DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR VÆRNE KLOSTER LANDSKAPSVERNOMRÅDE MED BIOTOPVERN

Transkript

1 DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING SIN TILRÅDING TIL MILJØVERNDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR VÆRNE KLOSTER LANDSKAPSVERNOMRÅDE MED BIOTOPVERN ØSTFOLD FYLKE 2011 September 2011

2 Innhold 1. Forslag Saksbehandling Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Lokal og sentral høring Merknader til Værne kloster landskapsvernområde med biotopvern Merknader til verneforslaget med fylkesmannens kommentarer sentral høring Direktoratet for naturforvaltnings kommentarer til merknader under sentral høring Merknader til verneforslaget med Fylkesmannens kommentarer lokal høring Avgrensning av verneområdet Kommentarer til forskrifter Kommentar til bruk og etablering av landbruksbygninger Forholdet til kulturminnelovgivning Forvaltningsplaner og erstatning Annet Fylkesmannens kommentar til spesielle tema Direktoratet for naturforvaltnings kommentarer til tema tatt opp under lokal høring Tilrådning Fylkesmannens tilrådning Merknader til DN i etterkant av Fylkesmannen sin tilråding Direktoratet for naturforvaltnings tilrådning... 35

3 1. Forslag DN tilrår med dette opprettelse av Værne kloster landskapsvernområde med biotopvern, Rygge kommune, Østfold fylke, i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Tilrådingen omfatter ca da, hvorav ca. 140 da er sjøareal. Biotopvernområdet utgjør ca. 5 da. Verneformål Formålet med Værne Kloster landskapsvernområde er å ta vare på et kultur- og naturlandskap av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi. Det herregårdspregede jordbrukslandskapet er særlig karakteristisk for området. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Formålet med biotopvernet i delområde Klosteralleen er å ta vare på et område som har særskilt betydning som voksested for den svært sjeldne og sterkt truede plantearten kammarimjelle. Hjemmelsgrunnlag Vern av spesielle områder eller forekomster skjer i medhold av naturmangfoldloven. I loven er det gitt hjemmel for opprettelse av ulike vernekategorier. Vedtak om opprettelse av landskapsvernområder treffes av Kongen i statsråd etter naturmangfoldlovens 36 som lyder: Som landskapsvernområde kan vernes natur- eller kulturlandskap av økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi, eller som er identitetsskapende. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. I et landskapsvernområde må det ikke settes i verk tiltak som kan endre det vernede landskapets særpreg eller karakter vesentlig. Pågående virksomhet kan fortsette og utvikles innenfor rammen av første punktum. Nye tiltak skal tilpasses landskapet. Det skal legges vekt på den samlede virkning av tiltakene i området. I forskriften kan det gis bestemmelser om hva som kan endre landskapets særpreg eller karakter vesentlig, om krav til landskapsmessig tilpassing, og om ferdsel som ikke skjer til fots. For de deler av landskapsvernområdet der bruk er en vesentlig forutsetning for å ivareta verneformålet, skal det senest samtidig med vedtak om vern etter første ledd legges frem et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bidrar til områdets skjøtsel. Utkast til forvaltningsplan skal legges frem samtidig med vernevedtaket. Der det også er aktuelt med skjøtselsplan, skal den inngå i forvaltningsplanen. Vedtak om opprettelse av biotopvernområder treffes av Kongen i Statsråd etter naturmangfoldlovens 38 som lyder: 3

4 Som biotopvernområde kan vernes et område som har eller kan få særskilt betydning som økologisk funksjonsområde for en eller flere nærmere bestemte arter. Det kan fastsettes forbud mot virksomhet og ferdsel som kan påvirke eller forstyrre arten eller dens livsbetingelser. Vurdering i forhold til naturmangfoldloven kap II I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og det skal framgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. Forvaltningsmålene i 4 og 5 trekkes også inn i skjønnsutøvingen. De nevnte bestemmelser i naturmangfoldloven skal således inngå som en integrert del i skjønnsutøvingen ved saksbehandling av vernesaker etter naturmangfoldloven. Miljøkonsekvensene av vernet skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte vernet og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies. Etter 8 i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget om naturforholdene i områdene som omfattes av foreliggende verneplan er innhentet i ulike registreringer og kartlegginger. I området er det registrert viktige verneverdier. DN har vurdert verneplanens effekt på naturverdiene. Verneforskriftene åpner for at pågående aktiviteter kan videreføres. For enkelte aktiviteter vil det gjelde restriksjoner, slik at naturverdiene får en økt beskyttelse. Ut fra dagens kunnskap om arter og naturtyper i området vil de aktivitetene som i henhold til verneforskriftene kan videreføres, med liten grad av sannsynlighet ha særlig negativ innvirkning på disse artene, naturtypene og landskapselementene. Vernebestemmelsene er til hinder for at det kan gjøres vesentlige inngrep i området. DN vurderer det slik at vernet med stor grad av sannsynlighet vil føre til en positiv utvikling for artene og naturtypene, jf. naturmangfoldloven 4 og 5. DN anser at den foreliggende kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypenes utbredelse og økologisk tilstand i denne saken står i et rimelig forhold til sakens karakter, og anser at kunnskapsgrunnlaget i naturmangfoldloven 8 er oppfylt. På denne bakgrunn mener DN at det foreligger nok kunnskap om effekten av vernet slik at føre-var-prinsippet ikke får særlig vekt i denne saken, jf. naturmangfoldloven 9. Virksomheter som kan tillates i områdene blir nærmere regulert innenfor rammen av naturmangfoldloven og verneforskriftene, og regulering av den enkelte virksomhet og aktivitet vil kunne vurderes i forhold til samlet belastning i verneområdene. Prinsippet i naturmangfoldloven 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning er dermed vurdert og tillagt vekt. Prinsippet i naturmangfoldloven 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver får ikke særlig betydning i denne saken ettersom vernet legger vesentlige begrensninger på hvilke tiltak som kan gjøres i området, og at de godkjente tiltakene ikke vil ha vesentlig negativ effekt på naturtyper, arter eller økosystem. Når det gjelder 12 kan bl.a. 4

5 lokaliseringsalternativer være aktuelt å vurdere i forbindelse med dispensasjonssøknader etter verneforskriftene. Verneverdier Det foreslåtte verneområdet inneholder et svært særpreget kulturlandskap med store historiske og biologiske verdier. Områdets nordre del er et herregårdspreget landskap med store, sammenhengende jorder, store bygnings- og hageanlegg, alleer m.m., mens søndre del domineres av et jordbrukslandskap med mindre eiendommer, bekkedrag, lunder, kantsoner m.m. Lengst i sør er indre del av Årefjorden inkludert i verneforslaget, mens det i vest og nordvest finnes skogarealer av en viss størrelse. For biotopvernområdet er det forekomsten av den sjeldne arten kammarimjelle den sentrale verdien. Denne arten er i rødlista for 2010 klassifisert som EN sterkt truet. Dette er en art som har gått tilbake, og i dag finnes den på et fåtall lokaliteter i Norge. Etter DN sin vurdering tilfredsstiller området de krav som naturmangfoldloven 36 og 38 setter til områder som kan opprettes som landskapsvernområde og biotopvernområde. Andre interesser Området innholder en rekke fornminner. Mange av disse er knyttet til eiendommene Huseby og Værne Kloster, som begge har hatt sentrale posisjoner i distriktet i et historisk perspektiv, sistnevnte eiendom både som kloster og krongods. Områdets spesielle kvaliteter har vært kjent lenge. Allerede i 1975 ble det fremmet et forslag om landskapsvern, men dette ble da ikke fulgt opp. På 1980-tallet ble området brukt som modellområde i et kulturlandskapsprosjekt i regi av Nordisk Ministerråd. Rygge kommune utga i 1996 en egen rapport om området, og denne illustrerer de store landskapskvalitetene. Planstatus Telemarkslunden og Ekebylunden naturreservat ligger innenfor verneområdet. Det er regulert en golfbane i nordre del av landskapsvernområdet. Denne er ikke inkludert i vernet. Det er heller ikke det regulerte boligfeltet Oakhill. I nordre del av verneforslaget ved golfbanen, er det meste av arealet som ligger innenfor verneforslaget regulert til jordbruk, noe er regulert til naturvernområde og 1 da er regulert til parkering. Regulerte arealer som ligger innenfor det foreslåtte verneområdet ved Smedhusåsen (SV for biotopvernområdet) er regulert til skogbruk, fornminnefelt og kulturlandskap. Ved Fuglevik (Finnebingen) er det arealer regulert til naturvernområde og friområde. I tillegg er det en utløper mot øst med vei inkl. frisiktsone. Øvrige arealer er LNFområder. 2. Saksbehandling Området ble opprinnelig vurdert som del av arbeidet med supplering av vern i Oslofjorden; den såkalte Oslofjordverneplanen som ble sluttført i Fylkesmannen i Østfold ønsket av ulike årsaker likevel å behandle området som et enkeltområde. Arbeidet med det foreliggende verneforslaget startet i 2003, etter at kommunestyret i Rygge vedtok å stille seg positiv til å starte en arbeidsprosess for et landskapsvernforslag for 5

6 Carlberg-Værne Kloster-Årefjorden. Grunneiere og kommunen m.fl. ble i brev av fra Fylkesmannen varslet om oppstart av verneplanarbeidet. Dette ble også varslet i lokalavisene. Planområdet ble senere utvidet flere ganger, og berørte grunneiere m.fl. ble varslet om dette i 2005 og For å sikre lokal medvirkning i verneplanarbeidet ble det opprettet en arbeidsgruppe og en referansegruppe. Arbeidsgruppen har bestått av representanter for grunneierne, kommuneadministrasjonen, fylkeskonservatoren og fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdeling. Referansegruppen har bestått av Rygge kommunes ordfører, representanter for Rygge Bondelag, Rygge Grunneierlag og Rygge Museum samt fylkesmiljøvernsjefen. Det har vært avholdt en rekke befaringer og møter med grunneiere. Mange grunneiere har gitt skriftlige uttalelser. Et foreløpig verneforslag ble sendt Direktoratet for naturforvaltning for faglig gjennomgang i Dette forslaget ble senere justert som en tilpasning til eksisterende reguleringsplaner. Direktoratets merknader til verneforslaget ble sendt Fylkesmannen i 2008, og ble deretter drøftet i et felles møte med referanse- og arbeidsgruppen. Verneforslaget ble så omarbeidet på bakgrunn av direktoratets tilbakemeldinger og innspill fra gruppene, og et nytt, justert forslag har vært til gjennomsyn i direktoratet i mars-juni i Verneforslag ble sendt på høring med høringsfrist I tillegg ble det gjennomført en ekstra høring til sentrale høringsinstanser som hadde falt ut av den opprinnelige adresselisten. Disse fikk verneforslaget på høring med frist for uttalelse Fylkesmannens tilrådning ble oversendt Direktoratet for naturforvaltning Viktige endringer under behandlingen av verneplanen Det er ikke gjort større endringer i forslaget som ble sendt på høring. Navn Det er ikke foreslått endringer i navn på områdene i forbindelse eller i etterkant av høringen. Imidlertid er det kommet inn kommentarer på navnet Ekebylunden i Telemarkslunden- Ekebylunden naturreservat, om at bruken av navnet Ekebylunden er feil. Dette vedkommer ikke denne verneplanen, og er derfor ikke nærmere behandlet. Grenser Det har i løpet av planprosessen vært enkelte mindre grensejusteringer. I forhold til høringsutkastet er det tatt ut noen mindre arealer. Videre er området i øst som var benevnt med Alt, inkludert i verneområdet da det ikke har lykkes å komme fram til avtale om vern av dette arealet som naturreservat etter ordningen med frivillig vern av skog. Forskrifter Det er etter høringen foreslått noen mindre endringer i forslagene til fredningsforskrifter. Fylkesmannen har gjort endringer på grunnlag av innkomne høringsuttalelser. DN har også gjort noen endringer i forskriftene i forhold til Fylkesmannens tilrådning. Dette er dels tilpassninger til ny mal, dels i forhold til innkomne uttalelser i etterkant av tilrådningen fra Fylkesmannen, og dels ut fra et behov for mer presise bestemmelser. Dette er beskrevet nærmere i kapitel 6. 6

7 4. Forvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser Det legges opp til at Direktoratet for naturforvaltning avgjør hvem som skal være forvaltningsmyndighet for området. Kostnader til merking av grenser, oppsyn m.m. vil dekkes innenfor ordinære budsjettposter. I 2008 ble ordningene med forvaltningsmyndighet for verneområder evaluert. Ny modell for forvaltning av verneområder er omtalt i St. prp. 1 S ( ). DN har så langt ikke mottatt nærmere retningslinjer for delegering av forvaltningsmyndighet for mindre verneområder i etterkant av behandlingen av St. prp. 1 S ( ). 5. Høring Følgende har mottatt høringsdokumentene Lokal høring: Rygge kommune, Østfold fylkeskommune, Fiskeridirektoratet Region Sør, Statens kartverk, Forsvarets operative hovedkvarter, Forsvarsbygg, Jernbaneverket, NVE Region Øst, Statens Vegvesen Region Øst, Østfold politidistrikt, Telenor, Østfold Energi, Oslofjordens Friluftsråd, Østfold Bondelag, Østfold Bonde- og småbrukarlag, Østfold Skogselskap, Viken Skog BA, Naturvernforbundet i Østfold, Naturvernforbundet i Moss, Rygge, Råde, Våler, Forum for natur og Friluftsliv i Østfold, NJFF Østfold, NOF Østfold, Østfold Botaniske Forening c/o Båtvik, Østfold Entomologiske Forening v/t.j.olsen, Rygge Bondelag v/ Rune Karlsen, Rygge Grunneierlag v/ Dag E. Sandli, Rygge Museum, Vestre Årefjorden Vel v/ Øivind Paulshus, Rygge Hagelag v/kjersti A. Nygaard I tillegg er høringsdokumentene sendt til grunneiere, naboer, hytteeiere, rettighetshavere og andre som er berørt av verneforslaget. Tilleggshøring av sentrale høringsparter: Kommunenes Sentralforbund, Kommunal- og regionaldepartementet, Statens landbruksforvaltning, Statens navnekonsulent, Riksantikvaren, Norges Geologiske Undersøkelser, Vegdirektoratet, AVINOR AS, Luftfartstilsynet, Oljedirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Statkraft SF, Statnett SF, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norskog, NHO Reiseliv, Norsk Botanisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Zoologisk Forening, Verdens Naturfond, Norsk Biologforening, SABIMA, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Den Norske Turistforening, Friluftslivets fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Norges Idrettsforbund, Norges Orienteringsforbund, Norges Luftsportsforbund, Norsk inst. for skog og landskap, Norsk institutt for naturforskning, Biologisk institutt, Universitetet i Oslo, Universitetets naturhistoriske museer og botanisk hage, Universitetet for miljø og biovitenskap. Det har kommet inn 37 innspill og kommentarer til verneplanen. Fiskeridirektoratet, region sør og Direktoratet for mineralforvaltning hadde ingen kommentarer til verneforslaget. Uttalelser og kommentarer er oppsummert og besvart i kapitel 6. En del av de innkomne uttalelsene omfatter også en del kommentarer av mer generell karakter og som ikke berører konkrete tema i verneplanen. Disse er ikke oversett, men tatt til orientering og er ikke nærmere omtalt. 7

8 6. Merknader til Værne kloster landskapsvernområde med biotopvern 6.1. Merknader til verneforslaget med fylkesmannens kommentarer sentrale høringsparter Energianlegg Statnett (ref. nr. 107) Verneplanen berører ingen av Statnetts eksisterende ledninger eller stasjoner i området. Statnett planlegger en ny kraftforbindelse fra Øst-Norge til Sør-Sverige (SydVestlinken), der noen av traseene som utredes går gjennom Østfold. Endelig trasé avgjøres gjennom konsesjonsprosessen, som er skissert fram til Fylkesmannen har fått foreløpige orienteringer om SydVestlinken, men det er ikke presentert konkrete traséforslag. Etter Fylkesmannens vurdering vil en ny høyspent luftlinje gjennom det foreslåtte verneområdet ikke være forenlig med verneformålet. Forutsatt et gunstig trasévalg vil det trolig være mulig å legge en jordkabel gjennom området uten at vesentlige verneverdier blir skadelidende. Jernbane Jernbaneverket (ref. nr. 73) Jernbaneverket støtter de intensjoner som ligger bak verneforslaget. Viser til tidligere uttalelser til meldinger om oppstart av verneplanarbeid, bl.a. uttalelse av : Som påpekt i vårt brev ( ) er det to sentrale forhold som må ivaretas i forhold til planarbeidet: - Hensynet til drift og vedlikehold av eksisterende Østfoldbane gjennom det aktuelle området - Konsekvenser av verneplanarbeidet i forhold til framtidig nytt dobbeltspor Jernbaneverket stiller seg undrende til at disse problemstillingene ikke er kommentert i høringsdokumentene. Det er ikke tilfredsstillende at en så sentral samferdselslinje som Østfoldbanen, ikke behandles/kommenteres. Jernbaneverket har sammen med Rygge kommune startet arbeidet med kommunedelplan for dobbeltspor gjennom området. Den offentlige planprosessen er nylig kunngjort offentlig (etter at høringsuttalelsen ble gitt, Fylkesm. anm.). Det er håp om en traséavklaring primo Utbygging av dobbeltspor er lagt inn i Nasjonal transportplan Jernbaneverket viser til kommunens høringsuttalelse, men gjør oppmerksom på at dagløsning nær opptil eksisterende bane fortsatt kan være et aktuelt alternativ. Et nytt dobbeltspor kan ikke behandles som dispensasjonssak etter vernebestemmelsene. Det kreves at det legges inn en tilleggsbestemmelse under 3 pkt. 1.2 der det framgår at nytt dobbeltspor planlegges og behandles etter reglene i plan- og bygningsloven. Det må også legges inn en bestemmelse om at drift og vedlikehold av Østfoldbanen kan skje uten hinder av vernebestemmelsene. 8

9 En utbygging av jernbanen gjennom Østfold mot kontinentet har vært diskutert i en årrekke, og det er fortsatt ikke fattet en beslutning for hvordan dette skal gjennomføres. Utbyggingen omfatter utvidelse til to spor samt eventuelt omlegging av traseen. Det foreligger pr. i dag to hovedalternativer hva angår trasé. 1. Utvidelse av dagens trasé. 2. Tunnel gjennom Carlbergåsen til vestsiden av Carlberg gård, og videre framføring i dagen på nordsiden av dagens trasé, gjennom det foreslåtte verneområdet. I tillegg ble det i 2010 presentert et tredje hovedalternativ med lang tunnel under hele det foreslåtte verneområdet. Etter grunnundersøkelser vinteren 2010/2011 er imidlertid dette alternativet skrinlagt. Utbyggingen er et prosjekt på nasjonalt nivå og berører noe av landets viktigste infrastruktur. Under hele verneplanarbeidet har det vært Fylkesmannens syn at de samfunnsmessige interessene knyttet til utbyggingsprosjektet er så store at et landskapsvernområde ikke bør forhindre en gjennomføring. Vi viser til vår omtale av dette temaet i vårt brev til direktoratet av ved oversendelse av verneforslaget til faglig gjennomgang. Vi er imidlertid enige med Jernbaneverket i at temaet også burde ha vært omtalt i høringsbrevet og beklager at dette var falt ut. Når det gjelder alternativ 1 og 2, er det etter vårt syn ingen av alternativene som utpeker seg som klart best ut ifra rene vernehensyn. Dette forutsetter at dersom alternativ 2 velges, vil dagens jernbanelinje fjernes og traseen omdisponeres til annen bruk i nært samråd med vernemyndighetene. Fylkesmannen mener likevel at Carlbergundergangen under nåværende jernbanelinje er bevaringsverdig som kulturminne og landskapselement. Det synes fortsatt noe usikkert når det vil bli tatt en beslutning med hensyn til trasévalg. Inntil videre finner derfor Fylkesmannen det vanskelig å innarbeide en utbygging i verneforslaget. Arbeidet med verneplanen bør etter vårt syn videreføres som planlagt, under forutsetning av at nødvendige tilpasninger blir gjort når traséspørsmålet er avklart. Fylkesmannen kan ikke se at det er behov for å ta inn en bestemmelse i verneforskriften om at en utbygging skal behandles etter plan- og bygningsloven, jf. krav fra Jernbaneverket. Dette vil skje automatisk i og med at nevnte lov fortsatt vil gjelde i verneområdet. Det vil imidlertid i tillegg måtte skje en behandling som følge av områdets status som foreslått, eventuelt etablert, landskapsvernområde. Fylkesmannen legger til grunn at denne behandlingen vil sluttføres av sentrale miljøvernmyndigheter. Fylkesmannen er enig i at det bør tas inn en egen bestemmelse om drift og vedlikehold av jernbanen. Fylkesmannen foreslår at det innføres en ny bestemmelse som 3 A pkt. 1.2 d) med følgende ordlyd: drift og vedlikehold av eksisterende og framtidig jernbane. Nåværende bokstav d) h) forskyves til e) i). Konklusjon: Opprettelsen av et landskapsvernområde bør ikke forhindre en utbygging av jernbanen gjennom området. Det må forutsettes at utbyggingen skjer under sterk hensyntagen til verneinteressene. Det er ikke behov for en egen bestemmelse i verneforskriften om behandling etter plan- og bygningsloven. Lavtflyging Forsvarsbygg (ref. nr. 59) Det er ikke avdekket at spesielle forsvarsinteresser berøres. 9

10 Det bemerkes at Forsvaret av og til må hevde sine lavtflygingsinteresser. Man kan imidlertid ikke se at det skulle være grunn til konflikt knyttet til dette i det aktuelle området. Det er ikke foreslått spesielle flyrestriksjoner i verneområdet Direktoratet for naturforvaltnings kommentarer til merknader fra sentrale høringsparter Jernbane En eventuell utvidelse av eller omlegging av trasé for jernbanen innenfor verneområdet vurderes å være i strid med verneformålet, og er dermed i utgangspunktet forbudt i henhold til verneforskriften. Etter DNs vurdering vil det ikke være aktuelt å åpne for at et slikt tiltak skal være direkte tillatt i verneforskriften. Utvidelse eller omlegging av eksisterende trasé vil derfor måtte behandles som en dispensasjonssak. En eventuell søknad må vurderes ut fra virkningen for verneformålet, og forvaltningsmyndigheten må kunne ha påvirkning på de ulike løsningene som legges frem, og kunne stille vilkår til en eventuell tillatelse. DN ser at det er store samfunnsmessige interesser knyttet til jernbanen i området, og med bakgrunn i dette foreslår DN å åpne for at det er mulig å gi dispensasjon for bygging av jernbane i landskapsvernområdet. Etter DNs vurdering sikrer man på denne måten at naturverdiene og verneverdiene i landskapsvernområdet blir ivaretatt på best mulig måte. Energianlegg En mulig ny kraftlinje som skal binde sammen Øst-Norge og Sør-Sverige er under planlegging. I følge Statnett er det ingen konkrete forslag til trasé for denne. Da en slik linje er i en tidlig planleggingsfase kan det, etter DNs vurdering, ikke tas høyde for en slik linje i det foreslåtte verneområdet. DN mener en mulig ny kraftlinje i området bør planlegges slik at den ikke berører verneområdet. Lavtflygninger Når det gjelder lavtflyving, er det ikke foreslått noen restriksjoner på dette i forslaget til verneforskriften Merknader til verneforslaget med Fylkesmannens kommentarer lokale høringsparter Vei Statens vegvesen (ref. nr. 58) Viser til at det finnes to fylkesveier i området, B-314 (Dyreveien-Klosterveien) og B-340 (Østre Årefjorvei). Statens vegvesen har ikke motforestillinger mot opprettelsen av verneområdet, men bemerker at det ikke finnes tilbud til syklende og gående langs de to fylkesveiene. Særlig B-314 har betydelig trafikk og utgjør en hovedinnfallsport, og ut ifra trafikksikkerhet og trivsel/miljø er det et visst behov for gang- og sykkelvei, fortau eller andre tiltak. Det antas at det vil være fullt mulig å utforme planer og anlegg som tar godt hensyn til landskapet. Ved eventuelle konfliktsituasjoner må det skje en avveining der trafikksikkerhet vurderes som et like viktig samfunnshensyn som landskap. Tilpassede tiltak og planer må kunne realiseres. 10

11 Det forventes ikke behov for større kapasitet til trafikkavvikling. Seksjon drift og vedlikehold har ingen merknader til høringsforslaget. I en tilleggsuttalelse til høringen i 2011 gjentar Statens vegvesen at det bør innarbeides en mulighet for regulering av tiltak for gående og syklende. Dersom trafikksikkerhetsmessige behov skulle tilsi gjennomføring av spesielle tiltak, herunder bygging av gang- og sykkelvei, antar Fylkesmannen at dette vil kunne realiseres. Det må imidlertid legges svært stor vekt på landskapstilpasning, og det bør i den forbindelse ikke utelukkes løsninger som avviker fra standardløsninger. Etter Fylkesmannens syn vil slike saker kunne behandles etter verneforskriftens 4, jf. bestemmelsens henvisning til sikkerhetshensyn. Rygge kommune Rygge kommune forutsetter at verneplanen ikke skal være til hinder for bygging av gang- og sykkelvei mellom Vestre og Østre Årefjordvei parallelt med Båthavnveien som allerede er vedtatt av kommunestyret. Bygging av gang- og sykkelvei mellom Østre og Vestre Årefjordvei er et trafikksikkerhetstiltak som allerede er vedtatt. Parsellen vil binde sammen allerede eksisterende gang- og sykkelveier, som bl.a. tjener som skolevei. Som følge av planlagt utbygging vest for det foreslåtte verneområdet vil trafikken her øke i årene som kommer. Fylkesmannen mener at tiltaket bør kunne gjennomføres, men har synspunkter på reguleringsmessige forhold, fysisk utforming m.m.. Fylkesmannen har nylig avgitt uttalelse til kommunen vedrørende dette i forbindelse med behandling av saken etter plan- og bygningsloven. Konklusjon: Fylkesmannen mener at gang- og sykkelveien bør kunne bygges, men utforming m.m. bør vurderes nærmere i kommunens pågående behandling av saken. Eldbjørg og Sverre Been, Ekebyvn. 41 (ref. nr. 63) Trafikkpresset i området har økt betydelig, og gjennomføringen av mateveien fra Båthavnveien til Vang må forseres. Jernbane Rygge kommune: Rygge kommune forutsetter at verneplanen ikke skal være til hinder for fremføring av dobbeltspor-jernbane via langtunnel fra Kleberget Dilling og dagtrasé Dilling Såstad gjennom verneområdet. Ekholt Velforening (ref. nr. 5) En dobbeltsporet jernbane må ligge i tunnel/kulvert fra Kleberget i Moss til sør for Dilling stasjon. Se omtale over. 11

12 Lokal medvirkning Ekholt velforening er kritisk til at de ikke er inkludert i arbeidsgruppen eller i referansegruppen. Ellers er det ingen som har påpekt noe kritikkverdig i forhold til lokal medvirkning i verneplanprosessen. Avgrensning av verneområdet Jan Erik Tøstad, gnr. 88 bnr. 7 (Ref. nr. 71) v/ adv. Peter T. Hansen Grunneier er overrasket over at hele eiendommen er med i verneforslaget, mener Fylkesmannen tidligere har signalisert at deler av den ville bli holdt utenfor. Mener det er mer naturlig å legge vernegrensen rundt eiendommen, viser til at naboeiendommene på sørsiden er holdt utenfor. Framsatte i 2006 en anmodning til kommunen om at en del av eiendommen ble lagt inn i kommuneplanen som boligområde. Ikke besvart fra kommunens side. Verneplanutkastet fjerner muligheten for økonomisk avkastning ved salg av tomter. Kan ikke se at formålsbestemmelsen for verneområdet forringes dersom eiendommen holdes utenfor. Eiendommen inneholder ikke kulturminner. Biotopvernet vil ikke berøres av en flytting av grensen. Subsidiært foreslås en vernegrense (vist på kart) der den østre delen av eiendommen holdes utenfor. Eiendommen strekker seg relativt langt inn i det foreslåtte verneområdet (ca. 290 m fra Larkollveien). En utelatelse av eiendommen vil etter Fylkesmannens syn medføre en betydelig beskjæring av verneforslaget. Nærliggende eiendommer i sør-sørvest, som også omfattes av verneforslaget, har for øvrig en lignende utstrekning. Vi kan ikke anbefale at eiendommen tas ut av verneforslaget i sin helhet. Fylkesmannen finner imidlertid å ville anbefale en viss justering av vernegrensen lengst øst på eiendommen, dog mindre enn grunneierens subsidiære forslag. Justeringen foreslås som en del av en grenseendring langs Larkollveien for i større grad å følge markagrensen i kommuneplanen. Fylkesmannen vil imidlertid ikke anbefale å følge markagrensen på denne eiendommen, da dette ville medføre en større beskjæring av verneområdet enn ønskelig. At dette arealet tas ut av verneforslaget, innebærer ikke en aksept fra Fylkesmannens side av at det tillates bebygget. Spørsmål vedrørende arealdisponeringen bør imidlertid løses i medhold av det generelle lovverket, som plan- og bygningsloven, jordloven m.v. Kristin Mollan og Odd Jørgen Haug, gnr. 90 bnr. 32 Baug (ref. nr. 88) v/ adv. Trond Selsaas Eiendommen på ca. 5 mål er en ren boligtomt med tre bygninger fra 70-tallet. Det er ikke påvist arkeologiske funn eller andre historiske elementer. 12

13 Det vises bl.a. til at området Dyre/Feste tidligere er tatt ut av verneplanen, og at en av grunnene til dette var at området var bebygget med boliger og ikke tilfredsstilte nasjonale kriterier for landskapsvernområde. Eiendommen Evje ble unntatt pga. reguleringsplan og golfbane. Område 2 (=E) på høringskartet er sammenlignbar med Baug. Område 2 er unntatt fra verneforslaget. Slik verneinteressene er beskrevet i planen, tyder intet på at bebyggelsen skal ha betydning for verneverdiene. Slik forholder det seg også for Baug. Eiendommen berører verken kulturlandskap, kammarimjellen, Huseby, Værne Kloster, skogsområdene eller gravhaugene. Det er derfor ikke mulig å se hvorfor Baug skal vernes. Restriksjonene passer ikke for en ren boligeiendom, og vil hindre at eiendommen kan følge med i tiden. Det er ikke en tilstrekkelig begrunnelse etter naturmangfoldloven at eiendommen inkluderes ut fra en helhetsbegrunnelse eller at det er naturlig å inkludere den. Eiendommen vil, dersom den ikke inkluderes, være regulert etter vanlige regler, pr. i dag LNF-område med byggeforbud. Eierne ønsker å legge fram et eget reguleringsforslag for eiendommen. Det foreslås at den unntas fra verneplanen på den betingelse at det blir vedtatt en reguleringsplan. Fylkesmannens kommentar Eiendommen ligger eksponert i kulturlandskapet vest for veien mellom Carlberg og Værne Kloster, omkranset av dyrket mark. Beliggenheten tilsvarer beliggenheten av typiske gårdsanlegg/gårdstun. Det er etter Fylkesmannens syn meget tungtveiende grunner for å inkludere eiendommen i verneområdet, slik at den omfattes av samme bestemmelser som øvrig bebyggelse i verneområdet. Landskapsmessig uheldige tiltak på eiendommen vil kunne virke negativt på landskapsvernområdet i betydelig grad. Det er i denne sammenheng ikke av betydning at det dreier seg om en boligeiendom og ikke en landbrukseiendom. Sammenligningen med delområde 2/E i verneplanen er etter vår oppfatning lite relevant. Delområde 2/E er vesentlig mindre eksponert i landskapet og består av en rekke eneboliger på betydelig mindre tomter. Det framstår som et boligfelt i kanten av et avsondret, mindre landskapsrom. Konklusjon: Fylkesmannen fraråder at eiendommen Baug tas ut av verneforslaget. Bjørn Lauritzen, gnr. 65 bnr. 5 og 10 Bjerke (ref. nr. 87) v/ eiendomsmegler Helge S. Hjelseth Verken grunneiers navn eller gårds og bruksnummer var oppført på adressatlisten for høringen. Grunneier ønsker ikke at eiendommen skal inngå i verneområdet. Bygningene kan neppe rehabiliteres. Eiendommen ligger neppe innenfor et svært særpreget kulturlandskap med store historiske og biologiske verdier, og det kan ikke sies at området innholder en rekke fornminner. Det bes om at eiendommen tas ut av verneplanen slik at eventuell annen bruk av eiendommen, fra nåværende landbruk, kan planlegges av landbruksmyndighet, Rygge kommune og grunneier. 13

14 Eiendommen hadde ved en feil dessverre falt ut av adresselisten for høringen. Grunneier er imidlertid tidligere varslet om oppstart av verneplanarbeidet. Eiendommen er en mindre landbrukseiendom som grenser til tettebebyggelsen nord for verneområdet. Den strekker seg på det meste ca. 200 m inn i verneområdet. Det er ikke ønskelig at kulturlandskapet her innsnevres, og grensen mellom tettbebyggelsen og jordbrukslandskapet bør bevares som i dag. Dette er i tråd med den markagrense som er vedtatt i gjeldende kommuneplan for Rygge kommune. Konklusjon: Fylkesmannen fraråder at eiendommen tas ut av verneforslaget. Vidar Arvesen, gnr. 92 bnr. 4 (ref. nr. 85) Grunneier ber om at vernegrensen flyttes til nabogrensen, da et vern vil låse videre utvikling av eiendommen. Eiendommen er en skogeiendom som grenser mot tettbebyggelsen i nord. Hele eiendommen var tidligere inkludert i verneforslaget, men etter faglig gjennomgang i Direktoratet for naturforvaltning ble det meste av eiendommen tatt ut. Et belte på ca 130 m lengst øst på eiendommen er beholdt i verneforslaget som en skjerm mot nåværende og eventuell framtidig bebyggelse. En slik skjerm er viktig av hensyn til opplevelsen av kulturlandskapet, og Fylkesmannen mener den bør sikres ved at den inkluderes i verneområdet. Konklusjon: Fylkesmannen anbefaler at vernegrensen på høringskartet beholdes på denne eiendommen. Astrid Bodal Pettersen og Arild Pettersen, Oakhill 48 (ref. nr. 66) Er positive til vern av området. Det er viktig å ta vare på både det visuelle ved landskapet, de historiske verdiene og vegetasjonen. Strandbakkskogen/Husebyskogen (merket Alt. på høringskartet) må vernes. Dette er et svært populært tur- og rekreasjonsområde. Se egen omtale av Strandbakkskogen/Husebyskogen og Årefjordtangen. Heidi og Svein Anders Sørby, gnr. 81 bnr. 1 (ref. nr. 80) Bifaller Rygge kommunestyres høringsuttalelse. Spesielt viktig er pkt. 2: Vernegrensen justeres for eiendommene 88/11 og 81/1 iht. vedlagte kart. Se kommentar til kommunens uttalelse. Lisbet A. Midtbruket, gnr. 86 bnr. 72 (ref. nr. 75) Er uenig i at eiendommen Jaktåsen 80 skal ha noen annen prioritering enn resten av Jaktåsen. Eiendommen er den som ligger høyest i åsen, men at eiendommen er mer synlig i terrenget, hører fortiden til. Løvtrevegetasjon stenger nå for både utsyn og innsyn. Det er uakseptabelt at eiendommen skal ha flere restriksjoner enn hytteeiendommer like ved. Viser også til at skogen vest for eiendommen ble rasert for noen år siden. 14

15 Eiendommens beliggenhet øverst i Jaktåsen gjør den eksponert i landskapet. Nåværende trevegetasjon skjermer i stor grad for innsyn til bebyggelsen. Dette vil imidlertid kunne endres ved at trær fjernes, og Fylkesmannen mener derfor at eiendommen bør omfattes av verneforskriften for at man skal kunne hindre en mulig uheldig utvikling landskapsmessig sett, for eksempel en lite stedstilpasset bebyggelse. De nærliggende tomtene som tidligere er tatt ut av verneforslaget, ligger i en vestskråning vendt bort fra verneområdet, og vil i liten grad kunne bli eksponert mot dette. Dette er grunnen til at de ikke lenger er inkludert i verneforlaget. Konklusjon: Fylkesmannen fraråder at gnr. 86 bnr. 72 tas ut av verneforslaget. Jan Herman Wilskow, gnr. 85 bnr. 9 (og 41) (ref. nr. 68) v/ adv. Per Danielsen Viser til at det i eiendomsoversikten kun er oppført gnr. 85 bnr. 9, og ikke bnr. 41, på Wilskows eiendom. Mener derfor at avgrensningen av verneområdet på høringskartet er feil, da denne viser at også en del av bnr. 41 er berørt. Ønsker en bekreftelse på at hele bnr. 41 skal ligge utenfor vernområdet. Dette brevet er besvart av Fylkesmannen i brev av Her heter det: I vårt brev til deres firma v/ adv. Rosmer av med kartvedlegg er det vist hvilket areal på den angjeldende eiendom man da hadde besluttet å ta med i verneforslaget. Dette er fulgt opp på høringskartet datert juni 2010, som viser den samme avgrensningen her. Når det gjelder bruksnumrene 9 og 41, er det på kartgrunnlag vi tidligere har benyttet, oppført begge numre på samme parsell. De to numrene er m.a.o. ikke geografisk adskilt på disse kartene. På nyere digitale kart som vi nå benytter, er kun bruksnummer 9 oppført på denne parsellen. Disse kartene er basert på såkalte FKB-data fra Statens Kartverk, og antas i utgangspunktet å være det beste tilgjengelige kartgrunnlaget. På denne bakgrunn har vi i vår siste eiendomsoversikt kun benyttet bruksnummer 9 på angjeldende eiendom. Dersom FKB-dataene i dette tilfelle skulle vise seg å være feil, er vi takknemlige for å få tilsendt kart som viser riktig avgrensning av parsellene 9 og 41, og vil om nødvendig rette opp vår eiendomsoversikt i tråd med dette. Fylkesmannen har ikke mottatt svar på dette. For å unngå eventuell usikkerhet angående hvilken del av eiendommen som er omfattet av verneforslaget, er imidlertid bnr. 41 igjen oppført på eiendomsoversikten i verneforskriften. Eldbjørg og Sverre Been, Ekebyvn. 41 (ref. nr. 63) Uttalelsen inneholder en rekke punkter, som her vil bli kommentert fortløpende (kursiv): Bogslunden naturreservat må ligge innenfor vernegrensen. 15

16 Fylkesmannen legger til grunn gjeldende praksis som tilsier at et areal ikke skal gis dobbeltvern, og kan derfor ikke se at det er mulig å inkludere naturreservatet i landskapsvernområdet. Foreslåtte boligtomter på Oakhill må strykes. Se egen omtale av delområde E. Landbrukseiendommen Rød må omfattes av vernet. Se egen omtale av Rød. Søndre del av Årefjordtangen må ligge innenfor vernegrensen for å beskytte de unike svabergene Galteryggene. Også Strandbakkskogen må ligge innenfor vernegrensen. Se egen omtale av Strandbakkskogen/Husebyskogen og Årefjordtangen Åsryggen øst på Storeng må inkluderes i verneområdet og etableres som skjermskog (sone A), eller gis eget vern. Arealet er inkludert i verneforslaget. Området inneholder en rekke store eiketrær, og disse må bevares bl.a. ved at konkurrerende trevegetasjon holdes nede. Etter Fylkesmannens syn vil det ikke være mest hensiktsmessig å gi området status som skjermskog, men vil anbefale at området behandles som en egen skjøtselssone i en fremtidig forvaltningsplan. Christine Byhrø og Jørgen Sundell, gnr. 66 bnr. 15 (ref. nr. 62) Eiendommen er kjøpt sammen med en del av tilgrensende bnr. 107, som vil bli tillagt eiendommen. Kan ikke se noen grunn til at denne eiendommen skal være en del av verneområdet, da dette er en ordinær boligtomt på linje med de andre eiendommene i området som ligger utenfor verneområdet. Ber om at tomten tas ut av verneforslaget. Fylkesmannen finner å ville anbefale en justering av vernegrensen her og ta eiendommen ut av verneforslaget. Justeringen foreslås som en del av en grenseendring langs Larkollveien for i større grad å følge markagrensen i kommuneplanen. John Terje Paulshus, gnr. 88 bnr. 10 (ref. nr. 61) Mener det ikke er naturlig å innlemme villabebyggelsen langs Klosterveien i landskapsvernområdet, og ønsker at en del av eiendommen tas ut av verneforslaget. Ønsker å fradele to tomter her. Har snakket med Rygge kommune om dette. Kommunen har tidligere foreslått fradeling av to tomter. Dette vil kunne medføre sanering av trafikkfarlige utkjørsler, 16

17 ved at tre utkjørsler reduseres til én. Trafikken i Klosterveien har økt dramatisk de siste årene, og vil øke ytterligere som følge av utbygging. Fortetting med to tomter har vært med i kommunedelplanen siden 1987, men ble utsatt i påvente av utbygging av vann- og avløpsnettet. Dette ble realisert først i En fortetting med to tomter vil i liten grad påvirke landskapsvernområdet, men vil ha stor betydning for boog trafikkforholdene i Klosterveien. Ber om at myndighetene tar en befaring på stedet før endelig beslutning tas. Rygge kommune har i sin uttalelse bedt om en grenseendring her, dog noe mindre enn grunneierens ønske. Fylkesmannen mener grensen her kan justeres i tråd med kommunens forslag uten at dette vesentlig svekker verneforslaget. Justeringen berører tre bebygde tomter samt et dyrket areal mellom disse. At dette arealet tas ut av verneforslaget, innebærer ikke en aksept fra Fylkesmannens side av at det tillates ytterligere bebygget. Spørsmål vedrørende arealdisponeringen bør imidlertid løses i medhold av det generelle lovverket, som plan- og bygningsloven, jordloven m.v. Konklusjon: Vernegrensen justeres i tråd med Rygge kommunes høringsuttalelse. Richard Norland, Ekebyvn. 43 (ref. nr. 54) Viser til at en del av bebyggelsen på Oakhill er inntegnet som et hull i verneområdet (område 2 (E)). En bebyggelse på Ekeby bestående av 9 eiendommer er det også naturlig å unnta fra vernebestemmelsene. Den nevnte bebyggelsen på Ekeby har et annet preg enn husrekken i område 2/E. Tomtene er gjennomgående større og bebyggelsen er noe mer spredt. Området inneholder mye naturlig trevegetasjon av verdi for landskapet. Det ligger dessuten på en liten åsrygg omgitt av dyrket mark og er eksponert i landskapet. På denne bakgrunn bør disse eiendommene etter Fylkesmannens oppfatning være omfattet av verneforskriften. Konklusjon: Bebyggelsen på Ekeby bør ikke tas ut av verneforslaget. Olav Bjarte Klevberg, Oakhill 1 (ref. nr. 53) Klevberg har avgitt en lengre uttalelse inkludert en rekke fotografier og fremfører synspunkter på historikk, utbygging og andre foretatte inngrep, riving av eldre bebyggelse, trafikale forhold, ferdsel, skjøtsel m.m. Vedrørende dette viser vi til uttalelsen. I det følgende omtales primært innspill til selve verneforslaget. Synspunkter i uttalelsen (vår nummerering): 1. Delområde 1 (D), golfbanen, må reguleres tilbake til jordbruksareal. 2. Delområde 2 (E) må ikke utbygges 3. Rød gård og Dyre-/Festeområdet må innlemmes i verneområdet 7. Bogslunden naturreservat og Husebyskogen (område merket Alt. på høringskartet) må innlemmes i verneområdet. 17

18 8. Det er positivt av verneforslaget er utvidet ved utløpet av Gunnarsbybekken, men verneområdet bør utvides ytterligere i Årefjorden. Bassenget i fjorden må sikres som en egen marin biotop, og det bør innføres restriksjoner på fiske. 9. Kantvegetasjonen ved Storeng og yttergrensen til skogen ved Rygge rådhus (Krokstad) bør avmerkes som skjermskog (sone A) 10. Krattskogen i sumpen på gnr. 88 bnr. 2 og 7 bør gis biotopvern. 12. To nærmere angitte bygninger på Storeng må inkluderes i verneområdet og fredes. 13. Det bør iverksettes arbeid for å inkludere Evje herregård i verneområdet. Fylkesmannens kommentarer: 1. Golfbanen på Ekholt er regulert til dette formål. Fylkesmannen viser til gjeldende policy som tilsier at golfbaner ikke inkluderes i landskapsvernområder. 2. Det vises til egen omtale av delområde 2/E. 3. Se egne omtaler av Rød og Dyre/Feste. 7. Bogslunden er holdt utenfor verneområdet som følge av kravet om å unngå dobbeltvern. Det vises til egen omtale av Husebyskogen/Strandbakkskogen. 8. Fylkesmannen mener at gruntområder generelt er viktige biotoper som må bevares. Det vurderes likevel ikke som naturlig å inkludere hele Årefjorden i landskapsvernområdet. Et eventuelt marint vern med restriksjoner på fiske vil måtte behandles som en egen sak, men det bør bemerkes at det ikke foreligger planer om dette. I tiden som kommer vil det igangsatte arbeidet med marint vern på søndre del av Østfoldkysten bli prioritert. 9. Vedr Storeng, se kommentar til høringsuttalelse fra Eldbjørg og Sverre Been. Vedr. Krokstad: Fylkesmannen har foretatt en ny befaring i området for å vurdere spørsmålet om en skjermskogsone på nytt. På bakgrunn av bredden på skogbeltet, avstander og terreng konkluderes det med at en bestemmelse om skjermskog her vil ha begrenset praktisk betydning, og en slik sone anbefales derfor ikke her. 10. Fylkesmannen mener de foreslåtte vernebestemmelsene gir en god sikring av denne biotopen og ser ikke behov for eget biotopvern her. 12. Utbyggingsområdet på Storeng er fastsatt i reguleringsplan. Fylkesmannen ser det ikke som aktuelt å inkludere noe av dette i verneområdet. 13. Fylkesmannen er enig i at Evje herregård landskapsmessig og historisk er nært knyttet til det området som omfattes av verneforslaget. En stor del av eiendommen er imidlertid regulert til og utbygd som golfbane. Se pkt. 1. Anne Lofstad, gnr. 82 bnr. 2 og gnr. 83 bnr. 2 (ref. nr. A) Uttalelse til melding om oppstart av vernplanarbeid (2004): Protesterer mot at eiendommen vil inngå i verneplanen. På grunn av eiendommens beliggenhet vurderes det som uaktuelt å ta den ut av verneplanen. Gunnar Sørensen, gnr. 90 bnr. 3 (ref. nr. B) Uttalelse til melding om oppstart av vernplanarbeid (2004): Vil på det sterkeste protestere mot et landskapsvern. Eiendommen ligger lengst sør på Feste, som er tatt ut av verneplanen på et tidligere tidspunkt. På høringskartet er imidlertid en smal skogbrem på eiendommen, i vestre kant av Strandbakkskogen, inkludert i verneområdet. Etter en nærmere vurdering mener 18

19 Fylkesmannen at det er mer hensiktsmessig å la vernegrensen følge eiendomsgrensen, slik at gnr. 90 bnr. 3 ikke lenger vil være berørt av verneforslaget. Konklusjon: Fylkesmannen anbefaler at vernegrensen justeres slik at den følger eiendomsgrensen. Rygge kommune (ref. nr. 79) Følgende vedtak er fattet av kommunestyret som høringsuttalelse: 1. Rygge kommune anser i utgangspunktet verneforslaget fra 2007, som følger markagrensa i kommuneplanen, til å være den beste løsningen. 2. Vernegrensen justeres for eiendommene med gbnr. 88/10 (korrigert nr., FmØ anm.) og 81/1 iht. vedlagte kart. 3. Område 5, skogreservat tas ut og forvaltes som det øvrige landskapsvernområdet. 4. Østre alternativ velges for avgrensning av Husebyskogen/Strandbakkskogen. 7. Rygge kommune er i gang med planlegging av ny ungdomsskole. Denne skolen kan komme til å måtte bruke noe mer areal enn dagens skoletomt. Vi ber Fylkesmannen justere grensene for verneområdet i tråd med vedlagte kartskisse. 1. I en tidligere fase av verneplanarbeidet var kommunes markagrense i stor grad brukt som grense for verneforslaget. Dette er senere fraveket flere steder. Det største avviket gjelder Dyreskogen. Her ble et betydelig skogareal tatt ut som følge av tilbakemelding fra Direktoratet for naturforvaltning ved faglig gjennomgang av verneforslaget i For øvrig er det ulike konkrete vurderinger som er gjort der markagrensen er fraveket. Det er etter vårt syn ikke unaturlig at markagrensen og vernegrensen i noen grad avviker fra hverandre, da de har ulike funksjoner. Vi ser at dette avviket i noen tilfeller vil kunne være utfordrende, men mener at det likevel vil være håndterbart. Fylkesmannen har imidlertid funnet grunn til å foreta en viss justering av vernegrensen langs Larkollveien, slik at det her blir større grad av sammenfall mellom de to grensene. Dette vil føre til at noe bebyggelse samt dyrkede arealer mellom disse tas ut av verneforslaget. En slik avgrensning representerer en mellomløsning sammenlignet med å følge Larkollveien slik det er gjort på høringskartet, og å legge vernegrensen i sin helhet på vestsiden av bebyggelsen, slik det også har vært vurdert under verneplanarbeidet. Konklusjon: Fylkesmannen anbefaler at vernegrensen ikke bindes til markagrensen, men verneforslaget endres noe langs Larkollveien for å gjøre de to grensene mer sammenfallende her. 2. Fylkesmannen finner å kunne anbefale at kommunens ønsker om grensejusteringer tas til følge. Vedrørende gnr. 88 bnr. 10 vises det til omtale av høringsuttalelse fra John Terje Paulshus. Når det gjelder det aktuelle arealet på gnr. 81 bnr. 1, mener Fylkesmannen at også dette kan tas ut av verneplanen uten at denne svekkes vesentlig. At disse arealene tas ut av verneforslaget, innebærer ikke en aksept fra Fylkesmannens side av at de tillates bebygget. Spørsmål vedrørende arealdisponeringen bør imidlertid løses i medhold av det generelle lovverket, som plan- og bygningsloven, jordloven m.v. 19

20 Konklusjon: Fylkesmannen anbefaler at verngrensen justeres på de to eiendommene i tråd med kommunens ønske. 3. Det er fortsatt ikke endelig avklart om det oppnås enighet mellom Staten og grunneieren om opprettelse av et skogreservat i område 5. Området er klassifisert som regionalt verneverdig. En større del av området består av sumpskog, som antas tidligere å ha vært vanlig i denne delen av Rygge, men som det i dag kun finnes få forekomster av som følge av drenering, oppdyrking og utbygging. Fylkesmannen mener at det er tungtveiende faglige grunner til å verne området som reservat, og at forvaltningsmessige utfordringer knyttet til ferdsel er håndterbare. Bl.a. vil stier bli holdt åpne. Konklusjon: Fylkesmannen mener at det bør opprettes et skogreservat dersom det oppnås enighet mellom grunneieren og Staten. 4. Se egen omtale av Husebyskogen/Strandbakkskogen og Årefjordtangen 7. På bakgrunn av en forespørsel fra Rygge kommune den vedrørende utbygging av ungdomsskolen, ga Fylkesmannen den kommunen tilbakemelding pr. e-post, der det bl.a. heter: Når det gjelder Rygge kommunes innspill om å ta ut et areal av verneplanen ved Ekholt skole for å gi plass til deler av en skoleutbygging, vil vi imøtekomme dette og endre verneforslaget i tråd med kommunens ønske. Vår vurdering er at de samfunnsmessige interessene knyttet til skoleutbyggingen er store, mens en så vidt begrenset justering av vernegrensen som det her er snakk om, i denne sammenheng har mindre betydning. Utbyggingen vil dessuten skje i forlengelsen av eksisterende "tung" bebyggelse på utsiden av verneområdet, samtidig som et skjermende skogbelte blir bevart mot kulturlandskapet. Vi vil derfor innarbeide dette i verneforslaget før det oversendes til DN med vår anbefaling. Konklusjon: Fylkesmannen anbefaler at vernegrensen justeres i tråd med kommunens ønske for å gi plass til ønsket skoleutbygging. Vedr. regulert friområde ved Ekholt golfpark Delområde D (=1), som er inntegnet som et hull i verneforslaget, omfatter i hovedsak et område regulert til golf. En del av området er imidlertid et kommunalt eid areal som er regulert til friområde. Fylkesmannen har etter høringen tatt opp med Rygge kommune spørsmålet om å innlemme dette arealet i verneområdet. Rygge kommune har besvart henvendelse i e-post , der det bl.a. heter: På møte i Plan- og miljøutvalget (PMU) i går, , ga PMU tilslutning til at det området som i dag er regulert til offentlig park, som del av reguleringsplan for golf på Carlberg, bør innlemmes i verneplanen. Området er eid av kommunen, og det eksisterer ikke planer for tiltak i området. Området er i vedlagte utsnitt av reguleringsplan avmerket som park, med gbnr 65/69. Det er i reguleringsplanen ikke gitt bestemmelser for dette området, og vi legger derfor til grunn at verneplanens bestemmelser gjøres gjeldene. Arealet består hovedsakelig av løvskog samt noen åpne arealer. En turvei går gjennom området. Det er i dag noe uklart hvorfor arealet i sin tid ble holdt utenfor verneforslaget. Det 20