Landslagsskolen. NFFs skoleringsløp og kartlegging inn mot våre yngste aldersbestemte landslag. Versjon 2017 m/keeperinnhold

Transkript

1 Landslagsskolen NFFs skoleringsløp og kartlegging inn mot våre yngste aldersbestemte landslag Versjon 2017 m/keeperinnhold

2 Landslagsskolens hovedintensjon Landslagsskolen har som mål å stimulere, identifisere og videreutvikle spillere med eierskap til egen utvikling Stimulere Landslagskolen skal fange opp de mest dedikerte spillerne i nærområdet, i kretsen og landet. Gjennom gode NFF tiltak skal de få inspirasjon og referanser som videre skal bidra til å løfte det daglige arbeidet i klubb. KA er faglig leder i sin krets, og spiller på klubbressursene i kretsen. Identifisere Gjennom Landslagskolens ulike nivåer og med utgangspunkt i et felles sett med kriterier skal de «riktige» spillerne identifiseres inn mot aldersbestemte landslag. Den enkelte KA leder kartleggingen i sin krets og rapporterer direkte til aldersbestemte landslagstrenere. Utvikle Spillere på høyt nasjonalt nivå skal følges opp jevnlig i klubb fra og med det året de fyller 14 år. KA i den enkelte krets har hovedansvar for å ha tett dialog med spillerens klubb og og trenere, og gjennom dette bidra til at hverdagen til spilleren er så god som mulig. 2

3 3 Innhold Hensikten med planen er å skape en felles forståelse knyttet til oppgaver, mål og metoder i Landslagsskolen. Del 1: Struktur og overordnede rammer 4-23 Del 2: Faglige prioriteringer Del 3: Metodikk og pedagogikk Del 4: Øvelser

4 Del 1 Struktur og overordnede rammer

5 Landslagsskolens utviklingspersonell Fagansvarlig Spillerutvikling: Håkon Grøttland Landslagstrener Gutter: Erland Johnsen Landslagstrener Gutter: Gunnar Halle Landslagstrener Jenter: Lena Tyriberget Fagansvarlig Keeperutvikling: Jan E. Stinessen KA Nordland: Torkild Veraas KA Hålogaland: Børje Sørensen KA Finnmark: Vidar Johnsen KA Troms: Pål Kjetil Walle KA Trøndelag: Tarjei Smågesjø KA Sunnmøre: Ronny Ødegaard KA Nordmøre & Romsdal: Stig A. Råket KA Hordaland: Magnus Johansson KA Rogaland: Roar Wold KA Sogn og Fjordane: Jan Tore Jåstad KA Telemark: Erik Holtan KA Buskerud: Geir Midtsian KA Agder: Atle Roar Håland KA Akershus: Geir Frigård KA Vestfold: Espen Kirknes KA Oslo: Torgeir Lind KA Østfold: Harry Hansen KA Indre Østland: Anders Mortensholm 5

6 Fotballforbundets kretser og regioner Region 1 Region 2 Region 3 Region 4 Region 5 Finnmark Trøndelag Hordaland Buskerud Oslo Hålogaland Vestfold Østfold Sunnmøre Rogaland Troms Agder Akershus Nordland Nordmøre og Romsdal Sogn og Fjordane Telemark Indre Østland 6

7 Nivåene i Landslagsskolen Krets Sone Talentleir Landsdel Krets Sone Landslag Talentleir Landsdel Krets Landslag Talentleir Krets 7

8 Landslagsskolen hovedroller og ansvar i den enkelte krets Kretsansvarlig Landslagsskolen (KA) Sportslig leder for alle tiltak i kretsen. Implementere og følge opp Landslagsskolen i alle ledd. Hovedansvar for kartlegging, oppfølging og rapportering knyttet til landslagsaktuelle spillere. Trener på nasjonale tiltak og landsdels- tiltak. Kretslagstrenere Ansvar for å gjennomføre kretslagsøkter og kamper i tråd med Landslagsskolen. Ansvar for å kartlegge «sitt kull». Kampobservasjoner og tett dialog med soneansvarlige. Tett dialog med KA vedrørende spillere med stort potensial. Soneansvarlige Sportslig og administrativt ansvarlig for tiltakene i sin sone. Ansvarlig for nominerings- og uttaksprosessen i sin sone. God dialog med spillerutviklingsansvarlige i sin sone. Fortløpende rapportering til kretslagstrener. Spillerutviklingsansvarlig i klubb Ansvarlig for å kvalitetssikre nomineringsprosessen fra klubb til sone. Hyppig dialog med soneansvarlig.

9 Sonearenaen Målgruppe En arena for de mest dedikerte 12-, 13- og 14-åringene i nærområdet. Tiltaksperiode Oppstart høsten (etter sesongslutt) det året man fyller 12 år Kjerneperiode fra januar til april og september til desember for 13- og 14-åringene. Minimum tiltak annenhver uke. Rammebetingelser Det defineres en soneansvarlig som har minimum UEFA B-lisens. Soneansvarlig har det overordnede faglige og administrative ansvaret i sonen, og skal ha tett dialog med kretslagstrenere og KA. Arrangeres i tett samarbeid med kretsens toppklubber og / eller beste utviklingsklubber. Klubbene stiller personell og fasiliteter til disposisjon, og dekker opp eventuelle kostnader via egenandeler. Det er et ønske at så mange av våre toppklubber som mulig arrangerer sonetiltak på vegne av kretsen og NFF. Dette er en fin arena for å påvirke spillere og trenere i lokalmiljøet, samt få en oversikt og knytte relasjoner til talentene i nærområdet. En forutsetning er at klubben ikke «henter» spillere fra andre klubber som deltar på sonelaget. Eventuelle unntak skal initieres og godkjennes av KA. 9

10 Kretslaget Målgruppe En arena for de beste av de mest dedikerte åringene i kretsen. Tiltaksperiode Oppstartstiltak april det året man fyller 13. Avslutning mars det året man fyller 16. Kjerneperioder januar til april og september til desember. Tiltaksdager settes av i Nasjonal Terminliste Spillerutvikling Rammebetingelser Kretslaget administreres av kretsen På ethvert kretslag defineres det en hovedtrener som innehar eller har potensial til å ta UEFA A- lisens. Kretslaget skal i løpet av hver hovedperiode spille kamper mot de andre kretslagene i regionen. Seleksjonskriterier Vi flytter i utgangspunktet ikke opp spillere opp fra egen årsklasse. Unntaksvis vil det dukke opp spillere som skiller seg spesielt ut. Avgjørelse om oppflytting tas da av KA i samråd med Fagansvarlig Kretslaget skal ha en tropp bestående av minimum 18 spillere med utgangspunkt i følgende rollefordeling: Spillerne skal til enhver tid ha en klart definert rolle på kretslaget. Kretslagstroppen tas ut en - to ganger i året ved oppstart inn mot en eller begge hovedperiodene (januar og september). 10

11 Landsdelssamling Målgruppe De ca 50 mest lovende 14 åringene og 50 mest lovende 15 åringene i landet. Tiltak (to tiltak per år á 4 dager (torsdag til søndag)) Vårtiltak: Jenter: Inn mot siste helga i mars. Gutter: Inn mot første helga i april. Høsttiltak: Jenter: Inn mot første helga i desember. Gutter: Inn mot andre helga i desember Seleksjonskriterier To 14 årstropper (Nord og Sør) og to 15 årstropper (Nord og Sør). 26 spillere i hver tropp. Dobbeltdekning i alle posisjoner. 11

12 Talentleir Jenter Målgruppe Landets beste 14-åringer og 15 åringer fordeler seg på følgende tropper: J15 Landslag, J15/16 Skyggelandslag, J14 Tiltak Arrangeres i Stavanger onsdag til søndag inn mot nest siste helga i juni. Rammebetingelser Landslagstrenere + KAer fungerer som trenere. I tillegg skal det være keepertrener og lagleder rundt hvert lag. Fysioterapeut og analyseansvarlig til stede i forbindelse med kamper. Seleksjonskriterier Hver tropp skal bestå av 18 spillere, med bra cover i alle ledd 12

13 Talentleir Gutter Målgruppe Landets beste 14, 15- og 16-åringer på guttesiden. Følgende tropper: G15 Landslag G16 Landslag G15 Skyggelandslag G16 Skyggelandslag G14 Tiltak Arrangeres i Porsgrunn mandag fredag inn mot siste helga i juni. Rammebetingelser Landslagstrenere, personell fra NFFs utviklingsavdeling, samt NFFs spillerutviklere fungerer som trenere. Seleksjonskriterier Hver tropp skal bestå av ca 18 spillere, med bra cover i alle ledd. 13

14 Seleksjonsprosessen prestasjon og potensial Vi har ansvar for å stimulere, påvirke og kartlegge spillere som er i en fase hvor det er store forskjeller på fysiologisk alder. Hvis vi i for stor grad gjør vurderinger basert på prestasjon her og nå, så vil konsekvensen bli at vi implisitt nedprioriterer sent eller normalt utviklede spillere (fysisk, kognitivt, mentalt). Målgruppa for alle landslagsskoletiltak, er de åringene med størst potensial. Det er ikke nødvendigvis de spillerne som er best her og nå som har størst potensial. Med potensial mener vi spillere som har et eierskap til egen utvikling, og en indre motivasjon som gjør dem i stand til å tilegne seg og maksimere egne ressurser i løpet av den neste tiårsperioden. Det faktum at spillere født første halvår har vært overrepresentert på våre spillerutviklingstiltak, viser at vi i for stor grad setter likhetstegn mellom nåprestasjon og potensial. 14

15 Seleksjon klubb sone Kartlegging og seleksjon i Landslagsskolen KA og soneansvarlige innkaller til nomineringsmøte for alle trenere og klubber som mener de har aktuelle spillere. Her informeres det om Landslagsskolen og hvilke kriterier som skal vektlegges ved nominering til sone. Spillerutvikler / sportslig leder i klubb fyller ut NFFs nomineringsskjema for sone, og sender dette til soneansvarlig. Soneansvarlig innstiller til uttak, og innstillingen formidles til spillerne via spillerutvikler / sportslig leder i klubb. Nomineringsprosessen gjøres to ganger per år. Seleksjon sone krets Første kretslagsuttak baserer seg på innstilling gjort av de ulike soneansvarlige. Deretter en kontinuerlig dialog for å fange opp utvikling. Hoveduttak bruttotropp kretslag to ganger per år. KA avholder minimum ett formelt møte i januar og ett i september med soneansvarlige og kretslagsansvarlige for å få en felles forankring rundt kretslagsuttak og kriterier som skal legges til grunn. Seleksjon krets landsdelssamling/ Talentleir KA er til stede på alle kretslagstiltak, og skal i samråd med kretslagsansvarlige vurdere hvilke spillere som har størst potensial. Disse spillerne skal inn i NFFs spillerkartotek og kartoteket skal oppdateres minimum én gang annenhver måned. I forkant av uttak til landsdelssamling, så møtes KA-ene i regionen og gjør en felles innstilling til tropp som formelt godkjennes av fagansvarlig i NFF. Seleksjon Landsdel / Talentleir Landslag Landslagstrenere er til stede på alle landsdelssamlinger og gjør i samråd med KA en innstilling til landslagsuttak. Kontinuerlig dialog mellom landslagstrenere og KA for å sjekke av status rundt aktuelle spillere. NFFs spillerkartotek 15 brukes som utgangspunkt.

16 Vi leter etter spillere med eierskap til egen utvikling Trener mye En forutsetning for å bli god er mye trening. Vi leter derfor etter spillere som har trent og trener mye. Spillere som øver på egenhånd med ball, kjører styrkeøvelser etter fellestreninga osv. Tilstedeværelse Like viktig som antall treningstimer, er tilstedeværelse i den enkelte økta. Vi leter etter spillere som lever seg inn i aktiviteten og som gir alt for å vinne sine «kamper i kampen». Tester egne grenser Skal man ha utvikling, så må man i dag prøve på det man ikke klarte i går. Vi leter etter, og ønsker å legge til rette for, spillere som går ut av komfortsonen. Spillere som forsøker å dra av lagets beste forsvarspiller, som tar det ekstra draget, som bruker venstra, selv om høyre er bedre, osv. Nysgjerrige og reflekterte Vi leter etter spillere som er sine egne trenere. Spillere som tenker igjennom «Hva det var jeg gjorde bra, og hvorfor?» og «Hva kunne jeg gjort bedre, og hvordan?». Spillere som aktivt innhenter kunnskap og som lytter til råd fra trenere og medspillere. 16

17 Landslagsskolen og klubbhverdagen Vår modell er tuftet på forståelsen av at KLUBBEN er den viktigste utviklingsarenaen. Tiltak i NFFs regi er ment å gi inspirasjon, referanser og en retning, som så spilleren må ta med seg tilbake i klubbhverdagen. Vår modell bygger videre på en forventning om at alle spillere som holder kretslagsnivå har følgende på plass i klubben: Det er definert en person i klubben som har hovedansvaret for spilleren Alle tiltak i Landslagsskolen prioriteres foran klubbaktivitet. Spilleren har til enhver tid minimum en toukersplan, som tydelig skisserer når det skal trenes og med hvem. Spilleren har definert utviklingsmål, og det må legges til rette for trening av disse i klubbregi. Maks en kamp i uka. Tiltak for å forankre og skape forståelse hos klubbene: Oppstart kretslagssesongen januar KA har stormøte med spillerne, spillernes hovedansvarlig i klubb og foresatte. Oppstart kretslagssesongen september KA har stormøte med spillerne, spillernes hovedansvarlig i klubb og foresatte. Landsdels og landslagsspillere KA avholder minimum to klubbesøk for kretsens beste 14- og 15- åringer. Til stede bør være hovedansvarlig klubb, foresatte og spiller. Gjennomføres i mai og oktober. 17

18 Landsdelssamlinger og nasjonale tiltak: forberedelser og oppfølging av spillere Landsdelssamlinger 14 og 15 år: KA forbereder spillerne på hva de har i vente. Via telefon eller møte. I etterkant av samlingen skal spillerne selv skrive ned og oversende KA: «hva jeg har erfart og hvordan skal jeg jobbe med dette i klubben min?». Talentleir Stavanger og Porsgrunn: KA inviterer uttatte spillere til fellesmøte i forkant, hvor de forberedes på hva de har i vente. I etterkant av samlingen skal spillerne selv skrive ned og oversende KA: «hva jeg har erfart og hvordan skal jeg jobbe med dette i klubben min?». Landslagstiltak 15 år: Alle spillere som tas ut på landslag for første gang, skal minimum ti dager før samlingen ha et eget møte med klubbtrener, foresatte og KA. Her ser man på forberedelser inn mot tiltaket, samt går igjennom rutiner og forventninger knyttet til det å være landslagsspiller. I etterkant av alle landslagstiltak for G15 og J15 har KA ansvaret for å følge opp sine spillere og aktuelle klubber med en telefonsamtale eller et møte. Rapporter fra landslagstrener danner utgangspunktet. 18

19 Rapporteringsrutiner Sonelaget: Soneansvarlig har ansvaret for å oversende en kortfattet og presis rapport til spillerutvikler i klubb minimum to ganger i året (etter hver hovedperiode). Kretslaget: Kretslagstrener har ansvaret for å oversende en kortfattet og presis rapport til spillerutvikler i klubb minimum to ganger i året (etter hver hovedperiode). Landsdelssamlinger og nasjonale tiltak: KA følger opp i etterkant med en telefonsamtale til klubbtrenerne. Informasjonen som gis her, er den samme som ble formidlet til spillerne i spillersamtalene som avholdes på alle landsdels og nasjonale tiltak. Landslag: I etterkant av alle landslagstiltak for G15 og J15 har KA ansvaret for å følge opp sine spillere og aktuelle klubber med en telefonsamtale eller et møte. Rapporter fra landslagstrener danner utgangspunktet. 19

20 Landslagsaktuelle spillere - Rapporteringsrutiner KA har hovedansvaret for å kvalitetssikre treningshverdagen til våre beste spillere i alderen 13-16, samt være landslagstrenernes forlengede arm med tanke på kartlegging og spillerrapportering i egen krets. Landslagstrenerne på 15 og 16 forholder seg utelukkende til KA som rapporterer inn til landslagstrener og tilbake til klubb etter landslagstiltak. Vi har felles rapporteringsdatabase via s2s. KA «slipper» taket på spillerne etter Porsgrunn det året spilleren fyller 16 år. Etter dette er det direkte kontakt med landslagstrener og klubb. LT rapporterer inn i spillerkartoteket etter alle landslagstiltak KA oppdaterer spillerkartoteket minimum annenhver måned. Hyppig mail og telefon kontakt mellom LT og KA vedrørende våre beste spillere (felles ansvar!!). Vår rapporterings og kartleggingsstruktur fra KA til LT og visa versa avhenger av tett samspill mellom klubb og KA. Hyppige treffpunkter mellom KA og kretsens toppklubb(er). Minimum en gang hver tredje uke. 20

21 Fotballforbundets spillerkartotek Våre 18 KA, samt landslagstrenerne benytter felles database for spillerrapportering. Alle som blir tatt ut på kretslag, skal automatisk inn i spillerkartoteket. Spillerkartoteket oppdateres av KA minimum én gang annenhver måned, samt etter landsdelssamlinger og nasjonale tiltak. Spillerkartoteket inneholder: Navn, klubb og personalia Primærrolle Vurdering 1 4 (1: Landslag, 2: aktuell for landslag, 3: stort potensial, men p.t. ikke landslagsaktuell, 4: ordinær kretslagsspiller) Rapporteringshistorikk Spillerkarakteristika 21

22 Spillformer i Landslagsskolen Nivå/alder Gutter og jenter 12 år Gutter og jenter 13 år Gutter og jenter 14 år Gutter og jenter 15 år Gutter og jenter 16 år Spillform 9-er 9 er /11-er 11-er 11-er 11-er 22

23 Regler i forbindelse med alle Landslagsskoletiltak Alle med trenerverv i Landslagsskolen skal ha lagt frem gyldig politiattest for sin fotballkrets. Ingen trenere i Landslagsskolen skal kommunisere med spillere via sosiale medier. Senest 10 dager i forveien, skal både klubb og spiller ha informasjon om tiltak. Alle forfall meldes ifra om så tidlig som mulig, av spilleren selv. Spillere og trenere skal på alle landslagsskoletiltak ha klubbnøytral bekledning, og helst eget NFF-tøy. Det er kun trenerne som bør ha direkte kontakt med spillerne i forbindelse med trening og kamp. Foresatte/tilskuere bør ikke være utpå banen eller kommunisere med enkeltspillere. Våre trenere og lagledere skal ikke bruke snus eller røyk i forbindelse med tiltak. Mobiltelefoner bør verken brukes eller være synlige i forbindelse med trening, i garderoben eller i møterommet. 23

24 Del 2 Faglige prioriteringer

25 Ferdighetsutvikling i fotball Vår metodikk bygger på forståelsen av at fotball er en intelligensidrett, hvor lagets suksess avhenger av i hvilken grad man overvinner motstanderen i ulike spillsituasjoner. Spillsituasjonene i fotball er komplekse, og kjennetegnes av at tid -og romforholdene er i konstant endring som følge av interessemotsetninger (spill motspill). Dette kaller vi kampdimensjonen. I kampdimensjonen må den enkelte spiller (den individuelle dimensjonen), i tett samhandling med sine medspillere (den relasjonelle dimensjonen) og ofte med utgangspunkt i lagets overordnede regler (den strukturelle dimensjonen): se forutse bestemme/ombestemme utføre. Det tekniske, taktiske, fysiske og mentale er gjensidig avhengig av og uløselig knyttet inn i hverandre og bør øves helhetlig så mye som mulig. Ved å trene i en kontekst som inneholder fotballspillets viktigste ingredienser, sikrer vi at hjernen og nervesystemet får en stimuli som utvikler spillernes evne til å løse spillsituasjoner; gjennom en konstant finjustering og påvirkning av både mentale, fysiske, tekniske og taktiske aspekter. 25

26 Landslagsskolens faglige hovedverdier All aktivitet i en spill motspill-kontekst: Fotball handler om å overvinne motstand gjennom å håndtere tid og rom. Med og uten ball. All aktivitet i NFF-regi tar utgangspunkt i fotballens egenart (ballen, medspillere, motspillere, lengderetning, omstillinger). Problemløsning = Læring: Vi ønsker å utvikle spillere som forstår spillet og som tar et aktivt eierskap til sin rolle. Det å stille konkrete spørsmål, gi utfordringer og «triggere» med utgangspunkt i et tema, gir ofte større forutsetninger for læring enn den instruerende metoden. En spillende angrepstilnærming: Det skal være en konstruktiv og kontrollert intensjon bak enhver pasning. Det er ikke godt nok å bare sparke «i retning av». Spillerne våre må evne å ombestemme seg og «holde» på ballen hvis alternativene ikke er gode. En dikterende forsvarstilnærming: Selv om vi er i forsvar, så ønsker vi å ta styringa i enhver situasjon gjennom kloke og aggressive forsvarere. 26

27 Landslagsskolen Fagplan F1 - A1 A3 -F3 A3 F3 Internasjonale referanser A3 -F3 EM-kval Sone Krets Landsdel Prinsipper for å diktere 1A Prinsipper for å krympe rom A1 F1 A2 F2 Prinsipper for spillbarhet og romskaping 1A: Prinsipper for å utnytte tid og rom A3 F3 A2 F2 A3 F3 A3 - F3 A3 - F3 Talentleir Landslag 27

28 Sonearenaen: 28

29 Fotballfaglig oppbygning og prioriteringer Sonearenaen 1A Prinsipper for å utnytte tid og rom 1F Prinsipper for å diktere 1A Resten av laget Prinsipper for spillbarhet og romskaping Resten av laget Prinsipper for å krympe tid og rom 29

30 Prinsipper for spillbarhet og romskaping Det laget som er i angrep er avhengig av gjennombrudd (passere én eller flere motspillere) for å score mål. For å oppnå dette, er man avhengig av å skape og/eller utnytte rom. Vi har følgende prinsipper som er sentrale med tanke på romskaping og spillbarhet: Bevegelse Konstante posisjonsjusteringer for å gjøre seg spillbar. Vinkler foran, bak og i samme ledd som ballfører (linje til ball). Bevegelse av spillere 3 11 (tredjemannsbevegelse), mens ballen er på vei mellom spiller 1 2. Bredde Viser til avstand mellom spillere og ledd i banens bredderetning. Skaper rom i motstanders ledd. Viser til avstand i bredderetningen mellom spillere i ulike ledd (vinkler/linje til ball). Dybde Viser til avstand mellom spillere og ledd i banens lengderetning. Skaper rom mellom motstanders forsvarsledd. Viser til avstand i lengderetningen mellom spillere i samme ledd som 1A dybde foran/bak. 30

31 1.-angriper generelle prinsipper for å utnytte tid og rom Før involvering Orientering fremover i banen før man får ballen og mens ballen er på vei. Posisjon og kroppsstilling som gjør at man ser både ballen og motstanderens mål. Utnytte tid og rom med førsteberøringen Legge til rette for rask andreberøring. Spille på førsteberøringen. Ta av press Skjerme ballen (kroppen imellom ballen og motstanderen) Valg og handling med ball 1) Ledige spillpunkter og rom fremover i banen skal brukes (føre, drible, pasning). 2) Hvis ikke rom fremover i banen: Lage nye rom gjennom pasningstempo, vinklede pasninger på riktig fot. Valg og handling etter pasning Ny aksjon umiddelbart etter pasning, for å gjøre seg spillbar og/eller lage nye rom. 31

32 1.-forsvarer generelle prinsipper for å diktere 1A Orientering og forflytning i forkant Posisjon og kroppsstilling som gjør at man ser både ballen og potensiell ny 1A. Forflytning i maks tempo i forkant. Valg og handling som 1F Hvordan er balansen i laget? Bør du forsøke å vinne ballen, eller oppholde/lede/forsinke? Hvis laget er i balanse, har man følgende prioriteringer (graden av suksess avhenger av forarbeidet). 1) Snappe ball 2) Takle / vinne ball 3) Stresse 1.-angriper og tvinge frem en upresis avlevering. 4) Nekte fremoverpasning eller bli passert av ballfører Hvis laget er i ubalanse, så handler det om å lede 1.-angriper vekk fra farlige områder (ofte sentralt), og samtidig hindre fremoverpasninger. Aksjon etter 1F-jobben: Forholde seg til ny 1F ta ut dybde og konsentrering. 32

33 Prinsipper for å krympe tid og rom Det laget som er i forsvar ønsker å vinne igjen ballen og/eller hindre mål gjennom å nekte fremdrift og stenge rom. Vi har tre prinsipper som står sentralt i forsvarsspillet for å oppnå balanse og vinne ball. Forflytning Hurtig felles forflytning i forhold til ballen, motstanders ballfører og vår førsteforsvarer. Konsentrering Viser til avstanden mellom forsvarspillerne i banens bredderetning. Bør være tett for å nekte rom gjennom ledd. Dybde Viser til avstand mellom spillere og ledd i banens lengderetning. Må hele veien justeres i forhold til klima hos 1A. Spesielt rett etter balltap er det et suksesskriterium å så hurtig som mulig finjustere/gjenopprette balanse, dernest sørge for god konsentrering og dybde. 33

34 Kretslag, Landsdelstiltak, Talentleire og Landslag: 34

35 Spillmodellen Modellen viser NFFs systematisering av spillet. Omstillingsøyeblikket og videre vurdering av balanseforhold utgjør kjernen. Spillemodellen har tre spillfaser i angrep og tre i forsvar. Vi vil til enhver tid være i en av disse fasene når ballen er i spill. Felles forståelse av hvilken fase vi er i, hva vi ønsker å oppnå og videre prinsippene i spillfasene, står sentralt i vår tilnærming. UBALANSE A3 A2 A1 BALANSE TRUENDE DØDBALL Vinne ball Tape ball I GANG- DØDBALL UBALANSE F3 F2 F1 BALANSE

36 Seirende ut av «Null tilstand» som følge av: Overtall rundt ball Beskytte ballen (kropp mellom ball og motspiller) Spillbarhet i umiddelbar nærhet til ballfører (foran og bak). Spille til sikkert område I det vi er i ubestridt besittelse av ball: Identifisere balanseforhold hos motstander og følgelig angrepsfase: A1 A2 A3 Vinne ball «NULL TILSTAND«Tape ball Umiddelbar reaksjon for gjenvinning og følgelig posisjonsjustering fra alle når vi mister ball. Søke overtall rundt ball Hindre motstander i å få tydelig kontroll på ballen gjennom samla og aggressivt press I det motstander er i ubestridt besittelse av ball. Identifisere balanseforhold i eget lag og følgelig forsvarsfase: F1 F2 F3

37 A1: Bearbeiding UBALANSE Oppnå numerisk og posisjonelt overtak rundt ballen og i sentrum av banen gjennom å: Kjennetegn: Vår ball motstander på plass som hindrer oss i å nå alle prioriterte rom Mål i fasen: 1) Sette opp ballfører som kan nå (alle) prioriterte rom 2) Nekte motstander ballvinning i gunstige områder A1 BALANSE Vinne ball Tape ball I GANG- DØDBALL Hurtig komme til definerte utgangsposisjoner med riktig kroppsstilling. Sette ballen i gang kjapt hvis mulig og gunstig Vurdere risiko ut fra motstanderens pressspill; spille gjennom når vi kan, slå over når vi må Hurtig (og uten stress) spille gjennom eller bevisst flytte på motspillere. Touchbevissthet (tempo og uforutsigbarhet) Spille opp og ned og inn og ut istedenfor rundt. Ro (med ball), åpne (i førstetouch) og true (med blikk og fot).

38 A2: Inn i prioriterte rom Forsterke og utnytte posisjonelt overtak rundt ballen og i sentrum av banen gjennom å: Kjennetegn: Ballfører som kan nå (alle) prioriterte rom Mål i fasen: 1) Trenge inn rom der vi kan skape direkte trusler i motstanders boks 2) Nekte motstander ballvinning i gunstige områder UBALANSE A2 BALANSE Vinne ball Tape ball True flere rom samtidig, med blikk, ball og bevegelse og spille framover med kontroll så snart muligheten byr seg Ha stor bevegelse initiativ forbi og foran ballfører. Straffe motstandere som støter ut eller har feil kroppsstilling. Vende spillet hvis motstander rekker å flytte over. Beredskap bak ball Gjenvinning: vi går fra «lange og brede» til korte og smale». Retur til A1: Dybde og spillbarhet bak ballfører

39 A3: Score mål Kjennetegn: Ballfører som direkte kan skape trusler i motstanders boks Mål: 1) Komme til avslutning score mål 2) Gjenvinning UBALANSE A3 BALANSE Vinne ball Tape ball Oppnå posisjonelt overtak rundt ballen og i områdene hvor det scores mål fra gjennom å: Samtidige, truende og eksplosive bevegelser foran og forbi ballføreren (andrebevegelse, tredjemannsløp og mot fra / fra-mot). Søke å trenge igjennom før spill rundt: 1) Avslutning på mål. 2) Spille igjennom bakre ledd. 3) Spille rundt kombinasjonsspill sidekorridor og/eller innlegg for å komme oss inn i boksen Ved innlegg: Inn i boks og posisjonering innenfor stolpene med minimum tre spillere Tålmodighet for å vinne scoringsrom Skjære foran eller inn på blindside Offervilje for å komme først på ballen Distinkte og besluttsomme avslutninger. Ett touch eller to touch med kort ladetid Alltid jakte på returer og andreballer i boksen Nok spillere bak ball og i riktig posisjon i beredskap for umiddelbar gjenvinning

40 F1: Styre, lede og presse Kjennetegn: Vi er på plass. Motstander kan ikke nå alle prioriterte rom. Mål i fasen: 1. Vinne ball 2. Hindre at motstander kommer i posisjon til å nå prioriterte rom Vinne ball Tape ball I GANG- DØDBALL UBALANSE F1 BALANSE Hindre motstander i å oppnå numerisk og posisjonelt overtak rundt ballen og i sentrum av banen gjennom å: Hurtig komme til definerte utgangsposisjoner med riktig kroppsstilling Reagere hurtig og samla på tydelig definerte pressesignaler som støttepasning, feilvendt spiller, ball til back etc. Holde laget kompakt (kort og smalt) gjennom hurtig forflytning av lagdelene. Ta ansvar for spillere foran oss i hver vår sone når vi presser høyt. Senke oss samlet og hindre tilgang på prioriterte rom dersom vi mister/ikke har press på ballføreren

41 F2: Hindre tilgang på prioriterte rom Kjennetegn: Vi er delvis på plass eller ligger lavt. Motstander kan nå prioriterte rom Mål i fasen: 1. Nekte motstander kontroll i rom hvor de direkte kan skape trusler i vår boks 2. Gjenopprette full balanse og komme oss inn i F1 igjen Vinne ball Tape ball UBALANSE Lese romforhold og ballførers blikk og fot. Falle av F2 F2 og pumpe ut kombinert med at vi sideskyver BALANSE Hindre motstander i å forsterke og utnytte posisjonelt overtak rundt ballen og i sentrum av banen gjennom å: Tydelig i romprioriteringen; motstanderen skal nektes all form for ballkontroll mellom oss og inn bak oss Være tålmodige med tanke på pressejobben. Å nekte kontrollerte fremoverpasninger er viktigere enn å vinne ball Støte ut med spillere bak ball for å holde 1A feilvendt Ha angrepsberedskap hos spiller(e) som (etterhvert) havner foran ballen de skal posisjonere seg for klareringer og identifisere evt. kontringsmuligheter Være på å jakt etter muligheter for F1, og reagere hurtig og samla på tydelig definerte pressesignaler som støttepasning, feilvendt spiller, ball til back etc

42 F3: Hindre mål Kjennetegn: Motstander kan skape direkte trusler mot vår boks Mål i fasen: 1) Hindre mål og avslutninger på mål 2. Angrepsberedskap Vinne ball Tape ball UBALANSE F3 BALANSE Oppnå numerisk og posisjonelt overtak rundt ballen og i områdene hvor det scores mål fra gjennom å: Ved ball i mellomrommet sentralt: Stenge tilgang på bakrom gjennom å falle samla og sentrere med bakre ledd. Hente med spillere foran ballen Systematisk samspill mellom keeper og utespillere hva angår å blokkere skudd og dekke hjørner Ved ball i sidekorridor: Blokkere eller hindre innlegg/pasning rundt for spiller(e) som er i press Ta kontroll på området mellom spiller(e) i press og første stolpe med én spiller. Ta kontroll foran eget mål gjennom posisjonering innenfor stolpene med minimum fire spillere samt keeper. Kroppsstilling og offervilje for å komme først på ballen Markering og klareringsjakt til situasjonen er avklart Ha angrepsberedskap hos spiller(e) som er foran ballen de skal posisjonere seg for klareringer og identifisere evt. kontringsmuligheter

43 Rollebeskrivelser 43

44 A1 Strekke posisjonert mot bakrom på ballsiden SPISS Strekke posisjonert mot bakrom på ballsiden. Bred utgangsposisjon på ballsiden. True inn sentralt når ball er motsatt. KANT Oversikt over klima bevisste førsteberøringer. Ved ballerobring spille kontrollert førstepasning. Holde ballen sentralt unngå å gi bort «presseøyeblikk». MIDTSTOPPER Ved ballerobring spille ut av press. Strekke bevegelser mot bakrom og mellomrom. Kontinuerlig justering av posisjon (vinkel og avstand) se ball og mål SENTRAL MIDTBANE Åpen i posisjonering og kroppsstilling se ball og motstandermål. Søke gjennombrudd for å skape ubalanse. Unngå å gi bort «presseøyeblikk». SIDEBACK INDRELØPER Hurtig spillbar ta ut bredde og dybde i eget bakre ledd- Åpen og truende med kroppstilling, ball og blikk. Dra av forsvarsspillere som ruser. Spillbar bak stopperne få stopperne bredt nok. Rask ballbehandlingstid og riktig tempo i pasningsspill. Unngå å gi bort «presseøyeblikk». KEEPEREN

45 A2 Signaler for bevegelse:- rettvendt 1A etter førsteberøring. Motsatte bevegelser med spissmakker. (fra mot). Ved oppspill i mellomrom verne om ball. SPISS Signaler for bevegelse mot bakrom / mellomrom: rettvendt 1A. Ligge bredt på ballsiden. True mellom back og stopper når ballen er på motsatt side KANT Som rettvendt 1A true rom framover i banen. Vende så høyt i banen som mulig ved komprimering. Pasningen «prater» forutse og kommuniser neste trekk MIDTSTOPPER Signaler for bevegelse: blikk, rettvendt 1A, etter 1. berøring. Utnytte rom skapt av 1. bevegelse. Rettvende true rom framover i banen med ball. Skape rom for spillere i front gjennom lure 1. bevegelser. SENTRAL MIDTBANE True med ball og blikk: bakrom, mellomrom, framrom. Søk å rettvende spillere i mellomrom og framrom. Flytte bakre ledd opp i banen etter oppspill SIDEBACK INDRELØPER Alltid søke bakrom først deretter definerte rom. Forsøke å spille opp rettvendte spillere. Bevegelse bakfra og forbi rettvendt 1A på ballsiden Etter ballerobring: Søk gj. -brudd så høyt i banen som mulig. Søk å rettvende spillere (fjerneste fot) i mellomrom og framrom. Diriger bakre ledd opp i banen etter oppspill. KEEPEREN

46 A3 «Strekspiller» når ball er sentralt i mellomrom ligge mellom stopperne - inn bak stopperne. Alltid innenfor stengene ved innlegg jakte blindside. Kjappe og kontrollerte avslutninger. SPISS Brutal 1 mot 1. Bruke spisskompetanse. Ta seg forbi eller inn i banen. True rom mellom back og stopper når medspiller er rettvendt. True første stolpe ved innlegg motsatt. KANT Balansere sammen med spillere i bakre ledd. Posisjonere for støttepasning og vending. MIDTSTOPPER Utfordre med ball. Søke rom igjennom ledd før rundt ledd. Initiativ forbi og rundt spillere i front skape 2mot1. Alltid i boks med en indreløper ved innlegg bevisst på «45 grader». SENTRAL MIDTBANE Offensiv markering stopper på ballsiden bredt. Styre balansen i midtbaneledd SIDEBACK INDRELØPER Skape og utnytte overtall på ballsiden rundt på innoverkant eller innsiden av utoverkant. Innlegg i tråd med lagets retningslinjer. Vurdere balanseforhold opp mot bidrag i boksen Forsvarsberedskap - Diriger balanse og offensiv markering KEEPEREN

47 F1 Beinhard jobbing etter balltap. Lese «presseøyeblikk» støttepasning ball i lufta feilvendt 1A, feiltouch pasning til keeper. Nekte stoppere å passere frontledd ev. jage bakfra. SPISS Rive opp motstander etter balltap. Lese «presseøyeblikk» støttepasning ball i lufta feilvendt 1A, feiltouch. KANT Forsvare framover så lenge laget er i balanse. Nekte motstander kontroll i vårt framrom. I press nekte 1A å vende opp nekte 1A å vri. MIDTSTOPPER Rive opp motstander etter balltap (også bakfra). Lese «presseøyeblikk» støttepasning ball i lufta feilvendt 1A, feiltouch. 1F - jobb nekte vending / rettvending. SENTRAL MIDTBANE Offensiv markering «stå opp / bryte foran». På jakt etter «presseøyeblikk» styre spillere foran Romprioritering hvis vi mister press på ballfører. SIDEBACK INDRELØPER Rask omstilling. «Stå» opp på ballsiden, ned og inn med motsatt back». Romprioritering hvis vi mister press på ballfører. Kontroller eget bakrom stå etter. Kommuniser presshøyde med bakre ledd. KEEPEREN

48 F2 Jage bakfra hvis motstander har ball foran vårt midtbaneledd SPISS Forflytning når ball går lede ut som 1F. Stenge rom på utsiden av sentral midtbane dybde når ball er sentralt. KANT Stenge mellomrom sentralt press og avstander i ledd og mellom midtre og bakre ledd. Kontinuerlig justering av presshøyde utfra 1A klima. Kontinuerlig dybde og konsentreringsjustering. Stenge mellomrom sentralt - press og avstander i ledd og mellom midtre og bakre ledd. Kontinuerlig justering av SENTRAL MIDTBANE presshøyde ut ifra 1A klima. Kontinuerlig dybde og konsentreringsjustering Alltid ha kontroll på bakrom les MIDTSTOPPER Alltid ha kontroll på bakrom les ballførers fot og blikk. Kort avstand og tett kontakt med midtbaneledd nekte mellomrom. Pumping med utgangspunkt i klima rundt ballfører. SIDEBACK INDRELØPER ballførers fot og blikk. Forholde seg til eget bakre ledd og soneprinsipper. Styre kantspiller foran seg. Styre leddet foran - konsentrering og pumping. Lev med bakre ledd. Justere posisjon ut i fra klimaet rundt 1A. Være forberedt på pasninger inn bak. KEEPEREN

49 F3 Være i beredskap for klarering på ballsiden og / eller en eventuell kontring motsatt SPISS Sikre egen back etter vending. «Hente bakfra». Være i beredskap for ballvinning / klareringer. KANT Lede ballfører ut og vekk fra mål. Følge bevegelser inn i boks ved innlegg. Sikre back ved dobling i sidekorridor. INDRELØPER Lede ballfører ut og vekk fra mål. Følge bevegelser inn i boks ved innlegg. Sikre back ved dobling i sidekorridor MIDTSTOPPER SENTRAL MIDTBANE Beskytt målet, posisjonering sentralt se spiller og ball. Som 1F: oppholde og lede vekk fra målet. Blokkere venstre hjørne ved høyrebeint skytter og høyre hjørne ved venstrebeint skytter. SIDEBACK Aldri bli passert og aldri innlegg imellom kropp og mål. Verne om rom imellom fremfor rom på utsiden (konsentrering dybde). Ansvar for bakre stolpe ved innlegg motsatt se «mann» og ball. Kontrollere målet, men på jakt etter å erobre ball før avslutning. KEEPEREN

50 KEEPEREN Den norske keeperen er bevisst i rollen og tar ansvar. Han/hun kommuniserer tydelig og er opptatt av relasjoner og samhandling. Nysgjerrig, uredd, allsidig atlet som er trygg med ballen i beina og har god spillforståelse. Han / hun behersker alle teknikker ved ulike trusler mot mål og redder det «lille ekstra». Utstråler en offensiv trygghet (ro), er bestemt og gjør raske gode beslutninger. NØKKELSITUASJONER: A1: Bearbeidingsfasen A2: Igangsettinger etter ballerobring. F3: Distanse- og næravslutninger. F3: Innleggssituasjoner F3: Gjennomspillssituasjoner F3: Dødballsituasjoner imot på egen tredjedel

51 MIDTSTOPPEREN Den norske midtstopperen behersker soneforsvar og er spesielt god til å vurdere hvilke rom man skal beskytte når. Midtstopperen flytter beina fort, vinner dueller i lufta og legger all sin stolthet i å blokkere / nekte avslutninger mot eget mål. I angrepsspillet er midtstopperen rolig med ballen og evner å sette i gang et enkelt og presist pasningsspill. NØKKELSITUASJONER: A2: Situasjoner som 1A hvor det er rom å utnytte fremover F1: Situasjoner hvor laget presser høyt F3: Feilvendt / rettvendt 1A utenfor meteren F3: Situasjoner innenfor egen 16.- meteren F3: Innleggssituasjoner.

52 SIDEBACKEN Den norske sidebacken lever seg 100 prosent inn i spillet, og er til enhver tid forberedt på aksjoner både i forsvar og angrep. Sidebacken har stor hurtighet, ikke minst ved omstillinger og evner å gjenta hurtige løp mange ganger i løpet av kort tid. Han/hun framstår som ærgjerrig i forsvar i 1 mot 1-situasjoner og legger sin stolthet i å vinne ball og nekte innlegg. I angrepsspillet evner sidebacken å kontrollere ballen i fart og er hele veien på utkikk etter situasjoner hvor han/hun kan bli med fremover, sette opp overtall og komme til innlegg. NØKKELSITUASJONER: A2: Utnytte rom framover i banen som 1. angriper A2: Situasjoner hvor vi vender spillet A3: Angrepssituasjoner på siste tredjedel. - Innlegg F3: 1 mot 1 - eller 1 mot 2- situasjoner i banens sidekorridor F3: Innlegg fra motsatt sidekorridor

53 BALANSERENDE MIDTBANE Den balanserende midtbanespilleren er den som styrer tempoet og rytmen i angrepsspillet gjennom kloke valg med og uten ball. Han/hun vurderer hele veien når fremover, når bakover, når vende? Han/hun legger stor stolthet i å slå presise pasninger til rett tid. Uten ball jobber midtbanespilleren kontinuerlig for å være ett trekk i forkant gjennom god orientering og gode vinkler til ballfører. Den balanserende midtbanespilleren utmerker seg i forsvarsspillet med å være svært god til å vurdere balanseforhold og styrer videre topp presset og holder laget strukturelt sammen. A2: Situasjoner hvor man er rettvendt/ sidevendt ballfører og under tett press. A2: Situasjoner hvor man er rettvendt ballfører og ikke under tett press. A2: Situasjoner i angrep hvor det er klima for å vende spillet. F1: Situasjoner hvor laget taper ballen høyt i banen (gjenopprette balanse / gjenvinning). F2: Situasjoner hvor laget taper ballen lavere i banen.

54 INDRELØPEREN Indreløperen er ekspert på å identifisere rom og gjøre seg spillbar bak motstanderens forsvarslinjer. Indreløperen er flink til å ta av press og har effektive touch slik at han / hun evner å ta med ballen inn i farlige rom. Indreløperen er hele veien parat til å skape overtallsituasjoner i motstanders boks. I forsvar er indreløperen en løper i ordets rette forstand. Han / hun skal rive opp motstanders forsøk på spill etter at vi har tapt ballen og er god til å lese «presseøyeblikk». I etablert forsvar er indreløperen en svært viktig presse og sikringsspiller. NØKKELSITUASJONER: A2: Situasjoner hvor det er potensial til å bli spilt opp fra bakre ledd A3: 1A -situasjoner i mellomrom A3: Innlegg og avslutningssituasjoner F1: Situasjoner hvor laget taper ballen høyt i banen F2: Situasjoner hvor laget taper ballen lavere i banen

55 OFFENSIV MIDTBANE Den offensive midtbanespilleren har en stor vilje og evne til å gjøre en forskjell, primært gjennom å skape ubalanse. Han/hun er god til å gjøre seg spillbar og videre håndtere ballen under tett press. Han/hun har spisskompetanse på å identifisere og forutse rom og bevegelser fremover i banen, og har ofte assist på sjanser og mål. Den offensive midtbanespilleren har sin utgangsposisjon bak spissen i angrep. NØKKELSITUASJONER: A2: Situasjoner med potensial til å bli feilvendt ballfører i mellomrom. A2: Situasjoner med potensial til å bli rettvendt ballfører i mellomrom. A3: Avslutningssituasjoner (distanse og innenfor boksen) F1: Situasjoner i forsvar hvor laget mister ballen høyt i banen.

56 KANTSPILLEREN Den norske kanten har sin utgangsposisjon bredt i banen i forsvar. Han / hun har stor løpskapasitet og er bevisst sin viktige rolle i gjenvinningssituasjoner og etablert forsvar. I angrep er kantspilleren bevist på å bruke sin spisskompetanse til det beste for laget. Det betyr at noen er mer klassiske gjennombruddskanter, mens andre søker rom innover i banen. NØKKELSITUASJONER: A3: Situasjoner på siste tredjedel hvor ballfører på eget lag er rettvendt A3: Situasjoner hvor man er rettvendt 1angriper i sidekorridor A3: Innlegg fra motsatt sidekorridor A3: Avslutningssituasjoner. F1: Situasjoner i forsvar hvor laget mister ballen høyt i banen.

57 SPISSEN Den norske spissen har fysisk spisskompetanse gjennom stor hurtighet og/eller duellstyrke. Den norske spissen er brutal med tanke på å utnytte rom bak motstanders forsvarsfirer. Han/hun har en stor vilje til å score mål og avgjøre kamper, og har evnen til å avslutte kontrollert med både hodet og begge bein innenfor 16- meteren. Den norske spissen jobber hardt både i forsvar og angrep. NØKKELSITUASJONER: A3: Situasjoner på siste tredjedel hvor ballfører på eget lag er rettvendt A3: Innleggssituasjoner (tidlige innlegg og innlegg fra dødlinje). A3: Situasjoner hvor man har ballen i beina og det er potensial for avslutning. A2: Situasjoner hvor man blir spilt opp feilvendt i mellomrom. F1: Situasjoner hvor laget taper ballen høyt i banen. F1: Situasjoner hvor laget presser høyt

58 Del 3 Metodikk og pedagogikk

59 Trenerlederskap i Landslagsskolen Forberedelse Trenerteamet planlegger økta ut fra tema og øvelser som er definert i Landslagsskolen. Har god oversikt over hvem som kommer, og har planlagt i detalj øvelser og laginndelinger. Har kvalitetssikret og klargjort utstyr på banen (baller, vester og kjegler). Før økta med spillerne Informerer spillerne om temaet for økta, og hvilke momenter man skal holde ekstra fokus på. Illustrerer gjerne med bruk av visuelle hjelpemidler (video, PowerPoint, tavle). Sjekker av med spillerne hvordan de har oppfattet temaet for økta. Underveis i økta Stopper situasjoner tidlig i økta, og sjekker av om spillerne har et klart bilde av temaet. Flytende positiv forsterkning. Vurderer underveis hvilke momenter man ikke lykkes med. Viser ønsket adferd ved å stoppe og diskutere potensielle løsninger med spillerne. Etter økta Diskutere med spillerne om det har vært en positiv endring innenfor temaet for økta. Sjekker av med spillerne, oppsummerer og skisserer veien videre (neste økt). 59

60 Dette skal kjennetegne trenerne i Landslagsskolen Tilrettelegger for stor og relevant aktivitet med utgangspunkt i tema. Skaper trygghet gjennom å se alle og forsterke det som er positivt. Stiller krav og utfordrer spillerne på kvalitet og tilstedeværelse. Skaper konkurransementalitet på trening. Veksler mellom en spørrende og forklarende tilnærming. Viser samtidig som han/hun prater. Veileder på det som kan skje, istedenfor det som har skjedd. Sørger for endring av adferd i løpet av ei økt. Tålmodig og konsentrert jobbing med tema = utvikling. 60

61 Hovedramme for gjennomføring av økter 15 min: Situasjonsoppvarming Mental og muskulær forberedelse på temaet for den aktuelle økta min: Situasjonsøving Øvelser hvor det blir mange kamplike situasjoner og repetisjoner inn mot temaet for trening min: Spill Spill med ett eller to mål hvor man gjennom organisering (banestørrelse og lagorganisering), trigger frem mange relevante situasjoner. Alle våre økter tar utgangspunkt i tema som skissert i Landslagsskolen. Målet med enhver økt er positiv endring av adferd innenfor det gitte temaet. I tillegg skal spillerne få referanser på kvalitet, som de skal ta med seg hjem i klubbhverdagen. Våre økter bygger på forståelsen av at det meste av læring skjer implisitt (hjernen og nervesystemet tar inn mer enn vår bevissthet klarer å fange opp). Det desidert viktigste er at det skapes stor aktivitet og at aktiviteten er fotballspesifikk (medspillere, motspillere, ball, lengderetning). 61

62 Læring i fotball = Forbedre/stabilisere evnen til å løse spillsituasjoner Tema Felles forståelse: «Hva skal vi/jeg utvikle i dag?» Aktivitetsprinsippet Mange involveringer og repetisjoner Trening Spesifisitet Aktiviteten ligner på det som skjer i kamp (tid og rom) Kvalitetsprinsippet Gjentatte eksplosive aksjoner og teknisk utførelse på «maksnivå» 62

63 Fotballæring = forbedre/stabilisere evnen til å løse spillsituasjoner NFFs filosofi knyttet til treningsmetodikk handler om at det tekniske, taktiske, fysiske og mentale er gjensidig avhengig av og uløselig knyttet inn i hverandre, og må øves helhetlig i all organisert trening. Ved å ta utgangspunkt i spillsituasjoner når man organiserer øvelser og aktiviteter, og samtidig ivaretar aktivitetsprinsippet (mange repetisjoner og involveringer) sammen med kvalitetsprinsippet (eksplosive aksjoner og konsentrert utførelse), vil man få optimal trening også på fysiske parametere. Overordnede metodiske retningslinjer Fotball kjennetegnes ved at man ofte skifter på å være i forsvar og angrep. Ta med omstillinger i så mange aktiviteter som mulig. Treningsbelastning = Intensitet x Varighet. For å utvikle mer eksplosive spillere, bør vi oftere gå ned på varighet, men opp på intensitet i den enkelte spillsekvens. NED på banestørrelse når man jobber med angrepsspill. Utfordre og still krav til spillerne om å verne om ballen. OPP på banestørrelse når man jobber med forsvarsspill. Still krav til forflytning i sprinttempo. Ta pause før intensiteten daler. Ta oftere cornere og dødballer istedenfor å la egen keeper starte nytt angrep. Still krav og utfordre på markeringsansvar og «vinne ballmentalitet». 63

64 Del 4 Øvelser

65 65 På de neste sidene presenteres treningsøvelsene i Landslagsskolen. Øvelsene tar utgangspunkt i de fotballfaglige prioriteringene definert i Landslagsskolen, og er delt inn i: Situasjonsoppvarming Situasjonsøving Spilløvelse

66 Innhold øvelser Angrep 1A prinsipper for å utnytte rom. 2A/3A prinsipper for romskaping og spillbarhet A1: Bearbeiding A2: Inn i prioriterte rom A3: score mål Forsvar 1F prinsipper for å diktere 1A. 2F/ prinsipper for å krympe tid og rom F1: Styre, lede og presse F2: Hindre tilgang til prioriterte rom F3: Hindre mål Andre keeperøvelser - isolert 121->

67 Oppvarmingsøvelse: 1A Prinsipper for å utnytte tid og rom 2A/3A Prinsipper for romskaping og spillbarhet Organisering Fire angrepsspillere med ansvar for hver sin side i firkanten. To forsvarsspillere inne i firkanten. Beskrivelse Røde spillere skal holde ballen i «laget» gjennom å spille til hverandre. Enhver pasning må passere to linjer i firkanten. Blått lag skal forsøke å vinne ball / stenge pasningsvinkler. Grep/variasjoner Antall spillere, firkantstørrelse, touchbegrensinger, røde spillere kan gjøre seg spillbare inne i firkanten, joker inne i firkanten. Keepere spillere på utsiden av firkant. 67

68 Oppvarmingsøvelse: 1A Prinsipper for å utnytte tid og rom 2A/3A Prinsipper for romskaping og spillbarhet Organisering To angrepspillere innenfor firkanten, skal forsøke å levere ballen til paret på motsatt side. To forsvarsspillere i midten som primært skal forsøke å stenge rom. Det nye paret kommer da inn i firkanten, mens det forrige stiller seg «bak i køen». Grep/variasjoner Eventuelt starte med kun én forsvarsspiller. Spille med fast joker. Touchbegrensninger. Keepere deltar som spillere i endesonene. 68

69 Situasjonsøvelse: 1A Prinsipper for å utnytte tid og rom 2A/3A Prinsipper for romskaping og spillbarhet Organisering To lag med like mange spillere. Lagene spiller hver sin retning. En keeper, eller midtstopper i hver endesone. Scoring ved å spille opp på keeper i motsatt endesone og få tilbake ballen. Grep/variasjoner Antall spillere (fire ti spillere på hvert lag). Bruk av joker. Touchbegrensninger. Keepere spillere i endesonene. NB! «Dype» nok Endesoner slik at dybde og vinkel kan justeres etter situasjon. Keepere 1-2 touch, variasjon: keeper kan presses i endesonen. 69

70 Situasjonsøvelse: 1A Prinsipper for å utnytte tid og rom 2A/3A Prinsipper for romskaping og spillbarhet Organisering Bane meter lang, 40 meter bred. To forsvarssoner med tre forsvarsspillere i hver. Imellom forsvarssonene (mellomrommet) oppholder det seg en fast angrepsspiller. Resterende angrepsspillere fordeler seg i grupper á 3 spillere. En treergruppe starter, og målet er til slutt å levere ballen til neste treergruppe på motsatt side. For å lykkes med dette må de skape og utnytte rom imellom spillerne i forsvarssonen, spille opp hengespiss, osv. Grep/variasjoner Forsvarende lag kan støte opp i (gå ut av sonen) hengespiss etter at ball er spilt. To forsvarsspillere i hver sone (ubalanse). Øvelsen kjøres med mål i begge ender. Spillerne avslutter istedenfor å spille pasning. Keepere «kan» være med, eller forberede seg på spillsekvens som følger etterpå (skudd, fallteknikk osv.) 70

71 Keeperøvelser, om ikke med i forrige øving: 1 1. Keepere i par. K i mål starter ved bakre kjeglepar, forflytter fram og mottar skudd fra den andre/k.trener. Deretter «rygge»tilbake og motta nytt skudd. Momenter: forflytte framover og bakover, balanse i skuddøyeblikk. Grep og mottak. Variere skuddtype og hardhet Kt med ballsentral skrått. Fra Kt skudd skrått, eller pasning til den andre keeperen som skyter på direkten, ulike typer skudd. Momenter: skuddklar, forflytning (tempo), agere på skudd. 71

72 Spill: 1A Prinsipper for å utnytte tid og rom 2A/3A Prinsipper for romskaping og spillbarhet Organisering Spill «16 til 16» (eventuelt på tvers av en banehalvdel). To lag ni mot ni i formasjon. Grep/variasjoner To lag åtte mot åtte i formasjon. 72

73 Spill: 1A Prinsipper for å utnytte tid og rom 2A/3A Prinsipper for romskaping og spillbarhet Organisering Tre lag á seks utespillere + k Organiser i sekunders kamper. Lagene rullerer. Grep/variasjoner Organisere i

74 Oppvarmingsøvelse: A1: Bearbeiding Organisering To endesoner med tre angrepsspillere. En midtre sone med fire forsvarsspillere og en angrepsspiller. Beskrivelse Angripende lag (rødt) skal spille ballen seg imellom i endesonen, og eventuelt opp på feilvendt medspiller i midtre sone. Når det føles hensiktsmessig, skal de forsøke å spille langs bakken over til medspillere i motsatt endesone. Grep/variasjoner Banestørrelse, antall spillere, touchbegrensninger. Blått lag kan eventuelt presse med én i hver endesone. Bytte etter tid eller balltap. Keepere i endesonene! Skal være med her! 74

75 Keeperøvelser, om ikke med i forrige øving: keepers pasningsspill 2 av 3 «ute» har ball. Keeper returnere til den som ikke har, varierer! Gradvis høyere og høyere tempo i pasningene. 75

76 Situasjonsøvelse: A1: Bearbeiding Organisering Keeper, bakre ledd og SM skal spille seg ut av et høyt press. Scoring ved føring over linje eller mål i sidekorridor Blått lag presser høyt og skal gå for scoring ved ballerobring. Når ballen er ute av spill setter trener i gang ny ball til rødt (variere). Grep/variasjoner Variere formasjon hos blått lag (to spisser, tre spisser, en spiss). 76

77 Situasjonsøvelse: A1: Bearbeiding Organisering En stor sone (halv bane) bestående av rødt lag i formasjon. Og blått lag i 4-2-formasjon. Spillerne kan kun oppholde seg i denne sonen. En mindre sone på motsatt halvdel bestående av to blå midtstoppere og keeper + to røde spisser. Rødt lag skal forsøke å spille opp på en av de to spissene i den mindre sonen. Hvis rødt klarer å spille opp på en av spissene, kan de komme i understøtte med en spiller fra den store sonen. Hvis blått lag vinner ballen, skal de forsøke å score. Når ballen er ute av spill, settes ny ball i gang til rødt lag fra trener ved ballmagasin, eller fra keeper. Grep/variasjoner Antall spillere og formasjon. 77

78 Spill: A1: Bearbeiding Organisering Spill på halv bane Lagene stiller opp i formasjon, eventuelt Beskrivelse Fritt spill, hvor man etter dødballer setter i gang fra keeper. Bruk gjerne sentrale midtbanespillere i frontleddet. Grep/variasjoner Variere i antall spillere i fremste ledd: én to eller tre. Spill uten bruk av offsideregelen. 78

79 Spill: A1: Bearbeiding Organisering Spill ti mot ti. Rødt lag i formasjon Blått lag i formasjon. Blått lag tar alle dødballer i form av kort målspark. Rødt lag tar alle dødballer i form av langt målspark. Grep/variasjoner Full banebredde. Ev. ni mot ni. Rødt lag i Blått lag i

80 Oppvarmingsøvelse: A2: Inn i prioriterte rom Organisering To angrepspillere innenfor firkanten, skal forsøke å levere ballen til angrepspar på motsatt side. To forsvarsspillere i midten som primært skal forsøke å stenge rom. Det nye paret kommer da inn i firkanten, mens det forrige stiller seg «bak i køen». Grep/variasjoner Eventuelt starte med kun én forsvarsspiller. Spille med fast joker. Touchbegrensninger. Keepere ikke delaktige i denne fasen. De bør nå jobbe med «motsatt» ferdighet; gjennomspill og innlegg + skudd/redning. 80

81 Keeperøvinger 1 1 Keeper i mål, to keepere ute. K2 spiller pasninger til K3 og kan skyte når som helst, eller K3 kan vende og utfordre 1v1 eller avslutte tidlig En keeper på hver stolpe. Begge beveger seg ut mot straffemerket. KT kaster høy ball som keeper fra venstre stolpe skal fange. Den andre keeperen forstyrrer. Så bytte side. Gir ulike opphopp. 3 K1 i mål, den andre ute ved kjegle ca 5 m Kt kaster/sparker ball a) ut mot kjegle, keeper fanger. De to keeperne bytter plass. Så samme igjen. b) Kt server mot rom mellom c) Kt server mot mållinja 81

82 Situasjonsøvelse: A2: Inn i prioriterte rom Organisering Seks angrepsspillere og seks forsvarsspillere + fire nøytrale spillere (midtstoppere) To store firkanter med tre angrepsspillere og tre forsvarsspillere i hver. Nøytral sone i hver ende med to nøytrale spillere i hver. Beskrivelse Nøytrale spillere i enden spiller seg imellom, før de spiller opp på en av de tre røde angrepsspillerne i nærmeste firkant. Disse skal videre forsøke å spille opp på medspillere i neste firkant, før målet er å levere ballen til nøytrale spillere i andre enden. Hvis forsvarende lag vinner ballen, går de i angrep. Grep/variasjoner Antall spillere i hver boks. Keepere fortsette arbeid med defensive oppgaver. 82

83 Keeperøvinger Se slide Blå spiller ute kan skyte, eller spille pasning til den andre blå som har startet sitt løp. Rød keeper starter når ball går og forsøker å presse/lede skytter utover og samarbeide med keeper om å hindre avslutning/mål. Momenter: samhandling v/skrå avslutning, keepers kommunikasjon, forflytning og posisjonering+ teknisk utførelse blokk/skuddstopping 83

84 Situasjonsøvelse: A2: Inn i prioriterte rom Organisering Bane meter lang, 40 meter bred. To forsvarssoner med tre forsvarsspillere i hver. Imellom forsvarssonene (mellomrommet) oppholder det seg en fast angrepsspiller. Resterende angrepsspillere fordeler seg i grupper á tre spillere. En treergruppe starter, og målet er til slutt å levere ballen til neste treergruppe på motsatt side. For å lykkes med dette må de skape og utnytte rom imellom spillerne i forsvarssonen, spille opp hengespiss, osv. Grep/variasjoner Forsvarende lag kan støte opp i (gå ut av sonen) hengespiss etter at ball er spilt. 2 forsvarsspillere i hver sone (ubalanse). Keepere videre arbeid defensive oppgaver. Øvelser med ulik grad av funksjonalitet helst høy! Evt.: Mål og keepere i endesonene. Angripende 84 lag score.

85 Keeperøvinger 85

86 Spill: A2: Inn i prioriterte rom Organisering Banestørrelse «16 til 16». Rødt (angripende) lag formasjon. Blått (forsvarende) lag i formasjon. Kantspillere på rødt legger seg lavere i banen i forsvar. Alt av dødballer foretas i form av kort igangsetting fra keeper. Forsvarende lag skal tillate dette. Grep/variasjoner Man kan gjøre flere formasjonsgrep to spisser og to sentrale midtbanespillere istedenfor backer på rødt osv. Det viktigste er at man organiserer frem mange forsøk på å trenge igjennom midtbaneleddet. 86

87 Spill: A2: Inn i prioriterte rom Organisering Spill elleve mot elleve, hvor hvert lag har to spisser som kun bidrar offensivt. 87

88 Oppvarmingsøvelse: A3: Score mål Organisering To lag stiller seg opp bak hver sin dødlinje. 5 7 spillere på hvert lag. Trener står med ballmagasin. Beskrivelse Trener spiller ballen til et av lagene, og roper f.eks. «to rød, to blå». Det antall spillere som er ropt ut, spiller mot hverandre, og skal forsøke å spille seg kontrollert forbi motstanders dødlinje. Situasjonen varer til ballen er ute av spill. Da setter trener i gang ny ball og roper f.eks. «tre rød, to blå». Grep/variasjoner Banestørrelse, mål og keeper. 88

89 Oppvarmingsøvelse: A3: Score mål Organisering Tre angrepsspillere i hver sidekorridor med ballmagasin. To backpar, to stopperpar, to spisspar + keeper. Beskrivelse To av spillerne i sidekorridor, spiller seg imellom og setter opp overtall. Back på ballside presser. De kan slå innlegg eller ta med ballen inn i «16-meteren». To ganger på hver side før man bytter. To spisser og to stoppere + motsatt back beveger seg inn i «16- meteren». Etter avslutning eller klarering, skal det sprintes ut av «16- meteren». Grep/variasjoner Antall forsvars- og angrepsspillere. Duellintensitet. 89

90 Situasjonsøvelse: A3: Score mål Organisering Halv bane med forlengelsen av «16-meteren» som sidelinjer. To soner: En mindre sone med keeper + en forsvarsspiller og en angrepsspiller. En større sone (dobbel 16 meter) med fire angrepsspillere og sju forsvarsspillere. Beskrivelse Keeper setter i gang på blå spiller i den mindre sonen. Han/hun kan kun presses av rød spiller i den samme sonen. Han/hun spiller videre opp på en av de blå spillerne i angrepssonen, og kan bli med inn. Hvis rødt vinner ball, så kan de kontre og forsøke å score mål. Når ball er ute av spill starter keeper nytt angrep via den mindre sonen. Grep/variasjoner Flere spillere i én eller begge sonene. 90

91 Situasjonsøvelse: A3: Score mål Organisering Keeper og bakre ledd forsvarer seg. Vinner de ball, kan de score i kjeglemål. Midtre ledd og frontledd + backer angriper. Taper de ball skal den vinnes igjen. Øvelsen starter med at en av backene spiller opp innoverkant, før han/hun beveger seg opp i banen. Når ball er ute av spill starter motsatt back. Grep/variasjoner Kan variere med flere forsvarsspillere og eventuelt færre angrepsspillere. Keeper og forsvarere jobbe med samhandling defensivt, hindre mål! Sette opp godt motspill. 91

92 Spill: A3: Score mål Organisering Spill fem mot fem opp til åtte mot åtte. Innleggssoner med to spillere i hver. Vanlig spill, hvor man i tillegg kan benytte «freda» spillere i innleggssonene. De har maks to touch. Når ballen er ute av spill, får man spillerne «på plass», før ny ball settes i gang. Grep/variasjoner Spillere i korridor kan ta med seg ballen ut av korridoren og sette opp «45- graderssituasjoner». Antall spillere og formasjoner. 92

93 Spill: A3: Score mål Organisering Blått lag organisert i Rødt lag organisert i Her spiller lagdelene mot hverandre, men spillet er fritt. Alle dødballer tas som vanlig Keeper og forsvarere jobbe med samhandling defensivt, hindre mål! Sette opp godt motspill. 93

94 Oppvarmingsøvelse: 1F Prinsipper for å diktere 1A 2F/3F Prinsipper for å krympe tid og rom Organisering Tre spillere på hvert lag. Beskrivelse Forsvarende lag begynner bak midtstreken, og skal hindre angripende lag å passere midtstreken. Hvis forsvarende lag vinner ballen, får de poeng ved å føre ballen kontrollert over motstanders dødlinje. Lagene angriper annenhver gang. Ballmagasin bak hver dødlinje. Grep/variasjoner Banestørrelse. Antall spillere. Eventuell igangsetting fra trener midt på banen. Keepere jobbe med samme tema i egen øvelse, se illustrasjon neste side. 94

95 Oppvarmingsøvelse: 1F Prinsipper for å diktere 1A (keeper som 1F) 2F\3F Prinsipper for å krympe tid og rom Organisering 2 keepere og helst 2-3 utespillere Beskrivelse Angriperne begynner på ca 35 meter, og skal forsøke å passere kjeglemålene ca ved straffemerket. Keeper skal hindre angriper i dette og forsøke å vinne ball. Hvis keeper vinner ball, skal han sette i gang med kast/spark til mål plassert ved midtstreken. Keeperne jobber annenhver gang. Ballmagasin ved angrepsstart. Grep \ variasjoner Størrelsen på målene.eventuell igangsetting fra trener, og valg for keeper om å bryte ballbane eller avvente 1 mot 1. 95

96 Oppvarmingsøvelse: 1F Prinsipper for å diktere 1A 2F/3F Prinsipper for å krympe tid og rom Organisering To firkanter med fire angrepsspillere. En sone imellom hvor fire forsvarsspillere oppholder seg. Beskrivelse Angripende lag skal spille ballen internt i firkanten, for etter hvert å spille ballen over til motsatt firkant. Blått lag (forsvarende lag), kan til enhver tid sende opp to spillere for å presse. De har ikke lov til å gå inn før ballen er inne i firkanten. Hvis forsvarende lag vinner ballen, bytter de plass med den firkanten som mistet ballen. Grep/variasjoner Firkantstørrelser, antall spillere, eventuelle touchbegrensninger. Keepere jobbe med defensive øvelser isolert men så funksjonelle som mulig. Dvs motstander(e) og helst medspiller(e). 96

97 Oppvarmingsøvelse keepere 97

98 Organisering Situasjonsøvelse: 1F Prinsipper for å diktere 1A 2F/3F Prinsipper for å krympe tid og rom To lag med like mange spillere. Scoring ved å føre ballen kontrollert over motstanders dødlinje. Grep/variasjoner Antall spillere på hvert lag. Formasjon. 98

99 Situasjonsøving keepere 99

100 Organisering Situasjonsøvelse: 1F Prinsipper for å diktere 1A 2F/3F Prinsipper for å krympe tid og rom Forsvarsspillere fordeler seg med like mange bak hvert mål. Angrepsspillere på sidelinjen sammen med trener og ballmagasin. Trener sparker ballen utpå banen, og angripende lag skal score på motsatt mål. Blått lag velger selv om de vil slippe utpå 1,2,3 eller 4 spillere. Rødt lag kan forsvare seg med like mange spillere som blått angriper med. Ny ball fra trener når ballen er ute av spill eller i mål. 100

101 Organisering Tre lag med fem utespillere. Organiser i sekunders kamper. Lagene rullerer. Spill: 1F Prinsipper for å diktere 1A 2F/3F Prinsipper for å krympe tid og rom Grep/variasjoner Ev. seks utespillere. 101

102 Organisering Spill: 1F Prinsipper for å diktere 1A 2F/3F Prinsipper for å krympe tid og rom Spill «16 til 16» (eventuelt på tvers på en banehalvdel). To lag ni mot ni i formasjon. Grep/variasjoner To lag åtte mot åtte i en formasjon. 102

103 Oppvarmingsøvelse: F1: Styre, lede og presse Organisering Tre spillere på hvert lag. Beskrivelse Forsvarende lag begynner på midtstreken, og skal hindre angripende lag i å passere midtstreken. Hvis forsvarende lag vinner ballen, får de poeng ved å føre ballen kontrollert over motstanders dødlinje. Lagene angriper annenhver gang. Ballmagasin bak hver dødlinje. Grep/variasjoner Banestørrelse. Antall spillere. Eventuell igangsetting fra trener midt på banen. Igangsetting til ett av lagene, eller kaste opp ballen for dueller. Keepere jobbe med defensive oppgaver nært eget mål. 103

104 Oppvarmingsøving keepere 104

105 Situasjonsøvelse: F1:Styre, lede og presse Organisering En stor sone (halv bane) bestående av et rødt lag i formasjon, og blått lag i formasjon. Spillerne kan kun oppholde seg i denne sonen. En mindre sone på motsatt halvdel bestående av keeper, to midtstoppere og to spisser. Rødt lag skal forsøke å spille opp på en av de to spissene i den mindre sonen. Hvis rødt klarer å spille opp på en av spissene, kan de komme i understøtte med en spiller fra den store sonen. Om blått lag vinner ballen, skal de forsøke å score. Når ballen er ute av spill, setter trener i gang spillet med ny ball til rødt lag. Grep/variasjoner Antall spillere og formasjon. 105

106 Situasjonsøvelse: F1: Styre, lede og presse Organisering Ett forsvarsslag (blått) bestående av fire midtbanespillere og to spisser. Ett angrepslag (rødt) bestående av fire bakspillere og to sentrale midtbanespillere. Øvelsen starter med at keeper i midtsirkelen spiller en pasning til rød spiller. Blått setter så presset, og skal forsøke å hindre rødt lag i å føre ballen over midtlinjen eller spille opp i hendene på keeper i midtsirkelen. Blått lag forsøker å score ved ballerobring. Grep/variasjoner Keeper kan variere mellom kontrollerte pasninger eller duellpasninger. Antall spillere og organisering. 106

107 Spill: F1: Styre, lede og presse Organisering Spill ti mot ti. Rødt lag i formasjon Blått lag i formasjon. Blått lag tar alle dødballer i form av kort målspark. Rødt lag tar alle dødballer i form av langt målspark. Grep/variasjoner Full banebredde Eventuelt ni mot ni: Rødt lag i Blått lag i

108 Spill: F1: Styre, lede og presse Organisering Halv bane full bredde To lag organisert i formasjon Ett lag på sidelinjen, rullering hvert annet minutt. Alle dødballer tas i form av kort igangsetting fra keeper på rødt lag Offsideregelen gjelder for laget som forsvarer mål og «16-meteren». Det andre laget spiller uten offside. Grep/variasjoner Organisere laget i

109 Oppvarmingsøvelse: F2: Hindre tilgang på prioriterte rom Organisering Tre angrepsspillere i hver endesone. Forsvarslag i midtre sone. Beskrivelse Blått lag skal spille ballen mellom seg i sin endesone, og til slutt forsøke å spille langs bakken over til laget i motsatt endesone. Hvis forsvarende (rødt) lag vinner ballen kan de forsøke å kontre og score ved å føre ballen kontrollert over dødlinjen. Grep/variasjoner Antall spillere og banestørrelse. Bytte etter tid, eller ved brudd. Keepere jobbe med gjennomspill og 1 mot 1- situasjoner, isolert men så funksjonelt som mulig. 109

110 Oppvarmingsøving keepere 110

111 Situasjonsøvelse: F2: Hindre tilgang på prioriterte rom Organisering Blått lag i formasjon. Blått lag starter med ballen, og skal forsøke å komme seg forbi endesonen med kontroll. Har som oppgave å hindre tilgang til eget mellomrom ved balltap. Rødt lag i formasjon. Rødt lag skal umiddelbart etter ballvinning forsøke å utnytte delvis ubalanse hos blått lag. Grep/variasjoner Lengre bane. En spiller ekstra på begge lag. Spiss på blått lag. Sentral midtbane på rødt lag. 111

112 Situasjonsøvelse: F2: Hindre tilgang på prioriterte rom Organisering Angripende lag i formasjon. Forsvarende lag i formasjon, (2 ledd) Beskrivelse Forsvarende lags midtbaneledd har ikke anledning til å falle bak merket linje. Rødt lag får poeng hvis de klarer å spille opp i mellomrom og utfordre rettvendt på bakre ledd, eller hvis de spiller seg inn kontrollert i bakrom. Når ballen er ute av spill, starter rødt lags keeper nytt angrep. Grep/variasjoner Formasjonsvariasjoner, mindre banebredde og touchbegrensninger hos rødt. 112

113 Spill: F2: Hindre tilgang på prioriterte rom Organisering Spill fra «16-meter til 16-meter». To lag organisert i en formasjon. Hvert lag har i tillegg en eller to spisser som «fryser» når laget er i forsvar. Når ballen er ute av spill, organiserer forsvarende lag opp i og lar motstanders keeper sette i gang. Grep/variasjoner Spissen kan etter hvert aktiviseres mer i forsvar. Eventuelt få konkrete oppgaver som f.eks. å stenge av vendingsmuligheter. 113

114 Spill: F2: Hindre tilgang på prioriterte rom Organisering Spill elleve mot elleve hvor hvert lag har to spisser som kun bidrar offensivt. 114

115 Oppvarmingsøvelse: F3: Hindre mål Organisering To lag stiller seg opp bak hver sin dødlinje. 5 7 spillere på hvert lag. Trener med ballmagasin. Beskrivelse Trener spiller ballen til ett av lagene, og roper f.eks. «to rød, to blå». Det antall spillere som er ropt ut, spiller mot hverandre, og skal forsøke å spille seg kontrollert forbi motstanders dødlinje. Situasjonen varer til ballen er ute av spill. Da setter trener i gang ny ball og roper f.eks. «tre rød, to blå». Grep/variasjoner Banestørrelse, mål og keeper. Her bør keepere være med etter kort individuell oppvarming, tema mottak og fallteknikk etter posisjonsforflytninger + feltarbeid (tema senere). 115

116 Oppvarmingsøvinger keepere 116

117 Organisering To spillere (gult) med ballmagasin midt på banehalvdelen. En angrepsspiller i hver sidekorridor. To stopperpar og to backpar som sammen med keeper møter hver sin spiss. Rullering etter hvert innlegg. Beskrivelse Ballen spilles fra ballsentral ut på spiller i sidekorridor, som deretter legger inn. To ganger på hver side før man bytter. Nærmeste back går i press, og skal forsøke å stenge vinkler. Motsatt back og stoppere rygger inn i «16-meter» og skal klarere. Etter klarering eller keepererobring, skal det sprintes ut av «16-meter». Spiss skal forsøke å avslutte. Grep/variasjoner Antall spisser, duellintensitet, press på ballfører. Oppvarmingsøvelse: F3: Hindre mål 117

118 Situasjonsøvelse: F3: Hindre mål Organisering Keeper og bakre ledd forsvarer seg. Vinner de ball, kan de score i kjeglemål. Midtre ledd og frontledd + backer angriper. Taper de ball skal den vinnes igjen. Øvelsen starter med at en av backene spiller opp innoverkant, før han/hun beveger seg opp i banen. Når ballen er ute av spill starter motsatt back. Kan variere med flere forsvarsspillere og ev. færre angrepsspillere. 118

119 Situasjonsøvelse: F3: Hindre mål Organisering To angrepsspillere og tre forsvarspillere i hver sin «16-meter». To nøytrale spillere imellom «16-meterne». Øvelsen starter med at den nøytrale spiller inn til en av de to angrepsspillerne i «16- meteren». De skal så forsøke å avslutte, eventuelt kan de spille tilbake til nøytral spiller. Nøytral spiller kan også spille direkte ut på nøytral spiller i sidekorridor som videre kan slå innlegg. Grep/variasjoner Variere antall spillere (f.eks. kun to forsvarsspillere). 119

120 Spill: F3: Hindre mål Organisering Halv bane. To lag organisert i formasjon (offensive backer). Joker som benyttes av angrepslaget. Når ballen er ute av spill så lar man angripende lag sette i gang fra keeper. Grep/variasjoner Alltid fire spillere bak, men organisere lagene i To jokere. 120

121 Spill: F3: Hindre mål Organisering Spill k+fem mot k+fem opp til k+åtte mot k+åtte. To innleggssoner med to jokere i hver. Vanlig spill, hvor man i tillegg kan benytte jokere i innleggssonene. De har maks to touch. Når ballen er ute av spill, roer man ned, før ny ball settes i gang. Grep/variasjoner Jokere kan ta med seg ballen ut av korridoren og sette opp «45-graderssituasjoner». Antall spillere og formasjoner. 121

122 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i angrep; pasninger, utspill og kast 122

123 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert 123

124 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert 124

125 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert 125

126 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i forsvar; mottak og skudd, fallteknikk 126

127 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i forsvar; mottak og skudd, fallteknikk 127

128 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i forsvar; mottak og skudd, fallteknikk 128

129 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i forsvar; mottak og skudd, fallteknikk 129

130 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper, sleip matte 130

131 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i forsvar; feltarbeid To keepere starter ved hver sin stolpe. Ut og fange kastet ball fra KT, først den fra h. stolpe fange - den andre gi motstand, så bytte. Momenter: opphopp ulike bein og duellspill i lufta. KT kaster eller sparker ball a) mot kjegle, b) mellom, c) mot mållinja. K i mål fanger, den som starter ute forstyrrer. Bytte plass. 131

132 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i forsvar; feltarbeid 132

133 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i forsvar; gjennomspill og 1v1 1 2 K starter bak kjeglemål. Blå keeper toucher ball (ulike lengder) og avslutter på neste touch. Keeper fanger ball ved å slenge seg, eller vurderer at mostander når ball først og blokkerer med rett teknikk. NB! «Angriper» skal forsøke å score i lite kjeglemål på andre touch. Variasjon: Angriper har alle valg etter første touch. 133

134 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert Keeper i forsvar; gjennomspill og 1v1 134

135 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert 135

136 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert 136

137 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert 137

138 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert 138

139 Tilleggsøvinger keepere, når det skal jobbes isolert 139