Referat fra styringsdialog mellom enhetene og fakultetet på Tøyen hovedgård 22. mai 2014

Transkript

1 Referat fra styringsdialog mellom enhetene og fakultetet på Tøyen hovedgård 22. mai 2014 Dekan Fanny Duckert ønsket velkommen. Gjennomgang av generelle indikatorer UiO og fakultet ved dekan Fanny Duckert Dekanen gikk gjennom de seks styringsindikatorene som UiO har valgt ut fordi de har overordnet betydning for virksomheten. Resultatene på disse seks områdene er av avgjørende betydning for UiOs og fakultetets økonomi. 1. Publikasjonspoeng per ansatt 2. Forskningsrådsinntekter 3. EU-inntekter 4. Netto gjennomføringstid PhD 5. Studiepoeng per student 6. Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter Noen spesifikke SV-markører: 1. Publikasjonspoeng på nivå 2 per ansatt 2. Rekruttering til studieprogrammer 3. Kjønnsandel i ulike stillinger 4. Rekruttering på PhD-programmet Generelt Fakultetet befinner seg på et godt nivå med hensyn til de fleste indikatorene. Fakultetet har relativt godt handlingsrom og bør benytte dette til å løfte blikket og se på muligheter for fagutvikling og kvalitetsutvikling innen forskning og undervisning. Studier ved studiedekan Bjørn Erik Rasch Studiedekanen presenterte statistikk med fokus på følgende problemstillinger: 1. Utveksling og søkning til programmene 2. Underviser vi for mye? 3. Er studiene våre utfordrende nok? Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert marginalt fra 44,6 i 2012 til 44,4 i PSI ligger på nesten 49 studiepoeng per student sist år. TIK ligger omtrent på gjennomsnittet for fakultetet, mens de andre enhetene ligger under fakultetets gjennomsnitt. Avdeling for fagstøtte har utarbeidet et stort tallmateriale som grunnlag for å diskutere mulige tiltak knyttet til frafall og økt gjennomstrømning og økt studiepoengproduksjon. Når det gjelder antall SP pr. student, er spørsmålet hva som skal til for å øke studiepoengproduksjonen? PLUSS tiltakene ser så langt ikke ut til å ha bidratt til økning i antall SP pr. år eller avlagte grader.

2 Bør fakultetet redusere opptaksrammene på BA-/MA-program? Dette er imidlertid ingen god løsning med tanke på finansieringsmodellen. Emnegjennomgangen som er foretatt i vår, viser at fakultetets enheter har høyst ulike undervisningsformer. Fakultetet planlegger en erfaringsutveksling rundt temaet i seminaret for programledere i september. Fakultetet vil følge opp følgende problemstillinger: Utfordrer vi studentene i tilstrekkelig grad? Er forholdet mellom BA- og MA-emner tilfredsstillende, eller bør prioriteringene (dimensjoneringen) justeres? Kan vi i større grad enn i dag dra systematisk nytte av studentene i undervisningen og i forbindelse med vurdering av studentarbeider? Emnegjennomgangen viser også ulikheter i antall pensumsider på fakultetets emnetilbud. Krever vi nok av studentene? Ved leder av Studentutvalget Tale Aarre Aarre var opptatt av at fakultetet bør legge til rette for de studentene som er på campus og gi dem muligheter til å bli best. Kanskje fakultetet bruker for mange ressurser på de studentene som faller fra, eller ikke oppholder seg her? Likedan er det viktig å tydeliggjøre hva formålet er med undervisningen. Studentene mener selv at de lærer mye av innleveringer, øvinger og praksis. Seminarundervisningen er selve hjerte i undervisningen, hvis denne fungerer. Studentene har 3 ønsker til seminarundervisningen: bedre seminarledere (stipendiater), tydelige arbeidskrav (delmål) og lesekrav for å forberede seg til eksamen og mindre seminargrupper. Studentene mener at vi må være tydelige på hva vi ønsker å signalisere: Høye mål for utdanninga; Skape de beste kandidatene; Skape et sterkt fagmiljø? Hvordan kan vi i så fall heve nivået på undervisninga? Hva ønsker vi å måle i evalueringsformene? Hva gjør de strukturelle rammene med studentene sin innstilling til studiehverdagen? Innspill fra gruppearbeidet: Skoleeksamen gir studentene et nødvendig insitament til å lese. Eksempel fra PSI: Involvering av studentene i undervisningen på BA (Bente Træen) Studiestart: studentene bør møtes av instituttlederne/lærerne den første uka og presenteres for faglige problemstillinger. Utfordrende med store emner og studentenes ønske om små seminargrupper, da dette er svært ressurskrevende. Lærerkulturer: Hvorfor er det så lite interaksjon mellom lærer og student? Forskningssatsinger ved fakultetet ved forskningsdekan Geir B. Asheim Forskningsdekanen presenterte sentrale forskningsmålsetninger, strategier og tiltak for SV-fakultetet fra fakultetets årsplan og hvordan etablering av tverrfaglige forskningsgrupper og tildeling av strategiske stipendiatstillinger er et ledd i denne strategien. Han gikk kort gjennom hvilke satsinger som fikk tildelt såkornmidler i første runde i 2013 og hvilke som fikk tildelt midler i andre

3 runde i Videre oppsummerte han status for fakultetets søkning og tildeling fra 7RP/H2020 og fagmiljøenes deltagelse på den felleseuropeiske forskningsarena. Avdelingsleder for forskning, Lillian Baltzrud, hadde deretter en innledning med presentasjonen «Hvordan lykkes med en EU-søknad», før det ble oppfordret til en kort meningsutveksling i plenum. I denne diskusjonen ble det stilt spørsmål om fakultetets, og universitetet sentralt ved EU-kontorets, administrative støtte til forskerne under utforming av EU-søknad var tilstrekkelig. Forskningsleder ved PSI, Anne Inger Helmen Borge, pekte på hvordan opprettelse av Grant-office ved Med fak og opprettelse av eget støtteapparat ved Mat Nat muligens ville dra ressurser fra det sentrale støtteapparatet og hun lurte på hvordan SV-fakultetet ville kunne konkurrere med fagmiljøene ved disse fakultetene og med de profesjonelle konsulentselskapene for søknadsskriving som opererer i Europa. Instituttlederne Dag Harald Claes(ISV) og Nils-Henrik von der Fehr(ØI) innledet deretter om ulike publiseringskulturer og hvilke konsekvenser disse muligens får for fagmiljøene. Innledningene ble etterfulgt av gruppediskusjon rundt hvordan man kan jobbe for å få frem mest mulig produktive miljøer. Under oppsummeringen av de fire gruppenes diskusjoner ble det blant annet påpekt at publiseringspoengene har satt fokus på hvordan enhetene tenker om publisering.

4 Program Styringsdialogseminar 22. mai 2014 Tøyen hovedgård Ankomst- kaffe Velkommen Presentasjonsrunde Gjennomgang av generelle markører-uio/sv ved Fanny Duckert Publikasjonspoeng per ansatt Forskningsrådsinntekter EU-inntekter Netto gjennomføringstid PhD Studiepoeng per student Andel utvekslingsstudenter av registrerte studenter Noen spesifikke SV-markører: 1. Publikasjonspoeng på nivå 2 per ansatt 2. Rekruttering til studieprogrammer 3. Kjønnsandel i ulike stillinger Pause Studier ved Bjørn Erik Rasch 1. Utveksling og søkning til programmene 2. Underviser vi for mye? 3. Er studiene våre utfordrende nok? Krever vi nok av studentene? Ved leder av studentutvalget Tale K. Aarre Gruppediskusjon og oppsummering i plenum Tema: Gir vi studentene nok utfordringer? Lunsj Forskningssatsinger ved fakultetet ved Geir Asheim Hvordan nå frem med EU søknader? Innledning ved Lilian M Baltzrud-leder av forskningsadministrativt nettverk ved fakultetet Plenumsdiskusjon Ulike publiseringskulturer. Hvilke konsekvenser får disse for fagmiljøene? Innledninger ved Dag Harald Claes(ISV) og Nils-Henrik von der Fehr(ØI) Gruppediskusjon og oppsummering i plenum Tema: Ulike publiseringskulturer 15:30-16:30 Mingling og avslutning 16:30 Slutt 1

5 Vedlegg til Styringsdialog SV-fakultetet 22. mai 2014 Blindern, 14. mai Generelt 1. Publikasjonspoeng 1.1. Publikasjonspoeng per forsknings-, formidlings- og undervisningsstilling per enhet, graf 2. Forskningsrådsinntekter 2.1. Inntekter fra NFR per enhet 3. EU-inntekter 3.1. EU-midler per enhet 4. Netto gjennomføringstid ph.d Gjennomstrømming i organisert doktorgradsutdanning 5. Studiepoeng pr. student (heltidsekvivalent) 5.1. Totalt antall avlagte årsenheter (60 stp) 6. Utvekslingsstudenter 6.1. Utreisende stud 6.2. Innreisende stud 7. Årsverksutvikling i ulike stillingskategorier II Generelt Dokumentasjon og statistikk er hovedsakelig hentet fra Database for høyere utdanning: DBH: Noe er direkte utskrifter derfra, mens annet er opplysninger hentet fra DBH og sammenstilt av fakultetet. Dette er gjort der DBH ikke kombinerer data som vi mener det er interessant å kombinere eller fordi DBH mangler tidsserier. I tillegg har vi brukt data fakultetet selv har samlet inn, som for eksempel sammenstillinger av studentdata hentet fra Felles studentsystem (FS). Dokumentasjonen har begrensinger. Det er områder fakultetet fortsatt mangler fullgode data på, som for eksempel forskerutveksling. I tillegg må vi ha i mente at statistikken kan gi store utslag for små enheter. Vi håper likevel at dokumentasjonen kan si noe om det store bildet, om hvor fakultetet og instituttene er på vei og at den derfor kan være nyttig. Det må også i år tas forbehold om at vi kan komme til å reise spørsmål som lokalkunnskapen vil kunne mene er misvisende og feilaktige. Slike feil må rettes på sikt, men i møtet den 22. mai vil vi først og fremst ønske å få diskutert hvordan vi sammen kan bidra til å nå våre målsettinger og skape best mulig resultater. 2

6 III SVs resultat i forhold til de 6 resultatindikatorene Universitetsstyret har vedtatt 24 resultatindikatorer som ledd i oppfølging av Strategi av disse resultatindikatorene følges opp og registreres løpende av UiO sentralt. Universitetsstyret har vedtatt ambisjoner per for seks interne resultatindikatorer som styret mener både er sentrale for UiOs kjerneaktivitet, som UiO selv kan påvirke resultatet av og der resultatet har direkte konsekvenser for UiO og for fakultetenes økonomi. Fastsettelse av ambisjoner og rapportering av resultater for disse seks indikatorene foregår som en del av plan- og styringsprosessen ved UiO. Universitetsledelsen diskuterer enhetenes ambisjoner, og hvordan det enkelte fakultet kan bidra til at UiO skal nå sine overordnede mål, i plandialoger. Under følger en oversikt over fakultetets ambisjoner for de seks indikatorene slik de er rapportert inn til universitetsdirektøren for perioden Hovedtendenser i fakultetets resultater drøftes under de ulike fokusområdene senere i dette notatet. 1. Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig årsverk (Mål 2015 = 1,7 publikasjonspoeng) 2. NFR-tildeling - volum (Mål 2015 = ) 3. EU-tildeling - volum (Mål 2015 = ) 4. Gjennomsnittlig gjennomføringstid (netto) for doktorgrader (Mål 2015 = 3,5 år) 5. Studiepoeng per heltidsekvivalent (Mål 2015 = 43 studiepoeng) 6. Studentmobilitet - Andel utvekslingsstudenter (inn/ut) av alle (Mål 2015 = 11 %) 1 Publisering Fakultetets mål er å være blant de beste samfunnsvitenskapelige fagmiljøene i Norden, og at fakultetet skal hevde seg sterkt i internasjonal sammenheng. Fakultetet skal legge til rette for internasjonal utveksling, nettverksbygging og strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner og være en aktiv deltaker i European Research Area (ERA). I år har er DBHs definisjon av vitenskapelig årsverk, kalt Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UFFstillinger), lagt til grunn. Det er denne definisjonen for indikatoren Kunnskapsdepartementet bruker i sin Tilstandsrapport for UH-sektoren. DBH har utarbeidet rapporter over publikasjonspoeng per UFF-årsverk hvor innrapporterte data for vitenskapelig publisering sammenstilles med antall årsverk i ulike grupper av faglige ansatte. Beregningen er basert på aggregerte data. Antall publiseringspoeng og antall årsverk summeres hver for seg for gitt institutt/avdeling, og gjennomsnittstall for antall publiseringspoeng per årsverk beregnes ved å dele sum publiseringspoeng på sum årsverk. Publiseringspoeng er uttrykk for volum og kvalitet i vitenskapelig publisering, og beregnes ved å multiplisere forfatterandeler med vekt for kombinasjonen av publikasjonsform og kvalitetsnivå. For mer informasjon, se Kunnskapsdepartementet bruker indikatoren "Publiseringspoeng per UFF-årsverk" i sin Tilstandsrapport for UHsektoren, og det er følgelig den vi har benyttet. Hvilke stillingskoder som inngår kan ses her: Fra 2012 til 2013 har fakultetet sett under ett en økning i samlede publikasjonspoeng på 1,5%, men en nedgang i antall publikasjoner. Økningen finner vi ved ISS og ISV, de øvrige instituttene har en nedgang i publikasjonspoeng. SVs forskere som samarbeider med andre om publikasjoner, får kun sin andel av publikasjonspoengene tildelt. Det er særlig ved PSI at det er omfattende samarbeid med forskere fra andre institusjoner i publikasjonene. 3

7 Cirka 83 % av totalt 595 vitenskapelige publikasjoner (alle kategorier) ble i 2013 publisert på et annet språk enn norsk dvs. i all hovedsak på engelsk. Dette er en økning på cirka 3 % fra 2011 og 2012, da andelen var om lag 80 %. Tabell 1.1 Antall publikasjonspoeng per vitenskapelig (UFF) årsverk (Mål 2015 = 1,7 publikasjonspoeng) Kilde: DBH 2 NFR og eksterne inntekter Fakultetet arbeider målbevisst for å øke ekstern finansiering og har realistiske framtidshåp om både SFF i neste utlysningsrunde og flere ERC-tildelinger. Konkurranse om eksterne midler bidrar til høy forskningskvalitet og muliggjør interessante forskningsprosjekter på tvers av land- og faggrenser. I årsplanen er det vedtatt tiltak som skal bidra til at fakultetet når disse målsettingene: Fakultetet skal støtte initiativ til tematisk forsking så sant denne bidrar til fagutvikling og holder høyt internasjonalt nivå. 4

8 Internt ved UiO er vi også inne i en prosess der vi ser på dimensjoneringen av administrasjonen i forhold til kjernevirksomheten. Hvordan tilpasses administrasjonen best mulig til kjernevirksomhetens mål og behov og ytterligere eksterne inntekter? Fakultetets eksterne prosjektportefølje bestod ved utgangen av 2013 av til sammen 126 aktive eksternt finansierte prosjekter. Totalt 12 prosjekter ble avsluttet i løpet av regnskapsåret, mens det i samme periode var en tilgang på 11 nye prosjekter. De totale regnskapsførte kostnadene for prosjektporteføljen beløp seg til om lag 125 mill. kroner. NFR er fakultetets klart største eksterne bidragsyter og står for vel 68 % av de samlede eksterne prosjektinntektene. Omfanget av den eksternt finansierte virksomheten målt i kostnader har i 2013 vært ca. 9 % større enn i Aktiviteten i prosjektene går i hovedsak som planlagt. Det er i løpet av året lagt inn betydelige ressurser på å øke presisjonen og kvaliteteten i budsjett- og prognosearbeidet. Fakultetet er pilot i UiOs IHR-prosjekt innen dette området. Implementering av dette vil være en prioritert oppgave i Å bedre kostnadsføringen på prosjekter innen prosjektperioden vil også bli prioritert i Fakultetet fikk i 2013 god uttelling på Norges Forskningsråds FRIPRO-utlysning, men hele tre forskerprosjekter hvorav to gikk til PSI og ett til SAI. I tillegg fikk fakultetet to personlige postdoktorstipender, til henholdsvis ISS og ISV, og tre «Unge forskertalenter» prosjekter gjennom fellesløftet, hvorav to til PSI og ett til ISV. Alle enhetene har inntekter fra NFR. Størst, om man ser NFR- inntekter per tilsatt, er ARENA, men også ØI/ESOP og ISS har mye NFR-finansiering. Det kan være verd å merke seg at eksterne finansieringskilders andel av fakultetets totale kostnader har vært relativt stabil fra 2007 til i dag og ligger på rundt 25 %. Det er også verdt å ta med at NFR-finansieringen utgjør bare ca. 2/3 av total ekstern finansiering. I 2013 er det regnskapsført betydelig lavere inntekter til fakultetet fra NFR, enn i Dette skyldes i hovedsak at en betydelig del av inntektene fakultetet skulle hatt, ikke ble overført til UiO/fakultetet grunnet forhold hos NFR. 5

9 Tabell 2.1 NFR-tildeling volum (Mål 2015 = ) Kilde: Styringskartet/UiOs regnskap 6

10 3 EU og Eksterne inntekter EU-inntektene utgjorde for ,7 mill. kr. Det er en økning på nesten 2,1 mill. kr. i forhold til Omfanget er fortsatt såpass lite at resultatene vil variere en god del fra år til år. Fakultetet antar at vi vil få en økning her i Viser til punktet «Et grensesprengende universitet» i fakultetets årsplan, der mål 1 er at «Det samfunnsvitskaplege fakultet skal vere mellom dei beste samfunnsvitskaplege fagmiljøa i Norden og hevde seg sterkt i internasjonal samanheng». Prioriterte strategier for å oppnå dette målet er bl.a. at fakultetet skal legge til rette for internasjonal utveksling, nettverksbygging og strategiske partnerskap med utvalgte institusjoner, samt å være en aktiv deltager i European Research Area (ERA). Følgende tiltak er vedtatt: Tiltak 1: Identifisere og utvikle lovande nye forskingsgrupper og prosjekt Tiltak 2: Styrke samarbeidet med gode internasjonale forskingsmiljø og vere ein synleg og aktiv deltakar i European Research Area (ERA) Fakultetet har stor suksess med tildeling av stipender fra ERC (Fakultetet hadde fem søkere til ERC Starting Grant i år), men har som ambisjon også å styrke innsatsen i forhold til de tematiske EU-programmene. Fakultetet ønsker å stimulere til søknadsutvikling til Horisont 2020 og har derfor igangsatt tiltak for å identifisere potensielle forskere og forskningsgrupper ved fakultetet som har utsikter til å få finansiering fra Horisont Bl.a. lyses det ut såkornmidler knyttet til arbeid med søknader til konkrete utlsyninger i H2020. Når det gjelder tiltak 2 har fakultetet fått inn to eksperter i Advisory groups for to av de tematiske programmene under Societal Challanges i H

11 Tabell 3.1 EU-tildeling - volum (Mål 2015 = ) EU-inntekter pr enhet SV SV totalt ØI TIK ARENA PSI ISS ISV 214 SAI 6556 Kilde: Styringskartet/UiOs regnskap. Omfatter kun innbetalte inntekter fra EUs rammeprogram og ERC. 4 Ph.d-studier Fakultetets doktorgradsprogram tar årlig opp rundt 60 nye doktorgradsstudenter til sammen. I 2013 ble det avlagt 59 doktorgrader på fakultetets program. De siste årene skrives en økende andel av disse på engelsk (fra 74 % i 2009 til 80 % i 2013). DBH-tallet for gjennomstrømning i 2013 er 4,6 år. Dette er en økning fra 3,6 år i Tallet viser et gjennomsnitt for hvor lang nettotid ph.d.-kandidater som er registrert med en aktiv studierett ved hver institusjon, hvert fakultet eller enhet bruker fra opptak til ph.d.-programmet til innlevering av avhandling. I nettotiden er permisjoner (sykdom, foreldrepermisjon, eventuelle øvrige permisjoner som er innvilget for eksempel for å utføre annet forskningsarbeid) i tillegg til pliktarbeid ved UiO eller ekstern arbeidsgiver, holdt utenom. Nettotid på programmet for kandidater som disputerte i 2013 viser at: 21% leverte avhandling 3 år, 59% leverte avhandling 4 år 8

12 41% av kandidatene som disputerte hadde brukt mer enn 4 år (netto) fra opptak til de leverte avhandling. Det er store variasjoner mellom studieretningene. Hva kan forklare at DBH-tallet gikk ned fra 2008 til 2012 da tallet var på 3,6 år men økte til 4,6 i 2013? a) Fordi DBH-tallet er et gjennomsnittstall trekker enkeltkandidater med ekstremt lang nettotid snittet opp. FS-tall viser at det ikke er store forskjeller på hvor lang nettotid 50% av kandidatene i 2012 og 2013 benyttet fra opptak til de leverte avhandling (3,6 år i 2012 og 3,7 år i 2013). Mens i sammenlikning var det kun en kandidat (1,5% av kandidatene) i 2012 som brukte mer enn 9 år fra opptak til de leverte avhandling. I 2013 hadde tre kandidater (5%) brukt mer enn 9 år. b) Samtidig påvirkes tallet for gjennomføring av hvor mange som fullfører sin doktorgrad raskt. I 2013 hadde kun 12 kandidater (21%) brukt tre år fra opptak til de leverte avhandling. I 2012 var det 21 kandidater (32%) som hadde levert avhandling innen tre år (netto) fra opptak på program. Fakultetet jobber for: a) felles retningslinjer for registrering av tid til avhandlingsarbeidet (ved UiO) b) nye metoder for å innhente informasjon om frafall og gjennomføringstid (f.eks kullstudier) Programstyret for ph.d.-programmet skal i møte 15. mai 2014 diskutere forventninger, ansvar og tiltak for å bedre kandidatenes gjennomføringstid. hvordan formuleres forventninger til kandidat om å fullføre til normert tid?` hvordan følges veiledere opp? følger studieretninger og program nok opp? hvilke kulturelle og strukturelle hinder gjør at kandidater ikke fullfører til normert tid? 9

13 Tabell 4.1 Gjennomsnittlig gjennomføringstid (netto) for doktorgrader (Mål 2015 = 3,5 år) 8,0 Gjennomstrømming PhD SV 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, SV* 4,3 4,0 3,8 3,7 4,6 TIK 4,5 4,2 4,2 3,3 2,8 PSI 3,3 3,9 3,4 3,3 3,5 ØI 3,0 3,0 3,5 3,4 4,2 ISS 5,3 4,0 3,5 3,5 3,6 ISV 3,2 4,2 3,8 4,1 4,3 SAI 7,1 6,5 6,1 5,1 7,0 5 Studier Vi viser til det som står om Læringsuniversitetet i fakultetets årsplan for , hvor prioriteringer og tiltak fremkommer: Mål 2: Det samfunnsvitskaplege fakultet skal utdanne høgt kvalifiserte kandidatar som er attraktive på arbeidsmarknaden og gje dei eit godt grunnlag for vidare utvikling som samfunnsmedlemmer og fagpersonar. Studiane våre skal være forskingsbaserte og utdanne for avanserte oppgåveløysingar innanfor eit vidt spekter av arbeidsområde og gje eit godt grunnlag for vidare forskaropplæring gjennom vektlegging av teori og metodar. Prioriterte strategiar Fakultetet skal vere i dialog med relevante aktørar i arbeidslivet om kompetansebehovet og arbeide for å betre kandidatane si formidling av eigen kompetanse etter fullført utdanningsløp. Tiltak 5: Internasjonalisering av studiane Tiltak 6: Rekruttering til studieprogram 10

14 Tiltak 7: Styrke EVU-tilbodet Tiltak 8: Utvikle meir varierte undervisnings- og evalueringsmetodar Tiltak 9: Intern gjennomgang av studieprogramporteføljen og emneporteføljen på alle studieprogram Tiltak 10: Delta aktivt i utvikling av Lektorprogrammet (LeP) ved UiO Tiltak 11: Utvikle betre styringsdata som grunnlag for studietiltak Tiltak 12: Legge til rette for ei eittårig påbygging av utanlandske eitt-årige mastergradar Tabell 5.1 Studiepoeng per heltidsekvivalent (Mål 2015 = 43 studiepoeng) Studiepoeng pr student SV 55,0 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20, SV 38,2 38,3 41,3 44,6 44,4 TIK 43,0 50,7 46,9 50,1 44,2 PSI 49,0 47,0 48,9 48,2 48,7 ØI 41,2 40,1 41,3 40,9 39,1 ISS 39,5 42,8 43,7 43,2 43,6 ISV 42,6 41,4 41,7 43,4 43,3 SAI 41,0 43,9 43,2 44,8 40,4 Ex.fac/utveksling 20,7 18,0 25,0 44,7 45,6 Kilde: DBH. «Uspesifisert» omfatter fra 2009 kun ex.fac-studenter og utvekslingsstudenter. Kommentar: Oktober 2009: Endring i rapport brutt ned på avdelingsnivå/studieprogramnivå m.m.: Eksamensproduksjonen blir nå relatert til organisasjonsenheten for studieprogrammet som studenten er aktiv på, istedenfor organisasjonsenheten som emnet er tilknyttet. Det blir dermed bedre samsvar mellom hvor studentene er registrert og hvor eksamenene blir regnet med. 11

15 Fakultetets samlede studiepoengproduksjon per student er redusert marginalt fra 44,6 i 2012 til 44,4 i PSI ligger på nesten 49 studiepoeng per student sist år. TIK ligger omtrent på gjennomsnittet for fakultetet, mens de andre enhetene ligger under fakultetets gjennomsnitt. Har SAI og ØI noen tanker om hvorfor gjennomstrømningen er såpass lav? I tallene inngår alle registrerte studenter, også enkeltemnestudenter (disse med redusert vekt fra 2011). Vi har ikke materiale som er egnet til å forklare hvorfor det er variasjon i studiepoengproduksjonene enhetene imellom eller over tid (f.eks. om det har med registreringen av studenter å gjøre, eller om det skyldes forhold knyttet til undervisning og studiehverdag). Vi vet heller ikke hvordan gjennomsnittlig studiepoengproduksjon hvert år er knyttet til gjennomstrømning på programmene. (Dette er noe av bakgrunnen for tiltak 11 nevnt ovenfor.) Fakultetets studieproduksjon ligger omtrent på gjennomsnittet for UiO. SV-fakultetet ligger under JUR og UV, men noe bedre enn HF, MN og TF. Avdeling for fagstøtte har utarbeidet et stort tallmateriale som grunnlag for å diskutere mulige tiltak knyttet til frafall og økt gjennomstrømning og økt studiepoengproduksjon. Fakultetet har fortsatt god søkning til sine studieprogrammer. Se tabellvedlegget for detaljer på de ulike nivåene. Størst søkning er det fortsatt til profesjonsstudiet i psykologi, men også bachelorprogrammet og årsenheten har svært stor søkning. Noen programmer har tilbakegang i søkertall. Spesifikke rekrutteringstiltak er særlig viktig for programmer som ligger lavt i antall primærsøkere per studieplass (og som samtidig har tilbakegang i antall søkere). 6 Studentutveksling Når det gjelder andelen studenter som reiser på utveksling ligger fakultetet på topp ved UiO med en studentmobilitet på 9,1 %. 1 I 2013 hadde vi totalt 462 utvekslingsstudenter (inn/ut-reisende). Vi hadde noen flere innreisende enn utreisende. Totalt tilbyr fakultetet 146 ulike avtaler som studenter kan reise ut på. I tillegg kan våre studenter benytte seg av en del sentrale avtaler samt enkelte avtaler på andre fakulteter. Vi har altså et stort tilbud, men må jobbe videre med kvaliteten på avtalene og tilrettelegging for utveksling i studieprogrammene. Fakultetet har som målsetting å øke antall inn-/utreisende studenter til 11 % innen 2015 og har hatt en jevn økning i antall utvekslingsstudenter over flere år. I 2013 er tallet redusert med 23 studenter, et relativt lite antall. På bakgrunn av en liten spørreundersøkelse gjennomgørt blant utvekslingsstudenter, kan vi si private årsaker (leilighet, kjæreste/samboer, økonomi etc) trolig er hovedårsaken til at studenter flest ikke reiser på utveksling. Samtidig tror vi også at strukturelle faktorer som studieprogrammenes oppbygging, informasjon og godkjenningspraksis kan ha mye å si. Det er for tidlig å si om vi nå har nådd et punkt der hver student inn/ut vil koste noe mer innsats enn hittil. 1 Dette er den prosentandelen inn- og utreisende studenter utgjør av registrerte studenter ved fakultetet. Her er individbaserte avtaler unntatt. 12

16 Tabell 6. 1 Utreisende og innreisende studenter 16,0 % Andel utv.studenter av reg. studenter 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % SV TIK PSI ØI ISS ISV SAI 0,0 % SV 7,8 % 9,3 % 8,7 % 9,5 % 9,1 % TIK 10,5 % 15,1 % 5,4 % 10,6 % 9,5 % PSI 2,7 % 3,1 % 5,4 % 4,5 % 3,8 % ØI 5,3 % 6,7 % 9,2 % 7,2 % 6,4 % ISS 8,0 % 8,3 % 5,4 % 7,2 % 6,3 % ISV 6,7 % 7,2 % 5,1 % 6,1 % 6,0 % SAI 1,3 % 2,5 % 3,0 % 4,0 % 3,7 % Kilde: DBH 13

17 Antall studenter per lærer i undervisningsstilling Forholdstallene er gradvis bedret de siste årene for fakultetet sett under ett. To enheter skiller seg ut, ISV og TIK, med henholdsvis 22 studenter per lærer og 4 studenter per lærer. De øvrige varierer mellom 10 og 17 studenter per lærer. Tabell 7 -SVs egen indikator: Antall studenter per lærer i undervisningsstilling. Ex.fac holdt utenfor. Studenter per vitenskapelige årsverk Økonomisk institutt Sosialantropologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Psykologisk institutt Institutt for statsvitenskap Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Sum Kilde: DBH Tabell 7 viser antall registrerte studenter pr basisfinansierte faglige årsverk (førstestillinger, lektorer rekrutteringsstillinger). 14

18 IV Øvrig tabeller er tilgjengelig for oppslag 1. Publikasjonspoeng a. Publikasjonspoeng totalt per enhet (DBH), graf b. Publisering på ikke-norsk c. Publikasjonspoeng nivå 2 per enhet, graf 2. Forskningsrådsinntekter a. Inntekter fra NFR totalt er enhet b. Inntekter fra NFR per vitenskapelig ansatt per enhet c. Kostnader tilknyttet eksterne prosjekter 3. EU-inntekter a. EU-midler per tilsatt 4. Doktorgradsutdanningen a. Antall studenter tatt opp på ph.d.-programmet b. Rekruttering av tilsatte stipendiater ved SV (intern/ekstern) c. Antall ferdige kandidater (doktorgrader) d. Ph.d.-avhandlinger på engelsk 5. Studenter a. Opptakstall og inntakskvalitet via Samordna opptak b. Inntakskvalitet på masterprogram c. Antall kandidater BA, MA og profesjon d. Totalt antall avlagte årseenheter (60 stp) e. Antall primærsøkere pr studieplass f. Opptaksrammer BA, MA og profesjon g. Registrerte studenter 6. Utveksling a. Utreisende studenter inkludert individbaserte avtaler b. Innreisende studenter inkludert individbaserte avtaler 7. Personalet a. Årsverksutvikling, undervisnings- og forskerstillinger i basisvirksomheten b. Andel kvinner i prof II stillinger c. Andel kvinner i stipendiatstillinger d. Andel kvinner i postdoc stillinger e. Andel kvinner i førsteamanuesis stillinger f. Andel kvinner i professorater 15

19 Tabell 1a Publikasjonspoeng per enhet Kilde: DBH ARENA-Senter for europaforskning Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ,6 46,8 54,3 47,6 49,7 92,2 131,4 98,3 79,8 123,1 Institutt for statsvitenskap 68,2 68,8 98,2 63,5 82,1 Psykologisk institutt 97,4 105,5 150,7 150,1 139 Senter for teknologi, innovasjon og kultur Publikasjonspoeng per enhet ,9 17,8 25,8 21,4 11,2 Sosialantropologisk institutt 76 62,6 44,8 84,9 64,2 Økonomisk institutt 47,1 65,4 38,3 47,6 32,4 Tabell 1b Språk rapporterbare publikasjoner SV-fakultetet 2013 Sted Antall publikasjoner Antall på norsk Antall ikke-norsk (eng) ARENA ISS ISV PSI TIK SAI ØI Totalt Kilde: Cristin 16

20 Tabell 1c Publikasjonspoeng på nivå 2 Prosentandel publikasjonspoeng på nivå ARENA-Senter for europaforskning Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ,3 28,8 52,8 56,7 40,5 29,6 29,4 24,3 25,0 28,8 Institutt for statsvitenskap 13,7 42,2 39,8 30,1 31,9 Psykologisk institutt 30,9 39,7 26,7 23,5 26,8 Senter for teknologi, innovasjon og kultur 0 53,1 29,4 26,9 52,3 16,4 Sosialantropologisk institutt 56,1 39, ,9 31,8 Økonomisk institutt 25,9 34,6 34,5 39,2 17,9 Kilde: DBH 17

21 Tabell 2a Inntekter fra NFR totalt pr.enhet Kilde: DBH Tabell 2b Inntekter fra NFR per vitenskapelig ansatt per enhet: Sted Fak.Adm Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt/esop Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Kilde: Styringskartet/DBH 18

22 Tabell 2c Kostnader tilknyttet eksterne prosjekter Sum of Regnskap År Sted Senter for teknologi, innovasjon og kultur ARENA Senter for europaforskning Psykologisk institutt Økonomisk institutt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Sosialantropologisk institutt Totalsum Kilde: Kuben Tabell 3a EU inntekter totalt per enhet Kilde: DBH 19

23 Tabell 4 a Antall studenter tatt opp på PhDprogrammet ved SV* Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt ARENA-Senter for europaforskning Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Uspesifisert underenhet Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH/FS *Fra og med 2012 innrapporteres vårdata 15. februar året etter, og høstdata 15. oktober året etter. Tall for høsten 2013 blir altså først tilgjengelig 15. oktober Antall tatt opp i 2013 kombinerer derfor data fra DBH og FS. Tabell 4 b Rekruttering av tilsatte stipendiater ved SV fakultetet (intern/ekstern) Antall utlysninger* Herav kunngjort på engelsk Arena ISS ISV PSI SAI ØI TIK Totalt (69 %) Antall (1) 2 20 tilsatt Herav med master fra UiO** (1) 2 11 (12) Kilde: Easycruit ved UiO/FS * Kunngjøringer i 2013 (Easycruit) ** Tilsatt i 2013 (FS) Tabell 4 c Kandidatproduksjon (avlagte PhD-grader) Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH 20

24 Tabell 4 d Ph.D.- avhandlinger på engelsk År Hele perioden Antall Ph.D.-grader Antall på engelsk Andel på engelsk 74 % 100 % 83 % 91 % 81 % 86 % Kilde: FakAdm, SV Dr.Philos er ikke med i oversikten. For 2012 var det to avlagte dr.philos-grader, én på norsk og én på engelsk. I 2013 var det én avlagt dr. philos-grad, språket var engelsk. 21

25 Tabell 5a - Opptakstall og inntakskvalitet via samordna opptak Samordna opptak 2014 Samordna opptak , 23. april 2013, 19. april Studium Ramme Søknader Endring Førstevalgs Førstevalgs Endring søker pr Ramme Søknader Endring Førstevalgs Førstevalgs Endring søker pr søker søker studieplass studieplass Europastudier (EU) % % 1, % % 1,16 Internasjonale studier % % 5, % % 5,37 Kultur og kommunikasjon % % 3, % % 4,30 Offentlig administrasjon og ledelse % % 4, % % 4,07 Psykologi profesjon, start høst % % 15, % % 16,48 Psykologi profesjon, start vår % % 5, % % 4,82 Psykologi, årsenhet % % 5, % % 5,41 Psykologi, 3-årig % % 3, % % 3,72 Samfunnsgeografi % % 1, % 68 5 % 1,36 Samfunnsøkonomi % % 3, % % 3,49 Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig % % 2, % % 1,74 Sosialantropologi % % 1, % % 1,28 Sosiologi, årsenhet % % 3, Nytt 187 Nytt 6,23 Sosiologi % % 1, % % 1,93 Statsvitenskap, årsenhet % % 3, % % 4,38 Statsvitenskap % % 2, % % 2,44 Utviklingsstudier % % 1, % % 1,77 SUM SV % % 3, % % 3,86 SUM UIO % ,30 % 2, % ,05 % 2,90 Kilde: Samordna opptak 22

26 Tabell 5b Inntakskvalitet masterprogram Poenggrense Masterprogram 2010/ / / /2014 Peace and Conflict studies 64 63,75 64,0 Psykologi (snitt for 4 retninger) 63,1 63,34 64,08 63,88 Arbeid og organisasjonspsykologi 63,1 63,18 63,97 64,13 Cognitive Neuroscience 63,1 63,38 64,17 63,88 Helse og sosialpsykologi 63 63,83 64,26 63,88 Kultur, samfunn og sosialpsykologi 63, ,96 63,75 Utviklingspsykologi (ny 2012) 64,04 63,78 Samfunnsgeografi 62,9 63,21 63,5 63,0 Sosiologi 63, ,88 63,0 Sosialantropologi 63, ,70 62,63 Statsvitenskap 63,3 63,37 63,40 63,09 Samfunnsøkonomi 63,16 63,11 62,88 63,4 EDEC 63,0 Egen studieretning- Egen studieretning Egen studieretning ESST 63,4 63,00 63,38 TIK 63,4 63,38 63,73 Organisasjon ledelse og arbeid (OLA) - 63,4 63,88 64,14 Gj. snitt alle 63,3 63,20 63,35 63,43 Kilde: FS? Merknad: sosialantropologi ligger under 63 poeng 23

27 Tabell 5c Antall kandidater BA, MA og profesjon Kanditater BA, MA og profesjon Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Bachelor i kultur- og samfunnsfag Candidatus psychologiae Master i organisasjon, ledelse og arbeid Master i samfunnsgeografi Master i samfunnsøkonomi Master i samfunnsøkonomisk analyse Master i sosialantropologi Master i sosiologi Master i statsvitenskap Master i teknologi, innovasjon og kunnskap Master of Arts in Society, Science and Technology Master of Philosophy in Development Geography Master of Philosophy in Environmental and Development Economics Master of Philosophy in Peace and Conflict Studies Master of Philosophy in Psychology Sum Kilde: DBH Merknad: Økningen i antall kandidater på Master of Arts in Society, Science and Technology (ESST) skyldes trolig at graden går over 1,5 år. Økningen i sosialantropologi og nedgangen i sosiologi er vi usikre på årsaken til. Tabell 5d Totalt antall avlagte årsenheter (60 stp) Institutt Totalt Totalt Totalt Totalt Totalt Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 635,3 620, ,3 523,7 Institutt for statsvitenskap 788,5 750,8 753,5 789,9 744,1 Psykologisk institutt 990,6 966,5 1018,4 1015,2 1069,2 Senter for teknologi, innovasjon og kultur 34, ,2 45,7 40 Sosialantropologisk institutt 261,9 257, ,1 186,9 Uspesifisert underenhet 131,3 153, ,2 119,3 Økonomisk institutt 515,1 481, ,7 429,5 Sum 3357,3 3270,6 3213,1 3176,1 3112,6 Kilde: DBH 24

28 Tabell 5e Antall primærsøkere pr. studieplass Studium Poenggrenser 2010 Poenggrenser 2011 Poenggrenser 2012 Poenggrenser 2013 Førstegang vitnemål Førstegang vitnemål Førstegang vitnemål Primærsøknader Primærsøknader Primærsøknader Primærsøknader Førstegang vitnemål Europastudier (EU) , , ,4 Internasjonale studier , , ,1 Kultur og kommunikasjon , , , ,6 Offentlig administrasjon og ledelse , , ,5 Psykologi profesjon, start høst , , , ,4 Psykologi profesjon, start vår , , , ,4 Psykologi, årsenhet , , ,7 Psykologi, 3-årig , , ,2 Samfunnsgeografi 95 42, , , ,8 Samfunnsøkonomi , , , ,1 Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig 96 48, , , ,3 Sosialantropologi , , , ,9 Sosiologi, årsenhet (ny 2013) ,9 Sosiologi , ,1 Statsvitenskap , , , ,7 Statsvitenskap, årsenhet (ny 2012) , Utviklingsstudier , , , ,8 SUM Kilde: Samordna opptak 25

29 Master 5-årig master / profesjon Årsenhet / bachelor Tabell 5f - Opptaksrammer Opptaksrammer BA, MA og profesjon, 2011/ /15 (endringer i uthevet skrift) Program Rammer 2011/2012 Vedtatt september 2010 Rammer 2012/2013 Vedtatt september 2011 Rammer 2013/2014 Vedtatt september 2012 Forslag Rammer 2014/15 Europastudier (EU) Internasjonale studier Kultur og kommunikasjon Offentlig administrasjon og ledelse Psykologi Psykologi, årsenhet Samfunnsgeografi Samfunnsøkonomi Sosialantropologi Sosiologi Sosiologi, årsenhet Statsvitenskap Statsvitenskap, årsenhet Utviklingsstudier Sum BA og årsenhet Profesjonsstudiet i psykologi Samfunnsøkonomisk analyse, 5-årig Sum 5-årig MA og profesjon Organisasjon, ledelse og arbeid Peace and Conflict Studies Psykologi Samfunnsgeografi Development Geography Samfunnsøkonomi (tidligere inkludert EDEC) Sosialantropologi Sosiologi Statsvitenskap Teknologi, innovasjon og kunnskap ESST Sum master Totalt antall studieplasser Kilde: Fak.adm, SV? 2 PSI ble tildelt 10 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett mai Evt 5 nye studieplasser er inkludert i dette tallet. 4 Se forrige fotnote. 26

30 Tabell 5g registrerte studenter Registrerte studenter Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Ex.fac og utvekslingstudenter Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH Merknad 1: Av posten Exfac og utvekslingsstudenter utgjorde Ex.fac: Registrerte studenter Ex. Fac Kilde: DBH Merknad 2: Den store nedgangen i antall registrerte studenter frå 2006 til 2007 skyldes sannsynligvis overgangen fra hovedfag til master og at våren 2007 var siste semester for avslutning av hovedfag. Tabell 6a - utreisende studenter inkludert individbaserte avtaler Utvekslingsstudenter - utreisende Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Uspesifisert underenhet Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH Tabell 6b innreisende studenter inkludert individbaserte avtaler Utvekslingsstudenter - innreisende Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Institutt for statsvitenskap Psykologisk institutt Senter for teknologi, innovasjon og kultur Sosialantropologisk institutt Uspesifisert underenhet Økonomisk institutt Sum Kilde: DBH 27

31 Tabell 7a - Årsverksutvikling, undervisning- og forskerstillinger Kilde: Enhetenes langtidsprognoser for Egenfinansierte stillinger. Tabell 7b Andel kvinner - prof II Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Økonomisk institutt 1,3 28 1,4 25,9 1,4 25,9 2,1 36,6 2,3 33,3 Sosialantropologisk institutt ,4 50 Senter for teknologi, innovasjon og kultur ,3-0,3 - Psykologisk institutt 1,1 18,2 1,2 4,3 1,3 20 2,1 41,5 2,2 50 Institutt for statsvitenskap 0,4-0,2-0,2-0, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ,6-0,4-0,4 50 0,8 50 Fakultetsadministrasjonen/fellesavdelinger-SV 0, , Sum 3,9 24,1 3,5 17,1 3,2 18, ,9 Kilde: DBH Tabell 7c Andel kvinner - stipendiater Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % ARENA-Senter for europaforskning 3,6 44, , ,6 100 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 17,8 49,4 22,7 47, ,3 42,9 18,6 37,6 Institutt for statsvitenskap 13,4 34,3 13,8 40,6 14,6 31,5 11,8 42, ,8 Psykologisk institutt 30, ,7 66,8 30,3 55,7 38,8 64,2 38,5 56,4 Senter for teknologi, innovasjon og kultur 8,6 58,5 7,6 73,7 9 66,7 9,3 73, Sosialantropologisk institutt 13,8 49,3 8,6 41,5 8,3 63,6 7,2 83, Økonomisk institutt 20,3 41,9 21,2 57,2 21,6 60,3 23,8 49, ,7 Sum ,5 54,3 110,7 52,9 117,9 57,8 123,7 54 Kilde: DBH 28

32 Tabell 7d Andel kviner - postdoktorer Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % ARENA-Senter for europaforskning ,7 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 4,6 65,2 5,6 53, ,8 38,8 9,8 49 Institutt for statsvitenskap 3 33,3 2,8 28, Psykologisk institutt 7,5 73,3 5,8 48,3 6,5 53,8 9,3 35, Senter for teknologi, innovasjon og kultur 1, ,5 81,8 Sosialantropologisk institutt 0, ,7 25,1 2,7 25, Økonomisk institutt 6 33, ,5 11,1 7 28, Sum 25,3 56,1 24,9 41,3 27,7 44,3 42,1 40,6 47,3 47,1 Kilde: DBH Tabell 7e Andel kvinner - førsteamanuenser Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Økonomisk institutt 5,9 33,9 4,9 20, ,3 7 28,6 Sosialantropologisk institutt ,3 3 - Senter for teknologi, innovasjon og kultur 2,2 45,5 1,2 83,3 1, , ,2 100 Psykologisk institutt 21,4 60,3 17,4 59,8 17,1 49, ,5 42,8 Institutt for statsvitenskap 5,8 52 4,7 85,7 3,8 78,9 6,6 76,3 8,6 35,1 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 4,2 23,8 5,2 38,5 6,5 46,2 7 28,6 7 42,9 Sum 43,5 50,4 34,4 53,5 34, ,8 48,2 59,3 39 Kilde: DBH Tabell 7f Andel kvinner i professorater Andel kvinner - professorater (SKO1013) Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % ARENA-Senter for europaforskning 1-0,4-0,4-0,4-0,4 - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 21,1 45,5 20,6 43,7 18, ,6 43,7 20,6 43,7 Institutt for statsvitenskap 20,6 14,6 22,2 13,5 21,7 18,4 21,7 13,8 19,7 25,4 Psykologisk institutt 26,8 21,6 31,5 24,2 31, ,8 34,7 30,2 33,1 Senter for teknologi, innovasjon og kultur 2,6 23,1 5,6 17,9 4,4 22,7 4,4 22,7 4,4 22,7 Sosialantropologisk institutt 13 53,8 16,8 52,4 13, , ,7 40,2 Uspesifisert underenhet 0,4-0,4-0,4-0,4-0,4 - Økonomisk institutt 20,2 7,9 18,8 8,5 19,2 8,4 20,5 8,3 17,1 9,9 Sum 105,6 26,1 116,2 26,7 110,4 26,2 109,5 26,8 104, Andel kvinner - professorater (SKO1404) Kilde: DBH Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Totalt Kvinner % Økonomisk institutt Sosialantropologisk institutt Institutt for statsvitenskap Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Sum

33 Utveksling og rekruttering (en oversikt) Undervises det for mye? Er studiene tilstrekkelig utfordrende? Bjørn Erik Rasch, prodekan Antall registrerte studenter ISS ISV PSI TIK SAI ØI

34 Registrerte studenter per vitenskapelig ansatt (Kilde: DBH) 35 ØI SAI TIK PSI ISV ISS BA ramme MA/Prof-ramme Studieplasser (rammer)

35 BA-grader MA/Prof-grader BA ramme MA/Prof-ramme Rammer Grader BA-grader MA/Prof-grader BA ramme MA/Prof-ramme

36 Inst-utreise Fak-avtaler utreise Inst-innreise Fak-avtaler innreise Sum utreise Sum innreise 300 Sum innreise 250 Sum utreise Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Psykologisk institutt Sosialantropologisk institutt Institutt for statsvitenskap Senter for teknologi, innovasjon og kultur Økonomisk institutt 60 Utreisende studenter 50 ISV ØI ISS 20 TIK 10 SAI

37 Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Psykologisk institutt Sosialantropologisk institutt Institutt for statsvitenskap Senter for teknologi, innovasjon og kultur Økonomisk institutt 60 Innreisende studenter 50 PSI ØI ISV ISS SAI Samordnet opptak 2013 Primærsøkere per plass Endring (primærsøkere) UTV 1,77 7 OADM -8 4,07 KULKOM -11 4,3 INTER -23 5,37 EURO -14 1,

38 Samordnet opptak 2014 Primærsøkere per plass Endring (primærsøkere) UTV 1,83 4 OADM 2 4,16 KULKOM -24 3,27 INTER 5,78 8 EURO 1, Samordnet opptak Utviklingsstudier Europastudier (EU)

39 Samordnet opptak 2013 Primærsøkere per plass Endring fra sist år (primærsøkere) SOS-ÅR 6,23 ISV-ÅR -13 4,38 PSI-ÅR 2 5,41 ISV -16 2,44 ISS-SOS -11 1,93 SAI -13 1,28 ØI-5-årig 1,74 18 ØI -1 3,49 ISS-SGO 1,35 5 PSI-3-årig -8 3,72 PSI-Prof/H -5 16, Snitt 2013: 3,86 primærsøkere per plass (2,90 for UiO samlet) Samordnet opptak 2014 Primærsøkere per plass Endring fra sist år (primærsøkere) SOS-ÅR ISV-ÅR PSI-ÅR ISV -17 3,65 5,72 6 2,49 2 ISS-SOS SAI -14 1,66 1,32 2 ØI-5-årig 2,02 16 ØI -6 3,28 ISS-SGO 1,82 34 PSI-3-årig 0 3,74 PSI-Prof/H -4 15, Snitt 2014: 3,77 primærsøkere per plass (2,87 for UiO samlet) 7

40 Sum = 371 emner

41 Studiebarometeret 2013 Ut fra studentenes egne tilbakemeldinger, ser vi at det er det er rom for å stille mer utfordrende faglige krav til studentene våre. Men da er det viktig at høyere krav følges opp med solid faglig oppfølging fra universiteter og høyskoler, sa kunnskapsminister Røe Isaksen. Omfanget av organiserte læringsaktiviteter (undervisning) er for stort Omfanget av lærestoff (pensum) er for stort Omfanget av obligatoriske innleveringer er for stort Ikke enig Helt enig Studentene oppgir at de bruker i gjennomsnitt 27 timer i uka på studiearbeid. Dette inkluderer både heltid- og deltidsstudenter. 9

42 Er pensum for stort? Ut fra studentenes egne tilbakemeldinger, ser vi at det er det er rom Program for å stille Verdi mer utfordrende Nasj. faglige snitt krav til studentene våre. Men da er det viktig at høyere krav følges opp med solid faglig Inter 2,9 3,3 oppfølging fra universiteter og høyskoler, sa kunnskapsminister KulKom 3,2 3,0 Røe Isaksen. Psykologi 3,4 3,4 SamGeo 3,1 -- SamØk 2,3 2,8 Sosiologi 3,5 3,3 Statsvit 3,0 3,3 Omfanget av organiserte læringsaktiviteter (undervisning) er for stort Studiebarometeret 2013 Omfanget av lærestoff (pensum) er for stort Omfanget av obligatoriske innleveringer er for stort Ikke enig Helt enig Studentene oppgir at de bruker i gjennomsnitt 27 timer i uka på studiearbeid. Dette inkluderer både heltid- og deltidsstudenter. 10

43

44 Spørsmål til diskusjon Krav til studentene: Gir vi studentene våre nok utfordringer? Er emnene og studieprogrammene for enkle pensum for lite, krav til aktivitet gjennom semesteret for lavt, for lett å bestå eksamen (og få en grei karakter), osv.? Bør vi heve kravene? 12

45 Krevjer vi nok av studentane? Av Tale Aarre

46

47 Set høgare krav Studentar avpassar innsatsen etter arbeidsmengda. Er undervisninga og evalueringa føremålstenleg? ¼ av studentane på UiO tykkjer kompetansen i litan grad blir målt på ein og hensiktsmessig måte. Av fakulteta er SV blant dei som har høgast andel av misnøgde. Alternative undervisnings- og evalueringsformer: Kor mykje lærar ein av innleveringar/øvingar? SV: på topp på UiO, 74 på skala Kor mykje lærar ein av praksis? SV: etter MF på topp med 83 på skala

48 Universitetet i Oslo skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale lærestedene. UiO skal tilby landets beste læringsmiljø gjennom klarere forventninger, tettere oppfølging, bruk av varierte læringsformer, læringsfremmende evaluering og god pedagogisk kompetanse. Samarbeidet med arbeidslivet skal styrkes, slik at studentene sikres naturlige fortrinn i arbeidsmarkedet.

49 Seminarundervisning Hjartet i undervisninga? Tre krav for betre seminarundervisning: betre seminarleiar (stipendiatar), arbeidskrav (delmål), lesekrav. Gje seminarleiar reell autoritet høve til å påverke karakter. Mindre grupper Seminara må gje studentane noko dei ikkje kan få på anna vis.

50 Kva ynskjer ein å signalisere? Høge mål for utdanninga Skape dei beste kandidatane Skape eit sterkt fagmiljø

51 Korleis kan ein heve nivået på undervisninga? Kva ynskjer vi å måle i evalueringsformene? Reflekterar ynskjene den reelle framgangsmåten vi nyttar for å teste studentane? Kva gjer dei strukturelle rammene med studentane si innstilling til studiekvardagen? Kva type student skapar systemet?

52 Forskningssatsinger ved SV-fakultetet Geir B. Asheim Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 1

53 Mål o Øke omfanget av forskning av høy kvalitet o Samfunnsbehov (globale utfordringer) o Faglig fornyelse Midler o Internasjonalisering kontakt, rekruttering o Søke eksterne midler ressurser, konkurranse o Tverrfaglighet o Synlighet, omdømme Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 2

54 Årsplan Sentrale målsettingar for SV-fakultetet: Betre synliggjering av samfunnsvitskapen si rolle når det gjeld å løyse globale utfordringar Auka internasjonalisering av forsking og utdanning Meir fagleg samarbeid mellom fakultetet sine grunneiningar Identifisere og utvikle lovande nye forskingsgrupper og prosjekt Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 3

55 Årsplan o Tiltak 1: Identifisere og utvikle lovande nye forskingsgrupper og -prosjekt o Tiltak 2: Styrke samarbeidet med gode internasjonale forskingsmiljø og vere ein synleg og aktiv deltakar i European Research Area (ERA) o Tiltak 3: Vere premissleverandør og bidragsytar til relevante tverrfakultære satsingar (UiO:Energi, Life Science, Global Governance, Unpacking the Nordic Model) o Tiltak 4: Styrke vitskaplig publ. i Open Access Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 4

56 Årsplan o Tiltak 1: Identifisere og utvikle lovande nye forskingsgrupper og -prosjekt Stimulere til forskingssamarbeid på tvers av grunneiningar og fakultet. Bidra til at forskargrupper på fakultetet leverer gode søknadar til neste SFFkunngjering. Frist for gjennomføring: 2015 Milepelar for gjennomføring: Tildele såkornmidlar (NOK i budsjettet for 2014) etter søknad for å stimulere til kvalitetsutvikling og fagleg fornying. Øyremerke to ph. d.-stillingar til lovande nye forskingsgrupper og prosjekt Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 5

57 Såkornmidler (frist 15. nov 2013) (etter idédugnad 23. sept 2013) Harstad (ØI/SAI/PSI/ISV/ISS/JUS) Energy and Environmental Governance kr (Målsetning: SFF) ARENA (ISS/TIK) Demokrati uten politikk kr (Målsetning: SFF) Byrkjeflot (ISS/ISV/SAI/PSI) Center for the Analysis of Bureaucracy and Society kr Brekke (ØI/PSI) Work Motivation kr Ulltveit-Moe (ØI/SAI/PSI) Change kr Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 6

58 Såkornmidler (frist 15. mai 2014) Walhovd/Fjell (PSI/MedFak/OUS/FI) Lifespan Changes in Brain and Cognition kr (Målsetninger: SC1: H2020 PHC 22 15; SFF) Lind (ØI/ISV/ISS) The Welfare State and the Development Process kr (Målsetninger: SC6; VAM) Laeng (PSI/IMV) Music & Brain kr (Målesetning: SFF) García Godos (ISS/PSI/JUS) Peacebuilding, post-conflict societies and rule of law kr (Målsetning: SC6: H2020-INT-03-15) Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 7

59 Strategiske stipendiatstillinger ØI (søknadsfrist: 1. mars 2014) knyttet til tverrfaglige forskningssatsinger ISV knyttet til Global Governance 7 strategiske stipendiatstillinger skal tildeles. Hvordan sørge for at disse styrker lovende forskningssatsinger? Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 8

60 Årsplan o Tiltak 2: Styrke samarbeidet med gode internasjonale forskingsmiljø og vere ein synleg og aktiv deltakar i European Research Area (ERA) Stimulere til søknadsutvikling til Horisont 2020 og identifisere potensielle forskarar og forskingsgrupper ved fakultetet som har utsikter til å få finansiering frå Horisont Arbeide for at internasjonale samarbeidsmuligheiter vert utnytta av forskarar og ph.d.-kandidatar. Tildele såkornmidlar (NOK i budsjettet for 2014) til søknadsutvikling til Horisont Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 9

61 Pilar 1: ERC 5 starting-grant-søknader (27. mars 2014) Workshop for ERC st.-gr-søkere 17. feb 2014 Meldt inn 2 advanced-grant-søknader (21. okt 2014) Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 10

62 Pilar 3: Samfunnsutfordringer o Medlemmer i Advisory groups Samfunnsufordring 1 (Helse og demografisk endring) Anne Inger Helmen Borge Samfunnsutfordring 6 (Inkluderende og innovative samfunn) Geir B. Asheim o Orienteringsmøte om H2020 ble arrangert 6. feb o Bør det arrangeres idédugnader i forkant av utlysningsfrister? Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 11

63 Prosjektetableringsstøtte ( kr) Tamnes (PSI) ERC St Gr kr Asdal (TIK) ERC St Gr kr Bjørkli (PSI) H2020-LEIT-ICT21a kr ARENA H2020-MSCA-ITN kr ARENA H2020-EURO-SOCIETY kr Træen (PSI) H2020 PHC kr kr igjen Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 12

64 Årsplan o Tiltak 3: Vere premissleverandør og bidragsytar til relevante tverrfakultære satsingar (UiO:Energi, Life Science, Global Governance, Unpacking the Nordic Model) Milepelar for gjennomføring: God lokal fagleg forankring av UiO:Energi i fakultetet sine grunneiningar. Følgje opp utviklinga av dei tverrfakultære satsingane som er vedtekne videreført ut 2015 (DEMOKRATI og PLUREL). Konsekvensutgreie eit masterprogram i Global Governance Vurdere om og eventuelt korleis videreføringa av Demokratiprogrammet bør koplast til eit masterprogram i Global Governance Halde fram som deltakar i Life Science satsinga og klargjere kva fakultetet sitt bidrag skal vere. Vere representert i diskusjon om og utforming av sannsynleg ny tverrfakultær forskingssatsing på dei nordiske modellane. Geir B. Asheim - Forskningssatsinger Styringsdialogseminar - Tøyen 13

65 Hvordan lykkes med en EU-søknad Lillian M. Baltzrud

66 Horizon milliarder : Tre programmer Excellent Science 22,4 milliarder Industrial Leadership 15,8 milliarder Societal Challenges 26 milliarder Andre

67 Excellent Science European Research Council (ERC): AdG, CoG, StG, PoCG Marie Curie (MSCA): Research networks (ITN) Individual fellowships (IF), Staff Exchanges (RISE) og Co-funding av nasjonale/regionale mobilitetsstipend Future and Emerging Technologies (FET): Open, Proactive, Flagships European Research Infrastructure

68 Societal Challenges SC1: Health, Demographic Change and Wellbeing SC2: Food Security, Sustainable Agriculture and Forestry, Marine, Maritime and Inland Water Research and the Bioeconomy SC3: Secure, Clean and Efficient Energy SC4: Smart, Green and Integrated Transport SC5 Climate Action, Environment, Resource Efficiency and Raw Materials SC6: Europe in a changing world Imclusive, innovative and reflective Societies SC7: Secure societies Protecting freedom and security of Europe and its citizens

69 Andre: Science with and for Society Tidligere Science in Society The aim of this programe is to build effective cooperation between science and society, to recruit new talent for science and to pair scientific excellence with social awareness and responsibility. Responsible Research and Innovation (RRI) Engage society more broadly in its research and innovation activities, Increase access to scientific results, Ensure gender equality, in both the research process and research content, Take into account the ethical dimension, and Promote formal and informal science education.

70

71

72 Påvirkning er et nøkkelord i EUsystemet (lobby) Organisasjonen(er) og individuelle forskere synlig i European Research Area: Delta i Advisory groups Delta/være synlig i EUs randsoneaktiviteter: JPI er, COST Actions, EU R&D Networks, Foresight Studies Melde seg som evaluator Oppnå kontakt med Project Officers (PO velger evaluatorer)

73 Kontekst, kontekst, kontekst Konteksten bak utlysningen er viktig (tekstjungel): Horizon 2020 Arbeidsprogram (WP): Specific Challenge, Scope og Expected Impact The particular part of the Work Programme in which the call topic features Relevante veikart (road maps) og policy dokumenter som er nevnt I arbeidsprogrammet Her kan administrasjonen bidra som veiviser : plukke ut relevant tekst.

74 Struktur i en H2020-søknad Part A Offisielle skjemaer (A1,A2,A3) Informasjon om partnere, «Proposal summary», kostnader/budsjett Part B 1. Excellence 2. Impact 3. Quality and Efficiency of the Implementation 4. Ethics Issues 5. Consideration of Gender Aspects 6. Security Sensitive Issues

75 Evalueringskriteriene for Societal Challenges Byråkrater: Eligibility Excellence Tydelige mål, viktighet av konsept, utvikling state of the art (ground-breaking, novel concepts and approaches) Impact Forventet impact (fra WP), dissimination plan, exploitation plan Quality and efficiency of the Implementation Strukturert arbeidsplan og ledelse, partnere og konsortiet, ressurser Eksterne evaluatorer, max 15 / treshold 10

76 Evalueringskriteriene for ERC og Marie Curie ERC: Byråkrater: Eligibility Criteria Scientific Reviewers + Scientific Panel (A, B, C) Excellence of Principal Investigator (max 4 / treshold 2) Excellence of the Science (max 4 / treshold 2) Marie Curie: Byråkrater: Eligibility Criteria, network, skjemaene A+B Scientific Evaluators + Panel (Score: %) Excellence 50% Impact on careers 30% Implementation 20%

77 Hva forventer evaluatorene Troverdighet overbevisende og oppnåelig idé/prosjekt Kommunikasjon Tydelig beskrivelse av hva som skal gjøres Konkretisering spesifisering, hvem gjør hva når Konsistens kvalitet i alle ledd i søknaden

78 Impact factors ERC Publikasjoner blant topp 1% av de mest siterte publ. Internasjonale og nasjonale/regionale policy-mål inspirert av ERC-prosjekter Marie Curie Mobilitet på tvers av nasjoner og fag (Post doc+phd) Societal Challenges Publikasjoner i fagfellevurderte, høyt rangerte tidsskrifter Patentsøknader Lovgivning som refererer til resultater fra et EUfinansiert prosjekt

79 Hvordan «skrive» impact Definer «det store bildet» Beskriv hele «verdikjeden» Identifiser «Lead Users» Identifiser «outputs» og «outcomes» Expected Results Hva munner prosjektet ut i? Hvem ønsker, og hvorfor ønskes, resultatene? Videre utvikling?

80 Spørsmål som bør og må stilles Hvorfor? (Hvilken ny type kunnskap) Er kunnskapen allerede tilgjengelig? Hvorfor nå? (Hvorfor ikke før) Hvorfor du/dette konsortsiet? (Er du/dere de beste til å gjøre dette)

81 Struktur for søknadsutvikling 1. Én side: project proposal 2. Fire siders søknad: Abstract, excellence, impact, implementation 3. Full søknad + skjemaene A og B (administrasjonen)

82 Vanlige «feil» «Dårlig» konsortium, implementation eller impact Svarer ikke på utlysningen For generell eller vag idé Skrevet av folk som ikke har møtt hverandre Ikke redigert, henger ikke sammen Uklare forhold mellom arbeidspakkene (work packages) Mangler budsjett, går utover budsjettgrense /antall partnere

83 Hva kan/må administrasjonen bidra med? Videreformidle kontakt med NCP, EU-office, eksterne konsulenter, Project Officer Sjekke teksten, skjemaene, impact, implementation, konsortium Kvalitetssikre og sjekke budsjettet

84 5/28/2014 Publiseringsmønsteret ved ISV (og litt sammenligning med ØI) SV-fakultetets styringsdialogseminar 22 mai 2014, Tøyen Hovedgård v/ Dag Harald Claes Antall publikasjoner Periodika artikler Antologi artikler Monografier Totalt

85 5/28/2014 Publikasjonspoeng (%) Periodika artikler Antologi artikler Monografier Nøkkeltall publikasjoner Av disse er 205 i tidsskrifter Av disse er 57 på nivå 2 Av disse er 20 blant de 20 høyest rangerte (ISI: 5 year Impact factor) innenfor enten: Political Science International Relations Public Administration 2

86 5/28/2014 Publikasjonspoeng gj.snitt per år ( ) per fast vitenskapelig ansatt v/isv 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Antall forfattere 8 % 6 % 1 % 16 % 36 % % 3

87 5/28/2014 Publikasjonspoeng per fast vit.ansatt etter alder i ,5 2 1,5 1 0, Publikasjonspoeng per fast vit.ansatt etter kjønn i ,5 2 1,5 1 0,

88 5/28/2014 Publiseringspoeng per vitenskapelig ansatt*) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 ISV ØI 1,0 0,5 0, Kilde DBH. *) Postdoc, Forskere, Førsteamanuensis og Professorer 5