for nye aktører/arbeidere Kombinasjon av flere materialer Miljø, design og brukervennlighet Kompositter Dokumentasjonsgrunnlag for å ta disse i bruk Enkelt vedlikehold (selvrensende vinduer) Mulighet for enkel resirkulasjon HMS i byggeprosessen Arbeidsplassen 2020 er en montasjeplass Materialovervåking av materialer i bruk Gruppe 2: Skjæringspunkt materialer og arkitektur Få de arkitektoniske mulighetene/evnene til å utnytte nye materialer i takt med utviklingen av materialer Styrke den kulturelle identiteten til nye materialer: Bedre kontaktflate mellom forskningsfronten innen materialer og de som bruker materialene (arkitekter osv). Korte ned tidsforløpet i kjeden mellom material, produkt/anvendelsefå ØKT vilje i BA bransjen til å invest i FoU i et velstandssamfunn.

7 Bruk av nye karbonmaterialer Designe og velge materialer for en komponent/struktur ut i fra designkrav Designe materialer som kan absorbere forurensninger Man etterspør nye materialer og strukturer pga endringer og nye krav i samfunnet Åpne for fleksible løsninger for bygg Overflateteknologi (renhold, graffiti, helse, vannavstøtende) Mer energieffektive bygninger (utnytte avfall osv) Fleksible overfalter innvendig og utvendig i bygg Rimeligere fremstillingsprosesser Gruppe 3 kombinere materialer med flere funksjoner, multifunksjonelle materialer/produkter/systemer (1) Kan utnytte dagens kunnskap mye bedre enn det er gjort nå (2) Mulighet til å utvikle helhetlige material løsninger, utnytte materialene optimalt (3) kostandsfaktoren i dag er høy Næringen er konservativ, det er ujevn utvikling for ulike typer materialer for sterk spesialisering på materialgrupper - bl.a. utdannings og forskningssytemet, ta i bruk kombinasjoner, Tilgang på kvalifisert arbeidskraft - kan endres pga situasjonen i EU (polske arbeidere) verdikjeder- tenke helhet som materialprodusent antall materialer gir en større utfordring m.h.t å beskrive hvordan de kan brukes antall håndverksgrupper som skal til for å gjennomføre et prosjekt (for eksempel våtrom) Utvikle et materiale som innehar mange optimale egenskaper (styrke, isolasjon, vekt, Komposittmaterialer med mange optimaliserte egenskaper Vacuum arealer inkluderes i konstruksjonen massive konstruksjoner - taper netto areal - Graderinger i levetid - livstidssykler levetidskostnader (programert levetid) Hvor mye penger vil folk bruke på hus i fremtiden? Hvordan vil dette endre byggeskikk - og bovaner (lengde i en bolig) Endre husets egenskaper etter behov (årstider, sensorer,) det intligente huset Det feilfrie hus/byggverk (6)

8 Fleksible/"elastiske"/flyttbare bygg (4) Det selvforsynte bygg(energi/vann/avløp) (7) Gjenbruk, RRR (8) Programmert levetid for hele/deler av bygget (5) Gruppe 4 Varighet eksisterende anlegg, økt levetid, brukseffektivitet, eks. ledningsnett, for eksempel retningsstyrt borring, offshore teknologi på land Revitalisering av eksisterende konstruksjoner, ta vare på ressurser, livssyklusvurderinger/perspektiv, - SMART REHABILITERING, materialer med flere funksjoner. Uttak av naturmaterialer - ikke ikke fornybare (stein, grus), restriktivt for fornybare (tre), ombruk av eksisterende materiale, resirkulering. Vare lengre, slites mindre, endret bruk. Nye konstruksjoner, nye materialer, hybride løsninger, energiabsorberende materialer, modulær og demonterbar byggeteknikk, industriell bygningsteknikk. Utnyttelse av materialenes egenskaper, differensiert bruk. "knutepunkt" mellom materialer Livssykelperspektivet, bærekraftsøkonomi, prosessbetraktninger Organisering av byggeprosessen, nøyaktiv planlegging av bygninger Forbedring av eksisterende materialer - nanoteknologi, substituering for red. CO2, substituttmaterialer. Dynamisk utvikling av sement, nye egenskaper Nye boligkonsept, sunne boliger, livskvalitet, innemiljø, trivsel, servicenivå Dynamisk utvikling av sement, nye egenskaper Nye trematerialer, ikke "nytt" tre, kompositter, industriell fremstilling, forming Grunnforskning Kompetansebehov for flere materialer samtidig. Materialenes kompatibilitet i en kontruksjon Regelverk, direktiver. Kompetanse eller regelverk først? Andre faktorer bestemmer regelverket. Bestemmes dette av hvem som er villige til å betale? Finansiering av FoU Standarder og regelverk knyttet til funksjon (slik at de ikke blir "hengende etter") Vil utviklingen presse større ansvar for produktdokumentasjon på leverandørene for å få markedsadgang, vil dette gå mest ut over de små leverandørene (nasjonale) Livsløpsberegninger, byggøkonomi- utvidet økonomibegrep, trivsel

