Rapport fra gjennomføringen til deltagere og interessenter:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra gjennomføringen til deltagere og interessenter:"

Transkript

1 SCENARIO- WORKSHOP INNEN BA - MATERIALTEKNOLOGI. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen, 27. til 28. mai, 2004 Rapport fra gjennomføringen til deltagere og interessenter: Agenda og deltakere: Agendaen, som var sendt deltakerne på forhånd (vedl. 1), var fleksibel tidsmessig og endringer lot seg tilpasse underveis. Det var invitert ca. 35 detakere, med lik fordeling mellom bedriftsrepresentanter og forskere/ underviningspersonell, 25 av disse svarte positivt, men 4 trakk seg i løpet av de siste to dager uten at erstatning kunne finnes (se deltakerlisten vedl. 2) Innledning og opplegg: Etter felles lunsj ble det gitt en innføring i bruk av Scenarioarbeide i strategiske prosesser mht. metode og arbeidsform. Prosjektet Avanserte materialer Norge 2020, ble beskrevet og opplegget for de to dager ble gjennomgått i relasjon til byggematerialenes plass i det totale bilde. Gruppearbeid 1. dag: Gruppene var delt i to forskergrupper og to bedriftsgrupper. s deltagere fungerte som gruppeleder og sekretær i hver av gruppene og en av deltagerne var på forhånd gitt oppgaven å referere gruppens arbeide. Til besvarelse av gruppeoppgavene (vedl. 3), var det utarbeidet skjemaer på Exelark hvor konklusjonene kunne legges inn på PC tilknyttet videokanon fortløpende under arbeidene, slik at gruppen kunne følge med i det som ble skrevet. Gruppereferenten brukte flippover for presentasjon av argumente på en enkel og oversiktlig måte av. Gruppearbeidet ble avsluttet i plenum med presentasjon av gruppenes funn (vedl. 4). Det var ikke spesielle synlige forskjeller på resultatene fra forskergruppene til bedriftsgruppene. Scenarioutvikling i plenum: Denne del ble brukt til å utvikle hovedidé og struktur for ulike scenarier, basert på resultatene fra gruppearbeidene 1. dag. Skisser for fire scenarier med tilstrekkelig indre logisk sammenheng ble etablert, som utgangpunkt for neste dags arbeid. Disse er kort beskrevet: 1. Materialia:Fremtidsbilde preges av multifunksjonelle produkter, hybride materialer, høy andel av skreddersydd produktdesign, mye blir tilvirket industrielt. Det industrielle fremtidsbilde, Just in time. 2. Funksjonalia:Spesifikke produkter, optimal materialfunksjonalitet, det individ orienterte fremtidsbilde, akkurat passe. 3. Forbrukerne styrer:bærekraft, globalt og bærekraftig perspektiv på økonomisk utvikling. 4. Ressurskrise:Knappe ressurser og høye priser på tradisjonelle materialer, globalisering, (Kinas fremtidige rolle) Oppsummering av dagens arbeid: Arrangementssekretariatet satte sammen totale lister med de argumenter som var lagt inn på Exelark under gruppearbeidet som grunnlag for dags arbeid. Hvert scenarie ble gradert mht.: innovasjon, kostnadseffektivisering, bærekraft, fornyelse av livsstil, smak, mm., myndighetenes innovasjonsstøtte, myndighetenes reguleringsiver, dekning av nasjonal kompetent arbeidskraft, dekning av relevant utdannelse og forskning i et edderkoppkryss (vedl. 5). Felles middag: Samtalene under og etter middagen bar preg av de utfordringer deltagerne hadde hatt med å sette sammen en homogen struktur for hvert av de fire scenarier.

2 Gruppearbeid 2, dag: Fire grupper fikk ny sammensetning som en blanding av forskere og næringsrepresentanter, og nye gruppereferenter var valgt. Hver gruppe ble tildelt to scenarier som de skulle beskrive basert på like momentbeskrivelser (vedl. 6). Ved en kort plenumsgjennomgang av oppgavene og etterfølgende diskusjon om arbeidet, ble det klargjort at gruppene ikke nødvendigvis måtte bruke de scenarietitler, som var valgt dagen før, men at det da var viktig å begrunne de endringer som tenkes foretatt. Det var bra intensitet og engasjement i gruppearbeidene, og alle gruppene ga en god beskrivelse av to forskjellige scenarier med noe forskjellig vektlegging av overordnede momenter i forhold til detaljer på spesifikt materialnivå. Gruppereferentene gjennomgikk en eller to av sine scenariebeskrivelser, avhengig av hvor omfattende den enkelte referent ønsket å gjøre det på den korte tiden. Deretter ble alt materiale innsamlet av sekretariatet for gjennomgang, sammensetning og utvikling av utfyllende tekster. Videre arbeider: s deltagere vil med basis i de innsamlede forslag utarbeide tekster til fire scenarier. Disse vil bli å oppfatte som påstander om mulige fremtidsbilder knyttet til materialbruk i bygg og anleggssektoren, med fokus på det norske marked. Som en oppfølging ment som en utdyping av denne workshop, vil: arrangerer et dagsmøte, onsdag den 15. september, sansynligvis i Oslo. Til dette møte vil de som deltok på workshopen i mai bli invitert, sammen med de som ikke kunne komme da, evt. suplert med deltagere med spesiell kompetanse i nisjer av byggematerialmarkedet. Tekstene til scenariene (scenarie - påstandene) vil bli sendt deltagerne på forhånd. Hovedlinjene i dette møtets funksjon og arbeid vil være: 1. Teste påstandene i scenariet mot deltagernes oppfatninger og visjoner, og foreta korrigeringer/justeringer 2. Hente ut deltagernes syn på hvilke konsekvenser og utfordringer de forskjellige scenariene vil ha for utviklingen av de viktigste materialområder i BAE sektoren 3. Hente ut deltagernes syn på hvor forskning er svaret på utfordringene og hva slag forskning som vil være viktig for de forskjellige materialanvendelser Vi håper dette vil være nyttig og interessant, og vi ber dere avsette tid til dette allerede nå. For øvrig henvises til websiden for foresight arbeide innen materialer: som oppdateres fortløpende med stoff relatert til dette arbeide. Oslo Jørn Lindstad Vedlegg: 1. Workshop Agenda 2. Deltagerliste workshop 3. Gruppeoppgaver 1. dag 4. Besvarelser fra gruppearbeider 1. dag 5. Gruppeoppgaver 2. dag 6. Eddekoppkryss, eksempel

3 PROGRAM FOR SCENARIO- WORKSHOP INNEN BA - MATERIALTEKNOLOGI. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen Tid: Lunsj til lunsj 27. til 28. mai, 2004 Program torsdag 27. mai. Klokkeslett: 12-13: Felles lunsj : Innledning og opplegg Prosjektet Avanserte materialer Norge 2020 framsyn og dialog om fremtidens materialbehov. Scenariobygging som metode og arbeidsform i strategiske prosesser Opplegg for scenarioworkshop BA-materialteknologi, med inndeling i arbeidsgrupper, fordeling av oppgaver : BA-næringens utviklingsmuligheter gjennom nye materialer fram mot 2020 utfordringer, drivkrefter og muligheter: Idédugnad i forsker- og brukergrupper Plenum 17-18: Scenarioutvikling materialer til bygg og anlegg Forberedelser til dag 2 med arbeide i blandete grupper av forskere og brukere. 19: Middag Fredag 28.mai : Scenarioutvikling materialer og materialløsninger til BA , forts.. Utvikle scenarioskisser for situasjonen i 2020 basert på resultatene i de tidligere gruppearbeidene. Identifisere hvilke materialer og teknologier som underbygger scenariene, og hvilke aktører og drivkrefter som er de viktigste for utviklingen : Avsluttende plenum Kort oppsummering fra gruppene. Veien videre : Felles lunsj og avreise Norges Forskningsråd betaler opphold og forpleining under scenariet.

4 PROGRAM FOR SCENARIO- WORKSHOP INNEN BA - MATERIALTEKNOLOGI. BA-næringens fremtidsmuligheter gjennom bruk av nye og avanserte materialer Sted: Quality Airport Hotell Gardermoen Tid: Lunsj til lunsj 27. til 28. mai, 2004 Deltagere Kalle Høyseth Finn Håkonsen Ole Møystad Inger Andresen Børre Skodvin Gro Markeset Reidar Stokke Bjarte Øye Jostein Bårdsen Audun Øvrum Bjørn Vik Michel Baltzersen Erik Ålgård Knut O. Kjellsen Oddvar Hyrve Haumann Sundt Jon Hernæs Arne R Hole Knut Risdal Jan Erik Oddvald Lise Bathen Jørn Lindstad Line Amlid Hagen Astrid Brenna Tor Einar Johnsen Erik F. Øverland Aase Marie Hundere Dag Kavlie Hjalmar Sigurdsson Hilde Albrecht Bedrifter/organisasjon NTNU, Ing. vitensk. NTNU Ark. NTNU Ark. NTNU Ark. AHO NBI SINTEF Materialer SINTEF Materialer NTI NTI RIF Norconsult AS Multiconsult AS Norcem AS Optiroc AS Moelven AS Protan AS CRS AS, Hydro Forestia AS VA teknikk AS Veidekke AS Fire påmeldte deltagere trakk seg i løpet av de siste 48 timer uten at det lot seg gjøre å erstatte dem.

5 GRUPPEARBEID Alle gruppene løser den samme oppgaven. Deltakerne oppfordres til å tenke kreativt og gjerne eksperiementere med forhold som i utgangspunktet kan virke usannsynlig eller litt far out. Vi er ute etter spenstige ideer og perspektiver. Hvem som er gruppeleder og sekretær står på arket med gruppeinndelingene. Gruppen velger en referent for plenumspresentasjonen innledningsvis. Referenten skriver ned de aktørene, faktorene og begrunnelsene gruppen diskuterer seg fram til på flippover som presenteres i plenum umiddelbart etter gruppearbeidet. Presentasjonene begrenses til ca. 10 minutter. Oppgaven er delt i tre og alle spørsmålene må besvares. GRUPPEOPPGAVE I 1. Hvilke muligheter står materialforskningen innen Bygg og Anlegg i dag overfor? Lag en liste over de mest interessante mulighetene. Hvilke utfordringer må vi ta tak i for å realisere disse mulighetene? 2. Hvilke forhold (faktorer) kan påvirke Bygg og Anlegg fram mot 2020 årene? Lag en liste over de faktorer dere mener kan få stor betydning og som er relevant i forhold til utviklingen på materialteknologisiden. På hvilken måte (hvordan) vil disse faktorene bestemme situasjonen i 2020? (-strekpunkter) 3. Hvilke aktører (beslutningstakere, institusjoner, selskaper, myndighetsorgan etc.) kan tenkes å påvirke utviklingen av materialer for BA-næringen fram mot 2020? Dette trenger ikke være reelle aktører i dag, men vel så gjerne mulige framtidige aktører som antas å få stor betydning framover. Lag en liste over de viktigste aktørene og gi en skisse av hvordan de antas å kunne påvirke utviklingen (-strekpunkter). Lykke til

6 BA-materialteknologi Gruppeoppgaver 27. mai 2004 Gruppeoppgave I 1 - Utfordringer og muligheter for materialforskning i BA -næringen. Hvilke muligheter står materialforskningen innen Bygg og Anlegg i dag overfor? Lag en liste over de mest interessante mulighetene. Gruppe 1: Hvilke utfordringer må vi ta tak i for å realisere disse mulighetene? Rehabilitering av infrastruktur Nye materialer kan gi store muligheter for ny arkitektur Lære fra andre områder, for eksempel bilindustrien Multifunksjonelle materialer/konstruksjoner (isolasjonsmatrialer som også er transparente) Påvirke rammebetingelsene (nye entrepriseregimer) Nærmere samarbeid arkitekter og ingeniører Systemleveranser, prefabrikasjoner Nye produksjonsmetoder Trenger forskning og utvikling av nye materialer Anvendelse av kunnskapen, å få utførende ledd med på å ta i bruk nye materialer, teknikker, Konservatisme, omstilling, endre regelverk og holdninger Nye kunnskaper > mer forskning, massiv tre, bærende glass Lovverket, for eksempel få med livsløpsanalyser, levetidskostnader Gjøre bransjen attraktiv for nye aktører/arbeidere Kombinasjon av flere materialer Miljø, design og brukervennlighet Kompositter Dokumentasjonsgrunnlag for å ta disse i bruk Enkelt vedlikehold (selvrensende vinduer) Mulighet for enkel resirkulasjon HMS i byggeprosessen Arbeidsplassen 2020 er en montasjeplass Materialovervåking av materialer i bruk Gruppe 2: Skjæringspunkt materialer og arkitektur Få de arkitektoniske mulighetene/evnene til å utnytte nye materialer i takt med utviklingen av materialer Styrke den kulturelle identiteten til nye materialer: Bedre kontaktflate mellom forskningsfronten innen materialer og de som bruker materialene (arkitekter osv). Korte ned tidsforløpet i kjeden mellom material, produkt/anvendelsefå ØKT vilje i BA bransjen til å invest i FoU i et velstandssamfunn.

7 Bruk av nye karbonmaterialer Designe og velge materialer for en komponent/struktur ut i fra designkrav Designe materialer som kan absorbere forurensninger Man etterspør nye materialer og strukturer pga endringer og nye krav i samfunnet Åpne for fleksible løsninger for bygg Overflateteknologi (renhold, graffiti, helse, vannavstøtende) Mer energieffektive bygninger (utnytte avfall osv) Fleksible overfalter innvendig og utvendig i bygg Rimeligere fremstillingsprosesser Gruppe 3 kombinere materialer med flere funksjoner, multifunksjonelle materialer/produkter/systemer (1) Kan utnytte dagens kunnskap mye bedre enn det er gjort nå (2) Mulighet til å utvikle helhetlige material løsninger, utnytte materialene optimalt (3) kostandsfaktoren i dag er høy Næringen er konservativ, det er ujevn utvikling for ulike typer materialer for sterk spesialisering på materialgrupper - bl.a. utdannings og forskningssytemet, ta i bruk kombinasjoner, Tilgang på kvalifisert arbeidskraft - kan endres pga situasjonen i EU (polske arbeidere) verdikjeder- tenke helhet som materialprodusent antall materialer gir en større utfordring m.h.t å beskrive hvordan de kan brukes antall håndverksgrupper som skal til for å gjennomføre et prosjekt (for eksempel våtrom) Utvikle et materiale som innehar mange optimale egenskaper (styrke, isolasjon, vekt, Komposittmaterialer med mange optimaliserte egenskaper Vacuum arealer inkluderes i konstruksjonen massive konstruksjoner - taper netto areal - Graderinger i levetid - livstidssykler levetidskostnader (programert levetid) Hvor mye penger vil folk bruke på hus i fremtiden? Hvordan vil dette endre byggeskikk - og bovaner (lengde i en bolig) Endre husets egenskaper etter behov (årstider, sensorer,) det intligente huset Det feilfrie hus/byggverk (6)

8 Fleksible/"elastiske"/flyttbare bygg (4) Det selvforsynte bygg(energi/vann/avløp) (7) Gjenbruk, RRR (8) Programmert levetid for hele/deler av bygget (5) Gruppe 4 Varighet eksisterende anlegg, økt levetid, brukseffektivitet, eks. ledningsnett, for eksempel retningsstyrt borring, offshore teknologi på land Revitalisering av eksisterende konstruksjoner, ta vare på ressurser, livssyklusvurderinger/perspektiv, - SMART REHABILITERING, materialer med flere funksjoner. Uttak av naturmaterialer - ikke ikke fornybare (stein, grus), restriktivt for fornybare (tre), ombruk av eksisterende materiale, resirkulering. Vare lengre, slites mindre, endret bruk. Nye konstruksjoner, nye materialer, hybride løsninger, energiabsorberende materialer, modulær og demonterbar byggeteknikk, industriell bygningsteknikk. Utnyttelse av materialenes egenskaper, differensiert bruk. "knutepunkt" mellom materialer Livssykelperspektivet, bærekraftsøkonomi, prosessbetraktninger Organisering av byggeprosessen, nøyaktiv planlegging av bygninger Forbedring av eksisterende materialer - nanoteknologi, substituering for red. CO2, substituttmaterialer. Dynamisk utvikling av sement, nye egenskaper Nye boligkonsept, sunne boliger, livskvalitet, innemiljø, trivsel, servicenivå Dynamisk utvikling av sement, nye egenskaper Nye trematerialer, ikke "nytt" tre, kompositter, industriell fremstilling, forming Grunnforskning Kompetansebehov for flere materialer samtidig. Materialenes kompatibilitet i en kontruksjon Regelverk, direktiver. Kompetanse eller regelverk først? Andre faktorer bestemmer regelverket. Bestemmes dette av hvem som er villige til å betale? Finansiering av FoU Standarder og regelverk knyttet til funksjon (slik at de ikke blir "hengende etter") Vil utviklingen presse større ansvar for produktdokumentasjon på leverandørene for å få markedsadgang, vil dette gå mest ut over de små leverandørene (nasjonale) Livsløpsberegninger, byggøkonomi- utvidet økonomibegrep, trivsel

9 BA- materialteknologi 27. mai 2004 Gruppeoppgave I 2. Hvilke forhold (faktorer) kan påvirke Bygg og Anlegg fram mot 2020 årene? Lag en liste over de faktorer dere mener kan få stor betydning og som er relevant i forhold til utviklingen på materialteknologisiden. Gruppe 1: Mer bevisste brukere Urbaniseringen Politiske rammebetingelser (CO2 avgifter for eksempel) Direktiver og forskrifter, energimerking Alternative beslutningstagere (entreprenører tar over bygge og driftsansvar for offentlige infrastruktur) Enkelhet (robusthet, enkelt vedlikehold, montasje) Mangel på kvalifisert arbeidskraft Bygging for fleksibilitet (stor nok kulvert) Økt terrorisme, sikkerhet Globalisering av aktørene Interaktiv bestilling via internett Nye kunnskapsdatabaser (IKT verktøy for å ta valg, beslutninger) Aldrende befolkning (funksjonalitet) På hvilken måte (hvordan) vil disse faktorene bestemme situasjonen i 2020? (-strekpunkter) Eksemplets makt, individuelle løsninger, høyere kvalitet, større informasjonskrav Overgang fra enebolig til leilighet i blokk, trangere byggeplasser, brann, sikkerhet, støy, estetikk Incentiv til fornybare materialer, energisparende matr., støtteordninger Verdikjedetankegang, levetid Favoriserer "vedlikeholdsfrie" materialer, elementbygging Mer prefabrikert løsninger, system leveranser, sentralisering av produksjon, høyere kvalitet, standardisering, spesialisering av prod. Konstruksjon av infrastruktur og bygg Høy kjøpekraft Hus får en gitt levetid, "bruk og kast" Gruppe 2 Mer globalisert økonomi Redusert styringskontroll med midler invest i F. Økt krav til spisskompetanse. Arbeidsdelingen mellom land og miljøer. Gir mulighet til å danne internasjonale faglige nettverk. Mindre interessant å jobbe innen B

10 Energiknapphet Generell endring i levestandard (mindre kjøpekraft) Klimaendringer Befolkningsstruktur - hvor bor folk (demografi). Urbanisering Miljøkrav og livssyklus Folks smak, trender, livsstil Gruppe 3 kompetansen, ingeniører, forskere, arkitekter/ utdannelse - forskning (8) skoleverket - endringer i klima kultur og idrett/fritid primærnæringen utvikling Integrere energiløsninger i bygg. Mindre penger til utvikling. Krav til mer kost.eff.løsninger.får et større marked - stort int. marked (smal nisje-stort marked) pga utjevning av levest Større krav til robusthet. Byutviklin blir viktigere, mer fleksible løsninger og teknologier og metoder for å gjenbruke ekst. Byggmasse Forflytning av kostnader mhp. Å bli kvitt avfall osv Utforming innvendig, størrelse leiligheter, - antall studieretninger - sikre infrastruktur investeringer i industrien standardisering og lovgivning (3) sentralisering av markeder forenklet men mindre innovativt system - påføres andre lands standarder utvikle mer fleksibilitet i lovverket ressurstilgang /energitilgang (7) forbud mot deponering av materialer estetikk levetidsperspektiv på alle materialer lydisolasjonskrav brannsikkerhet/brennbarhet strengere krav krav til levetid på materialer komfort - endring i begrepet, innemiljø (5) - husdyr, astma, internasjonalt arbeidsmiljø vanskeliggjør kommunikasjon

11 nybygg/ombygging demografiske forhold (2) Gruppe 4 EU direktiver (bærekraft) Internasjonale avtaler, klimaavtaler Folks oppfatning, variasjon, individuelle krav (avhengig av økonomisk utvikling), livsløpsstandard, flerkulturelle utfordringer, demografiske endringer Klimaendinger, med belastninger på BA, fukt, avrenning, skader Rekruttering til tradisjonell BA, byggherrens kompetanse HMS-krav ift. ansatte Bygg kan ha flere funksjoner over og i levetiden Norges økonomiske situasjon i Norge i 2020, verdens økonomiske situasjon, globalisering, nasjonal til regional Teknologiutveksling internasjonalt Privatisering, OPS Kvalitet på utdanning, grunnopplæring, matematikk, ungdom velger "lett" Støy, veibygging Interessegrupper og lobbyvirksomhet

12 BA - materialer mai 2004 Gruppeoppgave I 3. - Hvilke aktører (beslutningstakere, institusjoner, selskaper, myndighetsorgan etc.) kan tenkes å påvirke utviklingen av materialer for BA-næringen fram mot 2020? Dette trenger ikke være reelle aktører i dag, men vel så gjerne mulige framtidige aktører som antas å få stor betydning framover. Lag en liste over de viktigste aktørene Gruppe 1 Samfunnsforskere Internasjonale myndigheter Miljøorganisasjoner Internasjonale konsern Terrornettverk Kunnskapsleverandører Myndigheter Gruppe 2 og forskningsmiljøene. BA-bransjen (eiersiden på alle nivåer) Gi en skisse av hvordan de antas å kunne påvirke utviklingen (-strekpunkter). Se sluttbruker kravene på en annen måte Nye rammevilkår (direktiver) Holdninger, regelverk, Ikke nasjonalt marked, nye konsepter. Både stordriftsfordeler (eks Esso, Lidl) større mulighet for kundetilpasning Nye krav til sikkerhet rundt infrastruktur (ref. havnene) Påvirker arkitekter og beslutningstagere Strategier for forskning, innovasjon etc. Prioriteringer av FoU områder Mer penger til Fou. Holdninger til / forståelse av potensialet i forskning. Risikovillig kapital/investorer Kunnskap til å bruke penger på de "gode tingene". Styre penger mot lovende nisjer EU Prioriteringer av FoU områder gjennom sine programmer - kan bli mer penger til FoU i Norge. Legger til rette for nettverk; ulike direktiver; kan bidra til vilje i Norge til å satse på forskning. Myndigheter Setter rammer for godkjennelse og regelverk. Bedre samspill mellom ulike organer og bedre samspill med kunnskapsmiljøene. Grunnskolen Den sivile offentlighet Gruppe 3 politiske myndigheter /EU/nasjonalt multinasjonale selskaper Øke teknisk interesse, nysgjerrighet og kunnskapsnivå. Påvirker hva folk ønsker seg, stimulere til meningsbrytninger, kulturforståelse. Større mulighet og fora for synspunkter påvirker valg av løsninger.

13 forsikringsbransjen "folkelige" interesseorg. (miljø etc) media brukere/konsumenter arkitekter/planleggere finans byråkratiet byggebransjen/produsenter og leverandører forskning og undervisning Kriminelle organisasjoner Gruppe 4 Byggherren Tradisjon Rådgiveren Standardiseringsorganisering Innovasjon Norge Materialprodusentene Offentlige Bli mer krevende, nye byggherrer, statlige byggherrer mer krevende?, Byggherrens kunnskapsbase? Konserverende? EU eller nasjonale. Nasjonale midler integrert i EU programmene? Trekker med seg bedriftene i innovasjon. Pisk eller gulrot

14 GRUPPEARBEID 2.dag Alle gruppene løser den samme oppgaven. Og alle gruppene lager to scenarioskisser i henhold til oppgaven nedenfor). Deltakerne oppfordres til å tenke kreativt og gjerne eksperiementere med forhold som i utgangspunktet kan virke usannsynlig eller litt far out. Vi er ute etter spenstige ideer og perspektiver. Hvem som er gruppeleder og sekretær står på arket med gruppeinndelingene. Sekretæren bør starte skrivingen (jfr. scenariomalen) så raskt som mulig. Oppgaven er delt i to og begge spørsmålene må besvares. GRUPPEOPPGAVE II 1. Situasjonsscenariet: Beskriv hvordan situasjonen er for Bygg og Anleggs næringen i Ta utgangspunkt i scenarioperspektivene for din gruppe og de aktører, faktorer og dimensjoner vi kom fram til i det første gruppearbeidet. Stikkord: scenariofokus(perspektiv), overraskelse, kombinasjoner av forhold/faktorer. 2. Utviklingsscenariet: Beskriv utviklingen i næringen fram til 2020 Ta utgangspunkt i situasjonsscenariet og materialet fra gruppearbeid I. Forklar hvordan situasjonen dere har beskrevet oppstod. Hvilke problemer dukket opp, og hvordan overvant man dem? Hvilke strategiske beslutninger ble tatt, og hvem var de sentrale beslutningstakerne? Sett fokus på følgende spørsmål: 1. Hvilken betydning hadde materialteknologien for utviklingen? Hva ble det forsket på, og hvilke resultater ble viktige? Hvem utførte og hvem finansierte forskningen? Hvor mye av forskningen skjedde i/ble styrt fra Norge? osv 2. Hvilke grep gjorde næringen og bedriftene underveis? Hvordan fikk aktørene tilgang til nødvendig kapital? Hvordan utviklet organiseringen i næringen seg? Hvordan utviklet eierskapssituasjonen seg i næringen? osv 3. Hvilke grep gjorde myndighetene i løpet av perioden? Hvilken rolle spilte næringspolitikken? Hvilken betydning har nasjonale og internasjonale rammebetingelser hatt? osv Lykke til

15 Avanserte materialer Norge 2020:

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE Foresight Havbruk Samling 1 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 Norsk havbruk 2020 Program 10:00 10:15 Velkommen. Presentasjon av arbeidet med stort havbruksprogram i Norges forskningsråd

Detaljer

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15

Tre ved NTNU. En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 1 Tre ved NTNU En satsing på utdanning og forskning. Status og videre muligheter. Konferanse Gardermoen 2005-09-15 Per Jostein Hovde Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Forskning og utvikling Etter-

Detaljer

Kunsten å tenke framover Foresight og dialogbaserte virkemidler

Kunsten å tenke framover Foresight og dialogbaserte virkemidler Kunsten å tenke framover baserte virkemidler Erik F. Øverland Foredrag SINTEF IKT & TIK 13.05 2004 Bakgrunn fra - Internasjonal IKT-industri og forskning (Tyskland, Italia) - Arbeidsforskningsinstituttet

Detaljer

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk?

Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Hva mener vi bør være fremtidens bygningspolitikk? Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innlegg ved kursdagene NTNU januar 2011 Professor II / FoU-leder Svein Bjørberg Stikkord for videre spinning

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på?

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 1 Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 3 DET ER NATUREN SOM SKAL SPILLE HOVEDROLLEN IKKE HYTTA. En Ålhytte skriker ikke etter oppmerksomhet, men lar naturen

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse

Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse Bygg21 - Innovasjon, formidling og kompetanse Hvordan kan vi utvikle vår bransje til å bli verdensledende? Myndighetene inviterer byggenæringen og andre sentrale aktører, til et bredt samarbeid, for å

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp?

Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Bygg 21 versus BA2015, synergi eller dobbelt opp? Ingrid Dahl Hovland 07.01.2014 Bakgrunn Økt kompetanse > kritisk faktor for heve næringa og møte utfordringene Bygg21 > samarbeidsplattform for forsking

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Solenergiklyngens årskonferanse og workshop

Solenergiklyngens årskonferanse og workshop Velkommen til Solenergiklyngens årskonferanse og workshop 4. desember 2014 Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar energi og miljøteknologi

Detaljer

Industrielle klynger og verdikjedeoptimering

Industrielle klynger og verdikjedeoptimering Industrielle klynger og verdikjedeoptimering Kjetil Trovik Midthun Forskningsleder SINTEF Teknologi og Samfunn, Avdeling Anvendt Økonomi Fagseminar Mo i Rana, 21.01.2016 1 Agenda Verdikjedeoptimering Motivasjon

Detaljer

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2 Dreiebok Generelle bystudier Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening www.teknologiskfremsyn.no 2 INFRASTRUKTUR I NORGE 2040 Hvordan bor, arbeider og reiser

Detaljer

Veikart for innføring av HMS-charter i virksomhet

Veikart for innføring av HMS-charter i virksomhet Veikart for innføring av HMS-charter i virksomhet Ledelsesbeslutning Forberedelser Arbeidsmøte Kommunikasjon Daglig arbeid Ledelsesbeslutning Informasjon til org. og fagforening Referat/ handlingsplan

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE TRE ER ET ATTRAKTIVT BYGGEMATERIALE I FLERE EUROPEISKE LAND Hvordan modernisere byggeprosessen i Norge og ta steget fra

Detaljer

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen.

Nordiske Komposittdager Ålborg. Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Nordiske Komposittdager Ålborg Tirsdag 26. august 2008 Paal Fischenich Daglig leder Norsk Komposittforbund Kompositt relaterte prosjekter i Norden. Eksempler på prosjekter prioritert av bransjen. Prosjekter

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER

FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER - 2. april 2009 - Klyngesamling i Nus4ord - Hvordan bruke bildene og forståelsen i strategiarbeid og utvikling av klyngen? FORESIGHT INNOVATIVE OPPLEVELSER Utvalgte drivkrefter som kombineres og polariseres

Detaljer

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd

Regionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

BIM og handel. Frokostmøte 7. mai 2014 Bengt Herning

BIM og handel. Frokostmøte 7. mai 2014 Bengt Herning BIM og handel Frokostmøte 7. mai 2014 Bengt Herning Skal vi tro på at BIM vil påvirke handelen? Markedet krever at vi må bygge smartere og mer kostnadseffektivt Økt konkurranse i Norge med fri flyt av

Detaljer

Hva har finanskrisen betydd for midt-norsk næringsliv, og hva blir utfordringene videre?

Hva har finanskrisen betydd for midt-norsk næringsliv, og hva blir utfordringene videre? Hva har finanskrisen betydd for midt-norsk næringsliv, og hva blir utfordringene videre? ved Berit Rian adm. direktør NiT Røroskonferansen 2010 12.02.2010 Agenda Kort om NiT Status for næringslivet i Trondheimsregionen

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning

Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Via Nordica 2016 - Utvalgenes dag - Konkretisering av bestilling til utvalgene

Via Nordica 2016 - Utvalgenes dag - Konkretisering av bestilling til utvalgene Til: NVFs utvalg Fra: ViaNordica 2016 prosjektgruppe 19.02.2015 Via Nordica 2016 - Utvalgenes dag - Konkretisering av bestilling til utvalgene Basert på mål om økt samarbeid mellom utvalgene, samt innspill

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2007

Norsk bygningsfysikkdag 2007 1 Norsk bygningsfysikkdag 2007 Hovedtema: Nye energikrav Nye løsninger Bygningsfysikk i praksis Nyheter fra forskningsfronten Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2007, 28. november, Oslo Jan Vincent Thue,

Detaljer

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart?

Fra kaos til struktur. Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fra kaos til struktur Sykehus fra fabrikk er det brukbart? Fagdag, Bergen 17 september 2015 Michael Ramm Østgaard 1 Moduler, - det er klart man er skeptisk 2 Så reiser man og ser 3 Og det man finner ser

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

SKOG22 Foreløpige tilrådninger fra faggruppen Bygg. Arbeidsgruppe Bygg Leder Heidi E.F.Kielland

SKOG22 Foreløpige tilrådninger fra faggruppen Bygg. Arbeidsgruppe Bygg Leder Heidi E.F.Kielland SKOG22 Foreløpige tilrådninger fra faggruppen Bygg Arbeidsgruppe Bygg Leder Heidi E.F.Kielland MEDLEMMER 1 Heidi Kielland (Leder) Treindustrien 2 Knut Fjulsrud (sekretær) 3 Lars Brede Aandstad, Moelven

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning. BA 6101 Ombygging og forvaltning av bygninger EVU kull 09 Vår 2010

Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning. BA 6101 Ombygging og forvaltning av bygninger EVU kull 09 Vår 2010 Senter for Eiendomsutvikling og forvaltning BA 6101 Ombygging og forvaltning av bygninger EVU kull 09 Vår 2010 Læringsmål Emnet skal gi studentene kjennskap til byggeteknikk og rehabiliteringsmetoder for

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

Hva kan Bygg 21 bidra med? MARIT STØRE-VALEN 07.01.2014 Fremtidens byggenæring- Produktiv og effektiv byggeprosess?

