Geografisk fordeling av rusbehandling

Transkript

1 Rapport IS 1843 Geografisk fordeling av rusbehandling Samdata analyse ISBN:

2 Heftets tittel: Geografisk fordeling av rusbehandling Utgitt: Bestillingsnummer: Utgitt av: 09/2010 IS-1843 ISBN-nr Helsedirektoratet Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Avdeling økonomi og analyse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: Faks: Elektronisk utskrift: Forfatter: Solfrid Lilleeng Design og trykk: Andvord Grafisk AS

3 Forord SAMDATA Rusbehandling har de siste tre årene presentert statistikk for Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB). Statistikken for denne sektoren har kun vært basert på institusjonsvise opplysninger innhentet av SSB. For aktivitetsåret 2009 rapporteres pasientdata inn til Norsk pasientregister og arbeidet med å etablere en nasjonal database med individdata er i gang. Befolkningens bruk av rusbehandlingstjenester i regionene er presentert i Samdata spesialisthelsetjenesten I denne rapporten presenteres statistikk for helseforetaksområdene og indikatorene som presenteres er oppholdsdøgn, innleggelser, varighet av døgnoppholdene og andel gjeninnleggelser. Når det gjelder poliklinisk rusbehandlingstilbud avgrenses presentasjonen i denne sammenhengen til antall årsverk i regionene. 1 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009, rapport IS 0293, Helsedirektoratet. 1

4 Innhold Forord Innledning Sammendrag Befolkningens bruk av døgntjenester Innledning Datagrunnlag og metode Resultater Diskusjon 13 2 Regionenes polikliniske årsverk Innledning Datagrunnlag og metode Resultater Diskusjon 16 Vedlegg VEDLEGG 1 17 Innleggelser og oppholdsdøgn 2009 NPR vs SSB 19 VEDLEGG 2 Befolkningsgrunnlaget etter bostedsområde 21 VEDLEGG 3 Varighet av døgnopphold og gjeninnleggelser 23 2

5 Innledning For aktivitetsåret 2009 er pasientbehandling fra Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) innrapportert til Norsk pasientregister for første gang. Selv om det ikke er et komplett nasjonalt pasientdatasett for TSB, utgjør det allikevel et betydelig materiale med individdata fra de aller fleste rusbehandlingsenhetene. Individdata gir helt nye muligheter sammenlignet med institusjonsdataene. Kontroll, analyser og publisering av resultater basert på de ulike elementene i NPR meldingen er viktig for å avdekke eventuell svakheter i rapporteringen og for å sikre kvalitetsutvikling av pasientdata i tiden fremover. Hovedformålet med denne rapporten er å presentere den geografiske fordelingen i bruk av døgnbasert rusbehandling innenfor regionene. Regionale resultater er tidligere presentert i Samdata spesialisthelsetjenesten Her beregnes imidlertid befolkningsbaserte rater på helseforetaksområde, noe som gir et mer nyansert bilde av forskjeller i bruken av rusbehandling i Norge i De befolkningsbaserte ratene er supplert med informasjon om hvor lenge pasientene er innlagt og omfanget av gjeninnleggelser for samme person. For å belyse volumet av kapasiteten innen rusrelatert poliklinisk arbeid, er polikliniske årsverk presentert. Årsverksressurser ved psykiatriske ungdomsteam og årsverk organisert i rusteam i psykisk helsevern, inngår også i disse tallene. Arbeid knyttet til LAR pasienter organisert utenfor spesialisthelsetjenesten er imidlertid ikke inkludert. Poliklinisk arbeid ved døgnavdelinger er heller ikke kartlagt. Tallene anbefales dermed som et minimumsanslag for de personellressurser som er øremerket rusrelatert poliklinisk arbeid i Samdata spesialisthelsetjenesten 2009, rapport IS 0293, Helsedirektoratet. 3

