TILSYNSRAPPORT. Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl opplysningsplikta til barneverntenesta 22

Transkript

1 TILSYNSRAPPORT Kommunen som barnehagemyndigheit 8 og korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl opplysningsplikta til barneverntenesta 22 Balestrand kommune

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Balestrand kommune Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit Tema for tilsyn Rettleiing Tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Om tilsynsrapporten Kommunen sitt ansvar Rettslege krav - 8 om kommunen som barnehagemyndigheit og 22 om opplysningsplikt til barneverntenesta Fylkesmannen si undersøking Fylkesmannen si vurdering Fylkesmannen sin samla konklusjon Frist for retting av lovbrot Pålegg om retting etter barnehagelova 8, kommunen sitt ansvar: Korreksjonspunkt barnehagelova 8, kommunen sitt ansvar: Kommunen sin frist til å rette

3 Samandrag Tema Det er gjennomført tilsyn med tema kommunen som barnehagemyndigheit, jf. barnehagelova 8. Kommunen si sikring av korleis barnehagane oppfyller opplysningsplikta til barneverntenesta i 22 er særskilt undersøkt Formål med tilsynet Det overordna målet med tilsynet er å styrke kommunen si rolle som barnehagemyndigheit. Gjennom tilsynet ønskjer Fylkesmannen å setje søkelys på barnehagemyndigheita sitt ansvar for å sikre etterleving av krava i barnehagelova, både for kommunen som barnehagemyndigheit og for den enkelte barnehage. Gjennom kontroll med at kommunen følgjer opp ansvaret sitt på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkjast og rettast opp. Fylkesmannen legg barnekonvensjonen til grunn ved tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit. Barnekonvensjonen er overordna og skal sikre at barnehagetilbodet er til beste for barnet og skal ha grunnleggande prioritet. Artikkel 3 i konvensjonen er tydeleg på at til beste for barn skal kome først, og skal vere grunnleggande i alle tiltak og vedtak som gjeld barn. Alle barn skal få eit barnehagetilbod som er til beste for barnet. Kommunen sine myndigheitsoppgåver er regulerte i barnehagelova kap. IV Barnehagemyndigheita sine generelle oppgåver. Dette inneber mellom anna at kommunen skal rettleie og kontrollere at barnehagane vert drivne etter gjeldande regelverk jf. barnehagelova 8. Gjennomføring Balestrand kommune har til saman tre kommunale barnehagar. Tilsynet er utført ved gjennomgang av innhenta dokumentasjon og intervju. Det er gjennomført intervju med kommunalsjef, styrar, pedagogiske leiararar og assistentar i to kommunale barnehagar. Avdekka lovbrot Balestrand kommune har ikkje oppfylt plikta dei har til å «gi veiledning og påse at barnehagane drives i samsvar med gjeldende regelverk.» jf. barnehagelova 8. Balestrand kommune ser ikkje til at barnehagane etterlever regelverket om opplysningsplikt til barneverntenesta jf. barnehagelova 8 og 22. 3

4 Status på rapporten og vegen vidare Etter forvaltningslova 16 fekk Balestrand kommune tilsendt førebels tilsynsrapport med varsel om pålegg. Balestrand kommune fekk høve til å uttale seg før endeleg vedtak vart fatta. Fylkesmannen har hatt telefonsamtale med kommunen og fekk e- post med kommentarar til den førebelse rapporten Balestrand kommune har kommentert den førebelse rapporten. Med bakgrunn i kommentarane frå kommunen har Fylkesmannen lagt inn utdjupande forklaring til kvart enkelt kontrollspørsmål og gjort nokre språklege justeringar under kap i den endelege rapporten. 1. Innleiing Fylkesmannen har i perioden frå til dags dato gjennomført tilsyn med Balestrand kommune som barnehagemyndigheit. I tilsynsrapporten er det fastsett frist for retting av lovbrot som er avdekka under tilsynet. Fristen er Dersom lovbrotet ikkje er retta innan denne fristen, vil Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vedta pålegg om retting med heimel i kommunelova 60 d. 2. Om tilsynet med Balestrand kommune 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit, jf. barnehagelova 9 andre ledd. Fylkesmannen sitt tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit er tilsyn med dei lovpålagde oppgåvene til kommunen, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannen sitt tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane i forvaltningsretten. Tilsynet skal vere prega av openheit, likebehandling, skal kunne etterprøvast og skal gjennomførast på ein effektiv måte. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, vert dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er barnehagelova eller forskrift til barnehagelova som er broten. 2.2 Tema for tilsyn Det er gjennomført tilsyn med tema kommunen som barnehagemyndigheit, jf. barnehagelova 8. Fylkesmannen har sett særskilt på korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl barnehagelova 22 om opplysningsplikt til barneverntenesta. Kommunen som barnehagemyndigheit har fått som oppgåve å sjå til at alle barnehagane i kommunen, både kommunale og ikkje kommunale, vert drivne i samsvar med gjeldande regelverk, jf. barnehagelova 8. Kommunen skal sjå til at barnehagetilbodet og drifta er i samsvar med barnehagelova, ved hjelp av verkemidla godkjenning, rettleiing og tilsyn. 4

5 2.2.1 Rettleiing Kommunen som barnehagemyndigheit skal gjennom bruk av rettleiing gi ei oversikt over kva barnehagelova med forskrifter krev og kva som må gjerast for å få drifta i samsvar med denne. Barnehagemyndigheita sitt ansvar for å rettleie etter 8, gjeld i forhold til barnehagelova med forskrifter, dvs. dei samfunnskrava og forventningane til verdigrunnlag, rammevilkår, arbeidsmåtar og innhald som ligg i regleverket. Målet med rettleiing er at barnehageeigar endrar på tilhøve som kan føre til pålegg om retting av uforsvarlege eller ulovlege forhold Tilsyn Kommunen sitt ansvar for å føre tilsyn er nærare regulert i barnehagelova 16. Barnehagelova gir ingen reglar for korleis og kor ofte tilsyn skal gjennomførast. Tilsyn er likevel ein viktig del av kommunen sitt ansvar for å sjå til at barnehagane vert drivne i samsvar med gjeldande regelverk. Kommunen skal sjølv vurdere behov for tilsyn ut frå lokale tilhøve og risikovurderingar. Dersom kommunen nyttar tilsyn skal det skrivast ein rapport, og tilsynsobjektet skal orienterast om innhaldet i rapporten. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Balestrand kommune vart opna med varselbrev Kommunen er pålagd å leggje fram dokumentasjon for Fylkesmannen med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannen sine vurderingar og konklusjonar er basert på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju. Følgjande dokument inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet: eigenvurderingsskjema organisasjonskart for kommunen arbeids- og delegasjonsreglement for kommunen oversikt over tal meldingar til barnevernet kommunen si årsmelding informasjonsskriv med vedtekter for barnehagane årsplanar for barnehagane referat frå gjennomførte planleggingsdagar i barnehagane sakliste og referat etter leiarmøte med barnehage styrarane og rektorane haldningsplan mot vald og truslar i nære relasjonar målsetjing og retningsliner for barne- og ungdomsteam (BUT) årsmelding for barne- og ungdomsteam (BUT) varsel om tilsyn med barnehagane i Balestrand kommune etter barnehagelova 2015 gjennomførte tilsyn i Sagatun, Nesse og Fjordtun barnehage

6 Det vart gjennomført tilsyn på staden Følgjande personar vart intervjua: styrar i Sagatun barnehage, Heidi Johnsen pedagogisk leiarar i Sagatun barnehage: Arna Jorddal og Solgunn Lunde. Christina Roskaritz møtte ikkje grunna sjukdom assistentar i Sagatun barnehage: Aud Marit Nesse, Inger M Eithun og Merethe Sande styrar i Nesse barnehage: Hallbjørg Eidhamar pedagogisk leiarar og assistent i Nesse barnehage: Gunn Linde og Else Menes kommunalsjef Kari Rønnestad 2.4 Om tilsynsrapporten Denne tilsynsrapporten inneheld frist for retting av ulovleg forhold avdekt under tilsyn, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Dersom forholdet ikkje er retta innan den fastsette rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på etter reglane for dette i forvaltningslova, jf. forvaltningslova kapittel VI. 3. Kommunen sitt ansvar 3.1 Rettslege krav - 8 om kommunen som barnehagemyndigheit og 22 om opplysningsplikt til barneverntenesta 8 Kommunen sitt ansvar, første ledd: «Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk.» Kommunen er lokal barnehagemyndigheit. Kommunen skal sikre eit heilskapleg barnehagetilbod med god kvalitet tilpassa lokale forhold og behov. Kommunen skal gje rettleiing og sjå til at barnehagane vert drivne i samsvar med gjeldande regelverk. Barnehagemyndigheita har eit overordna ansvar for å sikre at barna får eit godt og forsvarleg barnehagetilbod, jf. barnehagelova 8 første ledd. Barnehagetilbodet må samsvare med lokale forhold og prioriteringar, samtidig som nasjonale føringar skal takast omsyn til, jf. barnehagelova 8 andre ledd. 22.Opplysningsplikt til barneverntenesta «Barnehagepersonalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side. Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet 6

7 i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barneverntjenester 4-10, 4-11, 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av lov om barneverntjenester, plikter barnehagepersonalet å gi slike opplysninger. Opplysninger skal normalt gis av styrer». Styrar er den som normalt gir slike opplysningar, men alle tilsette har ei personleg plikt til å melde. Det er viktig at alle tilsette i barnehagen har kunnskap om at opplysningsplikta gjeld alle og at barnehagetilsette pliktar å gi opplysningar av eige tiltak og etter pålegg frå barneverntenesta. Barnehagetilsette skal vere merksame på tilhøve som kan føre til tiltak frå barnevernet. Lova gir barnehagetilsette pålegg om å gi opplysningar, utan hinder av teieplikta, i dei tilfelle der det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla eller utsett for andre former for alvorleg omsorgssvikt. 3.2 Fylkesmannen si undersøking Fylkesmannen har undersøkt om kommunen som barnehagemyndigheit, gjennom aktiv rettleiing og eventuelt gjennom tilsyn, ser til at barnehagane vert drivne i samsvar med gjeldande regelverk jf. barnehagelova 8. Vi har i tillegg sett på korleis barnehagemyndigheita sikrar at barnehagane føl barnehagelova 22 om opplysningsplikt til barneverntenesta. Fylkesmannen har undersøkt om det er samsvar mellom innlevert dokumentasjon og praksis i kommunen. Fylkesmannen har vurdert om kommunen sin dokumentasjon og opplysningar gitt i intervju syner lovforståing av barnehagelova 8 og 22. Det er henta inn opplysningar om kva verkemiddel barnehagemyndigheita brukar for å sjå til at barnehagane føl barnehagelova. Vurderingar og konklusjonar i rapporten bygger på kontrollspørsmåla som er utarbeida av Utdanningsdirektoratet for gjennomføring av tilsynet. 3.3 Fylkesmannen si vurdering Fylkesmannen har vurdert om barnehagemyndigheita gjennom bruk av verkemidla rettleiing og tilsyn, ser til at barnehagane vert drivne i samsvar med gjeldande regelverk. 1. Har kommunen oversikt over barnehagar dei skal gi rettleiing og føre tilsyn med For å oppfylle sitt ansvar som barnehagemyndigheit om å sjå til regelverketterleving i barnehagane, er eit av minstekrava at barnehagemyndigheita har kjennskap til kva barnehagar som er i kommunen. Utan kjennskap til barnehagane, kan ikkje kommunen som barnehagemyndigheit oppfylle si plikt etter føresegna. Balestrand kommune er liten og oversiktleg. Det er tre kommunale barnehagar og ingen ikkje kommunale barnehagar. 7