Hva kan Bygg 21 bidra med? MARIT STØRE-VALEN 07.01.2014 Fremtidens byggenæring- Produktiv og effektiv byggeprosess? Hva kan Bygg 21 bidra med? MARIT STØRE-VALEN 07.01.2014 Fremtidens byggenæring- Produktiv og effektiv byggeprosess? Bygg21 - En kunnskapsbasert byggenæring med bedre gjennomføring og kompetanse i alle

Detaljer

Trenger vi spesialrådgivere i Bygningsfysikk?

Trenger vi spesialrådgivere i Bygningsfysikk? Trenger vi spesialrådgivere i Bygningsfysikk? Ja! Begrunnelse følger 1 Pål Kjetil Eian, siv.ing MRIF Seksjonsleder Inneklima og bygningsfysikk, Norconsult AS i Sandvika Bygningsingeniør fra NTH -89 med

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg) Fredag 29. august kl. 08.30, hos Omsorgsbygg Oslo KF, Sommerrogata 1, 0255 Oslo (inngang fra Inkognitogata).

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Innovative bedrifter i en global økonomi

Innovative bedrifter i en global økonomi Innovative bedrifter i en global økonomi Rune Dahl Fitjar Professor i innovasjonsstudier, Handelshøgskolen ved UiS Universitetet i Stavanger uis.no 31.01.2014 Påstand 1: Samarbeid er viktig for innovasjon

Detaljer

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark?

Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Hvordan kan Visjon 2013 forsterkes ved etablering av Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Telemark? Vrådalskonferansen 2007 30.-31. oktober Knut Kr. Osnes Hva er NCE? Norwegian Centres of Expertise er

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring Anskaffelsesprosess Planlegge Avklare behov, organisere Konkurransegjennomføring Leveranse Kontraktsoppfølging 1 I en smart, innovativ anskaffelse fokuserer vi på mulighetsrommet i forkant av konkurransen

Detaljer

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19

BIA Brukerstyrt innovasjonsarena. -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 BIA Brukerstyrt innovasjonsarena -Noe for din bedrift? Svein Erik Moen, Forskningsrådet sem@rcn.no, Mob: 91 15 72 19 Nøkkeldata Budsjett: 8 mrd kr Næringsrelevant forskning: 3,5 mrd kr (1 mrd kr med bedrift

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Bygge for framtida framtidas bygg

Bygge for framtida framtidas bygg Bygge for framtida framtidas bygg Innlegg 27. april 2010 hos Direktør Morten Lie STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeregler og ikrafttreden Byggesaksdelen av pbl 1. juli 2010 Kontroll 1. juli 2011 Byggesaksforskrift

Detaljer

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen

Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Utviklingsmuligheter sett fra mobilnæringen Er potensialet om merverdi i samsvar med partenes forventninger? Peter Thornér 20/10-2011 NMA - Development of sustainable and competitive value netwoks Vad

Detaljer

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget?

Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget? Byggdesign, arkitektur, renhold og byggdrift. Spiller vi på samme laget? I hvilken grad tar en arkitekt/designer hensyn til renhold og drift i design og prosjekteringsfasen av et bygg? Er arkitekten en

Detaljer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer

Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene. Halvor Nerheim, Partner og Gründer Rimelige boliger for etablerere Utleiemarked og kommunale boliger Erfaringer i og med kommunene Halvor Nerheim, Partner og Gründer Ideen - hvordan skal de unge ha råd til å kjøpe et sted å bo? Undersøkelser

Detaljer

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør

Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør Lyngdal Ungdomsskole Modell og våre erfaringer som Leverandør Gjennomføringsmodellen Lyngdalsmodellen er en brukerfokusert, samspillsorientert OPS-modell for byggeprosjekter med konkurransepreget dialog

Detaljer

Vi skal ut på tur og må bruke kjentmenn. Sammen skal vi bygge fremtiden

Vi skal ut på tur og må bruke kjentmenn. Sammen skal vi bygge fremtiden 1 Jon Sandnes BNL Jan Willy Amundsen Regjeringen Marius Tunstad Skanska Sverre Tiltnes Bygg21 Jan Tore Sanner Regjeringen Egil Skavang Ark. Bedr Tore Standskog Norsk Teknologi Liv Kari Hansteen RIF Thor

Detaljer

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»?

Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? Bygg 21 Nasjonal nytenkning eller enda et «supperåd»? PETTER EIKEN 08.01.2013 2 Hva er Bygg21? 3 Mål Resultatmål Utdanning og kunnskapsformidling skal gi dyktigere aktører i byggsektoren FoU skal heve

Detaljer

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. - et innovativt valg?

