Lederseminar Ankomst kaffe Velkommen presentasjonsrunde program for dagen Formidling

Transkript

1 Det samfunnsvitenskapelige fakultet Lederseminar 8. juni 2016, Tøyen hovedgård Ankomst kaffe Velkommen presentasjonsrunde program for dagen Dekan Nils-Henrik von der Fehr Formidling Dekan Nils-Henrik von der Fehr Pause Utdanning Prodekan Ingjerd Hoëm Lunsj Forskning Visedekan Tim Brennan Pause Forskningsutdanning Visedekan Tim Brennan Slutt 1

2 Vedlegg til Styringsdialog SV-fakultetet 8. juni 2016 Blindern, 31. mai Generelt 1. Publikasjonspoeng 1.1. Publikasjonspoeng per forsknings-, formidlings- og undervisningsstilling per enhet, graf 2. Forskningsrådsinntekter 2.1. Inntekter fra NFR per enhet 3. EU-inntekter 3.1. EU-midler per enhet 4. Netto gjennomføringstid ph.d Gjennomstrømming i organisert doktorgradsutdanning 5. Studiepoeng pr. student (heltidsekvivalent) 5.1. Totalt antall avlagte årsenheter (60 stp) 6. Utvekslingsstudenter 6.1. Utreisende stud 6.2. Innreisende stud 7. Årsverksutvikling i ulike stillingskategorier II Generelt Dokumentasjon og statistikk er hovedsakelig hentet fra Database for høyere utdanning: DBH: Noe er direkte utskrifter derfra, mens annet er opplysninger hentet fra DBH og sammenstilt av fakultetet. Dette er gjort der DBH ikke kombinerer data som vi mener det er interessant å kombinere eller fordi DBH mangler tidsserier. I tillegg har vi brukt data fakultetet selv har samlet inn, som for eksempel sammenstillinger av studentdata hentet fra Felles studentsystem (FS). Dokumentasjonen har begrensinger. Det er områder fakultetet fortsatt mangler fullgode data på, som for eksempel forskerutveksling. I tillegg må vi ha i mente at statistikken kan gi store utslag for små enheter. 2

3 III SVs resultat i forhold til de 6 resultatindikatorene Universitetsstyret har vedtatt 24 resultatindikatorer som ledd i oppfølging av Strategi av disse resultatindikatorene følges opp og registreres løpende av UiO sentralt. Universitetsstyret har vedtatt ambisjoner for seks interne resultatindikatorer som styret mener både er sentrale for UiOs kjerneaktivitet, som UiO selv kan påvirke resultatet av og der resultatet har direkte konsekvenser for UiO og for fakultetenes økonomi. Fastsettelse av ambisjoner og rapportering av resultater for disse seks indikatorene foregår som en del av plan- og styringsprosessen ved UiO. Universitetsledelsen diskuterer enhetenes ambisjoner, og hvordan det enkelte fakultet kan bidra til at UiO skal nå sine overordnede mål, i plandialoger. Under følger en oversikt over fakultetets ambisjoner for de seks indikatorene slik de er rapportert inn til universitetsdirektøren for perioden Hovedtendenser i fakultetets resultater drøftes under de ulike fokusområdene senere i dette notatet. 1. Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk (Mål 2016 = 1,7 publikasjonspoeng/uio=1,4) 2. NFR-tildeling - volum (Mål 2016 = ) 3. EU-tildeling - volum (Mål 2016= ) 4. Gjennomsnittlig gjennomføringstid (netto) for doktorgrader (Mål 2016 = 3,7 år) 5. Studiepoeng per heltidsekvivalent (Mål 2016 = 43 studiepoeng/uio=46,0) 6. Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter (inn/ut) av alle (Mål 2016 = 11,3 %/UiO=8,0%) 1 Publisering Fakultetets mål er å være blant de beste samfunnsvitenskapelige fagmiljøene i Norden, og at fakultetet skal hevde seg sterkt i internasjonal sammenheng. Fakultetet skal legge til rette for internasjonal utveksling, nettverksbygging og strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner og være en aktiv deltaker i European Research Area (ERA). DBH har utarbeidet rapporter over publikasjonspoeng per UFF-årsverk hvor innrapporterte data for vitenskapelig publisering sammenstilles med antall årsverk i ulike grupper av faglige ansatte. Beregningen er basert på aggregerte data. Antall publiseringspoeng og antall årsverk summeres hver for seg for gitt institutt/avdeling, og gjennomsnittstall for antall publiseringspoeng per årsverk beregnes ved å dele sum publiseringspoeng på sum årsverk. Publiseringspoeng er uttrykk for volum og kvalitet i vitenskapelig publisering, og beregnes ved å multiplisere forfatterandeler med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå. For mer informasjon, se Kunnskapsdepartementet bruker indikatoren "Publiseringspoeng per UFF-årsverk" i sin Tilstandsrapport for UHsektoren, og det er følgelig den vi har benyttet. Hvilke stillingskoder som inngår kan ses her: I 2015 hadde fakultetet sett under ett 699 publikasjoner som til sammen ga 541,7 publikasjonspoeng, hvorav 50,4 % av publikasjonene var på nivå 2. Til sammenligning hadde fakultetet i publikasjoner som til sammen ga 538,3 publikasjonspoeng, hvorav 33,3 % var på nivå 2. Det er noe variasjon enhetene i mellom Fakultetet har ambisjoner om å øke tallet på tilsatte. Det er det rom for med dagens bevilgninger. I grunnlagsdata for denne indikatoren er det lagt inn en økning på 20 årsverk fra Det tilsier at også det totale tallet på PP øker. Det er lagt til grunn at hvert nye årsverk i snitt bidrar med 2 PP. Snittet for fakultetet ligger på 1,5 PP. 3

4 Publikasjonspoeng Fakultetet har som ambisjon å satse på kvalitativt meget gode publiseringsarenaer og ønsker derfor å øke internasjonal publisering på nivå 2 og heller ligge på dagens nivå når det gjelder PP per tilsatte (dvs 1,4 PP). Selv om mer publisering på nivå 2 isolert sett skulle tilsi flere PP, så vil tiden som går med til hvert PP øke og dermed vil et slikt strategisk valg ikke øke PP per tilsatt. Tallet på PP per årsverk ved fakultetet varierer en del fra enhet til enhet. Det samme gjør publisering på nivå 2. Dette tilsier at det kanskje legges ulike strategier til grunn ved enhetene. Tabell 1.1 Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig (UFF) årsverk (Mål 2016 = 1,7 publikasjonspoeng) 4,50 SV Publikasjonspoeng per UFF-årsverk ,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0, SV-fak 1,59 1,36 1,35 1,44 1,42 ARENA 3,35 2,80 2,51 4,14 4,22 ISS 1,75 1,24 2,03 1,91 1,95 ISV 2,08 1,40 1,70 1,25 1,49 PSI 1,55 1,25 1,14 1,16 0,95 TIK 1,45 0,98 0,50 1,32 1,41 SAI 1,61 2,94 2,01 1,57 2,44 ØI 0,71 0,78 0,51 1,05 0,72 Kilde: DBH/styringskartet. Vi benytter gammel beregningsmodell for å kunne sammenligne med tidligere år. 4

5 2 NFR og eksterne inntekter Fakultetet har en ambisjon om å øke eksterne midler fra Forskningsrådet noe fra dagens nivå dvs rundt 70 mkr. Det tilsier at fakultetet får minst ett SFF i neste søknadsrunde. Fakultetet mener det bør være realistisk med tanke på at vi har fagmiljøer som har hatt toppscore i tidligere søknadsrunder. Fakultetets eksterne prosjektportefølje bestod ved utgangen av 2015 av til sammen 167 aktive eksternt finansierte prosjekter. Totalt 36 prosjekter ble avsluttet i løpet av regnskapsåret, mens det i samme periode var en tilgang på 47 nye prosjekter. De totale regnskapsførte kostnadene for prosjektporteføljen beløp seg til om lag 153 mill. kroner. Dette er også inkl. fakultetets egenandel. NFR er fakultetets klart største eksterne bidragsyter og står for vel 60 % av de samlede eksterne prosjektinntektene. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten målt i kostnader har i 2015 vært ca. 5 % større enn i SV fikk 3 toppforskprosjekter i 2015 finansiert av NFR. Et på frimedbio og to humsam. Det kan være verd å merke seg at eksterne finansieringskilders andel av fakultetets totale kostnader har vært relativt stabil på 25% fra , mens den ligger rundt 30% i Bakgrunnen for dette er økt antall og aktivitet på prosjektene. I 2013 falt fakultetets innvilgelsesprosent på søknader til Forskningsrådet fra 36 % i 2012 til 18 % i Antall søknader i 2012 var 78 mot 88 i I tallene for 2014 er vi tilbake med en innvvilgelse % på 41,9 med 43 søknader. En forklaring kan være at det sendes for mange søknader til FRIPRO i 2013, som har atskilling lavere innvilgelsesprosent enn de andre tematiske programutlysningene i Forskningsrådet. 5

6 Tabell 2.1 NFR-tildeling volum (Mål 2016 = ) Kilde: Styringskartet 6

7 3 EU og Eksterne inntekter Fakultetet har som ambisjon å gradvis øke volumet på EU finansieringen fra 16 mkr til opp mot 22 mkr i Fakultetet har forskere ved de fleste enhetene som kan gjøre seg gjeldene i konkurranse om ERC-midler og målet er å opprettholde antallet ERC-tildelinger på dagens nivå, dvs. at fakultetet til enhver tid skal ha syv pågående ERC-prosjekter. Fakultetet har til nå i mindre grad hentet inn midler fra de tematiske programmene innen EU, i Horisont 2020 kalt «samfunnsutfordringene», og mobilitetsmidler fra Marie Curie-ordningen, og det er innen disse områdene fakultetet forventer økt aktivitet. Det arbeides derfor aktivt med informasjon, tildeling av såkornmidler o.l. tiltak for å dyrke fram gode søknader. I 2015 fikk fakultetet 5 nye EU-prosjekter. Blant annet et ERC Starting Grant prosjekt (Kristin Asdal, TIK) og et koordinator-prosjekt i Samfunnsutfordring 6(John Erik Fossum, ARENA). I tillegg er en av fakultetets Advance Grant-søkere er videre til andre runde og to av fakultetets forskere er nå involvert som partnere i forsknings- og innovasjonsprosjekter finansiert av Samfunnsutfordring 6. 7

8 Tabell 3.1 EU-tildeling - volum (Mål 2016 = )* EU-inntekter pr enhet SV SV totalt ØI TIK ARENA PSI ISS ISV 0 SAI Kilde: Styringskartet/UiOs regnskap. Fra 2015 teller alle typer EU-prosjekter (ikke bare H2020 og rammeprogram som tom 2014). KD har også endret indikatoren fra å måle regnskapsførte inntekter til å måle regnskapsførte kostnader i året, dermed vil indikatoren ikke lenger svinge på grunn av EUs 18 måneders betalingsintervall SV totalt TIK ARENA PSI ØI ISS ISV SAI

9 4 Ph.d-studier I fakultets årsplan for er følgende tiltak oppgitt for ph.d.: Tiltak 8: Gjennomføre ei ekstern evaluering av ph.d.-programmet ved fakultetet. Tiltak 9: Følgje opp ph.d.-kandidatane si gjennomføringstid. Fakultetets doktorgradsprogram tok i perioden årlig opp rundt 60 nye doktorgradsstudenter. I 2013 og 2014 opplevde ph.d.-programmet en nedgang i antall nye kandidater, henholdsvis 43 nye i 2013 og 42 nye kandidater i Det var andelen kandidater med ekstern finansiering som gikk ned. I 2015 har antallet nye ph.d.-kandidater økt til 67, tilnærmet likt fordelt mellom internt og eksternt finansierte kandidater. I 2015 ble det avlagt 67 doktorgrader på fakultetets program, 63 av disse var til ph.d.-graden og fire disputerte for graden dr.philos. De siste årene skrives en økende andel av avhandlingene på engelsk (fra 74 % i 2009 til 90 % i 2014 og 95,5 % i 2015). DBH-tallet for gjennomstrømning for hele 2015 er 3,8 år mot 3,9 år i 2014 og 4,6 år i Offisielle tall fra UiO viser en gjennomstrømning på 4,2 år. De bruker da tall fra våren 2015.Begrunnelsen fra UiO er da blir flest disputaser gjennomført. Dette stemmer ikke for SV. Vi har 17 i vårsemesteret og 16 i høstsemesteret. Tallet viser et gjennomsnitt for hvor lang nettotid interne (ansatte) ph.d.-kandidater som er registrert med en aktiv studierett ved hver institusjon, hvert fakultet eller enhet bruker fra opptak til ph.d.-programmet til innlevering av avhandling. 28 av de 63 kandidatene som disputerte for graden ph.d. i 2015 var interne. I nettotiden er permisjoner (sykdom, foreldrepermisjon, eventuelle øvrige permisjoner som er innvilget for eksempel for å utføre annet forskningsarbeid) i tillegg til pliktarbeid ved UiO, holdt utenom. DBH-tallet bør derfor kontrolleres mot gjennomstrømningstall for alle kandidatene som disputerte i Dette tallet er 4,3. Fordi dette tallet er et gjennomsnittstall, trekker enkeltkandidater med lang nettotid snittet opp. Kontrollert mot mediantallet er gjennomstrømningstallet 3,8. DBH-tallet for 2015 gir dermed en god indikator på tid fra opptak til innlevert avhandling for kandidater som disputerte i 2015 for fakultetet som helhet. Det kan likevel være verd å merke seg at det er store variasjoner mellom studieretningene både i antall kandidater og tidsbruk, og at det kan være store forskjeller mellom kandidater med intern og ekstern finansiering. 9

10 Tabell 4.1 Gjennomsnittlig gjennomføringstid (netto) for doktorgrader (Mål 2016 = 3,7 år) Kilde DBH/FS. Inkluderer eksterne PhDer. 10

11 5 Studier Vi viser til det som står under innledningen i fakultetets årsplan for ; Kvalitet i forsking og utdanning er overordna mål for fakultetet, og førande for alle andre tiltak og aktivitetar. Universitetsstyret har vedteke at lærings- og arbeidsmiljø skal vere hovudprioriteringa i Konkrete tiltak under Utdanning er: Tiltak 1: Fakultetet skal sette i verk tiltak som styrkjer integreringa av studentane i fagmiljøa. Studentane skal få god oppfølging undervegs i studiane Tiltak 2: Fakultetet skal styrke læringsutbytet og arbeidslivsrelevansen i studiane gjennom meir bruk av nyskapande og studentaktive lærings- og vurderingsformer. UiO sin felles utdanningsvisjon skal speglast att i alle studieprogram. Tiltak 3: Delta aktivt i vidareutviklingen av Lektorprogrammet (LeP) ved UiO Tiltak 4: Rekruttering til studieprogram. 11

12 Tabell 5.1 Studiepoeng per heltidsekvivalent (Mål 2016 = 43 studiepoeng) Studiepoeng pr student SV 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 Kilde: DBH. 20, Sum 42,5 42,7 42,3 42,1 41,4 ISS 42,0 42,4 40,6 40,0 39,3 ISV 39,6 41,7 41,8 39,5 40,1 PSI 46,5 45,3 46,7 46,8 46,2 TIK 38,9 43,0 40,8 49,5 38,7 SAI 41,4 45,3 39,8 40,3 38,4 Ex.fac/utveksling/Annet 46,2 42,1 42,0 43,7 40,0 ØI 39,4 38,6 37,3 37,6 38,3 Fakultetet har som langsiktig mål å øke på denne resultatindikatoren. Ambisjonen for 2017 ligger på 43. Vi arbeider kontinuerlig med utdanningskvalitet. Fakultetet har blant annet tildelt i overkant av kr ekstra til ISV til en universitetslektorstilling som skal jobbe med undervisningskvalitet på BA-emner, spesielt på innføringsemnene. Dette er et tiltak for å se om økt undervisningsinnsats tidlig i studieløpet kan virke positivt på frafall og studiepoengproduksjon. I tillegg har vi de to siste årene hatt fokus på studiestart og hvordan de nye studentene blir tatt i mot faglig og sosialt. Vi forsøker i større grad enn tidligere å tilby et faglig opplegg med forventningsavklaringer knyttet til programmenes innhold. For perioden har fakultetet en ambisjon om å øke antall vitenskapelige årsverk vesentlig. Dette vil bedre forholdstallet mellom fast vitenskapelig ansatte og studenter. Økningen faller sammen med en nedgang i antall studenter, som fakultetet regner med vil stabilisere seg på i overkant av 4000 heltidsekvivalenter. Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert noe fra 42,1 i 2014 til 41,4 i TIKs studiepoengproduksjon er betydelig redusert fra 2014 til Dette skyldes hovedsakelig at et stort antall kandidater på masterprogrammet Teknologi, Innovasjon og Kultur leverte masteroppgaven i 2014, mens antall uteksaminerte kandidater i 2015 var betydelig lavere. Med et kull på ca 20 studenter og en masteroppgave på 60SP får det store utslag i statistikken når færre studenter fullfører programmet. ØI ligger på 38,3 og har fokus på 12

13 studiepoengproduksjon og gjennomføring for det toårige masterprogrammet for å prøve å finne ut hvorfor studiepoengproduksjonen er såpass lav. I tallene inngår alle registrerte studenter, også enkeltemnestudenter (disse med redusert vekt fra 2011). Vi har ikke materiale som er egnet til å forklare hvorfor det er variasjon i studiepoengproduksjonene enhetene imellom eller over tid (f.eks. om det har med registreringen av studenter å gjøre, eller om det skyldes forhold knyttet til undervisning og studiehverdag). Fakultetets studieproduksjon ligger omtrent på gjennomsnittet for UiO. SV-fakultetet ligger under JUR og UV, men noe bedre enn HF, MN og TF, slik situasjonen også var i fjor. Fakultetet har fortsatt god søkning til sine studieprogrammer; en økning på 2% sammenlignet med fjorårets opptak. Tabellvedlegg 5a gir en oversikt over antall søkere til de ulike studieprogrammene. Mange av studieprogrammene har en økning i antall søkere som har studiet som førstevalg. Størst økning er det til årsenheten i sosiologi (75 prosent), det 5-årige masterprogrammet i samfunnsøkonomisk analyse (38 prosent), årsenheten i statsvitenskap (29 prosent) og profesjonsstudiet i psykolog med oppstart vår (28 prosent). Noen programmer har tilbakegang i søkertallene. Størst nedgang i antall søkere som har studiet på førstevalg er offentlig administrasjon og ledelse (41 prosent), kultur og kommunikasjon (17 prosent) og profesjonsstudiet i psykologi med oppstart høsten (17 prosent). På profesjonsstudiet i psykologi er det flere som søker opptak til våren hvor det er lettere å komme inn enn i høstsemesteret SV-fakultetet har en ambisjon om tre førstevalgssøkere pr studieplass på alle studieprogrammer. Åtte av programmene innfrir denne ambisjonen, men åtte gjør det ikke. Rekrutteringstiltak er særlig viktig for programmer som ligger lavt i antall førstevalgssøkere per studieplass. Flere av studieprogrammene med lavt antall søkere er med i skolebesøksordningen for å rekruttere elever fra videregående skole. Framover vil fakultetet fortsette innsatsen for å rekruttere studenter med å utforme en kommunikasjonsstrategi og rekrutteringsplan. Fakultetet vil også ha fokus på arbeidet med å tilby studentene mer varierte undervisnings- og vurderingsformer. Emnegjennomgangen fra 2014 viser at fakultetet har en vesentlig overvekt av skoleeksamen på sine emner, og det er viktig at vi er oss dette bevisst nå som digital eksamen tilbys i økende grad. I diskusjonen om ulike evalueringsformer bør vi kunne trekke inn faglige, pedagogiske og praktiske argument. Et spørsmål er om alle emnene som i dag har skoleeksamen, må ha dette som evalueringsform også fremover? 6 Studentutveksling Når det gjelder andelen studenter som reiser på utveksling ligger fakultetet på topp ved UiO i følge siste tertialrapporteringer. Fakultetet har i flere år hatt mellom 9 og 10 % på denne indikatoren og har ambisjoner om å øke dette til rundt 11 %. Over tid har andelen utvekslingsstudenter økt, og vi har et noe større antall innreisende studenter til fakultetet enn studenter som reiser ut. Tallene for 2015 viser at fakultetet er tilbake på det nivået vi lå på i 2013 og tidligere. I 2014 opplevde fakultetet en svak nedgang i antallet studenter som reiste ut, men tallene for 2015 viser at denne nedgangen ikke er uttrykk for en tendens. Spørsmålet er hva som skal til for å nå ambisjonene om internasjonalt fremragende utdanning og en mer omfattende studentutveksling enn i dag, jfr punkt 1 i stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning som nå er ute på høring blant utdanningsinstitusjonene i Norge, se Studentene ved fakultetet har tilgang på et stort antall utvekslingsplasser ved mange avtaleuniversiteter. Vi har altså et stort tilbud, men må jobbe videre med kvaliteten på avtalene og tilrettelegging for utveksling i studieprogrammene. På bakgrunn av en liten spørreundersøkelse gjennomført blant utvekslingsstudenter i 2014, kan vi si at private årsaker (leilighet, kjæreste/samboer, økonomi etc) trolig er hovedårsaken til at studenter flest 13

14 ikke reiser på utveksling. Samtidig har vi gjennom veiledning og informasjonsvirksomhet erfart at strukturen i studieprogrammene, godkjenningspraksis og oppfølging av studenter også har mye å si. Det vil trolig være utfordrende å nå målet på 11% med dagens nivå på administrativ støtte. Ettersom tallet her har vært relativt stabilt over tid kan det være at det vil kreve mer innsats å få de ekstra prosentpoengene. Tabell 6.1 Utreisende og innreisende studenter ( Mål 2016=11,3 %) Kilde: DBH/Styringskartet 14

15 Antall studenter per lærer i undervisningsstilling Forholdstallene er gradvis bedret de siste årene for fakultetet sett under ett. To enheter skiller seg ut, ISV og TIK, med henholdsvis 19 studenter per lærer og 4 studenter per lærer. De øvrige varierer mellom 11 og 17 studenter per lærer. Tabell 7 -SVs egen indikator: Antall studenter per lærer i undervisningsstilling. Ex.fac holdt utenfor. Studenter per vitenskapelige årsverk* Økonomisk institutt Sosialantropologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Psykologisk institutt Institutt for statsvitenskap Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Sum Kilde: DBH Tabell 7 viser antall registrerte studenter pr basisfinansierte faglige årsverk (førstestillinger, lektorer rekrutteringsstillinger). 15

16 IV Øvrig tabeller er tilgjengelig for oppslag 1. Publikasjonspoeng a. Publikasjonspoeng totalt per enhet (DBH), graf b. Publisering på ikke-norsk c. Publikasjonspoeng nivå 2 per enhet, graf 2. Forskningsrådsinntekter a. Inntekter fra NFR totalt er enhet b. Inntekter fra NFR per vitenskapelig ansatt per enhet c. Kostnader tilknyttet eksterne prosjekter 3. EU-inntekter a. EU-midler per tilsatt 4. Doktorgradsutdanningen a. Antall studenter tatt opp på ph.d.-programmet b. Rekruttering av tilsatte stipendiater ved SV (intern/ekstern) c. Antall ferdige kandidater (doktorgrader) d. Ph.d.-avhandlinger på engelsk 5. Studenter a. Opptakstall og inntakskvalitet via Samordna opptak b. Inntakskvalitet på masterprogram c. Antall kandidater BA, MA og profesjon d. Totalt antall avlagte årseenheter (60 stp) e. Antall primærsøkere pr studieplass f. Opptaksrammer BA, MA og profesjon g. Registrerte studenter 6. Utveksling a. Utreisende studenter inkludert individbaserte avtaler b. Innreisende studenter inkludert individbaserte avtaler 7. Personalet a. Årsverksutvikling, undervisnings- og forskerstillinger i basisvirksomheten b. Andel kvinner i prof II stillinger c. Andel kvinner i stipendiatstillinger d. Andel kvinner i postdoc stillinger e. Andel kvinner i førsteamanuesis stillinger f. Andel kvinner i professorater 16

17 Tabell 1a Publikasjonspoeng per enhet Kilde: DBH/styringskartet. Vi benytter gammel beregningsmodell for å kunne sammenligne med tidligere år. 17

18 Tabell 1b Språk rapporterbare publikasjoner SV-fakultetet 2015 Publikasjoner 2014 Publikasjoner 2015 Totalt Engelsk Totalt Engelsk Sted Antall Prosent Antall Prosent Arena ISS ISV PSI TIK SAI ØI Totalt Kilde: Cristin Tabell 1c Publikasjonspoeng på nivå 2 Kilde: DBH. Benytter ny beregningsmodell for

19 Tabell 2a Inntekter fra NFR totalt pr.enhet Kilde: DBH 19

20 Tabell 2b Inntekter fra NFR per vitenskapelig ansatt per enhet: Sted Fak.Adm Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt/esop Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Kilde: Styringskartet/DBH Tabell 2c Kostnader tilknyttet eksterne prosjekter Sted Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Kilde: Kuben 20

21 Tabell 3a EU inntekter per tilsatt Kilde: Styringskartet/UiOs regnskap. Fra 2015 teller alle typer EU-prosjekter (ikke bare H2020 og rammeprogram som tom 2014). KD har også endret indikatoren fra å måle regnskapsførte inntekter til å måle regnskapsførte kostnader i året, dermed vil indikatoren ikke lenger svinge på grunn av EUs 18 måneders betalingsintervall. 21

22 Tabell 4 a Antall studenter tatt opp på PhDprogrammet * ved SV Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt ARENA-Senter for europaforskning Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Uspesifisert underenhet Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH/FS *Fra og med 2012 innrapporteres vårdata 15. februar året etter, og høstdata 15. oktober året etter. Tall for høsten 2014 blir altså først tilgjengelig 15. oktober Antall tatt opp i 2015 bruker data fra FS. Tabell 4 b Rekruttering av tilsatte stipendiater ved SV fakultetet (intern/ekstern) Arena ISS ISV PSI SAI ØI TIK Total Antall utlysninger Kunngjort engelsk Antall tilsatt Herav master fra UiO Kilde: Easycruit NB: Tilsetninger 2015 kan være basert på utlysninger i

23 Tabell 4 c Kandidatproduksjon Kandidatproduksjon (avlagte PhDgrader) Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH 23

24 Tabell 4 d Ph.D.- avhandlinger på engelsk Ph.D.-avhandlinger på engelsk Hele perioden Antall Ph.D.-grader Antall på engelsk Andel på engelsk 83 % 91 % 81 % 90 % 83 % 86 % Kilde: FakAdm, SV Dr.Philos er ikke med i oversikten. For 2012 var det to avlagte dr.philos-grader, én på norsk og én på engelsk. I 2013 var det én avlagt dr. philos-grad, språket var engelsk. 24

25 Tabell 5a - Opptakstall og inntakskvalitet via samordna opptak Samordna opptak 2016, 18. april 2016 Samordna opptak 2015, 17. april 2015 Studium Ramme Førstevalgssøker Søknader Endring Førstevalgssøker Endring pr studieplass Ramme Førstevalgssøker Søknader Endring Førstevalgssøker Endring pr studieplass Internasjonale studier % % 5, % % 4,69 Kultur og kommunikasjon % % 3, % % 3,78 Offentlig administrasjon og ledelse % % 2, % % 4,87 Psykologi profesjon, start høst % % 13, % % 16,52 Psykologi profesjon, start vår % % 5, % % 4,05 Psykologi, årsenhet % % 6, % % 5,87 Psykologi, 3-årig % % 3, % % 3,82 Samfunnsgeografi % % 2, % 93 2 % 1,86 Samfunnsøkonomi % % 3, % % 3,14 Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig % % 2, % % 1,56 Sosialantropologi % % 1, % % 1,51 Sosiologi, årsenhet % % 4, % % 3,30 Sosiologi % % 2, % % 1,81 Statsvitenskap, årsenhet % % 2, % % 1,95 Statsvitenskap % % 2, % % 2,30 Utviklingsstudier % 96-1 % 1, % % 1,62 SUM SV % % 3, % % 3,73 SUM UIO % % 2, % % 2,94 Kilde: Samordna opptak Tabell 5b Inntakskvalitet masterprogram Poenggrense Masterprogram 2011/ / / / /2016 Peace and Conflict studies 63,75 64,00 64,00 63,80 Psykologi (snitt for 4 retninger) 63,34 64,08 63,88 63,67 63,79 Arbeid og organisasjonspsykologi 63,18 63,97 64,13 63,63 63,88 Cognitive Neuroscience 63,38 64,17 63,88 63,96 63,75 Helse og sosialpsykologi (endret fra 2015) 63,83 64,26 63,88 63,76 Kultur, samfunn og sosialpsykologi (endret fra 2015) 63 63,96 63,75 63,25 Utviklingspsykologi (ny 2012, endret fra 2015) 64,04 63,78 63,75 Helse, utvikling og samfunn (ny 2015) 63,75 Samfunnsgeografi 63,21 63,5 63,0 62,63 62,75 Sosiologi 63 62,88 63,0 62,50 62,50 Sosialantropologi 63 62,70 62,63 63,00 62,75 Statsvitenskap 63,37 63,40 63,09 63,50 63,50 Samfunnsøkonomi 63,11 62,88 63,4 63,70 63,22 ESST 63,00 63,38 63,50 63,69 TIK 63,38 63,73 63,50 63,75 Organisasjon ledelse og arbeid (OLA) 63,4 63,88 64,14 64,00 63,94 Gjennomsnitt alle 63,20 63,35 63,43 63,40 63,37 Tall i uthevet skrift viser relativt lav inntakskvalitet. 25

26 Kilde: FS 26

27 Tabell 5c Antall kandidater BA, MA og profesjon Kandidater BA, MA, profesjon Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Bachelor i kultur- og samfunnsfag Candidatus psychologiae Master i organisasjon, ledelse og arbeid Master i samfunnsgeografi Master i samfunnsøkonomi Master i samfunnsøkonomisk analyse Master i sosialantropologi Master i sosiologi Master i statsvitenskap Master i teknologi, innovasjon og kunnskap Master of Arts in Society, Science and Technology Master of Philosophy in Development Geography Master of Philosophy in Environmental and Development Economics Master of Philosophy in Peace and Conflict Studies Master of Philosophy in Psychology Sum Kilde: DBH Tabell 5d Totalt antall avlagte årsenheter (60 stp) Institutt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for sosiologi og samfunnsg ,3 523,7 509,7 525,2 Institutt for statsvitenskap 753,5 789,9 744,1 692,7 693,8 Psykologisk institutt 1018,4 1015,2 1069,2 1097,3 1090,4 Senter for teknologi, innovasjon og 34,2 45, ,3 38,2 Sosialantropologisk institutt ,1 186, ,9 Uspesifisert underenhet ,2 119,3 108,8 103,2 Økonomisk institutt ,7 429,5 404,5 395,4 Sum 3213,1 3176,1 3112,6 3066,4 3036,1 Kilde: DBH 27

28 Tabell 5e Antall primærsøkere pr. studieplass Poenggrenser 2012 Poenggrenser 2013 Poenggrenser 2014 Poenggrenser 2015 Studium Førsteva lgssøkere Førstega ngsvitnemål Førsteva lgssøkere Førstega ngsvitnemål Førsteva lgssøkere Førstega ngsvitnemål Førsteva lgssøkere Førstega ngsvitnemål Europastudier 75 45, , ,5 0 0 Internasjonale studier , , , ,7 Kultur og kommunikasjon , , , ,8 Offentlig administrasjon og ledelse , , , ,8 Psykologi profesjon, start høst , , , ,8 Psykologi profesjon, start vår , , , ,2 Psykologi, årsenhet , , ,0 Psykologi, 3-årig , , , ,6 Samfunnsgeografi 68 41, , , ,3 Samfunnsøkonomi , , ,7 Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig 74 45, , ,3 Sosialantropologi , , , ,2 Sosiologi, årsenhet (ny 2013) , , ,0 Sosiologi , , ,3 Statsvitenskap, årsenhet (ny 2012) , , , ,2 Statsvitenskap , , ,5 Utviklingsstudier , , , ,1 Kilde: Samordna opptak 28

29 29

30 Master 5-årig master / profesjon Tabell 5f Opptaksrammer Tabell 1 Opptaksrammer fra studieåret 2013/2014 til studieåret 2016/17 Studieprogram Rammer 2013/2014 Rammer 2014/2015 Rammer 2015/2016 Rammer 2016/2017 Internasjonale studier Kultur og kommunikasjon Offentlig administrasjon og ledelse Psykologi Psykologi, årsenhet Samfunnsgeografi Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Sosiologi, årsenhet Statsvitenskap Statsvitenskap, årsenhet Utviklingsstudier Sum BA og årsenhet Profesjonsstudiet i psykologi Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig Sum 5-årig MA og profesjon Organisasjon, ledelse og arbeid Peace and Conflict Studies Psykologi For studieåret 2016/2017 har PSI fått 5 nye studieplasser via Statsbudsjettet 2016 (ephortesak 2015/3169) 2 5 nye studieplasser er inkludert i dette tallet. 3 5 nye studieplasser er inkludert i dette tallet. 4 PSI setter av 5 plasser til SFM. 5 PSI setter av 5 plasser til SFM. 30

31 Samfunnsgeografi Development Geography Samfunnsøkonomi (tidligere inkludert EDEC) Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap Teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Sum master Totalt antall studieplasser Tabell 5g registrerte studenter Registrerte studenter Institutt for sosiologi og samfunns Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon o Sosialantropologisk institutt Uspesifisert underenhet** Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH **Merknad 1: Av posten Exfac og utvekslingsstudenter utgjorde Ex.fac: Registrerte Studenter Ex. Fac Kilde: DBH Tabell 6a - utreisende studenter inkludert individbaserte avtaler 31

32 Utvekslingsstudenter - utreisende Institutt for sosiologi og samfunnsgeogra Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultu Sosialantropologisk institutt Uspesifisert underenhet Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH Uspesifisert er utreisende på fakultets- og UiO-avtaler Tabell 6b innreisende studenter inkludert individbaserte avtaler Utvekslingsstudenter - innreisende Institutt for sosiologi og samfunnsgeogra Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultu Sosialantropologisk institutt Uspesifisert underenhet Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH Uspesifisert er innreisende på fakultets- og UiO-avtaler 32

33 Tabell 7a - Årsverksutvikling, undervisning- og forskerstillinger Årsverksutvikling, undervisnings- og forskerstillinger Fakultetsstyret ufordelte midler Sommerskole i komparative metoder Fakultetsadministrasjonen ved det samfunnsvitensk Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Grand Total Kilde: Enhetenes langtidsprognoser for Egenfinansierte stillinger. Tabell 7b Andel kvinner Prof II Andel kvinner - Proff II Kvinner Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt % 2015 Kvinner Totalt % Økonomisk institutt 1,4 25,9 2,1 36,6 2,3 33,3 2,4 31,91 3,15 30,6 Sosialantropologisk institutt ,4 50 0,5 60 0,5 60 Senter for teknologi, innovasjon og kultur - - 0,3-0,3-0,6 33,33 0,5 20 Psykologisk institutt 1,3 20 2,1 41,5 2,2 50 2,4 37,5 2,8 32,14 Institutt for statsvitenskap 0,2-0, ,2 50 1,2 33,33 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 0,4-0,4 50 0,8 50 0, ,2 100 Fakultetsadministrasjonen/fellesavdelinger-SV Sum 3,2 18, ,9 7,5 42,3 8,35 34,13 Kilde: DBH Tabell 7c Andel kvinner stipendiater Andel kvinner - Stipendiater Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % 2015 ARENA-Senter for europaforskning , , , ,5 100 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ,3 42,9 18,6 37,6 17,5 34, ,11 Institutt for statsvitenskap 14,6 31,5 11,8 42, , , ,67 Psykologisk institutt 30,3 55,7 38,8 64,2 38,5 56,4 43,2 60,88 46,1 66,38 Senter for teknologi, innovasjon og kultur 9 66,7 9,3 73, ,25 72,7 9,4 68,09 Sosialantropologisk institutt 8,3 63,6 7,2 83, ,5 52,2 9,3 59,14 Økonomisk institutt 21,6 60,3 23,8 49, ,7 23,35 34,3 22,75 30,77 Sum 110,7 52,9 117,9 57,8 123, ,31 52,98 126,05 54,74 Kilde: DBH 33

34 Tabell 7d Andel kvinner postdoktorer Andel kvinner - postdoktorer Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % 2015 ARENA-Senter for europaforskning ,7 3 66, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ,8 38,8 9,8 49 8,7 31,1 9 33,33 Institutt for statsvitenskap ,7 6 33,33 Psykologisk institutt 6,5 53,8 9,3 35, ,6 65,9 17,9 46,93 Senter for teknologi, innovasjon og kultur ,5 81,8 4,8 37,5 4,36 41,28 Sosialantropologisk institutt 2,7 25, ,5 63,64 Økonomisk institutt 4,5 11,1 7 28, ,11 Sum 27,7 44,3 42,1 40,6 47,3 47,1 56,1 41,2 53,76 40,36 Kilde: DBH Tabell 7e Andel kvinner førsteamanienser Andel kvinner - førsteamanuenser Kvinner Kvinner Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Totalt % % Økonomisk institutt ,3 7 28,6 7,8 25, ,6 Sosialantropologisk institutt , Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1, , , Psykologisk institutt 17,1 49, ,5 42,8 29,8 51,34 32,2 52,8 Institutt for statsvitenskap 3,8 78,9 6,6 76,3 8,6 35,1 5,95 33, ,36 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 6,5 46,2 7 28,6 7 42, Sum 34, ,8 48,2 59, ,55 43,51 53,6 45,75 Kilde: DBH Tabell 7f Andel kvinner professor Institutt Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % ARENA-Senter for europaforskning 0,4-0,4-0,4 0 0,4 0 0,4 0 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 18, ,6 43,7 20,6 43,7 23,6 44,92 24,5 48,98 Institutt for statsvitenskap 21,7 18,4 21,7 13,8 19,7 25,4 21,2 28,3 21,1 33,18 Psykologisk institutt 31, ,8 34,7 30,2 33,1 31,8 34, ,21 Senter for teknologi, innovasjon og kultur 3,4 29,4 3,4 29,4 4,4 22,73 5,4 18,52 3,4 29,4 Sosialantropologisk institutt 13, , ,7 40, , Uspesifisert underenhet 0,4 0 0,4 0 0, Økonomisk institutt 19,2 8,4 20,5 8,3 17,1 9,9 17,4 9,77 18,4 9,24 Sum 109,4 26,4 108,5 27,1 104,5 30,05 110,8 30,96 104,8 32,63 Institutt Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % 2015 Kvinner Totalt % Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH 34