8 Konklusjon: Barnehagemyndigheita har god oversikt over barnehagane dei skal gi rettleiing og føre tilsyn med. 2. Har kommunen oversikt over kva lovkrav kommunen fører tilsyn med? For å oppfylle sitt ansvar som barnehagemyndigheit, om å sjå til regeletterleving i barnehagane, må kommunen ha oversikt over kva lovkrav den rettleier om og fører tilsyn med. Dersom det er deler av lovverket barnehagemyndigheita ikkje kjenner til, vil kommunen ikkje kunne oppfylle si plikt til å sjå til regelverketterleving av dei aktuelle føresegnene på barnehagenivå. Balestrand kommune har varsla tilsyn med alle barnehagane med tema barnehagelova 8 og 22. Barnehagemyndigheita har utarbeida sjekkliste som vert brukt i gjennomføringa av tilsynet. Sjekklista viser til fleire av paragrafane i barnehagelova. Konklusjon: Fylkesmannen finn det godtgjort at barnehagemyndigheita har oversikt over lovkrava dei fører tilsyn med. 3. Har kommunen tilstrekkeleg kunnskap om barnehagane til å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn? Plikta i å sjå til regeletterleving på barnehagenivå, inneber både aktivitet til å vurdere risiko for lovbrot, og plikt til å bruke verkemidla sine slik at barnehagemyndigheita ser til regeletterleving. Kontrollspørsmålet omhandlar plikta til å vurdere risiko for lovbrot. For å gjere dette, må barnehagemyndigheita ha ein viss kjennskap til regeletterleving på barnehagenivå. Utan informasjon om regeletterleving på barnehagenivå, kan heller ikkje kommunen som barnehagemyndigheit vurdere risiko for lovbrot, og kva behov barnehagane har for rettleiing eller tilsyn. Barnehagemyndigheita gjennomfører månadlege møte med styrar- og rektorgruppa. Det vert skrive enkle referat etter møta og referata viser at det blir tatt opp få tema som gjeld barnehagelova. Barnehagemyndigheita innhentar årsrekneskap, årsmeldingar og bekymringsmeldingar. I intervju kjem det fram at styrarane tek kontakt med kommunalsjef på telefon når dei har spørsmål og problemstillingar dei ønskjer rettleiing på. Det kjem vidare fram i intervju at barnehagemyndigheita ikkje etterspør eller innhentar informasjon om drifta i barnehagane for å vurdere risikoen for lovbrot. Barnehagelova 22 var tema i leiarmøte oppvekst i august 2015 og er sett opp på nytt møte i mai Ut frå referatet vart ikkje møtet brukt til å innhente informasjon om korleis barnehagane gjennomfører plikta i 22, men å gå gjennom dokumentasjon som var sendt inn i forbindelse med Fylkesmannen sitt tilsyn. I møtet vart strategi for å få kunnskap om 8 og 22 ut til personalet drøfta. Det kjem fram i intervju med barnehagestyrarane at barnehagemyndigheita stiller krav om at barnehagelova 22 er tema i årshjula. 8

9 Konklusjon: Utover årsregnskap, årsmeldingar og bekymringsmeldingar, innhentar ikkje barnehagemyndigheita informasjon frå barnehagane om korleis dei etterlever reglane i barnehagelova med forskrifter. Barnehagemyndigheita sin kunnskap om barnehagane si regeletterleving avheng i stor grad av kva styrarane tek opp. Vi vurderer difor at kommunen som barnehagemyndigheit ikkje har tilstrekkeleg kunnskap om barnehagane til å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn. 4. Brukar kommunen denne kunnskapen til å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn? På bakgrunn av informasjon om regeletterleving på barnehagenivå, må barnehagemyndigheita vurdere behovet for rettleiing og tilsyn. Dette inneber at barnehagemyndigheita må kartlegge risiko for regelverksbrot ved bruk av kjelder som seier noko om regeletterlevinga (jf. spørsmål 3). Vidare må det også vurderast kva verkemiddel som er eigna for å sjå til regeletterleving. Dersom barnehagemyndigheita ikkje brukar den informasjonen om regeletterleving på barnehagenivå, vil heller ikkje dei tema som blir valde for tilsyn og retteleiing, vere i tråd med dei faktiske behova. Dette vil igjen føre til at kommunen ikkje sikrar regelverketterleving ved gjennomføring av tilsyn og rettleiing, jf. 8. Barnehagemyndigheita rettleier styrarane når dei tek kontakt for å få råd, til dømes i saker om bekymring rundt enkeltbarn. Gjennom intervju kjem det fram at barnehagemyndigheita ikkje brukar denne informasjonen til å vurdere behov for rettleiing. Det kom fram i intervju med kommunalsjef og styrarar at det ikkje vert gitt rettleiing med bakgrunn i at barnehagemyndigheita innhentar informasjon om barnehagane og gjer ei risikovurdering. Innsendt varsel om tilsyn viser at barnehagemyndigheita skal kontrollere om barnehagen føl barnehagelova 22. Det kom fram i intervjua at det ved gjennomføring av tilsynet likevel ikkje vart kontrollert av barnehagemyndigheita. Konklusjon: Barnehagemyndigheita brukar ikkje informasjon som kjem frå styrarane til å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn. Ettersom barnehagemyndigheita ikkje har tilstrekkeleg kunnskap, jf. spørsmål 3, vil ho ikkje kunne gjere risikovurdering av behovet for rettleiing og/eller tilsyn. 5. Gjennomfører kommunen rettleiing og tilsyn som svarer til behovet? Behovet for rettleiing og tilsyn er omtala i kontrollspørsmål 3 og 4. Desse spørsmåla handlar om at kommunen som barnehagemyndigheit skaffar seg tilstrekkeleg kunnskap om barnehagane og på bakgrunn av dette vurderer behovet. Dersom desse to trinna vert gjennomført, vil kommunen ha eit bilete av kvar regelverketterlevinga eventuelt er mangelfull (risikovurdering). På bakgrunn av denne informasjonen, må barnehagemyndigheita bruke verkemidla sine (rettleiing og tilsyn). Dersom ikkje verkemidla vert brukt i tråd med det behovet som er kartlagt, oppfyller ikkje kommunen som barnehagemyndigheit plikta si til å sjå til regelverketterleving, jf. 8. 9

10 Det går fram av intervju at styrarane tek kontakt med barnehagemyndigheita når dei har spørsmål, men at barnehagemyndigheita ikkje rettleier barnehagane på eige initiativ ut frå ei risikovurdering. Barnehagemyndigheita har sett opp tema 22 i årshjul for leiarmøte oppvekst. Referatet frå møtet viser at barnehagemyndigheita på dette møtet gjekk gjennom dokumentasjonen som vart sendt inn i samband med Fylkesmannen sitt tilsyn Det vart drøfta korleis dei på ein god måte kan få informasjonen og kompetansen om sentrale område knytt til 8 og 22 ut til personalet. Innsendt varsel om tilsyn viser at barnehagemyndigheita skal kontrollere om barnehagen føl barnehagelova 22. I rapportskjemaet som er brukt i gjennomføringa av kommunen sitt tilsyn, er det ingen spørsmål om 22. I intervju med kommunalsjefen og styrarane kom det fram at 22 ikkje var tema i kommunen sitt tilsyn med barnehagane. Det går fram av referat etter planleggingsdag at tilsette i Nesse barnehage har meldt inn behov for opplæring om opplysningsplikta til barnevernet til kommunen. I intervju kom det fram at dette ikkje er følgt opp av barnehagemyndigheita. Det kjem fram i intervju med barnehagestyrarane at barnehagemyndigheita stiller krav om at barnehagane har barnehagelova 22 i sine årshjul. Balestrand kommune har eit barne- og ungdomsteam. Det er laga målsetjing og retningsliner for teamet som skal møtast inntil fire gonger for året. Barne og ungdomsteamet er sett saman av tilsette i barnehage, skule, helsestasjon, PPT, psykisk helseteneste og barnevern. Saker vert drøfta anonymt og etter samtykke frå foreldre. Konklusjon: Sidan barnehagemyndigheita ikkje innhentar tilstrekkeleg informasjon om regeletterlevinga i barnehagane, eller gjer ei risikovurdering for å vurdere behovet for tilsyn og rettleiing, vil det vere vanskeleg å sikre rettleiing og tilsyn som svarer til behovet. Slik vi forstår referatet frå leiarmøte oppvekst har ikkje kommunen rettleia om regelverket i dette møtet, men gått gjennom dokumentasjon som er innsendt i samband med tilsynet til Fylkesmannen. Tilsette i ein av barnehagane har også meldt om behov for kompetanseheving når det gjeld 22, utan at dette er følgt opp av barnehagemyndigheita. Når kommunen gjennomfører tilsyn skal det lagast tilsynsrapport, og denne skal vere skriftleg, dette er ikkje gjort. Vi vurderer etter dette at kommunen som barnehagemyndigheit ikkje gjennomfører rettleiing og tilsyn som svarar til behovet. 6. Er kommunen si rettleiing og tilsyn basert på rett lovforståing av lovgrunnlaget For at kommunen som barnehagemyndigheit skal oppfylle si plikt i å sjå til regelverketterleving, må kommunen syte for å ha rett forståing av regelverket. Det gjeld også når det vert gitt pålegg om retting av ulovlege forhold, jf. 16. Det kjem fram i intervju at barnehagemyndigheita har rett lovforståing av barnehagelova 22. Kommunen har ikkje skriftlege tilsynsrapportar eller skriftlege dokument som viser barnehagemyndigheita si lovforståing. 10

11 Barnehagemyndigheita har utarbeida sjekkliste som vert brukt i gjennomføringa av tilsyna. Sjekklista viser til fleire av paragrafane i barnehagelova, utan at barnehagemyndigheita si forståing av reglane går fram her. Konklusjon: Sidan barnehagemyndigheita ikkje har skriftlege tilsynsrapportar eller skriftlege rettleiingsdokument har vi ikkje grunnlag for å vurdere om barnehagemyndigheita har rett lovforståing av barnehagelova generelt. 7. Vurderer og konkluderer kommunen på lovleg / ikkje lovleg i tilsynet? For å sjå til regelverketterleving med tilsyn som verkemiddel, må barnehagemyndigheita vurdere forholda i barehagen opp mot aktuelle lovkrav og konkludere på om tilhøva i barnehagen er i tråd med barnehagelova. Barnehagemyndigheita har ikkje skrive tilsynsrapportar etter tilsyn. I intervju med styrarane og kommunalsjefen kom det fram at barnehagane ikkje har fått vurdering eller konklusjon etter tilsynet. Konklusjon: Barnehagemyndigheita har ikkje skrive tilsynsrapportar etter tilsyna sine, og har ikkje konkludert på lovleg / ikkje lovleg i tilsyna. 8. Formidlar kommunen vurderingar og konklusjonar i tilsynet skriftleg til tilsynsobjektet? Barnehagen har gjennom forvaltningsrettens ulovfest prinsipp om god forvaltningsskikk krav på å få vite kva vurderingar som er gjort i tilsynet, og kva konklusjon barnehagemyndigheita har fatta. Dette må gjerast skriftleg. Vidare har kommunen som barnehagemyndigheit plikt om å sjå til regleverketterleving. Der kommunen fattar vedtak om pålegg må vurderingar og konklusjonar om eventuelle lovbrot bli formidla skriftleg til barnehagane. Dette for å sikre at lovbrot vert retta. For at tilsyn som verkemiddel skal ha det resultat at kommunen ser til regelverketterleving, må barnehagane korrigere aktuelle lovbrot. Barnehagelova legg opp til at kommunen som barnehagemyndigheit har ein valfridom knytt til bruk av pålegg ved ulovlege tilhøve i barnehagar, jf. 16 anna ledd. Barnehagemyndigheita har ikkje valfridom i at barnehagen må rette det ulovlege tilhøvet, sjølv om kommunen ikkje ønskjer å bruke pålegg. Då må barnehagemyndigheita bruke sitt andre verkemiddel, som er rettleiing, for å få til retting. Dersom lovbrot får stå ukorrigert, ser ikkje kommunen som barnehagemyndigheit til at barnehagen har regeletterleving jf. 8. Konklusjon: Barnehagemyndigheita har ikkje skrive tilsynsrapport, og har ikkje formidla vurderingar og konklusjonar til tilsynsobjekta. 11

12 3.4 Fylkesmannen sin samla konklusjon Barnehagemyndigheita rettleier barnehagane ut frå kva styrarane stiller spørsmål om. Barnehagemyndigheita innhentar ikkje tilstrekkeleg informasjon om i kva grad barnehagane følgjer barnehagelova. Ut frå dette vurderer vi at barnehagemyndigheita ikkje har tilstrekkeleg kunnskap om barnehagane for å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn. Barnehagemyndigheita gjennomfører ikkje ei risikovurdering av barnehagane for å vurdere behovet for rettleiing og tilsyn. På bakgrunn av at barnehagemyndigheita ikkje hentar inn informasjon eller gjennomfører ei risikovurdering, vurderer vi at barnehagemyndigheita ikkje sikrar rettleiing og tilsyn som svarar til behovet. Barnehagemyndigheita har ikkje skrive tilsynsrapportar etter tilsyna sine, eller gjort ei vurdering av om barnehagane vert drivne i tråd med lova. Barnehagane har ikkje fått formidla resultata frå tilsyna. Fylkesmannen konkluderer etter dette med at barnehagemyndigheita ikkje har oppfylt den plikta dei har til å «gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk», jf. barnehagelova 8. Balestrand kommune ser ikkje til at barnehagane etterlever regelverket om opplysningsplikt til barneverntenesta jf. barnehagelova 8 og 22. Fylkesmannen gir Balestrand kommune eit varsel om pålegg på dette punktet. 5. Frist for retting av lovbrot Fylkesmannen har i kap. VI «Barnehagemyndighetens generelle oppgaver m.v» konstatert lovbrot i barnehagelova 8. I denne rapporten får Balestrand kommune frist til å rette det ulovlege forholdet, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta. Dersom forholdet ikkje er retta innan den fastsette rettefristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på etter reglane for dette i forvaltningslova, jf. forvaltningslova kapittel VI. Balestrand kommune får følgjande pålegg om retting og er ikkje lovbrotet retta innan fristen vert det gjort slik vedtak: 5.1 Pålegg om retting etter barnehagelova 8, kommunen sitt ansvar: Balestrand kommune har ikkje oppfylt plikta dei har til å «gi veiledning og påse at barnehagane drives i samsvar med gjeldende regelverk.» jf. barnehagelova 8. Balestrand kommune ser ikkje til at barnehagane etterlever regelverket om opplysningsplikt til barneverntenesta jf. Barnehagelova 8 og

13 5.2 Korreksjonspunkt barnehagelova 8, kommunen sitt ansvar: Balestrand kommune skal jamleg innhente informasjon om barnehagedrifta for å kunne vurdere om barnehagane driv i tråd med regelverket. gjennomføre rettleiing eller tilsyn ut frå ei risikovurdering, og slik sjå til at barnehagane vert drivne i tråd med barnehagelova med forskrifter. lage skriftlege rapportar etter tilsyn og formidle resultatet til tilsynsobjekta. 6. Kommunen sin frist til å rette Som nemnt i kapittel 5 ovanfor, har kommunen fått ein frist for å rette dei ulovlege forholda som er konstaterte i denne rapporten. Frist for tilbakemelding er Kommunen har rett til innsyn i saksdokumenta, jf. forvaltningslova 18. Leikanger Bodhild Therese Cirotzki Rådgjevar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 13