6 4 Geografisk fordeling av rusbehandling

7 Sammendrag De regionale forskjellene i bruk av behandlingstjenester fra tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddemisbruk (TSB) er tidligere presentert i Samdata spesialisthelsetjenesten Tilbudet til befolkningen i helseregion Sør Øst er kjennetegnet ved at det samlet sett er mange innleggelser per innbygger, mens helseregion Nord sett under ett har mange oppholdsdøgn per innbyggere. Det er imidlertid betydelige geografiske variasjoner innad i helseregionene. I helseregion Sør Øst er det bostedsområdene knyttet til Lovisenberg, Sykehuset Østfold og Sørlandet sykehus som har de høyeste ratenivå når det gjelder oppholdsdøgn. Lovisenberg og Sørlandet sykehusområde har også betydelig flere innleggelser per innbygger enn gjennomsnittet for regionen. I tillegg har pasienter fra opptaksområdet til Oslo universitetssykehus flere innleggelser sammenlignet med gjennomsnittet for regionen, og er med på å bidra til regions høye ratenivå med hensyn til innleggelser. I helseregion Nord har tre av fire bostedsområder flere oppholdsdøgn per innbygger sammenlignet med gjennomsnittet for landet. I helseregion Vest ligger opptaksområdet for Helse Bergen over gjennomsnittet for regionen både når det gjelder innleggelser og oppholdsdøgn, mens Førde og Fonna ligger lavt på begge indikatorene. I helseregion Midt Norge er det Sunnmøre og Nord Trøndelag som ligger lavest både når det gjelder oppholdsdøgn og innleggelser per innbygger, mens Nord Møre og Romsdal har særlig mange oppholdsdøgn per innbygger i forhold til de øvrige områdene. Basert på pasientdata innrapportert til Norsk pasientregister for 2009, er varigheten av døgnopphold beregnet. Samlet sett er median varighet av døgnopphold på to uker. I helseregion Sør Øst er oppholdstiden kortere sammenlignet med de øvrige regionene og det er hovedstadsområdet som særlig bidrar til denne forskjellen. I tillegg har pasientene fra hovedstadsområdet oftere gjeninnleggelser sammenlignet med pasientene bosatt i de andre områdene. Årsverksressurser øremerket poliklinisk rusbehandling gir en oversikt over den planlagte kapasiteten innen denne delen av behandlingstilbudet. Ved å inkludere relevante årsverk fra psykisk helsevern, mener vi at disse anslagene gir et rimelig bilde av de totale årsverksressursene. Regionale ratenivå basert på årsverk per innbygger viser imidlertid det samme mønstret som tidligere er presentert i Samdata og som er basert på polikliniske konsultasjoner. Nesten 30 prosent av de polikliniske årsverk innen rusbehandling er organisert innen PHV. Selv om dette forholdet tas med i beregningene, endrer det lite på de relative forskjellene mellom regionene med hensyn kapasiteten som tilbys innen poliklinisk rusbehandling. 3 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009, rapport IS 0293, Helsedirektoratet. 5

8 6 Geografisk fordeling av rusbehandling

9 1 Befolkningens bruk av døgntjenester 1.1 Innledning Spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud innen rusbehandling skal, på linje med den øvrige spesialisthelsetjeneste, være tilgjengelig for hele befolkningen, uavhengig av bosted. Den geografiske fordelingen av bruken av tjenesten, gir innsikt i tilgjengeligheten av behandlingstilbudet. Underliggende forskjeller i behov for slike tjenester kan forklare forskjeller i bruk. Både bosted, utdanning og inntekt antas å ha betydning for bruken av rusmidler og utvikling av problematisk bruk og avhengighet 4. Forskjeller kan også være knyttet til organiseringen av tjenesten. Selv om kompleksiteten i mekanismene som ligger bak tallene kan være betydelig, er summariske oversikter for de geografiske områdene som helseforetakene har ansvar for, et nødvendig grunnlag og utgangspunkt for videre analyser og diskusjoner om hvorvidt vi har en rettferdig fordeling av behandlingstjenestene. I rapporten Samdata spesialisthelsetjenesten er regionale oversikter over befolkningens bruk av rusbehandling presentert. I denne rapporten er imidlertid statistikken utvidet til også å omfatte bostedsområdene tilhørende helseforetakene i de fire helseregionene. Det er pasientdata, med opplysninger om pasientens bostedskommune, som nå har gjort det mulig å nyansere statistikken over befolkningens bruk av rusbehandling. Ratene basert på oppholdsdøgn viser hvordan volumet i døgnbehandling fordeler seg mellom områdene, mens innleggelsesratene synliggjør hvordan det aktive døgnbehandlingstilbudet fordeler seg geografisk. I tillegg presenteres varigheten av døgnoppholden og omfanget av gjentatte innleggelser for samme pasient. 1.2 Datagrunnlag og metode Datagrunnlaget for volumet av rusbehandlingstilbudet er i 2009 basert på statistikk innhentet av SSB på oppdrag av Helsedirektoratet. I denne statistikken rapporterer institusjonene innleggelser og oppholdsdøgn fordelt etter bostedsregion. Fra og med aktivitetsåret 2009 er pasientdata fra rusinstitusjonene innrapportert til Norsk pasientregister og dette gir oss muligheten til å presentere befolkningens bruk av døgnbaserte tjenester for bostedsområdene i helseregionene. I psykisk helsevern brukes helseforetakenes opptaksområder som geografiske område når befolkningens bruk av behandlingstjenester beskrives. Denne inndelingen har vi også benyttet for russektoren. Bostedsområdetilknytning er bestemt ut fra pasientens oppgitte bostedskommune og bydel. Koding av bydel har ofte vært mangelfull ved institusjoner utenfor Oslo. Pasienter uten gyldig bydelskodeangivelse fordeles forholdmessig i henhold til innbyggertallet i bydelene i Oslo. Antall voksne innbyggere i bostedsområdene er angitt i vedlegg 2. 4 Clench Aas J, Rognerud M & Dalgard OS. Levekårsundersøkelsen Psykisk helse i Norge. Rapport 2009:6. Folkehelseinstituttet. 5 Samdata spesialisthelsetjenesten Rapport IS 0293, Helsedirektoratet. 7

10 Det er noen avvik i institusjonenes volumtall når vi sammenligner pasientdata og institusjonsstatistikken fra SSB. Den institusjonsvise sammenligningen av innleggelser og oppholdsdøgn er angitt i vedlegg 1. Inntrykket er at noen få institusjoner har rapportert svært mange flere oppholdsdøgn i pasientdata sammenlignet med innrapportering til SSB, mens mange institusjoner har noen få prosent lavere innrapportering i pasientdata sammenlignet med tilsvarende rapportering til SSB. De store institusjonsvise avvikene mellom SSB tallene og pasientdata må undersøkes nærmere og bakenforliggende årsaker må drøftes og utredes sammen med institusjonene. Gjennomgangen av avvikene er viktige med tanke på å utvikle kvaliteten i statistikkgrunnlaget for russektoren. Aktivitetsstatistikken vil på sikt, baseres på innrapporterte pasientdata til Norsk pasientregister, på samme vis som for de andre sektorene. I dette første året med pasientdata fra russektoren, kan man imidlertid ikke forvente fullstendig overensstemmelse mellom de to datakildene. Det er imidlertid av betydning at man har to kilder som kan sammenlignes i arbeidet med å kvalitetssikre datagrunnlaget for sektoren, men det er et arbeid som er tidkrevende og utfordrende og som naturlig nok er i en startfase dette første året med pasientdata. Noen institusjoner mangler innrapporterte pasientdata. Det gjelder Fossumkollektivet og Sigma Nord A/S. Phoenix Haga er ikke godkjent hos NPR fordi institusjonen ikke skiller mellom spesialisthelsetjenester og kommunalt ettervern i sin pasientdataleveranse. Institusjoner som ikke har avtale med noe RHF, har ikke rapportert pasientdata til NPR. Det gjelder Alfa Behandlingssenter A/S, Veiviseren A/S og Hiimsmoenkollektivet. Institusjonene som mangler pasientdata for 2009 utgjør samlet sett i underkant av ti prosent av alle oppholdsdøgn innrapportert til SSB. Aktiviteten fra disse institusjonene er imidlertid inkludert i rateberegningene. Dette er gjort ved at institusjonenes innrapporterte aktivitet til SSB er fordelt ut på de aktuelle bostedsområdene i henhold til innbyggertallet. I denne rapporten er altså volumtall for oppholdsdøgn og innleggelser for 2009 basert på institusjonsstatistikken fra SSB, mens den geografiske fordeling er basert på informasjon om pasientenes bostedsområde fra pasientdata. Varigheten av avsluttede døgnoppholdene og omfanget av gjeninnleggelser blant døgnoppholdene, er basert på de innrapporterte pasientdata. 8

11 1.3 Resultater Døgntjenestene til befolkningen er presentert ved bruk av oppholdsdøgn (figur 1) og innleggelser (figur 2) per innbygger for bostedsområdene innad i helseregionene Sykehuset Østfold 213 Akershus 112 Oslo universitetssykehus 178 Lovisenberg 248 Diakonhjemmet 139 Hovedstadsområdet 162 Sykehuset Innlandet 141 Vestre Viken Sykehuset i Vestfold Sykehuset Telemark Sørlandet sykehus Helse Sør-Øst Helse Stavanger 137 Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest Helse Sunnmøre 109 Helse Nord-Møre og Romsdal 196 St. Olavs Hospital 137 Helse Nord-Trøndelag 97 Helse Midt-Norge 134 Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset Univ. sykehuset i Nord-Norge Helse Finnmark Helse Nord Landet Hovedstadsområdet omfatter opptaksområdene for Akershus universitetssykehus HF, Oslo Universitetssykehus HF, Lovisenberg HF og Diakonhjemmet HF. Figur 1 Oppholdsdøgn per voksne innbyggere etter bostedsområde Befolkningens bruk av døgntjenester etter bostedsområde, viser at bak de regionale ratenivåene ligger det betydelige forskjeller mellom opptaksområdene til helseforetakene. Helse Sør Øst omfatter 56 prosent av den voksne befolkningen i Norge i 2009 og regionen har i kraft av befolkningsgrunnlaget stor innflytelse på de nasjonale resultatene. Nyansering av det regionale ratenivået ved beregning av ratenivå for bostedsområdene, er derfor særlig viktig for denne regionen. Bostedsområdene med flest oppholdsdøgn per innbygger er Lovisenberg, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus og Oslo universitetssykehus. Akershus og Sykehuset i Vestfold er områder som har særlig lave ratenivå. Ratenivå som ligger under landsgjennomsnittet finner vi også i områdene knyttet til Diakonhjemmet, Innlandet og Vestre Viken. I Oslo er det 9

12 altså bydelene knyttet til Lovisenberg som tydeligst viser en betydelig bruk av døgntjenester, men også opptaksområdet for Oslo universitetssykehus; tidligere Aker og Ullevål, kommer ut med flere oppholdsdøgn per innbygger sammenlignet med gjennomsnittsnivået for hovedstadsområdet. I Helse Vest bor 20 prosent av den voksne befolkningen. Bruken av døgntjenester er ulik for opptaksområdene tilknyttet regionens fire helseforetak. Helse Bergen har et høyt ratenivå, mens Helse Fonna og Helse Førde har få oppholdsdøgn i forhold til innbyggertallet sammenlignet med gjennomsnittet for regionen. I Helse Midt Norge er det Nordmøre og Romsdal som kommer ut med flest oppholdsdøgn per innbygger, mens Sunnmøre og Nord Trøndelag har det laveste ratenivået. I Helse Nord er det Nordlandssykehusets opptaksområdet som har det høyeste ratenivået basert på oppholdsdøgn per innbygger, mens Helgelandssykehuset kommer ut med det laveste ratenivået i regionen Sykehuset Østfold Akershus Oslo universitetssykehus Lovisenberg Diakonhjemmet Hovedstadsområdet Sykehuset Innlandet Vestre Viken Sykehuset i Vestfold Sykehuset Telemark Sørlandet sykehus Helse Sør-Øst Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest Helse Sunnmøre Helse Nord-Møre og Romsdal St. Olavs Hospital Helse Nord-Trøndelag Helse Midt-Norge Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset Univ. sykehuset i Nord-Norge Helse Finnmark Helse Nord Landet 34 1 Hovedstadsområdet omfatter opptaksområdene for Akershus universitetssykehus HF, Oslo Universitetssykehus HF, Lovisenberg HF og Diakonhjemmet HF. Figur 2 Innleggelser per voksne innbyggere etter bostedsområde Innleggelser per innbygger etter bostedsområde (figur 2) viser at noen bostedsområder kommer ut med høye ratenivå både ved bruk av innleggelser og oppholds 10

13 døgn, mens andre kommer ut med ulike nivå ved bruk av de to indikatorene. I Helse Sør Øst er det Lovisenberg som i størst grad bruker innleggelser for rusbehandling i forhold til innbyggertallet. I Hovedstadsområdet er det Akershus og Diakonhjemmet som har færrest antall innleggelser per innbygger. I regionen er det Innlandet som har det færreste antall innleggelser per innbygger. Sørlandet sykehus ligger høyt på innleggelser per innbygger, på samme måte som for oppholdsdøgn. Videre ser vi at Østfoldområdets relativt sett høye ratenivå basert på oppholdsdøgn ikke gjenfinnes når vi bruker innleggelser per innbygger som indikator. Når vi ser de store forskjellene mellom bostedsområdene med hensyn på antall innleggelser per innbygger, er det naturlig å gå videre og se hvorvidt det også er forskjeller med hensyn på varigheten av oppholdene. Korte døgnopphold gir følgelig rom for flere innleggelser enn lange døgnopphold. Og selv om dette kan ha sin årsak i behandlingspraksis ved enkelte behandlingsenheter, er det også av betydning å belyse dette med utgangspunkt i befolkningsperspektivet. Datagrunnlaget for presentasjonen av døgnoppholdenes varighet, er basert på utskrivningene i 2009 i pasientdata som er innrapportert til NPR. Varigheten er presentert i form av et boksplott, hvor boksens yttergrenser angir nedre og øvre kvartil i fordelingen. Området som selve boksen omfatter, dekker altså 50 prosent av utskrivningene. I tillegg har en fjerdedel av utskrivningene kortere varighet enn nedre kvartil. Den siste fjerdedelen er knyttet til døgnoppholdene med lengst varighet. I tillegg er en øvre grense eller trimpunkt beregnet. Observasjoner utover trimpunktet betraktes som outliere og dermed atypiske for forventet oppholdstid for den aktuelle populasjonen. Statistikk for hvert av bostedsområdene er presentert i vedlegg 3. Antall dager Helseregion Helseregion Helseregion Helseregion Sør-Øst Vest Midt-Norge Nord Landet Figur 3 Varigheten (antall dager) av avsluttede institusjonsopphold ved døgnenheter innrapportert til NPR. Bostedsområde I figur 3 er varigheten av døgnoppholdene presentert etter bostedsregion. Figuren viser at pasienter bosatt i helseregion Sør Øst har kortere døgnopphold sammenlignet med pasienter bosatt i de øvrige regionene. I Sør Øst er median varighet av et døgnopphold på 11 dager, mens median varighet er 2 uker eller mer i de øvrige regionene (vedlegg 3). 11

14 I figur 4 er bostedsområdene i helseregion Sør Øst presentert. Geografisk fordeling av rusbehandling Antall dager Sykehuset Østfold HF-område Akershus HFområde Oslo universitetssykehus HF-område Lovisenberg HFområde Diakonhjemmet HFområde Ukjent Oslo Sykehuset Innlandet HF-område Vestre Viken HFområde Sykehuset i Vestfold HF-område Sykehuset Telemark HFområde Sørlandet sykehus HF-område Figur 4 Varigheten av avsluttede institusjonsopphold ved døgnenheter innrapportert til NPR. Bostedsområder i helseregion Sør-Øst Det er betydelige forskjeller mellom bostedsområdene når det gjelder varigheten av døgnoppholdene. Pasienter i hovedstadsområdet er kjennetegnet ved at de har gjennomgående kortere oppholdstid når de blir innlagt sammenlignet med pasienter i de øvrige bostedsområdene i regionen. Unntaket er pasienter i Oslo uten kjent bydelstilknytning. For pasienter bosatt i Telemark og Østfold er det større variasjon i oppholdstid sammenlignet med de andre bostedsområdene. Pasientene i helseregion Sør Øst er også kjennetegnet ved at de i større grad gjeninnlegges ved samme institusjon sammenlignet med pasienter i de andre regionene. I alt 28 prosent av utskrivningene i helseregion Sør Øst er gjeninnleggelser ved samme institusjon, mens tilsvarende andel er mindre enn 25 prosent i de øvrige regionene. Det er hovedstadsområdet som bidrar til den høye andelen gjeninnleggelser i regionen. 12

15 1.4 Diskusjon Det synes å være betydelige geografiske forskjeller i døgntjenester innen rusbehandling. Resultatene i Samdata spesialisthelsetjenesten viste at helseregion Sør Øst har flest innleggelser per innbygger, mens helseregion Nord har flest oppholdsdøgn per innbygger. Når vi nyanserer dette og ser på bostedsområdene, finner vi at områdene som bruker flest oppholdsdøgn per innbygger er Lovisenberg, Sykehuset Østfold, Sørlandet sykehus og Oslo universitetssykehus. Med unntak av Sykehuset Østfold, ligger disse områdene også høyt når det gjelder innleggelser per innbygger. Hovedstadsområdet er videre kjennetegnet ved korte døgnopphold og høy andel gjeninnleggelser for sine pasienter. Oversikten presentert her er den første som viser bruken av døgntjenestene etter pasientenes bostedsområde. Bruk av oppholdsdøgn som analyseenhet gir en fremstilling som domineres av langtidsbehandling, mens fremstilling basert på innleggelser synliggjør et mer aktivt behandlingstilbud. For denne første årgangen av pasientdata foreligger det noen avvik mellom institusjonsstatistikken fra SSB og pasientdata innhentet av NPR som bør undersøkes. På sikt, når pasientdata omfatter det totale volum av rusbehandlingen i Norge, vil man også kunne gå videre og anvende pasienter som analyseenhet. Varigheten av døgnbehandlingen er et resultat av flere faktorer; både institusjonsrelaterte og pasientrelaterte forhold. De ulike behandlingstilbudene har ulik varighet og innhold, men dette har vi ikke informasjon om i pasientdata. Videre vil pasientrelaterte forhold kunne ha betydning for oppholdstiden. I pasientdata inngår opplysninger som gir en kartlegging av pasientens livssituasjon i forbindelse med behandlingsstart. Pasientens behandlingsforløp, ønsker og motivasjon er også faktorer som kan ha betydning for behandlingslengden. I denne sammenhengen er imidlertid kun varigheten av døgnbehandlingen tatt med, for å belyse den faktiske oppholdstiden innen rusbehandling i 2009, og for å undersøke om dette kan supplere rateoversiktene basert på oppholdsdøgn og innleggelser. 6 Samdata spesialisthelsetjenesten Rapport IS 0293, Helsedirektoratet. 13

16 14 Geografisk fordeling av rusbehandling

17 2 Regionenes polikliniske årsverk 2.1 Innledning Det polikliniske tilbudet til pasienter med rusproblematikk må i større grad ha en desentralisert struktur sammenlignet med døgntilbudet. Ruspoliklinikkene finner vi hovedsakelig i Helse Sør Øst. Flere private rustiltak tilbyr poliklinisk behandlingstilbud utover avgrenset oppfølging etter utskrivning, men det er, nå som før, slik at en betydelig andel av poliklinisk arbeid utføres innen psykisk helsevern (PH) og da særlig ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS ene). Både registrering og rapportering av poliklinisk rusbehandling er et område under utvikling, noe den sterke veksten i antall konsultasjoner understreker 7. Det er derfor behov for å undersøke dette nærmere før den regionale statistikken nyanseres ytterligere med tall på helseforetaksnivå. Vi velger derfor i denne omgangen å presentere årsverk knyttet til rusrelatert poliklinisk arbeid i regionene i 2009 basert på registerbaserte og egne innsamlede data. 2.2 Datagrunnlag og metode For å kunne anslå ressursinnsatsen planlagt innen poliklinisk aktivitet, må polikliniske årsverk innen TSB suppleres med årsverk fra virksomhet som er organisert innen psykisk helsevern. Helsedirektoratet har derfor gjennomført en egen datainnsamling og innhentet informasjon om årsverk knyttet til poliklinisk virksomhet innen TSB og psykiatriske ungdomsteam/rusteam/ruspoliklinikker i PH for Dette anses å være relevante årsverk i forhold til å anslå omfanget av ressursinnsatsen innen rusrelatert poliklinisk virksomhet. Årsverk knyttet til poliklinisk virksomhet kan hentes fra eksisterende registre, administrert av SSB. Dette forutsetter imidlertid at den polikliniske virksomheten er skilt ut som egen virksomhet og har et eget organisasjonsnummer. Årsverk innhentet via registeruttak fra SSB fanger bare opp halvparten av alle polikliniske årsverk som vi mener er relevante i denne sammenhengen. Manuell datainnsamling ble derfor gjennomført for å oppnå et mer fullstendig bilde av ressursene som er knyttet opp mot dette polikliniske behandlingstilbudet. Presentasjonen av de polikliniske behandlingstjenestene er her basert på ressursene som er planlagt brukt til poliklinisk virksomhet. Årsverk per innbygger er presentert på regionnivå og angir et minimumsanslag på ressursene knyttet til poliklinisk virksomhet innen rusbehandling. I tillegg kommer poliklinisk oppfølging ved døgnenhetene og virksomhet ved de LAR sentrene som ikke inngår i rapporteringen innen spesialisthelsetjenesten. 7 Samdata spesialisthelsetjenesten 2009, rapport IS 0293, Helsedirektoratet. 15

18 2.3 Resultater Polikliniske behandlingstjenester som tilbys befolkningen basert på antall årsverk er presentert i tabell 1. Tabell 1 Personell knyttet til rusrelatert poliklinisk virksomhet i de regionale helseforetakene. Antall årsverk, rate per voksne innbyggere og andel rusrelaterte polikliniske årsverk i psykisk helsevern RHF Årsverk Årsverk per voksne innbyggere Relativt ratenivå Andel årsverk organisert innen PHV Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Norge Helse Nord Totalt Kilde: Helsedirektoratet og SSB Regionale forskjeller i ratenivå varierer fra Helse Nord som ligger på halvparten av landgjennomsnittet til Helse Sør Øst som ligger 20 prosent over landsgjennomsnittet. Med betydelige bidrag fra PHV, som samlet sett utgjør 27 prosent av årsverkene, blir ulikhetene mellom regionene noe mindre. 2.4 Diskusjon Forskjellene i regionale ratenivå for polikliniske årsverk samsvarer med de forskjellene som observeres når vi ser på polikliniske konsultasjoner. Bidraget fra PH utgjorde i 2007 en tredjedel av de polikliniske konsultasjonene 8. I 2009 utgjør andelen 27 prosent av årsverkene. Ved inklusjon av rusrelatert poliklinisk virksomhet innen PH reduseres forskjellene noe, men tatt i betraktning bidragets størrelsesorden, er utjevningseffekten liten. I en fullstendig presentasjon av de polikliniske tjenestene må rusbehandling innen PH også tas med i betraktning, noe vi her har gjort. I tillegg må rusbehandling som tilbys, uten øremerkede årsverk, også inkluderes. Dette gjelder poliklinisk arbeid ved døgnavdelingene. Dette vil pasientdata gi informasjon om dersom virksomheten blir synliggjort gjennom rapportering. Videre mangler årsverk ved LAR sentre utenfor spesialisthelsetjenesten. Tallene må derfor forstås som et minimumsanslag på den ressursinnsatsen som er planlagt innen denne delen av rusbehandlingstilbudet. Videre nyansering av de geografiske ratenivå når det gjelder befolkningens bruk av polikliniske tjenester må baseres på pasientdata, både fra TSB og PH. En gjennomgang av de innrapporterte konsultasjoner og de observerte avvik mellom pasientdata og samleoppgaver fra SSB må imidlertid ligge til grunn i det videre arbeidet. Videre må det gjøres vurderinger av det observerte omfanget av rusrelatert poliklinisk behandling i pasientdata fra PHV. Det er ulike tradisjoner for registrering i de to sektorene, men på sikt må felles mål være å synliggjøre alt poliklinisk arbeid som kommer pasientene til gode. 8 SAMDATA Sektorrapport for rusbehandling /08. SINTEF. 16

19 Vedlegg VEDLEGG 1 VEDLEGG 2 VEDLEGG 3 Innleggelser og oppholdsdøgn NPR vs SSB Befolkningsgrunnlaget etter bostedsområde Varighet av døgnopphold og gjeninnleggelser 17

20 18 Geografisk fordeling av rusbehandling

21 VEDLEGG 1 Innleggelser og oppholdsdøgn NPR vs SSB Datagrunnlaget for døgntjenester innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) basert på institusjonsdata fra SSB og pasientdata innhentet av NPR. Antall innleggelser og antall oppholdsdøgn i HF/privat Døgninstitusjonene I TSB Innleggelser i 2009 Oppholdsdøgn i 2009 Avvik Avvik SSB NPR (%) (%) SSB NPR NPR- NPR- SSB SSB Sykehuset Østfoldklinikken Østfold Seksjon for langtidsbehandling rus og psykisk helse Akershus universitets Lillestrømklinikken sykehus Seksjon Illegale Rusmidler Oslo universitetssykehus Avdeling avgiftning alkohol Avdeling avhengighetsbehandling voksne Langtidsbehandling unge Avdeling avgiftning narkotika Sykehuset Sykehuset Innlandet, avd for rusrelatert Innlandet psykiatri Vestre Viken Sosialmedisinsk klinikk, Åsterud AURA (Avgiftning, utredningss. for rusm.avh.) ARP Utredning og metadonteamet Psykiatrien i Vestfold Vestfoldklinikken Sørlandet sykehus Avdeling for rus og avhengighet Privat Veslelien Privat Loland Behandlingssenter BA Privat A senteret Privat Origosenteret Privat Nybøle Privat Trasoppklinikken Stiftelsen Privat Riisby Behandlingssenter Privat Blå Kors Behandlingssenter Eina Privat Borgestadklinikken Privat Solliakollektivet Stiftelsen Privat Langørjan Gård Privat Kvinnekollektivet Arken Stiftelsen Privat Valdresklinikken Stiftelsen Privat Incognito klinikk Privat Renåvangen Stiftelsen Privat Fredheim Stiftelsen

22 HF/privat Døgninstitusjonene I TSB Innleggelser i 2009 Oppholdsdøgn i 2009 Privat Tyrili, Kampen Privat Bragernes Behandlingssenter Privat Fossumkollektivet 36 Mangler 6214 Mangler Privat Phoenix Haga 42 Mangler Mangler Privat Alfa Behandlingssenter A/S 52 Mangler 2355 Mangler Privat Veiviseren A/S 11 Mangler 4015 Mangler Helse Stavanger universitetssjukehus, Stavanger Gauselskogen Privat Duedalen Blå Kors Behandlingssenter Privat Frelsesarmeens behandlingssenter Privat Rogaland A senter AS Helse Fonna Karmøy DPS, Rusbehandling Privat Haugaland A senter Privat Karmsund ABR Senter Stiftelsen Helse Bergen Kronstad DPS, Floenkollektivet Privat Kalfaret Behandlingssenter Privat Stiftelsen Bergensklinikkene Privat Askøy Blå Kors Klinikk Helse Førde Psykiatrisk klinikk, Rusbehandling Tronvik Privat Frelsesarmeens rusomsorg, avd Heskestad Privat Hiimsmoenkollektivet Stiftelsen 0 Mangler 246 Mangler Rusbehandling Midt Norge Vestmo Behandlingssenter Veksthuset Molde Nidarosklinikken Ungdomsklinikken Privat Lade Behandlingssenter Avvik Avvik (%) (%) SSB NPR SSB NPR NPR- NPR- SSB SSB Privat Samtun AS Privat N K S Kvamsgrindkollektivet AS Universitetssykehuset Færingen terapeutiske samfunn i Nord Norge Nordlandsklinikken Tromsklinikken Finnmarksklinikken Privat Fossen Rusbehandling AS Privat Klinikk Nord AS Privat Stiftelsen Finnmarkskollektivet Privat Sigma Nord A/S 131 Mangler Mangler Kilde: Helsedirektoratet og SSB 20

23 VEDLEGG 2 Befolkningsgrunnlaget etter bostedsområde Bostedsområdene i psykisk helsevern Antall innbyggere 18 år og eldre. Bostedsområde Innbyggere 18 år og eldre Helseregion Sør Øst Helseregion Vest Helseregion Midt Norge Helseregion Nord Landet totalt Sykehuset Østfold HF område Akershus HF område Oslo universitetssykehus HF område Lovisenberg HF område Diakonhjemmet HF område Hovedstadsområdet Sykehuset Innlandet HF område Vestre Viken HF område Sykehuset i Vestfold HF område Sykehuset Telemark HF område Sørlandet sykehus HF område Helse Stavanger HF område Helse Fonna HF område Helse Bergen HF område Helse Førde HF område Helse Sunnmøre HF område Helse Nord Møre og Romsdal HF område St. Olavs Hospital HF område Helse Nord Trøndelag HF område Helgelandssykehuset HF område Nordlandssykehuset HF område Univ. sykehuset i Nord Norge HF område Helse Finmark HF område Hovedstadsområdet omfatter opptaksområdene for Akershus universitetssykehus HF, Oslo Universitetssykehus HF, Lovisenberg HF og Diakonhjemmet HF. 21

24 22 Geografisk fordeling av rusbehandling

25 VEDLEGG 3 Varighet av døgnopphold og gjeninnleggelser Varigheten av institusjonsoppholdene, antall pasienter og andel utskrivninger relatert til gjeninnleggelser i Resultatene er basert på aktivitet innen døgntjenestene innrapportert til NPR for aktivitetsåret Bostedsområder i psykisk helsevern Varigheten av institusjonsoppholdene - LOS Antall Opphold rel.til pasienter gjeninnleggelse (samme institusjon) i 2009 Nedre Median Øvre Øvre trim- N Andel 2 SD kvartil kvartil punkt- (%) (%) grense LOS Helseregion Sør Øst Helseregion Vest Helseregion Midt Norge Helseregion Nord Totalt Sykehuset Østfold HF område ,7 Akershus HF område ,1 Oslo universitetssykehus HF ,5 område Lovisenberg HF område ,5 Diakonhjemmet HF område ,3 Ukjent Oslo ,2 Sykehuset Innlandet HF område ,1 Vestre Viken HF område ,4 Sykehuset i Vestfold HF område ,2 Sykehuset Telemark HF område ,4 Sørlandet sykehus HF område ,6 Helse Stavanger HF område ,1 Helse Fonna HF område ,8 Helse Bergen HF område ,6 Helse Førde HF område ,7 Helse Sunnmøre HF område ,6 Helse Nord Møre og Romsdal HF ,3 område St. Olavs Hospital HF område ,8 Helse Nord Trøndelag HF område ,4 Helgelandssykehuset HF område ,9 Nordlandssykehuset HF område ,5 Univ. sykehuset i Nord Norge HF ,2 område Helse Finmark HF område ,1 23

26 Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Tlf.: Faks: