Styringsdialog 30. april Tøyen hovedgård

Transkript

1 Styringsdialog 30. april 2015 Tøyen hovedgård

2 Indikatorer - ambisjoner 2015 Indikatorer ved UIO Fakultetes mål 1) Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk 1,7 publikasjonspoeng 2) NFR-tildeling - volum ) EU-tildeing - volum ) Gjennomsnittlig gjennomføringstid (nett) for doktorgrader 3,5 år 5) Studiepeong per heltidsekvivalent 43 studiepoeng 6) Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter (inn/ut) av alle 11 % 2

3 PUBLIKASJONSPOENG

4 4

5

6 EKSTERNFINANSIERT FORSKNING

7 7

8 8

9 Hva skal ambisjonene våre være når det gjelder ekstern finansiering? Eksternfinansieringsandelen for SV har ligget relativt stabil de senere år, og er i 2014 på cirka 30 %. Store forskjeller mellom instituttene 151 aktive eksternfinansierte prosjekter pr. 31. desember 2014

10 Forskningspolitiske rammer Forskningen skal gi samfunnet løsninger på grand challenges tematiske satsinger Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Krav om (internasjonalt) samarbeid Finansiering av excellence (SFF, SFI, FME, ERC) Mer krav til effektivitet Mer krav til åpenhet Tendens til å samkjøre norske forskningsprioriteringer (og evalueringskriterier), med EU Krav om prioriteringer, ledelse..og: Vi måles på nye måter, og med større konsekvenser, vi må konkurrere mer om midler

11

12 DOKTORGRADSPRODUKSJON

13 Avlagte PhD-grader ISS ISV PSI TIK SAI ØI Sum

14 14

15 STUDIEPOENGPRODUKSJON

16

17 INTERNASJONALISERING

18 Studentutveksling 18

19 Språk - rapportérbare publikasjoner SV-fakultetet Publikasjoner 2013 Publikasjoner 2014 Totalt Engelsk Totalt Engelsk Sted Antall Prosent Antall Prosent Arena ISS ISV PSI TIK SAI ØI Totalt

20 Engelskspråklige doktorgrader SV År Hele perioden Antall Ph.D.-grader Antall på engelsk Andel på engelsk 100 % 83 % 91 % 81 % 90 % 88 %

21 Rekruttering av tilsatte stipendiater ved SV (intern/ekstern) Arena ISS ISV PSI SAI ØI TIK Total Antall utlysninger Herav kunngjort på engelsk Antall tilsatt Herav master fra UiO Kilde: easycruit 21

22 Hvordan er egentlig status når det gjelder engelskpråklige emner?

23 KJØNNSFORDELING ANSATTE

24

25 Andel kvinner i prof II- SV fak Andel kvinner - Proff II Kvinner Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt % Økonomisk institutt 1,4 25,9 1,4 25,9 2,1 36,6 2,3 33,3 Sosialantropologisk institutt ,4 50 0,4 100 Senter for teknologi, innovasjon og kultur ,3-0,3-1,2 50 Psykologisk institutt 1,2 4,3 1,3 20 2,1 41,5 2,2 50 2,4 37,5 Institutt for statsvitenskap 0,2-0,2-0, ,6 33,3 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 0,6-0,4-0,4 50 0,8 50 0,5 60 Fakultetsadministrasjonen/fellesavdelinger-SV 0, ,4 31,9 Sum 3,5 17,1 3,2 18, ,9 7,5 42,3

26 Faglig utviklingsarbeid på studieprogrammene trekker vi i samme retning? Rekruttering Gjennomføring Eksamensformer Bjørn Erik Rasch Prodekan

27 ISS ISV PSI TIK SAI ØI Antall registrerte studenter (i tillegg 827 uspesifiserte i 2014 mot i 2013) Totalt:

28 Registrerte studenter per vitenskapelig ansatt (Kilde: DBH) 35 ØI SAI TIK PSI ISV ISS ISV ISS ØI PSI SAI 5 TIK

29 BA-grader MA/Prof-grader BA ramme MA/Prof-ramme BA ramme MA ramme Grader

30 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Psykologisk institutt Sosialantropologisk institutt Institutt for statsvitenskap Senter for teknologi, innovasjon og kultur Økonomisk institutt 60 Utreisende studenter ISV 30 ISS 20 ØI

31 60 50 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Psykologisk institutt Sosialantropologisk institutt Innreisende studenter Institutt for statsvitenskap Senter for teknologi, innovasjon og kultur Økonomisk institutt 40 PSI 30 ISV 20 ISS ØI 10 TIK SAI

32 INNREISE 200 UTREISE

33 Primærsøkere per studieplass til årsenheter Ramme psykologi: 100 Psykologi Sosiologi Statsvitenskap Ramme statsvitenskap : : Ramme sosiologi:

34 Primærsøkere per studieplass til disiplinære BA-programmer 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Psykologi Samfunnsgeografi Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap 1 0,

35 Primærsøkere per studieplass til tverrfaglige BA-programmer Europastudier ISV (nedlagt) Internasjonale studier ISV Kultur og kommunikasjon ISS Offentlig admistrasjon og ledelse ISV Utviklingsstudier ISS Ramme INTER økt fra 60 til 80. Ramme KULKOM er 60. Ramme OFFADM er 55. Rame UTV er

36 Primærsøkere per studieplass på master 2015 Poenggrense opptaket: 500 Ramme Primærsøkere OLA 64,00 PECOS 64,00 SGEO 62,63 SOS 62,50 STV 63,50 ECON 63,70 TIK-ESST 63,50 PSYK snitt 63, OLA PECOS SGEO SOS STV ECON TIK PSYK SOSAN

37 Karakternivå for søkere til master i statsvitenskap H-11 V V-08 H-07 H-08 H-09 H H

38 Evalueringsformer hva vil vi med eksamen? SUMMATIV ROLLE Kontroll Sertifisering Rangering

39 FORMATIV ROLLE Læring Utvikling Evalueringsformer hva vil vi med eksamen? SUMMATIV ROLLE Kontroll Sertifisering Rangering

40 Evalueringsformer hva vil vi med eksamen? FORMATIV ROLLE Læring Utvikling SUMMATIV ROLLE Kontroll Sertifisering Rangering Studentene opptatt av hvordan prestasjoner blir vurdert hva de trenger å vite/lese/gjøre til eksamen. Bl.a. derfor: Benytte vurdering som strategisk redskap i undervisning og læring (ikke kun for kontroll og sertifisering) [kunnskap; ferdigheter; holdninger].

41 Evalueringsformer hva vil vi med eksamen? FORMATIV ROLLE Læring Utvikling LÆRINGSMÅL Kunnskap Ferdigheter Holdninger SUMMATIV ROLLE Kontroll Sertifisering Rangering EVALUERINGSFORM Tradisjonell skoleeksamen Flervalgs-prøve Muntlig eksamen Muntlig presentasjon Simulering og rollespill «Åpen bok» eksamen Tradisjonell hjemmeeksamen Prosjektoppgave (også reelle) Gruppeoppgave Mappe / portefølje Student «peer review»

42 2/3 av emnene har en form for skoleeksamen. Under 15 % har kun hjemmeeksamen.

43 H2020: Arbeidsprogrammet Utlysning: «Co-creation for growth and inclusion» Fulvio Castellacci Styringsdialogen 2015

44 Utlysning: Hovedtemaer «Europe is facing the need to identify the obstacles to and to find untapped sources of growth and employment, renewing the legitimacy of public policy-making, especially through greater citizens involvement, and of delivering better public services for all» Nøkkelord og hovedtemaer: - Økonomisk vekst og sysselsetting - Legitimiteten til offentlige policy-makers - Involvering av brukere / borgere - Levering av offentlige tjenester

45 Utlysning: Spesifikke temaer Flere spesifikke temaer blant de 14 punktene i utlysningen Men ikke noen klar sammenheng mellom dem: - Utdanning og ferdigheter/skills - Design og innovasjon - Kunnskapsformidling - Strategier for økonomisk vekst - Metoder for produksjon av statistiske data og indikatorer - Byutvikling - Offentlig sektor og administrasjon - Policy-making og policy-modeller - Forskning og innovasjonspolitikk - S&T excellence - EUs langsiktige investeringsfond

46 Utlysning: Tilnærming Co-creation: «An emerging approach for tackling many of these issues is to encourage creativity and collaboration between various societal actors through co-creation» «new forms of constructive interaction among key actors in societies. This means engaging all relevant stakeholders, academia, government at all levels, business, the third sector and citizens in creative processes delivering innovation based on principles of participation, empowerment and mutual responsability» Men det er ikke klart hvilke konkrete implikasjoner begrepet "co-creation" vil ha for utforming av nye EU-søknader og prosjekter

47 Aktuelle temaer for TIK Punkt 10 (s. 18): Bedre empirisk grunnlag for utforming av forsknings- og innovasjonspolitikk Etablering av nye metoder for å evaluere effektene av forskning og innovasjon, og hvordan offentlig politikk kan påvirke disse effektene Budsjett 2016: Inklusjon av F&U inn i makroøkonomiske modeller Budsjett 2017: Samfunnseffektene av forsknings- og innovasjonspolitikk

48 Refleksjoner rundt en mulig søknad fra TIK (+) (+) Tematisk kompetanse og nettverk: Utlysning punkt 10 er relevant og knyttet til andre pågående prosjekter på TIK om forsknings- og innovasjonspolitikk (EU-prosjekt fra forrige H2020 utlysning INSO) (+) Synergier med pågående søknadsarbeid (Marie Curie søknad; NFR- FORINNPOL; ERC-CoG) => Når man investerer tid i søknadsarbeid, er det lurt å dele risiko mellom flere søknader om like temaer

49 Refleksjoner rundt en mulig søknad fra TIK (-) (-) Motivasjon: TIK har fått flere nye prosjekter de siste månedene, og vi venter nå på svar på 4 søknader til => Ikke klart om det lønner seg å investere mye ekstra tid i nytt søknadsarbeid i 2016 (-) Koordinering: For å koordinere en søknad trenger enheten å involvere minst tre personer: en seniorforsker (faglig koordinator), en yngre forsker (nettverkskoordinator) og en forskningskonsulent (admin-koordinator) => Ikke klart om TIK vil ha denne ledige kapasiteten i løpet av 2016

50 Hva må til for å lykkes i H2020? Till C. Lech National NCP Coordinator, Forskningsrådet

51 Norske miljøer lykkes bra i samfunnsutfordringene

52 Norske returandeler pr. program i innstilte prosjekter Rød linje = regjeringens målsetning for norsk returandel 2,0 % Lilla linje= norsk returandel 1,87 %

53 Noen utfordringer

54 Suksessrate i Horisont 2020

55 Lav suksessrate i Horisont 2020 Horisont 2020 totalt: 14,5% (Norge 15,1%) Samf.utfordringer: 12,3% (Norge 17,5%) SC6: 10,1% (Norge 13,0%) (Europe in a changing world)

56 En tøff konkurransesituasjon krever noen grep: Konkrete målsetninger i forhold til deltagelse i H2020 Kunnskapsproduksjon? Mobilitet? Finansiering? Karriereutvikling? Utvikling av forskergrupper/institutter? Prioritering Ressurser Søknader Miljøer

57 Tverrfaglighet

58 Hvor «embedded» er samf.vitenskap og humaniora egentlig? FP7 Cooperation Programme Theme 8 Socio-economic Sciences and Humanities NCP WORKSHOP Horizon No self-standing SSH programme SSH is embedded as a cross-cutting issue

59 COMPLEX SOCIETAL ISSUES The knowledge needed for solving these issues is spread across multiple disciplines, including the SSH Embedding the SSH in Horizon 2020 calls can yield solutions/products/insights that are societally/policy relevant, cost-effective and directly applicable

60

61 Impact!

62 Instrumental Influencing the development of policy / practice shaping legislation Altering behaviour Conceptual Shifts our understanding of policy/practice Reframing debates Impacts range from instrumental to more subtle Capacity building Technical / personal skills development Cultural change Increased willingness to engage in knowledge exchange activities Changed mindsets Enduring connectivity Establishment of enduring relationships indicator future impacts Source: Irene Hardill, ESRC Training and Skills Committee 14

63 Pilarene i H2020 må sees i sammenheng!

64 Horisont 2020s tre hoveddeler

65

66 Noen konklusjoner

67 Det finnes ikke noen universell oppskrift for å lykkes, men H2020-deltagelse bør være ett element i en mer langsiktig faglig satsning Tverrfaglighet og tilstedeværelse på tverrfaglige arenaer er viktig! Man må tenke nytt om impact i SSHprosjekter!

68 NCP Nasjonale kontaktpunkter NCP for hvert tema i Horisont 2020 Kontaktinfo:

69

70 Referat fra styringsdialog mellom enhetene og fakultetet på Tøyen hovedgård 30. april 2015 Dekan Fanny Duckert ønsket velkommen. Gjennomgang av generelle indikatorer UiO og fakultet ved dekan Fanny Duckert Dekanen gikk gjennom de seks styringsindikatorene som UiO har valgt ut fordi de har overordnet betydning for virksomheten. Resultatene på disse seks områdene er av avgjørende betydning for UiOs og fakultetets økonomi. 1. Publikasjonspoeng per ansatt 2. Forskningsrådsinntekter 3. EU-inntekter 4. Netto gjennomføringstid PhD 5. Studiepoeng per student 6. Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter Noen spesifikke SV-markører: 1. Publikasjonspoeng på nivå 2 per ansatt 2. Rekruttering til studieprogrammer 3. Kjønnsandel i ulike stillinger 4. Rekruttering på PhD-programmet Faglig utviklingsarbeid på studieprogrammene trekker vi i samme retning? Studiedekanen presenterte statistikk med fokus på følgende problemstillinger: 1. Rekruttering til bachelorprogrammene 2. Gjennomføring på master 3. Eksamensformer nå som vi står på terskelen til digitalisering Søknadstallene våre er nokså stabile, men flere av studieprogrammene har hatt en viss nedgang over tid. Dette kan gi oss utfordringer fremover. Eksempelvis viser opptakstallene til masterprogrammene at antall søkere til sosialantropologi er lavere enn opptaksrammen. Er studietilbudene vår gode og relevante nok for dagens samfunn? Er vi gode nok til å synliggjøre tilbudene våre? Hvorfor velger studentene årsenhetene våre? ISS undersøker hvilke studenter som går på årsenheten i sosiologi; hvorfor har de valgt årsenheten og hvor går veien videre? Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert marginalt fra 42,3 i 2013 til 42,1 i Hvert program kan diskutere hva og hvor mye ressurser som må til for å øke studiepoengproduksjonen per student. Vedrørene spørsmålet om frafall og gjennomstrømming er det viktig å luke ut de studentene om ikke avlegger studiepoeng i det hele tatt og dermed skille på aktive og passive studenter. Når det gjelder antall innreisende og utreisende studenter kom tallet i 2006/07 opp på et nivå, som har holdt seg relativt stabilt siden. I denne dekanperioden opplever fakultetet en liten nedgang i antall inn- og utreisende, selv med økt fokus på emnetilbudet vårt på engelsk. Noen av spørsmålene er om studentene blir bedre av å dra på utveksling og hva som skal til for at antallet øker? UiO står på terskelen til digital eksamen. Dette er ikke bare et spørsmål om å bruke ny teknologi. Vel så viktig er behovet for å diskutere innhold i evalueringene på SV. Vårt fakultet er dominert av skoleeksamener. Tiden er kanskje kommet til få inn mer variasjon og relevans i metodene vi benytter for å evaluere studentene.

71 Arbeidslivsrelevans - Hvordan sikrer vi at våre kandidater er attraktive for framtidige arbeidsgivere? Hvilke konkrete tiltak har instituttene innført/planlagt for å få arbeidslivsrelevans inn i studieprogrammene, særlig BA-programmene? ISS: Bruk av «jobbskygger» (studentene får følge en fagperson gjennom en arbeidsdag); promoteringsfilmer; mer fokuserte nettsider; jobbsøkerkurs i samarbeid med Karrieresenteret; masteroppgaver via Vitenskapsbutikken; bedriftsbesøk; praksisorienterte forelesere ISV: Tilbyr en rekke emner med praksiskomponenter (Pecos 4006, STV4436, 4815V, 4810V, 4020); har sammen med HF en avtale om hospitantordning med UD. Kan denne avtalen brukes av flere institutt, evt løftes til fakultetsnivå? PSI: Tydeligere karriereveier på nett; jobbskygger à la sosiologi; samarbeid med Karrieresenteret; konsulent- og rådgivningsvirksomhet på de ulike studieretningene på MA SAI: Har en arbeidslivs- og alumniforening; tydeligere karriereveier på nett; trekker masterstudenter inn i forskningsprosjekt TIK: Regelmessig gruppearbeid med oppgaveløsning; bedriftsbesøk; studentene skriver oppgaver knyttet til arbeidslivet; studentene oppfordres til å delta på presentasjon av aktuelle forskningsprosjekt jan/feb hvert år før de velger tema for MA-oppgaven. Ønsker å bedre studentenes muntlige ferdigheter samt metodekunnskap. ØI: Har arbeidslivspanel; skrivekurs (ECON3010); mye undervisning i økonomisk teori og statistikk Hva må til for å øke studieprogrammenes arbeidslivsrelevans? Adrian Haugen og Henrik Paulsen Mandelid, Studentutvalget. Studentene spør seg om hvorfor de skal ha mer arbeidslivsrelevans i studiene? Studentene opplever at de starter på et femårig studieløp når de begynner ved UiO, dvs bachelor og master, og deretter skal de ut i arbeidslivet. Likevel oppfatter studentene undervisningsformen som passiviserende, fordi det er terping av teoretiske modeller og ikke anvendelse av modellene. Kan seminarene i større grad brukes til opplæring i å anvende teorien? Er det mulig for studentene å få utplassering i en organisasjon/i arbeidslivet for å anvende metoden de lærer i studiene? Bachelorstudentene har fokus på et videre studieløp på master, men ønsker praksis som integrert del av bachelorgraden. Samfunnsutfordringene Horisont 2020 Noe for oss? Forskningsdekan Geir Asheim «Hva må til for å lykkes med en søknad til samfunnsutfordringene?». Till Cristopher Lech, Internasjonal stab i Forskningsrådet Hvordan ser fagmiljøene på egne muligheter? Innlegg fra: Per Gunnar Røe Fulvio Castellacci Halvor Mehlum Erik Oddvar Eriksen Kjetil Sundet

72 Oppsummering av forskningsdelen Temaet for forskningsdelen i årets styringsdialog var fagmiljøenes mobilisering for deltagelse i «samfunnsutfordringene» i Horisont Forskningsdekan Geir Asheim innledet med informasjon om «samfunnsutfordringene», deres plassering i Horisont 2020-programmet og om prosessen frem mot ferdige arbeidsprogrammer og utlysninger for 2016 og Spesielt nevnte han de samfunnsutfordringene som er mest aktuelle for SV-fakultetets fagmiljøer: «Samfunnsutfordring 6 Europe in a changing world Inclusive, innovative and reflective societies», «Samfunnsutfordring 1 Health, Demographic Change and Wellbeing» og «Samfunnsutfordring 3 Secure, Clean and Efficient Energy». Asheim fremhevet også at det er innen disse programmene SV-fakultetets fagmiljøer har mest å hente om fakultetet skal øke sin inntjening fra EU, siden det ikke er realistisk å anta at fakultetet vil klare å øke antallet ERC-tildelinger, da disse allerede er på et høyt nivå. Leder for Internasjonal stab i forskningsrådet, Till Cristopher Lech, fulgte opp med en kort presentasjon med tittelen «Hva må til for å lykkes i H2020?». Lech fremhevet at det ikke er en enkel oppskrift for og lykkes, men at visse grep kan øke mulighetene for suksess. De grepene han fremhevet var konkrete målsetninger, prioritering, å være til stede på EUs arenaer og møteplasser, tenke strategisk for søknadsskriving og oppbygging av miljøer og nytenkning om impact i SSH-prosjekter. På forhånd hadde representanter fra fem av fakultetets fagmiljøer blitt bedt om å se på aktuelle utlysninger i utkast til arbeidsprogrammene for 2016/17, og kommentere om det ville være aktuelt for deres fagmiljø å jobbe frem en søknad og eventuelt da hvordan dette kunne forberedes. Per Gunnar Røe, instituttleder ISS Røe fortalte om arbeidet han leder for å bygge opp et fagmiljø under «Smart cities»-paraplyen. Røe har etablert et søknadsteam, med base i nettverkene i CIENS-samarbeidet og UiO Energi. Gruppen har til nå jobbet frem en FME søknad og planlegger å sende inn en søknad til forskningsrådets ENERGIX-utlysning. Planen er også å videreutvikle FME-søknaden til en søknad som kan sendes inn under en av samfunnsutfordringene i 2016/17. Røe konkluderte med at samfunnsutfordring 6 ville være den mest aktuelt, siden prosjektene her er beregnet på humsam-miljøer. En søknad til samfunnsutfordring 3 vil derimot kreve utstrakt og vidt samarbeid i enda større grad med en rekke organisasjoner og bedrifter utenfor akademia og Røe anså at det ville være mindre mulighet for å lykkes her. Fulvio Castellacci, Senterleder TIK Castellacci fortalte at han hadde lest gjennom forslag til arbeidsprogram for 2016/17 for samfunnsutfordring 6 og funnet flere utlysninger som kunne passe til TIKs faglige profil. Disse utlysningene ligger under området «Cocreation for growth an inclusion». Castellacci redegjorde for hvordan han tolket begrepet Co-creation, som er et viktig begrpe å forstå for å nå gjennom i en søknadsprosess. Castellacci avsluttet med noen betraktninger rundt hvorvidt det vil være aktuelt for TIK å koordinere en søknad og mente det vil være avhengig av tilgjengelige faglige og administrative ressurser, siden det er tid- og ressurskrevende å utvikle en slik søknad. Halvor Mehlum, nestleder ESOP Mehlum tok for seg utlysningen «REV-INEQUAL-2017_8: Dynamics of inequalities across life-course». Han viste hvordan han ved første øyekast tenkte at utlysningen lå tett opp til ESOP-tematikken, men ved nærmere gjennomlesning av utlysningsteksten fant han den snever og preget av særinteresser. Han konkluderte med at ØI neppe vil komme til å sende inn en søknad til samfunnsutfordring 6 i 2016/17, om utlysningen ikke er endret når det endelige arbeidsprogrammet kommer på senhøsten Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Eriksen tok utgangspunkt i utlysningen «CULT-COOP : Contesting sovereignity and lgetimacy in Europe», som han mente passet godt for ARENA. Han fortalte deretter litt om sine erfaringer med å koordinere et støtte prosjekt i EUs tematiske programmer og la blant annet vekt på at selv om det var mye jobb, særlig for prosjektleder, var det også spennende og givende og samarbeide i et så stort prosjekt.

73 Kjetil Sundet, instituttleder PSI Sundet hoppet inn for PSIs forskningsleder Anne Inger Helmen-Borge, som egentlig skulle ha fortalt om sine erfaringer med å jobbe frem en søknad til en utlysning i Samfunnsutfordring 1, da hun måtte gå tidlig. Sundet snakket litt om den nødvendige infrastrukturen som må på plass rundt en slik søknad, i form av kunnskap og kapasitet i forskningsadministrasjonen. Han var også opptatt av at det å bygge opp forskningsmiljøer som er i stand til å søke om slike prosjekter krever strategisk prioritering fra ledelsen. Forskningsdelen ble avsluttet med en plenumsdiskusjon om nødvendigheten av å søke prosjektmidler til EUs programmer så lenge den nåværende strukturen på basisfinansieringen videreføres. Et annet viktig moment i diskusjonen var hvordan utlysninger i EUs arbeidsprogrammer blir til. For sistnevnte fortalte forskningsdekan Asheim fra hvordan han opplevde arbeidet med utforming av arbeidsprogrammene i Advisory board for samfunnsutfordring 6.

74 Styringsdialogseminar 30. april 2015 Tøyen hovedgård Ankomst - kaffe Velkommen Presentasjonsrunde Gjennomgang av generelle SV markører. Dekan Fanny Duckert Publikasjonspoeng per ansatt Forskningsrådsinntekter EU-inntekter Netto gjennomføringstid PhD Studiepoeng per student Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter Noen spesifikke SV-markører: 1. Publikasjonspoeng på nivå 2 per ansatt 2. Rekruttering til studieprogrammer 3. Kjønnsandel i ulike stillinger Faglig utviklingsarbeid på studieprogrammene trekker vi i samme retning? Studiedekan Bjørn Erik Rasch Rekruttering til bachelorprogrammene Gjennomføring på master Eksamensformer nå som vi står på terskelen til digitalisering Arbeidslivsrelevans - Hvordan sikrer vi at våre kandidater er attraktive for framtidige arbeidsgivere? Hvilke konkrete tiltak har instituttene innført/planlagt for å få arbeidslivsrelevans inn i studieprogrammene, særlig BA-programmene? Hver enhet får maks 5 min Hva må til for å øke studieprogrammenes arbeidslivsrelevans? Leder i Studentutvalget Hans Christian Paulsen Gruppediskusjon Lunsj Samfunnsutfordringene Horisont 2020 Noe for oss? Forskningsdekan Geir Asheim «Hva må til for å lykkes med en søknad til samfunnsutfordringene?». Till Cristopher Lech, Internasjonal stab i Forskningsrådet Hvordan ser fagmiljøene på egne muligheter? Innlegg fra: Per Gunnar Røe Fulvio Castellacci Halvor Mehlum Erik Oddvar Eriksen Anne Inger Helmen Borge Mingling og avslutning Slutt 1

75 Vedlegg til Styringsdialog SV-fakultetet 30. april 2015 Blindern, 27. april Generelt 1. Publikasjonspoeng 1.1. Publikasjonspoeng per forsknings-, formidlings- og undervisningsstilling per enhet, graf 2. Forskningsrådsinntekter 2.1. Inntekter fra NFR per enhet 3. EU-inntekter 3.1. EU-midler per enhet 4. Netto gjennomføringstid ph.d Gjennomstrømming i organisert doktorgradsutdanning 5. Studiepoeng pr. student (heltidsekvivalent) 5.1. Totalt antall avlagte årsenheter (60 stp) 6. Utvekslingsstudenter 6.1. Utreisende stud 6.2. Innreisende stud 7. Årsverksutvikling i ulike stillingskategorier II Generelt Dokumentasjon og statistikk er hovedsakelig hentet fra Database for høyere utdanning: DBH: Noe er direkte utskrifter derfra, mens annet er opplysninger hentet fra DBH og sammenstilt av fakultetet. Dette er gjort der DBH ikke kombinerer data som vi mener det er interessant å kombinere eller fordi DBH mangler tidsserier. I tillegg har vi brukt data fakultetet selv har samlet inn, som for eksempel sammenstillinger av studentdata hentet fra Felles studentsystem (FS). Dokumentasjonen har begrensinger. Det er områder fakultetet fortsatt mangler fullgode data på, som for eksempel forskerutveksling. I tillegg må vi ha i mente at statistikken kan gi store utslag for små enheter. 2

76 III SVs resultat i forhold til de 6 resultatindikatorene Universitetsstyret har vedtatt 24 resultatindikatorer som ledd i oppfølging av Strategi av disse resultatindikatorene følges opp og registreres løpende av UiO sentralt. Universitetsstyret har vedtatt ambisjoner for seks interne resultatindikatorer som styret mener både er sentrale for UiOs kjerneaktivitet, som UiO selv kan påvirke resultatet av og der resultatet har direkte konsekvenser for UiO og for fakultetenes økonomi. Fastsettelse av ambisjoner og rapportering av resultater for disse seks indikatorene foregår som en del av plan- og styringsprosessen ved UiO. Universitetsledelsen diskuterer enhetenes ambisjoner, og hvordan det enkelte fakultet kan bidra til at UiO skal nå sine overordnede mål, i plandialoger. Under følger en oversikt over fakultetets ambisjoner for de seks indikatorene slik de er rapportert inn til universitetsdirektøren for perioden Hovedtendenser i fakultetets resultater drøftes under de ulike fokusområdene senere i dette notatet. 1. Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk (Mål 2015 = 1,7 publikasjonspoeng/uio=1,3) 2. NFR-tildeling - volum (Mål 2015 = ) 3. EU-tildeling - volum (Mål 2015 = ) 4. Gjennomsnittlig gjennomføringstid (netto) for doktorgrader (Mål 2015 = 3,5 år) 5. Studiepoeng per heltidsekvivalent (Mål 2015 = 43 studiepoeng/uio=46,0) 6. Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter (inn/ut) av alle (Mål 2015 = 11 %/UiO=8,0%) 1 Publisering Fakultetets mål er å være blant de beste samfunnsvitenskapelige fagmiljøene i Norden, og at fakultetet skal hevde seg sterkt i internasjonal sammenheng. Fakultetet skal legge til rette for internasjonal utveksling, nettverksbygging og strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner og være en aktiv deltaker i European Research Area (ERA). DBH har utarbeidet rapporter over publikasjonspoeng per UFF-årsverk hvor innrapporterte data for vitenskapelig publisering sammenstilles med antall årsverk i ulike grupper av faglige ansatte. Beregningen er basert på aggregerte data. Antall publiseringspoeng og antall årsverk summeres hver for seg for gitt institutt/avdeling, og gjennomsnittstall for antall publiseringspoeng per årsverk beregnes ved å dele sum publiseringspoeng på sum årsverk. Publiseringspoeng er uttrykk for volum og kvalitet i vitenskapelig publisering, og beregnes ved å multiplisere forfatterandeler med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå. For mer informasjon, se Kunnskapsdepartementet bruker indikatoren "Publiseringspoeng per UFF-årsverk" i sin Tilstandsrapport for UHsektoren, og det er følgelig den vi har benyttet. Hvilke stillingskoder som inngår kan ses her: I 2014 hadde fakultetet sett under ett 678 publikasjoner som til sammen ga 538,3 publikasjonspoeng, hvorav 25 % av publikasjonene var på nivå 2. Til sammenligning hadde fakultetet i publikasjoner som til sammen ga 502,4 publikasjonspoeng, hvorav 30 % var på nivå 2. ARENA, PSI, TIK og ØI har hatt en økning i publikasjonspoeng fra 2013 til 2014, mens ISS, ISV, SAI har hatt en nedgang. Fakultetet har ambisjoner om å øke tallet på tilsatte. Det er det rom for med dagens bevilgninger. I grunnlagsdata for denne indikatoren er det lagt inn ein økn. på 20 årsverk frå Det tilsier at også det totale tallet på PP øker. Det er lagt til grunn at hvert nye årsverk i snitt bidrar med 2 PP. Snittet for fakultetet ligger på 1,5 PP. 3

77 Publikasjonspoeng Fakultetet har som ambisjon å øke internasjonal publisering på nivå 2 og heller ligge på dagens nivå når det gjelder PP per tilsatte (dvs 1,4 PP). Selv om mer publisering på nivå 2 isolert sett skulle tilsi flere PP, så vil tiden som går med til hvert PP øke og dermed vil et slikt strategisk valg ikke øke PP per tilsatt. Tallet på PP per årsverk ved fakultetet varierer en del fra enhet til enhet. Det samme gjør publisering på nivå 2. Dette tilsier at det kanskje bør legges ulike strategier til grunn ved enhetene. Tabell 1.1 Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig (UFF) årsverk (Mål 2015 = 1,7 publikasjonspoeng) 4,50 SV Publikasjonspoeng per UFF-årsverk ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, SV-fak 1,50 1,59 1,36 1,35 1,44 ARENA 2,62 3,35 2,80 2,51 4,14 ISS 2,16 1,75 1,24 2,03 1,91 ISV 1,46 2,08 1,40 1,70 1,26 PSI 1,16 1,55 1,25 1,14 1,16 TIK 0,85 1,45 0,98 0,50 1,32 SAI 1,71 1,61 2,94 2,01 1,57 ØI 1,20 0,71 0,78 0,51 1,05 Kilde: DBH 0,5 Publikasjonspoeng var rapportert på Fakultetsadministrasjonen i DBH. Forfatter tilhører ISV og deres produksjon er korrigert for dette i denne tabellen. 4

78 2 NFR og eksterne inntekter Fakultetet sin ambisjon for innhenting av eksterne midler fra Forskningsrådet er å ligge om lag på dagens nivå dvs rundt 70 mkr. Det tilsier at fakultetet får minst ett SFF i neste søknadsrunde. Fakultetet mener det bør være realistisk med tanke på at vi har fagmiljøer som har hatt toppscore i tidligere søknadsrunder. Fakultetets eksterne prosjektportefølje bestod ved utgangen av 2014 av til sammen 151 aktive eksternt finansierte prosjekter. Totalt 44 prosjekter ble avsluttet i løpet av regnskapsåret, mens det i samme periode var en tilgang på 53 nye prosjekter. De totale regnskapsførte kostnadene for prosjektporteføljen beløp seg til om lag 145 mill. kroner. Dette er også inkl. fakultetets egenandel. NFR er fakultetets klart største eksterne bidragsyter og står for vel 69 % av de samlede eksterne prosjektinntektene. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten målt i kostnader har i 2014 vært ca. 17 % større enn i I 2014 fikk fakultetet innvilget to «yngere forskertalent» prosjekter, to mobilitetsstipend og et personlig Post.dokstipend gjennom FRIPRO-programmet, samt seks forskerprosjekter gjennom andre tematiske programmer i Forskningsrådet. Av andre finansieringskilder (utenom EU) fikk fakultetet også innvilget prosjektmidler fra Nasjonalforeningen for folkehelse, SIU/Utforsk, JPI Urban Europe, EEA og Norface. Det kan være verd å merke seg at eksterne finansieringskilders andel av fakultetets totale kostnader har vært relativt stabil på 25% fra , mens den ligger rundt 30% i 2013 og Bakgrunnen for dette er økt antall og aktivitet på prosjektene. I 2013 falt fakultetets innvilgelsesprosent på søknader til Forskningsrådet fra 36 % i 2012 til 18 % i Antall søknader i 2012 var 78 mot 88 i Tall for 2014 vil foreligge i juni. Hvis innvilgelsesprosenten er lav også i 2014, bør fakultetet se på årsakene til dette. En forklaring kan være at det sendes for mange søknader til FRIPRO, som har atskilling lavere innvilgelsesprosent enn de andre tematiske programutlysningene i Forskningsrådet. Prosessen for omorganisering og dimensjonering av forskningsadministrasjonen sentralt og på fakultetsnivå, bedre kjent som «Bedre forskerstøtte», vil i løpet av 2015 presentere en ny modell for hvordan forskningsadministrasjonen best mulig kan tilpasses kjernevirksomhetens mål og behov, samt ønske om ytterligere eksterne inntekter. 5

79 Tabell 2.1 NFR-tildeling volum (Mål 2015 = ) Kilde: Styringskartet 6

80 3 EU og Eksterne inntekter Fakultetet har som ambisjon å gradvis øke volumet på EU finansieringen fra 16 mkr til opp mot 22 mkr i Fakultetet har forskere ved de fleste enhetene som kan gjøre seg gjeldene i konkurranse om ERC-midler og målet er å opprettholde antallet ERC-tildelinger på dagens nivå, dvs. at fakultetet til enhver tid skal ha syv pågående ERC-prosjekter. Fakultetet har til nå i mindre grad hentet inn midler fra de tematiske programmene innen EU, i Horisont 2020 kalt «samfunnsutfordringene», og mobilitetsmidler fra Marie Curie-ordningen, og det er innen disse områdene fakultetet forventer økt aktivitet. Det arbeides derfor aktivt med informasjon, tildeling av såkornmidler o.l. tiltak for å dyrke fram gode søknader. I 2015 fikk fakultetet ett ERC Starting Grant prosjekt (Kristin Asdal, TIK) og en av fakultetets Advance Grant-søkere er videre til andre runde. To av fakultetets forskere er nå involvert som partnere i forsknings og innovasjonsprosjekter finansiert av Samfunnsutfordring 6. EU-inntektene utgjorde for ,8 mill. kr. Dette er en reduksjon på nesten 10 mill. kr. i forhold til Dette er ikke en indikator på lavere tildeling eller aktivitet på EU tilknyttede prosjekter, snarere et resultat av at EU utbetaler støtte hver 18. måned. Dette kan medføre relativt store avvik i innbetaleringer mellom årene. 7

81 Tabell 3.1 EU-tildeling - volum (Mål 2015 = )* Kilde: Styringskartet/UiOs regnskap. Omfatter kun innbetalte inntekter fra EUs rammeprogram og ERC. *Inntektene fra EU kommer hver 18 måned og blir ikke periodisert i regnskapet Periodiserte inntekter SV

82 4 Ph.d-studier Fakultetets doktorgradsprogram tok i perioden årlig opp rundt 60 nye doktorgradsstudenter. I 2013 og 2014 har ph.d.-programmet opplevd en nedgang i antall nye kandidater, henholdsvis 43 nye i 2013 og 42 nye kandidater i Det er andelen kandidater med ekstern finansiering som går ned. I 2014 ble det avlagt 58 doktorgrader på fakultetets program. De siste årene skrives en økende andel av disse på engelsk (fra 74 % i 2009 til 90 % i 2014). DBH-tallet for gjennomstrømning i 2014 er 4,0 år mot 4,6 år i Tallet viser et gjennomsnitt for hvor lang nettotid interne (ansatte) ph.d.-kandidater som er registrert med en aktiv studierett ved hver institusjon, hvert fakultet eller enhet bruker fra opptak til ph.d.-programmet til innlevering av avhandling. 22 av de 58 kandidatene som disputerte i 2014 var interne. I nettotiden er permisjoner (sykdom, foreldrepermisjon, eventuelle øvrige permisjoner som er innvilget for eksempel for å utføre annet forskningsarbeid) i tillegg til pliktarbeid ved UiO, holdt utenom. Dessverre har DBH-tallet store svakheter. Fordi DBH-tallet er et gjennomsnittstall trekker enkeltkandidater med ekstremt lang nettotid snittet opp. Samtidig viser tallet kun netto gjennomføringstid for interne kandidater. SVfakultetet er involvert i forsøk på å utvikle en bedre indikator for gjennomføringstid. Det kan være nyttig å sammenlikne nettotid på programmet for alle kandidater som har disputert i 2013 og Nettotid på programmet for alle de 58 kandidatene som disputerte i 2014 viser at: 26 % leverte avhandling innen 3 år (2013: 21 %), 74 % leverte avhandling innen 4 år (2013: 59%) 26 % av kandidatene som disputerte hadde brukt mer enn 4 år (netto) fra opptak til de leverte avhandlingen (2013: 41 %). Det er store variasjoner mellom studieretningene. Fakultetet jobber for: a) felles retningslinjer for registrering av tid til avhandlingsarbeidet (ved UiO) b) nye metoder for å innhente informasjon om frafall og gjennomføringstid (f.eks. kullstudier) Programstyret for ph.d.-programmet diskuterer i sine møter forventninger, ansvar og tiltak for å bedre kandidatenes gjennomføringstid. hvordan formuleres forventninger til kandidat om å fullføre til normert tid? hvordan følges veiledere opp? følger studieretninger og program nok opp? hvilke kulturelle og strukturelle hinder gjør at kandidater ikke fullfører til normert tid? 9

83 Tabell 4.1 Gjennomsnittlig gjennomføringstid (netto) for doktorgrader (Mål 2015 = 3,5 år) Kilde DBH 5 Studier Vi viser til det som står om Læringsuniversitetet i fakultetets årsplan for , hvor prioriteringer og tiltak fremkommer: Mål 2: Det samfunnsvitskaplege fakultet skal utdanne høgt kvalifiserte kandidatar som er attraktive på arbeidsmarknaden og gje dei eit godt grunnlag for vidare utvikling som samfunnsmedlemmer og fagpersonar. 10

84 Studiane våre skal være forskingsbaserte og utdanne for avanserte oppgåveløysingar innanfor eit vidt spekter av arbeidsområde og gje eit godt grunnlag for vidare forskaropplæring gjennom vektlegging av teori og metodar. Prioriterte strategiar Fakultetet skal ha dialog med arbeidslivet for å sikre at utdanningsløpa er i samsvar med samfunnet sine behov. Fakultetet skal arbeide for større variasjon i undervisnings- og evalueringsformer på studieprogramma, og prøve ut nye måtar å undervise og gjennomføre eksamen på. Tiltak 3: Nyskaping i undervisning og evaluering Tiltak 4: Rekruttering til studieprogram Tiltak 5: Internasjonalisering av studiene ved fakultetet Tiltak 6: Delta aktivt i vidareutviklingen av Lektorprogrammet (LeP) ved UiO Tiltak 7: Legge til rette for ei eittårig påbygging av utanlandske eitt-årige mastergradar 11

85 Tabell 5.1 Studiepoeng per heltidsekvivalent (Mål 2015 = 43 studiepoeng) Kilde: DBH. Fakultetet har som langsiktig mål å øke på denne resultatindikatoren. Vi arbeider kontinuerlig med studiekvalitet og fakultetet har bla. tildelt i overkant av kr ekstra til ISV for å se om økt undervisningsinnsats tidlig i studieløpet kan virke positivt på frafall og studiepoengproduksjon. For perioden har fakultetet en ambisjon om å øke antall vitenskapelige årsverk vesentlig. Dette vil bedre forholdstallet mellom fast vitenskapelig ansatte og studenter. Økningen faller sammen med en nedgang i antall studenter, som fakultetet regner med vil stabilisere seg på i overkant av 4000 heltidsekvivalenter. Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert marginalt fra 42,3 i 2013 til 42,1 i TIK ligger på ca 50 studiepoeng per student sist år. ØI ligger på 37,3 og har fokus på studiepoengproduksjon og gjennomføring for det toårige masterprogrammet for å prøve å finne ut hvorfor studiepoengproduksjonen er såpass lav. I tallene inngår alle registrerte studenter, også enkeltemnestudenter (disse med redusert vekt fra 2011). Vi har ikke materiale som er egnet til å forklare hvorfor det er variasjon i studiepoengproduksjonene enhetene imellom 12

86 eller over tid (f.eks. om det har med registreringen av studenter å gjøre, eller om det skyldes forhold knyttet til undervisning og studiehverdag). Fakultetets studieproduksjon ligger omtrent på gjennomsnittet for UiO. SV-fakultetet ligger under JUR og UV, men noe bedre enn HF, MN og TF, slik situasjonen også var i fjor. Fakultetet har fortsatt god søkning til sine studieprogrammer; en økning på 1% sammenlignet med fjorårets opptak. Se tabellvedlegg 5a for detaljer på de ulike nivåene. Størst søkning er det fortsatt til profesjonsstudiet i psykologi, men også bachelorprogrammet og årsenheten har svært stor søkning. De tverrfaglige bachelorprogrammene, bortsett fra Utviklingsstudier, opplever en vesentlig økning i antall førstevalgssøkere sammenlignet med Noen programmer har tilbakegang i søkertall. Spesifikke rekrutteringstiltak er særlig viktig for programmer som ligger lavt i antall primærsøkere per studieplass (og som samtidig har tilbakegang i antall søkere). Fakultetet ser at flere studieprogram produserer rekrutteringsfilmer og at det er stor interesse for skolebesøksordningen vi igangsatte i Flere institutt har også igangsatt et arbeid med tydeligere og bedre nettsider om studieprogrammene. På bakgrunn av dette vil fakultetet utarbeide en rekrutteringsplan med konkrete ambisjoner og tall for ønsket måloppnåelse. Fakultetet vil fremover fortsette fokuset på å tilby studentene mer varierte undervisnings- og vurderingsformer. Emnegjennomgangen fra 2014 viser at fakultetet har en vesentlig overvekt av skoleeksamen på sine emner, og det er viktig at vi er oss dette bevisst ved overgangen til digital eksamen. I diskusjonen om ulike evalueringsformer bør vi kunne trekke inn faglige, pedagogiske og praktiske argument. Et spørsmål er om alle emnene som i dag har skoleeksamen, må ha dette som evalueringsform også fremover? 6 Studentutveksling Når det gjelder andelen studenter som reiser på utveksling ligger fakultetet på topp ved UiO i følge siste tertialrapporteringer. Fakultetet har i flere år hatt mellom 9 og 10 % på denne indikatoren og har ambisjoner om å øke dette til rundt 11 %. Over tid har andelen utvekslingsstudenter økt, og vi har et noe større antall innreisende studenter til fakultetet enn studenter som reiser ut. Tallene for 2014 indikerer en svak nedgang i antallet studenter som reiser ut, men søkertall fra 2015 tilsier at denne nedgangen ikke er uttrykk for en tendens. Studentene ved fakultetet har tilgang på et stort antall utvekslingsplasser ved mange avtaleuniversiteter. Vi har altså et stort tilbud, men må jobbe videre med kvaliteten på avtalene og tilrettelegging for utveksling i studieprogrammene. På bakgrunn av en liten spørreundersøkelse gjennomført blant utvekslingsstudenter i 2014, kan vi si at private årsaker (leilighet, kjæreste/samboer, økonomi etc) trolig er hovedårsaken til at studenter flest ikke reiser på utveksling. Samtidig har vi gjennom veiledning og informasjonsvirksomhet erfart at strukturen i studieprogrammene, godkjenningspraksis og oppfølging av studenter også har mye å si. Det vil trolig være utfordrende å nå målet på 11% med dagens nivå på administrativ støtte. Ettersom tallet her har vært relativt stabilt over tid kan det være at det vil kreve mer innsats å få de ekstra prosentpoengene. 13

87 Tabell 6.1 Utreisende og innreisende studenter ( Mål 2015=11%) Kilde: DBH 14

88 Antall studenter per lærer i undervisningsstilling Forholdstallene er gradvis bedret de siste årene for fakultetet sett under ett. To enheter skiller seg ut, ISV og TIK, med henholdsvis 22 studenter per lærer og 4 studenter per lærer. De øvrige varierer mellom 9 og 17 studenter per lærer. Tabell 7 -SVs egen indikator: Antall studenter per lærer i undervisningsstilling. Ex.fac holdt utenfor. Studenter per vitenskapelige årsverk* Økonomisk institutt Sosialantropologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kul Psykologisk institutt Institutt for statsvitenskap Institutt for sosiologi og samfunnsgeog Sum Kilde: DBH Tabell 7 viser antall registrerte studenter pr basisfinansierte faglige årsverk (førstestillinger, lektorer rekrutteringsstillinger). 15

89 IV Øvrig tabeller er tilgjengelig for oppslag 1. Publikasjonspoeng a. Publikasjonspoeng totalt per enhet (DBH), graf b. Publisering på ikke-norsk c. Publikasjonspoeng nivå 2 per enhet, graf 2. Forskningsrådsinntekter a. Inntekter fra NFR totalt er enhet b. Inntekter fra NFR per vitenskapelig ansatt per enhet c. Kostnader tilknyttet eksterne prosjekter 3. EU-inntekter a. EU-midler per tilsatt 4. Doktorgradsutdanningen a. Antall studenter tatt opp på ph.d.-programmet b. Rekruttering av tilsatte stipendiater ved SV (intern/ekstern) c. Antall ferdige kandidater (doktorgrader) d. Ph.d.-avhandlinger på engelsk 5. Studenter a. Opptakstall og inntakskvalitet via Samordna opptak b. Inntakskvalitet på masterprogram c. Antall kandidater BA, MA og profesjon d. Totalt antall avlagte årseenheter (60 stp) e. Antall primærsøkere pr studieplass f. Opptaksrammer BA, MA og profesjon g. Registrerte studenter 6. Utveksling a. Utreisende studenter inkludert individbaserte avtaler b. Innreisende studenter inkludert individbaserte avtaler 7. Personalet a. Årsverksutvikling, undervisnings- og forskerstillinger i basisvirksomheten b. Andel kvinner i prof II stillinger c. Andel kvinner i stipendiatstillinger d. Andel kvinner i postdoc stillinger e. Andel kvinner i førsteamanuesis stillinger f. Andel kvinner i professorater 16

90 Tabell 1a Publikasjonspoeng per enhet Kilde: DBH 17

91 Tabell 1b Språk rapporterbare publikasjoner SV-fakultetet 2014 Sted Total antall publikasjoner Publikasjoner norsk Publikasjoner engelsk Arena ISS ISV PSI TIK SAI ØI Totalt Kilde: Cristin Tabell 1c Publikasjonspoeng på nivå 2 Kilde: DBH 18

92 Tabell 2a Inntekter fra NFR totalt pr.enhet Kilde: DBH 19

93 Tabell 2b Inntekter fra NFR per vitenskapelig ansatt per enhet: Sted Fak.Adm Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt/esop Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Kilde: Styringskartet/DBH Tabell 2c Kostnader tilknyttet eksterne prosjekter Sum og Regnskap Sted Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Kilde: Kuben 20

94 Tabell 3a EU inntekter per tilsatt Kilde: Styringskartet/DBH 21

95 Tabell 4 a Antall studenter tatt opp på PhDprogrammet ved SV Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt ARENA-Senter for europaforskning Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Uspesifisert underenhet Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH/FS *Fra og med 2012 innrapporteres vårdata 15. februar året etter, og høstdata 15. oktober året etter. Tall for høsten 2014 blir altså først tilgjengelig 15. oktober Antall tatt opp i 2014 bruker data fra FS. Tabell 4 b Rekruttering av tilsatte stipendiater ved SV fakultetet (intern/ekstern) 2014 Arena ISS ISV PSI SAI ØI TIK Total Antall utlysninger * Herav kunngjort på engelsk Antall tilsatt Herav master fra UIO Kilde: Easycruit NB: Tilsetninger 2014 kan være basert på utlysninger i

96 Tabell 4 c Kandidatproduksjon Kandidatproduksjon (avlagte PhD-grader) Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH 23

97 Tabell 4 d Ph.D.- avhandlinger på engelsk Ph.D.-avhandlinger på engelsk År Hele perioden Antall Ph.D.-grader Antall på engelsk Andel på engelsk 100 % 83 % 91 % 81 % 90 % 88 % Kilde: FakAdm, SV Dr.Philos er ikke med i oversikten. For 2012 var det to avlagte dr.philos-grader, én på norsk og én på engelsk. I 2013 var det én avlagt dr. philos-grad, språket var engelsk. 24

98 Tabell 5a - Opptakstall og inntakskvalitet via samordna opptak Studium Ramme Søknader Endring Søkertall 2015, 17. april Søkertall 2014, 23. april Førstevalgs søker Endring Førstevalgssøke r pr studieplass Ramme Søknader Endring Førstevalgss øker Endring Førstevalgssøke r pr studieplass Europastudier (EU) (nedlagt) % % 1,29 Internasjonale studier % % 4, % % 5,78 Kultur og kommunikasjon % % 3, % % 3,27 Offentlig administrasjon og ledelse % % 4, % % 4,16 Psykologi profesjon, start høst % % 16, % % 15,88 Psykologi profesjon, start vår % % 4, % % 5,37 Psykologi, årsenhet % % 5, % % 5,72 Psykologi, 3-årig % % 3, % % 3,74 Samfunnsgeografi % 93 2 % 1, % % 1,82 Samfunnsøkonomi % % 3, % % 3,28 Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig % % 1, % % 2,02 Sosialantropologi % % 1, % % 1,32 Sosiologi, årsenhet % % 3, % % 3,00 Sosiologi % % 1, % % 1,66 Statsvitenskap, årsenhet % % 1, % % 3,65 Statsvitenskap % % 2, % % 2,49 Utviklingsstudier % % 1, % % 1,83 SUM SV % % 3, % % 3,77 SUM UIO % % 2, % ,30 % 2,87 Kilde: Samordna opptak 25

99 Tabell 5b Inntakskvalitet masterprogram Poenggrense Masterprogram 2010/ / / / /2015 Peace and Conflict studies 64 63,75 64,00 64,00 Psykologi (snitt for 4 retninger) 63,1 63,34 64,08 63,88 63,67 Arbeid og organisasjonspsykologi 63,1 63,18 63,97 64,13 63,63 Cognitive Neuroscience 63,1 63,38 64,17 63,88 63,96 Helse og sosialpsykologi 63 63,83 64,26 63,88 63,76 Kultur, samfunn og sosialpsykologi 63, ,96 63,75 63,25 Utviklingspsykologi (ny 2012) 64,04 63,78 63,75 Samfunnsgeografi 62,9 63,21 63,5 63,0 62,63 Sosiologi 63, ,88 63,0 62,50 Sosialantropologi 63, ,70 62,63 63,00 Statsvitenskap 63,3 63,37 63,40 63,09 63,50 Samfunnsøkonomi 63,16 63,11 62,88 63,4 63,70 EDEC 63,0 Egen studieretning- Egen studieretning Egen studieretning Egen studieretning- ESST 63,4 63,00 63,38 63,50 TIK 63,4 63,38 63,73 63,50 Organisasjon ledelse og arbeid (OLA) - 63,4 63,88 64,14 64,00 Gj. snitt alle 63,3 63,20 63,35 63,43 63,40 Kilde: FS 26

100 Tabell 5c Antall kandidater BA, MA og profesjon Kandidater BA, MA, profesjon Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Bachelor i kultur- og samfunnsfag Candidatus psychologiae Master i organisasjon, ledelse og arbeid Master i samfunnsgeografi Master i samfunnsøkonomi Master i samfunnsøkonomisk analyse Master i sosialantropologi Master i sosiologi Master i statsvitenskap Master i teknologi, innovasjon og kunnskap Master of Arts in Society, Science and Technology Master of Philosophy in Development Geography Master of Philosophy in Environmental and Development Economics Master of Philosophy in Peace and Conflict Studies Master of Philosophy in Psychology Sum Kilde: DBH Merknad: Hvorfor reduksjon i samfunnsgeografi? Hvorfor økning i antall kandidater på Master i teknologi, innovasjon og kunnskap. Økningen i sosialantropologi og nedgangen i sosiologi er vi usikre på årsaken til. Tabell 5d Totalt antall avlagte årsenheter (60 stp) Institutt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for sosiologi og samfunnsg 620, ,3 523,7 509,7 Institutt for statsvitenskap 750,8 753,5 789,9 744,1 692,7 Psykologisk institutt 966,5 1018,4 1015,2 1069,2 1097,3 Senter for teknologi, innovasjon og 40 34,2 45, ,3 Sosialantropologisk institutt 257, ,1 186,9 205 Uspesifisert underenhet 153, ,2 119,3 108,8 Økonomisk institutt 481, ,7 429,5 404,5 Sum 3270,6 3213,1 3176,1 3112,6 3066,4 Kilde: DBH 27

101 Tabell 5e Antall primærsøkere pr. studieplass Poenggrenser 2011 Poenggrenser 2012 Poenggrenser 2013 Poenggrenser 2014 Studium Førstevalgs -søkere Førstegangs -vitnemål Førstevalgs -søkere Førstegangs -vitnemål Førstevalgs -søkere Førstegangs -vitnemål Førstevalgs -søkere Førstegangs -vitnemål Europastudier 95 46, , , ,5 Internasjonale studier , , , ,4 Kultur og kommunikasjon , , , ,7 Offentlig administrasjon og ledelse , , , ,8 Psykologi profesjon, start høst , , , ,8 Psykologi profesjon, start vår , , , ,5 Psykologi, årsenhet , , ,2 Psykologi, 3-årig , , , ,2 Samfunnsgeografi 76 41, , , ,1 Samfunnsøkonomi , , , Samfunnsøkonomisk analyse, 5- årig , , , Sosialantropologi , , , ,7 Sosiologi, årsenhet (ny 2013) , ,6 Sosiologi , , ,4 Statsvitenskap, årsenhet (ny 2012) , , ,2 Statsvitenskap , , ,2 Utviklingsstudier , , , ,6 Kilde: Samordna opptak 28

102 Tabell 5f Opptaksrammer 1 PSI ble tildelt 10 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett mai Tallet indikerer tildelte studieplasser etter vedtatte opptaksrammer for studieåret 2011/ nye studieplasser er inkludert i dette tallet. 4 5 nye studieplasser er inkludert i dette tallet. 29