(fellesbeskr. for Mellingsdalen vestre og Mellingsdalen østre, som er delområder innenfor opprinnelig tilbudsområde Mellingsdalen)

Transkript

1 Mellingsdalen østre* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2005, DP3 Kommune: Grane Inventør: EBE, EBE Kartblad: 925 III Dato feltreg.: 3/08/05, UTM: Ø:48833, N: Areal: 034 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk Sammendrag Mesteparten av området ligger helt sør i Grane kommune i Nordland, mens det aller sørligste, vest for Mellingsvatnet, ligger i Nord-Trøndelag, Namsskogan kommune. Mesteparten av området utgjøres av den indre delen av den brede skogdalen Mellingsdalen, som i nord ender mot fjellområder omkring på tre sider. Sentrale deler av området ligger på rike bergarter. Innenfor et større tilbudt område er det skilt ut to relativt store, separate delområder, som eventuelt kan vurderes uavhengig av hverandre. Det biologisk mest verdifulle er Mellingsdalens vestside. Blåbærgranskog dominerer den sørvestlige delen av området. Her er det fra før utskilt fl ere nøkkelbiotoper med relativt mye dødved og en viss kontinuitet i dette elementet. I de nordlige delene er det en svært frodig bregne- og urterik vegetasjon over store, sammenhengende arealer. Svært karakteristisk for denne nordlige delen av området er åpne høgstaudeenger i granskogen, noe som imidlertid antas å være forårsaket av tidligere hard skogsdrift under Engelskbruket på 800-tallet. Det er i tillegg mye myr i området. Det andre store området er arealene omkring Store Steinvatnet. Området omfatter den østlige og sammenhengende delen av Mellingsdalenområdet, som drenerer til Majavatnet. I større grad enn på vestsida av Mellingsvatnet har det her vært partier med mer sammenhengende furuskog av sure typer, særlig omkring Store Steinvatnet og Steinvasstjønna, hvor det også er store, fattige myrarealer. Furuskogen har imidlertid vært hardt hogd, og kontinuiteten er lav. De resterende delene av tilbudsområdet består av ) de nordlige, indre delene av Mellingsdalen. Dette er svært rik og frodig, engpreget fjellskog, men hvor det nylig er gjort betydelige hogstinngrep, og området er derfor primært ikke inkludert i noen av verneforslagene. 2) ei isolert skogstripe nederst i den bratte lia langs vestsida av Store Majavatnet. I det siste området kan verdiene i gammelskogen ivaretas som en eller fl ere nøkkelbiotoper. Av de to store områdene som er skilt ut vurderes vestsida av Mellingsvatnet som det klart mest biologisk interessante. Det er imidlertid også en mulighet for å verne hele området som et storområde og at de mest påvirkete delene betraktes som restaureringsarealer. Det er uansett bare små arealer som har vært utsatt for fl atehogst siden siste halvdel av 800-tallet. I så fall bør også inkluderes de nordlige deler av Jerplia, fl atehogstpåvirket i nyere tid. Feltarbeid Tidspunkt og værets betydning Tidspunktet var optimalt i forhold til sesongen for storsopper, som er en sentral organismegruppe i rødlisteartssammenheng i spesielt de rikere deler av området. Det var også sesong for vedboende sopparter. Samtidig var grønn vegetasjon fortsatt greit å inventere i forhold til artsidentifi kasjon. Utvelgelse og undersøkelsesområde Området er tilbudt for vern av Statskog, Nordland. Tidligere undersøkelser Det er få tidligere botaniske undersøkelser i området. Prevista ved Lie (2002) har gjennomført nøkkelbiotopregistreringer for Statskog, et viktig grunnlag for denne undersøkelsen (skjønt beskrivelse/artsinventar for avgrensete områder har ikke vært innhentet; kun i intern database). Området er blant annet på dette grunnlaget fremhevet av Gaarder & Fjeldstad (2005), som har utført naturtypekartlegging av Grane kommune. Beliggenhet Området ligger helt sør i Grane kommune i Nordland, sørvest for Store Majavatnet.

2 Naturgrunnlag Topografi Mesteparten av området utgjøres av den indre delen av den brede skogdalen Mellingsdalen, som i nord ender mot fjellområder omkring på tre sider. Mellingsvatnet, som dekker dalbunnens sørlige halvdel, drenerer sørover mot Namsen. Videre omfatter tilbudsområdet dels et slakere parti i sørøst rundt Nordre Steinvatnet, som drenerer til Majavatnet, inkludert en arm med bratt nordvendt li mot Majavatnet helt i øst, dels ei isolert skogstripe på vestsida av Majavatnet. Geologi Området ligger innenfor det såkalte Helgelandsdekkekomplekset (skjøvne, omdannete, kaledonske bergarter av antatt prekambrisk til kambrosilurisk alder) og har en variasjon i berggrunnsforhold som særlig gir seg klare utslag i vegetasjonen i vestre deler. Det er dekket av geologisk kart Mosjøen (Gustavson 98). Sentralt gjennom området fra sør til nord er det et belte med omdannete, rike sedimentære bergarter av glimmergneiser og glimmerskifre. Dette er bergarter som utgjør store arealer i regionen; de er næringsrike og gir mange steder opphav til næringskrevende vegetasjon. Langs elva nord for Mellingsvatnet ser en at skiferberget har tette vekslinger med tynne, kalkrike, sterkt kjemisk forvitrede lag innimellom. Det er også i nærheten observert fl ere små karsthull i berget og fl ere markerte kildebekker som kommer ut av berget. Vest for Mellingsvatnet er det surere dypbergarter (kvartsdioritt og trondhjemitt og som en fortsettelse nordover, granitt og granodioritt). Dette skillet sees tydelig ved et skifte fra rike til fattige vegetasjonstyper når man kommer fra det frodige landskapet på nordsida av Mellingsvatnet og over til området vest for vannet. De østlige delene av området; nordøstre del av Mellingsdalen og vest og sør for Store Majavatnet, er det også surere bergarter av gneis. Lokalt rundt Nordre Steinvatnet og Froskvatnet er det omdannete dagbergarter av typen amfi bolitt/hornblendeskifer/hornblendegneis. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: mellomboreal 20% (ca 2060daa) nordboreal 55% (ca 5670daa) alpin 25% (ca 2580daa). Mellomboreal, nordboreal Økologisk variasjon Stor, se kap. Vegetasjon Vegetasjon og treslagsfordeling I større grad enn på vestsida av Mellingsvatnet har det her vært partier med mer sammenhengende furuskog av sure typer, særlig omkring Store Steinvatnet og Steinvasstjønna. Her er det også store, fattige myrarealer, inkludert strengmyrspartier. Myrene er preget av bjønnskjeggdominert fastmatte avbrutt av mindre, røsslyngdominerte partier og fuktige høler med fl askestarr og bukkeblad. En del vegetasjon i liene består av blåbærgranskog. Rikere typer er beskrevet innenfor nøkkelbiotoper, som delvis skiller seg en god del fra arealene omkring. Disse er defi nert som kjerneområder. Seks av sju er besøkt og beskrevet nedenfor. Den bratte nordhelling av Nordfjellet ned mot store Majavatn (Mellingsbukta), som danner en arm av området mot nordøst, er svært avvikende fra resten. Denne er karakterisert av svært frodig storbregne- og delvis høgstaudevegetasjon, men bortsett fra K 5 (og trolig K6) er mesteparten av området hogstpåvirket også i nyere tid, med variasjon fra nyere hogstfl ate til granplantefelter fra noen tiår tilbake. Skogstruktur og påvirkning Skogbrukshistorien er høyst sannsynlig den samme som i Mellingsdalen, vestre del, og beskrevet der. Delvis er imidlertid området mer fjellskogspreget, med mye åpen og krattpreget skog, dels er det større myrarealer med furumark og med indikasjoner på en fordums grov, gammel furuskog med spredte stordimensjonerte lægre, som iallfall lokalt representerer slutten på en antatt langvarig kontinuitet, siden det i dag ikke er gadd og grov levende furu som kontinuerlig kan fornye denne typen substrat i området. Gammel granskog med mye læger er først og fremst representert ved K 7 og 8. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Mellingsdalen østre. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 5 Valvatnet SØ Areal: 72,3daa Dette er et rikt bekkesøkk, delvis som en trang dal, nedover mot Valvatnet i nord. Her er det rike vegetasjonstyper med stor økologisk variasjon. I lisidene, særlig de østvendte, er det delvis utviklet lågurtgranskog med skogstorkenebb, teiebær, tepperot, gullris og perlevin-

3 tergriønn, samt ofte rikelig med fugletelg og hengeving. Det er også en del mer næringskrevende sopparter som granmatriske (Lactarius deterrimus), svovelriske (L. scrobiculatus) og grantårekremle (Russula queletii). I bunnen er det mange steder høgstaude- eller rik sumpskog med bl.a sølvvier, kranskonvall, sumphaukeskjegg, jåblom, ballblom, mjødurt, fjelltistel, fjellfrøstjerne, tyrihjelm, marikåpe, slirestarr, sølvbunke, fjellfi ol og taggbregne. Området har fl ere kildesig, og i ett av dem vokser rynkevier. Videre er det fl ere små rikmyrsparti, med bl.a tranestarr, breiull, jåblom, fjellfrøstjerne, gulstarr, myrstjernemose (Campylium stellatum), rødmakkmose (Scorpidium revolvens) og kildevrangmose (Bryum pseudotriquetrum). Eksponerte bergveggpartier er intermediære til noe rikere, blant annet med skjørlok, putevrimose (Tortella tortuosa) og bergpolstermose (Amphidium mougeotii). 6 Valvatnet-Djuptjønna BMVERDI: C Areal: 6,3daa Arealet er en fortsettelse av samme søkk som der K5 ligger, nordover fra Valvatnet (avbrutt av ungskog sør for Valvatnet). Arealet ligger utenfor tilbudsområdet og ble ikke tid til å besøke, men det antas at det har mye til felles med K5 med rike fuktige vegatsjonstyper som følge av samme terrengformasjon og geologi. (Kun benevnt gammel granskog i nøkkelbiotoptabell). 7 Steinvasstjønna NØ Areal: 2,9daa Kjerneområdet er en grov, gammel fjellskog av gran, med spredte rotgrove trær i et relativt åpent skogslandskap med mye bjørk og noe rogn. Det er moderat mengde med læger og av ulike nedbrytningsgrader. I tillegg til blåbær- og småbregnegranskogen med skrubbær og hengeving er det også et rikere, sumppreget liparti dominert av blåtopp og hengeving og med kvitbladtistel, kranskonvall, svarttopp m.fl. og en del gråor. 8 Nordre Steinvatnet Ø Areal: 35,5daa Området er av samme hovedtype som K7, ellers delvis berglendt, dominert av småbregnegranskog, med en stor rogn og fl ere store bjørker. 9 Mellingsbukta V Areal: 37,3daa De bratte liene som skråner ned fra Nordfjellet er ytterst frodige, med storbregnegranskog sterkt dominert av fjellburkne og delvis turt. Delvis er det utviklet åpne bregneenger, trolig som resultat av gammel hogst med manglende regenerering, delvis er det skogpartier med store, gamle stubber. Det er også store bjørketrær og mange eldre rogn rikelig bevokst med makrolaver. Det er en rik soppfl ora, inkludert mer næringskrevende arter. Høgstaudevegetasjon (mjødurt, fjelltistel, sumphaukeskjegg) er særlig konsentrert langs fl ere trange søkk som følger helningsretningen. Noen steder er det utviklet rik kildevegetasjon med svulmende mosematter. 0 Mellingsbukta Ø Naturtype: Urskog/gammelskog - UTM: Ø:, N: Areal: 27,daa Ikke besøkt, antas å likne K9. Froskvatnet NV Naturtype: Rikere sumpskog - UTM: Ø:, N: Areal: 63,8daa Området utgjør et langt og smalt søkk mellom to fjellrygger og består i stor grad av et treløst, fl att parti uten trær og ei storvokst høgstaudeeng med en gradient videre over mot riksump og rikmyr. Viktige arter er bl.a tyrihjelm, mjødurt, sumphaukeskjegg, skogstorkenebb, hengeving, fjellburkne, kvitbladtistel, hestehov, slirestarr, myrsnelle, breiull, fjellfrøstjerne, ballblom, turt, fjellkvann). Sørover følger enger sterkt dominert av henholdsvis strandrør og tyrihjelm. Tilgrensende lier i nordre del er berglendte og delvis med lågurtgranskog. Sannsynligvis er den frodige enga et rent skogbruksprodukt etter gammel fl atehogst (Engelskbruket) og manglende naturlig regenering der høye urter skyter raskt opp og utkonkurrerer gran som måtte prøve å etablere seg. 2 Froskvatnet N BMVERDI: C Areal: 80,2daa Dette er ei vestvendt liside med et relativt åpent skogbilde dominert av gran, men med mye bjørk. Småbregnegranskog dominerer, med

4 blåbær, skrubbær og småbregner og lokale, fuktigere dråg med skogstorkenebb, turt m.fl. En del granlæger inkludert spredte grovdimensjonerte stokker og noe gadd fi nnes i bestandet. Arealet er tydelig plukkhogstpreget, og grana er relativt småvokst versus store læger i bunnen. 3 Dunfjellandet Naturtype: - Granskog UTM: Ø:, N: BMVERDI: Areal: 293daa Utenfor verneforslag Her er inkludert to relativt tette granskogspartier med mellomliggende bakkemyr. Området er karakterisert av blåbær -småbregnegranskog med noen mer urterike partier. Området er også det mest dødvedrike. Artsmangfold Kjuker og barksopper som fungerer som signalarter for taigaelemenetet viste seg generelt å opptre med redusert artsantall og kvantitet i de aller fl este områdene i Nord-Trøndelag og Nordland i denne undersøkelsen. Mellingsdalen er intet unntak i så måte: Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) er lokalt vanlig og opptrer som forventet ut fra forekomst av grove læger av høy nedbrytningsgrad. Øvrige arter, som kjennetegner det midlere nedbrytingsstadiet, glimrer stort sett med sitt fravær. Som for de fl este områdene er det bare duftskinn (Cystostereum murrayi) som forekommer, men mye mer sparsomt enn i gammel kontinuitetsskog på Østlandet og også Sør-Trøndelag. Det er tidligere kjent at dette elementet har sitt optimum i mer kontinentale områder og naturlig tynner ut mot oseaniske strøk (jf Ryvarden 993, Høiland & Bendiksen 997). Hvor mye som i tillegg skyldes redusert kontinuitetsgrad som følge av de harde hogstene under Engelskbruket er vanskelig å si, da det også er vanskelig å oppdrive referanseområder som har unngått tidligere stordrift. Substrat av grove lægre av midlere nedbrytningsgrad er spredt til stede i store deler av området. For dette området spesielt forekommer noen mer krevende markboende sopp, se artstabell. Tabell: Artsfunn i Mellingsdalen østre. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifi sering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Lobaria pulmonaria Lungenever 9 Lobaria scrobiculata Skrubbenever Sopp markboende Catathelasma imperiale Keisersopp Cortinarius agathosmus Granringslørsopp Cortinarius ionophyllus Huldreslørsopp 2 8 Cortinarius transiens Entoloma caesiocinctum DC Entoloma formosum Bronserødskivesopp R Hydnellum suaveolens Duftbrunpigg Inocybe nematoloma R 2 5 Sopp vedboende Climacocystis borealis Vasskjuke Cystostereum murrayi Duftskinn DC 7 Phellinus chrysoloma Granstokkjuke Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Skeletocutis lenis Avgrensing og arrondering Tilbudsområdet danner et areal som ville gitt et svært uheldig arrondert verneområde, siden hele den bratte lisida, Jerplia, på østsida av Mellingsvatnet er ungskog etter omfattende fl atehogster i nyere tid og ikke er inkludert i arealet. Videre er skogstripa Dunfjellandet på vestsida av Majavatnet avgrenset som ei isolert stripe. Andre inngrep Utenom tidligere hogstinngrep er det ikke observert annen type nyere kulturpåvirkning av betydning for naturforholdene slik delområdet er defi nert nå.

5 Vurdering og verdisetting (delvis fellesbeskr. for Mellingsdalen vestre og Mellingsdalen østre, som er delområder innenfor opprinnelig tilbudsområde Mellingsdalen) Et stort areal på daa er tilbudt for vern. Dette representerer i seg selv en høy verdi. Som opprinnelig avgrenset er imidlertid området dårlig arrondert, og de biologiske verdiene er relativt ulikt fordelt. Hele området bærer som ellers i denne regionen tydelig preg av sterke hogstinngrep på 800-tallet i form av et rent høstingsskogbruk. Området på vestsida av Mellingsdalen anses som det biologisk mest verdifulle. Gammelskogskjerner med lokalt mye dødved og en viss kontinuitet er relativt jevnt fordelt på dette arealet. På de rike bergartene i nord er det svært frodige samfunn med blant annet store og sammenhengende høgstaudeenger. Ei stripe med nyere fl atehogst er inkludert nord for Mellingsvatnet (Nordvatnet) for å få med et våtmarksområde som i naturtypekartleggingen for Grane er registrert som viktig viltbiotop. Elementer av samme kvaliteter fi nnes på østsida, skilt ut som et annet stort område, men her har furuskogen dominert, og denne vil langt senere restaurere seg enn granskogen, og spredte, gamle læger representerer siste fase av en dødveskontinuitet som er i ferd med å bli brutt, siden det ikke på lang tid vil bli tilført ny, grov dødved, siden både gadd og gammel furu mangler i dagens landskap. De viktigste biologiske kvalitetene i dag er ivaretatt innenfor et større antall nøkkelbiotoper. De to utskilte større områdene som er skilt ut, er således vurdert som henholdsvis to og en-stjerners områder. I forhold til mangelanalysen for skogvern vil de først og fremst oppfylle behovet for mer areal innen taigaelementet innen høyereliggende barskogsområder, men også i noen grad bidra til å øke vernearealet av rik og produktiv barskog. I denne regionen er det for øvrig problematisk å skille negative effekter av intensivt høstingsskogbruk på 800-tallet fra den naturlige reduksjon i taigaarter mot mer oseaniske områder. De resterende delene av tilbudsområdet består av (se vedlegg nedenfor): Mellingsdalen N, indre del. Dette er svært rik og frodig, engpreget fjellskog, men hvor det nylig er gjort betydelige hogstinngrep, og området er derfor primært ikke inkludert i noen av verneforslagene. Dunfjellandet, ei isolert skogstripe nederst i den bratte lia langs vestsida av Store Majavatnet. I det siste området kan verdiene i gammelskogen ivaretas som en eller fl ere nøkkelbiotoper. Det er også en mulighet for å verne hele området som et storområde, hvor de mest påvirkete delene betraktes som restaureringsarealer (jf kartfi gur). Det er uansett bare små arealer som har vært utsatt for fl atehogst siden siste halvdel av 800- tallet. I så fall bør også de nordlige deler av Jerplia inkluderes, selv om de er fl atehogstpåvirket i nyere tid. I et slikt tilfelle bør man videre få med den nå isolerte stripa langs Majavatnet ved å inkludere nødvendige fjellarealer i Dunfjellet (passert over 29/8, ingen inngrep av betydning, inkluderer lier med fjellbjørkeskog) og et stort myrareal nordvest for Mellingsbukta (ingen synlige moderne inngrep, fastmarksmyr av henholdsvis blåtopp/rome- og bjønnskjeggtypen). Et areal innerst i Mellingsbukta, som arronderingsmessig ville hørt naturlig hjemme i et slikt storområdeforslag, er ikke vurdert her, siden det på bestandskart er utskilt av rød strek benevnt som eiendomsgrense. VEDLEGG Mellingsdalen N, indre del (omfatter arealet nord for de nye verneforslag Mellingsdalen vestre og østre, innenfor tilbudsområdet) Vegetasjon og fl ora Rike fyllittområder med svært frodig høgstaudevegetasjon, rik sumpskog og rikmyr fortsetter videre nordover mot Mellingsdalens dalende. Store partier er dominert av henholdsvis kvitbladtistel og mjødurt, og andre steder tar skogburkne over. Andre viktige arter er tyrihjelm, skogrørkvein, vendelrot, sumphaukeskjegg og fjelltistel. Med økende høyde blir det mange steder noe fattigere, med småbregneskog, men lokalt fi nnes rik høgstaudebjørkeskog med ballblom, tyrihjelm, kranskonvall og trollbær. Rikmyrene er ofte dominert av breiull, og vanlige er også jåblom, gulstarr, fjelltistel, kornstarr, fjellfrøstjerne og svarttopp. Her ble også funnet fjellmarihand. Skogstruktur Dette arealet ligger imidlertid utenfor det opprettede hensynsområdet som omfatter mesteparten av det øvrige tilbudsområdet. I de mest sentrale gammelskogsbestandene har det her i nær fortid vært gjennomført en omfattende gjennomhogst med uttak av mange svære grantrær, røpet av store stubber. Det står igjen et halvåpent landskap med spredte store skjørtegraner, mindre granholt og en god del bjørk, økende med høyden til man etter hvert oppnår preg av fjellbjørkeskog. Noen steder er det preg av små hogstfl ater. I sum er med disse inngrepene det meste av den grovvokste granskogen tatt ut eller sterkt uttynnet i dette fjellskogsområdet, hvor mye av totalarealet er myr eller skog som er naturlig smådimensjonert mot høyden. Det mest lavereliggende av det som framtrer som fjellbjørkeskog er trolig delvis produkt av eldre hogster med uttak av gran og at bjørka opptrersom dominant i en tidligere suksesjonsfase. Det kan her stå spredte større graner og mye bjørk står som gadd eller er døende. Bjørka er relativt grov og heller i begynnende nedbrytningsfase enn produkt av for eksempel et bjørkemålerangrep. De vestvendte liene i østre del bærer mye preg av tidligere påvirkning. Interessante arter Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Vedb. sopp Climacocystis borealis Vasskjuke Makrolav Lobaria pulmonaria Lobaria scrobiculata Lungenever Skrubbenever

6 Dunfjellandet (separat del av tilbudsområdet i NØ, nordligste 40% ikke befart) Området er avgrenset som ei smal stripe langs nesten hele vestsida av Store Majavatnet. Her er det et smalt belte med gammel fjellgranskog i de nærmeste liene langs vannet, før det raskt blir trebart der terrenget stiger bratt opp mot Dunfjellet. Noen steder brytes skogbeltet av bakkemyrer av typen dominert av blåtopp, rome, bjønnskjegg. Området er mindre næringsrikt; berggrunnen består av en gneisbergart. Blåbærgranskog med skrubbær og smyle og småbregnegranskog dominert av hengeving i sigpregete parti dominerer, men med lokalt rikere innslag av bl.a teiebær, kranskonvall, tyrihjelm m.fl. I søndre del er det et mye frodigere skogbilde, med tette storbregneparti av skogburkne og sauetelg, og her ble også smørtelg observert, dels i store bestand. Det er også mange store trær av rogn og selje, foruten bjørk. Skogen her synes å være yngre og med preg av tidligere suksesjon, og den grenser også mot ungskog i sør. Hele arealet er preget av eldre plukkhogst. Det er klart mindre av grangadd enn vest for Mellingsvatnet. Mengde dødved og kontinuitetsgrad er beskjeden, men det fi nnes spredte stordimensjonerte granlægre av høy nedbrytningsgrad, og stikkprøver tyder på at svartsonekjuke er vanlig her. Kjerneområder K3 Dunfjellandet Her er inkludert to relativt tette granskogspartier med mellomliggende bakkemyr. Området er karakterisert av blåbær -småbregnegranskog med noen mer urterike partier. Området er også det mest dødvedrike. Det er også en avmerket nøkkelbiotop i den nordligste delen, som ikke ble besøkt på grunn av mangel på tid. Interessante arter (K3: Kjerneområde 3) Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødl. K3 Utenfor K Markb. sopp Cortinarius agathosmus Granringslørsopp Cortinarius ionophyllus Huldreslørsopp Vedb. sopp Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC 5 Makrolav Lobaria scrobiculata Skrubbenever Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Mellingsdalen østre. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartrær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 5 Valvatnet SØ ** * * ** * - * *** *** ** - - ** 6 Valvatnet-Djuptjønna Steinvasstjønna NØ *** ** ** *** ** - ** ** ** * - - ** 8 Nordre Steinvatnet Ø *** ** ** *** ** - ** * * * - - ** 9 Mellingsbukta V ** ** ** ** ** - ** ** *** ** - - ** 0 Mellingsbukta Ø - - Froskvatnet NV ** * * * 0 - * ** *** * - - ** 2 Froskvatnet N ** ** ** * * - ** ** ** * - - * 3 Dunfjellandet - - Samlet verdi Totalt for Mellingsdalen østre ** * * * * - * *** ** ** ** ** * Referanser Gustavson, M. 98. Geologisk kart over Norge. Berggrunnskart MOSJØEN, M : NGU

7 Mellingsdalen østre (Grane, Nordland). Areal 0.34daa, verdi * Ohtjeguevtele Måstjørna Briennedurrienjaevrie Stor- 355 Trongsundet Engelskvillaen 325 Sauholmen Vintervegbukta Sveumtangen 876 Maja- Maajeh Jijhtuvejælla 604 Måskoesvaajja Sivtjørna Dunfjelllandet store holmen Buholmen Majavatnet Steinholmen Sveumbukta 590 Sealmanjaevrie Majaskardet Maajehjaevrie 788 Streehpege Majaklumpen Maajehsnuhkie Storlistua 45 Vesterelva Jervheimtjørnin Storlia Froskvatnet Holmtjønna Stillelva 362 Mellingsdalen Veelnjesvuemie Nordvatnet Mellingsbukta 339 nordre Steinvatnet Djuptjønna 6 Mellingsbukta 69 Nordfjellet 325 Valvatnet Mellingstangen Grannestangen Storsmedvika 358 Lomtjørna Olinebekken 37 Grannes tangen Gammalnaustbukta Majahauge Langås 345 Bjønntjønna 24 Bjønnmyra Bjønnhaugen Åsmyra 23 Stortjørnliskardet 305 Kvenntjønna Stortjørnlia 54 Litltjønna Lindalen Jervheimskardet Jervheimen 279 Buholmen Mellingsvatnet Veelnjesjaevrie Jerplia fjellet vaartoe Løytnantsklumpen Stortjørna Tjørnerud 309 Langtjørna 36 Brann- 26 holmen 335 Lang- Mellings- 369 Veelnjes- Steinvasstjørna 343 Storholmen Jervheim tangen Jervheimbukta Langholmen Smalvatn Jarpe- Naturfaglige 53 registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SF's eiendommer 2005 ± Utheim Verneforslag Tidligere registreringer 606 Målestokk : Kartgrunnlag N Ekvidistanse 20m Produsert Alternativ grense Omr. for vurdering (DN2005) Gåsvassklumpen Rutenett km Litltjørna Kjerneområder tjahke Eksisterende verneområder 687 WGS84, sonebelte Reetjkenvaartoe austre Åsly 290 Dale 570 Smalåsen 43000mE mE Bjarnebekken 5 Storbekken Smeelehja mN Smalåsen