NiBs strategi Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 30. november 2012

Transkript

1 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 30. november 2012

2 SATSINGSOMRÅDER NiBs strategi Bærums grønne lunger Bakgrunn: Bit-for-bit er Bærums grønne lunger blitt nedbygd og de er fortsatt utsatt. Sakte, men sikkert er balløkker, hundremeterskoger og fjellknauser forsvunnet. Og for lengst er de aller fleste bekkene lagt i rør. Slik er våre omgivelser blitt fattigere. Men fortsatt finnes det grønne perler som skjulte skatter i våre boligområder. I lys av denne utviklingen fant Naturvernforbundet i Bærum at tiden var inne til å se hvilke grønne lunger vi faktisk har igjen og hva vi står i fare for å miste. Vi ville synliggjøre dem og utga i 2008 en bok som fikk tittelen «Snarveier til trivsel 150 grønne lunger i Bærum». Formålet med boken var å spre kunnskap om hvilke verdier som ligger i de grønne lungene. For dette handler om hverdagen vår, om det å gå til skole og jobb, leke ute uten å måtte bli kjørt dit, gå en tur i skogen, sykle til et kveldsmøte eller spasere til nærbutikken for å handle. Det handler om de sosiale, estetiske, psykiske, fysiske og, ikke minst, miljøvennlige verdiene. Det er vitenskapelig bevist gjennom flere studier at grønne lunger har stor betydning for folkehelsen. Forskningen viser også at det er spesielt viktig for barn og eldre at det er kort avstand til grønne lunger. Grønne lunger gir den delen av befolkningen som er ekskludert fra annen aktivitet, muligheten til å påvirke egen helse. Satsingsområdet Bærums grønne lunger tar utgangspunkt i denne boken, samt naturtypelokaliteter som er registrert i BioFokus-rapport , Status for naturtypekartleggingen i Bærum kommune per Satsingsområdet Bærums grønne lunger tar utgangspunkt i ovennevnte bok samt naturtypelokaliteter som er registrert i BioFokus-rapport Status for naturtypekartleggingen i Bærum kommune per Vi har identifisert viktige naturtyper som ligger i eller nær grønne lunger, og på den måten fått oversikt over grønne lunger som trenger et særlig vern. I Bærum vil en økt fokusering på det naturbaserte friluftslivet favne den største delen av befolkningen. Derfor må de grønne lungene inklusive parkene, grøntkorridorene med turveier og stier samt de såkalte smettene (snarveiene) i boligsonen bevares og forbedres. Visjon NiB skal verne om Bærums grønne lunger. Mål NiB vil at de grønne lungene skal være identifisert i kommuneplanens arealdel (K-SA ) ved neste revisjon.

3 Prioritert oppgave i 2013 NiBs strategi a) NiB vil gjøre den komplette oversikt over Bærums grønne lunger kjent for vellene, politikerne og forvaltningen, og vil at alle grønne lunger skal vises på K-SA b) Naturvernforbundet i Bærum vil lage en fotoserie av Bærums grønne lunger, og legge fotografiene ut på hjemmesidene.

4 Kystsonen Bakgrunn Bærum kommune har vedtatt å utarbeide en kommunedelplan som balanserer bruk og vern i kystsonen. Dette dreier seg om å videreføre Bærums mangfoldige, varierte og levende kystkultur med fokus på natur-, kulturminne- og rekreasjonsverdier. Visjon NiB verner om kystsonens biologiske mangfold Mål 1) NiB vil ha på plass en kommunedelplan (KDP) for kystsonen så snart som mulig. Naturmangfoldloven og den nye plan- og bygningslovens (PBL) 1-8 må stå sentralt i utformingen av KDP-en. 2) NiB vil at kommunedelplanen for kystsonen skal ha et juridisk bindende arealkart med bestemmelser og retningslinjer 3) NiB vil prioritere vern av naturtyper av nasjonal (klasse A), regional (klasse B) og lokal (klasse C) verdi. 4) NiB vil at når det anlegges turveier og kyststier, må biologisk viktige områder skånes. Prioritert oppgave i 2013 a) NiB engasjerer seg i at arbeidet med kommunedelplan for kystsonen gjenopptas, og starter med et brev til ordføreren. Vi ber om at ingen tiltak igangsettes før kystsoneplanen er på plass. b) NiB vil gi innspill til K-SA c) Naturvernforbundet i Bærum vil arrangere et fagseminar om kystsonen høsten 2013.

5 Dyrket mark og kulturlandskap Bakgrunn Bærum har fem store landbruksområder: Grinijordene (fra Øverland til Fossum), Lommedalsjordene, Frogner/Tandbergjordene, Bryn/Wøyenjordene og Tanumplatået. Andre gjenværende landbruksområder finnes på gårdene Gjønnes, Søndre Nes, Avløs, Store Stabekk og Ballerud (de såkalte inneklemte landbruksområdene). Bærums kommunes styrende dokumenter vedrørende landbruksarealer og kulturlandskap: Miljømelding 97 av 19. mars 1997 der det i pkt avsnitt i vedtaket står at Kommunestyret forutsetter at arealplanlegging og -utnyttelse skal baseres på en langsiktig og helhetlig politikk, hvor vern av grøntstrukturer som f. eks. dyrka eller dyrkbar jord vektlegges Bærum i det 21. århundre veien til en ledende miljøkommune av der det i pkt. 2 i vedtaket står at Kulturvernplanens fem prioriterte kulturlandskap med spesiell høy verneverdi, inkludert viktige kultur- og naturverdier/områder, sikres mot utbygging. Landbruksplan for Bærum kommune av der pkt. 2 i vedtaket sier at Landbruksplanen skal innarbeides ved rullering av kommuneplanen og pkt. 3 som sier at Vern av dyrket og dyrkbar jord skal være en av de grunnleggende premisser i arealplanleggingen. Miljømelding av 20. juni 2007 der det i vedtaket bl. a. står: Meldingens innhold er en stimulans til positiv og nødvendig innsats innen de ulike deler av miljøarbeidet. Uten at noen av oppgavene må forsømmes, peker både meldingen og høringsuttalelsene i retning av at en god og bevisst arealpolitikk (understreket i vedtaket) med vern av dyrkbar mark og grønne lunger og dermed en noe mer restriktiv holdning til mange utbyggingsforslag vil være særlig viktig med tanke på et godt miljø med størst mulig trivsel for innbyggerne i årene som kommer. Kommuneplanens arealdel av 24. mars 2010 der Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer inngår med et temakart. I retningslinjene til kommuneplanens arealdel står det: Temakart for kulturminner og kulturmiljøer skal legges til grunn for senere regulering. De ovennevnte fem store landbruksområdene inngår i temakartet. Selv om de styrende dokumentene i motsetning til kommuneplanens arealdel ikke har rettsvirkning, er det gjennom årene mang en gang uttalt at det skal vernes om landbruksarealene/kulturlandskapene. NiB vil at dette skal respekteres. 13. mai 2011 vedtok Regjeringen de første utvalgte naturtypene etter naturmangfoldloven. De fem første utvalgte naturtypene i Norge er slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker, med unntak for hule eiker i produktiv skog. Visjon

6 NiB skal verne om dyrket mark og kulturlandskap Mål 1) NiB vil at ingen av landbruksområdene blir nedbygd. 2) NiB vil at alle landbruksområdene, også de inneklemte, skal dyrkes og dermed holdes i hevd. 3) NiB vil at jorder som ligger brakk dyrkes opp. Prioritert oppgave i 2013 a) NiB vil arbeide for å opprettholde dagens landbruksareal og hindre inngrep i kulturlandskap. b) NiB arbeider for at gjenværende del av Vestre Øverlandsjordet skal tilbakeføres til landbruksområde etter at barnehage på området er bygget. Området er nå avsatt til offentlig formål i kommuneplanen. c) NiB vil arbeide for at del av Grinijordene tilbakeføres til LNF. d) NiB vil arbeide for at jord som ligger brakk dyrkes og holdes i hevd. Parselldyrking i mange inneklemte områder kan være aktuelt. e) NiB være pådriver for at kommunedelplanen for Tanumplatået og Hornimarka videreføres i f) NiB vil utføre skjøtsel på Gjettumbråtan

7 Marka i Bærum Bakgrunn I dag er store deler av marka i Bærum i ferd med å bli hogd ned. Dette ignorerer ofte markaloven som skal fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og den idretten som naturlig kan innpasses i marka. Det har liten hensikt med en fredet Bærumsmark hvis den blir dominert av øde hogstfelt og store kvisthauger. Visjon NiB skal verne om verdifulle områder i marka i Bærum. Mål NiB vil tilstrebe aksept for at verdifulle områder i marka i Bærum blir skjermet mot hogst og andre tiltak. Prioritert oppgave i 2013 a) NiB vil påse at Flerbruksplan for Bærum kommunes skoger blir etterlevd b) NiB vil at prioriterte områder for naturopplevelse samt områder med prioriterte naturtyper må skjermes mot hogst, både i kommunens skoger og i private skoger. c) NiB vil arbeide for at plukkhogst innføres der dette er naturlig

8 Bærums biologiske mangfold Bakgrunn Bærum har noe av Norges rikeste biologiske mangfold. På oppdrag fra Bærum kommune har BioFokus kartlagt og registrert 534 naturtypelokaliteter. Disse har et samlet areal på drøyt 13,4 km lokaliteter er vurdert som svært viktige (A-verdi), 344 som viktige (B-verdi) og 64 som lokalt viktige (C-verdi). Skog utgjør det største arealet og antall lokaliteter, etterfulgt av ferskvann/våtmark og kulturlandskap. Det er totalt kartlagt 31 naturtyper. Hovednaturtypene skog og kulturlandskap (inkludert kalktørrengene) er de vanligste typene med hhv 275 og 166 lokaliteter (82,5 % av lokalitetene). Hittil er under 10 % av disse regulert til naturvernområder. Bærums vassdrag samler alle NiBs strategiområder: Marka i Bærum (der vassdragene starter), Bærums grønne lunger, Dyrket mark og kulturlandskap, og Kystsonen (der vassdragene renner ut). Vassdragsforvaltning står derfor sentralt i hele NiBs virksomhet. Naturkvalitetene i Bærums vassdrag må synliggjøres. Alle dagens kvaliteter skal bevares, og der disse er forsvunnet skal de om mulig gjenopprettes. Visjon Alle biologisk viktige lokaliteter med A- og B- verdi er gitt et juridisk bindende vern neste gang kommuneplanens arealdel rulleres senest i Alle bortebekkene i Bærum skal gjenåpnes der dette er mulig. Mål NiB vil at kommunen skal regulere de biologisk viktige områdene til naturvernområder. Prioritert oppgave i 2013 a) Inntil rullering av kommuneplanens arealdel skal NiB følge nøye med lokalitetene med både A- og B-verdi slik at disse ikke reguleres til andre formål eller forringes. b) NiB vil arbeide for å utvikle politikernes og kommune- administrasjonens forståelse for viktigheten av å bevare det biologiske mangfoldet. Bruk vårt naturmangfold-hefte. c) NiB vil drive med skjøtsel av naturstien mellom Gjønnes og Ballerud. d) NiB vil utarbeide en prioriteringsliste over lukkete bekker som skal åpnes, og sørge for at bekkeåpning skal inn i K-SA

9 Arbeidsmetoder NiBs strategi Vi skal vi ha en solid og aktiv medlemsmasse, et styre med god kompetanse, og godt samarbeid med andre organisasjoner. Det dreier seg om innflytelse, samarbeid, kompetanse, tilstedeværelse og synlighet. Prioriterte oppgaver i 2013 Innflytelse 1,5 % av Bærums innbyggere skal vær medlem av NiB NiB vil at et godt samarbeid med kommunens etatsjefer, og vil i løpet av 2013 invitere dem til styremøter og andre arrangementer. NiB vil samarbeide med politikerne i MIKK og FRIKK, og i løpet av 2013 invitere utvalgslederne til styremøter og andre arrangementer. NiB vil arbeide for at alle arealer som denne strategien tar for seg skal blir reflektert i K-SA NiB vil utarbeide en oversikt over alle områdene som vi prioriterer, og legge dem inn på kart og i tabeller. Samarbeid NiB vil identifisere og utvikle ulike samarbeidsformer med andre frivillige organisasjoner i Bærum, inklusive vellene. Kompetanse NiB delta på kurs og møter med temaer som gir medlemmene og samarbeidspartnere økt naturvernkompetanse. NiB vil invitere medlemmer med kompetanse innen våre arbeidsområder og medlemmer med interesse for vårt arbeid til å være med på gjennomføring av arbeidsoppgavene.

10 Tilstedeværelse NiB vil være med på å skape interesse for naturopplevelser generelt, og øke kunnskapen om naturvern og det biologiske mangfoldet spesielt. Synlighet NiB vil arbeide for god kommunikasjon med egne medlemmer, politikere og kommuneadministrasjonen: Hjemmesidene, dugnadsgrupper, Nøttekråka, møter i kommunen, møter i vellene og møter med våre samarbeidspartnere.