9 BA- materialteknologi 27. mai 2004 Gruppeoppgave I 2. Hvilke forhold (faktorer) kan påvirke Bygg og Anlegg fram mot 2020 årene? Lag en liste over de faktorer dere mener kan få stor betydning og som er relevant i forhold til utviklingen på materialteknologisiden. Gruppe 1: Mer bevisste brukere Urbaniseringen Politiske rammebetingelser (CO2 avgifter for eksempel) Direktiver og forskrifter, energimerking Alternative beslutningstagere (entreprenører tar over bygge og driftsansvar for offentlige infrastruktur) Enkelhet (robusthet, enkelt vedlikehold, montasje) Mangel på kvalifisert arbeidskraft Bygging for fleksibilitet (stor nok kulvert) Økt terrorisme, sikkerhet Globalisering av aktørene Interaktiv bestilling via internett Nye kunnskapsdatabaser (IKT verktøy for å ta valg, beslutninger) Aldrende befolkning (funksjonalitet) På hvilken måte (hvordan) vil disse faktorene bestemme situasjonen i 2020? (-strekpunkter) Eksemplets makt, individuelle løsninger, høyere kvalitet, større informasjonskrav Overgang fra enebolig til leilighet i blokk, trangere byggeplasser, brann, sikkerhet, støy, estetikk Incentiv til fornybare materialer, energisparende matr., støtteordninger Verdikjedetankegang, levetid Favoriserer "vedlikeholdsfrie" materialer, elementbygging Mer prefabrikert løsninger, system leveranser, sentralisering av produksjon, høyere kvalitet, standardisering, spesialisering av prod. Konstruksjon av infrastruktur og bygg Høy kjøpekraft Hus får en gitt levetid, "bruk og kast" Gruppe 2 Mer globalisert økonomi Redusert styringskontroll med midler invest i F. Økt krav til spisskompetanse. Arbeidsdelingen mellom land og miljøer. Gir mulighet til å danne internasjonale faglige nettverk. Mindre interessant å jobbe innen B

10 Energiknapphet Generell endring i levestandard (mindre kjøpekraft) Klimaendringer Befolkningsstruktur - hvor bor folk (demografi). Urbanisering Miljøkrav og livssyklus Folks smak, trender, livsstil Gruppe 3 kompetansen, ingeniører, forskere, arkitekter/ utdannelse - forskning (8) skoleverket - endringer i klima kultur og idrett/fritid primærnæringen utvikling Integrere energiløsninger i bygg. Mindre penger til utvikling. Krav til mer kost.eff.løsninger.får et større marked - stort int. marked (smal nisje-stort marked) pga utjevning av levest Større krav til robusthet. Byutviklin blir viktigere, mer fleksible løsninger og teknologier og metoder for å gjenbruke ekst. Byggmasse Forflytning av kostnader mhp. Å bli kvitt avfall osv Utforming innvendig, størrelse leiligheter, - antall studieretninger - sikre infrastruktur investeringer i industrien standardisering og lovgivning (3) sentralisering av markeder forenklet men mindre innovativt system - påføres andre lands standarder utvikle mer fleksibilitet i lovverket ressurstilgang /energitilgang (7) forbud mot deponering av materialer estetikk levetidsperspektiv på alle materialer lydisolasjonskrav brannsikkerhet/brennbarhet strengere krav krav til levetid på materialer komfort - endring i begrepet, innemiljø (5) - husdyr, astma, internasjonalt arbeidsmiljø vanskeliggjør kommunikasjon

11 nybygg/ombygging demografiske forhold (2) Gruppe 4 EU direktiver (bærekraft) Internasjonale avtaler, klimaavtaler Folks oppfatning, variasjon, individuelle krav (avhengig av økonomisk utvikling), livsløpsstandard, flerkulturelle utfordringer, demografiske endringer Klimaendinger, med belastninger på BA, fukt, avrenning, skader Rekruttering til tradisjonell BA, byggherrens kompetanse HMS-krav ift. ansatte Bygg kan ha flere funksjoner over og i levetiden Norges økonomiske situasjon i Norge i 2020, verdens økonomiske situasjon, globalisering, nasjonal til regional Teknologiutveksling internasjonalt Privatisering, OPS Kvalitet på utdanning, grunnopplæring, matematikk, ungdom velger "lett" Støy, veibygging Interessegrupper og lobbyvirksomhet

12 BA - materialer mai 2004 Gruppeoppgave I 3. - Hvilke aktører (beslutningstakere, institusjoner, selskaper, myndighetsorgan etc.) kan tenkes å påvirke utviklingen av materialer for BA-næringen fram mot 2020? Dette trenger ikke være reelle aktører i dag, men vel så gjerne mulige framtidige aktører som antas å få stor betydning framover. Lag en liste over de viktigste aktørene Gruppe 1 Samfunnsforskere Internasjonale myndigheter Miljøorganisasjoner Internasjonale konsern Terrornettverk Kunnskapsleverandører Myndigheter Gruppe 2 og forskningsmiljøene. BA-bransjen (eiersiden på alle nivåer) Gi en skisse av hvordan de antas å kunne påvirke utviklingen (-strekpunkter). Se sluttbruker kravene på en annen måte Nye rammevilkår (direktiver) Holdninger, regelverk, Ikke nasjonalt marked, nye konsepter. Både stordriftsfordeler (eks Esso, Lidl) større mulighet for kundetilpasning Nye krav til sikkerhet rundt infrastruktur (ref. havnene) Påvirker arkitekter og beslutningstagere Strategier for forskning, innovasjon etc. Prioriteringer av FoU områder Mer penger til Fou. Holdninger til / forståelse av potensialet i forskning. Risikovillig kapital/investorer Kunnskap til å bruke penger på de "gode tingene". Styre penger mot lovende nisjer EU Prioriteringer av FoU områder gjennom sine programmer - kan bli mer penger til FoU i Norge. Legger til rette for nettverk; ulike direktiver; kan bidra til vilje i Norge til å satse på forskning. Myndigheter Setter rammer for godkjennelse og regelverk. Bedre samspill mellom ulike organer og bedre samspill med kunnskapsmiljøene. Grunnskolen Den sivile offentlighet Gruppe 3 politiske myndigheter /EU/nasjonalt multinasjonale selskaper Øke teknisk interesse, nysgjerrighet og kunnskapsnivå. Påvirker hva folk ønsker seg, stimulere til meningsbrytninger, kulturforståelse. Større mulighet og fora for synspunkter påvirker valg av løsninger.

13 forsikringsbransjen "folkelige" interesseorg. (miljø etc) media brukere/konsumenter arkitekter/planleggere finans byråkratiet byggebransjen/produsenter og leverandører forskning og undervisning Kriminelle organisasjoner Gruppe 4 Byggherren Tradisjon Rådgiveren Standardiseringsorganisering Innovasjon Norge Materialprodusentene Offentlige Bli mer krevende, nye byggherrer, statlige byggherrer mer krevende?, Byggherrens kunnskapsbase? Konserverende? EU eller nasjonale. Nasjonale midler integrert i EU programmene? Trekker med seg bedriftene i innovasjon. Pisk eller gulrot

14 GRUPPEARBEID 2.dag Alle gruppene løser den samme oppgaven. Og alle gruppene lager to scenarioskisser i henhold til oppgaven nedenfor). Deltakerne oppfordres til å tenke kreativt og gjerne eksperiementere med forhold som i utgangspunktet kan virke usannsynlig eller litt far out. Vi er ute etter spenstige ideer og perspektiver. Hvem som er gruppeleder og sekretær står på arket med gruppeinndelingene. Sekretæren bør starte skrivingen (jfr. scenariomalen) så raskt som mulig. Oppgaven er delt i to og begge spørsmålene må besvares. GRUPPEOPPGAVE II 1. Situasjonsscenariet: Beskriv hvordan situasjonen er for Bygg og Anleggs næringen i Ta utgangspunkt i scenarioperspektivene for din gruppe og de aktører, faktorer og dimensjoner vi kom fram til i det første gruppearbeidet. Stikkord: scenariofokus(perspektiv), overraskelse, kombinasjoner av forhold/faktorer. 2. Utviklingsscenariet: Beskriv utviklingen i næringen fram til 2020 Ta utgangspunkt i situasjonsscenariet og materialet fra gruppearbeid I. Forklar hvordan situasjonen dere har beskrevet oppstod. Hvilke problemer dukket opp, og hvordan overvant man dem? Hvilke strategiske beslutninger ble tatt, og hvem var de sentrale beslutningstakerne? Sett fokus på følgende spørsmål: 1. Hvilken betydning hadde materialteknologien for utviklingen? Hva ble det forsket på, og hvilke resultater ble viktige? Hvem utførte og hvem finansierte forskningen? Hvor mye av forskningen skjedde i/ble styrt fra Norge? osv 2. Hvilke grep gjorde næringen og bedriftene underveis? Hvordan fikk aktørene tilgang til nødvendig kapital? Hvordan utviklet organiseringen i næringen seg? Hvordan utviklet eierskapssituasjonen seg i næringen? osv 3. Hvilke grep gjorde myndighetene i løpet av perioden? Hvilken rolle spilte næringspolitikken? Hvilken betydning har nasjonale og internasjonale rammebetingelser hatt? osv Lykke til

15 Avanserte materialer Norge 2020: