KLOSTERHAVNA Klosterøya Skienselva Telemark. Arkeologisk registrering

Transkript

1 KLOSTERHAVNA Klosterøya Skienselva Telemark Arkeologisk registrering

2 KLOSTERHAVNA Arkeologisk registrering Klosterøya, Skien i Telemark Norsk Sjøfartsmuseum, prosjekt Desember 2009 Pål Nymoen Forside: Klosterøyas sentrale beliggenhet ved vassdraget og Skien sentrum. Bildet viser også anleggsarbeid i Klosterhavna. Foto Inge Fjelldalen 2009 Tiltakshaver Norske Skogindustrier ASA Norsk Sjøfartsmuseum prosjektnummer Saksnavn Klosterøya Norsk Sjøfartsmuseum aksesjonsnummer Kommune Skien Fylke Telemark Gård-/bruksnummer 300 / 2186 Tidsrom for undersøkelse og , 23.04, , 12.08, Koordinater Nord: , Øst: Kulturminnetype Havnelokalitet Prosjektleder Pål Nymoen Prosjektmedarbeidere Charlotte Melsom, Desirée Nævdahl Rapport ved Pål Nymoen

3 INNHOLD 1. Sammendrag : 1 2. Bakgrunn og metode : 1 3. Kulturhistorsk kontekst : 2 4. Beretning fra feltarbeidene : Befaring 28 november og 18 desember 2008 : Befaring 08 januar 2009 : Befaring 23 april 2009 : Befaring 22 og 23 juni 2009 : Befaring 12 august 2009 : Befaring 18 august 2009 : Løsfunn 19 august 2009 : Diskusjon, hvilke historier fant vi? : Elva som avfallsplass? : Havnelandskap i endring - landvinning? : Bedding og båtbygging? : Tømmer, vannvei og bryner Skiens grunnstein? : Konklusjon : Kilder : Appendiks 8.1 Måledata Kart og koordinater Kart og koordinater Kart og koordinater Kart og koordinater Kart og koordinater Dateringsrapporter 8.3 Høringsuttalelse

4 1. Sammendrag I forbindelse med et omfattende arbeid Norske Skogindustrier ASA igangsatte i 2006 med formål å restrukturere industribebyggelse og landskap på Klosterøya i Skien, har Norsk Sjøfartsmuseum ved flere anledninger gjennomført arkeologiske registreringer (Falck 2007, Nymoen 2008). Denne rapporten beskriver og drøfter funn som ble gjort ved arkeologisk registrering i forbindelse med fjerning av industriavfall og forurenset grunn. Planområdet omfatter et landareal ned mot Skienselva kalt Klosterhavna. Undersøkelsene er gjennomført i form av 8 en dags befaringer i tidsrommet til etter kulturminneloven 9 og melding fra tiltakshaver etter 14,3 ledd. I deler av planområdet ble det under flere meter tykke fyllmasser avdekket sammenhengende tømmerkonstruksjoner tolket dels som ledd i tidlige landvinningsprosjekt, og dels som underlag for bryggeanlegg og bygninger. Årringsdateringer tilsier at disse tømmerkonstruksjonene ble anlagt her fra midten av 1700 tallet. Gravearbeidene avdekket dessuten flere nord sørgående kløfter avgrenset av fjellrygger som må ha vært en del av et grunntvannsområde med bakevjer mellom den gamle Klosterhavna og Kattskjæret. I disse rennene ble det funnet store mengder flis og tømmer. Andre funn var bryner, del av oppgangssag, vannsagede bord, båtdeler samt brekkasje av bruksgjenstander og handelsvarer. Funnkonteksten taler for at dette kan stamme fra aktiviteter i Klosterhavna eller dels være fraktet hit av elvestrømmen. Rapportens første del er en kort beskrivelse av områdets kulturhistoriske kontekst. Deretter redegjøres det for de enkelte funn og funnsituasjoner samt den dokumentasjonen som er gjort. Tilsist drøftes resultatene fra de arkeologiske arbeidene samlet. Det påpekes at disse inneholder kilder som i fremtiden vil kunne være egnet til å belyse to hovedtema: 1 Middelalderens topografi og havnelandskap samt i hvilken periode og hvorfor det ble gjennomført større landvinningsprosjekter på Klosterøya. 2 Arkeologisk datering av oppgangssagenes historie i Skien og utskipning av brynestein som trading ballast sammen med trelastprodukter. 2. Bakgrunn og metode Undersøkelsene er gjennomført som arkeologisk registrering etter kulturminneloven (kml) 9 og oppfølging av funnmeldinger etter kml 14,3 ledd i et område kalt Klosterhavna (fig 1). Hensikten med anleggsarbeidene var å sanere nedlagte industribygg og i tillegg fjerne forurensning og industriavfall i grunnen. Dette for å kunne friskmelde området til fremtidig bruk som friareal. Planområdet ligger utenfor gjeldende fredningsgrense for klosterområdet. Søkesjakter gravet i 2007 hadde vist at det var omrotede lag og lite potensial for kulturminner i området (Meyer og Molaug 2007). Før anleggsarbeidene skulle settes i gang ble behovet for arkeologisk forundersøkelse vurdert i samråd med Riksantikvaren og Telemark Fylkeskommune. Det ble erkjent at området som skulle saneres for stående bygninger asfalt og forurensede masser ikke lot seg forundersøke med arkeologiske metoder. I samråd med Riksantikvaren ble det derfor besluttet at anleggsarbeidene kunne igangsettes høsten Forutsetningene var at det ble etablert rutiner for melding dersom det ble avdekket arkeologiske kulturminer i forbindelse med arbeidet. Disse meldingsrutinene og øvrig samarbeid med Norske Skog og deres innleide entreprenører viste seg å fungere godt. Fig 1 Utsnitt av plankart over Klosterøya med det undersøkte området markert grønt. Det er til sammen gjennomført åtte en dags befaringer, dels etter melding om funn fra tiltakshaver og dels som registrering og maskinell Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

5 flateavdekking i utvalgte områder. Metodene som ble benyttet besto i hovedsak av kontroll med lagrekkefølge og daterbart gjenstandsmateriale samt fotodokumentasjon, skisser og innmåling. Dendrokronologiske analyser ble også anvendt. I deler av planområdet var fyllmassene og grunnen sterkt forurenset og det var nødvendig å ta HMS forsiktighetsregler (fig 2). Analyser viste at grunnen inneholdt flere farlige stoffer som arsen og kvikksølv (Kubberød 2008). Fig 2 Øverst; industrihistorisk lagrekkefølge: isolasjonsplater under armert betonggulv og under dette pukk, leire og fyllmasser med mye skrot. Nederst; spor av 1900 tallets industrihistorie på Klosterøya i form av seig olje som har funnet veien ned i kulturlagene, her til et bolverk fra 1700 tallet som viste seg å være fylt opp av dette griseriet. 3. Kulturhistorisk kontekst Stedsnavnet Klosterøya knyttes til det historiske kilder omtaler som Dag Eilivssons etablering av et kloster her i begynnelsen av 1100 årene. Øya ligger så langt opp i Skiensvassdraget man kommer på kjøl fra havet uten å dra båten over land eller bytte farkost. Klosterets kulturgeografiske kontekst må kunne beskrives som midtpunktet i et på den tiden voksende handelsøkonomisk knutepunkt. Det er elva som er pulsen og stordelen av livsgrunnlaget her. Elva delte middelalderbyen Skien og Klosterøya, men midt mellom dem rant fossene som senere ble temmet for vannsager og tømmereksport. Handelsvirksomhet skulle i middelalder foregå i byene men visse kongelige forordninger med forbud mot å drive handel fra Klosterøya tyder nettopp på at det nok ble handlet også fra Klosterets havn. I 1540 anla den tyske bergmester Hans Glaser et smelteverk på Klosterøya. Men som hovedmotor i områdets økonomiske vekst og stedsutvikling peker Bugge (1920) på vassdraget og tilgang på tømmer og kraft: Langt vigtigere for byens opkomst var anlægget av sagbrukene. Det er jo ingen av vore byer i hvis nærmeste omegn det findes saa mange fossefald som ved Skien. De gjorde Skien til det første større industricentrum i vort land. I år 1600 kan det ha vært så mange som 40 vannsager mellom Damfossen og nordsiden av eidet (Seierstad 1958). Klosterøya har hatt havnefasiliteter både i Hjellevannet og i Skienselva nedstrøms fossene, og disse må ha fungert som stapelplasser for handel med tømmer og bergverksprodukter, trolig også andre varer. I 1660 ble Klosterøya sete for amtmannen i Bratsberg og litt senere ble øya kjøpt av admiralen Cort Adeler som omdannet deler av øya til et stort hageanlegg med herregård. Siste 200 år har landskapet på øya gjennomgått store forandringer. Nærheten til fossekraft og elva som transportåre favoriserte etablering av så vel mølle, bryggerivirksomhet og skipsverft på stedet. De største forandringene skjedde dog ved etablering av treforedlingsindustrien Union Bruk i 1870 årene. I denne storhetstiden for treforedling midt i Skien by har Klosterøya gjennomgått omfattende grave og utfyllingsarbeider frem til i dag. Vi må holde det for temmelig sannsynlig at mange arkeologiske kilder har gått tapt i denne prosessen. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

6 4. Beretning fra feltarbeidene I det følgende gjennomgås observasjoner, funnmateriale og dokumentasjon fra til sammen 8 dager med feltundersøkelser i planområdet. Resultatene blir diskutert i del Befaring 28 november og 18 desember 2008 Tiltakshaver varslet den om at det i forbindelse med maskinell fjerning av forurensede masser ble oppdaget runde stokker som så ut til å være festet i hverandre og videre graving på stedet ble stanset. Funnstedet er markert på kart i fig 3. Massene stokkene lå i så ut til å bestå vesentlig av treflis, både sagspon og huggflis. Lagrekkefølge over dette nivået var i hele området tilførte stein og betongmasser. Noen meter vest for stokkene var det renset fram en nord sørgående fjellrygg og tett ved mot øst gikk det en nyere teglsteinsmur som så ut til å være fundamentert på nok en fjellrygg (fig 4-5). sjakting på siden og opprensking av profilene viste det seg at tømmerkonstruksjonene var fylt med bruddstein, flis og huggspon samt biter av plank og hon. Bolverket var sterkt forurenset av olje (jf fig 2). Fig , anleggsområdet sett mot nord. Pil angir funnsted for bolverk i en fordypning i terrenget. Fig 5 Samme situasjon sett mot sør. Funnstedet for stokker / mulig laft markert med to stikkstenger. Fig 3 Funnsted (målepunkt) for tømmerflåter / bolverk (Geoingeniørene AS). Ved befaringen ble først stokkene renset fram i plan. Det ble avdekket et rutesystem laget av cm tykke stokker lagt slik at hvert rom måler ca 2,5x2,5 meter. Det var synlig rester av større sammenhengende område med slike tømmerkasser nord og vest for den som er vist i fig 9. Disse var imidlertid så fragmentert og ødelagt av nyere inngrep at strukturene bare er skissert løst inn på plantegningen (fig 12).Ved Fig 6 Konturer av stokker og en lafteknute etter rensing av overflaten. Gråsteinsmur på fjell i bakkant. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

7 Fig 7 Opprensking i plan med krafse og graveskje avdekket hjørnet av en laftekasse, tilsynelatende fylt med flis og stein. Fig 9 Laftet slik det så ut etter opprensking, sett mot øst. I forkant lå det løse stokker som har hengt sammen med dette men disse var tydelig kappet i nyere tid i forbindelse med nedgravning av kabler. For å fastslå hvilke formelle vernebestemmelser som eventuelt knyttet seg til konstruksjonen som var avdekket ble det prioritert å gjennomføre en dendrokronologisk datering. Prøver til slik datering i form av hele skiver ble tatt fra to stokker som i forbindelse med gravearbeidene hadde løsnet fra konstruksjonens ene langside (fig 10). Fig 8 Detalj, hjørne med et av laftene, jf fig 7 En av rutene i tømmerkonstruksjonen ble gravet innvendig for å undersøke om det fantes daterbart gjenstandsmateriale her. Det ble observert noen ganske få flintknoller i de innvendig fyllmassene, men ikke på langt nær så mye at det kan kalles ballastskjermer. 8 til 10 biter av tegl fra rød enkeltkrom takstein ble også funnet. Av annet materiale var det noen få korte biter av kvartsskifer, litt glasskår og skår av porselen. Massene innvendig i bolverket var hardt sammenpresset. I bolverkets langside mot vest var det kappet fire stokker, antakelig med motorsag, for å anlegge en kabelgrøft i nyere tid. Omrotede masser i dette området ble fjernet med gravemaskin for å undersøke lagrekkefølge under bolverket. Snittet viste at dette kun var anlagt i tre lag stokker på hverandre. Det var heller ingen spor i overkant av overliggende stokk som tydet på at det har vært høyere. Fig 10 Kapping av skive til dendrodatering. Furuveden var omtrent som om treet nettopp var felt. Analysene viste at begge stokkene var furu. En skive fra den største stokken besto av 212 årringer og den yngste målte årring var dannet i Til dette må det legges til 10 årringer mot barkkant som ikke lot seg måle, dermed skal fellingstidspunktet for treet settes til ca 1753 eller noen få år senere. (Daly 2009). Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

8 Fig 11: Foto som viser bolverkets plassering i forhold til skrånende fjellterreng til høyre. Gråsteinsmur til venstre er fundamentert på nok en nord sørgående fjellrygg og kløften mellom disse er fylt med flis, stein, avfall og disse laftekassene eller sammenkoblede tømmerflåter. Fig 12. Skisse av lagrekkefølge i snitt langs bolverkets side mot vest. Nederste lag av leire, fin sand samt en del mindre stein lå på kote 0,50. Også på denne dybden ble det observert samme type gjenstandsmateriale som ved graving innvendig i konstruksjonen. Fig 13. Utsnitt av plantegning som viser tømmerkonstruksjonen slik den ble avdekket i plan. Gråsteinsmur i bakkant er trolig fundament for nyere bygning. Toppen av bolverket ligger på ca kote 0,90 og det ser ut til å ligget an mot omtrent samme høydenivå på to parallelle fjellrygger. Ut fra observasjoner som ble gjort ved utsjakting av masser i samme høydekote i området like nord for dette, virker det sannsynlig at bolverket er rest av et større sammenhengende anlegg. I forbindelse med registreringer under vann rundt Klosterøya er det flere steder dokumentert lignende tømmerflåter anlagt som fundament for kaier. I dette tilfellet kan det imidlertid være mer som tyder på at tømmerkassene er rest av et helt dekke som er lagt ut for å planere terrenget mellom to fjellrygger. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

9 4.2 Befaring 08 januar 2009 Den 07 januar 2009 ble det gravet et dypt hull for en dreneringsbrønn et stykke lenger nordvest fra der sistnevnte funn av tømmerstrukturer ble gjort (fig 14). Stedet det ble gravet nå er ved grunnboringer lokalisert som Helvetesrenna. Det er usikkert om denne kløften tidligere har gått tvers over eidet på østre del av Klosterøya til klosterfossen i sør men grunnboringer kan tyde på det. I del 5.2 kommer jeg tilbake til denne renna i en diskusjon om det gamle havnelandskapets topografi og hvilke endringer som har skjedd. Ved graving av denne dreneringsbrønnen ble det dypest nede på kote 1,5 m funnet noen løse tømmerstokker med lafteknuter. Stokkene lå i overgang mellom flis og leirelag, her ble det også funnet en del av en krittpipe og et helt brynesteinsemne. Fig 16 Situasjonen nede i sjakten. Løse stokker og flis vaskes fram av vannet som raskt siver inn på denne dybden. Fig 14 Oversikt, graving av dreneringsbrønn Fig 15 Situasjonen nede i sjakten; et flislag med løse tømmerstokker. Måten dette var pakket sammen, dels også blandet med fin elvesand og leire viste klart at det var deponert vått. Fig 17 detaljfoto, en av stokkene som ble funnet nede på kote 1.5 m i Helvetesrenna. Tydelig deponert her av elva og ikke i kontekst med sammenhengende strukturer. Det ble funnet flere slike stokker med laftespor og de kan ha kommet hit fra bolverk annet sted langs elvebredden oppover mot havnen i Skien. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

10 Fig 18 Opprensking av profil nederst i sjakten, vi ser flislaget og en markert overgang til finkornet leire. Fig 19 Stort bryne in situ, kote 1,5 m (se også dokumentasjonsfoto fig 78) Fig 20. Detaljfoto , i overgangen mellom flis og leirelaget; pipestilk in situ. Tolkningen av observasjonene som ble gjort ved graving for dreneringsbrønn er ikke uten videre klar. En pipestilk, mest sannsynlig ikke eldre enn 1700, observert i overgangen mellom flis og leirelaget på kote ca 1,5 m burde kunne si oss at dette er nyere kulturlag. Imidlertid tilsier måten flis, tømmer, sand og leire er pakket sammen på at det her har vært kraftige formasjonsprosesser i gang. Kulturlagene her er ikke dannet stille og rolig, men tydeligvis i en stadig påvirkning av vannets bevegelser. Tolkning av lagdeler dannet under slike forhold er vanskelig. Strømmen i elva må konstant ha kvernet det som har hopet seg opp i denne renna rundt og rundt inntil det til sist ble stille når landvinningsprosjektene var fullendt og vannet således ble hindret fra å arbeide med, elte, og erodere om på løsmassene. Vi gravde ca en meter ned i leirelaget med maskin før sjakten ble fylt med vann. Det viste seg at også her var det lommer med sagflis. Det eneste jeg kan si for sikkert om det som ble sett i denne grøften er at dette er gammel elvebunn og at pipestilken fra ca 1700 ikke er egnet til å datere lagrekkefølgen. 4.3 Befaring 23 april 2009 Lengst vest i planområdet ligger det som trolig var elvebredden i middelalder, i foten av en naturlig skogkledd skråning opp mot dagens administrasjonsbygning. En annen måte å si det på er at området ligger ved foten av det som på 1700 tallet var et bakkete men ryddig hageanlegg foran Cort Adeler sin herregård. Uansett; det er i dette området det antakelig er minst sjanse for nyere tids omroting av jordlagene og det er langs elvebredden under denne skråningen at klosterets havn mest sannsynlig må ha ligget i middelalderen. Stedet har da vært karakterisert av en åpen bukt, og denne har sannsynligvis utgjort gunstige havneforhold også for småbåter, i det strømmen må ha dannet en evje og vært snillere her, delvis skjermet av fjellrygger ved Kattskjæret i øst. Dette området går inn mot dagens fredningsgrense for det middelalderske klosterområdet og i utgangspunktet var det ikke planlagt å grave noe her. Under arbeidets gang med å sanere forurensede masser lenger øst, ble det imidlertid behov for å kunne grave en grøft i snitt fra nord mot sørvest og hensikten var å utelukke at det hadde skjedd forurensning til grunnen også hit. Grøften ble anlagt rett inn mot fjæra i bukten som trolig har vært det middelalderske havnestedet (appendiks 8.1.2). Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

11 Fig 21. Sjakting inn mot middelalderhavna Gravingen av denne grøften ble overvåket av undertegnede den og hensikten var å benytte muligheten til å observere fyllskift og grunnforhold generelt i denne trolig eldste delen av havneområdet. Sjakten ble gravet ned til maks ca 2,5 m dyp under asfalten lengst nord. Om lag 1,5 meter nede påtraff vi det nå kjente flis og tømmerlaget. Under dette så massene ut til å være intakte, det vil si ikke omrotet av nyere graving. Disse massene besto av leire, flis og sand med enkelte innslag av stokker (fig 22). En betongsåle og betongfundamenter til en bygning gjorde at det ikke kunne graves en sammenhengende grøft. Det var også vanskelig å komme til for å få dokumentert lagrekkefølge i snitt fordi det var fare for sammenrasning. De oppgravede massene ble sett over med tanke på løsfunn. Fra flislaget under stokkene, et nivå som ut fra massenes sammensetning så ut til å være vasket av elvestrømmen, kom det opp en bit av honved som åpenbart var saget på oppgangssag (fig 23). Fig 23. Del av honved fra leire og flisblandet lag. Spor i enden tyder på oppgangssag. Nærmere land inn mot skråningen i terrenget var situasjonen noenlunde den samme men det ble stadig mindre avstand ned til flislaget. Det var tydelig at det nederste laget av homogen leire og fin sand skrånet oppover som i en marbakke. Sjakten ble gravet helt inn til et murfundament nederst i skråningen. Her var det under flis og stokkelaget et tydelig skille mot lys homogen sand (fig 24 og 25). Fig 22. Sjakten på det dypeste, ca 2,5 m. Ca 1,5 m nede sees stokkelag. Flis og leire under Fig 24.Fra sjakten lengst inn mot skråningen. Et lag med fin elvesand blandet med leire og litt huggflis kommer til syne. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

12 Fig 26. Del av håndkvernstein. Uklar funnkontekst. Fig 25. Sjaktgravingen inn mot middelalderhavna stoppet i denne betongmuren. Rett under denne var det et mørkt lag med flis, plankerester og bruddstein som virket omrotet cm under muren kom vi ned på et fint sandlag med spredte innslag av flis og kvister. I løsmassene som lå ut over bakken inntil skråningen i vest fant jeg en halvdel av en brukt, helt utslitt kvernstein. Ut fra størrelsen må det dreie seg om en håndkvernstein. Steinsorten ser ut til å være granatglimmerskifer, derfor er det nærliggende å anse at steinen har kommet fra bruddene i Åfjord, Hyllestad i Sogn der det har foregått produksjon og eksport av denne steinsorten siden yngre jernalder (Carelli og Kresten 1997). Den arkeologiske konteksten for denne kvernsteinsbiten var først uklar. Senere kunne representant for Norske Skogindustrier og Skien kommune opplyse at jordmasser fra et område ved Herkules tomten, sør for Hjellevannet, var tilkjørt hit for ikke lenge siden. Siden kvernsteinsbiten lå i disse massene må vi gå ut fra at den stammer derfra. Ettersom den ble funnet i omrotede og tilførte masser kan den ikke tas med i den videre drøftingen her. 4.4 Befaring juni 2009 I forbindelse med utsjakting av masser mot veien sør i anleggsområdet ble det oppdaget et område med tømmerstokker som så ut til å ligge parallelt med hverandre i et flislag. Funnstedet ligger lengst sør i det området som skulle saneres for forurensede masser (fig 27). En befaring ble gjennomført av kollega Charlotte Melsom den 22 og 23 juni Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

13 Fig 27 lokalisering av gravefelt (pil) Fig 29 Maskinell flateavdekking i lag 2.Tettpakket flis og enkelte stokker. Stokkene var oppdaget i en dyp sprekk avgrenset av en nord - sørgående fjellrygg i vest (fig 28). Funnstedet ble maskinelt flateavdekket og snittet for hånd. Innmåling av topplag før videre avdekking viste at høyden var mellom 0,25 og 1,0 m.o.h. Under det øverste lag med leire og enkelte lommer med flis lå det et klart avgrenset flislag og det var i dette laget tømmerstokkene lå (fig 30). Fig 28: Foto mot sør, situasjonen før videre graving på funnstedet En kløft fylt med leire og organisk materiale. Ettersom det ikke skulle graves lenger sørover er det uklart om den kløften i terrenget som her ble avdekket har gått videre inn i eidet på Klosterøya. Gravingen stoppet i skråning mot dagens vegtrasé, Dir Smithsgate som går fra hovedinngangen mot øst. Fig 30 Avdekking av løse stokker i klart lagskille mellom flis og leireblandet flis. Følgende lagrekkefølge ble avdekket og dokumentert i dette området: Det øverste laget besto av gråblå plastisk leire. Laget var homogent med unntak av enkelte lommer med sagflis. Under leirelaget lå det et ca 5 cm tykt huggflislag, (lag 2), iblandet en del kvist. I dette laget var det 10 horisontalt liggende tømmerstokker. Dimensjonen på stokkene varierte, og de var ikke festet til hverandre på noen måte. Det ble funnet en god del gjenstander Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

14 i flislaget. Rett under lag 2 lå et ca 4-5 cm tykt grått sand- og grusholdig lag, (lag 3). Det hadde stedvise forekomster av sagflis, og var også funnrikt. Nederst lå et finkornet og velsortert grått sandlag, (lag 4), som var funntomt (Melsom 2009), se fig 31. Fig 33 etter maskinell flateavdekking vises her tydelig blandingen av leire og flis pakket tett sammen horisontalt og det har klart blitt deponert under vann. Fig 31 snitt som viser lagrekkefølge. Det ble ikke observert noe som tyder på at tømmerstokkene var deler av en konstruksjon og mest sannsynlig er det synketømmer som er fraktet hit med elva. At samtlige lag er tykkest Fig 32 eksempel på funnmateriale fra graving Pipeleire, steingods, keramikk, glass og porselen. Det ble samlet inn totalt 172 enkeltfunn av keramikk, glass, lær og metall. I tillegg ble det observert dyrebein med slaktespor samt røde og gule teglsteinsfragmenter. Funnene stammer fortrinnsvis fra flislaget (lag 2) og sand- /gruslaget (lag 3). Keramikk og glass er de dominerende funngruppene. Funnene kan hovedsakelig dateres til andre halvdel av tallet (fig 32). langs fjellsiden kan tyde på at akkumuleringen har foregått ved at vannet har presset på mot land. Gjenstandsfunnene kan enten ha blitt kastet ut i vannet på stedet eller høyere opp i elveløpet. Funnmaterialet har samlet sett klare likheter med byavfall og funn fra andre lignende havnelokaliteter. Det viste seg at flere skår funnet i ulike lag passet sammen og det tyder på at funnene har blitt vasket og således fordelt mellom flere lag (Melsom 2009). Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

15 4.5 Befaring 12 august 2009 Under graving for å fjerne forurensede masser i del av planområdet nærmest elvebredden i øst ble det den avdekket et lag med flis og tømmerstokker (fig 34 og 35). Tiltakshaver ved Hans-Steinar Berget rapporterte om funnet samme dag og det ble befart av kollega Desirée Nævdahl dagen etter (Nævdahl 2009). Laget med flis ble maskinelt flateavdekket og det viste seg at tømmerstokkene som var observert ikke var festet i hverandre eller var del av sammenhengende konstruksjon. I massene ble det observert noen få biter av kvartsskifer (brekkasje av brynesteinsemner), dyrebein, samt noen få flintknoller (ballast). Blant dette lå også en del moderne skrot, wire, ledninger og tegl. Fig 34 Innmålte referansepunkter for tømmer og flislag undersøkt (Geoingeniørene). en del maskinsmidd bygningsspiker og skipsspiker, ellers ingen funn. Fig 36 Inntrykk av det homogene flislaget som lå under et lag med grovere flis plankekapp og tømmer. 4.6 Befaring 18 august august rapporterte Hans-Steinar Berget fra Norske Skogindustrier om at det var funnet noe som kunne se ut som båtdeler. Oppdagelsen ble gjort i forbindelse med fjerning av forurensede masser i et område som lå noen få meter sør for det stedet bolverkkonstruksjoner tidligere påvist på kote ca 0,90, jamfør beskrivelse i kap Også her skråner terrenget ned mot en renne avgrenset av en fjellrygg i vest. Foto i fig 37 gir inntrykk av funnstedet og omgivelsene slik det så ut da jeg gjorde befaringen den Fig 35 Område befart i bakgrunnen. Foran sees en av fjellryggene avdekket i anleggsområdet. Etter hvert som feltet ble sjaktet ut og gravet 1-2 meter dypere ble massene mer tettpakket med sagflis og laget virket mer uforstyrret av senere omroting (fig 36). På dette nivået ble det funnet Fig 37 Oversikt, gravearbeid sett mot nord. Deler av flislaget er avdekket. Fokuset for denne befaringen var å finne ut om det var båtdeler som var observert, og i så fall hva den arkeologiske konteksten innebar med hensyn til kildeverdi og forvaltningshensyn. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

16 Det viste seg raskt at det ikke kunne være snakk om noe sammenhengende båtvrak. Etter å ha renset opp overflaten av funnstedet med krafse og murskje var det tydelig at det her dreide seg om det samme flislaget som nå var observert flere steder i anleggsgropen. Her var vi imidlertid heldige, i den forstand at akkurat dette området tydelig hadde unngått å bli fylt av det oljesølet som var så framtredende andre steder. Flislaget lot her til å være ferskt og det luktet av gran og tyri. Noen løse båtdeler ble avdekket (fig 38, jf fig 68), men det dreide seg bare om løse band fra mindre båt. Ingen sammenhengende båt / skipsdeler ble avdekket. Fig 39 Del av lagget tretønne in situ. Fig 40 Takstein in situ: Fig , Båtdel (band) in situ, midt i midten. Bildet gir et godt inntrykk av strukturen i flislaget, vi ser her et lite parti av det avdekket i plan. Til høyre sees en lomme med fin sagflis. Slike lag av fin flis gikk igjen de fleste stedene og de lå gjerne pakket inn i lag av grovere flis, bark, kvist leire og sand. Ettersom jeg først var på stedet ble resten av gravearbeidene overvåket, i fall det skulle dukke opp flere båtdeler eller sammenhengende strukturer. Gravingen foregikk deretter med maskin, flatt skjær der cm av flislaget ble fjernet horisontalt over et ca 50 m2 stort område. Ytterligere en båtdel, band av eik fra mindre klinkbygget båt kom fram. Dernest del av en lagget tretønne også i eik (fig 41). Enda to deler, ble avdekket noen meter unna og etter rensing viste det seg at tønnedelene passer samen. Det må være lokket av en tønne, og en del av den er forsynt med rester av en kork, naturkork. Dette materialet kom ikke til Nord Europa før ca 1600 og det kan vel indikere bakre datering av dette funnet. Videre ble det avdekket mer av flislaget, det var tydelig blandet av både sagflis og huggflis. En del av den grovere flisen var av eik og kan være avfall fra tilhugging av ulike båtdeler. I flislaget det kom det også fram 8 10 biter av kvartsskifer (brekkasje av brynesteinsemner), jernnagler, spiker og skipsspiker samt noen fragmenter av rød og gul teglstein av talls type. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

17 Fig 41 Tønnelokk av eik i tre deler, sammenføyninger i einer. Nederst detalj av hull med kork. Massene videre nedover skulle også sjaktes ut og overvåking av dette arbeidet fortsatte som flateavdekking. Fra ca kote 0,20 ble flislaget etter hvert grovere med større huggflis iblandet og stadig mer innslag av bark, kvist og tømmer. Skillet sees tydelig på foto i fig 42. Strukturen i dette laget tilsa at dette måtte være deponert vått i det opprensking av massene horisontalt klart viste at de var vasket sammen. Det organiske laget var også delvis blandet med tynne sjikt av finkornet leire og sand og ut fra fordelingen av dette lagvis synes det klart at det er dannet under vann. I avgrensede leirholdige lommer i flislaget ble det observert små ansamlinger med opptil knyttnevestore flintknoller, 8 hele emner til bryner ble også funnet i dette laget. Tidigere var det renset fram en fjellrygg like vest for dette som går i retning nord-sør. Det vites ikke om det er ytterligere en slik rygg lenger øst mot elva. Fig 42 Flateavdekking, kote ca -0,20. Det var ikke oljeforurensning her og flislaget det graves i på bildet luktet ferskt trevirke. Bildet viser overgangen til et lag med grovere flis, kvist honved og løse stokker. Strukturen i massene tilsa at dette er vaskede lag. Framrenset fjellrygg skimtes til høyre i bildekant. Gravingen i det grovere flislaget fortsatte uten at det ble avdekket konsentrasjoner av løsfunn, sammenhengende tømmerkonstruksjoner eller andre faste strukturer. Det ble mer og mer klart at dette var et gammelt elveleie. Graving og grunnboringer hadde avslørt at topografien i vest og sør besto av høyereliggende fjellkammer som må ha gjort dette til en strømevje. Slik massene så ut virket det som nevnt overveiende sannsynlig at dette var tidligere elvebunn der det var fanget store mengder organisk materiale, først og fremst huggflis og diverse deler av trevirke, både hele stokker, honved og diverse kapp av plank (fig 42). Det dukket etter hvert opp del av en planke som så ut til å være hel, og denne ble frilagt i plan for hånd. Planken lå pakket i leire under og bark og grove huggflis over. Den lå i vaskede tilnærmet lufttette lag og bevaringsforholdene må ha vært meget gode. Planken ble målt og fotodokumentert in situ (fig 43-45). Den var av furu, 408 cm lang og hadde primær avslutning i begge ender. I den ene enden var det flere langsgående sprekkskader. Den andre enden hadde en interessant detalj; den er ikke skåret helt igjennom men er splittet med øks det siste stykket. Dette er et spor som tilsier saging på oppgangssag. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

18 Jeg prioriterte å sikre materiale til et forsøk på å få datert dette plankebordet, både fordi det synes å være skåret på oppgangssag, og fordi det fantes få andre løsfunn som typologisk kunne periodisere de lagene som var avdekket. Planken ble dendrokronologisk datert, den inneholdt 160 årringer og kurven dekket perioden 1368 til 1527 e. Kr. Fellingstidspunktet for furutreet planken er saget av må settes til årene etter 1529 (Daly 2009b, jf appendiks 8.2) Fig 43 frilegging og opprensking av massene rundt saget plank som vises midt i bildet. Fig 45 saget bord in situ (detalj fig 44). Bemerk at bordet ikke er saget helt igjennom. 4.7 Løsfunn 19 august 2009 Den 20 august 2009 mottok museet melding om at det ved gravearbeider noe lenger sørøst enn forannevnte overvåking foregikk var gravet opp en trekonstruksjon. Denne ble lagt til side fordi den ikke lignet annet som var sett tidligere. Norske Skog s Hans-Steinar Berget skriver i e post med varsel om funnet at det ser ut til å være del av et skovlhjul for ei sag eller lignende? Funnstedet ble innmålt på kart (fig 49). Det lå i et lag som besto av flis blandet med leire og etter beskrivelsene virket det å være temmelig likt massene der det oppgangssagede bordet var avdekket litt lenger nord. Nivået dette trestykket ble funnet på ble målt til 1.63 m.o.h, det vil si definitivt nede i gammel elvebunn. Det ble ikke observert andre bearbeidede tredeler under denne gravingen. Av andre løsfunn kan nevnes del av overlæret på en sko (fig 50) og noen få brynesteinsemner som kom opp med de samme massene. Kontekst i forhold til dybde og lagskiller er uklar for disse funnene. Fig 44 detalj, saget plank in situ sett mot sør. Et bilde av trestykket som var tatt vare på ble vedlagt e-post med melding om funnet (fig 46). Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

19 Fig 46 del av et skovlhjul for ei sag eller lignende? Gravet opp fra kote 1.63 den Trestykket har fått noen mindre maskinskader på en den ene side. For øvrig ser det ut til å ha primær avslutning i endene og langs yttersiden. I den siden som ikke er buet mangler det et stykke og det er en gammel skade. Fig 49 Innmåling av funnsted og nivå for del av overfallshjul til oppgangssag. Funnet ble tatt inn til museet og undersøkt nærmere. Det er opplagt del av et overfallshjul til en oppgangssag. Konstruksjonen ser ut til å ha vært satt sammen av fire eller fem like deler. Tresorten er ikke bestemt og datering er foreløpig ikke forsøkt. Fig 47 Del av oppgangssag etter rensing Fig 48 Foto som viser situasjonen i det område det ble gravet ned til kote 1,60 (vannfylt sjakt). Fig 50 Løsfunn sammen med del av oppgangssag, en lærbit. Etter rensing viser det seg være del av overlæret på en randsydd sko. Læret har sekundær skade som ser ut til å være gjort med kniv. Datering ikke eldre enn 1600 og mest sannsynlig 1800 tall (p. med. Trond Engen, Norsk Sjøfartsmuseum.) Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

20 5. Diskusjon - hvilke historier fant vi? Alle observasjonene og funnene vi har sett på i gjennomgangen av befaringer i del 4 er som små kikkhull i dobbel betydning. Dels som direkte observasjon av en skjult topografi i en elv og et havnelandskap med historisk sus. Dels er det også arkeologiske kilder med potensial til å gi oss små glimt av flere tema i Klosterøya og Skiensområdets kulturhistorie. I diskusjonen som følger vil jeg drøfte empiriene vi har påvist. Grovt sortert vil jeg si at vi har funnet bolverkskonstruksjoner, diverse løse gjenstander samt vareballast, plank, sagdel og ikke minst enorme mengder treflis. Etter å ha sett disse funnene og kontekstene samlet, tror jeg det er relevant å drøfte dem med utgangspunkt i en hypotese om at de utgjør kilder med potensial til å belyse fire hovedtema. Vi kan gjerne kalle det historier og disse er: 1. Elva som avfallsplass? 2. Klosterhavna i endring? 3. Bedding, båtbygging? 4. Elvehavn, trelast og trading ballast som Skiens grunnstein? Funngruppene besto av fragmenter og større deler av ødelagte bruksgjenstander av keramikk, glass, lær, og metall (fig 51 og 52). Keramikk og glass var de dominerende gruppene. Videre så vi at det i de elveavsatte lagene også lå en del dyrebein tolket som slakteavfall / matavfall. Majoriteten av denne gruppen løsfunn dateres til andre halvdel av 1700 tallet. Samlet sett kan hoveddelen av materialet tolkes som avfall tippet i elva, både fra båter, fra bryggene lenger oppstrøms og fra Klosterhavna. 5.1 Elva som avfallsplass? Ved overvåking i forbindelse med graving i de dypere delene av havneområdet og rennene som tydelig har løpt inn i bergsprekker i deler av Klosterhavna, viste deponeringssituasjonen at funnmaterialet her var avsatt av elva. I flere av utgravningssituasjonene der det ble gravet i lag dypere enn kote 0 hadde åpenbart kraftige formasjonsprosesser vært i sving. Situasjonene kan ikke tolkes som annet enn at det var vannet og elvestrømmen som hadde fordelt og pakket massene slik de lå. Dette vistes tydelig på måten flis og spon var fint filtret i hverandre uten å være knekt eller utsatt for stort trykk. Det må derfor ha vært vann i disse rennene når gjenstandsmaterialet ble deponert her. Med unntak av to funngrupper: saget plank og hele brynesteinsemner, bar lite av det materialet som ble gravet fram preg av å være varer eller andre hele gjenstander som var mistet i vannet. Fig 51 Eksempel på funngrupper fra Klosterhavna: dyrebein, glass, jern, flint, steingods og keramikk. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

21 Fig 52 Flere eksempler på funnmateriale fra flislaget i Klosterhavna, pipeleire, keramikk og porselen. Deler av fat, kopper, kokepotter og tobakkspiper. Sistnevnte funngruppe er altså avfallsmateriale og det ble funnet i samtlige av de undersøkte grøftene i Klosterhavna. Sett i forhold til annet avfall som ble avdekket er den imidlertid i volum helt underordnet. Den klart største funngruppen i kategorien avfall er nemlig flis, huggspon, bark og tømmerdeler. Flere steder var de kløftene som ble gravet under kote 0 helt tilstoppede med dette. På Klosterøya har Union Bruk i siste 130 år drevet treforedlingsindustri. At det lå mye flis og tømmer i Klosterhavna var derfor ingen overraskelse. Det erfarte vi også helt konkret i 2007 i forbindelse med en undervanns arkeologisk undersøkelse. Det viste seg da at tykkelsen på flislaget gjorde det nærmest umulig å grave seg ned til gammel elvebunn (Falck 2007). Men flisavfallet fra Union-epoken er nok bare spor av siste ledd i en betydelig eldre treforedling og trelasthandelshistorie. Skiensvassdraget har vært et av de største fløtningsvassdragene i Norge. Alexander Bugge (1925 bind I: 105ff) mente at det ble skipet ut betydelige mengder tømmer herfra alt på 1200 tallet. Både kløyvde tilhogde og håndsagede bord i tillegg til hele stokker (bjelker). En arkeologisk undersøkelse av kulturlag under vann ved Strømtangskjæret i Porsgrunnselva viste at det var akkumulert tykke lag sagflis og huggflis i elvebunnen der (Nymoen 2001). 14 C- dateringer av eikeflis fra de dypeste lagene indikerte at laget hadde begynt å hope seg opp på tallet. Lenger opp i tid kommer det stadig flere skriftlige kilder som sier at elva ble brukt som avfallsplass for flis fra sagene. Hvilket omfang dette har hatt gjenspeiles i skriftlige kilder, eksempelvis i dokumenter som omtaler problemer for skipstrafikken. Seierstad (1958:162) nevner at omkring år 1600 gjorde mudderbanker og opphopning av sagflis sitt til at større trelastskip måtte ankre opp på Porsgrunn havn. I følge Moseng (2007) finnes det i Riksarkivet en lengre beretning fra 1681, der Skiensborgerne klager til kongen over at elva og havnen nå er så full av flis at det har blitt for liten dybde for skip som skulle opp til Skien. En annen funngruppe fra Klosterhavna vi kan sette i kategorien avfall er ballaststein. Knollene av flint som ble observert i de fleste sjaktene er klart rester av ballast fra skip. Ganske sikkert har innslaget av flintballast nær sammenheng med tømmereksporten og Hollendertid, fra rundt år Det er vanskelig å si hvor langt flintknollene vi fant er transportert av elvestrømmen. Noen av dem var ganske store og det er ikke usannsynlig at dette materialet stammer fra ankring ved Klosterhavna eller omlasting inntil brygger i dette området. Akkurat som vi så at tømming av flis i elva ble til et problem for skipstrafikken har også skipsfarten i seg selv bidratt til å forverre situasjonen ytterligere. Fra tiden da oppgrunning av elva på grunn av flis begynte å bli et alvorlig problem kom det også flere forbud mot å kaste ballast. Eksempelvis var det nede ved Herøylandet satt opp ballastmerke med håp om at bare skibene vedble å skyte ballasten ved det merke og ikke Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

22 ovenfor i elveløpet ville ikke dette bli tilstoppet. Imidlertid fungerte ikke dette helt, og havnefogd Isach Leth uttalte etter befaring av havneområdet i 1730 at: Under tiden forløber at, når skipet med god vind kommer til ballastmerket og ikke i sådan hast kan få utkastet all den innehavende ballast, de fast oppetter hele grunnen utkaster den (Tønnesen 1956). De tiltagende problemene med oppgrunning av elva fra tømming av flis og ballast kommer som nevnt til syne flere steder i de skriftlige kildene. En slik sak hentet fra Skien byregnskap 1585 er en rettslig begjæring vedrørende tomtestørrelser langs elva. Det passer å nevne nettopp denne saken her fordi den illustrer to poeng: 1 Det var et problem at elva ble brukt som avfallsplass. 2 For noen kunne det også være en fordel at elva ble brukt som avfallsplass, på alt søppelet kunne man nemlig vinne mer land! I nevnte begjæring fra 1856 heter det at:.. det hender sig under tiden at de som bor ved stranden, at deres grunn og tomter foran deres eiendom oppfylles med sagspon, ballast og annet den ene tid etter den andre. Begjærendes derfor på det underdanigste at de som samme tomter og våninger uti hevd og verge har, måtte og beholde det som uti så måte av stranden forfylles til deres hus og våninger (Tønnesen 1956: 36). Kilden illustrerer tydelig at sagdrift skipsfart og tømmerhandel kunne ha betydelig innvirkning på landskapet langs elva. 5.2 Havn i endring, landvinning? Under anleggsarbeidets gang ble stadig større deler av arealet i Klosterhavna gravet opp for å fjerne forurensede masser. Flere steder støtte vi på fjellrygger. Sammenholt med kotene og antatt vannlinje på tallet, virker det klart at mye av observasjonene av lagrekkefølge og tømmerkonstruksjoner handler om landvinning: Endring av landskapet i Klosterhavna, før og nå. For å forstå mer av hvilke endringer som har skjedd må vi sammenholde observasjoner og funn med det som er kjent om grunnforholdene. Fjellgrunnen består av kalkskifer (Karlberg 1994). Flere steder langs elva, f eks ved Gråten og i undervannsterrenget, er kalkskiferen synlig som rygger med helling mot vest. Det er også en slik kalksteins rygg som danner Kattskjæret. Holmen har utvilsomt vært et viktig varpefeste og lasteplass og den markerer også det som kan sies å være ytre avgrensning av Klosterhavna. Navnet på vannflaten mellom Kattskjæret - Klosterøya og sentrum er Bryggevannet. I forbindelse med en søknad om utfylling i Bryggevannet undersøkte min kollega Dag Nævestad (1994), om det ved å sammenligne topografi på eldre malerier fra området, var mulig å se hvordan landskapet i Klosterhavna hadde sett ut tidigere. Det han fant var ganske interessant, blant annet et maleriet fra ca 1850 Jeg har forsøkt å plassere prospektet i forhold til et samtidig kart, fig 53. Fig 53 Maleri av Klosterhavna i herregårdstiden. Motivet kan være sett med ståsted på Kattskjæret. Nederst kart over Klosterøya ca 1850 med forsøk på å plassere detaljene på maleriet. Her ser vi den tidens hovedgård på Klosterøya med veiløp ned til et bryggeanlegg som ser ut til å være en bolverkskonstruksjon. Vi ser også en strand og det bakkete terrenget opp til gården som og kjennes igjen dagens terreng på øya. Maleriet viser forbygning ut i elva med bolverk Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

23 innerst i havna og en slipp eller brygge ute på neset. Et annet maleri viser Klosterhavna i 1830 årene sett andre veien, mot Skien (fig 54). tømmerflåter som ser ut til å være lagt ut for å jevne ut terrenget, vinne mer land og skaffe fundament for bygninger er vist i fig 56 og 57. Fig 54 Klosterhavna sett mot skien ca Til høyre Kattskjæret som ser ut til å være rettet av med bolverk og stablet fult av trelast. I forgrunnen bebyggelse på Klosterøya og midt i bildet en liten holme som er bygget ut med Bolverk. Det er vanskelig å si hva denne detaljen viser. Det kan være en kunstnerisk frihet. Det kan være fjellryggen i nordøstre del av planområdet, jf også maleriet i fig 53, eller det kan være en kunstig øy laget av bolverk. Fig 56 utsnitt av foto fra før bybrannen, et parti av Bryggevannet ved slusene, fullt av flytetømmer og trelektere. Bemerk bolverkene midt i bildet. De ligner veldig på konstruksjonene avdekket på kote 1 til -0,50 i Klosterhavna. (etter Rødseth og Gardåsen 1999: 140) Fig 55 Skien havn sett fra Klosterøya ca 1890, Kattskjæret til høyre helt nedlesset av trelast klar til utskiping. Hvis det er en holme konstruert av bolverk som var plassert midt i maleriet fra 1830 (fig 53) så er denne gjort landfast her. I planområdet ble det som vist avdekket flere fjellrygger lik Kattskjæret og disse strekker seg i retning omtrent nord sør. Vi så også at det var i kløftene imellom disse ryggene at de fleste løsfunnene lå, og ikke minst det var her det ble påvist sammenhengende bolverk eller tømmerflåter, jf særlig del 4.1 og fig 13. Jeg tror det er temmelig klart at disse tømmerkonstruksjonene er laget for å jevne ut terrenget mellom fjellryggene. Trolig er de også ledd i landvinningsprosjekt som må ha foregått på 1700 tallet. En god illustrasjon på lignende Fig 57 Inntrykk av bolvekskonstruksjonene som ligger under dagens steinkai ut mot elva i Klosterhavna. Dette bildet er tatt helt i nordspissen av planområdet og vi ser at det er betydelig kraftigere og flere stokkelag enn i de bolverkene som ble registrert på land midt i planområdet. For å få begrep om hvilke landskapsendringer klosterhavna har gjennomgått i løpet av 300 år kan vi se på en serie kart og sammenholde informasjonen derfra med funnene vi har gjort. Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

24 På folkemunne heter det at det går en kløft, en Helvedesrenne, fra indre del av bukta ved Klosterhavna tvers over eidet sørover mot søndre foss. Deler av renna er påvist med grunnboringer og den har i årenes løp skapt problemer for fundamentering av bygninger på grunn av leire og ustabile masser den er fylt med (fig 58). N Fig 60 Utsnitt av kart fra ca Holmen foran Klosterhavna, er det Kattskjæret? Proposisjonene og plasseringen stemmer ikke helt. Kan det være tangen som 100 år etter er landfast? Vi ser Helvedesrenna som går inn i terrenget fra sør mot nord. En annen interessant detalj er det som ser ut som plankestabler eller bolverksbrygger nord på øya, både mot Hjellevannet og Skienselva. N Fig 58 Omtrent dagens terreng med Bryggevannet og Helvedesrenna markert. Kartet er basert på grunnboringer(etter Wefald 2009) N Fig 59 Gjerpen Utsnitt av udatert kart, trolig første del av 1700-tallet. Tegneren vektlegger at det nede i Klosterhavna området var TO øyer. Den ene må være Kattskjæret mens den andre KAN være nedre del av Klosterøya, på denne tiden avskåret fra resten av Helvedesrenna. Jeg tror imidlertid det er lite sannsynlig at denne renna var åpen for 300 år siden. Det er mer sannsynlig at øy nr 2 er det som på senere kart framstilles som en tange som strekker seg nordover fra østre del av Klosterhavna. Denne tangen vises tydelig på kartene gjengitt i fig 61 og 62. Fig 61 På dette kartet fra ca 1830 markeres et nes i havneområdet, det peker nordover parallelt med Kattskjæret. Kan det være samme holme som ble tegnet inn på kartet vist i fig 60 men som nå er blitt landfast? Kartet er ganske detaljert, likevel er det ikke lett å si hva av dette som er utfylling og hva som er opprinnelig elvebredd. Det samtidige maleriet i fig 53 viser imidlertid bolverkskonstruksjoner i bukta på innsiden (vest) av tangen.. N Fig 62 Utsnitt av kart fra Elveløp inntegnet med koteprofiler og elvebredd synes temmelig detaljert gjengitt. Neset vist bare med et omriss på 1830 kartet (fig 60) er her tegnet inn med koter og Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

25 markert som en fjellrygg eller en landfast øy ute i havnebassenget. Interessant er det også at elvebredden synes tydelig opprettet og utvidet både nord og østover i Klosterhavna. Det som sannsynligvis er Helvedesrenna er gjengitt på omtrent samme sted på både dette og de to foregående kartene. Fig 65 Utsnitt av fig 6. Søkk i terrenget markert. Fig 63 Udatert kart, ant ca Utsnittet viser området ved Klosterfossen. Fortsatt ser vi at det markeres en tydelig renne retning nordover inn i halvøya. Jf kartet i fig 61 og 62. Fig 66 Plankartet for regulering på Klosterøya i 1953 føyer seg til flere århundrer med landskapsendringer i Klosterhavna. Her er det tegnet inn ytterligere oppretting av elvebredd og etablering av slipper. Fig 64 Flyfoto Kattskjæret oppe til høyre. Helvedesrenna er nå helt gjenfylt. Elvebredden er her betydelig strammet opp ved utfylling og avretting men rester av opprinnelig topografi kan fortsatt skimtes i form av et nes med fjell i dagen rett vest for skjæret. Mellom neset og tømmerkrana er det et søkk i terrenget som i nord danner en liten bukt med fortøyde småbåter se fig 65). Fig 67 Klosterøya på 2000-tallet. På bakgrunn av de historiske kartene vi har sett på er elvebredden og Helvedesrenna ca år 1700 forsøkt plassert (rød strek). Klosterhavna er deretter omgjort til stadig mer tørt lang øst og nordover (hvit / gul strek). Flyfoto kilde Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum

26 representerer en byggefase i etablering av en bedding eller slipp for arbeid på eller bygging av båter. De kan med andre ord ha vært brukt til flere ting samtidig. Tilgangen på trevirke og sagede bord skapte grunnlag for skipsbygging mange steder i Skien og Langesundsområdet. Fig 68 Forsøk på tolkning av hvor elvebredden gikk ca 1750, som er datering av tømmerkonstruksjonene beskrevet i del 4.1. Plassering av holmen er basert på foregående gjennomgang av gamle kartutsnitt over Klosterhavna. Elvebredd og framstikkende fjellrygger er skissert på bakgrunn av observasjoner gjort under gravearbeidene. De gamle kartene sett sammen med observasjoner gjort under anleggsområdet kan tyde på at landvinningen har skjedd ved forbygning / utfylling nordover slik at denne øya ble et nes. Om dette er riktig er det lett å se at det som etter at sundet ble tettet har blitt en bukt der opphopning av flis og annet må ha akselerert. 5.3 Bedding, båtbygging? Stedsnavnet kattskjæret kan ha sitt opphav i kata eller kati som er en gammelnorsk betegnelse for mindre båter. Fortøyningsringer i fjellet, gamle kart og bilder viser at Kattskjæret var mye brukt til fortøyning, lasting og lossing. Gamle foto viser at det til og med ble bygget båter på dette lille skjæret. Det er en teoretisk mulighet for at båtbygging også var blant virksomhetene som har foregått i Klosterhavna i etterreformatorisk tid. Vi så at tømmerflåtene som var anlagt mellom fjellrygger i planområdet kan tolkes som ledd i landvinningsprosjekter. I fig 68 er de dokumenterte restene av laftekasser plassert inn i forhold til antatt vannlinje ca 1750 som er samtidig med datering av disse konstruksjonene. Slik disse ligger, lavt i terrenget og helt i vannkanten er det også en mulighet for at de Arkeologiske undersøkelser i Frier og elvestrekningen fra Herøya til Skien har vist at det i dette vassdraget fantes en omfattende tradisjon for bygging og bruk av diverse trelektere. Mye av grunnen til dette kan nok tilskrives de stadig vanskeligere strøm og grunnforhold i elva; det ble behov for å frakte last fra Skien ut til fjorden, der ventende skip kunne ta inn lasten. Men lektere har langt ifra vært det eneste skipsbyggeri i distriktet, ikke få seilskip ble bygget her. Etterspørsel for nybygde havgående frakteskip svingte med konjunkturene i fraktemarkedet. Ser vi på Langesundsområdet som helhet var dette området midt på 1800 tallet faktisk det største skipsbyggeridistriktet i landet. Vi fant skipsspiker og rikelig med huggflis i Klosterhavna området. Vi fant også at flislagene var blandet, delvis var det fin sagspon men også delvis av grovere huggspon. Dette var større flis, tydelig avfall fra forming / tilhugging av materialer med eggverktøy, øks etc. Siden det var så mye bolverk / tømmerflåter i Klosterhavna kan dette godt være spor av byggingen av disse på stedet. Men det var også eikeflis i dette materialet og eik var ikke byggemateriale i tømmerflåter. En ikke helt ubegrunnet tanke er derfor at dette kan stamme fra tilhugging av båtdeler. På 1800 tallet, fram til ca 1870 var det skipsbyggeri på Klosterøya. Rundt år 1840 opplyses det at Skien hadde to skibsverfter, foruten et tredje umiddelbart ved byen paa Gjemsø klosters grund (..) Paa Gjemsø klosters grund (ved smien) lot Hans Blom Cappelen bygge flere store skib i slutten av 30-aarene..bl a fregatskibet Gimsø ca 375 reg.ton (Smith 1927: 173). Om skipsbyggeriene i Skiensområdet midt på 1800 tallet skriver Østvedt (1958: 465) i Skien er det merkbart at den nå ble gjort alvorlige Klosterhavna arkeologisk registrering Norsk Sjøfartsmuseum