Geologi Berggrunnen består av dypbergarter; porfyrisk granitt, av overveiende kaledonsk alder (Sigmond et al. 1984).

Transkript

1 Folldalen* Referansedata Fylke: Nord-Trøndelag Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP2 Kommune: Høylandet Inventør: EBE Kartblad: 1824 IV Dato feltreg.: 25/08/05, UTM: Ø:382868, N: Areal: 4901 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Alpin Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk Sammendrag Området ligger i den nordlige delen av Høylandet kommune, like ved grensa til Namsskogan. Dalen ender i en markert dalende som i innerste del gjør en krok mot sørøst; Urdalen. Mer kompakt granskog fi nnes, men mye av granskogen er oppstykket og med trær som står i grupper. Særlig dalbunnen sørover har et åpent preg. her bærer skogen tydelig preg av tidligere harde hogster, selv om skogbildet sikkert også er preget av et tøft klima. Det var omfattende hogst i området rett etter krigen. Skogen er glissen og få trær oppnår særlig størrelse. I dette området er det også svært dårlig med dødved. Dødvedkontinuiteten synes klart best utviklet i de indre delene av dalføret. På furumarka, blant annet i et større sørvendt liparti i nedre halvdel av Urdalen, er det store læger av furu, men dårlig rekruttering med hensyn til gadd eller gammel og grov levende furu. Det er skilt ut tre kjerneområder; ett i et ganske produktivt område sentrert om gammel setermark i dalbunnen, ett i et relativt frodig liområde med mer kompakt granskog ved inngangen til Urdalen og ett med bortimot uberørt gammel fjellskog innerst i Urdalen. Det er også lagt til en liten sidedal med fjellskog mot nord, Øyster(foll)dalen. Totalt representerer området marginal fjellskog med rimelig stor grad av påvirkning, minst i Urdalen, men med en del biologiske kvaliteter, særlig knyttet til kjerneområdene. Feltarbeid Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var optimalt i forhold til sesongen for storsopper. Det var også sesong for vedboende sopparter. Samtidig var grønn vegetasjon fortsatt greit å inventere i forhold til artsidentifi kasjon. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt for vern av Statskog, Nordland. Tidligere undersøkelser Området er tidligere inventert i forbindelse med den første runden av nasjonal verneplan for barskog, med et areal som også strakte seg ca 1 km videre utover dalen mot sørvest. Det eneste som foreligger av opplysninger er imidlertid en kortfattet karakteristikk av området i en regionrapport (Korsmo et al. 1989). Folldalen ble klassifi sert som et tostjerners typeområde for naturgeografi sk region 2a Midtre og indre fjordstrøk mellom Trondheimsfjorden og Vistenfjorden, men ble ikke prioritert i den videre behandling hos Direktoratet for naturforvaltning (DN 1991). Beliggenhet Området ligger i den nordlige delen av Høylandet kommune, like ved grensa til Namsskogan. Floraen er fattig som følge av fattig berggrunn, men i fl ere av lipartiene er det utviklet frodige bregneenger. Naturgrunnlag Topografi Området danner en markert dalende mot nordøst, som i innerste del gjør en krok mot sørøst; Urdalen, hvor det gikk en gammel ferdselsvei over mot Namdalen. En annen sidedal med litt fjellskog, som er lagt til nord for tilbudsområdet, er Øysterdalen (Øysterfolldalen) mot nordøst, en hengende dal til hoveddalføret. I nevnte dalkrok vider Folldalen seg ut, det er en bred dalbunn hvor det er ruiner og andre rester etter seterdrift. Eneste ferdselsvei inn i området i dag er gjennom en fjellpassasje fra Indre Follafjorden i nordvest. Dette er en gammel anleggsvei i forbindelse med taubanedrift, som i dag bare kan beferdes til fots eller med terrengbil. Geologi Berggrunnen består av dypbergarter; porfyrisk granitt, av overveiende kaledonsk alder (Sigmond et al. 1984). Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O2-Klart oseanisk, vegtasjonsone: alpin 50% (ca 2450daa) nordboreal 50% (ca 2450daa). nordboreal, lavalpin

2 Økologisk variasjon Totalt har området middels stor variasjon. Vegetasjon og treslagsfordeling Området har med sin fattige berggrunn en relativt artsfattig fl ora og er dominert av blåbær- og småbregneskog, men det er også enkelte større parti med røsslyng-skinntrytefuruskog, blant annet i den sørvestvendte dalsida i nedre deler av Urdalen. Nordvendt liside i Urdalen består av bjørkeskog. Skogbildet generelt er typisk fjellskog med mye bjørk. Granskog dominerer i lavere deler. Den frodigste vegetasjonen er utviklet i lange, slake eller konkave lisider, der det fi nnes velutviklete storbregneenger dominert av fjellburkne og mange steder smørtelg. Hengeving danner også massebestander. Vanlige er også turt og gullris, og stedvis kommer det inn fl ere urter. Næringsforholdene er imidlertid ikke gode nok til at det utvikles mer utpreget høgstudeskog. Det som er observert av myr er fattigmyr, med vidtrsakte fastmatter dels av bjønnskjegg-, dels av blåtopptypen Øysterdalen Selv om skogen ikke noen gang skal ha vært utsatt for hogstinngrep, har den preg av å være ung. Dalbunnen ligger over 400 m, som er like under skoggrensa, som antas å ha steget de siste tiåra. Bjørk dominerer med relativt kraftige stammer og med mye læger. Selv om grana bare så vidt henger med, fi nnes noen grupper av kraftige, men kortvokste fjellgran, inkludert også noen læger av samme type, kanskje førstegenerasjon. Blåbærskog dominerer, med mye skrubbær, samt spredt bjønnkam. Det er også storbregneenger, med særlig kraftige bevoksninger av smørtelg, men også skogburkne. Videre er det partier med småbregneskog, med hengeving og fugletelg. Det fi nnes også rikere sig med blant annet mjødurt, skogstorkenebb, teiebær og kranskonvall. Skogstruktur og påvirkning Mer kompakt granskog fi nnes, men mye av granskogen er oppstykket og med trær som står i grupper. Særlig dalbunnen sørover har et åpent preg. Gran fi nnes også i klynger langt opp i soneringen, inkludert innerst i Urdalen, se under kjerneområde 3, skjønt bjørka gjør seg sterkt gjeldende i de høyere delene av området. På furumarka er det ofte glissent med furu og innimellom preg av et åpent heilandskap. Ifølge Harald Lona (pers. medd.) var siste gang det ble hogd her i , da det ble foretatt hard dimensjonshogst, og alt over en viss tykkelse ble hogd til sagtømmer. Før dette var det hogster her inne i I dag er skogsdrift i et slikt område ulønnsomt. I den kjente stormen som herjet i 1837, skal storparten av skogen her inne ha blåst ned. Kjølstadsetra måtte fl ytte. Den mindre tverrdalen Øysterdalen (eller Østerfolldalen versus Langfolldalen ) er ifølge Lona aldri hogd. Særlig dalbunnen i selve Folldalen bærer tydelig preg av tidligere harde hogster, selv om skogbildet sikkert også er preget av et tøft klima.. Skogen er glissen og få trær oppnår særlig størrelse. I dette området er det også svært dårlig med dødved. Dødvedkontinuiteten synes klart best utviklet i de indre delene av dalføret, jf beskrivelse av kjerneområdene. På furumarka, blant annet et større sørvendt liparti i nedre halvdel av Urdalen, er det store læger av furu, men dårlig rekruttering med hensyn til gadd eller gammel og grov levende furu. Her er det en viss kontinuitet og en del indikatorarter (svartsonekjuke 1, granstokkjuke 2, skrubbenever 2 og mye gubbeskjegg). Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Folldalen. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Folldalssetra Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 108,5daa Det gamle seterområdet mellom den gamle anleggsveien og Seterbekken er preget av åpen, gammel fjellgranskog med en del bjørk, i veksling med fattige bakkemyrer. Noen grove, vidkronete, kvistrike grantrær er åpenbart gamle (ca. 200 år?), og har nok stått her under setring (setrene etablert ca , og frafl yttet på 1930-tallet). Det var en brakke her under krigen (pga. taubane fra Skorovass gruver). Det er moserik blåbærgranskog som dominerer, med en del innslag av småbregne granskog. Det er også noen skogrørkvein-dominerte sig (overgang mot høgstaudemark), som under vide skjørtegraner har preg av småbregne-/svak lågurtskog med bl.a. en del teiebær. De rikeste partiene er i vestskråningen mot Seterbekken. Kjerneområdet har en meget artsrik, jordboende (mykorrhiza)soppfl ora, noe som i noen grad nok skyldes lågurtinnslag og moserike utforminger, men kan også muligens i noen grad skyldes det gamle, tidligere beitede, halvåpne seterlandskapet her. Noen nyere og enkelte gamle og mer nedbrutte, grove granlæger forekommer. Flere av disse hadde hyllekjuke (Phellinus viticola), og på én ble registrert rødlistearten duftskinn (Cystostereum murrayi). Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) ble registrert i bunnstokken i restene av et seterhus. Det er verdt å merke seg at dette området i tilknytning til de gamle setervollene har mer grove, gamle trær og mer læger enn skogbestandene ellers i Folldalen, og det kan tyde på at det var en del spredtstående trær i det gamle seterlandskapet som unngikk de kraftige gjennomhogstene som ble gjennomført her for ca 60 år siden.

3 2 Kvernfjellet S Naturtype: Urskog/gammelskog - UTM: Ø:, N: BMVERDI: B Hoh: moh Areal: 102,4daa Arealet omfatter sørvendte lisider og søkk nord for knekkpunktet der Folldalselva kommer ut i den brede hoveddalen fra Urdalen. Dette er et variert område med til dels ganske sluttet granskog iblandet bjørk og noe rogn, men også med små åpne engpartier, bergframspring etc. Vegetasjonen oppviser stor variasjon, fra blåbær- og småbregnegranskog til bregneenger med skogburkne, det siste særlig der lia når elvesletta nederst. Her blir det stedvis også mer urterikt, med bl.a skogstorkenebb og med krevende mykorrhizasopper som såpemusserong (Tricholoma saponaceum), traktkremle (Russula delica) og svovelriske (Lactarius scrobiculatus). Det er små sumpskogsforsenkninger med skogrørkvein, og sig med turt. Området har en god del dødved av både gran og bjørk, dels læger, dels gadd. Granlægrene er grove og bra fordelt på nedbrytningsstadier. 3 Urdalen Naturtype: Urskog/gammelskog - UTM: Ø:, N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 131,4daa Dette er den aller innerste skogforekomsten av gran i Urdalen, rett før område- og kommunegrensa. Det er ei sørvendt li i tilknytning til et grunt bekkesøkk fra fjellpartiet i nord. Lia har et halvåpent preg med blanding av grove, men ikke så høye graner, men trolig av høy alder og med mye bjørk. Floraen er delvis frodige små- eller storbregneenger inkludert mye smørtelg med blåbær- eller kreklingdominert vegetasjon i mer konvekse terrengformasjoner. Bunnsjiktet er dominert av etasjemose (Hylocomium splendens). Stedvis fi nnes sig med blåtopp. Helt i nedre del fi nnes noen store, gamle stubber, som muligens kan ha sammenheng med taubanedrifta. Det synes ikke som det har vært ordinær skogsdrift her, iallfall ikke i forbindelse med nevnte hogst på 1940-tallet. I øvre del er det ikke hogstspor. Dette kan eventuelt skyldes en heving av skoggrenssa i nyere tid. Hele lokaliteten har rikelig med dødved av gran, med læger til stede i alle nedbrytningsstadier, og det er også mye bjørkelæger, samt gadd av begge treslag. Denne lomma er den eneste topografi sk mulige for en slik granskogsli i indre del av Urdalen. Halvparten av den nordre lisida videre nedover er for bratt, og der den får fotfeste dominerer bjørka, ispedd smågran. Artsmangfold Interessante arter, inklusive signalarter, er oppsummert i artstabell. Tabell: Artsfunn i Folldalen. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever Lobaria scrobiculata Skrubbenever Sopp markboende Cortinarius ionophyllus Huldreslørsopp Cortinarius melleopallens Cortinarius russus Cortinarius transiens Entoloma formosum Bronserødskivesopp R 1 1 Hygrophorus secretanii Rødnende vokssopp Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Cystostereum murrayi Duftskinn DC 1 1 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Veluticeps abietina Praktbarksopp Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet inkluderer hele den indre delen av Folldalen og omfatter mesteparten av nedbørfeltet i denne delen så langt inn som barskogen går, men på sidene også store arealer med fjell. Andre inngrep Foruten nevnte skogbrukshistorie har det vært setret i Folldalen. Det er fortsatt rester av bunnstokkene til Folldalssetra i den indre delen av det brede dalpartiet. Det har vært taubanedrift gjennom Urdalen og videre over fjellovergangen til Kongsmoen og fjorden i nordvest. Denne ble etablert under den annen verdenskrig og førte fra gruvene på Skorovass i Namsskogan til utskipningshavn ved fjorden (årlig ca tonn svovelkis). Taubanen ble nedlagt i 1976 og er i dag borte, men anleggsveien ligger der fortsatt, en smal grusvei som fører halvveis opp i Urdalen på sørsida av elva og som her danner en liten skjæring.

4 Vurdering og verdisetting Området er godt arrondert idet det omfatter mesteparten av (øvre del av) et nedbørfelt. Selv om det kan sies å tilføre skogvernet et areal med representasjon av det boreale taigaelemenet, er det et svært marginalt fjellskogsområde, hvor det for store deler også hard vært hard hogstpåvirkning så seint som etter siste krig. Dette gjelder spesielt den brede dalbunnen. En større del av tilbudsområdet er av denne grunn tatt ut, og det er funnet mer naturlig å ta inn Øyster(foll)dalen i stedet. Den tidligere klassifi seringen av området (Korsmo et al. 1989) gjaldt som typeområde. Totalt sett er området ut fra dagens kriterier vurdert som et en-stjernersområde, men det skal fremheves at kjerneområdene K2 og K3 er av høy biologisk kvalitet og at det også ellers i Urdalen er en del kvaliteter som følge av at denne enda mer marginale dalen nok har vært utsatt for mindre grad av hogstinngrep. Denne dalen isolert ligger på tostjernersnivå, men noe som nærmer seg produktiv skog vil kun være representert ved K2 i vest hvis denne inkluderes. Nevnte verdier i Urdalen bør uansett sikres mer formelt, selv om området i dag vurderes uaktuelt for hogstinngrep. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Folldalen. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Folldalssetra ** * * ** * - * ** * ** - - ** 2 Kvernfjellet S ** *** ** ** ** - ** ** ** * - - ** 3 Urdalen *** *** *** *** ** - ** ** ** * - - *** Totalt for Folldalen * ** * ** * - ** ** * * ** *** * Samlet verdi Referanser Direktoratet for Naturforvaltning 1991c. Barskog i Midt-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport Korsmo, H. Angell-Petersen, I., Bergmann, H.H. & Moe, B Verneplan for barskog. Regionrapport for Midt-Norge. - NINA Utredning 006: Sigmond, E.M.O., Gustavson, M. & Roberts, D Berggrunnskart over Norge - M 1: 1 million. Norges Geologiske Undersøkelse.

5 Folldalen (Høylandet, Nord-Trøndelag). Areal 4.901daa, verdi * Kverndalsbekken 228 Pliehtjeguevtelennjuenie 94 Stranddalsbekken Lon Søvrevaajja Øysterdalen fjellet Foeltenvuemie Folldalselva 338 Aektuve Urddalen Folldalen 638 Urdalselva 89 myra Stor- Stormoen Noerhtevaajja Tverråa Tverrå- Stordolla 378 tjørnin ± Kjølstadfjellet Kartgrunnlag N Produsert Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN2005) Eksisterende verneområder Målestokk 1: Ekvidistanse 20m Rutenett 1km WGS84, sonebelte 33 Snø mN Kjerfjellet mE mE

6 Bilder fra området Folldalen Nordsiden av Folldalen vest for Folldalssetra. Bildet gir et representativt inntrykk av de meget spredte, glisne og småvokste forekomstene av fjellgran-og furuskog som opptrer i denne dalen. Foto: Tor Erik Brandrud K2 Foto: Egil Bendiksen K3 Foto: Egil Bendiksen