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. - et innovativt valg? Kunnskapsdeling for et bedre samfunn OPS - et innovativt valg? l Hva er OPS og når er det en egnet gjennomføringsmodell? l Hva kjennetegner den OPS-modellen som begynner å feste seg i markedet? (erfaringer)

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Idrettsparken boliger Rena sentrum. Gardermoen 01.06.2011 Knut Andersen

Idrettsparken boliger Rena sentrum. Gardermoen 01.06.2011 Knut Andersen Rena sentrum Gardermoen 01.06.2011 Knut Andersen 20 kollektivleiligheter fordelt på 6 bygg med 3 og 4 etasjer Parkeringskjeller på 1000 m2 med plass til 40 biler. Hver leilighet på 149m2 BTA. Prosjektkostnad

Detaljer

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN

LESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på

Detaljer

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn

Detaljer

KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING

KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING KURSDAGENE VED NTNU 2009 FEILFRIE BYGG KUNNSKAPER OM BYGGETEKNIKK ETTERUTDANNING Sivilingeniør Bjørn G. Petersen INNHOLD Sett fra rådgiversiden Hvem påvirker kvaliteten? Hvordan påvirker de enkelte parter

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk

Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk Krav til utviklingsstandard (ved rehabilitering av veger) Inge Hoff Forskningsleder, dr.ing. SINTEF Byggforsk, Veg- og jernbaneteknikk 1 2 Situasjon Etterslepet øker Krav i befolkningen øker Trafikken

Detaljer

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Avfallskonferansen 2014 Trondheim, 15.05 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult www.mepex.no Kunnskapsbehov?? 1. En bransje i kraftig endring 2. Fremtidens

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon Invitasjon til dialogkonferanse Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon 1. Bakgrunn Det foregår nå en historisk stor satsing på kulturbygg

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010

Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Vekst- og Attføringsbedriftene som ressurs i sykefraværsarbeidet Statssekretær Gina Lund Quality Airport Hotel, Sola 19. mars 2010 Disposisjon Utfordringer Virkemidler NAV-reform IA-avtalen Vekst- og Attføringsbedriftene

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag Fagkode og fagnavn: REA3018 Teknologi og forskningslære 1 Type fag

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem

www.aktivhms.no Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Slik opplever vi nye krav, og slik møter vi dem Miljøorientert kravspesifikasjon ved nybygg og rehabilitering et verktøy for å stille de riktige kravene og oppfylle egne behov. Kravene kan inngå i en sertifisering.

Detaljer

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss?

Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Maritimt næringsliv skaper reinare miljø. Kva krav kan vi vente oss? Quality Hotel Ulstein, 16.oktober Hanna Lee Behrens Principal consultant, DNV Maritime Solutions Leder Styringsgruppe for Forum for

Detaljer

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge

Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa. Sølvi Silset, Innovasjon Norge Enterprise Europe Network - Bedrifters link til Europa Sølvi Silset, Innovasjon Norge Globalisering Trend i samfunnet Globalisering Nå: økonomisk krise som påvirker oss Innovation distinguishes between

Detaljer

Avfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering

Avfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering Avfallskonferansen 2014 Parallellsesjon: Avfallsbransjens behov for innovasjon og rekruttering Høyere utdanning innen avfallsfeltet Norge, Sverige, Danmark Helge Brattebø Program for industriell økologi

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Oppsummering Bedriftsnettverk Ofoten 420 KV Linje Ofoten-Balsfjord, øvrig energisektor. Samling 11. Februar 2014 Geir Frantzen

Oppsummering Bedriftsnettverk Ofoten 420 KV Linje Ofoten-Balsfjord, øvrig energisektor. Samling 11. Februar 2014 Geir Frantzen Oppsummering Bedriftsnettverk Ofoten 420 KV Linje Ofoten-Balsfjord, øvrig energisektor Samling 11. Februar 2014 Geir Frantzen Oppsummering/ Action points 1. Forskningsparken kaller inn til nytt møte hos

Detaljer

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as 0 Agenda 1. Kort introduksjon av BKK og vårt AMS prosjekt 2. Kan AMS-utrullingen

Detaljer

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

TEKMAR 2007. av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness TEKMAR 2007 Sesjon 4: Rom for samarbeid Globale muligheter nasjonale løsninger: Hvordan tenker enkelte maritime selskaper effektiv internasjonalisering Onsdag 05.12.2007 kl.: 11:10-11:40 av Professor Per

Detaljer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer Gunn Ovesen, administrerende direktør Verdikjedekonferansen 2013 Hvordan realisere Norges potensial i bioøkonomien, Oslo 13. november 2013 Mat Vann Miljø

Detaljer

Strategisk plan 2013-2015

Strategisk plan 2013-2015 Strategisk plan 2013-2015 1 Målstruktur for Tannhelsesekretærenes Forbund ThsF 2 Generelt Det strategiske arbeidet i ThsF skal ta utgangspunkt i målstrukturen (se over) som viser sammenhengen mellom visjon,

Detaljer

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Fjordkonferansen: 19-20.06.2014

Smarte Regioner. Harald Yndestad. Fjordkonferansen: 19-20.06.2014 Fjordkonferansen: 19-20.06.2014 Smarte Regioner Harald Yndestad Et Kvalifiseringsprosjekt: Regionalt Forskingsfond Midt-Norge - Høgskolen i Ålesund, - Sunnmøre Regionråd - Ålesund Kommune - Statens Vegvesen,

Detaljer

Komposittforbundet har søkt om støtte fra Innovasjon Norge til et epokegjørende forprosjekt..

Komposittforbundet har søkt om støtte fra Innovasjon Norge til et epokegjørende forprosjekt.. Forprosjekt Utvikling av internasjonale standarder for definisjon og spesifikasjon av materialkomponenter for komposittindustrien Komposittforbundet har søkt om støtte fra Innovasjon Norge til et epokegjørende

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer