NOTODDEN KOMMUNE. Kommunestyret. Møtedato: Tid: kl Møtested: Samfunnssalen. Side 1 av 59

Transkript

1 NOTODDEN KOMMUNE 2012 Kommunestyret Møtedato: Tid: kl Møtested: Samfunnssalen Side 1 av 59

2 MØTEINNKALLING Det innkalles til møte i Notodden kommunestyre torsdag kl i Samfunnssalen, Sentrumsbygg Eventuelle forfall må meldes til sekretariatet snarest mulig: Telefon: Mobil/SMS: Mail: margit-johanne.fromyr@notodden.kommune.no Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. Dokumentene er utlagt til gjennomsyn i 2. etg. i Sentrumsbygg Møtet blir direkteoverført på WEB-TV se Møtet blir annonsert med Åpen spørretime som gir anledning for alle personer bosatt i Notodden å stille spørsmål til ordføreren før møtet. - se retningslinjer på Utdeling av: Ungdomsprisen 2011 Til behandling: SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr Sidehenvisning Sakstittel 16/12 12/291 Sakspapirene side 4 INTERPELLASJON - TILGJENGELIGHET I NOTODDEN IDRETTSHALL 17/12 11/1340 Sakspapirene side 5 FORELØPIG ORIENTERING OM ÅRSRESULTAT 2011 FOR NOTODDEN KOMMUNE 18/12 10/1083 Sakspapirene side 9 REVISJON AV DELEGASJONSREGLEMENTET FOR NOTODDEN KOMMUNE - ENDRING AV FORHANDLINGSUTVALGETS MANDAT Side 2 av 59

3 19/12 12/244 Sakspapirene side 11 STIFTELSEN RJUKANBANEN - SAMMENSLÅING MED NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM (NIA) 20/12 09/1443 Sakspapirene side 19 EIERSKAPSMELDING - POLITIKK OG STRATEGI 21/12 10/58 Sakspapirene side 22 RULLERING AV LANDBRUKSPLAN /12 12/31 Sakspapirene side 26 KLINISK VETERINÆRVAKT I KOMMUNENE - FRA ORGANISERING GJENNOM SENTRAL AVTALE TIL EVT FULL LOKAL STYRING MED KONKURRANSEUTSETTING 23/12 12/170 Sakspapirene side 33 HØRING - FORSKRIFT OM OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER (FOLKEHELSEFORSKRIFTEN) 24/12 12/245 Sakspapirene side 38 HØRING - FASTLEGEFORSKRIFTEN 25/12 12/221 Sakspapirene side 43 SAMARBEIDSAVTALE MELLOM NOTODDEN IDRETTSRÅD OG NOTODDEN KOMMUNE 26/12 12/235 Sakspapirene side 46 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I NOTODDEN /12 12/296 Sakspapirene side 49 INTERNASJONALT PROSJEKT FOR UNGDOM OG UNGE VOKSNE IDENTITETSBYGGING OG MARKEDSFØRING AV HJEMSTEDET GJENNOM SOSIALE MEDIER 28/12 11/352 Sakspapirene side 52 SELSKAPSKONTROLL NOPRO AS 29/12 11/50 Sakspapirene side 54 OVERORDNA ANALYSE OG PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON /12 12/292 Sakspapirene side 56 KONTROLLUTVALGET - ÅRSMELDING /12 12/168 Sakspapirene side 58 NORSK LUFTAMBULANSE SIN TELEMARKSBASE TIL NOTODDEN Side 3 av 59

4 Saksnr. 16/12 NOTODDEN KOMMUNE SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET Saksnr.: 16/12 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/12 Kommunestyret Saksbehandler: Jørn Christensen Arkivsaksnr: 12/291 Arkivkode: 614 F10 &29 INTERPELLASJON - TILGJENGELIGHET I NOTODDEN IDRETTSHALL Interpellasjon fra Gry F Bløchlinger (AP): Alle offentlige bygg skal være tilrettelagt for folk med funksjonsnedsettelser. Idrettshallen i Notodden har ikke automatisk døråpner som fungerer og dørstokkene er for høye til å ta seg inn ved manuell rullestol alene. I en årrekke har jeg dessverre gått inn og ut av idrettshallene i Notodden og ergret meg over at dørene må åpnes manuelt og at dørstokkene er høye. Hallen brukes nå fast til trening av rullestolbrukere. Årlig arrangeres det Notodden lekene og det er flaut å måtte stå å holde dørene oppe for hver deltaker som kommer. På diverse andre arrangement må alltid folk med hjelpemiddel få assistanse for å komme seg inn i hallen. Vi i Notodden Arbeiderparti ønsker en rask tilrettelegging og vi håper kommunen går foran som gode ambassadører for tilgjengelighet. Vi ønsker at interpellasjonen blir behandlet i kommunestyret 15/ Ordførerens svar vil foreligge til møtet Side 4 av 59

5 Saksnr. 17/12 NOTODDEN KOMMUNE SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET Saksnr.: 17/12 Saksnummer Utvalg Møtedato 5/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Magnus Mathisen Arkivsaksnr: 11/1340 Arkivkode: 210 FORELØPIG ORIENTERING OM ÅRSRESULTAT 2011 FOR NOTODDEN KOMMUNE Formannskapets innstilling til kommunestyret: Framlagt foreløpig årsresultat for 2011 pr tas til orientering. Side 5 av 59

6 Saksnr. 17/12 Tidligere innstillinger/behandlinger: Rådmannens innstilling til formannskapet: Framlagt foreløpig årsresultat for 2011 pr tas til orientering. Formannskapet i møte : Notodden kommune, Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Magnus Mathisen rådmann Side 6 av 59

7 Saksnr. 17/12 Saksutredning: Per ser det ut til at kommunen vil få et overskudd i 2011 på 5,3 mill. kroner. Overskuddet er en følge av svært stram økonomistyring i organisasjonen i andre halvår Overskuddet kommer til tross for ekstra kostnader som følge av flommen sommeren 2011 og lavere momskompensasjon som følge av utsettelsen av Bok & Blueshuset. I positiv retning kommer at skatteinngangen på slutten av året var høyere enn budsjettert, og at en avklaring fra Kunnskapsdepartementet om pensjon har medført en reduksjon i tilskuddet til private barnehager. Rådmannen er meget fornøyd med at organisasjonen i andre halvdel av 2011 har greid å snu en prognose på et underskudd på 5,6 mill. kroner til et nesten tilsvarende overskudd. Samtlige seksjoner har overskudd eller balanse, og det er spesielt verdt å merke seg at helse og omsorg har endt opp med et overskudd for første gang på mange år. Sett bort fra flommen har også samfunnsutvikling og tekniske tjenester gått med overskudd. Rådmannen vil benytte anledningen til å berømme samtlige ledere og medarbeidere i organisasjonen som gjennom ekstra innsats i en periode med mange vakanser har gitt gode tjenester innenfor knappe rammer. Overskuddet gjør at kommunen står bedre rustet til å gjennomføre de budsjetterte innsparingene i økonomiplanen for God økonomistyring er en forutsetning for å kunne oppnå utvikling. Rådmannen tar forbehold om at regnskapet nå er til gjennomgang hos revisjonen, og at det endelige resultatet vil kunne bli noe endret. Sak om årsregnskap forventes å komme til behandling i kommunestyret i mai Budsjettskjema 1A for 2011 foreløpig årsresultat se neste side Side 7 av 59

8 Saksnr. 17/12 BUDSJETTSKJEMA 1A KOMMUNENS FRIE INNTEKTER OG FINANSUTGIFTER/INNTEKTER OG SEKSJONENES NETTO RAMMER Opprinnelig Revidert Alle tall i 1000 kroner Regnskap budsjett budsjett Regnskap Avvik Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Investeringskomp. reform ' Momskompensasjon fra investeringsutg Komp.tilskudd handl.planen for eldreomsorg Tilskudd ressurskrevende tjenester Integreringstilskudd flyktninger Rentekompensasjon skoleanlegg Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte 7.1 Renteinntekter bankinnskudd Avkastning bundne fond Renteinntekter formidlingslån Renteinntekter på ansvarlig lån Utbytte Notodden Energi Andre rente-/utbytteinntekter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 8.1 Renteutgifter Urealisert tap næringsfond Avdrag på lån 9.1 Avdragsutgifter Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger 12.1 Disposisjonsfond Pensjonsfond Avsetning til bundne driftsfond Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundet fond Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift ,1 % 20 Rammer fordelt ut på seksjonene Sentraladministrasjon ,9 % Oppvekst ,3 % Kultur og stedsutvikling ,4 % Helse og omsorg ,1 % Sosial og flyktninger ,0 % Samfunnsutvikling og tekniske tjenester ,4 % VAR ,0 % Sum forbruk seksjonene ,0 % 21 Merforbruk (+) / mindreforbruk (-) ,9 % < 1 % 1-2%! >2 %!! Side 8 av 59

9 Saksnr. 18/12 NOTODDEN KOMMUNE SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET Saksnr.: 18/12 Saksnummer Utvalg Møtedato 18/12 Kommunestyret Saksbehandler: Tom Hjorth Arkivsaksnr: 10/1083 Arkivkode: 044 &00 REVISJON AV DELEGASJONSREGLEMENTET FOR NOTODDEN KOMMUNE - ENDRING AV FORHANDLINGSUTVALGETS MANDAT Ordførerens innstilling til kommunestyret: Det vedtas følgende endringer i delegasjonsreglementet: 1. Pkt. 12 (forhandlingsutvalg) utgår. 2. I pkt. 5.2 inntas følgende tillegg til formannskapets myndighetsområde: I forbindelse med gjennomføring av medarbeidersamtaler med rådmannen og forhandlinger om rådmannens lønn oppnevner formannskapet et utvalg på 3 personer. Notodden kommune, den Jørn Christensen ordfører Side 9 av 59

10 Saksnr. 18/12 Saksutredning: Saksopplysninger: I pkt. 12 i delegasjonsreglementet er det nå følgende bestemmelser om forhandlingsutvalget: De politisk valgte representanter i administrasjonsutvalget utgjør forhandlingsutvalget i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger med rådmannen. Dette utvalget har også ansvaret for å ha innledende drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene forut for lokale lønnsforhandlinger for alle andre tilsatte. Hensikten med drøftingene er å komme fram til de prinsipper som skal legges til grunn for gjennomføringen av forhandlingene. Rådmannen deltar som observatør/sekretær ved disse drøftingene. Et administrativt forhandlingsutvalg som rådmannen har ansvar for, gjennomfører de lokale lønnsforhandlinger for alle tilsatte utenom rådmannen og seksjonslederne. Det administrative forhandlingsutvalget har også myndighet til å forestå forhandlinger om andre lokale avtaler for de tilsatte. Forhandlingsutvalgene har avgjørelsesmyndighet i de sakene de behandler. Dersom de økonomiske konsekvensene av forhandlingene går utenfor de gitte økonomiske rammer, forelegges forhandlingsresultatet kommunestyret for godkjennelse. Vurdering: Ordføreren finner det lite hensiktsmessig at de fem politisk oppnevnte representantene i administrasjonsutvalget skal være med på å forhandle med rådmannen om lønn. Det bør være tilstrekkelig at dette utvalget består av tre personer. Disse personene bør også gjennomføre medarbeidersamtaler med rådmannen. Med bakgrunn i at det er rådmannen og hans administrative forhandlingsutvalg som står for gjennomføringen av de lokale lønnsforhandlingene med alle tilsatte, kan det etter ordførerens mening ikke være noen politisk oppgave å ha de innledende drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene forut for de lokale lønnsforhandlingene, jfr. pkt. 12, 2. ledd. Det har da heller ikke vært praksis de siste årene at det politiske forhandlingsutvalget har hatt noen rolle i lønnsforhandlingene. I pkt. 12, 3. ledd ble det i fjor dessuten inntatt en endring i reglementet som gir mulighet for flere fortolkninger. Seksjonslederne ansettes av rådmannen, og det er han som er nærmest til å forhandle med dem om deres lønn. Dette har også vært tidligere praksis. Med bakgrunn i dette foreslår ordføreren at hele pkt. 12 i delegasjonsreglementet utgår. Det kan ikke ses å være behov for et politisk forhandlingsutvalg når det i praksis er rådmannen som er ansvarlig for alle ansettelser og forhandlinger om lønn. For å ivareta lønnsforhandlinger og medarbeidersamtaler med rådmannen foreslås det i stedet følgende tillegg i delegasjonsreglementet pkt. 5.2 som gjelder formannskapets myndighet: I forbindelse med gjennomføring av medarbeidersamtaler med rådmannen og forhandlinger om rådmannens lønn oppnevner formannskapet et utvalg på 3 personer. Side 10 av 59

11 Saksnr. 19/12 NOTODDEN KOMMUNE SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET Saksnr.: 19/12 Saksnummer Utvalg Møtedato 7/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Saksbehandler: Magnus Mathisen Arkivsaksnr: 12/244 Arkivkode: C50 STIFTELSEN RJUKANBANEN - SAMMENSLÅING MED NORSK INDUSTRIARBEIDERMUSEUM (NIA) Formannskapets innstilling til kommunestyret: Notodden kommune ønsker som stifter av Stiftelsen Rjukanbanen at den blir avviklet i 2012 og at drift og eiendom blir slått sammen med Norsk Industriarbeidermuseum. Dette for å ivareta organisering og finansiering av stiftelsens formål om vern og bruk av Rjukanbanen bedre. For å legge de økonomiske forholdene til rette for en sammenslåing vedtar Notodden kommune følgende: 1. Av budsjettert tilskudd til Rjukanbanen for 2012 på kroner, skal kroner øremerkes reparasjon av skinnmøbler ombord på Ammonia og kroner øremerkes istandsetting av stasjonsmesterhuset på Mæl, jf. krav fra Riksantikvaren. Dette skal utbetales til Norsk industriarbeidermuseum. 2. Av budsjettert tilskudd til Rjukanbanen for 2012 på kroner, skal kroner utbetales til Stiftelsen Rjukanbanen for å dekke strengt nødvendige driftsutgifter fram til sammenslåingen er fullført. Det resterende, inkludert øremerkede midler i punkt 1, overføres til Norsk industriarbeidermuseum. 3. Notodden kommune dekker 11 % av resterende gjeld i Stiftelsen Rjukanbanen ved tidspunktet for samanslåing, men maksimalt opp til kroner. Dersom gjelden er høyere enn det stifterne gjennom dette vedtaket garanterer for, skal det forhandles med Norsk Industriarbeidermuseum om overtakelse av gjelden. 4. Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. 5. Det forutsettes at alle tre stifterne (Telemark fylkeskommune, Notodden kommune og Tinn kommune) får styreplass m/vara i et utvidet styre for NIA Vemork. 6. Det forutsettes at Stiftelsen Rjukanbanens målsetting innarbeides i de nye vedtektene for NIA. Side 11 av 59

12 Saksnr. 19/12 Tidligere innstillinger/behandlinger: Rådmannens innstilling til formannskapet: Notodden kommune ønsker som stifter av Stiftelsen Rjukanbanen at den blir avviklet i 2012 og at drift og eiendom blir slått sammen med Norsk Industriarbeidermuseum. Dette for å ivareta organisering og finansiering av stiftelsens formål om vern og bruk av Rjukanbanen bedre. For å legge de økonomiske forholdene til rette for en sammenslåing vedtar Notodden kommune følgende: 1. Av budsjettert tilskudd til Rjukanbanen for 2012 på kroner, skal kroner øremerkes reparasjon av skinnmøbler ombord på Ammonia og kroner øremerkes istandsetting av stasjonsmesterhuset på Mæl, jf. krav fra Riksantikvaren. Dette skal utbetales til Norsk industriarbeidermuseum. 2. Av budsjettert tilskudd til Rjukanbanen for 2012 på kroner, skal kroner utbetales til Stiftelsen Rjukanbanen for å dekke strengt nødvendige driftsutgifter fram til sammenslåingen er fullført. Det resterende, inkludert øremerkede midler i punkt 1, overføres til Norsk industriarbeidermuseum. 3. Notodden kommune dekker 11 % av resterende gjeld i Stiftelsen Rjukanbanen ved tidspunktet for samanslåing, men maksimalt opp til kroner. Dersom gjelden er høyere enn det stifterne gjennom dette vedtaket garanterer for, skal det forhandles med Norsk Industriarbeidermuseum om overtakelse av gjelden. 4. Beløpet dekkes innenfor rammen til seksjon for kultur- og stedsutvikling. 5. Det forutsettes at alle tre stifterne (Telemark fylkeskommune, Notodden kommune og Tinn kommune) får styreplass m/vara i et utvidet styre for NIA Vemork. 6. Det forutsettes at Stiftelsen Rjukanbanens målsetting innarbeides i de nye vedtektene for NIA. Formannskapet i møte : Morten Halvorsen (SOL) foreslo: Endring i pkt 4: Beløpet dekkes ved bruk av disposisjonsfond. Notodden kommune, Magnus Mathisen rådmann Votering: Rådmannens innstilling pkt 1, 2, 3, 5 og 6 ble enstemmig vedtatt. Moten Halvorsens forslag til pkt 4 ble vedtatt ed 10 mot 1 stemme som ble avgitt for rådmannens innstilling pkt 4. Side 12 av 59

13 Saksnr. 19/12 Saksutredning: Bakgrunn: Det har i lengre tid blitt arbeidet både politisk og administrativt for en sammenslåing av Stiftelsen Rjukanbanen og Norsk Industriarbeidermuseum (NIA), slik at finansiering og organisering av formålet om bruk og vern av banen kan bli bedre. Forholdene ligger nå til rette for at dette kan skje i 2012 med tilskuddsgivere lokalt, regionalt og nasjonalt på plass. Men først må blant annet gjeld i Stiftelsen Rjukanbanen gjøres opp. Sammenslåingen skjer smidigst om de økonomiske forholdene er avklart og gjeld oppgjort. NIA har blant annet stilt som krav at Rjukanbanen skal være uten gjeld dersom de skal overta (se vedlegg). Denne saken er nå til politisk behandling parallelt i kommunene Notodden og Tinn og i Telemark fylkeskommune. Saksopplysninger Det har i flere år vært en prioritert oppgave å få til en permanent finansieringsordning for Rjukanbanen med statlig støtte og overføring av eiendom og drift til NIA. Stiftelsen Rjukanbanen har et intensjonsvedtak om en sammenslåing og NIA har stadfestet at de ønsker å overta. De har begge startet arbeidet med sammenslåingsprosessen. Siden jubileumsåret for Rjukanbanen i 2009 har det vært arbeidet aktivt politisk og administrativt med å få på plass en slik varig organisatorisk og økonomisk løsning for Rjukanbanen. I felles møte med Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet den fikk Telemark fylkeskommune i oppgave å komme tilbake til de to departementene med to konkrete tallfestede søknader om statlig støtte til Rjukanbanen. Det ble i samarbeid med Stiftelsen Rjukanbanen, NIA og Riksantikvaren utarbeidet en skisse til økonomisk spleiselag mellom stifterne Tinn, Notodden og Telemark fylkeskommune lokalt/regionalt og Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet nasjonalt. Dette var utgangspunktet for søknaden som ble sendt til departementet høsten Fra og med 2011 har Rjukanbanen vært på statsbudsjettet for Miljøverndepartementet som et av de 11 teknisk-industrielle kulturminnene som deler en post på ca. 42 millioner etter årlige søknader. Fra 2012 kommer også tilskudd fra Kulturdepartementet på 2,5 millioner (knutepunktfinansiering). Kommunene og fylkeskommunen har i sine budsjetter vedtatt å øke tilskuddene som en del av spleiselaget - Tinn til 1 million og Notodden til TFK øker tilskuddet fra til i budsjettet for Dette gir et årlig totalbudsjett på ca. 7 millioner fra og med Forutsetningen for denne økonomiske løsningen er avvikling av Stiftelsen Rjukanbanen og sammenslåing med NIA. NIA har i brev av kommet med noen krav i forbindelse med sammenslåingen (se vedlegg). De krever bl.a. at all gjeld som Stiftelsen Rjukanbanen har blir nullstilt. Fylkesrådmannen har i samarbeid med rådmennene i Tinn og Notodden innhentet og vurdert den økonomiske situasjonen i Stiftelsen Rjukanbanen. De hadde per en kjent gjeld på til sammen , der er gjeld til TFK og gjeld til Tinn kommune. Side 13 av 59

14 Saksnr. 19/12 Det resterende på kroner er brukt kassakreditt og kortsiktig gjeld som i hovedsak dreier seg om lønns- og avgiftskostnader, samt noe leverandørgjeld. I tillegg til dette har Riksantikvaren i brev av kunngjort en restanse av tiltak til en verdi på tilsammen kroner (se vedlegg). De krever at det gjøres tiltak på skinnmøblene til Ammonia til en kostnad på kroner og arbeider på stasjonsmesterhuset på Mæl til en kostnad på kroner uten ytterligere tilskudd fra dem. Et endelig gjeldsbilde vil ikke være klart før varsel om sammenslåing med NIA er annonsert med frist for kreditorer til å melde seg. Stiftelsen har også akkumulert underskudd på cirka kroner. Det skal være årsmøte i Stiftelsen Rjukanbanen 19. mars Det har vært samtaler og kommunikasjon mellom fylkesrådmannen og rådmennene i Tinn og Notodden om saken, slik at stifterne skal være mest mulig samkjørte. Vurdering En sammenslåing av Stiftelsen Rjukanbanen og NIA har vært og er et felles ønske fra både Stiftelsen Rjukanbanen, NIA og stifterne Tinn, Notodden og TFK. Rådmannen ser det nå som nødvendig å legge til rette for en så rask og smidig sammenslåing som mulig i første halvår av Det vil sikre den økonomiske og organisatoriske plattformen med statlig medfinansiering som det har blitt jobbet med de siste årene og som nå er klar med tilskudd også fra Kulturdepartementet. Rjukanbanen er et viktig nasjonalt kulturminne og en sentral del av Norges søknad om verdensarvstatus for Rjukan og Notodden. En omorganisering og ny finansieringsordning for Rjukanbanen vil være med å styrke både kulturminnet og søknaden, samt være en viktig tilvekst til NIA. Et viktig ledd i prosessen med sammenslåingen er å finne en løsning på den økonomiske situasjonen med gjeld og likviditet i Stiftelsen Rjukanbanen. I perioden hadde Stiftelsen Rjukanbanen små økonomiske rammer. Årlige budsjetter var på rundt kroner. I forbindelse med 100-årsjubileet i 2009 ble det satset stort for å få Rjukan/Notodden på Norges tentative liste for verdsarv, og fra da av har tilskuddene økt. I perioden har stiftelsen mottatt tilskudd fra det offentlige på rundt 6-8 millioner årlig. Mye har vært øremerkede prosjekttilskudd. Økningen i tilskudd og aktivitet har skapt et enda større behov for arbeidskapital som stiftelsen ikke har hatt. Problem med likviditet og gjeld har derfor blitt større, og akkumulerte underskudd blitt dratt med fra det ene året til det neste. Høsten 2011 kom Stiftelsen Rjukanbanen i en akutt likviditetskrise og søkte Tinn kommune om delvis forskuttering av kommunalt tilskudd for De søkte om et forskudd på kr av det forventa kommunetilskuddet på 1 mill. kroner for Rådmannen i Tinn var redd for at de likviditetsmessige problemene for Stiftelsen Rjukanbanen skulle stoppe prosessen med overføring av ansvaret til NIA og dermed sette finansieringen fra 2012 i fare. Det var sagt at de økonomiske utfordringene for stiftelsen kom på et verst tenkelig tidspunkt. Etter rådmannen i Tinns vurdering var det svært viktig å finne en løsning der de lokale aktørene ordnet opp uten å skape støy i forhold til de statlige aktørene og dermed sette prosessen med konsolidering i fare. På denne bakgrunnen vedtok Tinn kommune å gi et rente- og avdragsfritt likviditetslån til Stiftelsen Rjukanbanen på ,- som forfalt til betaling Side 14 av 59

15 Saksnr. 19/12 En har nå hatt en grundig gjennomgang av Stiftelsen Rjukanbanen sin økonomiske situasjon. På grunn av at de har dratt med seg akkumulerte underskudd fra tidligere år og at de ikke har fått ut forventa tilskudd frå Riksantikvaren er det ikke mulig å gjøre opp stiftelsens gjeld. I tillegg må det tilføres ytterligere diftsmidler til stiftelsen fram til sammenslåingen med NIA. Uten en løsning for gjeld og likviditet kan en i verste fall risikere at sammenslåingen strander og de statlige overføringene blir satt på spill. Det må være et mål å gi NIA et best mulig utgangspunkt når de overtar ansvaret for Rjukanbanen, og oppfylle kravet om at gjelden nulles ut. Alle de tre rådmennene innstiller på å finne en løsning og det blir lagt fram følgende tiltak som til sammen kan løse den økonomiske situasjonen og lette prosessen med sammenslåingen: 1. Den samla gjelden til Stiftelsen Rjukanbanen blir slettet Gjeld på kroner fra 2002 som Stiftelsen Rjukanbanen har til Telemark fylkeskommune blir slettet. Krav om tilbakebetaling av kroner som er utbetalt for mye i 2011 fra Telemark fylkeskommune blir trukket tilbake. Gjeld (likviditetslån) på kroner fra 2011 som Stiftelsen Rjukanbanen har til Tinn kommune blir slettet. Dersom både Tinn kommune og TFK ettergir sine lån til stiftelsen, vil hovedtyngden av gjelden være borte. 2. Restansekrav fra Riksantikvaren Riksantikvaren har sendt et restansekrav på tilsammen kroner. Det er administrativ enighet om at fylkeskommunen/kommunene dekker dette ved å øremerke deler av budsjetterte tilskudd for 2012 etter følgende fordeling: Av de 1,8 millionene som er budsjettert fra TFK, Tinn og Notodden utgjør TFKs bidrag 33%. Tinns bidrag er 56% og Notoddens 11%. Tinn kommune øremerker kroner til skinnmøblene på Ammonia og kroner til stasjonsmesterboligen på Mæl. TFKs øremerker kroner til reparasjon av skinnmøbler om bord Ammonia og kroner øremerkes istandsetting av stasjonsmesterhuset på Mæl. Notodden kommune øremerker kroner til Ammonia og kroner til stasjonsmesterboligen. Dette skal utbetales til Norsk industriarbeidermuseum. Side 15 av 59

16 Saksnr. 19/12 Denne løsningen er ikke optimal ut fra NIA sine krav, men blir i brev fra NIA likevel akseptert (se vedlegg). De får dekket utgiftene til restansen selv om det blir tatt fra det ordinære tilskuddet. Størsteparten av tilskuddet vil fremdeles ikke være bundet til bestemte tiltak. 3. Restgjeld Det er administrativ enighet mellom TFK, Tinn og Notodden om å innstille på at resten av eventuell gjeld dekkes ekstraordinært og fordeles prosentvis mellom stifterne ut fra størrelse på tilskudd. Fordelingsnøkkelen på resterende gjeld blir da: Tilskudd i Del av gjeld i Del av gjeld i kr.* kr prosent Tinn % ( ?) TFK % ( ?) Notodden % (50 931?) Sum: % ( ?) * Tallene er avhengig av endelig gjeldsbilde. Det vil ikke være klart før etter varsel om sammenslåing. Her er oppgitt kjent resterende gjeld per Ut i fra hva som er kjent om drift, situasjon og den type gjeld stiftelsen har per dato, er det ikke grunn til å tro at gjeldsbildet vil være vesentlig endret ved sammenslåingen. Det er snarere mulig at gjelden er mindre. Rådmannen vil likevel anbefale å ha et tak på kroner som kan dekkes. Tinn kommune og Fylkesrådmannen har satt tilsvarende tak på henholdsvis kroner og kroner. 4. Driftsmidler for Stiftelsen Rjukanbanen frem til konsolidering I perioden fram til en sammenslåing med NIA trenger Stiftelsen Rjukanbanen likvide midler for å dekke nødvendige utgifter uten å ta opp lån. Dersom en tar utgangspunkt i at en sammenslåing er gjennomført innen utgangen av mai, vil de nødvendige utgiftene ved minimumsdrift være omtrent slik: TYPE UTGIFT ÅRSUTGIFT 5 MÅNEDER Strøm Forsikring Regnskap Revisjon Div. avgifter og telefon Lønn m.m for 3 mnd. SUM Lønnsutgifter for 2012 vil bli betalt av Riksantikvaren i april. Stiftelsen trenger derfor likvide midler som mellomfinansiering fram til da. Side 16 av 59

17 Saksnr. 19/12 Stiftelsen har i januar 2012 fått overført kroner fra Riksantikvarens midler (statsbudsjettet 2011) for å dekke betalte og dokumenterte prosjektutgifter i Dette blir likvide midler de kan bruke i Da er det igjen ca kroner som må dekkes. Det er administrativ enighet mellom TFK, Tinn og Notodden kommuner om at Stiftelsen Rjukanbanen skal få dekket driftsutgiftene på ca. kroner fram til overføring til NIA ved at deler av det budsjetterte tilskuddet fra TFK, Tinn og Notodden utbetales til dem og resten til NIA. TFK bidrar da med 33% tilsvarende kroner, Tinn med 56% tilsvarende kroner, og Notodden med 11% tilsvarende kroner. Rådmannen anbefaler at Notodden kommune utbetaler til Stiftelsen Rjukanbanen og de resterande til NIA. Når Riksantikvaren utbetaler midlene til lønn for 2012 i april (trolig til TFK for fordeling), og dette blir fordelt på Stiftelsen Rjukanbanen og NIA, skal stiftelsen være i pluss i likvide midler. Dersom disse punktene blir gjennomført, skal det økonomiske grunnlaget for en sammenslåing være lagt. Disse tiltakene vil gi et vesentleg bidrag til å få på plass en varig og god løsning for Rjukanbanen som nasjonalt kulturminne. Dette vil også sikre årlig finansiering og tilføre lokalsamfunnet statlige arbeidplasser samtidig som det styrker Norsk Industriarbeidermuseum som institusjon. Rådmannen anbefaler derfor at punktene blir vedtatt slik som foreslått. Etter behandling i Tinn, Fylkeskommunen og Notodden kan søknad med nødvendig dokumentasjon sendes Stiftelsestilsynet, evt. kreditorer etterlyses og kunngjøring om sammenslåing sendes på høring. En tar sikte på en videre framdrift i prosessen med endelig sammenslåing innen 1. juni NIAs styre Med konsolidering av stiftelsen Rjukanbanen i NIA, med konsolidering av Bygdetunet i Heddal i NIA og med planer for konsolidering av Bedriftshistorisk samling i NIA har Notodden så store interesser i NIA at Notodden kommune bør ha rett til en styreplass i NIA. Det samme gjelder Fylkeskommunen, som har fattet sitt vedtak under forutsetning av styreplass. Det er også ønskelig at Stiftelsen Rjukanbanens målsetting innarbeides i de nye vedtektene til NIA. Side 17 av 59

18 Saksnr. 19/12 Konklusjon: Notodden kommune ønsker som stifter av Stiftelsen Rjukanbanen at den blir avviklet i 2012 og at drift og eiendom blir slått sammen med Norsk Industriarbeidermuseum. Dette for å ivareta organisering og finansiering av stiftelsens formål om vern og bruk av Rjukanbanen bedre. For å legge de økonomiske forholdene til rette for en sammenslåing vedtar Notodden kommune følgende: 1. Av budsjettert tilskudd til Rjukanbanen for 2012 på kroner, skal kroner øremerkes reparasjon av skinnmøbler ombord på Ammonia og kroner øremerkes istandsetting av stasjonsmesterhuset på Mæl, jf. krav fra Riksantikvaren. Dette skal utbetales til Norsk industriarbeidermuseum. 2. Av budsjettert tilskudd til Rjukanbanen for 2012 på kroner, skal kroner utbetales til Stiftelsen Rjukanbanen for å dekke strengt nødvendige driftsutgifter fram til sammenslåingen er fullført. Det resterende, inkludert øremerkede midler i punkt 1, overføres til Norsk industriarbeidermuseum. 3. Notodden kommune dekker 11 % av resterende gjeld i Stiftelsen Rjukanbanen ved tidspunktet for samanslåing, men maksimalt opp til kroner. Dersom gjelden er høyere enn det stifterne gjennom dette vedtaket garanterer for, skal det forhandles med Norsk Industriarbeidermuseum om overtakelse av gjelden. 4. Beløpet dekkes innenfor rammen til seksjon for kultur- og stedsutvikling. 5. Det forutsettes at alle tre stifterne (Telemark fylkeskommune, Notodden kommune og Tinn kommune) får styreplass m/vara i et utvidet styre for NIA Vemork. 6. Det forutsettes at Stiftelsen Rjukanbanens målsetting innarbeides i de nye vedtektene for NIA. Side 18 av 59

19 Saksnr. 20/12 NOTODDEN KOMMUNE SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET Saksnr.: 20/12 Saksnummer Utvalg Møtedato 20/12 Kommunestyret Saksbehandler: Tom Hjorth Arkivsaksnr: 09/1443 Arkivkode: 037 EIERSKAPSMELDING - POLITIKK OG STRATEGI Rådmannens innstilling til kommunestyret: 1. Eierskapsmelding for Notodden kommune vedtas. 2. I forbindelse med videre arbeid med eierskapsmeldingen vedtas følgende: Alt. 1: Rådmannen utarbeider forslag til eierskapsstrategi for de respektive selskaper, samt handlingsplan, jfr. pkt. V i eierskapsmeldingen, som forelegges formannskapet for behandling. Alt. 2: Det opprettes et ad hoc-utvalg med rådmannen som sekretær som utarbeider forslag til eierskapsstrategi for de respektive selskaper, samt handlingsplan, jfr. pkt. V i eierskapsmeldingen. 3. Eierstrategiene og handlingsplan sluttbehandles av kommunestyret innen mars Notodden kommune, Magnus Mathisen rådmann Side 19 av 59

20 Saksnr. 20/12 Saksutredning: Vedlegg: 1. Utkast til eierskapsmelding. Saksopplysninger: Saken har tidligere vært behandlet i kommunestyret den Det vedlagte utkastet til eierskapsmelding avviker ikke så mye fra utkastet som ble framlagt i kommunestyret den Rådmannen har imidlertid nå vurdert de innspill som kom fram under behandlingen den , og kommenterer disse nedenfor. Endringer er tatt inn i utkastet skrevet med kursiv eller er overstrøket. Dessuten er det nå tatt inn en fullstendig oversikt over selskaper hvor kommunen har eierandeler. Rådmannen anbefaler at det utarbeides en eierstrategi for de selskapene som det anses mest aktuelt for. Det vurderes først og fremst å være Notodden Energi AS, Notodden Utvikling AS, IRMAT AS, NoPro AS, Notodden Lufthavn AS, Vannfronten Eiendom AS. Vurdering: I kommunestyret den foreslo representanten Drugli følgende til det framlagte forslaget til eierskapsmelding: Avsnitt Aktivt eierskap 2. kulepunkt, siste setning som lyder Disse representerer kommunestyrets flertall, og skal stemme likt. går ut Siste setning etter komma, som lyder.., men ikke for styremedlemmer. går ut Avsnitt Krav til kommunens eierskap Prinsippene 1 a, b og c om åpenhet skal beskrives i skriftlige prosedyrer/ rutiner som vedtas av kommunestyret I pkt 4 d, e, f og g byttes ordet bør ut med ordet skal Avsnitt Krav til selskapet Pkt 9 e og f som lyder Det anbefales at man er kritisk til bruken av ledende politikere i selskapsstyrene. og Menig politisk deltakelse i styrene i politisk motiverte selskap kan gi økt engasjement og kunnskap om selskapsstyring. går ut Avsnitt De valgte representantenes roller Pkt. d som lyder I enkeltsaker av prinsipiell eller av stor betydning kan kommunestyret og/eller formannskapet instruere representantene. går ut Kommunestyret ønsker for øvrig på generell basis å peke på behovet for å konkretisere prinsipper og intensjoner i forbindelse med eierskapsmeldingen og eierskapsutøvelse. Skriftlige prosedyrer og rutiner som skal inngå som elementer i kommunens kvalitetssystem må etableres. Disse bør eksempelvis omfatte, men ikke begrenses til: framgangsmåte ved nominasjon av styrerepresentanter og valg av styre rapporteringsrutiner fra generalforsamling til kommunestyrepresentantene rutiner for å fange opp politiske signaler fra kommunestyrerepresentantene til representantene i generalforsamling i forkant av generalforsamling. Side 20 av 59

21 Saksnr. 20/12 Rådmannen vil generelt bemerke følgende til de framlagte forslagene: Etter aksjeloven 5-1 er det gjennom generalforsamlingen at aksjeeierne utøver den øverste myndighet i selskapet. Denne bestemmelsen innebærer at generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet, og dermed kan den instruere de øvrige selskapsorganene. Denne overordnede myndigheten kan ikke innskrenkes ved vedtektsbestemmelse med mindre en særskilt lovbestemmelse sier noe annet. Utenfor generalforsamlingen har ingen aksjeeier rett til å instruere noe selskapsorgan. Det forhold at ordføreren etter delegasjonsreglementet representerer kommunen på generalforsamlinger, er bare en praktisk ordning for å kunne gjennomføre en generalforsamling på en grei måte. I generalforsamlingen gir i utgangspunktet hver aksje en stemme. Denne regel har imidlertid bare praktisk betydning når et selskap har flere aksjeeiere. I heleide kommunale selskap er Notodden kommune den eneste aksjeeieren, og generalforsamlingens vedtak vil derfor alltid være enstemmige. Det er ikke slik at hvis kommunestyret eller formannskapet hadde utgjort generalforsamlingen så skulle man ha fulgt aksjelovens bestemmelser om avstemming osv. I slike tilfelle må det kommunale organet på forhånd fatte vedtak etter alminnelige kommunalrettslige regler, og dermed i praksis avgjøre de spørsmål som skal behandles i generalforsamlingen på forhånd. Selve avstemmingen i generalforsamlingen blir dermed mer en formalitet når kommunen er aksjeeier. Med bakgrunn i dette kan derfor ikke rådmannen anbefale endringene som representanten Drugli foreslo i avsnitt 2.2.1, men rådmannen foreslår en viss omformulering fra tidligere utkast for mer klargjøring. Med samme begrunnelse anbefaler rådmannen at avsnitt pkt d opprettholdes, men det presiseres at dette gjelder i saker hvor kommunestyret og/eller formannskapet opptrer i egenskap av generalforsamling. Når det gjelder forslaget fra Drugli til endringer i avsnitt er dette tatt til følge, og er endret. Tilsvarende gjelder avsnitt Tidligere pkt. 9 e og f foreslås strøket da gjeldende delegasjonsreglement pkt. 4.3 forutsetter at medlemmer og varamedlemmer i kommunestyret ikke skal kunne velges som styremedlemmer i selskaper hvor kommunen har eierinteresser (med unntak av interkommunale selskap). Siste avsnitt i Druglis forslag er tatt inn som nytt punkt under avsnitt 2.3.4, 1. ledd. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen av vedlagte forslag til eierskapsmelding vedtas. I forhold til videre oppfølging av eierskapsmeldingen vil rådmannen oppfordre til politisk deltakelse når eierskapsstrategien for de respektive selskaper skal utarbeides, f.eks. ved at formannskapet inntar en mer aktiv rolle. Ett alternativ er da at rådmannen utarbeider et forslag til strategi for hvert selskap som forelegges formannskapet til behandling før det endelig går til kommunestyret. Et annet alternativ kan være at det opprettes et ad hoc-utvalg med rådmannen som sekretariat som utarbeider utkast til endelig eierskapsmelding for sluttbehandling i kommunestyret. Tilsvarende gjelder for handlingsplan, jfr. pkt. V i eierskapsmeldingen. Side 21 av 59

22 NOTODDEN KOMMUNE Sentraladministrasjon Blueskommunen Notodden kommune Eierskapsmelding 2012 Innhold Del I Eierstyring 1.1 Innledning 1.2 Motiver for selskapsdannelse 1.3 Selskapsformer Del II Notodden kommunes eierskapspolitikk 2.1 Definisjon av eierskapspolitikk 2.2 Prinsipper for godt eierskap 2.3 Kjøreregler 2.4 Kapitalstrukturen 2.5 Eiers løpende avkastning utbyttepolitikk 2.6 Tilsyn og kontroll Del III Informasjon om selskapene 3.1 Oversikt over samtlige aksjer og andeler 3.2 Indirekte eierskap Del IV Nærmere informasjon om selskapene og strategi for de viktigste selskapene Del V Handlingsplan Vår saksreferanse: Vår arkivreferanse: Deres referanse: Vår dato: Arkivsak: 09/ Løpenr. 1657/12

23 Del I Eierstyring 1.1 Innledning Bakgrunn for eierskapsmeldingen Notodden kommunestyre vedtok den 11. mars 2010 i sak 21/10 at rådmannen skulle utarbeide et forslag til eierskapsmelding for Notodden kommune. Et foreløpig forslag til melding ble lagt fram og behandlet av kommunestyret den Det foreløpige forslaget ble vedtatt, men fremlagte endringsforslag fra møtet skulle følge saken videre. Disse kommenteres særskilt i saksframlegget, og er tatt inn som endringer skrevet i kursiv i de respektive punkt i eierskapsmeldingen i den utstrekning rådmannen har sagt seg enig i endringsforslagene Oppbygning av eierskapsmeldingen Eierskapsmeldingen er bygget opp i fire deler. I tillegg bør det utarbeides en del fem med handlingsplan. Del I Generelt om eierstyring Kapittel 1.2 tar for seg en kategorisering av eierskap avhengig av hvilke formål kommunen har definert for selskapene sine. Kapittel 1.3 omtaler utøvelsen av eierstyring i ulike typer selskapsformer. Del II Notodden kommunes eierskapspolitikk Kapittel 2.1 gir en definisjon av eierskapspolitikk. Kapittel 2.2. fastslår prinsipper for godt eierskap. Kapittel 2.3 gir kjøreregler mellom de ulike aktørene som er involvert i kommunalt eierskap. Kapittel 2.4 omhandler kapitalstrukturen i selskapene. Kapittel 2.5 omhandler kommunens utbyttepolitikk. Kapittel 2.6 omhandler tilsyn og kontroll. Del III Om selskapene Notodden kommune deltar i Del III gir en oversikt over samtlige selskap Notodden kommune har eierinteresser i, samt indirekte eierskap gjennom morselskapene. Del IV Nærmere presentasjon av selskapene Del IV skal gi en nærmere presentasjon av selskapene og hvilken eierstrategi som ligger til grunn for hvert enkelt selskap. Rådmannen anbefaler at det legges fram eierstrategi for ett og ett selskap slik at det blir individuell behandling i kommunestyret av strategien for de respektive selskaper. Del V Handlingsplan I handlingsplanen skal det listes opp konkrete tiltak som skal gjennomføres fram til neste rullering av planen. 2

24 1.2 Motiver for selskapsdannelse En eierstrategi for Notodden kommunes selskaper skal gi retningslinjer for hva kommunen ønsker med selskapene som den er eier i. Strategien vil legge grunnlag for tydeligere retningslinjer for selskapet, f.eks. i forhold til utforming av vedtektene. Eiermeldingen tar utgangspunkt i en alminnelig antakelse om at når kommunen etablerer et foretak eller selskap, eller går inn som medeier eller deltaker sammen med andre, gjør kommunen det for å oppnå noe. Eierskap kan deles inn i motiver for opprettelse av selskapene, og de ulike kategoriene kan bidra til å tydeliggjøre kommunes mål med selskapene. Det kan foretas følgende inndeling av motiver: Finansielt motiv Dersom hovedformålet med eierskapet er å oppnå økonomiske resultater, defineres eierskapet som finansielt. Finansielt formål betyr ikke at eier har en kortsiktig horisont på sitt eierskap, eller at eier ønsker å selge aksjene i selskapet. Finansielt formål er naturlig for selskaper som er forretningsmessig orientert, og hvor bedriftsøkonomiske lønnsomhetskriterier ligger til grunn for selskapenes arbeid. Avkastningsmålene for hvert enkelt selskap bør fastsettes ut fra selskapsspesifikke forhold. Et finansielt eierskap kan videre grupperes i to underkategorier. Selv om formålet er å oppnå høyest mulig avkastning, kan to ulike strategier legges til grunn. Én kan være at eier har en utviklings- og vekststrategi for selskapet. I denne situasjonen kan eier være innstilt på å holde tilbake overskudd i selskapet for på sikt å oppnå en samlet sett bedre økonomisk avkastning. En annen finansiell strategi kan være en høstningsstrategi. Dersom selskapet er ferdig med vekstfasen, og kapitalbehovet fremover er mindre, kan det vurderes om eier skal ta ut en større del av de årlige overskuddene som utbytte. Eierskap med et finansielt motiv vil ofte innebære en økonomisk risiko Politisk motiv Dersom formålet med eierskapet er å ivareta eller utføre kommunale kjerneoppgaver under politisk ansvar eller å posisjonere kommunen, defineres eierskapet som politisk. Eksempel på slik virksomhet som i dag er skilt ut som eget selskap er f.eks. IRMAT AS. 1.3 Selskapsformer Selskapsform som ramme for utøvelse av eierskap Valg av selskapsform hva bør vektlegges ved beslutning? Bakgrunnen for å tenke gjennom, og deretter velge å etablere et foretak eller selskap, eller gå inn som medeier eller deltaker sammen med andre, kan være svært ulike. For eksempel er det i forbindelse med etablering av et kommunalt foretak ofte hensyn til muligheter for mer forretningsmessig drift, konkurranseforholdene for virksomheten, og muligheter for økt konkurransekvalifisering som vil ligge til grunn. 3

25 Når det gjelder valg av selskapsformer som interkommunale selskaper (IKS) og interkommunale samarbeid, jfr. kommuneloven 27, er disse ofte begrunnet med mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjon og oppgaveløsning, endringer i rammebetingelser og eller lovverk, og regionalpolitisk hensyn. Aksjeselskap blir gjerne brukt i forhold til regional utvikling og i tilknytning til større sektorer eller prosjekter hvor tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling har vært de områdene det har vært vanligst å bruke denne selskapsformen. Kommunene står i prinsippet fritt til selv å velge selskapsform i de tilfellene der selskapsdannelse er aktuelt. Før det avgjøres hvilken selskapsform som er den mest formålstjenlige i forhold til de motiver kommunen har lagt til grunn for selskapsdannelsen, må det gjøres en rekke avveininger. Vurderingen må gjøres med tanke på at selskapsformen bør stå i forhold til de oppgaver og funksjoner selskapet er tenkt å utføre, og hvilke rammebetingelser selskapet trenger. Det legges til grunn at før selskapsformen velges, skal følgende forhold være vurdert: Muligheter for politisk styring; muligheter for innretning av aktivt og strategisk eierskap, samt eierkommunens reelle styring gjennom representasjonsmodeller. Økonomisk ansvar; hvilke forpliktelser påtar kommunen seg overfor selskapet. Risikovurderinger; økonomi, markedsutsikter, miljø og samfunnssikkerhet, kvalitet og kvantitet av den kommunale tjenesten og forholdet til sluttbruker/innbyggerne. Selskapets økonomiske frihet; forpliktelser i forhold til et selskap kontra det å beholde egen beslutningsmyndighet om prioriteringer av ressursbruk. Fleksibilitet endring av eierforhold/samarbeid med private. Forholdet til forvaltningslov/offentlighetslov. Skatte- og avgiftsmessige forhold. Anskaffelsesreglene. Arbeidsgiverpolitisk strategi. Nedenfor presenteres de mest brukte selskapsformene, samt stiftelse: Kommunale foretak (KF) Rettslig stilling og lovgivning: Kommunale foretak er en del av kommunen som rettssubjekt og er hjemlet i kommuneloven. Lovens kapittel 11 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. I likhet med en kommunal bedrift etter kommunelovens 11, er foretaket ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet. Det kommunale foretaket er en del av kommunen, og er dermed underlagt kommunestyret som øverste myndighet. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter kommunestyret den virksomhet foretaket skal drive, og den ytre rammen for styrets myndighet. Kommunestyret kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av kommunale foretak vedtas av kommunestyret selv. 4

26 Selskapsformens egnethet: Reglene om kommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for en mer selvstendig organisering av kommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i selve loven med henhold til hvilke oppgaver kommunen kan legge inn i et kommunalt foretak. Styrende organ: Foretaket ledes av styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Det er kommunestyret selv som velger foretakets styremedlemmer. Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver kommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på kommunens vegne. Etter kommunelovens 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av kommunestyret for å være bindende for kommunen. Arbeidsgiveransvaret: Daglig leder har det overordnede ansvarer for de ansatte i kommunale foretak. Kommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for foretaket. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet, kompetanseutvikling. Kommunens økonomisk ansvar og risiko: Som en del av kommunen er foretaket underlagt kommunestyrets budsjettmyndighet. Dette betyr at de kommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av kommunens budsjett. Foretakets forpliktelser er kommunens forpliktelser, og kommunen er kontraktsmotpart i de avtalene som foretaket inngår. Styring, tilsyn og kontroll: Kommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i kommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. I forskrift til kommuneloven gis det regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om perioderapporter, samt krav om KOSTRA-rapportering. Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene før disse behandles av kommunestyret. Kommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til kommunens administrasjon. Det innebærer at rådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Rådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om ikke å iverksette et tiltak eller en sak før kommunestyret har behandlet saken. Rådmannen har således mulighet for legge en slik sak frem for kommunestyret. I saker som foretakene fremmer til kommunestyret, har rådmannen i medhold av kommuneloven 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Rådmannen skal følgelig også i disse sakene legge frem sin vurdering og innstilling til kommunestyret. Tabell 1. Rammer for utøvelse av eierskap i kommunale foretak EIERSTYRING KOMMENTAR Lovbestemmelse Kommuneloven kapittel 11: Kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Kommunestyret Kommunestyret er overordnet til styret. Styret Styret er underordnet kommunestyret. Styret påser at virksomheten drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter, kommunens økonomiplan og årsbudsjett og i andre vedtak eller retningslinjer fastsatt av kommunestyret. I saker som foretaket fremmer til kommunestyret har rådmannen i medhold av kommunelovens 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Vedtekter Foretaket skal ha vedtekter som angir foretakets formål. I vedtektene kan det fastsettes at styrets vedtak i nærmere angitt saker må være godkjent av kommunestyret selv for å være bindende for kommunen. Tabellen viser kommunens utøvelse av eierskap gjennom de formelle kanalene for eierstyring. 5

27 Interkommunalt samarbeid ( 27 selskap) Rettslig stilling og lovgivning: Kommuneloven 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Loven gir få føringer for denne type samarbeid med unntak av visse minimumskrav til vedtektene. Modellen er fleksibel slik at det er gjennom vedtektene det kan bestemmes om denne selskapsmodellen skal være et eget rettssubjekt, eller bare en form for samarbeid hvor eierkommunene beholder en stor grad av eierstyring. Innholdet i vedtektene vil således være avgjørende for hvor mye avgjørelsesmyndighet styret skal ha, om det skal ha arbeidsgiveransvar mv. Tabell 2. Rammer for utøvelse av eierskap i interkommunale samarbeid EIERSTYRING KOMMENTAR Lovbestemmelse Kommuneloven 27: Interkommunalt og fylkeskommunalt foretak. Kommunestyret Kommunestyret gjør selv vedtak om opprettelse av styre. Til styret kan kommunestyret gi myndighet til å treffe beslutninger som angår virksomhetens drift og organisering. Interkommunalt samarbeid etablert i medhold av 27 er som utgangspunkt ikke et eget rettssubjekt med selvstendig ansvar for økonomiske og andre forpliktelser, og inngår i deltakerkommunens økonomiplan og årsbudsjett. Det er imidlertid adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter 27 som eget rettssubjekt hvor deltakerkommunene har ansvaret for virksomhetens gjeld. Det interkommunale styret vil bare kunne handle på vegne av deltakerne i medhold av helt konkrete fullmakter som er gitt det. Disse fullmaktene kan den enkelte deltaker trekke tilbake til en hver tid, men med mulig ansvar overfor andre deltakere hvis dette er i strid med inngåtte avtaler. Vedtekter Vedtektene inneholder bestemmelser om formål (område for styrets virksomhet), hvorvidt deltakerkommunene skal gjøre innskudd, hvorvidt styret har myndighet til å ta opp lån eller på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser. Bestemmelser om eierstyring kan innarbeides i vedtektene, for eksempel om at enkelte typer saker skal legges frem for deltakerkommunene før styret fatter vedtak i saken Interkommunale selskap (IKS) Rettslig stilling og lovgivning: Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunalt selskap er eget rettssubjekt som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår, og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene. Selskapsformens egnethet: I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles, er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivningen som gjør at kommunestyret ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Styrende organ: Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltakerkommune ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller 6